PILAR I I 2018 Oppdatert pr

Transkript

1 PILAR III 2018 Oppdatert pr

2 INNHALD 1. INNLEIING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET Basel Endringar i rammevilkår KONSERNFORHOLD Oversikt over konsernet Selskap som er fullt konsolidert oppkjøpsmetoden Begrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap ANSVARLEG KAPITAL, KAPITALKRAV OG UVEKTA KJERNEKAPITALANDEL Ansvarleg kapital Kapitalkrav Uvekta kjernekapitalandel STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE Generelt om styring og kontroll av risiko Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) Utvikling i kapitaldekning og kapitalbehov KREDITTRISIKO Styring og kontroll av kredittrisiko Måling av risiko Risikoklassifiseringsmodellar og porteføljekvalitet MARKNADSRISIKO Styring og kontroll av marknadsrisiko OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll av operasjonell risiko Måling av risiko LIKVIDITETSRISIKO Styring og kontroll av likviditetsrisiko ANDRE RISIKOAR Forretningsrisiko Konsentrasjonsrisiko Motpartsrisiko Compliancerisiko IT-risiko STRESSTESTING Stresstest kapital Stresstest likviditet

3 1. INNLEIING Kapitaldekningsregelverket stiller krav om offentleggjering av informasjon om banken si risikostyring, risikoeksponering og soliditet. Dette dokumentet oppfyller Sparebanken Sogn og Fjordane si informasjonsplikt etter dette regelverket. Dokumentet blir oppdatert årleg og blir publisert samtidig med banken sin årsrapport. Oppdatert informasjon om kapitalkrav og ansvarleg kapital blir kvartalsvis oppdatert og offentleggjort i form av note til banken sin kvartalsrekneskap. Alle beløp i dokumentet er oppgitt i NOK, med mindre noko anna er spesifisert. Sparebanken Sogn og Fjordane hadde ved utgangen av 2018 ein forvaltningskapital på 54,2 mrd. kroner. Totalresultatet for 2018 vart på 459 mill. kroner. Dette tilsvarer ei eigenkapitalavkastning på 10,6 %. 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET 2.1. Basel 3 Banken har tilpassa seg kapitalkrava i Finansføretakslova og i gjeldande forskrifter, inkludert det internasjonale kapitalkravsregelverket Basel 3.Dette regelverket er oppbygd rundt 3 pilarar: Pilar 1 omfattar det regulatoriske minimumskravet til kapitaldekning. Det samla berekningsgrunnlaget er summen av berekningsgrunnlag for kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Tabellen under viser dei ulike metodane for å berekne kapitalkravet. Kredittrisiko Marknadsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggjande IRB* Interne målemetodar Sjablongmetoden Avansert IRB* AMA-metoden* *) Metodane krev godkjenning frå Finanstilsynet Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar følgjande metodar for fastsetjing av berekningsgrunnlaget: Kredittrisiko: Marknadsrisiko: Operasjonell risiko: Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Kapitaldekninga blir fastsett som forholdet mellom banken sin samla ansvarlege kapital og risikovekta eigedelar. Samla ansvarleg kapital er summen av kjernekapital (rein kjernekapital + hybridkapital) og tilleggskapital. Finanstilsynet har dei siste åra stramma inn krava til norske bankar, i form av ulike bufferkrav utover minimumskrava til kapitaldekning. Ved inngangen til 2019 er minstekravet til rein kjernekapital i Pilar 1 på 12,0 %, og kravet til samla kapitaldekning er på 15,5 %. I tillegg til krava i Pilar 1 har også norske bankar fått spesifikke krav til rein kjernekapital i Pilar 2. For Sparebanken Sogn og Fjordane er dette kravet sett til 1,9 %. 3

4 Pilar 2 omfattar krava til eigne prosessar i bankane for vurdering av risiko og nødvendig kapital (ICAAP). Sparebanken Sogn og Fjordane sin prosess for vurdering av risikoprofil og kapitalbehov er omtala i kapittel 5.2. Finanstilsynet skal evaluere banken si interne vurdering av kapitalbehovet (SREP) og evna til å overvake og sikre at krava frå styresmaktene blir innfridde. Finanstilsynet har mynde til å setje i verk passande tiltak dersom dei ikkje er tilfredse med arbeidet som er gjort. Pilar 3 omfattar krava til offentleggjering av informasjon. Krava til offentleggjering blir spesielt viktige etter som fleire bankar går over til å rapportere kapitalkrav etter eigne system og metodar. Informasjonskrava inneber at alle institusjonar skal publisere informasjon om organsisasjonsstruktur og risikostyringssystem. Vidare er det sett detaljerte krav til offentleggjering av kapitalnivå og risikoeksponeringar. Dette dokumentet oppfyller banken si plikt til offentleggjering av informasjon etter denne delen av kapitaldekningsregelverket. 2.2 Endringar i rammevilkår Innføringa av Basel III er den mest omfattande regelverksendringa som bankvesenet har vore gjennom på kapital- og likviditetsområdet. Føremålet med regelverket er å betre den finansielle stabiliteten og gjennom det gje betre vern til innskytarar og andre aktørar som finansierer bankane. EU sitt kapitaldekningsregelverk CRD IV vart gjort gjeldande frå 1. januar Regelverket er innført i Noreg gjennom EØS-avtalen. Samla sett har endringar i kapitaldekningskrava i perioden ført til ei betydeleg tilstramming i kapitalkrava. Utviklinga i kapitalkrava dei to siste åra, og vidare fram mot utgangen av 2019 ser ut til å bli slik: Kapitalkrav Minimumskrav rein kjernekapital 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % Kapitalbevaringsbuffer 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Systemrisikobuffer 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Motsyklisk buffer 1,5 % 2,0 % 2,0 % 2,5 % 2,0 % Planleggingsbuffer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Pilar 2-krav 0,0 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % Samla krav til rein kjernekapital 11,5 % 13,9 % 13,9 % 14,4 % 14,4 % Hybridkapital 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Tilleggskapital 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Samla krav til totalkapital 15,0 % 17,4 % 17,4 % 17,9 % 17,9 % Tabellen viser historisk utvikling og forventa framtidige regulatoriske krav. Gjennom 2017 auka det lovpålagde kravet til rein kjernekapital frå 11,5 % til 13,9 % for Sparebanken Sogn og Fjordane som følgje av auka motsyklisk buffer og innføring av Pilar 2-kravet. Den motsykliske bufferen er vedteken auka til 2,5 % frå Finanstilsynet er også i gang med ei ny vurdering av Pilar 2-kravet til mange norske bankar, og ei slik vurdering vil truleg også blir gjort for Sparebanken Sogn og Fjordane på bakgrunn av ICAAP-dokumentet som 4

