Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Oppland Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Angardslie 3 Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Angardslie, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Oppland 207. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Oppland 207 Kommune: Dovre Inventør: THH H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 00% Areal: 272 daa Vegetasjonseksjon: C-Svakt kontinental Sammendrag Angardslie er ei ØNØ-vendt homogen liside på vestsiden av Dovrebygda sør i Dovre kommune, på nordøstsiden av Nonshaugen. Her er et areal på 272 daa i høydelaget moh midt i lisida avgrenset som verdifullt. Storparten av resten av det 56 daa store undersøkelsesområdet består av fattigere og mer påvirket skog. Lia dekkes av furuskog iblandet en del bjørk, partivis (mellom kjerneområdene) er bjørk til dels dominant. Mye av lia (særlig i sør) dekkes av frisk til vekselfuktig urterik kalkfuruskog og lågurtfuruskog. Denne opptrer i mosaikk med fattigere skog (bærlyngskog og blåbærskog i jevne hellinger, lyngskog på tørrere mark), høgstaudeskog i små søkk, og småpartier tørr kalkfuruskog rundt små framstikkende berg (med til dels svært lettforvitrelig berggrunn). Vegetasjonen er stedvis tydelig preget av sauebeiting, og det er en del dyretråkk i lia. Først og fremst i nordre del (mellom kjerne 2 og 3) er det stedvis ung, bjørkedominert skog med mye tette einerkjerr i busksjiktet, som vitner om tidligere hardere beitepåvirkning. Lia har middelaldrende til relativt gammel skog som ikke er hogstpåvirket i nyere tid. Skogen i kjerneområdene (som dekker mye av avgrenset område) er svak til halvgammel naturskog i aldersfase, stort sett middels tett bestokket, med stedvis en del halvgamle trær og spredt til en del læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Trær av høy alder og sterkt nedbrutt dødved mangler. Lia under Liasætre (kjerne 2) mangler gamle levende trær, men har betydelig dødvedkonsentrasjon etter vindfellinger. Skogen utenfor kjerneområdene er noe yngre, og har gjennomgående høyere andel bjørk, dels er det bjørkeskog med bare noen få spredtstående middelaldrende furu. Disse partiene har antakelig vært glissent tresatt beiteskog i gamle dager. Liknende struktur har mye av skogen nord i undersøkelsesområdet (nord for avgrensningen), her er det også stedvis mye tette einerkjerr i busksjiktet. Det er avgrenset to kjerneområder i lia (disse dekker storparten av avgrenset område). I tillegg er Mjogdal nord i undersøkelsesområdet avgrenset som et isolert kjerneområde (velutviklet rik sandfuruskog på solsida av markert bekkekløft/ ravinedal). Angardslie er et spesialområde med betydelige kvaliteter knyttet til velutviklet urterik kalkfuruskog og lågurtfuruskog, som dessuten er i naturskogstilstand (dog bare i svak grad). Slike friske vekselfuktige, urterike lågurt- og kalkfuruskoger er lite utbredt både i Norge og (trolig også) internasjonalt, bl.a. siden slike vegetasjonstyper i stor grad er grandominert i mindre kontinentale regioner. Artsmangfoldet er foreløpig mangelfullt dokumentert (pga. dårlig soppsesong), men det er klart potensial for en hel del interessante og rødlistede arter, spesielt av jordboende sopp tilknyttet furu. Avgrenset område er lite, med relativt homogene naturforhold, og avgrensningen er økologisk mangelfull, siden det utgjør en begrenset del av lisidas utstrekning både i høyde- og lengderetning. Mht. økologisk funksjonalitet bør det imidlertid ikke vurderes isolert, men heller ses på som en del av det til sammen relativt store og svært verdifulle Nonshaugen-området. Angardslie er ikke blant de mest verdifulle delområdene, men det bidrar i høy grad til Nonshaugens-områdets variasjonsbredde og naturverdier, siden det i denne østvendte lia inngår friske, urterike lågurt- og kalkfuruskogsutforminger som ikke er registrert i de langt tørrere sørvendte liene under Nonshaugen. Området har i velutviklet grad den