Møteinnkalling. Yrkesopplæringsnemnda. Møtested: Litteraturhuset i Fredrikstad, Tidspunkt: kl. 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Litteraturhuset i Fredrikstad, Tidspunkt: kl. 13:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, carost1@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roald Gulbrandsen Leder Næringslivets hovedorganisasjon Ulf Lervik Nestleder LO, privat sektor Elin Johanne Tvete Medlem Østfold fylkeskommune Roar Lund Medlem Østfold fylkeskommune Svein Larsen Medlem KS Steinar Helgesen Medlem Hovedorganisasjonen Virke Lisbeth Kristiansen Medlem LO, offentlig sektor Gro Bengtson Medlem Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune Hege Aatangen Observatør NAV Betty Solli Observatør Utdanningsforbundet Sarpsborg, 9. november 2018 Roald Gulbrandsen leder 1

2 Kjøreplan 15. november 2018 Kl Kompetanseforum, på litteraturhuset i Østfold. Hver enkelt har fått invitasjon til påmelding. Kl Kl Kl. 13:45 Møtestart i yrkesopplæringsnemnda og opprop Orientering fra opplæringsavdelingen Behandling av saker 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 29/2018 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 PS 30/2018 Ny selskapsavtale for Vigo IKS PS 31/2018 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning 3

4 Saksnr.: 2018/8038 Løpenr.: /2018 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Eldrerådet /2018 Arbeidsmiljøutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Samferdselskomiteen /2018 Opplæringskomiteen Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: 4

5 omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2 5

6 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning nto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Sarpsborg, 26. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 3 6

7 Bakgrunn Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for perioden til politisk behandling. Årsbudsjettet legges frem sammen med økonomiplanen for å sikre samme behandling som i de øvrige fylkeskommunene i Viken. Det er kun det første året i økonomiplanen som omfatter Østfold. De tre siste årene viser Østfold fylkeskommunes økonomi inn i Viken. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål, grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i I budsjettet for 2018 ble det lansert flere prosjekter som et ledd i arbeidet med Smart fylkeskommune: Smarte bygg og smart læring Smart mobilitet Smart forvaltning - digitalisering Smart lederutvikling - organisasjonsutvikling Etter som arbeidet med Viken fylkeskommune er i full gang, og prosessen for å etablere en ny fremtidsrettet fylkeskommune vil kreve engasjement og ressurser fra Østfold fylkeskommune frem til 1. januar 2020, vil videre utviklingsarbeid i hovedsak skje i regi av prosjektet Nye Viken fylkeskommune. Noen av de igangsatte prosjektene videreføres og innarbeides i arbeidet med skoleinvesteringene og Østfoldskolen 2020, dette gjelder for eksempel Smarte bygg og Smart læring. Investeringene for 2019 har et samlet volum på kr 553,7 mill. Herav er mer enn 35 prosent av investeringene (kr 195,8 mill) finansiert på annen måte enn ved lån. Det er foreslått benyttet kr 93,5 mill av årets driftsinntekter og kr 7,5 mill av tidligere avsatte midler til finansiering av investeringene i budsjettåret Midlene overført fra driften benyttes til finansiering av fylkesveiinvesteringer og forskutteringer veier, samt elevpc er. Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og Østfold fylkeskommunes eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett er utarbeidet pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på 4 7

8 tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Om budsjettet for 2019 De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Tannhelse får et budsjett på kr 1153 mill. Ferdigstille ny tannklinikk i Moss med drift fra januar Planlegge ny tannklinikk i Sarpsborg i tilknytning til nye St Olav videregående skole, ny tannklinikk i Fredrikstad i tilknytning til nye Fredrik II videregående skole. Gjennomføre de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet «Tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år» del 1 og 2. Tilbudet på tannklinikken i Moss til pasienter som har vært utsatt for tortur- og overgrep, samt pasienter med odontofobi (TOO) fortsetter. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er nå i gang med kliniske spesialisttjenester. Virksomheten ved TkØ forventes nå å erstatte spesialisttjenester som vi tidligere kjøpte i det private tannhelsemarkedet. Samferdsel inkl. vegsjefen i Østfold får et budsjett på kr 633,7 mill. I årsbudsjettet for fylkesvei prioriteres ressursene innen drift og vedlikehold til inngåtte driftskontrakter, dekkevedlikehold, bruvedlikehold og mindre tiltak innen trafikksikkerhet, sykkel og kollektivtiltak. På fylkesvei er en stor del av rammen prioritert til investeringsprosjekter. På investeringsprogrammet er prioriteringen rettet mot utbedringer for økt levetid på dekkelegging, oppfølging av bruprogrammet, tiltak for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak samt planlegging for bypakke/belønningsmidler i tillegg til ordinære fylkesveiprosjekter. I tillegg til disse ordinære prioriteringene avsettes det midler til tverrforbindelsene, lånefinansiering av bruprogrammet, forskuttering av midler til grunnerverv og byggeplanlegging i Bypakke Nedre Glomma på kr 75 mill i Kollektivtrafikken følger opp gjennomført utredning av kollektivtilbudet i Østfold. Første fase omfatter kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Nytt ruteopplegg ble satt i drift juni Nytt tilbud gir økt årlig kostnad på kr 11,4 mill i Dette på grunn av forutsetninger i kontrakt. Andre fase er resten av Østfold, med planlagt oppstart i august 2019 for området Moss/Rygge, og resten av Østfold fra sommeren Budsjettet for tilrettelagt skoleskyss er styrket med kr 4,1 mill i Det er lagt inn en økning av ordinære billettinntekter på kr 3 mill, som følge av at rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Rabatten ble gitt som en introduksjonspris ved oppstart av ny betalingsløsning i 2015, og er beholdt så lenge antall solgte billetter har økt. Salget i appen har nå flatet ut, i tillegg til at appen er utvidet med periodekort hvor det ikke gis rabatt. Opplæring får et budsjett på kr 1 851,2 mill. Målet er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Systemisk kvalitetsarbeid, resultatoppfølging, kompetanseutvikling og helhetlig grunnopplæring gjennom et forsterket samarbeid med kommunene, er prioriterte innsatsområder. Regional kompetanseplan følges opp med handlingsprogram for å øke kompetansenivået i fylket. Man foreslår en ytterligere styrking av yrkesfagene hvor midlene skal gå til å stryke kompetanse til yrkesfaglærerne og 5 8

