ÅRSMELDING idrettsglede, trosglede og livsglede-

Transkript

1 ÅRSMELDING idrettsglede, trosglede og livsglede-

2 KRIK Vår drøm har vært at KRIK skal være en møteplass for idrettsglad ungdom. Her skal unge mennesker møte likesinnede og finne sin identitet både som kristen og som menneske. Noe av det sterkeste vi har opplevd de siste årene er hvordan KRIK har blitt et drømmested der ungdommer kan virkeliggjøre sine ideer og sitt engasjement i en tydelig kristen ramme. KRIK har blitt en talentfabrikk for nye ledere og forbilder både i idretten, kirken og i samfunnet. KRIK har skapt et rom der mennesker kan prøve ut nye ideer og gjøre feil. Derfor har KRIK blitt et veksthus for mange ungdommer og studenter fordi unge mennesker er blitt sett, møtt, trodd og satset på. Hvis KRIK skal vokse videre i fremtiden, må vi tørre å ha den samme djervheten, engasjement og friheten. Vi må tro på de som vil noe. Vi må tørre å gi folk en sjanse. I fremtiden skal det fortsatt være mulig å bomme og trå feil i ungdommens iver. Vi skal ikke løfte frem det perfekte, men det ekte. Vi står også overfor en ny tid med nye samfunnsmessige utfordringer. Det er viktig for KRIK å kunne kombinere sitt tradisjonelle arbeid, samtidig som vi utvikler nye konsepter og nytt engasjement - et arbeid der KRIKere kan gjøre en forskjell i lokalsamfunn som Jesu etterfølgere i vår tid. Kjell Markset Generalsekretær s. 2 ÅRSMELDING

3 KRIK-FELLESSKAPET ET JESUS-FELLESSKAP KRIK er et sted der mennesker blir utrustet. De får veiledning og ledertrening på mange forskjellige måter gjennom å være deltaker eller leder i en eller annen KRIK-sammenheng. Mye av ledertreningen i KRIK skjer gjennom fellesskapet. Dette er flott da det ofte er sammen med andre vi utvikler oss som mennesker. Det viktigste med utviklingen som skjer i KRIK er at vi også utvikler vår tro. I KRIK foregår det også en konstant åndelig utrustning. Gjennom møter, bønn, lovsang, samtaler, idrett og aktivitet utrustes vi åndelig. Noen ganger er vi alene ber alene, lovsynger alene og trener alene. Andre ganger gjør vi det i fellesskap vi har møter, felles bønnestunder og samtaler. Gjennom disse fellesskapene i KRIK møter vi nye mennesker - mennesker med sine erfaringer, sin kunnskap og sine meninger. Jesus satte fellesskapet høyt, og han oppfordret oss til å bygge fellesskap der vi som mennesker kom i en vinn-vinn-situasjon. Et fellesskap der alle tjener hverandre og alle får noe tilbake. I Lukas 22, 26 sier Jesus: «Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener». Gud ønsket ikke bare fellesskap med oss, men også at vi hadde fellesskap der vi mennesker skulle dele med hverandre og tjene hverandre. Et sted vi kan dele og lære av hverandres kunnskap, og et sted der vi kan hjelpe hverandre til å bli mer lik Jesus. For meg er dette en tankevekker. I KRIK opplever jeg et fellesskap der fokuset har vært å tjene noe annet enn seg selv. Fokuset har vært på å skape noe og gi noe til andre, både til ledere og deltakere. Samtidig som KRIK ønsker å bygge gode ledere ønsker vi også å bygge mennesker og fellesskap med et tydelig gudsfokus. I KRIK opplever jeg at det har handlet om å fortelle om Guds rike og om det Jesus gjorde for menneskene. Samtidig har det vært et fellesskap der en får lov til å tro på seg selv, lov til å prøve og lov til å feile. Det er slik jeg ønsker at KRIK skal fortsette å være. Vi må være standhaftige og holde fokuset på rett sted. Vi må være tydelige i vår tro og ekte i våre relasjoner. KRIK er og skal være et sted der man prøver å bygge gode relasjoner og gode fellesskap. Fellesskap hvor vi kan hjelpe vår neste, tjene hverandre og tjene Gud. I et slikt fellesskap tror jeg at relasjonene er spekket med muligheter, kjærlighet, tilgivelse og støtte. Det vil være et sted der vi har mulighet til å gi noe til hverandre, men også til å få noe av hverandre. Jeg tror at det er i slike vinn-vinn-fellesskap at vi vokser som medmennesker, utrustes til ledere og får åndelig vekst og påfyll. Jeg ønsker at KRIK skal fortsette å bygge slike fellesskap. KRIK skal fortsette å legge til rette for relasjoner der våre ledere og deltakere kan motta fra andre og gi videre det de en gang har fått. KRIK har vært et utrustende fellesskap for meg, og det ønsker jeg at KRIK skal være for andre. Mvh Erlend Førre Daglig leder i KRIK ÅRSMELDING s. 3