høyt prioriterte skogtypen kalkfuruskog, men arealet er såpass lite at området ikke kan sies å oppfylle viktige skogvernmangler mer enn i relativt lav grad. Isolert sett vurderes Angardslie som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Området ble i kalkskogsprosjektet undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) Værforholdene var gunstige, med tørt vær og lett skydekke. Området er relativt lite og har oversiktlig topografi og naturforhold, det var derfor enkelt å rekke over området, og praktisk talt hele området er befart. Området vurderes som relativt godt undersøkt mht. generelle parametre (skogtyper, vegetasjonstyper, skogstruktur og avgrensning). Undersøkelsestidspunkt var i stor grad for seint for karplanter, men gunstig for artsdokumentasjon av sopp, og tidspunkt ble valgt for å forsøke å treffe høysesongen for jordboende sopp (som er en sentral artsgruppe å fange opp i kalkfuruskog/lågurtfuruskog). Soppsesongen 207 var imidlertid dårlig i distriktet i 207, det var derfor ikke mulig å dokumentere artsgruppen på en god måte. Artsdokumentasjonen må derfor karakteriseres som mangelfull. Det er opplagt potensial for relativt mange interessante og rødlistede arter av jordboende sopp i området.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i tematisk kartlegging av områder med potensial for kalkskog i Oppland (kalkskogsprosjektet), i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oppland. Det på forhånd definerte undersøkelsesområdet besto av et 56 daa stort område som omfattet midtre liavsnitt i ca. 2 km lengde ovenfor Jønndalsveien (Fv492), nord til Mjogdal. Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til tidligere relevante naturfaglige undersøkelser i området. Det er ingen registreringer fra området i Artskart (208) (foruten jerv og kongeørn), ingen MiS-figurer i området (heller ingen fra hele Dovre kommune) på Skogportalen/ Kilden (NIBIO 208), og ingen lokaliteter fra området på Naturbase (208). Lia litt sør for undersøkelsesområdet ble besøkt av Sten Ahlner , som fant noen få vanlige lav, og Jens Stordal , som fant et mindre antall vanlige sopp (Artskart 208). Beliggenhet Området ligger i den lange østvendte lia rett sørvest for Dovre tettsted på vestsida av hoveddalføret sør i Dovre kommune, på nordøstsiden av Nonshaugen, nær inngangen til Jønndalen. Naturgrunnlag Topografi Området består av ei halvbratt øst-nordøstvendt li i høydelaget moh. Lia brytes noe opp av små bergskrenter og grunne søkk, men hovedsakelig er lia nokså jevn. Geologi Ifølge NGU (208) ligger området innenfor et bergartskompleks med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt. Vegetasjonen viser at det forekommer tydelig baserike/kalkrike bergarter i lia. Klima Regionen tilhører de mest kontinentale områdene i Norge, med et svært tørt men kjølig innlandsklima, og området ligger i svakt kontinental bioklimaseksjon (C). Bioklimatisk sone er nordboreal (NB). Øst- til nordøstvendt lisidetopografi gjør at området har et moderat humid lokalklima. Vegetasjon og treslagsfordeling Lia dekkes i hovedsak av furuskog med en del iblandet bjørk, partivis (mest mellom kjerneområdene) dominerer bjørk. Jordsmonnet er i hovedsak nokså jevnt avsatt og relativt finkornet, og holder godt på vannet, vegetasjonen har derfor ofte et noe friskt preg. En særegen lågurt-bærlyngskog med til dels frodig urterik lågurtvegetasjon dekker betydelige arealer, særlig i sørlige del. I fuktige søkk er det fragmenter av høgstaudeskog. Blåbærskog inngår lokalt i jevne hellinger på fattigere mark, mest nord i lia, men også i småmosaikker med lågurtskog lenger sør. Lave rabber og opplendt terreng er tørrere, og har fattigere lyngskog. Generelt er dekningen av rike skogtyper klart større sør i lia enn i nord (hvor rikere lågurtskog i hovedsak er begrenset til små stitråkk). Relativt mye av lågurtskogen i søndre halvdel av lia kan klassifiseres som kalkfuruskog av urterik type. På småpartier rundt framstikkende