Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Bjertneslia 3 Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Bjertneslia, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Modum Inventør: THH H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (80 daa) Areal: 81 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Bjertneslia ligger i nedre del av de bratte nordvendte liene på sørsiden av Tyrifjorden, opp for Bjertnes litt øst for Gulsrud øst i Modum kommune. I ei bratt nordvendt liside er her avgrenset et langsmalt lisideavsnitt på 81 daa i høydelaget moh som forvaltningsområde, avgrenset mot yngre skog på alle kanter. Lia er brattlendt, og særlig i østre-midtre del med mye kalkbergvegger og småskrenter. Lia dekkes i hovedsak av høyproduktiv, tung granskog, stedvis iblandet noe lauvtrær (hassel, spisslønn, etc.). Tilnærmet alt er rik lågurtskog, mye i form av kalkgranskog særlig i øst en grunnlendt moserik og urtefattig type, i vest noe friskere (kalk)lågurtskog. I midtpartiet finnes et mindre parti (edel)lauvskog med hassel, ask, gråor på brattlendt terreng med kalkberg og blokkmark. Mye av granskogen er eldre og (i mindre grad) middelaldrende kulturskog. Imidlertid er skogstrukturen ofte «rotete» og atypisk for eldre kulturskog, med begynnende sammenbruddsfase, til dels rikelig med sjøltynnings- og vindfallsdødved og innslag av enkelte halvgamle og nokså grove trær. Lauvskogen i midtpartiet er i hovedsak middelaldrende til nokså ung, med trær av beskjeden alder og dimensjoner, og lite dødved. Granskogen i øst (kjerne 1) har naturskog som etter gamle dagers ganske harde plukk-/gjennomhogster har stått lenge urørt og utviklet naturskogsstruktur, med heterogen ustabil struktur, høye middelsgrove trær og rikelig læger i tidlige til relativt godt nedbrutte stadier (men gamle pillråtne stokker mangler). Området har betydelige kvaliteter knyttet til velutviklet kalkgranskog i naturskogstilstand, med et interessant artsmangfold av både kalkskogsarter (først og fremst mykorrhizasopp) og lavlands-naturskogsarter. Kalkgranskog i naturskogstilstand er sjelden nasjonalt, særlig i lavlandet, arealterskelen for utfigurering av mulige forvaltningsområder er derfor lav. I tillegg har området mye kalkbergvegger (med stort potensial for sjeldne moser), et parti moderat utviklet (kalk)edellavuskog, og høyt framtidig utviklingspotensial på arealene utenfor de to kjerneområdene. Hittil er 5 rødlistearter påvist (4 VU, 1 NT) 2 mykorrhizasopp (VU), 1 vedsopp (VU), 1 råtevedmose (NT), 1 karplante (ask, VU). Dette er lite sammenliknet med en del andre skogområder i distriktet, men (langt) flere finnes utvilsomt. De nordvendte liene sør for Tyrifjorden er en kjerneregion for kalkgranskog i Norge, med store arealer velutviklet slik skog både i lisidene og de mange bekkekløftene. Storparten av disse liene er imidlertid hardt påvirket av bestandsskogbruket hogstflater, ungskog og middelaldrende kulturskog dominerer, og gammelskog finnes bare på mindre partier. Selv om Bjertneslia ligger litt utenfor, tilhører det landskapsøkologisk sett Vindfallåsen-Dyrbakkelva-Bjertneslia, som er et av få større områder i liene sør for Tyrifjorden med mye gammelskog og tett konsentrasjon av verdifulle kjerneområder (landskapsøkologisk god konnektivitet med tilhørende bæreevne for kravfulle arter). Rødlistede naturtyper dekker relativt mye av området, særlig i østre del: kalkgranskog (VU) og noe frisk rik edellauvskog (NT). Viktige skogvernmangler oppfylles i middels grad (viktige skogtyper i velutviklet grad, men beskjedent areal). Bjertneslia vurderes som regionalt verdifull (verdi 3). Feltarbeid Området ble i kalkskogsprosjektet undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) Området vurderes som godt undersøkt mht. generelle parametre (skogtyper, vegetasjonstyper, skogstruktur og avgrensning), og gjennom tidligere undersøkelser (se under) middels mht. artsdokumentasjon. Området er lite og relativt oversiktlig, og var derfor greit å dekke, og hele arealet er befart. Værforholdene var imidlertid ugunstige, med kaldt seinhøstvær og litt snø i lufta. Det var i utgangspunktet planlagt nøyere soppundersøkelser i området, men siden soppsesongen 2018 ble svært dårlig i distriktet, ble feltarbeidet utsatt til seinhøstes. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i tematisk kartlegging av kalkskog og områder med potensial for kalkskog og beslektede rike skogtyper i Buskerud (kalkskogsprosjektet), i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Bskerud. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. Oppdragsgivers definerte undersøkelsesområde besto av et 1697 daa stort område i det nordvendte terrenget fra Dyrbakkelva i øst og Breiliveien på toppen i sør, til Bjertneslia i nordvest. To forvaltningsområder er skilt ut fra dette undersøkelsesområdet: Bjertneslia (81 daa) og Vindfallåsen-Dyrbakkelva (976 daa). Utvelgelsen er basert på innspill til Fylkesmannen, ut fra på naturfaglig forhåndskunnskap om området og antatt høyt potensial for betydelige naturverdier.