4 ORGANISASJONSKART Organisasjonen er langt større og mer kompleks enn det som lar seg fremstille i et organisasjonskart. Dette kartet er basert på et organisasjonskart som ble vedtatt av styret i 2009 hvor det kun er gjort små endringer. KRIK som organisasjon er i stor grad en nettverksorganisasjon. Den er spekket med relasjoner, vennskap og tillit, og dette har blitt til gjennom felles erfaringer. Erfaringer fra leir og lokallag, kompetansegrupper, turer, prosjekter osv. Erfaringer av å være med i et fellesskap der man deler verdier, tro og visjon. Resultatet er masse goodwill på kryss og tvers mellom mennesker. Dette skaper en enorm drivkraft og slagkraft. Det er en av frivillighetens grunnkrefter og det gjør det umulige mulig. Fagfolk kaller dette sosial kapital en usynlig kapital, plassert mellom mennesker. Med denne kapitalen får man gjort enormt mye. KRIK er styrtrik på sosial kapital! Å bygge en endringsvillig organisasjon er viktig. Vilje og kompetanse til endring har vist seg å være en suksessfaktor for å lykkes. KRIK er en organisasjon i stadig endring. Det er endringer på alle nivåer i organisasjonen. Nye folk, nye frivillige, nye initiativ, nye idéer og nye prosjekter. Det er et sunnhetstrekk. Det er alltid endring, alltid nye mål, alltid fremdrift. Det må sies at et organisasjonskart ikke kan vise alle perspektiver ved en organisasjon, spesielt ikke ved en nettverksorganisasjon som KRIK, men vi har prøvd å lage en modell som viser: at frivillige enkeltmennesker, grupper og fellesskap av ulik karakter er utrolig viktig. at administrasjonens arbeidsområder er å serve organisasjonens medlemmer og ivareta oppgaver pålagt av Generalforsamlingen og KRIKs sentralstyre. at vi er opptatt av at det internasjonale arbeidet er en del av KRIK samtidig som aktiviteten og selve misjons-/ bistandsarbeidet skjer i Øst-Afrika. s. 4 ÅRSMELDING

5 Frivillige, medlemmer, kompetansegrupper, leirkomiteer, KRIKlinjer, KRIKgivere, samarbeidspartnere KRIK - Kristen Idrettskontakts organisasjonskart KRIKs generalforsamling Landsstyret KRIKs ledelse Generalsekretær Daglig leder Kjell Markset Erlend Førre Nasjonal avdeling Toppidrettsmentor Anders Rambekk Grafisk designer og komm.medarbeider Christoffer Nohre Kommunikasjonsansvarlig og redaktør Anne Kristine Robsahm Berg Lønns- og regnskapsansvarlig Linn Viken Haddeland Administrasjons- og økonomiansvarlig Helene Aalbu Lindland IT-ansvarlig Magnus Hvalvik Lokallag- og lederutviklingsansvarlig Anders Bjerke Os Jan Tore Risdal Rådgiver/familiearbeid Per Ove Malmin Administrasjonsettåring IT-ettåring Lokallagsettåring CHRISC Norge Internasjonal avdeling, CHRSC Leder Bjarte Øen Kommunikasjons- og nettverksansvarlig Kristin Bjorå Programmedarbeider og KRIKgiver koordinator Erlend Skeie Langeland CHRISC Øst-Afrika Prosjektansvarlig Anita Stokkeland Øen Distriktsmedarbeider Oslo Distriktsmedarbeider Agder Distriktsmedarbeider Oslo Distriktsmedarbeider Agder Distriktsmedarbeider Hordaland Distriktsmedarbeider Hordaland Distriktsmedarbeider Rogaland Distriktsmedarbeider Akershus Distriktsmedarbeider Trøndelag Distriktsmedarbeider Møre og Romsdal Distriktsmedarbeider Nordland Distriktsmedarbeider Østfold Frivillige, medlemmer, kompetansegrupper, leirkomiteer, KRIKlinjer, KRIKgivere, samarbeidspartnere Frivillige, medlemmer, kompetansegrupper, leirkomiteer, KRIKlinjer, KRIKgivere, samarbeidspartnere ÅRSMELDING s. 5