9 prøvenemndene. Dette vil bidra til et tettere og mer systematisk samarbeid mellom skole og bedrifter, som vil gi flere elever læreplass, slik at enda flere kan fullføre med fagbrev. Det er foreslått å doble den delen av jobbsjansen som går til grunnopplæringen av innvandrerungdom og at de gjennom «kombinasjonsklasser» skal fullføre og bestå videregående skole. Det er også satt av midler til videreutdanning av lærere i voksenopplæring for innvandrere. Østfold fylkeskommune har ikke justert opp satsen tilsvarende økningen i kommunenes egenandel når det gjelder plassering i barnevernsinstitusjon. Østfold fylkeskommune har et mål om at kommunene skal benytte botilbudet ved Tosterødberget i de tilfellene det er for elevenes beste, uten at det i for stor grad skal være avhengig av kommuneøkonomien. Dette er fortsatt et mål, men for å kunne dekke økte utgifter knyttet til ordningen med NAVveiledere på de videregående skolene, er det et behov for en økning av satsen ,- til kr ,- pr mnd fra og med skoleåret 2019/20 Regionalutvikling får et budsjett på kr 164,1 mill. Fylkestinget har vedtatt en ny planstrategi for Østfoldsamfunnet, som inneholder prioritering av de viktigste utfordringene i regionen og hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden Det er vedtatt å rullere fylkesplanen, og planprogram er lagt ut på høring. Andre viktig satsinger framover blir næringsrike Østfold, nytt såkornfond, rollen som vannregionmyndighet, regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, handlingsplan for klima og energi, regional kompetanseplan, samt utvikling av ny regional kultur- og friluftspolitikk med oppstart av nye regionale planer for kultur og for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og for en helhetlig areal- og transportpolitikk Administrasjon og fellesposter, politisk styring og kontrollorganer får et budsjett på kr 224,4 mill. Budsjettet er tilpasset endringer i den politiske styringsstrukturen. Kvalitet på tjenester og utviklingstiltak må balanseres mot effektivisering, omstilling og mulig nedbemanning. Det er avsatt kr 5,0 mill til omstillingsarbeid. Fylkesrådmannens vurdering Som nevnt innledningsvis er det kun det første året av økonomiplanen som omfatter Østfold fylkeskommune alene. De tre siste årene viser Østfold fylkeskommunes økonomi inn i Viken. Det er naturlig at det er stort fokus på stabilitet inn i det siste driftsåret, og at virksomhetenes rammer gir grunnlag for det samme. Forslaget som er presentert understøtter dette. Fylkesrådmannen vil gjøre oppmerksom på at det kommer en sak til neste møte i fellesnemnda som vil medføre anmodning om økte utbetalinger til Viken prosjektet. Saken er allerede sendt til fellesnemnda. En slik anmodning er ikke hensyntatt i denne saken, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om dette. En slik sak vil sannsynligvis måtte foreslå inndekning over økonomiplanfondet. Det bør også nevnes at utgifter til avslutning av arkiv heller ikke er innarbeidet i forslaget og vil medføre en betydelig kostnad. Kostnaden er ikke endelig kjent. Inndekning vil kunne bli foreslått i saken nevnt foran gitt at kostnadene er kjent. 6 9

10 Saksnr.: 2018/10098 Løpenr.: /2018 Klassering: 038 Saksbehandler: Christian Reinholdt Sandvik Clasén Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen Fylkestinget /2018 Ny selskapsavtale for Vigo IKS Vedlegg: 1 Selskapsavtale Vigo IKS ny Komitélederens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune godkjenner ny selskapsavtale for Vigo IKS. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune godkjenner ny selskapsavtale for Vigo IKS. Sarpsborg, 5. november 2018 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør 10

11 Bakgrunn for saken Representantskapet for Vigo IKS vedtok enstemmig, på representantskapsmøtet 12. april 2018, ny selskapsavtale. Selskapsavtalen er utarbeidet sammen med KS-advokatene, og inneholder ny kostnadsfordeling og eierstruktur. Antall eiere av selskapet er endret på grunn av sammenslåingen til Trøndelag fylkeskommune. Det er også gjort noen mindre justeringer som sammenfaller bedre med lov om interkommunale selskaper. Vigo IKS har tidligere i år sendt ut ny selskapsavtale vedtatt i styret og representantskapet for Vigo IKS. Avtalen skulle også vedtas i alle fylkesting/ Oslo byråd. Det ble dessverre oppdaget en formell feil i 11 vedrørende låneopptak. Dette førte til at den tidligere tilsendte selskapsavtalen ikke er gyldig. Dette er nå rettet opp. Fakta - Selskapsavtalens spesifikasjon av eiere er redusert fra 19 til 18 fylker, som resultat av sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke. - Eierandel er dermed justert fra 1/19 til 1/18 pr fylke. - Endringer i 4: o Representantskapet skal hvert år, i forslag til budsjett foreslå hvor store kostnader som skal dekke utvikling og videreutvikling av systemer. o Kostnadsfordelingen som vises i 2019 fortsetter fremover til evt. endring av avtalen. Kostnadsgruppe Deles likt 80% 70% Deles etter elevantall 20% 30% o Hver av deltagerne skal årlig betale inn et beløp etter forslag fra representantskapet og vedtak i fylkestinget og bystyret i Oslo kommune under egen budsjettpost med forfall pr 15 januar hvert år til dekning av selskapets «felleskostnader», herunder hva som av dette skal anses å gjelde drifts -og utviklingsformål. - Endringer i 5: o Representantskapet endres fra 1 til 2 personlige varamedlemmer pr eier/deltaker. o Tillegg: Representantskapet velger selv leder, nestleder og valgkomité. - Endringer i 6: o Frist for representantskapsmøte i 2. halvår flyttes fra 1. oktober til 15. oktober. - Fjernet fra 7: o «Styret har ikke myndighet til selv å oppta lån». o «Eventuelt opptak av lån avgjøres av representantskapet». - Fjernet fra 8: o «Styret kan, før de treffer endelig avgjørelse, legge saker frem for drøfting i FFU». o «Kollegiets høringsuttalelse skal følge saken frem til representantskapet». - Lagt til i 11: o «Selskapet gis adgang til å ta opp lån inntil en beløpsstørrelse på 5 mill. kroner.». 2 11

12 - Endringer i 12: o «Kommunenes sentralforbund» er endret til «KS bedrift». - Endringer i 17: o Verneting er endret fra Oslo Tingrett til Nedre Telemark tingrett, Skien. - Endringer i 19: o «Avtalen undertegnes i 19 eksemplarer...» Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har ingen merknader til de foreslåtte endringer og anbefaler at ny selskapsavtale for Vigo IKS vedtas slik den foreligger. 3 12