2 Tidligere undersøkelser Det er ikke Naturbase-lokaliteter i området (Naturbase 2019). To MiS-figurer dekker mestepartena av de to kjerneområdene (Skogportalen/Kilden (NIBIO 2019)). Kjerneområde 1 er artsundersøkt av Jon Trygve Johnsen (Artskart 2019), som har funnet kalktelg, stortveblad, hasselkjuke (Dichomitus campestris), sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens), filtkjuke (Onnia tomentosa), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), bruntuppkorallsopp (Ramaria rufescens). Han har også kort nevnt området i et notat om potensielt verdfulle skogområder i søndre Buskerud (Johnsen upublisert). Beliggenhet Området ligger i nedre del av de bratte nordvendte liene på sørsiden av Tyrifjorden, opp for Bjertnes litt øst for Gulsrud øst i Modum kommune. Naturgrunnlag Topografi Området består av ei bratt nordvendt liside. I vest er lia nokså jevnt bratt, mens det i midtre og særlig østre del er til dels meget bratt og en del kalkbergvegger og små rasmarksfelt. Geologi Området ligger på kalkrike kambrosiluriske bergarter, som i de bratte liene langs Tyrifjorden ligger lagvis fordelt. Ifølge NGU (2019) ligger Bjertneslia innenfor et belte med kalksteinslag eller knollekalkhorisonter med underordnete og tynnere lag av kalkholdig leirskifer, i Oslogruppen. Klima Området ligger i boreonemoral bioklimasone (BN), i overgangen mellom svakt oseanisk (O1) bioklimaseksjon og overgangsseksjonen. Beskyttet topografi og nordvendt eksposisjon gjør at lia har et relativt beskyttet lokalklima, men ikke spesielt humid. Vegetasjon og treslagsfordeling Lia er nokså homogent dekket av høyproduktiv, tung granskog, stedvis med noe iblandet lauvtrær (bl.a. hassel, spisslønn). Tilnærmet alt er rik lågurtskog, mye i form av kalkgranskog. Særlig i østre del er det velutviklet grunnlendt kalkgranskog (på stabilt jordsmonn gjerne mosedominert urtefattig utforming, men vanligere er en utforming med løst, noe rasutsatt jordsmonn og opprevet bunn- og feltsjikt). Vestre del (litt slakere helling) har svakt friskere riklågurt- og kalkgranskog. Karplantefloraen er generelt ganske dårlig utviklet (tett, skyggefull skog). Midtpartiet skiller seg ut ved å være lauvdominert, med mest hassel, ask og gråor, på brattlendt terreng med berg og blokkmark. Midre og østre del er meget brattlendt terreng, med mye kalkberg (dels knollekalk) og småskrenter. Skogstruktur og påvirkning Lia er betydelig påvirket av tidligere hogst. Mye av granskogen er eldre og (i mindre grad) middelaldrende kulturskog. Imidlertid er skogstrukturen ofte «rotete» og atypisk for eldre kulturskog, med begynnende sammenbruddsfase, til dels rikelig med sjøltynnings- og vindfallsdødved og innslag av enkelte halvgamle og nokså grove trær. Granskogen i øst (kjerne 1) har naturskog som etter gamle dagers ganske harde plukk-/gjennomhogster har stått lenge urørt og utviklet naturskogsstruktur. Skogstrukturen er heterogen og ustabil, med høye middelsgrove trær og rikelig læger i tidlige til relativt godt nedbrutte stadier (men gamle pillråtne stokker mangler). Lauvskogen i midtpartiet er i hovedsak middelaldrende til nokså ung, med trær av beskjeden alder og dimensjoner, og lite dødved. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjertneslia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Digneslia Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 18,4daa Innledning: Beskrivelse utarbeidet av Tom H. Hofton (BioFokus), basert hovedsakelig på eget feltarbeid ifbm. tematisk kartlegging av kalkskog og beslektede skogtyper i Buskerud (oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet). Definisjon og verdisetting følger DN-håndbok 13 (siste reviderte faktaark), rødlistestatus Rødlista for arter 2015 (Henriksen & Hilmo (2015) og Rødlista for naturtyper 2018 (Artsdatabanken 2018). Lokaliteten inngår i det større undersøkelsesområdet «Bjertneslia», for ytterligere detaljer, se dette på Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Bjertnes på Øst-Modum, og består av ei bratt til meget bratt nordvendt liside. Avgrenset mot annen naturtypelokalitet i vest, ellers mot yngre skog. Berggrunn: Ifølge NGU (2019) kalkstein/knollekalk med innslag av leirskifer. Bioklimaregion: boreonemoral svakt oseanisk/overgangsseksjon (BN-O1/OC).