6 HVA ER KRIK? KRIK ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv i både idrettslag og menighet. KRIK er Norges største kristne møteplass for idrettsglad ungdom. KRIK er drømmestedet hvor ungdommer virkeliggjør sine ideer og engasjement. KRIK er talentfabrikken for nye ledere og forbilder i idrett, kirke og samfunn. KRIK er veksthuset der unge mennesker blir sett, møtt, trodd og satset på. KRIKs verdier er GLEDE, FRIHET, STOLTHET og TYDELIGHET KRIKs kjernekompetanse er kristen tro, idrett og fellesskap I strategiplanen for var temaet «Bygge mennesker bygge fellesskap». Det er en meget passende overskrift eller oppsummering på det arbeidet som er gjort de to siste årene. KRIKs hovedmål: Bevisstgjøre til kristent liv Vinne mennesker for Kristus Veilede omkring tro, etikk og idrett Skape idrettsglede Utfordre til å ta oppgaver og ansvar innen idrett og kirke Utvikle personkontakt og vennskap IDRETTSGLEDE + TROSGLEDE = LIVSGLEDE For å beskrive hva som har skjedd de siste to årene, har vi valgt å fokusere på det vi skaper - de resultatene vårt arbeid har blant mennesker. Dette er delt inn i følgende kategorier: 1. Leirarbeid 2. Lokallagsarbeid 3. Distriktsarbeid 4. Medlemmer 5. Toppidrett 6. Lederutvikling 7. Internasjonalt arbeid 8. Studentarbeid 9. Kompetansegrupper 10. FamilieKRIK 11. Administrasjonen 12. Økonomi 12. Styret s. 6 ÅRSMELDING

7 1. Leirarbeid Vi har hatt en periode med større påmelding på våre leirer enn på flere år. De fire store leirene har gått meget bra, og det har vært en gradvis økning på andre arrangementer. KRIKs familiearbeid har også hatt en god vekst i 2011 og Her er noen hovedpunkter som vi ønsker å trekke frem: I 2011 arrangerte vi konfaction og hadde ca deltakere og ledere. Dette var en god økning fra året før, og leiren var full. I 2011 ble familieleirene raskt fulltegnet etter påmeldingsstart. De andre store leirene er fortsatt store og populære. EXPLORE er nå vår største leir med over 1150 deltakere. I 2011 hadde vi 30 års-jubileum. Det var en storstilt feiring med mange frivillige og over 2000 deltakere. I 2012 var det en god oppslutning på ARENA med nesten 900 deltakere og 350 ledere. Basecamp hadde 130 deltakere som kastet seg ut i aktiviteter som gjennomføres av KRIK sine ulike kompetansegrupper. I 2012 er det også kommet til nye familieleirer. Påskeleir i Sirdal og sommerleir på Nordmøre. Begge med god oppslutning. Dette er engasjerte KRIKere som ønsker å ta med seg sin KRIK-identitet inn i familielivet. I 2012 var det tilsammen 1300 ledere som var med og skapte de fire store leirene. Uten de frivilliges innsats ville det vært umulig å nå så mange ungdommer som vi gjør i dag. Totalt i 2012 var det over deltakerdøgn. Dette er ny rekord Deltakerdøgn sentrale KRIK leirer ÅRSMELDING s. 7

8 2. Lokallagsarbeid Antall godkjente/tellende lokallag (har levert årsrapport): 2010/2011: 232 lokallag. 2011/2012: 242 Lokallagsarbeid er viktig for utrolig mange KRIKere. Det er et høydepunkt og et viktig fellesskap for KRIKere over hele landet. Det er en økning i antall godkjente/tellende lokallag (har levert årsrapport) i disse to årene. Det er mye som kan tyde på at den administrative delen av å drive lokallag ikke er det som skaper mest engasjement. Denne perioden har vi utviklet en egen lokallagsmodul på KRIK - Min Side. Dette for å forenkle rutiner rundt medlemshåndtering, søknad om Frifondsmidler og levering av årsrapport. Vi har bedret vår oversikt over kontaktpersoner i lokallagene, og blitt flinkere til å sende ut informasjon og følge opp lokallagsledere. Hver høst har kontoret en ringerunde der vi snakker med mange lokallagsledere i landet. En ringerunde som oppleves som svært givende for alle på kontoret. Lokallagsarbeidet henger nøye sammen med distriktsarbeidet. Vi er meget fornøyd med det som skjer rundt om i lokallagene. Det er mange gode fellesskap der ungdom blir styrket i troen, får utfolde seg fysisk og kan være en del av et solid fellesskap. Ikke minst er det gledelig å se horder av lederemner som tar ansvar og får KRIK-arbeidet til å blomstre. Vi ser at det har vært oppgang i antall lokallag de siste årene tellende lokallag årstall s. 8 ÅRSMELDING