13 Selskapsavtale mellom Fylkeskommunene Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagjelda, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms/Romssa fylkkasuohkan, Trøndelag, Vest-Agder, Vestfold, Østfold og Oslo Om Vigo IKS 1 Selskapet Vigo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om Interkommunale selskaper. Selskapet har følgende deltakere/eiere: Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms/Romssa fylkkasuohkan, Trøndelag, Vest-Agder, Vestfold, Østfold og Oslo. 2 Administrasjon Vigo IKS har sin administrative koordinerende enhet lokalisert til Telemark fylkeskommunes lokaler i Skien. 3 Formål og ansvarsområde Selskapet skal utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte, alt etter bestilling og i nært samarbeid med eierne, fylkeskommunenes felles inntak- og forvaltningssystem for elever/lærlinger VIGO og alt som ellers står i naturlig sammenheng med dette eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift av ulike systemer settes ut til andre. Selskapet skal videre levere eller formidle nødvendige faglige kurs eller veiledning til deltakerne på de systemer man har rettigheter/driftsoppgaver knyttet til. 4 Eierandel, innskuddsplikt og fordeling av kostnader De 18 deltakerne har hver en eierandel på 1/18 i selskapet. Hver deltaker er ansvarlig for 1/18 av selskapets samlede gjeld. 13

14 Representantskapet skal hvert år, i forslag til budsjett foreslå hvor store kostnader som skal dekke utvikling og videreutvikling av systemer. Kostnadene fordeles forholdsmessig etter elevtallet i hver fylkeskommune/kommune. Elever i videregående opplæring ved årsskiftet annethvert år skal legges til grunn. Systemutviklings- og videreutviklingskostnadene gjøres til gjenstand for en opptrappings- /innfasingsplan hva angår andeler som skal deles likt, eller deles etter elevtall. Dette vises i tabellen under. Kostnadsfordelingen som vises i 2019 fortsetter fremover til eventuelle endringer i avtalen. Kostnadsgruppe/År Deles likt 80 % 70 % Deles etter elevantall 20 % 30 % Øvrige kostnader fordeles etter eierandel/ansvarsdel i selskapet i henhold til denne bestemmelsen. Hver av deltagerne skal årlig betale inn et beløp etter forslag fra representantskapet og vedtak i fylkestinget og bystyret i Oslo kommune under egen budsjettpost med forfall pr. 15. januar hvert år til dekning av selskapets «felleskostnader», herunder hva som av dette skal anses å gjelde drifts -og utviklingsformål. Deltakerne skal i tillegg betale for spesifikke tjenester levert av selskapet når disse ikke er forutsatt dekket i selskapets ordinære drift eller av tilskudd fra annen ekstern finansieringskilde. Det inngås egen avtale om dette. Det etableres egen avtale med Telemark fylkeskommune eller andre om eventuelt kjøp av merkantile/administrative støttefunksjoner slik som regnskap, arkivtjenester m.m. dersom man ikke velger å løse dette i egen regi. Utgiftene inngår i selskapets driftsbudsjett. 5 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet, og består av en representant fra hver deltager /eier med to personlige varamedlemmer. Representantskapet velger representantskapets leder og nestleder samt valgkomitè. Representantskapet velger styremedlemmer, styrets leder, styrets nestleder og revisor. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. Representantskapet vedtar satser og reglement for møtegodtgjørelse til medlemmer i representantskap og styre. 6 Representantskapets møter Ordinært representantskapsmøte skal holdes første halvår innen 1. mai, og i andre halvår innen 1. oktober. Ordinært representantskapsmøte første halvår skal behandle: Årsberetning og årsregnskap Valg/suppleringsvalg til styret Overordnede mål og retningslinjer for driften 14

15 Andre saker som er forberedt ved innkallingen Ordinært representantskapsmøte andre halvår skal behandle: Årsbudsjett og økonomiplan (fire år) Eventuelle låneopptak innarbeidet i årsbudsjettet Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkallingen til ordinære representantskapsmøter skal skje skriftlig og minst fire uker i forkant av møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Representantskapet kan ikke behandle andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige representanter samtykker. Styrets leder og daglig leder har møteplikt og talerett i representantskapets møter. Styrets nestleder og øvrige faste medlemmer har møte- og talerett. Selskapets revisor har rett til å delta med talerett i representantskapets møte under behandling av årsmelding og regnskap. Representantskapets møter skal som hovedregel være åpne. 7 Styret Styret i selskapet består av 5 medlemmer med varamedlemmer. Styremedlemmene har en funksjonstid på to år, likevel slik at ved førstegangs valg gis 3 av styremedlemmene en funksjonstid på 3 år. Ved valget må sikres en at alle opplæringsregioner er representert i styret. Tilsynet med den daglige ledelse i selskapet tilligger styret. I denne forbindelse skal styret treffe avgjørelser i alle saker som ikke tilligger representantskapet, eller som faller inn under daglig leders oppgaver etter loven. Styret skal m. a. videre sørge for at selskapets regnskaper blir ført i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning/forskrifter for kommunale regnskap, samt at selskapets finansforvaltning er betryggende. Styret skal bl.a. utarbeide og legge frem for representantskapet til behandling: Rammer for strategi (er) herunder utarbeide selskapets overordnede strategiplan og eventuelle delplaner. Forslag til økonomiplan og årlige budsjetter Årsregnskap samt en rapport om siste års aktiviteter i selskapet. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Driften skal være tilpasset de budsjetter som årlig vedtas av representantskapet. Styret har videre ansvar for å følge opp de investeringer som vedtas av representantskapet. Styret ansetter daglig leder. Styret kan opprette og nedlegge stillinger innenfor gjeldende budsjett. Styret kan foreta anskaffelser innenfor vedtatt budsjett. 15

16 Styret skal legge til rette for at det utarbeides kvartalsvise regnskapsrapporter. 8 Styrets konsultative organ Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) er styrets konsultative organ. Saker som styret skal forberede, men der avgjørelsesmyndigheten er lagt til representantskapet, kan før styret ferdigbehandler sin innstilling legges fram for kollegiet til høring. 9 Daglig leder Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet, og har ansvaret for at arbeidet utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret så ofte som situasjonen tilsier det, og som styret for øvrig måtte bestemme. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har møteplikt og talerett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. Daglig leder kan tilsette i stillinger som er opprettet av styret. Vedkommende kan inngå avtaler om anskaffelse av varer og tjenester i samsvar med vedtatt budsjett. 10 Personvern og offentleglova Det interkommunale selskapet skal følge vanlige rutiner og saksbehandlingsregler for å ivareta personvernet. Det interkommunale selskapet skal følge offentleglova. 11 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån. Låneopptak må være godkjent av representantskapet i forbindelse med fastsettelse av selskapets budsjett. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Selskapet gis adgang til å ta opp lån inntil en beløpsstørrelse på 5 millioner kroner. 12 Arbeidsgivertilknytning Virksomheten skal være medlem av KS bedrift. 13 Pensjonsordning Ansatte skal meldes inn i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 16

