Elenergisystemer OPPGAVE 2 (AUT2Z02 - Elenergisystemer)

Transkript

1 Elenergisystemer OPPGAVE 2 (AUT2Z02 - Elenergisystemer) Beskrivelse av programfaget Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, montere, sette i drift og dokumentere fordelingsanlegg for mindre industrianlegg, basert på ulike spenningssystemer og installasjonsmetoder og med tilhørende jordingssystemer vurdere ulike start- og reguleringsmetoder for en trefase asynkronmotor, planlegge, montere, dokumentere og sette i drift minst to av startmetodene planlegge, montere, sette i drift og dokumentere elektriske system forsynt fra transformator tilkoblet ulike belastningstyper gi brukerveiledning på elenergisystemene og utstyret bruke digitale verktøy for å produsere skjemaer og tegninger måle elektriske størrelser i elenergisystemene og utstyret, og vurdere måleresultatene feilsøke på elenergisystemene og utstyret etter koblings- og driftsfeil, og loggføre feilsøkingsarbeidet risikovurdere og sluttkontrollere det arbeidet som utføres, og vurdere kvaliteten av eget arbeid bruke faglig presist språk om elenergisystemer og utstyr tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder utføre arbeidet på elenegisystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske dokumentasjon utføre arbeidet på elenergisystemer og utstyr i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetsforskrift utføre arbeidet i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll Planleggingsdel Planleggingsdelen skal inneholde følgende elementer: framdriftsplan for arbeidet valg av instrumenter valg av verktøy valg av materialer referanser til forskrifter og normer valg av nødvendig verneutstyr valg av framgangsmåte Disponering av tid Beregninger av vern og tverrsnitt

2 Gjennomføringsdel Elevens utfører det planlagte arbeidet innenfor den gitte tidsramme Læreren skal observere og dokumentere elevens arbeid i henhold til de vurderingskriterier som er utarbeidet for aktuelle oppgave. Dokumentasjonsdel Dokumentasjonsdelen består av elevens oppsummering og egenvurdering av det utførte arbeidet. Læren skal påse at kandidaten skriftlig eller muntlig rapporterer/ dokumenterer valg av framgangsmåte, metoder, gjennomføring osv. Fargekoder Legg merke til at i oppgaven er det tilleggs spørsmål med fargekoder. De har definert grad av måloppnåelse og at dette påvirker sluttvurderingen. For å få beste karakter 6 må du gjøre alle oppgaver og gjøre et godt praktisk arbeid. Lett = grønne oppgaver, maks karakter 4 Middels = grønne + gule oppgaver, maks karakter 4-5 Vanskelig = grønn + gul + rød, maks karakter 5 5+ Purpur i automasjon = 6

3 Oppgave 2 vurdere ulike start- og reguleringsmetoder for trefaset asynkronmotor, planlegge, montere, dokumentere og sette i drift minst to av startmetodene Du skal kople opp en dreieretningsvender med sikkerhetskontakter. Du skal tegne styrestrømskjema og hovedstrømskjema Det skal kobles tilførsel til sikkerhets bryter og motor, er det gjort fra før må du demontere alle kabler fra skap til motor. Du skal koble opp anlegget mot sikkerhetsrele (NB 24V) Motoren skal beskytes av motorvern Du skal bruke en holdekopling for hver retning Det skal indikere med grønt lys høyre/venstre retning og rødt lys for stopp og orange lys for motorvern utløst. Tilleggsoppgaver Høyre retning skal være forsinket med 5 sek. Venstre retning skal startes opp med berøringsløs giver,. Oppkoblingen skal kobles opp og simulere garasjeanlegg, lag en beskrivelse med tegninger hvordan det virker. VURDERINGSKRITERIER OG INFO OM OPPGAVEN!!! Ta deg god tid på oppkopling, tegninger, skjemaer og spørsmål som du skal svare på. På denne oppgaven skal du jobbe selvstendig. Du skal vise hva du kan. Kontroller at du har riktig type komponenter og antall i forhold til materielleste. Bruk riktig type verktøy, sørg for at av mantling av kabel og tilskruing skjer etter forskriften. Unngå at isolasjon på ledningen kommer i klem. Sørg for at ledningen ikke er avisolert for langt slik at det oppstår berøringsfare. Bruk markeringstusj på koblingsskjema for å markere etter hvert som du kopler. Vær systematisk når du kopler etter skjema, begynn på venstre side og jobb deg nedover på skjema! Prøv å legge ledningene parallell og systematisk på skapet. Bruk god tid og vær nøye. Er du misfornøyd med oppkoplingen, kan du gjøre den en gang til. Denne oppgaven skal leveres inn for skriftlig og praktisk vurdering.