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som kalkbarskog» (utf. kalkgranskog). Lia dekkes av granskog iblandet en del hassel og spisslønn. Hele lia har velutviklet grunnlendt kalkgranskog, på stabilt jordsmonn gjerne mosedominert urtefattig utforming, men vanligere er en utforming med løst, noe rasutsatt jordsmonn. Det er mye kalkberg og småskrenter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogtilstanden er naturskog som etter gamle dagers ganske hard plukk-/gjennomhogst har stått lenge urørt og utviklet naturskogsstruktur. Skogstrukturen er heterogen og ustabil, med høye middelsgrove trær og rikelig læger i tidlige til relativt godt nedbrutte stadier (men gamle pillråtne stokker mangler). Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke spesielt godt utviklet, men kalkkrevende arter som kalktelg, taggbregne, grønnburkne og stortveblad er påvist. Mykorrhizasoppfungaen er utvilsomt rik, med et godt utviklet kalkgranskogselement, inkl. sjeldne og kravfulle arter. Hittil er påvist filtkjuke (Onnia tomentosa) (VU) og bruntuppkorallsopp (Ramaria rufescens) (VU) (flere steder), og det er opplagt betydelig flere sjeldne og rødlistede jordboende sopp. Også vedsoppfungaen har interessante arter, bl.a. granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) (VU) (som tydeligvis har en metapopulasjon i landskapet Melåa-Askerudelva-Dyrbakkelva), dessuten hasselkjuke (Dichomitus campestris) og råtevedmosen grønnsko (Buxbaumia viridis) (NT). Moser er lite undersøkt, men det er klart potensial for interessante arter særlig på kalkbergveggene. Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: De nordvendte liene sør for Tyrifjorden er en kjerneregion for kalkgranskog i Norge, med store arealer velutviklet slik skog både i lisidene og de mange bekkekløftene. Det meste er mer eller mindre hardt påvirket fra gamle dager, men det finnes også enkelte områder med til dels gammel naturskog. Storparten av disse liene er imidlertid hardt påvirket av bestandsskogbruket hogstflater, ungskog og middelaldrende kulturskog dominerer, og gammelskog finnes bare på mindre partier. Vindfallåsen-Dyrbakkelva-Bjertneslia er et av få større områder i disse liene med mye gammelskog og tett konsentrasjon av verdifulle kjerneområder (som gir landskapsøkologisk god konnektivitet med tilhørende god bæreevne for kravfulle arter). Digneslia hører til dette lokalitetskomplekset selv om det ligger litt isolert ifht. «hovedområdet» Vindfallåsen-Dyrbakkelva. Verdivurdering: Lokaliteten har optimalt utviklet grunnlendt kalkgranskog med tilhørende rikt artsmangfold av mykorrhizasopp, kalkbergvegger (med godt potensial for moser), og i tillegg naturskogstilstand med mye dødved og interessante vedlevende arter (men svak dødvedkontinuitet). Velutviklet kalkgranskog i naturskogstilstand med mye dødved er sjeldent nasjonalt. Lokaliteten inngår i et tett kompleks av verdifulle lokaliteter (gunstig landskapsøkologisk kontekst). Hittil er påvist 4 rødlistearter (3 VU, 1 NT), men betydelig flere finnes utvilsomt. Rødlistede naturtyper: kalkgranskog (VU). Ihht. fakta-ark for naturtypen oppnår lokaliteten samlet verdi svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles best om området tillates naturlig dynamikk. Det er ikke behov for skjøtsel. 