17 14 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten som er vedtatt av representantskapet. 15 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjøre et likelydende vedtak om dette. 16 Uttreden Den enkelte deltaker kan tre ut av selskapet. Slik uttreden skal være varslet ett år på forhånd, jf. for øvrig lov om IKS 30. Ved uttreden vil det ikke bli utbetalt utløsningssum. 17 Tvister Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, skal søkes løst ved forhandling. Dersom forhandlinger ikke fører fram, kan tvisten bringes inn for de alminnelige domstoler. Partene vedtar Nedre Telemark tingrett, Skien som verneting. 18 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra dens vedtakstidspunkt. 19 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Kopi av de respektive fylkestings behandlinger av selskapsavtalen er samlet i vedlegg til denne avtale. Avtalen undertegnes i 19 eksemplarer, hvorav hver av deltakerne beholder ett, og ett eksemplar beholdes i selskapets arkiv. 17

18 Saksnr.: 2015/17903 Løpenr.: /2018 Klassering: 026 Saksbehandler: Yngve Dramstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad - anbefalt løsning Vedlegg: 1. Innspill til arealbehov ved interkommunalt/fylkeskommunalt idrettsanlegg tilknyttet Frederik II og Arena Fredrikstad. Komitélederens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler. 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med det planlagte interkommunale idrettsanlegget på Fredrik II, med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. 18

19 Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Andreas M. Lervik leder av næring- og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler. 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med det planlagte interkommunale idrettsanlegget på Fredrik II, med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. Sarpsborg, 30. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 2 19

20 20 3

21 Bakgrunn for saken Fylkesutvalget fattet i april 2018 sak 2015/ Mulighetsstudie for etablering av interkommunale idrettshaller ved Greåker og Frederik II videregående skoler, følgende vedtak: 1. Forutsatt et positivt vedtak i bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg får fylkesrådmannen mandat til å gjennomføre et forprosjekt med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. 2. Forslag til organisering, eierskap, driftsform og fordeling av kostnader for investering og drift mellom kommuner/fylkeskommune, samt de sentrale skolefaglige, samfunnsfaglige og miljømessige konsekvenser utredes nærmere parallelt med forprosjektet. 3. Øvrige kommuner i Østfold inviteres til å være med på eie- og driftssiden når det gjelder friidrettsanlegget ved Greåker vgs. 4. Hvis man i forprosjektet finner at man ønsker å gå videre med et anlegg med EMstandard på Greåker vgs, bør man også se på muligheten for å arrangere et større internasjonalt arrangement på anlegget. Staten forespørres i den sammenheng om støtte til investeringen av anlegget. 5. Det er viktig at anleggene, både innendørs og utendørs, tar hensyn til de behovene nye idretter som er på vei inn i Norge har. Rugby, amerikansk fotball, cricket er alle eksempler på slike idretter. Parallelt med fylkesutvalgets behandling i april 2018, ble en tilsvarende sak behandlet i bystyrene i henholdsvis Sarpsborg og Fredrikstad kommune. Begge kommuner fattet vedtak som innebar at rådmennene fikk fullmakt til å bidra i gjennomføringen av et forprosjekt med mål om kvalitetssikring av foreliggende kostnadskalkyler for drift og investering av de to tiltenkte interkommunale idrettsanleggene. Sarpsborg kommune vedtok i tillegg at dersom det skal «være aktuelt for Sarpsborg kommune å være med å etablere interkommunale idrettsanlegg, må fylkeskommunen ta en vesentlig større del av kostnadene for investeringene». Rådmannen i Fredrikstad argumenterte for det samme i sine vurderinger i saken. Den ble det gjennomført et administrativt møte for å etablere en felles forståelse for de respektive kommuners politiske vedtak, og på bakgrunn av dette sikre en oppfølging av vedtakene og videre fremdrift. For å sikre at foreliggende fremdriftsplan for etableringen av nye Frederik II ikke påvirkes, ble det i møtet besluttet at interkommunal idrettshall skal inngå som en del av den tiltenkte plan- og designkonkurransen som fylkeskommunen og Fredrikstad kommune i samarbeid skal gjennomføre våren Videre ble det besluttet at hver av partene vil legge frem en politisk sak i desember 2018, hvor det inviteres til prinsippavklaringer på flere sentrale punkter, og at dette vil danne grunnlag for et eventuelt videre arbeide med etablering av interkommunale idrettsanlegg dersom det fortsatt er grunnlag for det. Med bakgrunn i de administrative avklaringene og kommunenes tidligere vedtak, er det i løpet av høsten gjennomført et arbeid for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og 4 21

22 kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe med representanter fra både kommuner, de respektive skoler og idretten v/østfold Idrettskrets. Etter ønske fra kommunene har arbeidsgruppen også hatt mandat til å komme med en anbefaling om organisering, drift- og eieform, samt fordeling av kostnader for investering og drift mellom partene. Resultatet fra arbeidet og arbeidsgruppens anbefalinger ble presentert og drøftet på et felles møte mellom kommunene og fylkeskommunen administrative ledelse for dette fagfeltet den Som tidligere besluttet ble partene enige om å legge frem en felles politisk sak til behandling i desember Det er bekreftet at Sarpsborg kommune fremmer sak i desember. Saken vil gi en prinsipiell tilslutning til vedtakspunktene i denne saken. Fredrikstad kommune vil ikke fremme egen sak i desember, men har forankret den videre prosessen i årsbudsjettet for Ideelt sett burde en avklaring fra begge kommunene senest ha foreligget i månedsskiftet januar/februar. Risikoen for både forsinkelser og merkostnader for Fredrik II øker ved en så sen avklaring som i juni. Dette fordi det vil kunne innebære en vesentlig omarbeidelse av løsningen. Det er ikke mulig nå å si noe sikkert om hvor store forsinkelser og hvor store kostnader en slik omarbeidelse vil medføre. Fylkesrådmannen velger å fremme saken nå med tanke på at den både vil kunne benyttes som underlag for de beslutningene kommunene skal ta, samt at det er viktig å få tilslutning til rammene for det videre arbeidet. Sak om eierskap og driftsform vil bli tatt opp i egen sak senere. På denne bakgrunn fremmes det nå en sak med forslag til løsninger, kostnadsrammer, finansieringskapsmodell, samt videre fremdrift basert på arbeidsgruppas anbefalinger. Anbefalt konsept og kostnadsramme for de interkommunale idrettshallene ved Greåker og Frederik II videregående skole Idrettskrets, fylkeskommune, samt Fredrikstad og Sarpsborg kommune, har via ulike prosesser gjennomført en behovsanalyse og på bakgrunn av denne i fellesskap kommet frem til hva som bør prioriteres når det gjelder innhold og funksjoner dersom man skal bygge interkommunale idrettsanlegg i de to kommunene. Fordelingen mellom Sarpsborg og Fredrikstad i denne saken, er således å finne i skolenes og idrettens ulike behov og dels i det tomteareal som er til disposisjon. Interkommunalt anlegg Greåker - anbefalt konsept Det anbefales en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett. Anlegget som anbefales inneholder blant annet et innendørs friidrettsanlegg som tilfredsstiller alle gjeldende krav fra Norges Friidrettsforbund og areal (bl.a. 1 håndballbane) for ulike typer av ballspill, dans, styrketrening og ulike former for basistrening. Brutto arealbehov er beregnet til å være ca 7.300m2. Som et resultat av arbeidsgruppens arbeid, er arealbehovet noe redusert sammenlignet med det som fremkom i saken fra april Dels skyldes dette at en har redusert antallet garderober, som var noe høyt tidligere, samt at man har innskrenket noe på arealene for styrketrening og 5 22