4 Teori Er en maskin sikker når den står stille? bare hvis den er utstyrt med låsbar sikkerhetsbryter! Hvor trenger man sikkerhetsbrytere? Arbeidsmiljøloven og Arbeids tilsynet forskrifter bestemmer hvor man skal installere sikkerhetsbrytere. Eksempler på maskiner hvor man må installere sikker hetsbyråer er: Sirkel- og Bånd-sager, Pumper, Verktøymaskiner Prosessbånd, Kverner, Sentrifuger Industriovner, Trearbeid, beddings maskiner Stanser, Transportbånd, Ventilasjons anlegg Valser, Flishuggere, Slaktemaskiner Kompressorer, Presser, Vifter, Løfteapparater Heiser m.m. Krav: Sikkerhetsbryteren skal ha all polig utkobling Bryteren skal være en lastbryter som tilfredsstiller IEC 408, brukskategori AC-23 Den skal ha synlig brudd eller ha en stillingsindikator som kan vise «ute» Den skal bare ha en «ute»- og en «inne»-stilling, tydelig merket «0» og «1». Den skal kunne låses i åpen stilling. Den bør være utstyrt med hjelpekontakt for at styrespenningen til PLS osv. Anvendelsesområder: Arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynets forskrifter bestemmer hvor man skal installere sikkerhetsbrytere. I hovedsak går det ut på å beskytte liv og helse ved å eliminere berøringsfare, forhindre utilsiktet innkobling eller forhindre at uvedkommende forårsaker innkobling m.m.: - ved rengjøring - ved vedlikehold og reparasjoner - ved lengre serviceavbrudd Hvor: *Bryteren skal plasseres minst 0,6 m over gulvet og maksimalt 1,9 m over dette. *Den skal stå så nær maskinen som det er praktisk mulig.

5 KONTAKTOR TRYKKPUNGT KONTAKTSETT ÅK SPOLE JERNKJERNE FJÆR En kontaktor er en bryter som kan fjernstyres. Når kontaktorspolen får spenning, vil jernkjernen bli magnetisert. Derfor trekker jernkjernen åket til seg. Kontaktsettet, som er festet til åket, vil følge med i denne bevegelsen. (Åk også kalt anker) Kontaktsettet kan koble store strømmer, samtidig som spolen i kontaktoren bare krever en liten strøm for at kontaktoren skal koble inn. Kontaktoren har en fjær som driver kontaktsettet tilbake til utgangsposisjon, fjæra er ikke like rask som den elektromagnetiske virkningen. Derfor er det viktig med forrigling. : A1 : A2 KOBLING

6 TERMISK VERN Det termiske vernet er basert på et bimetall som bøyer seg når dette blir varmt. Bimetallet er satt sammen av to forskjellige metaller som utvider seg forskjellig dersom temperaturen i dem øker. Derfor vil de to metallene bøye seg når de blir varmet opp. Når vi setter strøm på viklingen rundt bimetallet, vil dette bli så varmt som strømmen legger opp til at det skal bli. Bimetallet vil bøye seg mot utløseren så langt som temperaturen bringer det Vernet kopler ut når temperaturen blir så høy at bimetallet treffer utløseren. Dette treffpunktet kan man normalt stille mellom to grenser på en justerings skrue som befinner seg på vernet. Eks 2-4A Det termiske vern er godt egnet til å håndtere de store startstrømmene for motorer, derfor kalles det ofte for motorvern. Bimetallbryteren er meget driftssikker og den brukes i en lang rekke sammenhenger. Den brukes på varmeovner, som termostat, på kjøleskap, også som termostat, og den brukes i motorvern som overstrømmvern og i automatsikringer også som overstrøm vern. På grunn av at bimetallbryteren reagerer på temperaturen i bimetallet, så er den også ganske følsom og påvirkelig i forhold til omgivelsestemperaturen. METALL 1 I METALL 2 UTLØSER