5 banken skal utarbeide for Det er uvisst om det vil bli gjort endringar i dette kravet, og kor tid endringa eventuelt vil tre i kraft. Alle bufferane skal vere samansette av rein kjernekapital. Den skisserte maksimalgrensa for motsyklisk buffer er sett til 2,5 %. Endringar i nivået på den motsykliske bufferen skal varslast minst eitt år på førehand. Norges Bank vil legge fram råd om storleik på den motsykliske bufferen fire til fem gonger årleg. I rådgjevinga vil det bli lagt vekt på tre faktorar: Dei finansielle ubalansane i økonomien. I tider der ubalansane aukar kan bankane bli pålagde å byggje ein ekstra buffer. Tilbakeslag i økonomien. I dårlege tider skal bankane kunne tære på bufferen. Dette kan motverke at innstrammingar i kredittpraksisen til bankane forsterkar tilbakeslaget. Omfanget av andre krav og endringar i kapitaldekningsregelverket. Særleg vil dette gjelde når nye krav blir introduserte. Bufferkrava er ikkje absolutte. I særlege tilfelle kan den motsykliske konjunkturbufferen også setjast høgare enn 2,5 %. Departementet står også fritt til å fastsetje at krav til systemrisikobuffer kan avvike frå det som er vist i tabellen over. Bankar som ikkje oppnår tilfredsstillande soliditet i stresstestar frå Finanstilsynet kunne få pålegg om ein planleggingsbuffer på toppen av dei andre bufferane. Planleggingsbufferen skal innehalde kapital til å møte auka kapitalbehov i ein stress-situasjon dei komande tre til fem åra. Sparebanken Sogn og Fjordane har ved utgangen av 2018 rein kjernekapitaldekning på 15,40 %. Dette er godt over regultatoriske kapitalkrav, noko som gjer banken i stand til å møte framtidige endringar i kapitalkrava utan å måtte iverksetje uønskte tiltak i drifta av banken. I 2015 vart likviditetskravet LCR innført for norske bankar. Kravet vart sett til 100 prosent frå og med 31. desember Ved årsskiftet var LCR 128 % (konsolidert). Det er førebels ikkje vedteke om det skal setjast eit minimumskrav til den langsiktige likviditetsindikatoren NSFR. 5

6 3. KONSERNFORHOLD 3.1 Oversikt over konsernet Frå 1. januar 2019 ser organisasjonskartet i Sparebanken Sogn og Fjordane slik ut: Selskap som er fullt konsolidert oppkjøpsmetoden Som figuren over viser, er konsernet Sparebanken Sogn og Fjordane i tillegg til morselskapet Sparebanken Sogn og Fjordane samansett av tre heileigde dotterselskap. Namn Tal aksjar Bokført verdi Eigarandel Bustadkreditt Sogn og Fjordane AS Bankeigedom Sogn og Fjordane AS Eigedomsmekling Sogn og Fjordane AS Andel av stemmerett % 100 % Førde % 100 % Førde % 100 % Førde 3.2 Begrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap Forretningskontor Det finst ingen avtalemessige, privatrettslege eller andre faktiske begrensingar på overføring av kapital mellom selskapa. Elles blir høvet til overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskap i konsernet regulert og avstemt etter gjeldande lover og reglar. 6

7 4. ANSVARLEG KAPITAL, KAPITALKRAV OG UVEKTA KJERNEKAPITALANDEL 4.1 Ansvarleg kapital Morbanken og konsernet sin ansvarlege kapital består av følgjande postar: Morbank Eigarandelskapital Sparebankens fond/grunnfond Utjamningsfond Avsett utbytte/ konsernbidrag Fond for urealiserte vinstar Annan eigenkapital Andel delårsresultat Overkurs Eigenkapital Anna kjernekapital Hybridkapital Frådrag Utsett skattefordel Øvrige immaterielle eigendelar Andre frådrag Eigardel i andre finansinstitusjonar/overgangsreglar Netto kjernekapital Rein kjernekapital Tilleggskapital Eigardel i andre finansinstitusjonar Ansvarleg lånekapital Netto tilleggskapital Netto ansvarleg kapital Konsern ,45 % 18,93 % 17,88 % Kapitaldekningsprosent Kjernekapitaldekning Rein kapitaldekning 18,35 % 16,27 % 15,40 % 7

8 4.2 Kapitalkrav Morbank Konsern Berekningsgrunnlagrunnlag Bereknings- Kapitalkrav Kategori Kapitalkrav 7 1 Lokale og regionale myndigheiter Institusjonar Føretak Massemarkedsengasjement Pantesikkerheit i bustad Forfalne engasjement Høgrisiko engasjement Obligasjoner med fortrinnsrett Øvrige engasjement Sum kredittrisiko Valutarisiko Operasjonell risiko CVA Andre frådrag Samla kapitalkrav Overskot ansvarleg kapital Overskot av ansvarleg kapital er berekna ut frå krav til minimum kapitaldekning på 8 %. 4.3 Uvekta kjernekapitalandel Uvekta kjernekapitaldel blir rapportert og berekna i standardskjema utarbeidd av Finanstilsynet. Sparebanken Sogn og Fjordane har pr berekna uvekta kjernekapitalandel til 8,47 % på konsernnivå. 8