23 spinning. I tillegg er det redusert noe på antallet ståplasser for tilskuere, men uten at dette går på bekostning av de krav som stilles av Norges Friidrettsforbund for å kunne være et konkurranseanlegg for nasjonale mesterskap og stevner. Pressetribune er også kuttet ut da dette ikke er et pålagt krav. En planlagt buldrevegg er også fjernet. Utover dette er det benyttet en noe lavere brutto/nettofaktor i utregningen av det totale areal. Dette på bakgrunn av erfaringer fra tilsvarende anlegg som er bygget de siste 2-4 årene. Denne hallen vil i motsetning til en ren fylkeskommunal hall, være et tilnærmet komplett anlegg som inneholder en rekke funksjoner og spesialrom/anlegg både for trening og konkurranser i ulike idrettsgrener, samtidig som den ivaretar skolens behov på en god måte. Det presiseres at anlegget som her er beskrevet er dimensjonert for å kunne gjennomføre nasjonale mesterskap i friidrett, med bla 60m sprintbane ved siden av en 200m løpebane og 650 tilskuerplasser, hvorav minst 500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner. Alternativet til en interkommunal hall er at det etableres en ren fylkeskommunal hall i form av en flerbrukshall på ca. 4500m2 brutto som inneholder en håndballbane, styrkerom, spinningsal og et aktivitetsrom. Uteanlegg utover det som allerede eksisterer på Greåker er ikke vurdert i dette konseptet, da en eventuell utvidelse av dagens anlegg må ses i sammenheng med en mulig etablering av en ungdomsskole i dette området. Interkommunalt anlegg Frederik II - anbefalt konsept Det anbefales en flerbrukshall som inneholder 2 håndballbaner som vil gi grunnlag for en komplett kamparena for håndball, innebandy og diverse andre ballspill. Det planlegges med tilsammen 2000 tilskuerplasser, hvorav minimum 1500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner på begge sider. Dette muliggjør spill i eliteserien for de ulike ballidrettene. Utover dette inneholder dette anlegget en egen separat hall for basistreningsrelatert aktivitet og egne treningsfasiliteter/saler for ulike kampsporter. Videre inneholder anlegget styrketreningsrom, spinning sal og danse- og fitnessareal. Brutto arealbehov er beregnet til å være ca m2. En interkommunal hall som beskrevet over gir i motsetning til en ren fylkeskommunal hall, ca. 1500m2 spesialarealer for bl.a. basistrening og kampsport, samt en kamparena godkjent for eliteseriespill i flere ballidretter. Alternativet er at det etableres en ren fylkeskommunal hall som flerbrukshall på ca. 7300m2 brutto, og som ikke vil inneholde noen spesialarealer av den art som det legges opp til i en interkommunal hall. Uteanlegg er ikke ferdig vurdert i dette konseptet. Dette vil bli ivaretatt i den planlagte designkonkurransen for hele anlegget som planlegges på den tomten som Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune i fellesskap har ervervet på Værste-området i Fredrikstad. Finansieringen av dette må det tas stilling til på ett senere tidspunkt i prosessen. 6 23

24 Kostnader for de fylkeskommunale idrettshallene Greåker og Frederik II vgs Økonomiske beregninger - grunnlag og premisser Byggekostnader Kalkulasjonene av byggekostnadene for de ulike alternativene baserer seg på nøkkeltall fra Norsk prisbok pr 1 januar 2018, beregninger gjennomført av Norconsult, samt budsjett og regnskap fra sammenlignbare idrettshaller som er bygget i perioden I kalkylene inngår 12% marginer inkl reserver, byggekostander inkl mva, kjøp og bearbeidelse av tomt, kunstnerisk utsmykking (0,5% av byggekost). Kostnader for alt løst inventar og utstyr, utendørs anlegg, prisstigning fram til utførelse, samt geotekniske forhold som krever spesielle tiltak er ikke inkludert i kostnadsanslagene. Når det gjelder kostnader for uteanlegg er dette ikke tatt med da uteanlegg ikke inngår i de interkommunale idrettshallene som anbefales. Løst utstyr inngår heller ikke i den kalkulerte byggekostnaden, da det forutsettes at de ulike brukergruppene (idretten, kommunene og skolene) selv finansierer eget utstyr. Finansieringskostnader er ikke medtatt i kalkylene. Spesielle reguleringsbestemmelser som eksempel krav til estetisk uttrykk og utforming kan medføre økte kostnader. Kostnader for forvaltning- drift og vedlikehold (FDV) Ved beregning av forvaltning- drift og vedlikeholdskostnadene, er utgangspunktet erfaringstall som utarbeides årlig av Holte prosjekt, erfaringstall fra nyere sammenliknbare anlegg, samt beregninger levert av Norconsult. I oversikten over kostnader for drift og vedlikehold av de ulike alternativene er det lagt til grunn en kostnad på kr pr m2 BTA med forutsetning om at det velges bygningsmessige løsninger med en kvalitet som gir lave vedlikeholdsutgifter og renholdsvennlige løsninger. Statlig tilskudd til kommunale og interkommunale idrettsanlegg Det gis statlig tilskudd til bygging av ulike idrettsanlegg, jfr. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 For tildeling i 2017». Følgende bestemmelser er viktige for disse prosjektene: Hovedregelen er at det kan søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30% av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: o Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, for eksempel svømmeanlegg eller idrettshall o Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. o Hver deltakende kommune må skyte inn minimum 5% av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd 7 24