berg inngår her også (svært) tørr kalkfuruskog med fragmenter av små eksponerte sandfelt. Berggrunnen i noen slike bergskrenter er delvis svært løs og lettforvitrelig/smuldrete, og tydelig kalkrik. Ellers inngår også stedvis en del litt hardere skifrige småberg og steinblokker. Vegetasjonen er stedvis tydelig preget av sauebeiting, og det er en del dyretråkk i lia. Først og fremst i nordre del (mellom kjerne 2 og 3) er det stedvis ung, bjørkedominert skog med mye tette einerkjerr i busksjiktet, som vitner om tidligere hardere beitepåvirkning. Enkelte små kildeframspring finnes, med stedvis velutviklet kalkkildevegetasjon. Det best utviklete kildepartiet ble observert i den litt slakere lia nord i området mellom kjerne 2 og 3 (dvs. utenfor avgrenset område). Mjogdal i nord er ei markert bekkekløft, hovedsakelig gravd ut i finkornete løsmasser (sand). På skyggesida her er det nesten ren bjørkeskog, langs bekken er det en smal sone høgstaudevegetasjon, mens solsida har velutviklet tørr sandfuruskog av rik lyngskogstype (i mindre grad lavskog og bærlyngskog). Stort sett er karplantedekket sparsomt, men det finnes også partier med noe mer karplanter (lågurt-lyngskog). Terrenget er bratt, og små erosjonsutrasninger finnes flere steder, med åpne sandfelt. Det står litt gran nederst i bunnen av Mjogdal. Skogstruktur og påvirkning Lia har middelaldrende til relativt gammel skog som ikke er hogstpåvirket i nyere tid. Skogen i kjerneområdene (som dekker mye av avgrenset område) er svak til halvgammel naturskog i aldersfase, stort sett middels tett bestokket, med stedvis en del halvgamle trær og spredt til en del læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Trær av høy alder og sterkt nedbrutt dødved mangler. Lia under Liasætre (kjerne 2) mangler gamle levende trær, men har betydelig dødvedkonsentrasjon etter vindfellinger.

3 Skogen utenfor kjerneområdene er noe yngre, og har gjennomgående høyere andel bjørk, dels er det bjørkeskog med bare noen få spredtstående middelaldrende furu. Disse partiene har antakelig vært glissent tresatt beiteskog i gamle dager. Liknende struktur har mye av skogen nord i undersøkelsesområdet (nord for avgrensningen), her er det også stedvis mye tette einerkjerr i busksjiktet. Mjogdal (kjerne 3) har for det meste eldre til halvgammel svak naturskog som ikke er påvirket i nyere tid, med innslag av en del halvgamle trær av grøvre dimensjoner og en god del læger i tidlige til midlere nedbrytningsstadier. I nedre del er skogen yngre. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Angardslie. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Angardslie S Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 96daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. tematisk kartlegging av kalkskog i Oppland. Rødlistekategorier følger for arter Norsk rødliste for arter 205, og for naturtyper Norsk rødliste for naturtyper 20. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den jevne øst-nordøst-vendte lia ovenfor Jønndalsvegen (Fv492), og består av et mindre liavsnitt i midtre del av lia. Avgrenset mot bjørkedominert skog i oppkant og dels i sørvest, fattigere bjørkeskog i nord, yngre skog i øst, eldre granplantefelt i nordøst. Mot sør er grensa usikker (utenfor undersøkelsesområde), her fortsetter lokaliteten trolig et godt stykke videre. Berggrunn: Ifølge NGU (208) ligger området innenfor et bergartskompleks med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt. Vegetasjonen viser at det forekommer tydelig baserike/kalkrike bergarter i lia. Bioklimaregion: nordboreal svakt kontinental (NB-C). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som kalkbarskog (utf. urterik kalkfuruskog), i tillegg gammel furuskog (utf. gammel høyereliggende furuskog) og en liten andel rik barskog (utf. høgstaudefuruskog). Furuskog dekker lisida, i tillegg inngår en del bjørk. Jordsmonnet er i hovedsak nokså jevnt og relativt finkornet, og holder godt på vannet, vegetasjonen har derfor ofte et noe friskt preg. Store deler er en særegen lågurt-bærlyngskog, med frodig urterik lågurtvegetasjon (i fuktige søkk også så vidt fragmenter av høgstaudeskog), men det er også mindre partier tørr lyngskog på lave rabber. Vegetasjonen er stedvis tydelig preget av sauebeiting. Relativt mye av lia er kalkfuruskog av urterik type. På småpartier rundt framstikkende berg inngår også (svært) tørr kalkfuruskog med fragmenter av små eksponerte sandfelt. Berggrunnen i noen slike bergskrenter er delvis svært løs og lettforvitrelig/smuldrete, og tydelig kalkrik. Ellers inngår også en del litt hardere skifrige småberg og steinblokker. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har gammelskog som foruten pågående sauebeiting og noen stier, ikke er påvirket i nyere tid (men klart plukkhogd i gamle dager). Det meste er svak naturskog i aldersfase, med en del relativt gamle trær og spredt til en del læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier (men trær av tydelig høy alder og sterkt nedbrutt dødved mangler). Artsmangfold: Karplantefloraen er relativt rik, med mange arter typiske for rik lågurtskog i regionen, samt også innslag av en del fjellplanter og høgstaudearter (men ingen spesielle/sjeldne arter er påvist, og potensialet for slike er begrenset). Jordboende sopp er utvilsomt rikt utviklet i området, og det er potensial for en god del rødlistearter, spesielt av kalkskogs-mykorrhizasopp i tørrere deler av skogen. Soppsesongen 207 var dårlig, og elementet er mangelfullt dokumentert, men kalkskogsarten kopperrød slørsopp (Cortinarius cupreorufus) (NT) ble sett flere steder. Dette er en god signalart for områder med rik mykorrhizasoppfunga. Vedsoppfungaen virker relativt artsfattig, men et lite antall naturskogsarter kan forekomme i området. Furustokkjuke (Phellinus pini) ble sett på gammel levende furu. Lavfloraen synes å være relativt rik på baserike berg og steinblokker (med bl.a. skrubbenever (Lobaria scrobiculata) og kystårenever (Peltigera collina)), men det ble ikke sett spesielle/sjeldne arter i 207 (men slike kan forekomme). Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen er en nasjonalt viktig region for lågurtfuruskog og kalkfuruskog, med relativt mange verdifulle lokaliteter (men typen er hittil mangelfullt kartlagt i distriktet). Lokaliteten er en del av Nonshaugen-området, som er et større sammenhengende område med samlet meget store naturverdier (halvgammel furuskog (dels naturskog), betydelige arealer rik furuskog (kalk-sandfuruskog, både svært tørr og frisk lågurt-kalkskog), og kalkrik berg og rasmark). Angardslie S bidrar klart positivt til området samlet, ved å ha friske utforminger av kalk-lågurtskog som ikke finnes ellers i Nonshaugen-området. Verdivurdering: Lokaliteten har relativt høye naturverdier knyttet til kalk-lågurtfuruskog, og fragmenter av tørr kalkfuruskog, skogen er i tillegg relativt gammel (svak naturskog), og det er klare indikasjoner på et rikt artsmangfold (men hittil bare påvist én rødlisteart, NT). Kalklågurt-furuskog av typene som finnes i området er trolig en skogtype Norge har internasjonalt ansvar for (bl.a. vil slike vegetasjonstyper i stor grad være grandominert i regioner innenfor granas utbredelse). Rødlistede naturtyper: lågurt-lyngfurukalkskog (NT). Ihht. fakta-ark for kalkbarskog oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels til høy på artsmangfold, høy på tilstand, middels på habitatkvalitet dette gir samlet verdi svært viktig (A) (under noe tvil). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles best om området tillates naturlig skogdynamikk. Fortsatt beitetrykk som i dag vurderes å være indifferent eller noe positivt for naturverdiene. 2 Liasætre-lia Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: B Areal: 36,6daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. tematisk kartlegging av kalkskog i Oppland. Rødlistekategorier følger for arter Norsk rødliste for arter 205, og for naturtyper Norsk rødliste for naturtyper 20. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den jevne øst-nordøst-vendte lia ovenfor Jønndalsvegen (Fv492), og består av et mindre skogparti i midtre del av lia rett nedenfor Liasætra. Avgrenset mot mer bjørkedominert skog og dødvedfattig furuskog, i oppkant mot setra Liasætre. Berggrunn: Ifølge NGU (208) ligger området innenfor et bergartskompleks med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt. Vegetasjonen viser at det forekommer tydelig baserike/kalkrike bergarter i lia. Bioklimaregion: nordboreal svakt kontinental (NB-C). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som rik barskog (utf. lågurtfuruskog og en liten andel høg-

4 staudefuruskog), i tillegg gammel furuskog (utf. gammel høyereliggende furuskog). Området dekkes av furuskog med innslag av noe bjørk. En frisk variant av lågurt-bærlyngskog dominerer, med småfelt høgstaudeskog i smale fuktdråg. Lia er relativt bratt og skogen er en del opprevet av mer eller mindre rike småberg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er svak naturskog, dominert av eldre (men ikke spesielt gamle) trær (enkelte av grøvre dimensjoner). Det har vært flere perioder med vindfelling, og det er mye læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Karplantefloraen er relativt rik, med arter typiske for rik lågurtskog og høgstaudeskog i regionen (men ingen spesielle/sjeldne arter er påvist, og potensialet for slike er begrenset). Det er utvilsomt en relativt rik funga av mykorrhizasopp i området, men potensialet for spesielt mange og/eller kravfulle rødlistearer er begrenset (og klart mindre potensial for slike enn lenger sør i lia). Soppsesongen 207 var dårlig, og elementet er mangelfullt dokumentert. Vedsoppfungaen virker ikke særskilt rik, men det er potensial for enkelte naturskogsarter. Foldeskinn (Serpulomyces borealis) (NT) ble funnet. Lavfloraen på rike berg har en del typiske arter, men ingen spesielle/sjeldne er påvist, og potensialet for slike er begrenset (av signalarter ble funnet kystårenever (Peltigera collina)). Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen er en nasjonalt viktig region for lågurtfuruskog og kalkfuruskog, med relativt mange verdifulle lokaliteter (men typen er hittil mangelfullt kartlagt i distriktet). Lokaliteten er en del av Nonshaugen-området, som er et større sammenhengende område med samlet meget store naturverdier (halvgammel furuskog (dels naturskog), betydelige arealer rik furuskog (kalk-sandfuruskog, både svært tørr og frisk lågurt-kalkskog), og kalkrik berg og rasmark). Liasætre-lia er på ingen måte blant de mest verdifulle delområdene, men bidrar positivt ved å ha friske utforminger av kalk-lågurtskog som ikke finnes ellers i Nonshaugen-området og stor konsentrasjon av dødved. Verdivurdering: Lokaliteten har klare naturverdier knyttet til kombinasjonen rik lågurtfuruskog og svak naturskog med rikelig dødved (sjelden kombinasjon), og tilhørende potensial for et middels rikt artsmangfold (men hittil bare påvist én rødlisteart, NT). Lågurtskogen er imidlertid ikke kalkskog, og kontinuiteten i dødved er svak. Frisk lågurtfuruskog som her er trolig en skogtype Norge har internasjonalt ansvar for (bl.a. vil slike vegetasjonstyper i stor grad være grandominert i regioner innenfor granas utbredelse). Rødlistede naturtyper: lågurt-lyngfuruskog (NT). Ihht. fakta-ark for rik barskog oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, lav til middels på artsmangfold, middels til høy på tilstand og habitatkvalitet dette gir samlet verdi viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles best om området tillates naturlig skogdynamikk. 3 Mjogdal Naturtype: Sandfuruskog - Rik sandfuruskog BMVERDI: B Areal: 42,4daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. tematisk kartlegging av kalkskog i Oppland. Rødlistekategorier følger for arter Norsk rødliste for arter 205, og for naturtyper Norsk rødliste for naturtyper 20. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord i den øst-nordøst-vendte lia ovenfor Jønndalsvegen (Fv492), og består av solsida i midtpartiet av den markerte ØNØ-vendte bekkekløfta dannet av Gammelsæterbekken. Avgrenset mot bjørkeskog på skyggesida av kløfta og i overkant, mer ordinær furuskog mot nord, og mot ungskog nederst (her også litt gran). Mjogdal er ei lita, men markert kløft/ravine. Mye av dalen er gravd ut i finkornete sandige løsmasser (stedvis nesten kvabb), men enkelte steder stikker det også fram noe berg. Berggrunn: Ifølge NGU (208) ligger området innenfor et bergartskompleks med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt. Bioklimaregion: nordboreal svakt kontinental (NB-C). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som sandbarskog (utf. rik sandfuruskog) (men også kalkbarskog kunne vært aktult), med en mindre andel gammel furuskog (utf. gammel høyereliggende furuskog). Mens skyggesida av kløfta er helt bjørkedominert, dekkes solsida av furuskog. Furuskogen er tørr, velutviklet, rik sandfuruskog, mest i form av lyngskog, med mindre partier lavskog og noe bærlyngskog. Stort sett er karplantedekket sparsomt, men det finnes også partier med noe mer karplanter (lågurt-lyngskog). Terrenget er bratt, og små erosjonsutrasninger finnes flere steder, med åpne sandfelt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste eldre til halvgammel svak naturskog som ikke er påvirket i nyere tid, med innslag av en del halvgamle trær av grøvre dimensjoner og en god del læger i tidlige til midlere nedbrytningsstadier. I nedre del er skogen yngre. Det er en del tråkk og små stier, mest i nedre del. Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke spesielt rik, men et mindre antall typiske arter for tørr rik furuskog i distriktet finnes. Mykorrhizasoppfungaen er utvilsomt rik, og området har klart potensial for en hel del interessante og rødlistede arter typiske for rik sandfuruskog/kalkfuruskog. Soppsesongen 207 var dårlig, og elementet er mangelfullt dokumentert, men bl.a. gul furuvokssopp (Hygrophorus gliocyclus) (NT), gulskivevokssopp (H. karstenii) og brungul musserong (Tricholoma arvernense) ble sett. For andre artsgrupper er potensialet for forvaltningsrelevante/interessante arter begrenset. Fremmede arter: Ingen kjent. Del av helhetlig landskap: Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen er en nasjonalt viktig region for lågurtfuruskog, kalkfuruskog og sandfuruskog, med relativt mange verdifulle lokaliteter (men typen er hittil mangelfullt kartlagt i distriktet). Lokaliteten tilhører Nonshaugen-området, som er et større sammenhengende område med samlet meget store naturverdier (halvgammel furuskog (dels naturskog), betydelige arealer rik furuskog (kalk-sandfuruskog, både svært tørr og frisk lågurt-kalkskog), og kalkrik berg og rasmark). Mjogdal er den ene av to velutviklete sandfuruskoger i området (Musbekken lenger sør er vesentlig mer verdifull). Verdivurdering: Lokaliteten har relativt høye naturverdier knyttet til velutviklet rik sandfuruskog med tilhørende betydelig potensial for et rikt artsmangfold særlig av mykorrhizasopp (inkl. rødlistearter men hittil kun påvist én rødlisteart, NT). Mye av skogen er i tillegg svak naturskogstilstand med en god del dødved (men svak kontinuitet). Rødlistede naturtyper: kalkrik lavfuruskog (NT). Ihht. fakta-ark for sandfuruskog oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, middels på artsmangfold, middels til høy på tilstand, høy på habitatkvalitet dette gir samlet verdi viktig (B). Bedre dokumentasjon av artsmangfoldet (sopp) er nødvendig for å avklare verdi nærmere (det kan være at området reelt sett har A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles best om området tillates naturlig skogdynamikk. Beiting kan være positivt siden det skaper forstyrrelser i humusdekket, det samme gjelder skogbrann, men terrenget er så bratt og tørt at slike forstyrrelser anses som mindre viktige.