7 AUTOMATSIKRING Beskrivelse av prinsippet for hvordan en automatsikring fungerer. En sikring skal være kretsens svakeste ledd, blir det en overbelastning eller kortslutning skal sikringen bryte kretsen. En automatsikring består i virkeligheten av to til tre forskjellige vern pluss en av/på bryter, som er bygget sammen til en fysisk enhet. 1. Elektromagnetisk kortslutningvern 2. Termisk overbelastningsvern, koblet mot en felles bryter. Dersom det dreier seg om en moderne automatsikring for bruk i boliginstallasjoner, så vil den også ha bygget inn et jordfeilvern. Prinsippskisse for en typisk automatsikring for industriell bruk (uten jordfeilvern):

8 Egenskaper automatsikring: Ved en typisk overbelastning så går det bare en forholdsvis liten overstrøm i kretsen. En 10 ampere sikring vil for eksempel kunne bli belastet med 14 ampere innenfor et tidsrom, og dette vil kunne medføre en termisk utløsning via bimetallbryteren. Alternativt så kan vi tenke oss at det skjer en kortslutning der det går hundrevis av ampere. Det skal da skje en elektromagnetisk utkobling i løpet av noen millisekunder. Dersom den elektromagnetiske utløsningen skjer for langsomt, så vil det elektriske ledningsnettet kunne brenne opp. Inndelingen i type A, B, C og D går etter hvor hurtig og ved hvilken strømbelastning atomatsikringene slår ut ved overbelastning. A - Er meget hurtige sikringer som kan brukes for eksempel i forbindelse med elektronikk. B - Er middels hurtige sikringer som brukes mye i alminnelige bygningsinstallasjoner til belysning, stikkontakter, osv. C - Er litt langsomme sikringer. Disse brukes for eksempel i forbindelse med motorkretser, da det er vanlig at elektriske motorer gjerne kan trekke litt overstrøm ved oppstart. D - Er ganske langsomme automatsikringer som tåler forholdsvis store overstrømmer over tid, får de slår ut. B og C er sansynligvis de to mest vanlige typene atomatsikringer. Kortslutningsvernet fungerer ut i fra et elektromagnetisk prinsipp. Her vil det være av betydning at impedansen i ledningsnettet er tilstrekkelig liten, til at kortslutningsstrømmen, ved en kortslutning, blir stor nok til å sikre en hurtig nok utkopling ved hjelp av kortslutningsvernet. (Inne i automatsikringen.) Dersom utløsningen ved hjelp av kortslutningsvernet skjer for langsomt, da kan man risikere at kortslutningsvernet slipper gjennom en større energimengde enn det som ledningsnettet er dimensjonert for å tåle. Det kan da bli varmgang, skader eller brann på ledningsnettet, som skal være beskyttet av automatsikringen. Det er på den annen side også viktig at automatsikringen har tilstrekkelig strømbryterevne til at den faktisk er i stand til å bryte strømmen i forbindelse med de største kortslutningsstrømmene som kan oppstå. Det må ikke være slik at det er fare for at kortslutningsvernet kan brenne fast, i forbindelse med de kortslutningsstrømmene som faktisk kan oppstå i anlegget. Eksempler automatsikring:

9 Hvis et sikringsskap står i svært kalde omgivelser, så kan dette i teorien medføre at ledningsnettet blir overbelastet før overbelastningsvernet (i automatsikringen) slår ut. Dette må vi følgelig ta høyde for ved dimensjonering av ledningsnett og vern (automatsikringer). Viktig: En feil som ofte blir gjort av mange elever og mange lærlinger, det er at de det er at de forveksler begrepene: overbelastningvern og overspenningsvern. KABLER, LEDNINGER, FORLEGGNING OG TERMINERING. PN 750V 1,5 og 2,5 mm2 Bruksområde: Ledning for røranlegg i åpen eller skjult utførelse og som koblingsledning. Maks. ledertemperatur er 70 grader C. Oppbygging: Isolasjon av blyfri PVC. Farger og dimensjon: Sort, Grå, Blå, Gul/Grønn, Brun 1,5mm² - 240mm² Rund, 7-trådet glødet kobberleder RK 500/750V (H05V-K) og (H07V-K) Bruksområder: Benyttes som koblingskabel til alle formål i skaper, koblingsbokser tavler etc. Oppbygning: Mangetrådet, PVC isolasjon rundt kobber leder Farger og dimensjon: Ledningen kan leveres i 13 farger 0,5mm² til 400mm² Ølflex Classic kabel Bruksområder: brukes som kraft, signal og/eller kontrollkabel i f.eks. maskiner, styre- skap og pulter samt ventilasjon, hvor EMC sikkerhet er en viktig faktor. Kabelen er anbefalt brukt i tørre, fuktige og våte rom, men anbefales ikke utendørs eller nedgravd. Oppbygging:

10 Denne kabelen har en flettet fortinnet kobberskjerm som dekker ca. 85% av kabelen, og gir derfor en meget høy EMC sikkerhet, det anbefales å bruke EMC nippel for å avslutte skjermen. Leder Mangetrådet kobberleder, revolvert, flettet kobberskjerm. Isolasjon Spesial PVC (G= 1 leder er gul/grønn) Farger og dimensjon: Transp. ytterkappe, grå innerkappe, sort leder isolasjon, hvit nummermerking, 0,5mm2 til 240mm2, antall ledere: 2 til 100 ledere PFSP Bruksområde: Kraftkabel med inntil 1 kv driftspenning. Tillatt innendørs, utendørs og som jordkabel uten ekstra beskyttelse. Oppbygging: Leder Entrådet eller flertrådet aluminium, Isolasjon PVC, Fyllkappe/båndering Båndert, Konsentrisk leder Kobbertrådskjerm med motspiral. (PE/PEN-leder) Kappe PVC Farge og dimensjoner: Grå 4mm² til 16mm² 3 leder, 4 leder Hva sier regelverket om forlegning og terminering av ledninger og kabler Bøyeradius for enhver kabeltype er oppgitt av fabrikant, men regelverket har også krav til dette. Normen IEC del 4, punkt 4.15, tabell 9 angir minimum indre bøyeradius for kabler og skiller på kabelkonstruksjon. Regelen er 6 x D, altså seks ganger kabelens diameter for kabler med skjerm eller armering av metall. Dette er minste indre bøyningsradius. Når det gjelder stripsing må vi inn i NEK 410 (IEC 60092) punkt 38. Hovedpunktene der er: - Max avstand mellom strips er 40 cm på horisontale gater, og 50 cm på vertikale gater.

11 Alternativ plassering av kabler på bru.

12 Dårlig alternativ av kabler på bru, signal og effekt bør skilles pga. EMC støy Dreieretningsvender Fordeler: Direktestart er den enkleste, rimeligste og mest anvendte startmetode for motor. Også kalt konvensjonell styring. Med kortslutningssikringer foran kontaktorer med motorvernrele er kobling (start/stopp), overlast- og kortslutningsbeskyttelse ivaretatt. Med dreieretningsvenderen har man en komplett og enkel løsning for maskiner med to dreieretninger. Ulemper: Direktestart fører til høye startstrømmer som gir spenningsfall på nettet, og er ikke å anbefale for større motorer. Nettleverandøren setter begrensningene, eksempelvis ved 5 til 7,5 kw ved 230V. Den brå starten som denne metoden gir, resulterer også i større mekaniske påkjenninger i lagere, overføringer som drev, kjeder, kileremmer o.l Teori om dreieretningsvender Dreieretningsvenderen benyttes når vi skal ha en motor til å kunne kjøre begge veier, opp og ned eller fram og tilbake. Dreieretningsvenderen egner seg også svært bra til bremse dersom motoren skal stoppes fort. ( Motstrømbremse.) Vaskemaskin er et eksempel hvor det er behov får å skifte retning. Det kan være i et blandekar der motoren driver en blandemekanisme (propell) som skal skift retning for å få best mulig blanding. Den brukes også på transportbånd, der du har behov å frakte gjenstander frem og til bake. Dreiepro.exe Kontaktorene, Q1 og Q2, styrer hver sin dreieretning.