25 o Hver deltakende kommune må skyte inn minimum 5% av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-års perioden Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15% av ordinært tilskudd. For Østfold gjelder det Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Det gis ikke tilskudd til drift. Det er et grunnleggende prinsipp at tilskudd ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Kommuner/fylkeskommuner som søker skal ha full kontroll med eierform og drift. Det skal ikke foretas økonomiske utdelinger. Et eventuelt overskudd skal tilfalle idrettslige formål. Merverdiavgift Ved et ordinært fylkeskommunalt anlegg gis det normalt 100% kompensasjon for merverdiavgift, jfr. lov om merverdiavgiftskompensasjon. I praksis innebærer dette at fylkeskommunen bare kan leie ut anlegget utenom skoletiden uten økonomisk vederlag utover kostnader som direkte kan knyttes til renhold. Ved et interkommunalt anlegg forutsettes utleie som ikke er kompensasjonsberettiget. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til framtidig bruk, er det ut fra erfaringer fra andre anlegg lagt til grunn at en kompensasjon på 80% av merverdiavgiften både for fylkeskommunale og interkommunale anlegg. Kalkulerte kostnader for fylkeskommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II videregående skoler Tabellen under viser tall for fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter dersom det etableres anlegg som bare er tilpasset fylkeskommunens/skolenes eget behov. Tabell 1 I millioner kroner Videregående skole Greåker Frederik II Brutto investeringsbehov inkl. mva. 115,0 221,9 Forutsatt 80% mva. kompensasjon 18,4 35,9 Forutsatt spillemidler* 14,6 24,1 Tilskudd 15 % pressområde 2,2 3,6 Netto fylkeskommunalt investeringsbehov 79,8 158,7 Brutto årlige FDV kostnader. 4,1 7,5 *størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Som det fremkommer av tabellen vil fylkeskommunens eventuelle nettobidrag til en mulig realisering av interkommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II videregående skoler er foreløpig beregnet til henholdsvis kr 80 mill og kr 159 mill. Det må presiseres at det ikke er gjennomført en fullstendig brukerinvolvering foreløpig. Dette vil først skje når man starter arbeidet med planlegging og prosjektering av de ulike hallene 8 25

26 med utgangspunkt i valgt konsept. Skolenes ledelse og idretts/kroppsøvingsseksjon har deltatt i arbeidsprosessens ulike faser. Endelig valgt konsept, samt en mer formell brukerinvolvering kan påvirke valg av løsninger. Kostnader for anbefalt interkommunalt idrettsanlegg ved Greåker videregående skole Tabellen under viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Greåker videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Tabell 2 I millioner kroner Brutto kostnader interkommunalt anlegg Greåker 168,0 Forutsatt 80 % mva. kompensasjon 26,9 Ordinære spillemidler* 17,5 Ekstra tilskudd pressområde 2,6 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 5,2 Netto kostnad interkommunalt anlegg 115,7 Brutto årlig FDV kostnader. 7,4 *størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Kostnader for anbefalt interkommunalt idrettsanlegg ved Frederik II videregående skole Tabellen under viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Frederik II videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Tabell 3 I millioner kroner Brutto kostnader interkommunalt anlegg Frederik II 258,1 Forutsatt 80 % mva. 41,3 Ordinære spillemidler* 33,7 Ekstra tilskudd pressområde 5,1 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 10,1 Netto kostnad interkommunalt anlegg 167,9 Brutto årlig FDV kostnader. 8,8 *størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Merkostnader for interkommunale idrettsanlegg Det er forutsatt at Østfold fylkeskommune skal bidra med den andelen av kostnadene som vi vil få for å tilrettelegge for skolenes behov. Videre er det forutsatt at kommunene dekker merkostnadene for å få etablert interkommunale idrettsanlegg. Merkostnadene for å etablere interkommunale anlegg fremkommer av tabellen nedenfor. 9 26

27 Tabell 4 I millioner kroner Anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 115,7 7,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 79,8 4,1 Merkostnad for interkommunalt anlegg Greåker 35,9 3,3 Frederik II interkommunalt anlegg 167,9 8,8 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 158,7 7,5 Merkostnad interkommunalt anlegg Frederik II 9,3 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 45,2 4,6 Slik tabellen viser er merkostnadene ved å etablere to interkommunale idrettsanlegg ca kr 45 mill netto og kr 4,6 mill i økte brutto FDV kostnader. Finansiering fordeling av kostnader For å utløse ekstra spillemidler i tillegg til de ordinære spillemidlene, kreves det at minst 2 kommuner må skyte inn minimum 5% av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd, samt dekke minimum 5% av anleggets faktiske driftskostnader i årlige i 20 år. Den samlede brutto investeringskostnaden for bygging av de skisserte interkommunale idrettshallene ved henholdsvis Greåker og Frederik II videregående skole er kr 426 mill. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommune til sammen må dekke minimum kr 42,6 mill av byggekostnadene. Samlede brutto kostnader for drift og vedlikehold er kalkulert til kr 16,2 mill og kommunene må derfor ifølge regelverket forplikte seg til å dekke minimum kr pr kommune pr år i 20 år. Anleggsløftmidler Fylkeskommunen har etablert en egen tilskuddsordning for interkommunale idrettsanlegg. Anlegg som er godkjent som interkommunalt anlegg, og som har regional betydning, kan søke om midler fra denne ordningen. Det er til sammen satt av kr 30 mill til dette formålet. Innspill til arealbehov ved interkommunalt/fylkeskommunalt idrettsanlegg tilknyttet Frederik II og Arena Fredrikstad Østfold fylkeskommune har mottatt en henvendelse (se vedlegg 1) datert fra samarbeidsprosjektet «Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad». De ber om at en vurderer muligheten for samlokalisering og potensielle synergier på tvers av eksisterende og fremtidige idretts aktører tilknyttet Værste-området i Fredrikstad. Bak dette 10 27

