Sandefjord. Carlsen kvartalet Geoteknisk vurdering av områdestabilitet, gravearbeider og fundamentering for reguleringsplan

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Carlsen Kvartalet AS v/hjertnes Eiendom AS v/pål Badski Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Geir Solheim Sandefjord. Carlsen kvartalet Geoteknisk vurdering av områdestabilitet, gravearbeider og fundamentering for reguleringsplan Sammendrag: Det planlegges utbygging på «Carlsen kvartalet» syd i Sandefjord sntrum. GrunnTeknikk AS er i den sammenheng engasjert for å utføre grunnundersøkelser og geoteknisk bistand. Vår kontaktperson i Carlsen Kvartalet AS har vært Pål Badski i Hjertnes Eiendom AS. Foreliggende notat inneholder overordnede vurderinger av områdestabilitetsforholdene, flom/stormflo, samt generelle vurderinger/råd vedr. grave- og fundamenteringsforholdene for reguleringsplan. Områdestabilitetsforholdene anses som tilfredsstillende. Grunnundersøkelsene viser at grunnen på kvartalet er meget kompressibel og inneholder sjikt/lag med organiske masser til ca. 5 m dybde. Tilleggslaster på grunnen, fra f.eks. bygg og/eller oppfylling vil derfor kunne gi store setninger og risiko for skader på bygg og utomhusarealer. Vi anbefaler at alle bygg/konstruksjoner fundamenteres frittbærende på peler til fjell. Setningsforholdene for utomhusarealer og spesielt overgangen mellom utomhusarealer og pelede konstruksjoner må vurderes i detalj av geoteknisk sakkyndig når detaljerte planer foreligger. Vi anbefaler at prosjektet forsøkes utformet slik at vesentlig heving av terrenget ved oppfylling unngås. En mer detaljert vurdering fremgår i notatet. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

2 112440n Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Planer Terreng og grunnforhold Terreng Grunnforhold Geotekniske vurderinger Flom/stormflo Områdestabilitet/stabilitetsforhold Grave- og fundamenteringsforhold Sluttkommentar... 8 TEGNINGER Tegn nr. Tittel Målestokk 2 Borplan med plassering av profil 1: Profil A-A 1:200 VEDLEGG 1 Mottatt presentasjon datert Mottatt 1 etasjeplan REFERANSER [1] GrunnTeknikk AS datarapport r1, datert [2] GrunnTeknikk AS beregningshefte tb1, datert

3 112440n Side 3 1 Innledning Det planlegges en større utbygging på «Carlsen kvartalet» i Sandefjord kommune. GrunnTeknikk AS er i den sammenheng engasjert for å utføre grunnundersøkelser og geoteknisk bistand som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan. Vår kontaktperson i Carlsen Kvartalet AS har vært Pål Badski i Hjertnes Eiendom AS. Foreliggende notat inneholder overordnede vurderinger av områdestabilitetsforholdene, flom/stormflo, samt generelle vurderinger/råd vedr. grave- og fundamenteringsforholdene. Notatet inneholder ingen detaljprosjektering, men kun innledende geotekniske vurderinger på reguleringsplannivå. 2 Planer Vi viser til mottatt tegningsunderlag/presentasjon datert fra SPIR Arkitekter AS, samt telefonsamtale og e-postutveksling med Ida Næss Haakanes i Spir Arkitekter Mottatte planer er vedlagt dette notatet. Vi har forstått at det planlegges en kombinert utbygging med næring og boliger. Mot Thaulows gate i nord planlegges det småhusbebyggelse/lettbebyggelse i 2-3 etasjer, mens det mot Museumsgata i vest og Brygga i sør planlegges tyngre bebyggelse i inntil 9 etasjer. Veien som i dag går nede ved brygga skal legges om slik at ikke brygga får trafikk. Veitraseen planlegges lagt under lokk mellom den tyngre og lettere bebyggelsen. Under den tyngre bebyggelsen i sør, samt utomhusarealene mellom disse planlegges det en felles-p-kjeller. O.k. gulv i p-kjelleren planlegges på kote 0,4. Figur 1. Illustrasjon (SPIR Arkitekter)