9 5. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE 5.1 Generelt om styring og kontroll av risiko Innleiing Styret i Sparebanken Sogn og Fjordane har godkjent retningslinjer for risikostyring og intern kapitalvurderingsprosess. Det er i tillegg utarbeidd instruksar både for risikostyrings- og etterlevingsfunksjonen til banken, og rutinar for gjennomføring av internkontrollprosessen. Denne prosessen omfattar alle tiltak som banken gjennomfører for å nå måla sine, med akseptabel gjenverande risiko, og innanfor gjeldande lovverk. Dette inkluderer risikovurdering, inkludert risikoreduserande tiltak, gjennomgang av regelverk, kontrollhandlingar, rapportering og stadfesting av internkontroll. Formål Risiko- og kapitalstyringa i Sparebanken Sogn og Fjordane skal støtte opp under strategiane og måla til banken, og sikre finansiell stabilitet og forsvarleg forretningsdrift. Risikostyringa skal vere ein kontinuerleg prosess, tilpassa verksemda til banken. Risikorammene skal sikre at banken opererer innanfor eigen risikotoleranse. Definisjon av risiko Sparebanken Sogn og Fjordane er eksponert for følgjande risikotypar: Kredittrisiko: Marknadsrisiko: Operasjonell risiko: Likviditetsrisiko: Forretningsrisiko: Risiko for tap som følgje av at kundar og andre motpartar manglar evne eller vilje til å oppfylle sine betalingsplikter ved forfall. Risiko for tap som følgje av endringar i marknadskursar som rente, verdipapirkursar eller valutakursar Risiko for tap som følgje av manglande eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil eller ytre hendingar Risiko for ikkje å vere i stand til å innfri gjeldsforpliktingane sine ved forfall eller ikkje å vere i stand til å finansiere banken sin eigedom eller vekst utan vesentleg auke i kostnadene. Risiko knytt til uventa inntekts- eller kostnadsendringar som følgje av konjunkturendringar eller endra kundeåtferd Konsentrasjonsrisiko: Konsentrasjonsrisiko er faren for tap som skuldast at banken har store delar av den utlånte kapitalen knytt opp mot enkeltaktørar eller mot avgrensa geografiske- eller næringsmessige område. Strategisk risiko: IT-risiko: Risiko for tap som følgje av feil strategisk satsing eller mangelfull oppfølging. Risiko for tap som følgje av feil strategisk satsing eller mangelfulle ITsikringstiltak. 9

10 Compliancerisiko: Risiko for at banken blir pålagd offentlege sanksjonar, bøter, økonomisk tap eller svekka omdømme som følgje av manglande etterleving av lover, forskrifter, standardar eller interne retningslinjer. Risiko- og kapitalstyring For å sikre effektiv og formålstenleg prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgjande: strategisk målbilde organisering risikokartlegging og analyse stresstestar risikostrategiar krav om kapitaldekning og eigenkapitalavkastning rapportering beredskapsplanar etterleving og internkontroll (compliance) Strategisk målbilde Risiko- og kapitalstyringa i Sparebanken Sogn og Fjordane er integrert med den overordna strategiprosessen til banken. Organisering Styret vedtek overordna rammer for risikoprofil og avkastning av eigenkapitalen. Styret vedtek også overordna rammer for risikostyring, fullmakter og retningsliner for risikostyringa i banken. Styret har eigne underutval, deriblant risikoutvalet, som har eit ekstra ansvar for på vegner av styret å setje seg inn i og sjå til at risikosituasjonen til banken er akseptabel. Administrerande direktør har ansvaret for overordna risikostyring, at risikostyringssystema blir implementerte og at risikoeksponeringa blir overvaka og rapportert. Han har også ansvaret for delegering av fullmakter. Forretningsområda har ansvar for risikostyringa innafor sitt område. Dette inneber at leiarane skal sørgje for at det blir etablert og gjennomført forsvarleg risikostyring i samsvar med fullmakter, rutinar og instruksar. Avdeling for risikostyring og etterleving er uavhengig av linje- og stabsfunksjonane i banken og rapporterer direkte til administrerande direktør. Avdelinga har ansvaret for utvikling av rammeverk for risikostyring, risikomodellar og risikostyringssystem. Avdelinga har også ansvaret for oppfølging og rapportering av risikobiletet og for å sjå til at banken etterlever gjeldande lover og forskrifter. Internrevisjonen overvakar at risikostyringa er effektiv og fungerer som føresett. Den interne revisjonsfunksjonen blir utført av eksternt revisjonsselskap. Internrevisjonen rapporterer til styret. 10

11 Tre forsvarslinjer Organiseringa av ansvaret skissert over inneber at arbeidet med risikostyring har tre forsvarslinjer: Førstelinja omfattar forretningsområde og leiing i banken. I førstelinja blir det gjort risikovurderingar og gjennomført kontrollar som skal sikre at banken opererer innanfor lovverk og interne retningslinjer og rammer. Eit viktig prinsipp i risikostyringa er at det er førstlinja som alltid er eigar av risikoane. Risiko- og etterlevingsavdelinga i banken utgjer andrelinjeforsvaret. Andrelinja skal sjå til at førstelinja faktisk opptrer slik som retningslinjer og regelverk seier. Internrevisjonen utgjer tredjelinjeforsvaret, og skal gjennomføre uavhengig testing av risikostyringsarbeidet i banken. Internrevisor rapporterer direkte til styret i banken. Risikokartlegging og analyse Risiko blir identifisert som ein integrert del av strategiprosessen. Risikoane blir kartlagde og analyserte med tanke på kva som kan gå gale, og kva konsekvensane kan bli. Det blir så utarbeidd tiltak som reduserer sannsynet for at noko kan gå gale, og oppfølgjing som sikrar at dei skisserte tiltaka faktisk blir gjennomførte. Stresstestar Det blir gjennomført periodiske stresstestar for å analysere korleis negative hendingar påverkar banken sitt resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestane blir gjennomførte på dei mest kritiske områda som kreditt-, marknads- og likviditetsrisiko. Stresstestane tek omsyn til negativ makroøkonomisk utvikling, og hendingar som påverkar drifta av banken i negativ retning. Risikostrategiar Banken definerer risikostrategiar gjennom overordna strategi, kredittstrategi, finans- og likviditetsstrategi og strategi for styring av operasjonell risiko. Styret definerer banken sin risikoprofil gjennom etablering av risikorammer og måltal for dei ulike områda. Strategiane blir reviderte årleg. Kapitaldekning og eigenkapitalavkastning Eigenkapitalen i Sparebanken Sogn og Fjordane er bygd opp gjennom eiga inntening, 250 millionar kroner i fondsobligasjonar eit ansvarleg lån på 785 millionar kroner og. Banken har pr rein kjernekapitaldekning på 15,40 %, kjernekapitaldekning på 16,27 % og total kapitaldekninging på 19,00 %. Eigenkapitalavkasninga på totalresultatet var 10,6 % for Oppfølging og rapportering Alle leiarar er ansvarlege for den daglege risikostyringa innafor sine eigne område. Dei skal rapportere risiko- og kontrollsituasjon til næraste leiar/administrerande direktør minst ein gong i året. Avdeling for risikostyring og etterleving rapporterer overordna risikoeksponering og utvikling gjennom periodiske rapportar til styre og administrasjon. Beredskapsplanar Det er utarbeidd beredskapsplanar knytt til kapitalkriser og likviditetsstyring. Gjenopprettingslplan for 2019 er under utarbeiding. 11