28 samarbeidsprosjektet står bl.a. Olympiatoppen Øst, Fredrikstad Elite, Østfold Idrettskrets, Fredrikstad Idrettsråd m.fl. I henvendelsen fra Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad vises det til at det er enighet mellom partene i prosjektet om at en gjennom samarbeid skal arbeide for at kompetanse og anlegg skal skape en arena hvor bredde- og toppidrett, konkurranse- og ikkekonkurranse idrett, samt idrett og folkehelse går side om side. Gjennom et fellesidrettslig løft i kombinasjon med den fremtidige anleggsutviklingen skal det arbeides for at idretten i Fredrikstad skal bidra til attraktivitet, omdømmebygging og gode rollemodeller for Fredrikstad som by og Østfold som region. Arbeidet med «Idrettens Kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad» og Fredrikstad Elite har konkretisert flere potensielle synergieffekter, blant annet: - Ønske om samlokalisering på tvers av de idrettslige organisasjonene rettet mot administrative tjenester - Samarbeid rettet mot idrettens samfunnsansvar og sosialt engasjement - Samarbeid rettet mot idrettens funksjoner og tjenester o Felles kontorfunksjoner rettet mot administrasjon, økonomi, marked og drift - Samarbeid for bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse o Fellestjenester innen fysisk trening og idrettsmedisin o Felles utnyttelse av ressurser/kompetanse på tvers av skole/utdanning og idrett Det er poengtert at det er viktig med en samlokalisering av de ulike aktørene. Samarbeidsprosjektet ønsker derfor at det i videre planer også tas hensyn til mulighetene for å etablere et Idrettens kraftsenter/idrettscampus i Fredrikstad. Konkret er det ønske om kontorfasiliteter og tilrettelegging for sambruk av møterom, kantine, sosiale rom, garderober etc, samt eventuelt noe tilgang til idretts areal. Fylkesrådmannens vurdering Østfold, sammen med Oslo, har landets laveste tetthet av idrettsanlegg pr 1000 innbyggere. En etablering av to interkommunale idrettsanlegg i samband med forestående utbygging av idrettshall ved Greåker videregående skole og nye Frederik II videregående skole vil kunne gi Østfold, og særlig da nedre Glomma, vesentlig bedre tilgang til idrettsanlegg enn tilfellet er i dag. Østfold fylkeskommune har lagt til grunn at vi skal dekke kostnadene som om vi skulle bygge egne anlegg og at kommunene kun skal finansiere merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg. I praksis innebærer det at synergieffektene ved felles løsninger benyttes til å etablere interkommunale anlegg innenfor en gunstig økonomisk ramme. I tillegg vil etablering av to interkommunale idrettsanlegg utløse en ekstra støtte fra staten på kr mill, avhengig av endelig kostnad og utforming av det enkelte anlegg. Dette konseptet gir godt grunnlag for gode løsninger for idretten i Østfold, økt kapasitet på idrettsanlegg og en god løsning for elevene ved de aktuelle videregående skolene

29 Anbefalt konsept Det interkommunale idrettsanlegget som er planlagt på Greåker videregående skole vil med sitt spesialiserte tilbud og beliggenhet kunne være et regionalt anlegg for hele fylket. Fylkesrådmannen vil derfor i tråd med tidligere vedtak gjennomføre en prosess for å legge til rette for at også øvrige kommuner i Østfold kan gå inn på eier- og driftssiden dersom det fattes vedtak om at et slikt anlegg skal bygges. Prosessen med å involvere øvrige kommuner har allerede startet opp, og vil fortsette parallelt med et forprosjekt våren Et interkommunalt idrettsanlegg tilrettelagt for friidrett ved Greåker videregående skole vil dekke skolens behov på en god måte og gir skolen nye og funksjonelle kroppsøvingsarealer. For å sikre dette er det viktig at skolen og Opplæringsavdelingen involveres i det videre arbeidet. Et stort idrettsanlegg ved Greåker videregående skole vil legge ytterligere press på et allerede trafikkert område og tilgangen til offentlig kommunikasjon er ikke like god som f.eks. i sentrum av Sarpsborg. Det har ikke vært mulig av arealhensyn og økonomiske årsaker med en plassering i Sarpsborg sentrum, og en plassering ved Greåker videregående skole er et alternativ mellom Sarpsborg og Fredrikstad ved et etablert skoleanlegg. Dersom Sarpsborg kommune vedtar å bygge en ny ungdomsskole i samme området legger dette til rette for ytterligere samarbeid med Sarpsborg kommune. Fylkesrådmannen legger opp til videre dialog med Sarpsborg kommune med tanke på mulige synergier mellom de to prosjektene. Det må i denne forbindelse utredes nærmere hvilke konsekvenser et slikt stort anlegg vil ha for eksisterende infrastruktur og fremtidig trafikksituasjon. Et interkommunalt idrettsanlegg ved Frederik II videregående skole vil kunne dekke behovene til både skolen og idretten i hele nedre Glomma regionen på en god måte. Plasseringen på Værste-området sikrer at brukernes transportbehov i stor grad kan tilfredsstilles ved bruk av sykkel, buss og andre miljøvennlige offentlige transportmidler. Utfordringen ved dette anlegget er at størrelsen på idrettshallen gjør det vanskelig å etablere gode uteområder. Dette kan løses ved gode arkitektoniske løsninger og samlokalisering av funksjoner (skole, idrettshall og Arena Fredrikstad) for å redusere arealbehovet. Fylkestinget har vedtatt at det skal tilrettelegges for sambruk mellom våre skoler og lokalsamfunnene. Det må utredes videre hvordan det samlede anlegget kan tilrettelegges for ulike brukergrupper. Under planleggingen og utformingen av både anlegget på Greåker og i Fredrikstad må en vurdere hvordan en kan hensynta behovene til nye idretter som er på vei inn i Norge. Rugby, Amerikansk fotball, cricket og landhockey er eksempler på slike idretter. Kostnader og finansieringsmodell Fylkeskommunens finansieringsbidrag for å realisere de to interkommunale prosjektene, tilsvarer den finansieringskostnaden fylkeskommunen uansett hadde fått dersom det skulle etableres rene fylkeskommunale haller. Fylkeskommunens finansieringsbehov er kalkulert til kr 238,5 mill netto for begge prosjektene. Videre har det vært en forutsetning for arbeidet at kommunene skal dekke differansen (merkostnadene) i byggekostnadene mellom de rene fylkeskommunale hallene og de 12 29

