KIRKELIG INNDELING RAPPORT - UTREDNING

Transkript

1 KIRKELIG INNDELING RAPPORT UTREDNING

2 Innholdsfortegnelse Innledning MANDAT SAMMENDRAG AV RAPPORTEN LOVGRUNNLAG... 5 Konklusjon HISTORIKK STATUS... 6 Følgende sokn har blitt sammenslått:... 7 Følgende prosti har blitt sammenslått: KRITERIER FOR ENDRING... 8 Sokn Prosti Menighetsutvalg FORSLAG TIL ENDRING SOKN INNSPILL TIL ENDRING I PROSTISTRUKTUR ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER KONKLUSJON Endringer i soknestrukturen Endringer i prostistrukturen

3 Innledning Agder og Telemark bispedømme har relativt sett mange og små sokn og ditto prostier. Det er også mange fellesråd og kommuner. I de ulike utredninger og saksframlegg om framtidig kirkeordning er det et mål at kirken utvikler robuste enheter for sin virksomhet, og den kirkelige inndelingen er under press fra mange hold. I sak om Kirkelig inndeling, behandlet av bispedømmerådet i møtet , er følgende faktorer nevnt: Gudstjenestefornying og gudstjenesteforordning. Den økonomiske situasjonen. Kommunesammenslåing og mer samarbeid mellom kommuner. Konsekvenser av tjenesteordningene for prester og proster. Konsekvenser av trosopplæringsarbeidet. Konsekvenser av kirkelig reformarbeid for øvrig. I 2015 vil det være valg til nye menighetsråd. Vår erfaring er at i sluttfasen av forberedelse til slike valg blir det fremmet ønske om endringer i soknestrukturen fordi det er vanskelig å rekruttere kandidater til valglistene. Slike sammenslåingsprosesser tar lang tid og skal endringer i soknestrukturen i bispedømmet være klar før valget 2015 må prosessene påbegynnes nå. 1. MANDAT Agder og Telemark bispedømmeråd behandlet i møte sak ARBR 094/13 «Kirkelig inndeling». Det ble gjort følgende vedtak: 1. Det igangsettes arbeid med gjennomgang av soknestrukturen i Agder og Telemark bispedømme med formål å etablere hensiktsmessige og robuste enheter for den lokale kirke. Utvalget bes også vurdere eventuelle endringer i prostiinndelingen. Utvalget bes avgi en utredning til bispedømmerådet, innen 1. juni Bispedømmerådet oppnevner leder og et medlem av utvalget. Videre består utvalget av en prost, en sokneprest og en kirkeverge, samt et medlem fra et menighetsråd, samt stiftsdirektøren. Stiftsdirektøren utpeker sekretær for utvalget. 3. Sak om eventuell sammenslåing av VestTelemark prosti og Aust Telemark prosti behandles særskilt. Utlysing av stilling som prost i Vest Telemark utsettes til dette er avklart. 2

4 4. Sak om eventuell endring av prostigrensene til AustNedenes behandles særskilt. Utlysing av stilling som prost i AustNedenes utsettes til dette er avklart. I saken heter det videre: Prostistrukturen handler først og fremst om å finne fram til hensiktsmessige enheter for ledelse av prestetjenesten og disponering av presteressursene innenfor et område. Her må det tas hensyn til avstander, geografiske forhold og antall prestestillinger, samt hva som ansees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte. Når det gjelder soknestrukturen, skal vurderingene være basert på avstander, geografiske forhold og medlemstall. Videre må det legges vekt på lokale forhold knyttet til antall kirker i området, og hva som da sees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte. Utvalget bes gjøre en vurdering av hvilke kriterier som skal legges til grunn for en hensiktsmessig og tjenlig kirkelig inndeling i bispedømmet. Det vises i den forbindelse til utredningen om kirkelig inndeling i Agder Bispedømme fra Det er viktig at utvalget koordinerer sitt arbeid med det pågående arbeid om revisjon av gudstjenesteforordningene, samt signaler fra sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Bispedømmerådets leder Jan Olav Olsen (leder), Bispedømmerådets nestleder Karen Junker, Menighetsrådsleder Knut Holt Sandblost, Stiftsdirektør Tormod Stene Hansen, Prost Morten Fleischer, Kirkeverge Siri Risdal, Sokneprest Geir Ola Tveit (PF). Kirkefagsjef Arve Nilsen er utvalgets sekretær Utvalget skulle ha levert sin rapport innen 1. juni 2014, men bispedømmerådet gav i sitt møte 10. mai utvalget forlenget frist for levering. Utvalgets innstilling skal opp som sak i Agder og Telemark bispedømmeråd 8. september Forslaget, med eventuelle endringer, vil bli sendt til menighetsrådene som høring med høringsfrist november