4 112440n Side 4 Ned mot brygga i sør skal det etableres næringslokaler med o.k. gulv på kote +2,6, med tilhørende utomhusareal/uteservering, videre skal terrenget trappes ned og tilpasses mot eksisterende terreng/brygge på ca. kote +1. Slik det fremgår av mottatt 1 etasjeplan planlegges deler av den «lettere» bebyggelsen mot nord med o.k. gulv i bolig og næringsbygg på kote +2,6, mens andre deler av 1 etasje planlegges som garasje og boder med o.k. gulv på kote +1,2. Figur 2 under viser utklipp av mottatt 1 etasje plan. Figur 2. mottatt 1 etasjeplan (SPIR Arkitekter) 3 Terreng og grunnforhold GrunnTeknikk AS har i sammenheng med planene utført grunnundersøkelser på kvartalet, samt ned mot sjøen i sør. Resultat fra grunnundersøkelsene er gitt i datarapport r1, datert , ref. [1]. 3.1 Terreng Det undersøkte området ligger nede ved havna/sjøkanten i sentrum av Sandefjord. Mot nord grenser området mot Thaulows gate, mot Museumsgata i vest, mot Bjerggata i øst og mot Sandefjordsfjorden/brygga i sør. Kvartalet er i dag stedvis bebygd, og ellers er det stort sett asfalterte parkeringsområder. Figur 3 på neste side, viser flyfoto av området hentet fra finn.no.

5 112440n Side 5 Figur 3. Flyfoto hentet fra finn.no. Omtrentlig omriss av aktuelt planområde er markert. Terrenget innenfor kvartalet er relativt flatt, og innmålte terrenghøyder i borpunktene varierer fra kote +0,8 (sørvest) til +1,4 (nordøst). 3.2 Grunnforhold Generelt viser grunnundersøkelsene på kvartalet et ca 4-5,5 m topplag av fyllmasser, silt og sand med innhold og lag av organisk materiale/humus/gytje. Det målte vanninnholdet i massene er generelt høyt og tyngdetettheten lav. Dette indikerer kompressibel og setningsfarlig grunn. Under topplaget viser grunnundersøkelsene generelt bløt til middels fast siltig leire. Bormotstanden i dybden tyder ikke på forekomst av kvikkleire. Ca. halvparten av de utførte totalsonderingene er ført til antatt fjell og med 1-2 m innboring for sikrere fjell påvisning. Boringene inne på kvartalet indikerer fjell i dybder fra 11,7 m under terreng i sørøst økende mot vest/nordvest til 41,2 m. Øvrige boringer er avsluttet i løsmasser uten å påtreffe fjell i ca. 25 m dybde. Figur 4 på neste side viser utsnitt av borplan ref[1]. For en mer detaljert beskrivelse av grunnforholdene vises det til ref. [1].

6 112440n Side 6 Figur 4. Borplan. 4 Geotekniske vurderinger Dagens regelverk stiller krav til trygghet mot naturpåkjenninger (flom, skred, stormflo etc.) for byggverk og tilhørende utearealer. 4.1 Flom/stormflo Dimensjonerende flom og stormflonivå vurderes iht. DSB "Havnivåstigning og stormflo", utgitt I september 2016 og NCCS report no. 1/2015 "Sea Level Change for Norway. Past and present observations and projections to 2100". Prognoser for stormflo viser at det for Sandefjord er estimert en 200 års stormflo til kote +1,5 (NN2000) med en fremtidig prognose i år 2100 på kote +2,10 (NN200). NVE anbefaler laveste gulv på kote +2,5 for bygg i sjønære områder i Vestfold. Med o.k. gulv i p-kjelleren på kote +0,4 vil kjelleren være flomutsatt. Det samme gjelder garasjer og boder under den lettere bebyggelsen, samt de lavereliggende utomhusarealene. Dette må ivaretas, f.eks. med hevet «terskel» ved innkjøringen til p-kjellere eller «stengeporter» ved høyvann og pumping. Videre må konstruksjoner og fundamentering dimensjoneres mot oppdrift. Øvrig bebyggelse og næringslokaler planlegges med o.k. gulv på kote 2,6 eller høyere. Dette er over dimensjonerende 200 års stormflonivå.