9 3. Distriktsarbeid De to siste årene har vi jobbet med å styrke kommunikasjonen og kontakten med distriktene. Det er avgjørende for KRIKs fremtid at vi lykkes på dette området. Sentralt er det behov for å forstå utfordringer, muligheter og behov i distriktene. I distriktene er det viktig at man får del i de erfaringene som har blitt gjort med distriktsarbeid som helhet over flere år. Et av tiltakene har vært å utvikle et eget busspåmeldingssystem, buss.krik.no. Dette systemet har forenklet fellestransporten til de store leirene, og gjort at distriktene kan bruke mer tid på lokallag og lederutvikling. Besøk til distriktene, distriktssamlinger, medarbeidersamtaler og telefonkontakt er avgjørende for å forstå hverandre. Vi har også fokusert på å synliggjøre distriktsarbeidet i leirsammenhenger gjennom aktivitetstilbud og ulike lokallagsseminarer. Leir og lokallag utfyller hverandre og gjør hverandre gode. Vi har tatt noen skritt på denne veien og vi skal fortsette å ta nye skritt i fremtiden. Ettåringene på kontoret gjennomførte en lokallagsturné våren Dette var en positiv opplevelse som vi ønsker å fortsette med. Vi hadde pr distriktsmedarbeidere i Østfold (1), Oslo (2), Akershus (1), Agder (2), Rogaland (2), Hordaland (2), Møre og Romsdal (1), Trøndelag (1) og Nordland (1). Lokallagsoversikt ÅRSMELDING s. 9

10 4. Medlemmer KRIK hadde vekst i antall medlemmer i 2011 og en svak nedgang i Begge årene har det vært en svak nedgang i medlemmer under 26 år. Likevel har vi de to siste årene fått flere lokallag samt økt deltakelse på leir. Dette ser vi på som en avgjørende drivfaktor for medlemsvekst i organisasjonen. Noe av nøkkelen til å sikre vekst i årene fremover er å få allerede aktive KRIKere til å betale medlemskapet. Dette gjelder KRIKere som er aktive i og utenfor lokallagsarbeidet, men som ofte glemmer å betale. Samtidig er det vanskeligere å få aktive ungdommer til å inngå medlemskap. Vi jobber derfor kontinuerlig med å gjøre medlemskap i KRIK attraktivt samt at det skal være enkelt å melde seg inn. God informasjon og gode tekniske løsninger som er administrativt besparende for både lokallag, medlemmer og sentralleddet er viktig i dette arbeidet. Administrasjonen har de siste årene opplevd sterkere bånd til medlemmene gjennom bedre kommunikasjon og videreutvikling av nevnte systemer. Vi arbeider derfor stadig med å utvikle løsninger som gjør innmelding og betaling av medlemskap så enkelt som mulig. Vi tror at økt aktivitet, engasjement og tilhørighet vil føre til økt antall medlemmer. Nye medlemmer kommer inn i KRIK ved at de som allerede er medlemmer ser, bekrefter, utfordrer og inviterer nye inn i et fellesskap de er stolte av å tilhøre. Å jobbe målrettet med å få med flere medlemmer er derfor todelt. Kvalitet og kvantitet går hånd i hånd. Et arbeid med høy kvalitet fungerer slik at man gir det man har og får enda mer tilbake. Det er fellesskapets formel. Et godt arbeid er der det er attraktivt å invitere andre inn, og samtidig bidra med det man har. En blir sjeldent ferdig utlært i denne bransjen, men vi forsøker alltid å få inn flest mulig medlemmer. Vårt ønske er at flest mulig skal få smaken på KRIK totalt antall medlemmer årstall s. 10 ÅRSMELDING

11 5. Toppidrett Foto: Digitalsport KRIK er opptatt av å bygge fellesskap. Innen toppidretten er det mange som har lite tid til kristent fellesskap, men vi prøver å være bevisst vår nisje og ta et ansvar for å bygge nettverk og fellesskap mellom kristne i toppidretten. Målet er å skape noen møtepunkter der toppidrettsutøvere som har en kristen tro kan møtes i et godt, kristent fellesskap. Vi ønsker også å legge til rette for at kristne idrettsutøvere skal få bruke sin posisjon som forbilder for unge utøvere. Den tidligere elitespilleren i fotball, Anders Rambekk, arbeider 40 % som toppidrettsmentor i KRIK. I 2011 og 2012 har han samlet toppidrettsutøvere på fellessamlinger i Oslo, Stavanger og Bergen. Flere av dem som er i KRIK toppidrett, er også med på KRIK-messene i Nordberg kirke. I 2012 samlet Anders Rambekk flere deltakere på ACTION og ARENA. Dette var deltakere som satser som toppidrettsutøvere. Gjennom samlingen knyttes det kontakter og Anders arbeider med å finne mentorer til de av deltakerne som ønsker dette. Kjell Markset var med å lede kirkens tjeneste under VM i de nordiske grener i Holmenkollen i Han hadde med seg et internasjonalt presteteam på ytterlige to med idrettspastor Jürg Walcher fra Østerrike/Sveits og Ian Wood fra Canada. Her deltok også en stor gruppe med KRIK-frivillige i Holmenkollen kapell. KRIK arrangerte for øvrig et stort VM-treff i Filadelfia under mesterskapet. Her kom det over 800 mennesker. Idrettspresten var tre uker i London under sommer-ol Her ble det knyttet mange nye og gode kontakter. Kjell var i september 2012 i USA for å se på forholdet mellom idrett og kirke. Her besøkte han de to store kristne idrettsbevegelsene Fellowship of Christian Athletes og Athletes in Action. Her fikk han et godt innblikk i hvordan disse bevegelsene jobber med idrettsutøvere på elitenivå. ÅRSMELDING s. 11