5 2. SAMMENDRAG AV RAPPORTEN Kap 1 gjelder utvalgets mandat. Kap 3. omhandler lovgrunnlaget. Kap 4 beskriver tidligere utredninger. Kap 5 redegjør for de kriterier utvalget har lagt til grunn, samt definisjoner av sokn, robuste og hensiktsmessige sokn, prosti og menighetsutvalg. Kap 6 presenterer utvalgets forslag til prostivise endringer i soknestrukturen. Kap 7 er utvalgets tanker om prostistrukturen. Kap 8 redegjør for økonomisk og administrative konsekvenser ved endringer i den kirkelige inndeling. Kap 9 konkluderer. Rapporten har følgende konklusjon med hensyn til sokne og prostistrukturen i bispedømmet i Kap 9 Konklusjon: Endringer i soknestrukturen. Utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid at endringene som blir foreslått vil gi mer kirke i lokalsamfunnene. Mer glede i arbeidet. Nye muligheter for Guds rike. Vi ber derfor menighetene rundt om i bispedømmet å gå inn i denne prosessen med åpne, positive og kritiske øyne. Det er drastiske endringer når utvalget foreslår at 135 sokn reduseres til 79 ved at: Utvalget anbefaler: 43 sokn i bispedømmet opprettholdes som de er i dag. 1 sokn foreslås delt i sokn blir slått sammen til 35. I tillegg foreslås det en del grensereguleringer mellom sokn. Endringer i prostistrukturen. Utvalget foreslår at det i denne omgang ikke gjøres noen endringer. Utvalget mener det er viktig at prostistrukturen i bispedømmet i framtiden sees under ett og ikke bare to og to prostier i forbindelse med ledighet i prostestillingen. 4

6 Mandatet for utvalget sier at det er viktig at utvalget koordinerer sitt arbeid med det pågående arbeid om revisjon av gudstjenesteforordningene, samt signaler fra sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen. Når det gjelder revisjonen av gudstjenesteforordningen vil biskopen starte sitt arbeid med de enkelte menigheter i slutten av august og drøfte en tidsplan og arbeidsmetode med prostene på prostemøtet september. Biskopen vil bruke den tid som trengs for å gi gode svar. Det betyr at det foreligger ikke noe materiale for utvalget i forhold til revisjon av gudstjenesteforordningen, Det foreligger heller ikke tydelige signaler fra de sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen som utvalget mener har betydning for utvalgets arbeid. 3. LOVGRUNNLAG Det aktuelle lovgrunnlag finner vi i «Kirkeloven» (KL) og kgl.res av 7.juni 1996 «Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndelingen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføring» Kirkeloven 2. Kirkelig inndeling. 1. og 2. avsnitt: «Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne. Soknet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter, og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Hvert sokn hører med til ett prosti. Hvert prosti hører med til ett bispedømme. Endringer i den kirkelige inndeling og navn på kirke, sokn, prosti og bispedømme, fastsettes av Kongen. Departementet treffer de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringer og foretar nødvendige lempinger i anvendelsen av gjeldende lov.» Kirkeloven 11 Menighetsmøtets oppgaver. 2. avsnitt: «Før vedkommende myndighet treffer avgjørelse, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke, og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn.» Kirkeloven 22 Prostiråd «Etter bestemmelse i et flertall av menighetsrådene i prostiet, kan det dannes et prostiråd til behandling av saker felles for prostirådet prostirådet eller prostimøtet kan ikke treffe avgjørelser som er bindende for de enkelte menighetsråd eller andre organer.» Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndelingen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføring 3. avsnitt: «Bispedømmerådet bemyndiges til å skille ut som nytt distrikt hvor det er kirke, jf Kirkeloven 17 som definerer begrepet kirke, og som krever at det skal være 5

7 kirke i hvert sokn. Videre bemyndiges bispedømmerådet til å endre grenser mellom sokn, slå sammen sokn og til å føre et sokn over fra et prestegjeld til et annet. Det er et vilkår at soknet i sin helhet blir hørende inn under ett prestegjeld og en kommune. Bispedømmerådet gis også fullmakt til å fastsette navn på kirke og sokn, og til å treffe de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringen, herunder treffe avgjørelse om det skal velges nye menighetsråd.» 8. avsnitt: «Menighetsmøtene i de berørte sokn og vedkommende kommune skal gis anledning til å uttale seg i sak om endring i sokneinndeling. Etter at disse har uttalt seg, sendes saken til bispedømmerådet gjennom soknepresten og prosten slik at også disse får anledning til å avgi uttalelse.» Konklusjon På bakgrunn av dette presiseres følgende: Et sokn kan ikke krysse kommunegrenser. Bispedømmerådet gjør endelig vedtak vedrørende kirkelig inndeling i bispedømmet. Beslutningen fattes etter at berørte innstanser har fått anledning til å uttale seg i saken. 4. HISTORIKK STATUS Agder og Telemark bispedømmeråd har i flere sammenhenger berørt spørsmålet om strukturer og kirkelig inndeling i bispedømmet. ABR 142/98 Budsjett for 1999 for Agder bispedømme pkt.2 «Rådet ber administrasjonen forberede et arbeid med gjennomgang av strukturer i bispedømmet.» ABR 68/99 Plassering av prostesetet i VestTelemark, pkt. 2 «Spørsmålet om størrelsen av prostiene og plassering av prostesetene i Agder bispedømme tas opp til nærmere behandling. Administrasjonen bes om å legge fram forslag til en plan for dette arbeidet innen utgangen av 1999» Langsiktig plan for Agder bispedømme , pkt 4 «Stillinger med funksjonelt arbeidsområde. Virksomhetsplanen for 1998, Hensiktsmessige arbeidsenheter «Utarbeide plan for regulering av sokne og prestegjeldsgrenser, samt for omplassering av ledige preste og kateketstillinger.» I 1999 oppnevner bispedømmerådet et utvalg med følgende mandat ABR 99/99 Utvalget skal «foreta en utredning av den kirkelige inndeling i Agder bispedømme. Utvalget skal ha fokus rettet både på sokne, prestegjelds og prostinivå og søke å finne egnede naturlige enheter, bl.a begrunnet i hensynet til menighetenes betjening og funksjonelle tjenesteområder for de kirkelige ansatte. Utvalget skal levere sin innstilling i løpet av år 2000.» 6