12 Etterleving Det er etablert prosessar som sikrar etterleving av gjeldande lover og forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer. Dette skjer gjennom tydeleg verdigrunnlag og etisk standard som er kommunisert og forstått prosess for å fange opp, følgje opp og rapportere etterleving av lover og forskrifter. Avdeling for risikostyring og etterleving har ei viktig rolle i dette arbeidet, men leiarar og tilsette på ulike forretningsområdet har også eit sjølvstendig ansvar for sjølve å halde seg orientert om utvikling i regelverket på eigne arbeidsområde. Meir detaljert informasjon om styring og kontroll av dei enkelte risikotypane er omtala i etterfølgjande kapittel. 5.2 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) Innleiing Banken set av kapital knytt til kredittrisiko og operasjonell risiko i Pilar 1, og til marknadsrisiko, operasjonell risiko, forretningsrisiko og kredittrisiko i Pilar 2. I Pilar 1 blir kredittrisiko rapportert med standardmetoden, og operasjonell risiko med basismetoden. Pilar 2-risikoane er i hovudsak berekna med modellane som Finanstilsynet gjer greie for i Rundskriv 12/2016. Det vil i tillegg bli gjort supplerande vurderingar og avsetningar der ein finn dette nødvendig. Kapitalbehov i dotterselskap Sparebanken Sogn og Fjordane hadde ved utgangen 2018 tre dotterselskap, Eigedomsmekling Sogn og Fjordane AS, Bustadkreditt Sogn og Fjordane AS og Bankeigedom Sogn og Fjordane. ICAAP-dokumentet for 2019 blir utarbeidd for Sparebanken Sogn og Fjordane konsern. Konsernet sitt kapitalbehov vil bli vurdert med utgangspunkt i ein konsolidert prosess. Prosess og involvering ICAAP-prosessen er integrert med banken sin strategiprosess med rullering av strategiplan. I samband med denne blir det gjort målingar og risikoanalysar ut frå økonomiske rammevilkår og utvikling i økonomiske parametrar, konkurransesituasjon, marknadsforhold og organisering. Banken sitt ICAAP dokument er basert på strategiprosessen til banken, inkludert prognoser for den komande treårsperioden. Dokumentet er viktig som innspel til den påfølgjande strategiprosessen. Ved slutthandsaming i styret er internrevisjonen si vurdering av ICAAP lagt fram. Sparebanken Sogn og Fjordane har ekstern internrevisjon som reviderer ICAAP. Internrevisjonen rapporterer til styret. Risikomålingane og stresstestane som blir gjort er ein del av risikokartlegginga og risikoanalysane i samband med strategiprosessen. Målingane blir presenterte for styre, leiing og fagsjefar. Avdeling for risikostyring og etterleving og etterleving har ansvaret for å produsere ICAAPdokumentet med utgangspunkt i strategiarbeidet som er gjort. 12

13 Utvikling i risikoar blir rapportert til styret i kvartalsvise risikorapportar Utvikling i kapitaldekning og kapitalbehov Gjennom ICAAP-prosessen blir det verifisert at konsernet har tilstrekkeleg kapital til å møte regulatoriske krav og interne styringsmål til kjernekapitaldekning og kapitalbuffer, at soliditeten er god nok også til å møte ein alvorleg nedgangskonjunktur, og at det eksisterer ein god beredskapsplan som viser korleis ein kan få kjernekapitaldekninga tilbake til styringsmåla. Dei siste åra har SSF hatt ei positiv utvikling i soliditeten: 18% Utvikling kapitaldekning 14% 10% 6% 2% -2% Kapitaldekning Kjernekapitaldekning Rein kjernekapitaldekning Kapitaldekning 13,8 % 14,6 % 14,4 % 15,5 % 15,7 % 17,6 % 18,1 % 19,0 % Kjernekapitaldekning 12,8 % 13,6 % 13,8 % 13,2 % 13,7 % 15,4 % 16,3 % 16,3 % Rein kjernekapitaldekning 11,2 % 12,2 % 12,4 % 13,2 % 13,7 % 14,8 % 15,3 % 15,4 % Den positive utviklinga dei siste åra legg eit godt grunnlag for Sparebanken Sogn og Fjordane til å møte nye regulatoriske krava til soliditet regelverk og norske styresmakter stiller. Banken oppfyller også gjeldande soliditetskrav for ikkje systemviktige bankar. 13