12 6. Lederutvikling Lederutvikling er en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan starte med en opplevelse, en leir, et lokallag, et møte med et forbilde eller noe helt annet. Ulike mennesker utvikler seg på ulik måte. KRIK har ikke noe mål om en standardisert lederskole der alle skal gjennom samme pensum og oppgaver. Vi verdsetter mangfoldet og tenker også derfor at vi kan gjøre mange gode ting på en gang som sammen påvirker en helhet. Vi lærer hele tiden og finner ting vi kan gjøre bedre eller annerledes. Vegard Holm arbeidet i 2011 og 2012 med et trosopplæringsprosjekt som vil være et godt bidrag til utvikling av mennesker både i KRIK og i Den norske kirke. Dette er samlet i en bok som gis ut i 2013 og et internettverktøy som også kommer i Noen viktige punkter i KRIKs lederutviklingsarbeid: En stor del av KRIKs lederutviklingsarbeid kan oppsummeres med Learning by doing og gode forbilder. Gjennom leir og lokallagsarbeid får mange utfordringer og oppgaver de vokser på og deltagere lærer av det de ser og er med på. Vi holder seminarer om lederskap og lederutvikling på leirer. Vi arrangerer ledersamlinger lokalt og sentralt der deltagere blir bevisstgjort gjennom teori og praktiske utfordringer, blant annet lederkurs i Hemsedal og sjelesorgskurs i samarbeid med Modum Bad. Det drives mye god oppfølging på distriktsnivå/lokalt nivå. Vi løfter opp medvandring som et viktig element i det å utvikle seg som leder. KRIK-linjene ved folkehøgskolene og bibelskolene er viktige institusjoner for lederutvikling i KRIK. Vi har flere gode samlinger med lærerne på KRIK-linjene, der vi har jobbet med utviklingen av KRIK-linjene som lederutviklingsarenaer. KRIK Høyfjellssenter i Hemsedal (KHH) er en viktig institusjon for lederutvikling i KRIK. Gjennom leirer, kurs og bibelskolene utfordrer og utruster de mange KRIKere. KHH er KRIKs største senter for åndelig utrustning og grundig bibelskoleundervisning til våre ledere. s. 12 ÅRSMELDING

13 7. Internasjonalt arbeid KRIK har blitt en stor internasjonal aktør de siste årene. Hvert år får vi inn store summer i form av innsamling, givertjeneste, prosjekter, midler fra statlige organer og samarbeidsskoler. Arbeidet har derfor de siste årene blitt mer omfattende, men vi ser også at kvaliteten øker når mulighetene er større. KRIK sin internasjonale avdeling består av to akser. En som omhandler det som skjer i Norge (Norgesaksen) og en som omhandler det faktiske arbeidet ute (Afrikaaksen). Norgesaksen fokuserer på kommunikasjon nasjonalt. Denne delen av arbeidet jobber med å: skape engasjement for arbeidet blant KRIKere formidle hva KRIKs internasjonale arbeid er bygge nettverk til ulike samarbeidspartnere knytte private og offentlige samarbeidspartnere opp mot ulike prosjekter samle inn midler I 2011 opprettet vi en ny stilling (70%) som programmedarbeider. Denne stillingen har blant annet hovedansvaret for økonomi, budsjett og søknader/rapporter til statlige organ og andre store donorer. KRIK i Norge hadde i flere år et tett samarbeid med Strømmestiftelsen i Norge om støtte til arbeidet i Øst-Afrika. Dette samarbeidet ble avsluttet i I 2011 ble KRIK innlemmet som medlem i Bistandsnemda (BN), nå Digni, en paraplyorganisasjon opp mot Norad for mange kristne organisasjoner som driver utviklingsarbeid. Fra og med 2012 fikk vi gjennom Digni statlig støtte til to prosjekter. KRIK har også hatt et samarbeid med LNU i mange år fram til og med Vi opplever at flere og flere ønsker å reise ut for å besøke prosjektene og bli bedre kjent med det internasjonale arbeidet. I 2011 startet vi derfor opp KRIK sommerteam. For hver av somrene i 2011 og 2012 var det fem CHRISCteam som reiste ut. Disse er tilknyttet studentkrik i ulike deler av landet. I tillegg reiste det ut et sommerteam bestående av KRIKere fra hele landet. Flere enkeltpersoner har vært ute i forbindelse med praksis på skoler. I 2011 var Morten Wang én måned i Tanzania da han skrev masteroppgaven sin om CHRISC. I tillegg har vi flere folkehøgskoler, Hald Internasjonale Senter og Norges Idrettshøgskole som hvert år sender ut team til våre samarbeidspartnere i sør over kortere eller lengre perioder. I 2012 hadde vi også et samarbeid med DELKskolene i Norge, noe som gir økte prosjektmidler til arbeidet i Afrika. Afrikaaksen handler om arbeidet vi har ute. Siden 2011 har vi hatt stort fokus på å utvikle og opprettholde gode økonomiske systemer og rutiner. Per Ove Malmin har blitt brukt som internrevisor, og har vært med å utarbeide nye økonomiske rutiner. Han kjenner arbeidet godt etter tre år i Tanzania hvor han var utstasjonert for NLM, men gjorde også en stor innsats for KRIK. I 2012 flyttet Bjarte og Anita Øen til Arusha i Tanzania for en tre-årsperiode. Dette har vært viktig i en tid da det er mange nye rutiner og nye administrative systemer. Bjarte har samme stilling som tidligere, og har nå bedre mulighet til å følge opp arbeidet tettere, både programmessig og også de lokale ansatte og ledere. Anita vil i hovedsak ha ansvar for volontører som er ute, alle besøkende og oppstarten av et nytt leder- og ressurssenter i Arusha. ÅRSMELDING s. 13