2 Bjertneslia Naturtype: Rik edellauvskog - BMVERDI: B Areal: 7daa Innledning: Beskrivelse utarbeidet av Tom H. Hofton (BioFokus), basert på eget feltarbeid ifbm. tematisk kartlegging av kalkskog og beslektede skogtyper i Buskerud (oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet). Definisjon og verdisetting følger DN-håndbok 13 (siste reviderte faktaark), rødlistestatus Rødlista for arter 2015 (Henriksen & Hilmo (2015) og Rødlista for naturtyper 2018 (Artsdatabanken 2018). Lokaliteten inngår i det større undersøkelsesområdet «Bjertneslia», for ytterligere detaljer, se dette på biofokus.no/narin/. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Bjertnes på Øst-Modum, og består av et brattlendt nordvendt lisideparti. Avgrenset mot annen naturtypelokalitet i øst (kalkgranskog), ellers mot eldre til middelaldrende gran-kulturskog (med mye sjøltynningsdødved). Berggrunn: Ifølge NGU (2019) kalkstein/knollekalk med innslag av leirskifer. Bioklimaregion: boreonemoral svakt oseanisk/overgangsseksjon (BN-O1/OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som rik edellauvskog» (ingen eksisterende utforming passer godt). Lia er bratt, med mye kalkberg i bakkant, løs skredjord i bergskrentene, og blokkmark i bunnen. Lauvskog med mest hassel, ask og gråor dekker området, i form av kalklågurtskog (steinete og derfor dårlig utviklet karplantesjikt). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middelaldrende til nokså ung, men med nokså heterogen struktur pga. terrenget. Artsmangfold: Det er hittil ikke påvist spesielt sjeldne eller kravfulle arter. I kalkbergveggene vokser bl.a. grønnburkne. Biomangfoldmessig størst potensial har trolig moser på kalkbergveggene. Påvist er holeblygmose (Seligeria donniana). Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: De nordvendte liene sør for Tyrifjorden er en kjerneregion for kalkgranskog i Norge, med store arealer velutviklet slik skog både i lisidene og de mange bekkekløftene. Det meste er mer eller mindre hardt påvirket fra gamle dager, men det finnes også enkelte områder med til dels gammel naturskog. Storparten av disse liene er imidlertid hardt påvirket av bestandsskogbruket hogstflater, ungskog og middelaldrende kulturskog dominerer, og gammelskog finnes bare på mindre partier. Vindfallåsen-Dyrbakkelva-Bjertneslia er et av få større områder i disse liene med mye gammelskog og tett konsentrasjon av verdifulle kjerneområder (som gir landskapsøkologisk god konnektivitet med tilhørende god bæreevne for kravfulle arter). Bjertneslia hører til dette lokalitetskomplekset selv om det ligger litt isolert ifht. «hovedområdet» Vindfallåsen-Dyrbakkelva, og det skiller seg også ut ved å være (kalk)rik edellauvskog, som er sjeldent i liene sør for Tyrifjorden (men det finnes flere områder med vesentlig bedre utviklet slik natur enn her). Verdivurdering: Lauv- og edellauvskog på kalkrik berglendt mark er en sjelden naturtype i bakliene på sørsiden av Tyrifjorden, og selv om skogtilstanden er svak og det ikke er påvist sjeldne eller rødlistede arter, har lokaliteten derfor naturfaglig interesse. Her er også kvaliteter knyttet til nordvendte kalkberg. Naturverdiene er dog ikke spesielt høye. Rødlistede naturtyper: frisk rik edellauvskog (NT). Ihht. fakta-ark for naturtypen oppnår lokaliteten samlet verdi viktig (B), men på grensa mot C. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles best om området tillates naturlig dynamikk. Det er trolig ikke behov for skjøtsel. Artsmangfold Biomangfoldmessig er det kalkgranskogs-mykorrhizasopp som utmerker seg, men også vedsoppfungaen på granlæger er interessant, og det er stort potensial for til dels sjeldne moser på kalkbergene. Hittil er påvist 5 rødlistearter (4 VU, 1 NT) 2 mykorrhizasopp (begge VU), 1 vedsopp (VU), 1 råtevedmose (NT), 1 karplante (ask). Karplantefloraen virker ikke spesielt rik (trolig er skogen for tett og skyggefull). Lågurtelementet er likevel brukbart utviklet, og det inngår også kalkarter som kalktelg og stortveblad, og i kalkbergene og skrentene inngår en del kalkkrevende arter