7 112440n Side Områdestabilitet/stabilitetsforhold Generelt indikerer ikke grunnundersøkelsene kvikkleire eller sensitive sprøbruddmasser av betydning med unntak av et tynt sjikt ned mot fjell i borpunktene mot øst/nordøst. Grunnundersøkelsene mot sjøen indikerer imidlertid ikke sprøbruddmasser. Videre er det fjell i dagen mot nordøst/øst, og området hvor grunnundersøkelsene muliggjør et tynt sjikt med sprøbruddmasser ned mot fjell er «lokket» inne. Et skred i sprøbruddmasser/kvikkleire kan derfor utelukkes. Videre er terrenget innenfor kvartalet tilnærmet flatt og det er ingen bratte skrenter/skråninger i nærheten av kvartalet. Områdestabilitetsforholdene anses som tilfredsstillende. For å vurdere stabilitetsforholdene mot sjøen er det utført stabilitetsberegninger i ett profil (A-A) for å vurdere dagens stabilitetsforhold og følsomheten for tilleggslast eller spenningsendringer i grunnen pga anleggsarbeider/pelearbeider. Terrengprofilet er vist på tegning -100 og plassering på tegning -2. Beregningsforutsetninger og detaljerte beregningsresultater er vist i teknisk beregningshefte tb1, datert , ref.[2]. Tabell 1 under viser vurderte problemstillinger med beregningsresultat. Vurderte problemstillinger og resultater fra beregningsprogrammet GeoSuite Stabilitet er vist i tabell 1. Beregningstilfelle Beskrivelse, normalsituasjon Sikkerhet, F 1 Profil A-A, Dagens situasjon, grunn lokal 1,58 glidesirkel ved brygga 2 Profil A-A, Dagens situasjon dypere og mer 2,08 omfattende glidesirkel 3 Profil A-A, planlagt situasjon/følsomhetsanalyse 1,40 med oppfylling/spenningsendring, modellert som maks tillatt oppfylling med F 1,4 4 Profil A-A, Jordskjelvlast på beregningstilfelle 3 1,50 Tabell 1. Beregningstilfeller og beregningsresultater, GeoSuite Stabilitet For stabilitetsberegninger benyttes beregningsmetode «3» og iht. Eurokode 7 tabell NA.A.4 skal sikkerhetsfaktor/partialfaktor for jorda da være for udrenert analyse γ M (F) 1,4 og for drenert analyse γ M 1,25. Beregningene viser tilfredsstillende sikkerhet for dagens situasjon. Videre viser beregningene at det maksimalt kan tilføres 20 kpa (ca 0,5-1m m konvensjonelle masser inkl. noe terrenglast) ved brygga økende til 50 kpa (ca. 2,0 m oppfylling med konvensjonelle masser) ca 20 m bak bryggefronten. Tilleggslaster fra oppfylling vil imidlertid føre til store terrengsetninger, se pkt.4.3 vedr. grave- og fundamenteringsforhold. Lokalstabilitet av evt. oppfyllinger/utgravinger må vurderes i detalj av geoteknisk sakkyndig ved senere detaljprosjektering. 4.3 Grave- og fundamenteringsforhold Grunnundersøkelsene viser at grunnen på kvartalet er meget kompressibel og inneholder sjikt/lag med organiske masser til ca. 5 m dybde. Tilleggslaster på grunnen, fra f.eks. bygg og/eller oppfylling vil derfor kunne gi store setninger i disse lagene samt i underliggende leire, og dermed risiko for skader på bygg og utomhusarealer. Vi anbefaler derfor at alle bygg/konstruksjoner fundamenteres frittbærende på peler til fjell. Dette gjelder også utomhusarealet mot sjøen som planlegges hevet til uteservering, samt trapper ned fra denne

8 112440n Side 8 og lokket over veien. Mest aktuelle peletyper vil være borede stålkjernepeler og rammede betongpeler. Grunnundersøkelsene har indikert fjell ca. 11 m 41 m under terreng. Dersom terrenget evt. skal fylles opp noe for å tilpasse det eksisterende terrenget mot den nye bebyggelsen, bør dette utføres kompensert. Kompensert oppfylling innebærer at deler av topplaget masseutskiftes med lette fyllmasser, slik at tyngden av utgravde masser tilsvarer tyngden av de lette fyllmassene som trengs for å fylle opp til ønsket nivå. Organisk innhold i løsmassene ned til ca. 5 m dybde vil brytes ned over tid, hvilket kan føre til at grunnen setter seg over tid selv uten påføring av tilleggslaster. Erfaring fra andre større utbygginger i nærområdet (Kilen) har vist at det kan oppstå uheldige setningsdifferanser selv ved kompensert oppfylling med lette masser. For å redusere ulemper i overgangen mellom pelefundamentert bygg/konstruksjoner og utomhusterreng, bør det etableres setningsplater ved innkjøringer, inngangspartier, trapper etc. for å jevne ut setningsdifferanser. Over tid må det likevel påregnes noe utbedringer av områder som evt. ikke blir pelefundamentert. Overkant gulv i p-kjeller på kote +0,4 vil sannsynligvis medføre gravearbeider under grunnvannstand/ sjøvannstand. Det forventes permeable masser i topplaget og graving under vannstand i sjøen kan være problematisk. Gravearbeider under sjønivå ved nabobygget i Thor Dahls gate 1 viste at det kom mye vann gjennom øvre fyllmasser og drenerende topplag. Ved graving rundt kote 0 kan det derfor bli behov for tettespunt rammet i lås og ned i tett leire for å redusere vanninnstrømning, samt sikre gravearbeidene. Dette gjelder også evt. grøfter etc. som skal graves under vannstanden. 5 Sluttkommentar Grunnen innenfor kvartalet er meget kompressibel og detaljer vedr. setninger av utomhusterreng må vurderes nærmere ved senere detaljprosjektering av geoteknisk sakkyndig når detaljerte planer foreligger. Vi anbefaler at prosjektet forsøkes utformet slik at vesentlig heving av terrenget ved oppfylling unngås. Alle grave- og fundamenteringsarbeider må detaljprosjekteres.