14 Vi får stadig flere samarbeidspartnere gjennom East Africa Cup (EAC). Siden 2011 har vi blant annet begynt å samarbeide med Disney avd. Norge. I 2011 ble «sitting volleyball» innført som en ny aktivitet på cupen, og er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Sør-Sudan, Somalia, Burundi og Zimbawe var nye land på EAC dette året. Høsten 2011 vant EAC Idrettens Fredspris i Monaco. Dette var en stor anerkjennelse for arbeidet vi gjør, og et viktig ledd i videre markedsføring. KRIK er en av flere partnere i EAC, men innehar posisjonen som styreleder i hovedkomiteen gjennom Bjarte Øen. CHRISC i Øst-Afrika (Uganda, Kenya og Tanzania) har egne samarbeidsavtaler med Strømmestiftelsens kontor for Øst-Afrika (Stromme Foundation in Kampala) som gjelder økonomisk støtte. I 2012 inngikk de samme tre landene, med assistanse fra KRIK i Norge, et ungdomsutvekslingsprogram (YSEP) sammen med Norges Idrettsforbund (NIF) og deres partnere i Zambia og Zimbabwe. Første utvekslingsrunde startet høsten Hovedfokuset i 2011 og 2012 har vært å kvalitetssikre arbeidet vårt, og klare å vokse uten å miste kvaliteten. KRIK Sverige KRIK Sverige har utviklet seg i denne perioden. I løpet av 2011 og 2012 har KRIK Sverige økt fra 2200 til 2700 medlemmer. Det har også vært en fantastisk vekst innenfor lokallagsarbeidet med en økning fra 21 til 40 lokallag. Flere lokalarrangementer er kommet til, eksempelvis KRIK Beach og KRIK Open. Staben i KRIK Sverige har økt noe i perioden, og i 2012 var det 6 ansatte i stillinger av ulik størrelse. Det er et godt samarbeid mellom arbeidet i Sverige og Norge, blant annet er tidligere ettåring i KRIK Norge, Annika Rø, styremedlem i KRIK Sverige. 8. Studentarbeid Det ligger mye ressurser og potensiale i dette arbeidet. Studentarbeidet til KRIK fungerer godt. Det utvikles på en selvstendig og god måte og er en ressurs for arbeidet i distriktene. Studentarbeidet skaper gode KRIK-fellesskap over hele landet og er et viktig samlingspunkt for KRIKere. De siste to årene har vi, som tidligere, jobbet for å knytte sterkere bånd til studentgruppene. Det er en ressurssterk gruppe som har mye å bidra med inn i organisasjonen både lokalt, regionalt og i leirarbeidet. Studentarbeidet er også et viktig bidrag inn i fadderukene på flere studentsteder. I dag har vi studentarbeid i Ås, Oslo, Hamar, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Volda, Trondheim, Bodø, Tromsø, Porsgrunn, Grimstad og Ålesund. 9. Kompetansegrupper Kompetansegruppene i KRIK er forholdsvis selvstendige og har sine egne årsmøter, strategier og planer. De er kompetanse- og interessegrupper som samler mange menneskelige ressurser og bidrar med denne inn i KRIK på ulike måter. Alle kompetansegruppene har en kontaktperson i administrasjonen. KRIK dykk er ennå ikke en kompetansegruppe, men et lokallag. Der er det et sterkt frivillig engasjement som ønsker å tilføre KRIK kompetanse på et nytt område. Ved utgangen av 2012 hadde vi følgende grupper: KRIK Ski KRIK Surf KRIK Villmark KRIK Luft parakrik KRIK Elvepadling KRIK Media s. 14 ÅRSMELDING