13 I skjemaet ser vi at startknapp S2 starter kontaktor K1, og at startknapp S3 starter kontaktor K2. Teori om elektrisk forigling På dreieretningsvenderen sørger foriglingen at K1 og K2 ikke kopler inn samtidig på grunn av at en hvilekontakt fra K2 står i serie med spolen (A1-A2) på K1 og en hvilekontakt fra K1 står i serie med spolen (A1-A2) på K K2 -K1 22 A1 -K1 -K2 A A1 A2 Hvorfor ha en forigling? Når en kontaktor kopler foregår dette på noen få millisekunder. Selv om dette synes å være svært fort, er et millisekund faktisk ganske lang tid i elektrisitetens verden. En kontaktor bruker ca 10x så lang tid på å kople ut, som den samme kontaktoren vil bruke på å kople inn. Derfor er det viktig at K1 ikke begynner på sin innkopling før K2 er koplet helt ut når dreieretningen skal endres. Dette sørger den lukkede kontakten foran kontaktorspolen for. Dersom denne kontakten ikke er tilstede vil vi få kortslutning når dreieretningen endres. En slik kortslutning vil normalt vare i så kort tid at sikringene ikke rekker og kople ut. Derimot får vi en gnist som vil redusere levetida på kontaktorene svært mye. En kortslutning av denne typen er også svært uheldig for elektroniske komponenter som befinner seg i nærheten. Disse har en tendens til å gå i stykker i det øyeblikket som en slik kortslutning forsvinner.

14 Sikkerhets rele Sikkerhets rele er en integrert del av sikkerhetskontrollsystem. Et PLS system kan ikke håndtere nødstopp funksjonalitet, det må brukes sammen med sikkerhets rele eller tilsvarende. - Det mottar signal fra lysgardiner, nødstopp og dørkontakter. - I motsetning til andre reler så sikrer sikkerhets rele sikkerhetsfunksjonen selv om kontaktene er sveiset sammen. - Det er montert med tvangsstyrte kontakter. - Denne mekanismen forhindrer at No og Nc kontakter jobber samtidig. - Hele det elektriske kretsløp eller deler av det skal være redundant for å minske sannsynligheten for feilfunksjon i kretsen som kan føre til en farlig situasjon. - Med redundant så menes det at det skal minst brukes to identiske komponenter til å utføre den samme sikkerhetsfunksjon. - Hvis et av disse komponentene svikter, tar den andre komponenten sikkerhetsfunksjonen.

15

16 Planleggingsdel. Spørsmål Hvordan kan rotasjonsretningen på motorakselen til en trefase asynkronmotor vendes? Arbeidsoppdrag dreier seg om å koble opp og funksjonsprøve en trefase 230 V asynkronmotor med rotasjonsvending av motorakselen. På anlegget skal det installeres en sikkerhetsbryter. Hvorfor skal det monteres sikkerhetsbryter på anlegget, og hvor vil du montere sikkerhetsbryteren? Tegn og forklar.

17 Motoren i arbeidsoppdraget skal kobles til elnettet via to kontaktorer Q1 og Q2, en for hver rotasjonsretning. Når Q1 er innkoblet og ikke Q2 er innkoblet roterer motorakselen medurs. Hvorfor vil motorakselen rotere moturs når Q2 er innkoblet og Q1 ikke er innkoblet? Hva skjer dersom Q1 og Q2 blir koblet inn samtidig? Kontaktorene Q1 og Q2 er innbyrdes forriglet med hjelpekontaktene Q1:21-22 og Q2: 21:22. Betjeningsbryterne S2 og S3 er innbyrdes forriglet for å hindre at begge kontaktorene kobles inn samtidig. Hvordan virker forriglingen? Hvilken oppgave har Q2: 13-14? Sjekkliste på framgangsmåte Sett opp punktvis hvordan du tenker å løse oppdraget. Kort arbeidsbeskrivelse. Sett et kryss og dato når du er ferdig. Bruk lista når du gjennomfører oppdraget. (Du må kanskje se igjennom oppgaven først)

18 9.