30 anbefalte interkommunale anleggene. Fylkesrådmannen anbefaler at dette prinsippet videreføres og legges til grunn for vedtaket om investering i to interkommunale idrettsanlegg. Den samlede merkostnaden ved etableringen av to interkommunale idrettsanlegg er anslått til kr 45,2 mill. Det anbefales at kommunene fordeler disse kostnadene likt seg imellom, hvilket innebærer at hver kommune må bidra med anslagsvis kr 22,6 mill til investering dersom man ser de to prosjektene under ett. Det presiseres at dette er foreløpig anslag. For at de interkommunale prosjektene skal oppfylle de statlige kravene som utløser opptil 30% ekstra spillemidler, må minst 2 kommuner hver for seg dekke minimum 5% av de totale investeringskostnadene. De foreløpige beregningene av merkostnadene er tilnærmet lik summen av det kommunene i felleskap må bidra med for å få utløst ekstra spillemidler. Det vil derfor ikke være mulig å få ned kommunenes andel dersom en skal få utløst de ekstra spillemidlene, og samtidig ivareta det økonomiske grunnlaget for prosjektene. Når det foreligger endelig prosjekter og det er innhentet anbud på prosjektene må en sikre at en ivaretar reglene for finansiering som utløser ekstra spillemidler. Når det gjelder de totale kostnadene for forvaltning, drift og vedlikehold er disse kalkulert til kr 16,2 mill brutto for de to interkommunale anleggene. Differansen i drifts- og vedlikeholdskostnader mellom de interkommunale og fylkeskommunale idrettshallene er beregnet til kr 4,6 mill brutto. Reglene tilsier at kommunene må dekke minst 5% av de årlige kostnadene i 20 år. Dette innebærer at kommunene som et minimum må bidra med kr årlig til drift og vedlikehold. Fylkesrådmannen vil foreslå at de resterende merkostnadene fordeles mellom partene etter faktisk bruk av anlegget. Eierskap og drift I det videre arbeidet må det avklares hvem som skal stå som eiere av anleggene og hvilken organisasjonsform som skal benyttes. Det vil bli utarbeidet en egen sak om dette senere, gitt at kommunene vedtar at de det skal etableres interkommunale anlegg. Anleggsløftmidler Med utgangspunkt i foreliggende kostnadskalkulasjoner vil det sannsynligvis ikke være behov for finansiering fra penger avsatt til anleggsløftet. Dette fordi kommunene minimum må dekke 5% av de totale byggekostnadene som hver kommune ifølge regelverket er forpliktet til å dekke. Foreløpig anslag viser at krav om 5 % finansiering omtrent tilsvarer merkostnadene ved å etablere to interkommunale anlegg fremfor to rene fylkeskommunale anlegg. Innspill til arealbehov ved interkommunalt/fylkeskommunalt idrettsanlegg tilknyttet Frederik II og Arena Fredrikstad «Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad» har som nevnt bedt om at det vurderes en mulig samlokalisering for å utnytte mulige synergier på tvers av eksisterende og fremtidige idrettslige aktører tilknyttet Værste-området i Fredrikstad. Det er flere gode faglige argumenter for en slik mulig samlokalisering som kan bidra til å gi regionen en unik idretts klynge tett opp mot flere utdanningsinstitusjoner. Fylkesrådmannen anbefaler at man i det videre planleggingsarbeidet for skole, idrettshall og Arena Fredrikstad, utreder mulighetene for å etablere et Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad

31 Videre arbeid fremdrift Et skisseprosjekt for friidrettsanlegg ved Greåker videregående skole med utgangspunkt i anbefalt konsept og kostnadsramme kan gjennomføres i første halvdel av Sarpsborg og Fredrikstad kommune involveres aktivt i skisseprosjektet. Plan- og designkonkurransen for nye Frederik II videregående skole, interkommunal flerbrukshall og Arena Fredrikstad er planlagt gjennomført i samme tidsperiode. Det forutsettes at det kommer egne saker hvor kommunene tar endelig stilling til om de ønsker å delta i et interkommunalt samarbeid om idrettshaller i Nedre Glomma. Signalene er at det vil bli tatt endelig stilling ved rullering av økonomiplaner i juni Østfold fylkeskommune trenger rask avklaring fra kommunene om videre samarbeid om interkommunale idrettsanlegg. Dette for å redusere risikoen for eventuelle merkostnader og sikre fremdriften på Fredrik II videregående skole. Fylkesrådmannen velger å fremme saken nå med tanke på at denne vil kunne benyttes som underlag for egne saker til kommunene, samt at det er viktig for det videre arbeidet å få tilslutning til rammene for prosjektene

32 Til: Østfold Fylkeskommune v/toril Mølmen Kopi: Stein Cato Røsnæs Dato: Kråkerøy, INNSPILL TIL AREALBEHOV VED INTERKOMMUNALE/FYLKESKOMMUNALE IDRETTSANLEGG TILKNYTTET FREDERIK II VGS.SKOLE OG ARENA FREDRIKSTAD Bakgrunn Værste-området er pekt på som et prioritert område for fremtidig utvikling av idrettsrelaterte anlegg og kompetanse, gjennom: - Fylkestinget vedtak i oktober 2016 vedrørende lokalisering av nye Frederik II vgs. skole (PS100/2016) - Bystyrets vedtak i Fredrikstad kommune desember 2016 vedrørende lokalisering av Arena Fredrikstad. (PS136/16) - Østfold fylkeskommunes vedtak i juni 2017 vedrørende tilskudd til etablering av regionalt toppidrettssenter, Olympiatoppen Øst. (PS55/2017) - Olympiatoppen og Østfold Idrettskrets vedtak på lokalisering av lokalisering av Olympiatoppen Øst i samlokalisasjon med Høgskolen i Østfold, avdeling Fredrikstad. Fylkestinget og bystyret i Fredrikstad har gjennom lokaliseringsprosessen med nye Frederik II og Arena Fredrikstad pekt på potensielle synergieffekter gjennom en fremtidig samlokalisering. Det er foreløpig ikke konkretisert potensielle synergieffekter som følge av den fremtidige samlokaliseringen. Idrettens kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad: konkrete synergieffekter Olympiatoppen Øst har initiert et arbeid for å konkretisere potensielle synergieffekter på tvers av eksisterende og fremtidige idrettslige aktører tilknyttet Værste-området, sett i lys av den kommende anleggsutviklingen. På bakgrunn av dette arbeidet har vi pr. september 2018 etablert: - Samarbeidsprosjektet «Idrettens Kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad» bestående av OLT Øst, Fredrikstad Elite, Fredrikstad Idrettsråd, Østfold Idrettskrets, Wang Toppidrett Fredrikstad og representant fra idrettsfag ved Frederik II vgs skole. - Intensjonsavtale om Fredrikstad Elite, et samarbeid mellom Fredrikstad Fotballklubb, Fredrikstad Ballklubb og Stjernen Hockey Elite. Det er enighet mellom de eksisterende og fremtidige idrettslige aktørene på Værste-området at en gjennom samarbeid skal arbeide for at kompetanse og anleggsfasiliteter skal skape en arena hvor bredde- og toppidrett, konkurranse- og ikke-konkurranse idrett, samt idrett og folkehelse går side om side. Gjennom et fellesidrettslig løft i kombinasjon med den fremtidige anleggsutviklingen skal det arbeides for at idretten i Fredrikstad skal bidra til attraktivitet, omdømmebygging og gode rollemodeller for Fredrikstad som by og Østfold som region. NORGES IDRETTSFORBUND OG OG OLYMPISKE OG OG PARALYMPISKE KOMITÉ Postadresse Postadresse Beddingvei Postboks 2b Kråkerøy 0840 Oslo 32 Besøksadresse Besøksadresse Beddingvei Sognsveien 2b Kråkerøy 0855 Oslo tlf +47 tlf e-post e-post erling.strand@olympiatoppen.no nif-post@idrettsforbundet.no