8 Utredingen foreslår at prosessene settes i gang lokalt. Utvalget nøyer seg med å henstille til lokale prosesser. Det heter for eksempel som konklusjon på soknenivå: «I henhold til den kirkelige lovgivning er soknet grunnenheten i kirken, det er derfor svært viktig at soknet fungerer på tjenlig måte. Vurdert utfra det sett av kriterier som er redegjort for ovenfor, er utvalget av den oppfatning at det flere steder er behov for å arbeide for endringer i sokneinndelingen. Utvalget er kjent med at slikt arbeid ofte setter i gang omfattende prosesser lokalt hvor hele lokalsamfunn engasjerer seg ofte langt ut over de som hører til den regelmessig gudstjenestefeirende menighet. Utvalget er av den oppfatning at biskop og bispedømmeråd ikke bør tvinge fram ny sokneinndeling ovenfra, men søke om å sette i gang lokale prosesser». Følgende sokn har blitt sammenslått: Nytt sokn Tidligere sokn Tidspunkt Merknad Bygland sokn (Bygland og Austad) Årdal sokn (Grendi, Årdal og Sandnes) Valle og Hylestad sokn (Valle og Hylestad) Eidsborg, Mo og Skafså (Eidsborg, Mo og Skafså) sokn Høydalsmo og Lårdal sokn (Høydalsmo og Lårdal) Lunde og Flåbygd (Lunde og Flåbygd) Porsgrunn sokn (Østre og Vestre Porsgrunn) Sirdal sokn (Øvre Sirdal og Tonstad) Risør sokn (Ytre Søndeled og Risør) Vinje og Nesland sokn (Vinje og Nesland) Gimsøy og Nenset sokn (Gimsøy og Nenset) Sauherad og Nes sokn (Sauherad og Nes) Forsøk fra 2008 Froland sokn (Froland og Mykland) Forsøk fra 2006 Farsund sokn (Farsund og Spind) Helle sokn (Utskilt fra Sannidal sokn) Holla og Helgen sokn (Holla og Helgen) Attrå og Mæl (Atrå og Mæl) Forsøk fra 2006 Nissedal sokn (Nissedal og Treungen) Evje og Hornnes sokn (Evje og Hornnes) Hovin sokn og Austbygdi sokn har hatt forsøk med ett menighetsråd siden

9 Følgende prosti har blitt sammenslått: NedreTelemark prosti ble fra slått sammen med AustTelemark prosti. Bortsett fra Seljord, Flatdal og Åmotsdal sokn som gikk til VestTelemark prosti. Bø ble prostesete i AustTelemark prosti, og Tokke fortsatte som prostesete i Vest Telemark prosti. I 2005 ble det foreslått endringer av AustNedenes prosti. Blant annet ble det foreslått å dele Aust Nedenes prosti mellom Bamble prosti og Arendal prosti. På bakgrunn av negative svar i høringsrunden ble AustNedenes opprettholdt som eget prosti. I 2013 ble det satt i gang en prosess for å slå sammen Aust Telemark og Vest Telemark prostier til Øvre Telemark prosti. I brev av 17.juni 2014 har departementet godkjent sammenslåingen. I 2014 ble det gjort en utredning som så på muligheten for å slå sammen Arendal og AustNedenes prostier. Utredningen anbefalte ikke sammenslåing. Agder og Telemark bispedømmeråd vedtok i sak ATBR 053/14 «Arendal prosti og Aust Nedenes prosti opprettholdes som to prostier.» 5. KRITERIER FOR ENDRING Utvalget har funnet det nødvendig ut fra sitt mandat å utdype følgende begreper, sokn, robuste og hensiktsmessige sokn, prosti og menighetsutvalg. Det vil i forhold til sokneinndelingen også være nyttig og følge med i hva som skjer med kommunesammenslåing og forholdet mellom fylkesinndeling og regionstenkning. Kommunal og moderniseringsdepartementet gav fylkesmennene i oppdrag å starte kommunereformen. Fylkesmennenes rolle blir å legge til rette de regionale prosessene der alle kommuner skal vurdere om kommunegrensene er tilpasset morgendagens utfordringer. KS blir invitert til å bistå i reformprosessen. «Kommunereform oppdragsbrev til Fylkesmannen.»: eformoppdragsbrevtilfylkesmannen.html?id= Utvalget legger til grunn nåværende kommunestruktur, og tar ikke hensyn til eventuelle endringer i fremtidig kommunestruktur. I Bispedømmet er det en del små kommuner som allerede er ettsoknskommuner. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåinger vil det være naturlig å vurdere sammenslåing av disse. 8