9 112440n Side 9 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Sandefjord. Carlsen kvartalet, Geoteknisk vurdering av områdestabilitet, gravearbeider og fundamentering for reguleringsplan Oppdragsgiver: Carlsen Kvartalet AS Dokument nr: n1 Dato: Emne/Tema: Grave- og fundamenteringsforhold, samt områdestabilitet Sted Land og fylke: Norge, Vestfold Kommune: Sandefjord Sted: Carlsen kvartalet UTM sone: Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler ofr ges Korrekt oppdragsnavn og emne ofr ges Korrekt oppdragsinformasjon ofr ges Distribusjon av dokument ofr ges Laget av, kontrollert av og dato ofr ges Faglig innhold ofr ges Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.:

10

11 Brygga Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Carlsen Kvartalet AS ofr ges Sandefjord. Carlsen kvartalet Målestokk Orginalformat Profil A-A Tønsberg, tlf.: Porsgrunn, tlf.: Dato M = 1 : 200 Status Tegningsnummer Tegn. Tegning i rapport A3XL Kontr. Rev.

12 CARLSEN KVARTALET PRESENTASJON Sandefjord,

13 - sentrumsnært - sjønært - generator for aktivisering og utvikling av byens sjøfront - areal: ca m2 tomten - Carlsen kvartalet

14 - vegen deler tomten i to områder - vegen begrenser forbindelsen mellom Bjerggata og vannet omlegging av veg - skaper en barriere

15 - to byggeområder med hver sin identitet - områdene er uavhengige av hverandre - områdene kan være egne byggetrinn - Område #2 blir en buffer mellom området rundt Bjerggata og byggeområde #1 #2 #1 #1 tyngre utbygging, næring, parkering, bolig #2 småskala utbygging i overgang mellom eksisterende gamleby og ny utbygging utbyggingsområder

16 - bebyggelsen viderefører byens kvartalsstruktur - bebyggelsen skaper nye, og viderefører eksisterende gateløp - bebyggelsesmønsteret gir rom for en dynamisk indre form, som åpner opp for sol og utsikt kvartalstruktur - skape tydelige kvartaler og gateløp

17 - bebyggelsesmønsteret skaper nye og viderefører eksisterende sikt- og forbindelseslinjer gjennom området siktlinjer - opprettholde eksisterende og skape nye sikt- og forbindelseslinjer

18 - området skaper nye byrom, og forsterker eksisterende byrom/ torg. - området knytter gamlebyen til sjøfronten, og skaper en ny sammenheng i byen byrom hage bryggekant/ nytt torg/ park byrom - skape nye byrom, oppgradere og aktivisere sjøfronten

19 - Det legges opp til næringsarealer på bakkeplan, som skal aktivisere bryggekanten og torget i sørvest - Boligene ligger med tilknytning til den indre hagen - Alle boligene har sjøutsikt næring bolig byggeområde #1 - fjordutsikt

20 - Boligene forholder seg til det eksisterende miljøet i området rundt Bjerggata. - Bebyggelsen er en videreføring av den eldre bebyggelsen i utforming og skala - Den nye bebyggelsen skaper dialog mellom den eldre bebyggelsen og det nye prosjektet næring bolig byggeområde #2 - utsikt; livet mellom husene

21 nybygg 9 et. Thor Dahl 5 et. nye småhus 2-3 et. Høyder - tilpasse seg omkringliggende bebyggelse

22

23

24

25

26

27

28 CARLSEN KVARTALET PRESENTASJON Sandefjord,

29 P HC HC 336,6 m 2 303,2 m 2 GARASJE+ BOD c ,0 m 2 13,0 m 2 161,6 m 13,0 m ,0 m 2 41,2 m 2 352,2 m 2 skjermet hage 20,4 m 2 BOLIG c+2,6 131,3 m 2 byggegrense 4m pumpeledning NÆRING/ utleie c+2,6 137,9 m 2 PLAN 1: 62 p-plasser c+0,4 INNKJØRING P-KJELLER 2 721,5 m 2 25,5 m 2 teiggrense Thor Dahl P fortau/ rampe 1:20 fortau/ rampe 1:20 NÆRING/ RESTAURANT c+2,6 NÆRING 179,1 m 2 c+2.0 NÆRING/ RESTAURANT c+2,6 uteservering c+2,6 nytt byrom/ torg (uteservering) Eksisterende bryggekant FORELØPIG SITUASJONSPLAN 1:1000 SPIR Arkitekter