5 Artsmangfold Karplantefloraen er relativt rik, med mange arter typiske for rik lågurtskog i regionen, samt også innslag av en del fjellplanter og høgstaudearter. Området har imidlertid ikke habitater som gir grunnlag for særskilt rike karplantesamfunn, ingen spesielle/sjeldne arter er påvist, og potensialet for slike er begrenset. Fungaen av jordboende sopp er utvilsomt rik, og er klart den artsgruppen med størst potensial for sjeldne arter i området. Spesielt gjelder det kalkskogs-mykorrhizasopp i tørrere deler av skogen sør i lia. Soppsesongen 207 var dårlig, og elementet er mangelfullt dokumentert, men kalkskogsarten kopperrød slørsopp (Cortinarius cupreorufus) (NT) ble sett flere steder. Dette er en god signalart for områder med rik mykorrhizasoppfunga. Mjogdal har også klart potensial for en rik mykorrhizasoppfunga av kalk- og sandfuruskogsarter, noe bl.a. gul furuvokssopp (Hygrophorus gliocyclus) (NT) er en god indikator på. Vedsoppfungaen virker nokså fattig, tross relativt mye dødved. Det er likevel potensial for et lite antall naturskogsarter. Av interessante arter er hittil påvist furustokkjuke (Phellinus pini) og foldeskinn (Serpulomyces borealis) (NT). Lavfloraen synes å være relativt rik på baserike berg og steinblokker (med bl.a. skrubbenever (Lobaria scrobiculata) og kystårenever (Peltigera collina)). Mer spesielle/sjeldne arter ble ikke påvist i 207, men slike kan forekomme, spesielt på rike, hardere berg og steinblokker sør i lia. Moser er lite undersøkt, men området har i liten grad habitater som gir grunnlag for særskilt rike mosesamfunn, og potensialet for spesielle/sjeldne arter er lite. Tabell: Artsfunn i Angardslie. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Cystopteris montana fjell-lok Equisetum scirpoides dvergsnelle Lav Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 2 Peltigera collina kystårenever 3 2 Sopper Cortinarius cupreorufus kopperrød slørsopp NT 2 2 Hygrophorus gliocyclus gul furuvokssopp NT 3 Hygrophorus karstenii gulskivevokssopp 3 Phellinus pini furustokkjuke Serpulomyces borealis foldeskinn NT Avgrensing og arrondering Søndre del av undersøkelsesområdet er avgrenset som verdifullt (272 daa). Dette er avgrenset mot yngre skog og delvis granplantefelt i nedkant og fjellbjørkeskog høyere oppe i lia. Mot sør fortsetter gammelskog og trolig også liknende rike skogtyper videre bortover lia, sannsynligvis helt bort til Nonshaugen-området (avgrenset i kalkskogsprosjektet 207 som nasjonalt verdifullt, svært viktig (6 poeng)). Det er derfor økologisk sett mest naturlig å anses Angardslie som nordøstligste del av Nonshaugen-området, framfor å vurdere det isolert. Dette må framtidige undersøkelser avklare. Resten av det 56 daa store undersøkelsesområdet (nordlige del) har gjennomgående yngre og fattigere skog uten spesielle naturverdier. Unntaket er Mjogdal (kjerne 3), som har klare og viktige kvaliteter. Det er dels en skjønnsak hvorvidt avgrenset område skal utvides til også å omfatte Mjogdal, men ssiden kvalitetene der ikke er ekspepsjonelt store, og mellomliggende areal utgjør et uforholdsmessig stort areal med triviell skog, er dette ikke funnet formålstjenlig. Arronderingsmessig er det uheldig at området bare omfatter et begrenset midtparti av lisidas høydeutstrekning. Det er imidlertid vanskelig å forbedre dette, siden lavere del av lia er betydelig påvirket av nyere hogster. Lisida oppover mot snaufjellet er derimot uten nyere inngrep, men skogkvalitetene her er begrenset (fjellbjørkeskog), og det er to gamle setre her. Andre inngrep Området beites en del av sau. Flere velbrukte stier (brukt av både dyr og folk) går opp gjennom lia, og det er også en del mindre tråkk/småstier (trolig hovedsakelig etter beitedyr). Vurdering og verdisetting Angardslie er et relativt lite område med rik lågurtfuruskog og urterik kalkfuruskog, samt små fragmenter av tørr kalkfuruskog. Typene opptrer i velutviklet form, og skogen er i tillegg svak naturskog med spredte halvgamle trær og noe dødved (men dårlig kontinuitet), og området har betydelige kvaliteter knyttet til disse skogtypene. De rike furuskogstypene i området har mye til felles med liknende skog i Sjodalen. Slike friske vekselfuktige, urterike lågurt- og kalkfuruskoger er lite