4 (som kalktelg, taggbregne, grønnburkne). Det kan være et visst potensial for sjeldnere kalkbarskogs-karplanter. Kalkgranskogs-mykorrhizasopp er trolig (meget) rikt utviklet i området, særlig i østre del. Her er det potensial for et betydelig antall rødlistearter, inkludert sjeldne og kravfulle slike. Hittil er dette mangelfullt dokumentert (bl.a. fordi soppsesongen 2018 var svært dårlig), men det er tidligere påvist bl.a. filtkjuke (Onnia tomentosa) og bruntuppkorallsopp (Ramaria rufescens) (sistnevnte flere steder). Naturskogs-artsmangfoldet (arter knyttet til gamle trær og dødved) er ikke spesielt rikt. Noen signal- og rødlistearter forekommer, inkl. karakterarten forrik lavlandsgran-natuskog, sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens). Sammen med en del andre vedsopp knyttet til rik lavlands-grannaturskog synes denne å ha en metapopulasjon i landskapet Melåa-Askerudelva-Dyrbakkeleva. Store mengder dødved gir grunnlag for framtidig bedret tilstand for dødvedarter. Kalkberg (ikke minst knollekalk) i nordvendt, beskyttet eldre granskog, kan ha en rik moseflora, og potensialet for dette elementet er godt i området (nesten ikke ettersøkt). For andre artsgrupper er potensialet for forvaltningsrelevante/interessante arter begrenset. Tabell: Artsfunn i Bjertneslia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Asplenium viride grønnburkne Gymnocarpium robertianum kalktelg Listera ovata stortveblad Polystichum lonchitis taggbregne Moser Buxbaumia viridis grønnsko NT Seligeria donniana holeblygmose Sopper Dichomitus campestris hasselkjuke Junghuhnia collabens sjokoladekjuke VU Onnia tomentosa filtkjuke VU Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Ramaria rufescens bruntuppkorallsopp VU Avgrensing og arrondering Avgrensningen omfatter et langsmalt lisideavsnitt i midtre del av den nordvendte lia, over en lengde på ca. 900 meter og høydespenn m. Grense er satt mot mot yngre skog / ungskog på alle kanter, i vest også mot nylig snauhogst. Området fanger opp bare en nokså begrenset del av lisida, og arronderingen er slik sett mindre god. De største kvalitetene er klart knyttet til den gamle kalkgranskogen i øst (kjerne 1), og det er også mulig å foreta en enda snevrere avgrensning rundt kun dette partiet. Imidlertid er området i utgangspunktet så lite, og også vestre del har kvaliteter (og stort utviklingspotensial), at en snevrere avgrensning ville medføre vesentlig svekkelse av områdets samlete naturverdi og økologiske funksjonalitet. Andre inngrep En eldre traktorvei går opp på skrå i vestre del av lia. Vurdering og verdisetting Området er i utgangspunktet i minste laget for å avgrenses som mulig forvaltningsområde (81 daa). Det har imidlertid høye kvaliteter knyttet til velutviklet kalkgranskog i naturskogstilstand, med et interessant artsmangfold av både kalkskogsarter og lavlands-naturskogsarter. Kalkgranskog i naturskogstilstand er sjelden nasjonalt, særlig i lavlandet, arealterskelen for utfigurering av mulige forvaltningsområder er derfor lav. I tillegg har området mye kalkbergvegger (med stort potensial for sjeldne moser), et parti moderat utviklet (kalk)edellavuskog, og høyt framtidig utviklingspotensial på arealene utenfor de to kjerneområdene. De nordvendte liene sør for Tyrifjorden er en kjerneregion for kalkgranskog i Norge, med store arealer velutviklet slik skog både i lisidene og de mange bekkekløftene. Det meste er mer eller mindre hardt påvirket fra gamle dager, men det finnes også enkelte områder med til dels