14 6. KREDITTRISIKO Definisjon Risiko for tap som følgje av at kundar og andre motpartar manglar evne eller vilje til å oppfylle sine betalingsplikter ved forfall. 6.1 Styring og kontroll av kredittrisiko Det overordna rammeverket for styring av kredittrisiko kan oppsummerast slik: Kredittpolitikk Kredittpolitikken er fastsett av styret og er banken si overordna ramme for kredittarbeidet. Denne legg føringar for banken sitt marknadsområde, storleik på engasjement og kredittarbeidet i banken. Kredittstrategi Kredittstrategien vert årleg fastsett av styret. Strategien legg rammer for det daglege kredittarbeidet og skal styre banken mot fastsette mål for porteføljekvalitet og inntening frå kredittområdet. Kredittstrategien inneheld også føringar frå banken sine bransjerapportar. Løyvingsreglement / løyvingsfullmakter Styret fastset løyvingsfullmakt til administrerande direktør. Administrerande direktør kan delegere fullmakt til kredittutval (KU), medlemer av kredittutval, kredittdirektør og bransjeansvarlege. Løyvingsfullmaktene er avgrensa i forhold til engasjementsstorleik og risiko. Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar vert fastsett av administrerande direktør og revidert løpande. Kreditthandboka inneheld reglar som i detalj styrer alle forhold knytt til banken si kredittgjeving. 6.2 Organisering av ansvar Administrerande direktør er ansvarleg overfor styret for kredittverksemda i banken. Administrerande direktør har fått tildelt fullmakter frå styret og kan delegere fullmakta si til kredittutval. Kredittutvalet vert leia av administrerande direktør og handsamar store engasjement og saker av spesiell karakter. Store engasjement vert årleg drøfta i kredittutvalet, og større tapsutsette engasjement vert gjennomgått kvartalsvis. Kredittutvalet vedtek endringar i banken sitt reglement og rutinar innan kredittområdet og godkjenner kredittpolitikk og strategi før behandling i styret. Direktør kreditt: Har konsernansvar for etterleving av banken sin kredittpolitikk og strategi. Direktør kreditt har fullmakt på vegne av administrerande direktør i hans fråver. Kredittdirektøren har eit særleg ansvar for kredittkvaliteten i banken. Direktør BM / Direktør PM: Desse har ansvar for prising, risiko og inntening i høvesvis BMog PM- porteføljen. Direktør BM har vidare ansvar for praktisering av bransjeansvaret i banken. 14

15 Avdeling for risikostyring og etterleving har ansvar for utarbeiding av modellpark for måling av kredittrisiko og validering av denne. Avdelinga har vidare ansvar for overvaking av banken si etterleving av rutinar på kredittområdet og utarbeiding av risikorapport til banken sitt styre og leiing. 6.3 Måling av risiko Banken brukar standardmetoden for kapitalavsetning i Pilar 1, og i tillegg metodane som Finanstilsynet har gjort greie for i rundskriv 12/16 for Pilar 2-avsetninga. Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar eigne risikoklassifiseringsmodellar som grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. Kapittel 6.4 innheld meir informasjon om risikomodellane. 6.4 Risikoklassifiseringsmodellar og porteføljekvalitet SSF klassifiserer kundane på bakgrunn av sannsyn for misleghald dei komande 12 månadene. Det er utvikla ulike modellar for personmarknads- og bedriftskundar. Modellane er delte inn i 10 risikoklasser i tillegg til ein klasse for misleghald og tap. Banken har søknadsscore- og åtfersscoremodellar på kundenivå. Søknadsscoremodellane blir nytta for å rekne ut PD når ein kunde søker om eit lån eller ein kreditt, mens åtfersscoremodellane blir brukt til å berekne PD for alle løpande engasjement ved utgangen av kvar månad. I figurane under er inndelinga noko grovare, der kundane er delte inn i låg, middels og høg risiko. For lågrisikokundar er misleghaldssannsynet ligg under 0,75 %, for høgrisikokundane over 3 %. Risikomodellane blir validerte årleg. Det blir utarbeidd rapportar der resultata frå valdieringane blir dokumenterte. I valideringane blir faktisk misleghald vurdert om mot misleghaldet som modellane predikerer. I tillegg blir det gjort analysar av om rangeringa av kundane er tilfredsstillande, og om dei enkelte variablane i modellen har god forklaringskraft Det har vore gjort mindre endringar i modellane i løpet av dei sju åra dagens scoremodellar har vore validerte. Tabellane under viser fordelinga mellom låg, middels og høg risiko for PM- og BM-porteføljen til banken. Risikofordelt portefølje PM Låg risiko 72,9 % 73,5 % 69,8 % 69,3 % Middels risiko 24,8 % 24,3 % 26,9 % 27,0 % Høg risiko 2,3 % 2,2 % 3,3 % 3,6% Risikofordelt portefølje BM Låg risiko 52,0 % 55,3 % 56,4 % 65,7 % Middels risiko 32,8 % 35,2 % 31,9 % 24,4 % Høg risiko 15,2 % 9,5 % 11,7 % 9,9 % 6.5 Nedskriving av utlån og garantiar Banken har utarbeidd ein modell for å berekne nedskrivingar i samsvar med krava i IFRS 9. Vi viser til note 1 i årsrekneskapen for 2018 for nærare utgreiing om denne modellen. 15

16 7. MARKNADSRISIKO Definisjon Banken har ingen handelsportefølje. Marknadsrisiko er risikoen for at verdien av ei portefølje endrar seg på grunn av svingingar i finansmarknaden. For SSF sin del kan denne risikoen delast i fem: - Renterisiko er risiko for at rentene utviklar seg annleis enn det banken har lagt til grunn når finansieringsstrukturen er lagd. - Spreadrisiko er risikoen for at marknadsverdien av rentebærande verdipapir blir redusert som følgje av auka kredittpremiar. - Valutarisiko er faren for tap som følgje av at valutakursane utviklar seg annleis enn det banken har lagt til grunn i sine vurderingar. - Aksjerisiko er risiko som banken tek gjennom investeringar aksjar. - Eigedomsrisiko er risiko for at eksponeringar i eigedomsselskap og eigedomsfond skal falle i verdi. 7.1 Styring og kontroll av marknadsrisiko Marknadsrisiko blir styrt og overvaka gjennom rammer som er godkjende i styret gjennom finansstrategien til banken. Finansstrategien blir gjennomgått årleg. Banken sine posisjonar blir periodisk rapportert til styret Renterisiko, inkludert spreadrisiko Hovudfokuset for måling og styring av renterisiko er å unngå uakseptabel verdinedgang på eigenkapitalen som følgje av posisjonar med stor eksponering mot uventa endring i rentenivået. Renterisiko er knytt til rentenivårisiko, rentespreadrisiko og renteendringsrisiko: Rentenivårisiko blir overvaka ved å talfeste netto-eksponering mot uventa endring i det generelle rentenivået. Eksponeringa blir målt innafor ulike tidsbolkar. Alle posisjonar i og utanfor balansen er med i målingane. Eksponering mot negativ verdiendring i eigenkapitalen er avgrensa gjennom risikorammer, både innanfor enkeltintervall og for intervalla samla. Det er fastsett rammer for verdiendring ved å sjå på 1 %-poeng renteendring. Rentespreadrisiko er knytt til negativ verdiendring av eigenkapitalen som følgje av endra risikovilje hos finansieringskjelder, synleggjort som kredittpåslag/-spreadar uavhengig av det generelle rentenivået. Slik risiko har vi typisk frå fastrenteutlån og obligasjonsplasseringar der kredittspread er fast for ein gitt periode. Endringar i spreadar følgjer marknadsforholda, og banken må prøve å tilpasse utferdingar av eige obligasjonslån til tidspunkt der markedsforholda er gode. Renterisiko knytt til fastrentelån vert handtert gjennom eige rammer for både morbank og Bustadkreditt Sogn og Fjordane AS. Rammene gjev noko fleksibilitet innanfor ulike tidsintervall og den samla akkumulerte eksponeringa. Renteendringsrisiko oppstår fordi det i praksis tek tid frå renteendring skjer i marknaden til banken har fått justert vilkåra på innskot og utlån med flytande rente. Finansavtalelova krev som hovudregel seks vekers varslingsfrist ved renteauke på utlån til kundar og to månader ved rentereduksjon på innskot. 16