10 I tillegg finnes det en interessant rapport «Samstyring i ubalanse», levert 23.april 2014, av International Research Institute of Stavanger (IRIS) som på oppdrag fra Kulturdepartementet har utført en evaluering av kirkens lokale ordning: es_ordning_2014.pdf Sentralt i undersøkelsen har vært forholdet mellom soknets to styringsorganer Menighetsrådet og Kirkelig fellesråd, og andre viktige relasjoner mellom soknet og eksterne organer, som for eksempel kommune og bispedømmerådslinjen. Under hovedfunn og konklusjoner heter det blant annet «Funnene fra vår studie peker på at det oppstår en ubalanse i ledelse, organisering og styring i mange sokn. Kirkelig fellesråd har fått en sterkere posisjon og «tyngde» enn lovgrunnlagets intensjon, mens menighetsrådets posisjon og «tyngde» ser ut til å svekkes.» Sokn. KL 2 første avsnitt sier: «Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne:» I følge utvalget skal et sokn defineres ut fra oppgaver og ikke befolkning. Samtidig må det i arbeidet videre tas hensyn til befolkning, geografi og tradisjon. Som hovedregel skal et sokn kunne: Tilby gudstjeneste hver søndag i rimelig geografisk avstand for soknets innbyggere. Ha ressurser til å ivareta menighetsrådets oppgaver etter Kirkeloven 9 «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring,..» dette betyr evne og mulighet til å drive planarbeid og gjennomføre planene. Robuste og hensiktsmessige sokn: Agder og Telemark har mange små sokn. Pr 2012 var det, hele 51 sokn med under 1000 medlemmer og. Det er ikke umiddelbar sammenheng mellom små sokn og ressurser til å gjennomføre menighetens oppgaver. Det er heller ikke slik at jo mindre sokn, dess lavere prosentvise deltakelse på gudstjeneste og aktiviteter. Men det viser seg at størrelsen har noen utfordringer. Vi velger å nevne: Gudstjenestefrekvens. Planarbeid og helhetlig menighetsarbeid. 9

11 Personalressurser prest, fellesrådstilsatte, råd og frivillige. Kandidater til menighetsrådsvalg. Utvalget legger følgende til grunn når det gjelder forholdet mellom robust sokn og størrelse: Et mål er at de fleste mindre kommuner i Agder og Telemark bispedømme blir ettsokns kommuner. En veilednde norm er minimum 1000 medlemmer og pr. sokn. (Det vises til Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndeligen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføringen Fastsatt av Kirke, utdannings og forskningsdepartementet 19. juli 1996 med hjemmel i kgl.res. av 7. juni 1996). I store byer/kommuner bør antall medlemmer og ikke være under 2000 og ikke over pr. sokn. Utvalget har kommet fram til følgende når det gjelder forholdet mellom robust sokn og ressurser. Et sokn skal være stort nok til å ha ressurser til følgende: En gudstjeneste hver søndag i rimelig avstand (30 minutter med bil) for de fleste av soknets innbyggere, eventuelt i samarbeid med nabosokn. Evne og styrke til å gjennomføre trosopplæringsplanen og andre vedtatte planer og strategier. Målrettet diakonalt arbeid. Kan betjene alle som bor i soknet med kirkens tjenester / kirkelige handlinger / menighetens oppgaver i følge KL. 9. Et menighetsråd som er i stand til å gjennomføre soknets oppgaver. En menighet hvor det er god balanse mellom MRsaker og FRsaker. Forvaltning av kirkebygg. Prosti. KL. 2 første avsnitt sier også: «Hvert sokn hører til ett prosti». Pr. i dag er det 10 prostier i Agder og Telemark bispedømme. Prostiet er en organisasjonsmodell for ledelse av prestetjenesten. Et prosti er: Enheten som administrerer prestetjenesten / utøver arbeidsgiveransvaret. Prestens tjenesteområde. 10