6 utbredt både i Norge og (trolig også) internasjonalt, bl.a. siden slike vegetasjonstyper i stor grad er grandominert i mindre kontinentale regioner. Artsmangfoldet er foreløpig mangelfullt dokumentert (pga. dårlig soppsesong), men det er klart potensial for en hel del interessante og rødlistede arter, spesielt av jordboende sopp tilknyttet furu. Avgrenset område er lite, med relativt homogene naturforhold, og avgrensningen er økologisk mangelfull, siden det utgjør en begrenset del av lisidas utstrekning både i høyde- og lengderetning. Mht. økologisk funksjonalitet bør det imidlertid ikke vurderes isolert, men heller ses på som en del av det til sammen relativt store og svært verdifulle Nonshaugen-området. Angardslie er ikke blant de mest verdifulle delområdene, men det bidrar i høy grad til Nonshaugens-områdets variasjonsbredde og naturverdier, siden det i denne østvendte lia inngår friske, urterike lågurt- og kalkfuruskogsutforminger som ikke er registrert i de langt tørrere sørvendte liene under Nonshaugen. Av høyt prioriterte skogtyper og ansvarsskogtyper inngår () kalkfuruskog (urterik utforming), av generelle mangler () rike skogtyper, til en viss grad også (2) internasjonale ansvarstyper (kalkfuruskog/rik lågurtfuruskog). Arealet er imidlertid såpass lite at området ikke kan sies å oppfylle viktige skogvernmangler mer enn i relativt lav grad. Angardslie er et spesialområde med betydelige kvaliteter knyttet til velutviklet urterik kalkfuruskog og lågurtfuruskog, som dessuten er i naturskogstilstand (dog bare i svak grad), men lite areal og til en viss grad dårlig arrondering, trekker ned. Avgrenset område vurderes isolert sett som regionalt verdifullt (3 poeng), men det er økologisk sett mer fornuftig å anse området som en del av det relativt store Nonshaugen-området, og i den kontekst har området relativt høy verdi. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Angardslie. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Angardslie S *** ** * ** * * * * *** ** - *** 2 Liasætre-lia *** *** * * 0 * * * ** ** - ** 3 Mjogdal *** ** * * 0 * ** ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * * 0 * * ** *** ** * * 3 Mangeloppfyllelse Av høyt prioriterte skogtyper og ansvarsskogtyper inngår () kalkfuruskog (urterik utforming), av generelle mangler () rike skogtyper, til en viss grad også (2) internasjonale ansvarstyper (kalkfuruskog/rik lågurtfuruskog). Arealet er imidlertid såpass lite at området ikke kan sies å oppfylle viktige skogvernmangler mer enn i relativt lav grad. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Angardslie. Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Lav Restaureringsarealer: Ikke aktuell Artsmangfold: Middels Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Lav

7 Figur: Blå sirkel angir området Angardslie sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart 208. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Naturbase 208. Miljødirektoratet, internett. NIBIO 208. Kilden. Norges Geologiske Undersøkelse 208. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. mobil/

8 Angardslie (Dovre, Oppland) Areal 272 daa, poeng 3 Tårudmoen 3 Engje Snikkerlie 484 sætrin Andgardslie Liasætre 2 Sollie Nons- Hågåsætre 28 Naturfaglige registreringer av kalkskog 207 haugen Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 207) Målestokk : 975 Ekvidistanse 20m Rutenett km Verneområder WGS84, sonebelte 32 2 ± Kartgrunnlag N50 4 Produsert mN 5 000mE 52000mE

9 Bilder fra området Angardslie Sør i lia (kjerne ) er det rik, halvgammel furuskog som delvis kan karakteriseres som en litt spesiell utforming av kalkfuruskog. Foto: Tom Hellik Hofton Mellom kjerneområdene er det stedvis nokså ung bjørkeskog. Foto: Tom Hellik Hofton Sør i lia (kjerne ) finnes enkelte steder bratte kalkrike skrenter. Foto: Tom Hellik Hofton Furuskogen i Liasætre-lia (kjerne 2) har relativt mye dødved. Foto: Tom Hellik Hofton