15 10. FamilieKRIK FamilieKRIK har de siste årene opplevd vekst. Nye leirer har kommet til og samtlige har hatt god påmelding. Det er flott at så mange KRIKere ønsker å ta med seg sine opplevelser inn i voksenlivet og gi dem videre til sine barn. I 2011 ble også Per Ove Malmin ansatt som 40 % rådgiver i KRIK. Han har jobbet mye med CHRISC, men også en del med familiearbeidet. I 2011 og 2012 har det vært arrangert familieleirer på Drottningborg, Dagali, Sirdal i Rogaland og Høgtun folkehøgskole. 11. Administrasjonen Administrasjonen har vært forholdsvis stabil de siste to årene. Vi har styrket staben noe: Internasjonalt har vi samlet økt antall ansatte ved å utlyse en 60 % stilling som Internasjonal programmedarbeider. Denne stillingen har også 40 % som KRIKgiver-koordinator. Vi har også ansatt Anita Stokkeland Øen i en fulltidsstilling som Internasjonal prosjektansvarlig. Vi har økt kapasiteten innenfor økonomiavdelingen med 30 % da KRIKgiver-koordinator ble slått sammen med Internasjonal programmedarbeider. Vi har gått bort fra ordningen med sivilarbeidere og gått over til å ha ettåringer. I denne prosessen har vi også økt fra en sivilarbeidere til tre ettåringer. Dette har gitt en meget positiv effekt på kontoret. I 2012 opprettet vi en leirkomité som består av fire ansatte. Denne skal arbeide med å samkjøre leirarbeidet og øke kvaliteten på leirene. Følgende har vært ansatt i KRIK-administrasjonen i 2011 og 2012: Kjell Markset, Generalsekretær Vegard Holm, Daglig leder Bjarte Øen, Internasjonal avdelingsleder Anita Stokkeland Øen, Internasjonal prosjektansvarlig Helene Aalbu Lindland, Økonomi- og administrasjonsansvarlig Magnus Hvalvik, IT-ansvarlig Magne Sturød, Kommunikasjon- og nettverksansvarlig (internasjonal avdeling) Erlend Skeie Langeland, Internasjonal programmedarbeider og KRIKgiver-koordinator Linn Viken Haddeland, Lønn- og regnskapsansvarlig Kristoffer Singstad, Informasjonsansvarlig Torstein Kiserud, KRIKnytt-redaktør og informasjonsmedarbeider Jan Tore Risdal, lokallag- og lederutviklingsansvarlig Anders Bjerke Os, lokallag- og lederutviklingsansvarlig Per Ove Malmin, Rådgiver CHRISC/Familiearbeid 40 % Sivilarbeidere og ettåringer: 2010/ / /2013 Steinar Konrad Blom Annika Rø Ane Aasbø Johannes Ødegård Jorann Kamperhaug Elise Ulland Morten H. Olsen Leirsjefer: Kjetil Berge (KRIK 30 år - Jubileumsåret) Åshild Lode (EXPLORE, 2012) Anne Line Olsen (ARENA, 2011) ÅRSMELDING s. 15