12 Samarbeidsforum (sosialt, kollegialt og studie) for prestene. Samarbeidsområder for MR og FR. Etter KL 22 kan det dannes prostiråd. Pr. i dag er det ingen prostiråd i vårt bispedømme. ( Det har vært diskutert i AustNedenes prosti i forbindelse med trosopplæring). Prostiet begrenses av prostens kapasitet antall stillinger størrelse geografi. Menighetsutvalg. Der hvor det blir sammenslåing av sokn kan det være nyttig med menighetsutvalg, som får ansvar for det menighetsbyggende arbeidet knyttet opp mot menighetsrådets oppgaver. Dette ut fra KL 9, for et geografisk område, eller knyttet opp mot en kirke / kapell. Det vil være opp til den enkelte menighet hvilke oppgaver en vil legge til et slikt utvalg eller komité. Et slikt utvalg gir menigheten mulighet til å satse strategisk på førstelinjetjeneste. Biskopen får mange meldinger fra menighetsråd, for eksempel under visitaser, om at for mye av menighetsrådets arbeid og tid går til forvaltningsmessige og sentralkirkelige saker som f.eks utredninger og høringer. Det går utover det lokale menighetsbyggende arbeidet. Et slikt utvalg gir også muligheter for de som ønsker å engasjere seg i menighetens drift uten å måtte ta ansvar for alle de merkantile oppgavene som ligger til et menighetsråd. Andre menighetsråd har satset på underutvalg hvor personer med interesser/ kall for enkelte områder av menighetens arbeid kan få gjøre sin tjeneste (diakoni, trosopplæring, kirkemusikalsk, kultur, ungdomsutvalg osv). Mange sokn har med dagens struktur ikke resurser til slike utvalg. Det må utarbeides lokale vedtekter menighetsutvalg eller andre utvalg. Rapporten legger ved vedtekter for to menighetsutvalg i bispedømmet. (Se vedlegg: Statutter for Harkmark menighetsutvalg og Styringsstruktur for Fjære sokn). 11

13 6. FORSLAG TIL ENDRING SOKN Utvalget er opptatt av at hvert menighetsråd skal våge å se på sin egen virkelighet og våge å gjøre en grundig vurdering av hva som er best for Guds rike lokalt. Utvalget tror at det å være kirke i framtiden ikke vil bli mindre ressurskrevende enn det er i dag. Derfor må kirken både effektivisere eget arbeid og legge til rette for samarbeid over soknegrenser. Utvalget har tro på at mange sokn vil tjene på sammenslåing. Oppfordringen fra utvalget kommer på et tidspunkt som gjør at soknene har mulighet til å gjøre noe med soknestrukturen før menighetsrådsvalget i For den som ønsker å gå i gang med prosessen umiddelbart, se vedlegg: «Prosedyre for endring av soknegrenser» Et spørsmål som ofte dukker opp ved sammenslåing er navn på soknet. Det vil bli drøftet i hvert enkelt tilfelle. Med utgangspunkt i kapittel 5 «kriterier for endring», foreslår utvalget endringer i soknestrukturen slik som presentert under. Forslag til sammenslåinger, endringer i grenser og opprettelse av nytt menighetsråd er begrunnet i et håp om at endring i rådsstrukturen vil gi menighetene og ansatte nye muligheter og frigjøre ressurser til førstelinjetjeneste i menighetsarbeidet. I noen tilfeller har utvalget lagt fram alternative forslag. Utvalget legger til grunn at endringene som blir foreslått skal gi mer kirke i lokalsamfunnene. Mer glede i arbeidet. Nye muligheter for Guds rike. Rapporten presenterer forslaget prostivis. 12

14 Kristiansand Domprosti Nåværende Fellesråd sokn Medl. og Nytt sokn bestående av Flekkerøy Kristiansand 2540 Hellemyr 2407 Hånes 2816 Tveit og Hånes Tveit 2189 Domkirken 4093 Domkirken og Grim Grim 5164 Lund 5593 Oddernes 8466 Foreslår å dele Oddernes/ Justvik Randesund 8338 Torridal 2794 Voie 5298 Vågsbygd 7517 Medl. og Kommentar / Begrunnelse 5005 Tveit og Hånes har pr i dag felles men. blad og noe tradisjon for samarbeid. Utbyggingen i området vil kreve store ressurser i framtiden Det handler om befolkningssammensetningen i disse to soknene. Sammenslåing gir mulighet for felles planer og arbeid for ungdom, konfirmasjon og trosopplæring. Mulighet til ulik profil på virksomhet i de to kirkene. Bør følge nøye med utbygging som skjer. Foreslår deling mot Justvik nå eller i løpet av neste menighetsrådsperiode. 13

15 Mandal prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og Nytt sokn bestående av Medl. og Kommentar / Begrunnelse Grindheim Audnedal 608 Grindheim 1356 Begrunnet i størrelse på Konsmo 748 og Konsmo sokn Spangereid Lindesnes 832 Spangereid, 3622 Begrunnet i størrelse på Valle 2410 Valle og sokn Vigmostad 380 Vigmostad Holum Mandal 1484 Alt. 1. Beholde strukturen som i dag. Alt. 2. slå sammen Mandal og Holum. Mandal Bjelland Marnardal 355 Bjelland, Laudal 518 Laudal og Øyslebø 1029 Øyslebø 1902 Alt.1 Slå samme alle tre sokna. Besparende for presteressurs og allerede godt samarbeid. Biskopen drøftet saken i visitas. Saken har vært drøftet i rådene Alt. 2 Slå sammen Laudal og Øyslebø. Enklere geografisk Finsland Songdalen 818 Finsland og 4549 Greipstad Greipstad 3731 Søgne Søgne 8137 Søgne 8137 Åseral Åseral 721 Åseral 721 Bør vurderes å flyttes til Otredalen prosti. 14