17 Styret fastset overordna rammer for renterisiko. Finansavdelinga har ansvaret for at banken er innanfor risikorammer og regelverk. Risikostyringsavdelinga har ansvaret for overvaking av at rammer og regelverk blir etterlevde. Risikorammene blir oppdaterte årleg. Renterisiko blir rapportert månadleg til leiing og styret Valutarisiko Valutarisikoen oppstår ved at konsernet har ulik eksponering mellom eigedelar og plikter i den enkelte valuta. Valutarisikoen blir målt ut frå samla nettoposisjon og nettoposisjon i ulike valutaer. Aktivitetar knytt til omsetning av valuta skal til ei kvar tid skje innanfor vedtekne retningslinjer, rammer og fullmakter. Rammene set kvantitavie mål for maksimal valutaeksponering, målt i kroner. Det er sett rammer både for nettoposisjonar i kvar valuta, og samla valutaeksponering Aksjerisiko Banken har pr i dag berre strategiske aksjeinvesteringar. Ved utgangen av 2018 var aksjane vurderte til å ha ein verdi på 513 millionar kroner. Aksjane blir verdsette basert på kjende omsetningskursar eller emisjonskursar gjort mellom uavhengige partar, tidlegare verdsettingar eller verdsettingar gjort på samanliknbare selskap, eller basert på forventa framtidige kontantstraumar. Kjøp og sal av strategiske aksjar/eigarskap skal godkjennast av eller skje etter særskilt fullmakt frå Styret. Strategi for investeringar i strategiske aksjar (anleggsaksjar) er utdjupa i eigen delstrategi vedteken av styret Eigedomsrisiko Konsernet sine investeringar i eigedomar er knytt til investeringar i eigne bankbygg, inkludert bedriftshytter og eit husvære til bruk for tilsette. Banken eig totalt fire bankbygg og fem hytter/husvære. 7.2 Måling av risiko Sparebanken Sogn og Fjordane har ikkje handelsportefølje og rapporterer såleis ikkje minimum kapitaldekning etter standardmetoden for marknadsrisiko. Kapitalbindinga for marknadsrisiko i Pilar 2 er berekna med modellane som Finanstilsynet har gjort greie for i Rundskriv 12/

18 8. OPERASJONELL RISIKO Definisjon Operasjonell risiko er risikoen for tap som følgje av manglande eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil eller ytre hendingar. 8.1 Styring og kontroll av operasjonell risiko Strategi for operasjonell risiko Banken har ein overordna strategi for styring og kontroll av operasjonell risiko. Strategien er fastsett av styret, og inkluderer rammer og måltal for operasjonell risiko. Strategien set i tillegg forsterka krav til risikovurderingar, 1.- og 2.linjekontrollar, kontinuitetsplanar og registrering av operasjonelle hendingar. I risikovurderingane skal hendingar med låg frekvens og høg konsekvens stå sentralt. Banken skal i følgje strategien ha låg operasjonell risiko. Risikovurdering, tiltak og stadfesting av internkontroll Alle leiarar av forretningsområda har ansvar for den daglege risikostyringa på sitt område, noko som også inneber å sikre god internkontroll. Alle leiarar skal i samarbeid med tilsette utarbeide risikovurderingar, og tiltak for å redusere risikoen der det krevst. To gonger årleg skal leiarane rapportere om risikoane på sitt ansvarsområde gjennom ei stadfesting av internkontrollen. Desse stadfestingane er ein viktig del av konsernet sitt arbeid med forbetring og kvalitet, og med å dempe den operasjonelle risikoen. Avdeling for risikostyring og etterleving koordinerer arbeidet med risikovurderingane og stadfestingane, og bidreg også med metodikk og verkty som gjer det mogleg for førstelinja å gjennomføre eigne risikovurderingar. Tap, hendingar og kundeklager Operasjonelle tap og hendingar skal registrerast i hendingsdatabasen, og følgjast opp slik retningslinjene til banken krev. Tap og hendingar skal gjennomgåast periodisk for å avdekke vesentlege eller systematiske feil og forbetringsområde. Gjennom banken si klageordning sikrar ein at kundeklager får ei tilfredsstillande behandling i tråd med banken sine prinsipp for klagehandsaming. Ordninga skal også sikre at banken får betre oversikt over den operasjonelle risikoen, og såleis kunne analysere klagene for å avdekkje om desse skuldast systematiske feil. Omfanget av hendingar og klager blir rapportert kvartalvis til styret. I tillegg blir klagesakene årleg rapporterte til Finanstilsynet. 8.2 Måling av risiko Banken brukar basismetoden for å setje av kapital til operasjonell risiko. I strategien for styring av den operasjonelle risikoen er det sett toleransenivå for operasjonelle tap med utgangspunkt i kapitalavsetninga. Operasjonelle tap innanfor ein eittårsperiode blir estimerte både ut frå registrete hendingar og hendingar med låg frekvens og høg konsekvens som ikkje har funne stad, men som er identifiserte gjennom risikovurderingar. Det er også fastsett eigne rammer og måltal for betre å ha kontroll med og redusere den operasjonelle risikoen hendingsdatabase. 18