gammel naturskog. Storparten av disse liene er imidlertid hardt påvirket av bestandsskogbruket hogstflater, ungskog og middelaldrende kulturskog dominerer, og gammelskog finnes bare på mindre partier. Vindfallåsen-Dyrbakkelva-Bjertneslia er et av få større områder i disse liene med mye gammelskog og tett konsentrasjon av verdifulle kjerneområder (som gir landskapsøkologisk god konnektivitet med tilhørende bæreevne for kravfulle arter). Selv om Bjertneslia ligger litt utenfor, tilhører det landskapsøkologisk sett til dette lokalitetskomplekset, og bidrar til de meget høye kvalitetene samlet i dette større området. Biomangfoldmessig er det kalkgranskogs-mykorrhizasopp som utmerker seg, men også vedsoppfungaen på granlæger

5 er interessant, og det er stort potensial for dels sjeldne moser på kalkberg. Hittil er 5 rødlistearter påvist (4 VU, 1 NT) 2 mykorrhizasopp (VU), 1 vedsopp (VU), 1 råtevedmose (NT), 1 karplante (ask, VU). Dette er lite sammenliknet med en del andre skogområder i distriktet, men (langt) flere finnes utvilsomt. Av høyt prioriterte skogtyper og ansvarsskogtyper inngår (1) kalkgranskog (velutviklet) og (2) gammel lavlandsgranskog (middels godt utviklet) av generelle mangler (1) rike skogtyper og (2) lavlandsskog. Området vil kunne bidra til å dekke en viktig regional mangel siden svært lite skog generelt, og kalkgranskog spesielt, er vernet i liene på sørsiden av Tyrifjorden (selv om noe inngår i de 4 bekkekløft-verneområdene Glitra, Svarverudelva, Askerudbekken, Sønstebybekken). Arealet er imidlertid såpass lite at det ikke kan sies å oppfylle viktige skogvernmangler mer enn i middels grad. Rødlistede naturtyper dekker relativt mye av området, særlig i østre del: kalkgranskog (VU) og noe frisk rik edellauvskog (NT). Bjertneslia vurderes som regionalt verdifull (verdi 3). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjertneslia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Digneslia *** *** * * 0 * * * *** *** - *** 2 Bjertneslia *** ** ** * * ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** *** * * 0 0 *** * * *** ** * ** 3 Mangeloppfyllelse Av høyt prioriterte skogtyper og ansvarsskogtyper inngår (1) kalkgranskog (velutviklet) og (2) gammel lavlandsgranskog (middels godt utviklet) av generelle mangler (1) rike skogtyper og (2) lavlandsskog. Området vil kunne bidra til å dekke en viktig regional mangel siden svært lite skog generelt, og kalkgranskog spesielt, er vernet i liene på sørsiden av Tyrifjorden (selv om noe inngår i de 4 bekkekløft-verneområdene Glitra, Svarverudelva, Askerudbekken, Sønstebybekken). Arealet er imidlertid såpass lite at det ikke kan sies å oppfylle viktige skogvernmangler mer enn i middels grad. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Bjertneslia. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ingen-lav mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Johnsen, J. T Potensielt verdifulle skogområder i søndre Buskerud. Notat, upublisert.

6 Figur: Blå sirkel angir området Bjertneslia sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Bjertneslia (Modum, Buskerud). Areal 81 daa, verdi 3 R284 Bråtan Bjertnes N Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) Eksisterende verneområder Målestokk 1:5 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert Hanseløk Snad E

8 Bilder fra området Bjertneslia I østre del av lia (kjerne 1) er det velutviklet kalkgranskog i naturskogstilstand. Foto: Tom Hellik Hofton Eldre kulturskog i vestre del i begynnende sammenbruddsfase. Foto: Tom Hellik Hofton Vestre del har eldre kulturskog i begynnende sammenbrudd, merk også ei enkelt nokså gammel og grov gran. Foto: Tom Hellik Hofton I midtre del er det yngre lauvskog i tilknytning til bratte kalkbergskrenter (kjerne 2). Foto: Tom Hellik Hofton