16 Lister prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og Nytt sokn best. av Medl. og Kommentarer / Begrunnelse Farsund Farsund 3142 Farsund og 3306 Begrunnet i Herads Herad 164 Herad størrelse Lista 4348 Lista 4348 Bakke Flekkefjord 629 Alt 1. Flekkefjord Flekkefjord 5315 Alt. 2 Flekkefjord og Hidra Gyland 411 Alt 2 Bakke Hidra 501 og Gyland Eiken Hægebostad 815 Hægebostad Hægebostad 568 og Eiken Feda Kvinesdal 567 Feda, Fjotland 592 Fjotland og Kvinesdal 3714 Kvinesdal Austad Lyngdal 720 Austad, Kvås 379 Kvås og Lyngdal 4639 Lyngdal Sirdal Sirdal 1459 Sirdal Alt. 1 Slå sammen alle 4 sokna til et sokn med menighetsutvalg som på grunn av geografisk avstand tar seg av 1040 oppgavene i KL 9. Alt 2 Slå sammen Bakke og Gyland til ett sokn og Flekkefjord og Hidra til ett sokn Alternativet er å opprettholde nåværende soknestruktur med begrunnelse at både Eiken og Hægebostad etter utvalgets oppfatning er robuste sokn på tross av å være små Geografi og lokal patriotisme taler imot. Feda har for eksempel et sterkt driv rundt sitt nye menighetshus som viser at det er et robust sokn. Det samme gjelder også de andre to soknene Lyngdal, som største sokn og et sentrum, trenger gudstjeneste hver søndag. Kvås er et lite, men robust sokn. Med menighetsutvalg og kanskje en spesialisering i retning kulturkirke, og opprettholde alle folkekirkedagene etter lokal tradisjon i Austad kirke.

17 Otredal prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og Nytt sokn bestående av Bygland Bygland 536 Bygland Årdal 495 og Årdal Medl. og Bykle Bykle 734 Bykle 734 Evje og Hornnes Evje og 2840 Evje og 2840 Hornnes Hornnes Iveland Iveland 978 Iveland 978 Valle og Hylestad Valle og 1106 Valle og 1106 Hylestad Hylestad Hægeland Vennesla Øvrebø Vennesla Hægeland, Vennesla og Øvrebø Kommentar / Begrunnelse 1031 Begrunnet i størrelse. Utfordring med sine 5 kirker Vennesla er underbemannet med hensyn til presteressurs. Har utfordring med for eksempel ny kirke. Hvis de 3 sokna med hver sin historie skulle slås sammen, vil kanskje utfordringene i Vennesla kunne ta all oppmerksomhet. Et alternativ 2 er å bare slå sammen Hægeland og Øvrebø. 16

18 Vest Nedenes prosti Nåværende Fellesråd sokn Medl. og Nytt sokn bestående av Birkenes Herefoss Vegusdal Birkenes Birkenes, Herefoss og Vegusdal Medl. og Kommentar / Begrunnelse 3930 Begrunnet i størrelse på sokn. Grimstad Grimstad 2982 Grimstad 2982 Det er områder i Landvik som like gjerne kunne høre til Grimstad. Grensejusteringer kan være aktuelt. Fjære 8110 Fjære 8110 Utvalget mener det muligens er behov for grensejusteringer mot Grimstad. Eide Landvik Landvik og Eide Høvåg Lillesand 1592 Høvåg og Lillesand 6020 Lillesand 4645 Begrunnet i størrelse på sokn 7612 Begrunnet i størrelse og én kommune. En sammenslåing av soknene vil kunne utnytte ressursene bedre. 17

19 Arendal prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og Nytt sokn bestående av Austre Moland Arendal 2121 Austre Flosta 1375 Stokken 3460 Moland (uten Myra skolekrets), Flosta og Stokken. Hisøy 3554 Hisøy Trefoldighet Barbu Trefoldighet og Barbu. Sammen med Myra skolekrets i Austre Moland sokn. Tromøy 4242 Tromøy Øyestad 8669 Øyestad Froland Froland 4175 Froland Medl. og Kommentar / Begrunnelse 6956 Alt 1. Slå sammen alle tre sokna. De har felles historie fra å være ett prestegjeld. Alt 2. Slå sammen Austre Moland og Flostad Menighetsarbeidet, med for eksempel trosopplæring og diakoni, vil kunne utnytte sammenslåing. De to kirkebyggene vil kunne utfylle hverandre og utvikle nye strukturer. 18

20 AustNedenes prosti Nåværende Fellesråd sokn Med l. og tilhø rige Nytt sokn bestående av Med l. og tilhø rige Gjerstad Gjerstad 2025 Gjerstad 2025 Kommentar / Begrunnelse Risør Risør 3951 Risør og Søndeled 5217 Risør har vært gjennom en sammenslåing i Søndeled 1266 Dypvåg Tvedestrand 1133 Dypvåg, Holt, 4627 Begrunnet i størrelse på sokn. Holt 1853 og Tvedestrand 1641 Tvedestrand Vegårshei Vegårshei 1242 Vegårshei 1242 Gjøvdal Åmli 142 Åmli og 1345 Begrunnet i størrelse på sokn. Åmli 1203 Gjøvdal 19