19 9. LIKVIDITETSRISIKO 9.1 Styring og kontroll av likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikkje klarer å oppfylle pliktene sine og/eller finansiere ein auke i eigedelane, utan at det oppstår vesentlege ekstrakostnader i form av prisfall på eigedelar som må realiserast, eller i form av ekstra dyr finansiering. Styring og kontroll Likviditetsrisikoen blir styrt med utgangspunkt i finansstrategien som set rammer for likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervall, krav til langsiktig finansiering, storleik på unytta trekkrettar, storleik på likviditetsreserve og lengda på perioden banken kan vere uavhengig av ny finansiering frå penge- og kapitalmarknaden. Gjennom den årlege ILAAP-prosessen vurderer banken likviditets- og finansieringsrisikoen, herunder framtidig likviditets- og finansieringsbehov. Banken skal vurdere om strategi og rammer, organisering og kontrollsystem sikrar at banken til ei kvar tid har tilstrekkeleg likviditet. Krav til storleik på likviditetsreserven vert sett gjennom myndigheitskrav og stresstestar. Likviditetsrammene blir oppdaterte på årleg basis. Det blir lagt vekt på at tilfeldige hendingar ikkje skal få alvorlege konsekvensar for betalingsevna. Det er såleis bygd opp ein likviditetsreserve i renteberande verdipapir og bankinnskot som skal dekke forfall i finansmarknaden dei næraste månadene, i tillegg til svingingar i likviditetsutgangen. Gjennom stresstestar knytt til sannsyn av- og konsekvens for sviktande finansiering blir det fastlagt krav til forfallsstruktur og likviditetsreserve. Likviditetsreserven til banken skal dekkje minimum 1 år ordinær drift og minimum 4 månadars omstillingstid i eit stressa scenario. Det blir gjennomført periodiske stresstestar for bortfall av likviditet for å teste om likviditetsreserven er stor nok. Banken har også eigen beredskapsplan for bortfall av likviditet. Det blir også lagt vekt på å ha ein balansert fundingstruktur med omsyn til finansieringskjelder og forfall på ulike løpetider. Innskot er den viktigaste finansieringskjelda til banken, og innskotsdekninga var ved nyttår på 56,2 %. Banken finansierer seg også gjennom obligasjonsmarknaden. Pr såg forfallsstrukturen på banken si eksterne funding slik ut: 19

20 Forfallsstruktur ekstern finansiering Senior OMF Ansvarlege lån Fondsobligasjon Obligasjonsporteføljen til SSF-konsernet hadde pr følgjande fordeling mellom ratingklasser: Morbank Internasjonal rating Konsern 5222 AAA AA 10 A BBB BB B - 61 Ikkje rating Sum Organisering av ansvar Administrerande Direktør har det overordna ansvaret for dagleg styring og kontroll med SSF sin samla likviditet, men fullmakter for utøving av det operative ansvaret for likviditetsstyringa og posisjonstakinga er delegert til Direktør for Finans og Økonomi og vidare til Leiar Finans. Leiar Finans gjennomfører transaksjonar i finansmarknaden innafor delegerte fullmakter og rammer. Leiar Finans har fullmakt til å ta opp sertifikatlån og til å initiere opptak av nye obligasjonslån når opptaket er godkjent av Adm. Direktør og/eller fullmakt er nedfelt i referat frå Likviditetskomiteen. Back office finans og kapitalmarknad og risikostyring gjennomfører leiingsrapportering og kontroll. Likviditetskomiteen er eit rådgjevande organ for Adm. Direktør i saker som gjeld likviditet og funding, under dette mellomrekning (internprising av kapital), kapitaldekning og styring av marknadsrisiko. Medlem i komiteen er Adm. Direktør, Direktør for Finans og Økonomi, Leiar Finans, Økonomisjef og Risk Manager. Andre vert å innkalle etter behov. Komiteen skal 20

21 kome saman ved behov, men minst ein gong i kvartalet, for å drøfte likviditetssituasjonen i SSF og vurdere behov for tiltak. 9.2 Måling av risiko Likviditets- og finansieringsrisikoen blir teken omsyn til ved tilpassing til interne risikorammer og til lovkrav knytt til likviditetsindikatorar og måltal som LCR og NSFR. Banken har posisjonert seg godt i forhold til desse måltala. Ved utgangen av 2018 låg likviditetsindikator 1 på 103,5%, LCR var 128,9 %, og NSFR 109 %. 21

22 10. ANDRE RISIKOAR 10.1 Forretningsrisiko Definisjon Risiko knytt til uventa inntekts- eller kostnadsendringar som følgje av konjunkturendringar eller endra kundeatferd Styring og kontroll Risikoen omfattar fare for sviktande inntekter som følgje av at kundane våre endrar atferd enten som følgje av konkurransesituasjon, trendar eller sviktande omdømme, eller at banken får sviktande inntekter som følgje av feilslått strategisk satsing i nye marknader eller nye produkt. Manglande evne til å fange opp omstillingar i kundeåtferd gjennom tilpassing av banken sine produkt vil også vere ein forretningsrisiko. Denne risikoen blir styrt med grunnlag i banken sin overordna strategi der målingar av kundeatferd og analyse av konkurransesituasjon og marknadssituasjon er ein del av forretningsutviklingsgrunnlaget. Med dette som utgangspunkt blir budsjett og målekort for oppfølging etablert. Budsjett og målekort blir rapporterte og følgde opp månadleg. Banken har også utvikla eit etisk regelverk som alle tilsette må setje seg inn i gjennom årleg gjennomgang. Måling av risiko Banken måler kapitalbehovet ut frå ein modell som er basert på metodikken som ofte blir omtalt som earnings volatility modelling. Denne metoden bereknar kapitalavsetning for forretningsrisiko basert på variasjonar i forventa inntekter og er ein simuleringsbasert metode. Modellen rapporterer Value at Risk Konsentrasjonsrisiko Definisjon Konsentrasjonsrisiko er definert som faren for tap som skuldast at banken har store delar av den utlånte kapitalen knytt opp mot enkeltaktørar eller mot avgrensa geografiske- eller næringsmessige område. Styring og kontroll Banken sin konsentrasjonsrisiko vert styrt gjennom banken sine risikorammer, der det mellom anna er fastsett grenser for storleiken på engasjement til enkeltkundar og næringar. Ein månadleg kredittrapport viser kor store dei faktiske eksponeringane er i forhold til rammene. Måling av risiko Det er kontrollert for konsentrasjonsrisiko på to område: Sektorkonsentrasjon for bransjar, og for store engasjement. Dette er gjort ved hjelp av metodar som Finanstilsynet har gjort greie for i Rundskriv 12/2016. I tillegg er det gjennomført testar for å vurdere om det skal setjast av kapital knytt til geografisk konsentrasjonsrisiko. 22