19 Skriv tag.nr. En liste over komponentene som brukes i installasjonen. (på første linje er det vist et eksempel på hvordan det gjøres, fyll ut det som mangler) Kort beskrivelse av oppgaven. Tag. nr. Type komponent: Komponenten brukes som: Måleområde: Fabrikat: Type nr: -S0 impulsbryter Stopp av motor Telemecanique ZBE 101

20 Gjennomføringsdel. Praktisk teori Maskindirektivet om farger på ledninger. Ledere bør merkes med tall/bokstaver og/eller i kombinasjon av farge. Det betyr mye merking! Når fargemerking av ledere benyttes bør følgende farger benyttes: Sort (hvit skrift) AC / DC forsyningskretser Rød AC styrekretser Gul/Grønn Beskyttelsesleder Blå DC styrekretser Lys blå N-leder Oransje Styring fra ytre strømkilder Følgende fargekombinasjoner er også mye benyttet: Pluss hvit 0V mørk blå Styrekretser DC Grå Analogsignaler På skolen har vi eget fargekodesystem som vi skal bruke Sort forsyningskretser Lys blå N-leder Gul/Grønn Beskyttelsesleder Rød DC 24V Grå DC 0V Oransje Sikkerhet Lilla utgang PLS og frekvensomformer Mørkeblå inngang PLS og frekvensomformer

21 Alle leder som har mange kordeler skal bruke endehylser eller niter. Endehylsene er der for å samle kordelene og få god terminering. Noen endehylser har «ører» som kan brukes til å tre på merke tall. Endehylser finnes i mange størrelser, og har da en fargekode som indikerer dimensjon på leder.( se tabell under) Tips terminering av ledning Når ledningen blir avisolert er det viktig å bruke riktig verktøy (avisoleringstang) Pass på at det ikke er skade i kordelene Bruk riktig dimensjon på endehylser Bruk endehylsetang (nitetang) Er det et merke øre på endehylsen skal merket peke fremover. Pass på at endehylsen blir terminert riktig (sitter godt, ikke synlig kobber, ikke isolasjon i klem) Husk å ta strekk test på leder for å sjekke at den sitter god fast Bøy på leder skal ikke være for kvas, den skal være rund som en 10 krone. Når ledningene leges på eks. dør skal lederne være parallell og systematisk forlagt. I skapet skal lederne ikke legges over komponenter (ingen snarveier) Begynn med hovedstrøm først deretter styrestrøm. Bruk markerings tusj som du stryker ut i skjemaet etterhvert som du kobler

22 Spørsmål På en kontaktor er en hjelpekontakt merket Hva forteller merkingen om kontakten? For at produsenter og brukere av kontaktorer skal ha den samme forståelsen av hva som menes med ulike typer av belastninger, er det laget en norm som deler inn kontaktor belastningen i ulike driftskategorier etter bruksområdet. For vekselstrømsbelastninger er det fire driftskategorier: AC1, AC2, AC3 og AC4.Hva er det driftskategori AC3 står for? På merkeskiltet til en trefase asynkronmotor står det: 3-fase, 230 V, 4 A, cos ϕ 0,8. Hvordan vil du gå fram for å bestemme kontaktorstørrelse for motoren når driftskategorien er AC 3. Hvordan virker motorvernet dersom strømmen i til ledningene til motoren blir større enn det motoren er beregnet for? Motorvernet har to styrestrømskontakter. Hva kan de to styrestrømskontaktene brukes til? Hvilken verdi skal et motorvern stilles inn på?