21 Bamble prosti Nåværende Fellesråd sokn Medl. og Nytt sokn bestående av Medl. og Kommentar / Begrunnelse Bamble Bamble 2871 Bamble og 4241 Begrunnet i størrelse på Herre 1370 Herre sokn. Langesund 2921 Langesund 2921 En bør se på grensejustering mellom Langesund og Stathelle. Ved de siste to menighetsrådsvalg har Langesund søkt om stemmerett i annet sokn for et stort antall personer. Disse skal, i følge soknepresten, stort sett høre til samme skolekrets. Langesund er i denne forbindelse bedt av biskopen i brev av og sette i gang grensejustering. Stathelle 3896 Stathelle 3896 Drangedal Kroken Tørdal Drangedal Drangedal, Kroken og Tørdal Levangsheia Kragerø 432 Levangsheia, Kragerø 4087 Kragerø og Skåtøy 490 Skåtøy Helle 1737 Helle og Sannidal 1557 Sannidal 3480 Begrunnet i størrelse på sokn Begrunnet i størrelse på sokn Helle sokn ble opprettet i

22 Skien prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og Nytt sokn bestående av Medl. og Kommentar / Begrunnelse Brevik Porsgrunn 1855 Brevik (nytt) Brevik utvides med Heistad fra Eidanger Eidanger 8203 Eidanger (nytt) Eidanger minus Heistad pluss Stridsklev fra Klevstrand Klevstrand 5893 Deles mellom Eidanger og Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn (nytt) Utvides med Herøya fra Klevstrand Siljan Siljan 1970 Siljan 1970 Borgestad Skien 4372 Borgestad 4372 Gimsøy og Nenset 8886 Nenset (nytt) Gimsøy slås sammen med Skien Gjerpen 6330 Gjerpen 6330 Gulset 5407 Gulset og 6793 Skotfoss 1386 Skotfoss Kilebygda 335 Melum, Melum 676 Kilebygda Solum 3594 ogsolum Grenseregulering mellom Solum og Skien, hvor del fra Solum slås sammen med Skien. Skien 7158 Skien Gamle Skien sokn pluss Gimsøy og resultat av grenseregulering mot Solum 21

23 Øvre Telemark prosti (gjeldende fra ) Nåværende Fellesråd Medl. Nytt sokn Medl. Kommentar / Begrunnelse sokn /tilhø best. av /tilhø Bø Bø 4569 Bø 4569 Hjartdal Hjartdal 428 Hjartdal, 1300 Begrunnet i størrelse på sokn. Sauland 663 Sauland og Tuddal 309 Tuddal Holla og Helgen Nome 2934 Alt 1 Nome 5322 Alt 1. Slå sammen begge sokn. Lunde og Flåbygd 2388 Holla og Helgen, Lunde og Flåbygd Alt 2 Opprettholde dagens ordning. Gransherad Notodden 694 Gransherad Heddal 2766 og Heddal Notodden 6062 Notodden Lisleherad 415 og Lisleherad Sauherad og Sauherad 3496 Sauherad Nes og Nes og Nes Attrå og Mæl Tinn 1045 Atrå og Austbygd 867 Mæl, Hovin 218 Austbygde, og Hovin 3875 Begrunnet i størrelse på sokn Begrunnet i størrelse på sokn Rjukan 2609 Rjukan 2609 Fyresdal Fyresdal 1109 Fyresdal 1109 Brunkeberg Fjågesund og Kilen Kviteseid Vrådal Kviteseid Brunkeberg, Fjågesund og Kilen, Kviteseid, og Vrådal 1930 Austbygd og Hovin er en prøveordning. Sammenslåing er drøftet i rådene. På visitas ble det opplyst at det pr i dag ikke er stemning for at Rjukan ble med i sammenslåingen Begrunnet i størrelse på sokn. Utfordring med 5 kirker. Nissedal Nissedal 1137 Nissedal 1137 Flatdal Seljord 450 Flatdal, 2350 Begrunnet i størrelse på sokn. Seljord 1691 Seljord og Prosten flytter til Seljord Åmotsdal 209 Åmotsdal Eidsborg, Mo og Skafså Høydalsmo og Lårdal Tokke Eidsborg, Mo og Skafså, Høydalsmo og Lårdal 1933 Begrunnet i størrelse på sokn. 22