23 10.3 Motpartsrisiko Banken kan inngå rentederivatavtalar, opsjonsavtalar knytt til valutakursar, aksjekursar og kredittderivat for å styre risiko. Motpartar skal kun vere velrenommerte selskap med god rating Compliancerisiko Compliancerisiko er risikoen for at banken pådreg seg offentlege sanksjonar, økonomiske tap eller tap av omdømme som følgje av at banken ikkje etterlever lover, reglar og standardar. Det er dei einskilde fagansvarlege som har ansvar for å følgje lover og retningslinjer innanfor sitt fagområde. Dei er dermed også adressatar for ulike rundskriv som kjem inn enten per post eller via e-post. Avdeling for risikostyring og etterleving har sett opp ein oversikt over dei lover og forskrifter som påverkar banken, med tilhøyrande oversikt over kva for avdeling som blir påverka av desse og dermed har ansvaret for å sjå til at banken sine rutinar er i tråd med regelverket. For å ha oversikt over nye og endra regelverk set risikostyringsavdelinga kvar tredje månad opp ei oversikt over nye lover, forskrifter, endringar og informasjon som er gitt ut siste kvartal. Denne blir distribuert til fagavdelingane som blir påverka av endringane, og til konsernleiinga. Avdeling for risikostyring og etterleving rapporterer kvartalsvis til styre og leiing gjennom den lovpålagde etterlevingsrapporten. I tillegg kan det kome inn informasjon og endringar som må følgjast opp omgåande. Desse meldingane går gjerne direkte til den fagansvarlege, og kan også inngå i Finanstilsynet si ordning for e-postinformasjon som banken abonnerer på IT-risiko IT-risikoen viser seg i mange former. Det kan vere den meir tradisjonelle IT-risikoen i form av system eller betalingsløysingar som ikkje fungerer som dei skal. I tillegg opnar både digitaliseringa som banknæringa er inne i og endringar i lovverket som regulerer banknæringa, opp for at nye aktørar kan kompe på bana med nye løysingar som kan endre måten kundane tenkjer rundt tradisjonelle banktenester. Dessutan medfører den teknologiske utviklinga også at faren for ulike typar angrep mot banken med tanke på å tileigne seg informasjon eller skade banken i form av virusangrep, aukar. Til saman inneber desse momenta at IT-risikoen er krevjande å handtere, og at det krevst både god kunnskap og store investeringar for å vere godt rusta til å møte denne risikotypen. 23

24 11. STRESSTESTING 11.1 Stresstest kapital Som ein del av ICAAP-rapporteringa gjennomfører banken stresstestar på kapitalområdet. Testane er mest omfattande for kredittområdet, men det er også laga stresstestar for likviditetsrisiko, marknadsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Stresstesten for kredittrisiko er todelt. Første del tek føre seg endringar som påverkar kapitalbehovet til banken i ein nedgangskonjunktur som er sterkare enn den vi er inne i no. Deretter ser ein korleis ein slik konjunktur kan påverke bankdrifta negativt i form av dårlegare resultat. Stresstesten inneheld fleire scenario. I det mest alvorlege er det lagt til grunn ein kombinasjon av ei makroøkonomisk og ei bankspesifikk krise. Stresstest kapitalbehov 1. Det er laga scenario med prisfall på inntil 30 % i forhold til den forventa utviklinga i bustadprisar. Dette vil resultere i at banken får eit større volum med risikovekt på 75 % i staden 35%. Pilar 1-risikoen blir større. I Scenario 2 er bustadprisane ved utgangen av prognoseperioden 24,2 % lågare enn i det forventa scenarioet. 2. Ein analysemodell utvikla av Norsk Regnesentral er brukt for å estimere samanhengen mellom utvikling i ulike makroøkonomiske variablar og problemlånsdelen i banken. Ein auke av problemlånsdelen fører til at ein relativt større del av kundemassen får risikovekt på 150 %. Dette aukar kapitalbehovet i Pilar 1. Som grunnlag for data til modellen har vi brukt SSB sine prognosar. Stresstest resultat I ein nedgangskonjunktur vil drifta til banken bli påverka negativt. I scenarioa er det lagt inn endringar i utlånsvekst, opptrekk av ubrukte kredittrammer, kostnader, andre inntekter, tap og kundemargin, og analysert korleis resultatet blir påverka av endringane som er lagde inn. Totalt sett vil dei to delane av stresstesten verke negativt inn på kapitaldekninga i banken. I det mest alvorlege scenarioet vil banken måtte hente inn både rein kjernekapital og tilleggskapital for å oppfylle regulatoriske krav. Stresstestane føreset at banken ikkje gjer tiltak i løpet av treårsperioden som stresstesten strekkjer seg over. Dette vil i praksis ikkje vere tilfellet. Banken har utvikla beredskapsplanar for kapital som trer i kraft når kapitaldekninga fell under spesifiserte nivå. Desse planane inneheld tiltak som reduserer kapitalbindinga eller aukar kapitalbasen. Det vil vere heilt avgjerande at banken set inn slike tiltak tidleg for å unngå å kome i ein vanskeleg kapitalsituasjon. I stresstesten for operasjonell risiko er det lagt inn ein like stor prosentvis auke i kapitalbinding som i stresstesten for kredittrisiko. Det er også laga stresstestar for Pilar 2-risikoane som aukar kapitalbindinga Stresstest likviditet Banken gjennomfører årleg stresstestar på likviditetsområdet, både for konsern og kredittføretak. 24