23 I automatsikringen går strømmen gjennom to brytesystemer, ett som skal bryte strømmen momentant ved stor overstrøm kortslutning, og ett som skal bryte strømmen ved mindre overstrømmer over tid. Hvordan virker systemet som bryter strømkretsen momentant ved kortslutning og systemet som bryter strømkretsen ved liten overstrøm over tid? Tegn og forklar.

24 Hvor stor strøm er det som kortslutningsvernet garantert løser ut ved for en 16A C- automat? Hva er den elektriske forskjellen på automatsikringer med C karakteristikk og en med D karakteristikk? I følge NEK 400 er det krav til tilleggsbeskyttelse med strømstyrt jordfeilvern for stikkontakter med merkestrøm ikke over 20 A, og som er montert på forbrukerkurser for allmenn bruk. Hvor stor merkeutløserstrøm skal det være på jordfeilvern som monteres på en forbrukerkurs? Det er vanlig å koble de elektriske øvingene til en forbrukerkurs med stikkontakt. Hvorfor er det ikke da nødvendig å utstyre de elektriske koblingsøvingene med strømstyrt jordfeilvern? OPPKOBLING Du skal kople opp en dreieretningsvender Du skal bruke styrestrømskjema og hovedstrømskjema Motoren skal beskytes av motorvern Du skal bruke en holdekopling for hver retning Det skal indikere med grønt lys høyre/venstre retning og rødt lys for stopp. Valg av tverrsnitt og vern.

25 Hovedstrømskjema Tegn opp hovedstrømskjema Bruk multimeteret får å måle strømtrekket på motoren. NB husk å kople i serie, kople målepinnene på riktig plass på multimeteret og ha riktig innstiling 10A på instrumentet. Dette skal gjøres i sammen med faglærer. Hvor stort strømtrekk hadde motoren? Skriv det her: A

26 Styrestrømskjema Tegn styrestrømskjema.

27 Dokumentasjonsdel Spørsmål Forklar kort framgangsmåten for å finne feil på anlegget ut fra følgende feilsymptomer: Feilsymptom 1: Når startbryterne S2 eller S3 aktiveres starter ikke motoren. Feilsymptom 2: Ingen av signallampene lyser. Lag en rekkeklemmetabell ut i fra flerlinjeskjemaet og hovedstrømskjemaet. (Tabellen kommer på neste side) Lag en oppstartprosedyre. Det er en kort beskrivelse av hvordan du skal starte opp og stopper anlegget på en sikker måte. Bruk skjemaet under: 1 Mål spenningen på anlegget Oppstartprosedyre på dreieretningsvender

28 Finn ut hvor mye effekt motoren trekker fra strømnettet. Bruk måleresultatet du fikk tidligere i oppgaven. Lag en rekkeklemmetabell ut i fra flerlinjeskjemaet. (Tabellen kommer på neste side) Hva er forskjellen på en arbeidskontakt og hvilekontakt? (Tegn og forklar) Et elektrisk anlegg skal alltid utføres fagmessig. Hva er et fagmessig utført anlegg? For utførelsen av elektriske anlegg er det forskrifter og normer. Forskriftene inneholder lovbestemte regler for hvordan et anlegg skal utføres. Hva er det normene inneholder? Hva er EE-avfall, og hvordan skal miljøfarlig avfall behandles og oppbevares?

29 Etter gjennomgått opplæring kan du avlegge en fagprøve i faget. Hva skal du vise gjennom fagprøve?

30 Hvorfor er det viktig å vurdere eget arbeid? Det er satt krav til at arbeidet skal være tilstrekkelig planlagt, og at det er iverksatt nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier. Hva er virkeområdet for forskriften? (Forskriften finnes på www. DSB.no) Formålet med forskriften (FEL) er å oppnå forsvarlig elsikkerhet ved prosjektering, utførelse, endringer og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg og ved bruk av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg. Hva sier forskriften om beskyttelse mot elektrisk støt ved feil i 21? Det som kjennetegner en trefase asynkronmotor er at den omdanner energi fra en energiform til en annen energiform. Hvilke energiform er det asynkronmotorer omdanner fra og til? Hvorfor er trefase asynkronmotorer den mest brukte motoren i elektriske anlegg? Hvilke hoveddeler består en trefase asynkronmotor av? Hvordan er asynkronmotorens tre statorviklinger koblet til motorens klemmebrett. Hvordan er statorviklingene merket? Tegn og forklar