16 Kåre Sigridnes (ACTION, 2011/2012) Janne Tobiassen (konfaction, 2011/2012) Eli Tjelle (ARENA, 2012) Monica Wigemyr (EXPLORE, 2013) I denne perioden har administrasjonen løftet seg et hakk med tanke på profesjonalitet og kapasitet. Det har vært en sterk vekst innen antall ansatte. Tekniske løsninger videreutvikles, og rutiner forbedres. Vi lærer stadig noe nytt, og er stadig i utvikling. 12. Økonomi Regnskapet vil bli lagt frem på GF, men noen betraktninger rundt vår økonomi er utvilsomt på sin plass. Økonomi er en faktor vi forholder oss til i veldig mye av det vi gjør, og holdningen vi har til penger er avgjørende for om vi klarer å nå de målene vi ønsker. Dersom vi ikke har penger til å satse på nye ting og nye prosjekter, klarer vi ikke å få ut potensialet vårt. Penger er ikke er et mål i seg selv, men et middel for å utføre vårt misjonsoppdrag og jobbe for vår visjon. KRIKs omsetning øker stadig og resultatet viser et overskudd både i 2011 og Vi budsjetterer med et driftsresultat på rundt 5% av omsetningen. Det er ingen høy prosent, men gir en buffer for uforutsette utgifter og gjør det mulig å bygge opp litt kapital. Det er viktig å bygge opp kapital for å ha en robust og handlekraftig økonomi slik at vi har rom til nye prosjekter og satsninger. En stabil og god økonomi tar også høyde for at det kan komme endringer i statlige tilskudd og andre uventede endringer. KRIKs økonomi påvirkes i stor grad av hvordan leirene går. Det er derfor avgjørende at vi har en buffer som kan ta høyde for dette. Vi har laget en kurve som viser utviklingen i vår omsetning fra 1999 og frem til i dag. Det er en langt større økonomi vi har med å gjøre i dag. At vi også er en internasjonal aktør og mottar midler som er øremerket ulike prosjekter som igjen skal rapporteres etter bestemte maler gjør økonomien ytterligere komplisert. Vi har de siste årene jobbet med å bryte opp budsjettet til håndterbare størrelser, innarbeide rutiner for bevisstgjøring rundt budsjettering og økonomi i både leirkomiteer og distrikter. Dette er særlig viktig når vi ser hvordan omsetningen øker. Det er en generell utfordring i slike vekstfaser at det er lett å miste fokuset på å få mest mulig ut av hver krone. Vi forsøker å ansvarliggjøre og bygge gode holdninger til økonomi og forvaltning av penger i alle ledd i organisasjonen. Givertjenesten Vi jobber kontinuerlig for å utvikle givertjenesten. Denne har økt også de siste to årene. Inntekten fra givertjenesten er avgjørende for at ting skal gå rundt og vi ser en god trend i økning av antall givere. En KRIKgiver skal være en glad giver. Det er i alle fall det vi ønsker. Vi ønsker å bygge opp en givertjeneste uten at våre medlemmer opplever det som et mas om penger. Det var en stor satsning på givertjenesten i 2011, og ikke den samme satsningen i Det er derfor naturlig at veksten var større i 2011 enn i I løpet av de to siste årene har betalingsvilligheten økt fra 85,4% til 88,4%. Dette er vi svært fornøyde med. se figurer på neste side s. 16 ÅRSMELDING

17 Omsetning i KRIK Avtaleforpliktelse KRIKgiver pr. år ÅRSMELDING s. 17

18 s. 18 ÅRSMELDING

19 ÅRSMELDING s. 19

20 12. Styret Styret i KRIK har bestått av følgende i 2011 og GF 2009 GF 2011 Kjetil Osnes Bøe, leder Hilde Ulland, nestleder Anne Mari Vadset, styremedlem Fridtjof Leif Gillebo, styremedlem Thomas Gardum, styremedlem Kristian Sveinall Øgaard, styremedlem Janne Tobiassen, styremedlem Nancy Vikra, styremedlem Thomas Wennesland, varamedlem og styremedlem fra 30.desember Kari Malde, varamedlem Etter GF i 2011 Lars Kristian Øren, leder Kristian Sveinall Øgaard, nestleder Kristin Wennesland, styremedlem Jostein Raknes, styremedlem Olaug Vikebakk, styremedlem Camilla Fjeldstad, styremedlem Nikolai Fuglseth, styremedlem Ingvild Braut, varamedlem og styremedlem fra 31. januar 2013 Janne Tobiassen, varamedlem s. 20 ÅRSMELDING

21 AVSLUTTENDE KOMMENTAR Årene 2011 og 2012 har vært nok en periode med vekst og utvikling. De store arrangementene har gått meget bra, og vi har fått mange nye lokallag og flere gode ledere. KRIK-staben har tatt noen skritt frem og blitt en dyktig administrasjon som støtter opp om og bidrar til nye KRIK-engasjement. Mange frivillige har tatt ansvar og løftet arbeidet til nye høyder. Et eksempel på dette er 30 års-jubileet i 2011 der over 150 frivillige ga av sin tid og brukte sine gaver og ferdigheter. For meg var det et stort øyeblikk der vi fikk «gjenopplevd» gode minner og fikk en stolthet for organisasjonen. Som ny daglig leder hadde jeg min første dag på jobb denne jubileumshelgen - for en kickstart. Jeg er takknemlig for det arbeidet tidligere daglig leder Vegard Holm har lagt ned i KRIK. Han har bygget opp en administrasjon med ansatte som er selvstendige, romslige og dyktige på hver sine områder. KRIK-kontoret har hatt en vekst i antall ansatte i 2011 og 2012, spesielt vil jeg løfte frem de fantastiske ettåringene som KRIK har vært velsignet med. I 2012 fikk KRIK sine første utsendinger til Øst-Afrika, et stort steg som vi er stolte av. Å følge Anita og Bjarte Øen gjennom denne prosessen har vært spennende og stort. Vi takker Gud for det vi er med på, for frivillige, ansatte og medlemmer. Vi ber om at KRIK fortsatt skal hjelpe ungdom å leve sine liv som disipler med en sunn og sann tro som bruker det de har fått til Guds ære og sin nestes beste. Ullevål Stadion, 02. september Erlend Førre Daglig leder i KRIK ÅRSMELDING s. 21

22