24 Grungedal Vinje 593 Alt 1. Vinje 3024 Alt 1. Begrunnet i størrelse. Møsstrond 115 Alt 2. Vinje Utfordring med 5 kirker. Rauland 918 og Nesland Alt 2. Begrunnet i gamle Vinje og 1160 og prestegjeld Nesland Øyfjell 238 Grungedal. Alt 2. Rauland, Møsstrond og Øyfjell 7. INNSPILL TIL ENDRING I PROSTISTRUKTUR Det er foretatt en stor justering av prostiene i bispedømmet, i og med at Agder og Telemark bispedømmeråd etter en lang utredning og høring i de sokn det angår vedtok å slå sammen Aust og Vest Telemark prosti til ett prosti, ØvreTelemark. ATBR sak 10/14 Saken er behandlet i departementet og i brev av 17.juni 2014 har departementet godkjent sammenslåingen. Videre har det skjedd en utredning om å slå sammen Arendal og AustNedenes prostier. Denne sammenslåingen ble i sak ATBR sak 053/14 ikke anbefalt av bispedømmerådet. Kriterier for prostistruktur: I ATBR 094/12 «Kirkelig inndeling» heter det: «Prostistrukturen handler først og fremst om å finne fram til hensiktsmessige enheter for ledelse av prestetjenesten og disponering av presteressursene innenfor et område. Her må det tas hensyn til avstander, geografiske forhold og antall prestestillinger, samt hva som ansees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte» Det vil også i forhold til prostiinndeling være nyttig og avvente hva som skjer med kommunesammenslåing og forholdet mellom fylkesinndeling og regionstenkning. Utvalget foreslå at denne saken må eventuelt tas opp ved en senere anledning, men at det gjerne drøftes rundt fremtidig struktur ute i prostiene. Utvalget foreslår å ikke gjøre flere justeringer i denne omgang. Men hele prostistrukturen bør gås gjennom, ikke bare to og to prostier i forbindelse med ledighet. 23

25 8. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Ved sammenslåing av sokn må det velges nytt menighetsråd for det nye felles soknet. Det er derfor mest naturlig å foreta sammenslåing i tilknytning til nye valg av menighetsråd. Neste ordinære menighetsrådsvalg er høsten Derfor må beslutning om sammenslåing skje senest på vinteren 2015 slik at nominasjon og forberedelse til valget kan skje innenfor fastsatte frister. Nye menighetsråd trer i funksjon fra 1. oktober i valgåret. Departementet har bestemt at endringer i soknegrenser skal skje ved et årsskifte. Dette av hensyn bl.a. til kirkestatistikken. Vanlig praksis ved sammenslåing av sokn er derfor at nyvalgte menighetsråd fungerer som felles menighetsråd for de gamle soknene fra 1. oktober og fram til sammenslåingen trer i kraft fra årsskiftet. Det er også mulig å foreta sammenslåing av sokn midt i en valgperiode, men da må det holdes ekstraordinært valg på nytt menighetsråd for det nye soknet. Da er det naturlig å la det nyvalgte rådet tre i funksjon fra det tidspunktet sammenslåingen iverksettes. I tjenesteordningen for menighetsprester, som ble revidert i 2004, var et av målene at hvert sokn skulle ha sin sokneprest. Soknepresten er, etter tjenesteordningen, den som har sete i menighetsrådet, og den som leder prestetjenesten i det eller de sokn som denne har som særskilt arbeidsområde. Ved sammenslåing av sokn, vil det mange steder være to eller flere sokneprester som betjener de soknene som slås sammen. Det må da avklares hvem av disse som skal være sokneprest i det nye soknet, altså hvem som skal ha sete i menighetsrådet med stemmerett og som skal lede prestetjenesten i soknet. Normalt vil den soknepresten som har sete i det største soknet fortsette som sokneprest for det nye storsoknet. I noen sammenhenger vil forhold som prestenes ansiennitet, kompetanse og prestenes egne ønsker gi andre løsninger. I følge hovedavtalen i staten skal det, ved omstilling og endring i arbeidstakernes stillingsinnhold, gjennomføres drøftinger/forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Prestene vil kunne bli flyttet over i en annen stillingskode, men alle har rett til å opprettholde sin avlønning ved endring i stilling som følge av omorganisering. Der hvor det gjøres grenseendringer mellom sokn, må presteressursene endres i forhold til dette. Siden omlegging av soknestruktur ikke gir noen økonomiske innsparinger for bispedømmerådets virksomhet, vil det etter tariffavtalen i staten ikke være rom for særskilte lønnsforhandlinger som følge av omleggingen. 24

26 9. KONKLUSJON Endringer i soknestrukturen. Vårt mål er mer kirke i lokalsamfunnene. Mer glede i arbeidet. Nye muligheter for Guds rike. Vi ber derfor menighetene rundt om i bispedømmet å gå inn i denne prosessen med åpne, positive og kritiske øyne. Utvalget anbefaler derfor: 43 sokn i bispedømmet opprettholdes som de er i dag. 1 sokn foreslås delt i sokn blir slått sammen til 35. I tillegg foreslås det en del grensereguleringer mellom sokn. Endringer i prostistrukturen. Utvalget foreslår at det i denne omgang ikke gjøres noen endringer. Utvalget mener det er viktig at prostistrukturen i bispedømmet i framtiden sees under ett, og ikke bare to og to prostier i forbindelse med ledighet i prostestilling. 25