31 Anlegg: Dato: Kontrollert av: Oppgave.: Kontrollobjekt Ja Nei Merknader INNTAK: Er kabelen beskyttet med halvrør eller festet med strips på stige Er det synlig skade på kabelen? SIKRINGSSKAP/TAVLE: Er ikke-isolerte ledninger og spenningsførende deler tilgjengelig for berøring? Er kursoversikt ajourført og tydelig skrevet, og er den montert i "ramme" på synlig sted? Er sikringer og utstyr tydelig merket i.h.t. kursoversikt? Er det satt inn riktige sikringer i.h.t. merking? Er sikringene godt tilskrudd? Er sikringer, brytere eller vern unormalt varme? Er det noen sikringer som stadig ryker? Fungerer testknapp på jordfeilbrytere/varsel? Er det i sikringsskapet/tavla rent og ryddig?

32 Kontrollobjekt Ja Nei Merknader FAST 0PPLAGTE LEDNINGER / KABLER : Er ledninger slik forlagt at de kan bli utsatt for mekanisk skade, f.eks. ved at de ligger an mot skarpe kanter? Er ledninger/kabler skadet? Er ledninger/kabler avmantlet utenfor kapsel/deksel? Er ledninger/kabler forsvarlig festet til underlaget / stige? Er ledning/kabelskjøter foretatt utenfor koplingsboks? MATERIELL OG UTSTYR: Er kapsel/deksel på stikkontakter/ koplingsbokser motorer o.l. uten skade? Er ovennevnte utstyr forsvarlig festet til underlaget?

33 Sjekkliste for motor Tag nr: Motorer skal sjekkes for forskjellige krav som stilles før en kan sette i drift en motor. Den motoren skal være i henhold til de krava som blir listet opp under her. N R BESKRIVELSE Godkjent/ kommentar 1 Motorens merkeskilt i henhold til datablad 2 CE merket 3 Vern instillinger korrekt 4 Terminering korrekt 5 Motoren har god mekanisk montering 6 Isolasjonstest utført. 7 Ex motor, sjekk av flammespalter 8 Motoren er ikke utsatt for korrosjon ( rust ). 9 Mekaniske deler sjekket. Fyll inn merkeskilt Kontrollert og signert av: Dato:

34

35 Kabelside -X1 Apparat / Skapside

36

37 Kabelside -X1 Apparat / Skapside

38

39 Kabelside -X1 Apparat / Skapside

40 Vurderingsplan for: Automasjon I dette faget vil du bli vurdert både skriftlig, muntlig og praktisk Elevens navn: Klasse: Vurdering av praktisk kompetanse Her ser vi på hvordan du har utført anlegget fagmessig Vi ser etter - rette ledninger med rette vinkler og samling av disse - tilkoblinger som sitter og ikke har kobber som vises eller er i klem - løsning - og om anlegget virker - rettet opp to feil som lærer har laget. - Disponering av tid Kommentar: Del karakter: Vurdering av teoretisk kompetanse Her må vi få vite hva du kan om emnet for oppgaven enten skriftlig eller muntlig. - Vi vil vite: - hva oppgaven går ut på - hvorfor du har koblet som du har gjort - hva oppgaven kan brukes til Kommentar: Del karakter: Vurdering av dokumentasjon Her ser vi på hva du har gjort skriftlig eller elektronisk for å dokumentere hva du har gjort på oppgaven. Å dokumentere betyr å gjøre rede for hvordan anlegget ditt virker og hvordan det er koblet Dette bør minimum være med: - funksjonsbeskrivelse - styrestrømsskjema - hovedstrømsskjema - rekkeklemmelister - sikkerhetsvurderinger - dok vern tverrsnitt Kommentar: Del karakter:

41 Karaktersetting i faget Slutt karakter: Signatur lærer: Dato: