DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: 64/07 Fra/til kl Til saksnr.: 79/07 Møtested: Bystyresalen

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra saksnr.: 64/07 Fra/til kl Til saksnr.: 79/07 Møtested: Bystyresalen Ved opprop var det 47 representanter til stede. Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Ragnhild Røed-AP, Arne Martinsen-AP, Arif Erkøk- AP, Mustafa Unsal-H, Tor Harald Borgersen-FrP Kolbjørn Hansen-AP, Gunnar A. Lindaas-AP, Kari Nielsen-AP, Harald Wessel-Berg-H, Ann Kristin Aabo-FrP, Jan Ivar Weimoth-AP Fra administrasjonen møtte: Merknad: Kst. rådmann Kari E. Høyer, byutviklingsdirektør Arild Eek, personaldirektør Kirsti Aas Olsen, omsorgsdirektør Lars Bjerke, kommunikasjonsdirektør Finn Egil Holm, fung. utdanningsdirektør Tore Isaksen, prosjektsjef Elin Onsøyen, førstekonsulent Berit Skogholt Pedersen Ved møtestart var det 47 representanter til stede. Etter sak 66/07 var bystyret fulltallig. Tore Opdal Hansen ordfører

2 SAK NR. 64/07 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE 19. JUNI 2007 Ordførers innstilling: Protokoll fra møte i bystyret 19. juni 2007 godkjennes. Protokoll fra møte i bystyret 19. juni 2007 godkjennes. SAK NR. 65/07 OMRÅDET LANGMYRDAMMEN, REGULERINGSPLAN - SLUTTBEHANDLING Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for området Langmyrdammen, sist datert , anbefales vedtatt i henhold til plan- og bygningslovens Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for området Langmyrdammen, sist datert , anbefales vedtatt i henhold til plan- og bygningslovens Side 2 av 23

3 SAK NR. 66/07 KIKKUT TERRASSE (SKOGLIVEIEN 63 A MFL), GNR./BNR.14/25 MFL. REGULERINGSPLAN. SLUTTBEHANDLING. Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser, sist datert / , for Kikkut terrasse (Skogliveien 63 A mfl.), vedtas iht. plan- og bygningslovens Randi Schea-FrP og Trond Schea-FrP erklærte seg inhabile i saken og fratrådte Forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser, sist datert / , for Kikkut terrasse (Skogliveien 63 A mfl.), vedtas iht. plan- og bygningslovens SAK NR. 67/07 REGULERINGSPLAN FOR MARIENLYST ØST - SKOLE, IDRETTSANLEGG OG PARK - SLUTTBEHANDLING Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Reguleringsplan med bestemmelser for Marienlyst øst skole, idrettsanlegg og park, sist datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens Side 3 av 23

4 Reguleringsplan med bestemmelser for Marienlyst øst skole, idrettsanlegg og park, sist datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen SAK NR. 68/07 UTBYGGINGSAVTALE - PRINS OSCARS GATE 12 Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Utbyggingsavtale mellom Skanska Bolig AS og Drammen kommune godkjennes på de vilkår som fremgår av avtalen. Utbyggingsavtale mellom Skanska Bolig AS og Drammen kommune godkjennes på de vilkår som fremgår av avtalen. SAK NR. 69/07 UTBYGGINGSAVTALE - TOLLBUGATA 15 Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Utbyggingsavtale mellom Lenken og Bueslaget Utvikling AS og Drammen kommune godkjennes på de vilkår som fremgår i avtalen. Side 4 av 23

5 Utbyggingsavtale mellom Lenken og Bueslaget Utvikling AS og Drammen kommune godkjennes på de vilkår som fremgår i avtalen. SAK NR. 70/07 UTBYGGINGSAVTALE - BUSKERUDVEIEN 178, 180 OG DEL AV 182 Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Utbyggingsavtale mellom Fossum Bygg AS og Drammen kommune godkjennes på de vilkår som fremgår i avtalen. Utbyggingsavtale mellom Fossum Bygg AS og Drammen kommune godkjennes på de vilkår som fremgår i avtalen. SAK NR. 71/07 STIKKVEI FRA TÅRNVEIEN TIL SKOGLIVEIEN Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Bystyret trekker sin delegasjon i denne saken vedrørende skiltregulering av stikkvei mellom Tårnveien og Skogliveien med hjemmel i forskrift vedtatt Skiltvedtaket av endres slik at adkomstvei mellom Tårnveien og Skogliveien gjenåpnes for kjøring fra Tårnveien til Skogliveien, men stengt i motsatt kjøreretning unntatt for beboere i adkomstveien. 3. Det utarbeides en plan for å få til en bedre trafikkavvikling i området. Side 5 av 23

6 Yousuf Gilani-AP erklærte seg inhabil i saken og fratrådte. Jan Ivar Weimoth-AP tiltrådte som vararepresentant. Ulf Erik Knudsen-FrP stilte spørsmål om han var inhabil i saken. Dette ble tatt opp til votering. Det ble et enstemmig bystyre om at Ulf Erik Knudsen ikke var inhabil i saken. Tore E. Hansen-AP fremmet følgende tilleggsforslag til Rune Kjeldsen sitt forslag: En fysisk hindring settes opp for å unngå gjennomkjøring (øverst i Tårnveien). Rune Kjeldsen-SV fremmet på vegne av SV/AP følgende forslag: Dagens skilting opprettholdes. Votering: Pkt. 1 og 2 i formannskapets innstilling ble vedtatt med 26 (15H, 10FrP, 1DB) mot 23 (15AP, 2KrF, 5SV, 1V) stemmer som ble avgitt for forslaget til Rune Kjeldsen. Pkt. 3 i formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Bystyret trekker sin delegasjon i denne saken vedrørende skiltregulering av stikkvei mellom Tårnveien og Skogliveien med hjemmel i forskrift vedtatt Skiltvedtaket av endres slik at adkomstvei mellom Tårnveien og Skogliveien gjenåpnes for kjøring fra Tårnveien til Skogliveien, men stengt i motsatt kjøreretning unntatt for beboere i adkomstveien. 3. Det utarbeides en plan for å få til en bedre trafikkavvikling i området. SAK NR. 72/07 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR BILLIGHETSERSTATNINGSORDNINGEN FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I DRAMMEN KOMMUNE Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Vedtekter om billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn endres. 2. Den kommunale klagenemnd blir klageorgan for billighetserstatningsordningen. Ytterligere to faste medlemmer oppnevnes av formannskapet til behandling av disse sakene. Side 6 av 23

7 Godtgjøring etter normal sats for denne type oppdrag for representanter og vararepresentanter. 3. Vedtektsendringene gjøres gjeldende for alle sakene som behandles etter billighetserstatningsordningen og bekjentgjøres på en hensiktsmessig måte. 1. Vedtekter om billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn endres. 2. Den kommunale klagenemnd blir klageorgan for billighetserstatningsordningen. Ytterligere to faste medlemmer oppnevnes av formannskapet til behandling av disse sakene. Godtgjøring etter normal sats for denne type oppdrag for representanter og vararepresentanter. 3. Vedtektsendringene gjøres gjeldende for alle sakene som behandles etter billighetserstatningsordningen og bekjentgjøres på en hensiktsmessig måte. SAK NR. 73/07 KVALITET I SYKEHJEM - STATUSRAPPORT Det vises til kontrollutvalgets vedtak med innstilling til bystyret i sak 27/07 i kontrollutvalget. Det vises til kontrollutvalgets vedtak med innstilling til bystyret i sak 27/07 i kontrollutvalget. SAK NR. 74/07 Side 7 av 23

8 VALG AV STYREMEDLEMMER TIL DRAMMEN EIENDOM KF, DRAMMEN DRIFT KF OG DRAMMEN KONKURRANSE KF Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Det oppnevnes følgende styrerepresentanter i selskapene: Drammen Eiendom KF: Hans Eid Grøholdt - styreleder Bjørn Ordhagen - nestleder Per Arvid Andersen Siri Marie Skøien Drammen Drift KF Svein Alfheim Aud Watnebryn Drammen Konkurranse KF Odd Thunes Ellen Strengehagen Steinar Aasheim 2. Styrehonorar for Drammen Konkurranse KF fastsettes i samsvar med rådmannens forslag. Inger Falch Johannessen-V foreslo at saken utsettes. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes. SAK NR. 75/07 Side 8 av 23

9 RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL I RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN - FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTPRINSIPPET Ordførers innstilling: Det vises til kontrollutvalgets vedtak med innstilling til bystyret i sak 24/07 i kontrollutvalget. Det vises til kontrollutvalgets vedtak med innstilling til bystyret i sak 24/07 i kontrollutvalget. SAK NR. 76/07 SELSKAPSKONTROLL AV RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS - EIERSKAPSKONTROLL Ordførers innstilling: 1. Behandlingen av Kontrollutvalgets sak 23/07 utsettes. 2. Ordfører tar initiativ overfor ordførerne i medeierkommunene for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, med formål å legge til rette for en samordning av forslag til vedtak. 3. Saken legges frem for bystyret etter forestående kommunevalg. 1. Behandlingen av Kontrollutvalgets sak 23/07 utsettes. Side 9 av 23

10 2. Ordfører tar initiativ overfor ordførerne i medeierkommunene for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, med formål å legge til rette for en samordning av forslag til vedtak. 3. Saken legges frem for bystyret etter forestående kommunevalg. SAK NR. 77/07 SELSKAPSKONTROLL AV GLITREVANNVERKETS IKS - FOR VALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTPRINSIPPET Ordførers innstilling: Det vises til kontrollutvalgets vedtak med innstilling til bystyret i sak 26/07 i kontrollutvalget. Det vises til kontrollutvalgets vedtak med innstilling til bystyret i sak 26/07 i kontrollutvalget. SAK NR. 78/07 SELVSKAPSKONTROLL AV GLITREVANNVERKET IKS -EIERSKAPSKONTROLL Ordførers innstilling: 1. Behandlingen av Kontrollutvalgets sak 25/07 utsettes. 2. Ordfører tar initiativ overfor ordførererne i medeierkommunene for Glitrevannverket IKS, med formål å legge til rette for en samordning av forslag til vedtak. 3. Saken legges frem for bystyret etter forestående kommunevalg. Side 10 av 23

11 1. Behandlingen av Kontrollutvalgets sak 25/07 utsettes. 2. Ordfører tar initiativ overfor ordførererne i medeierkommunene for Glitrevannverket IKS, med formål å legge til rette for en samordning av forslag til vedtak. 3. Saken legges frem for bystyret etter forestående kommunevalg. SAK NR. 79/07 DRAMMEN KOMMUNE - FINANSRAPPORT 2006 Administrasjonens innstilling: Drammen kommunes finansrapport for 2006 tas til orientering. Drammen kommunes finansrapport for 2006 tas til orientering. Side 11 av 23

12 Spørsmål fra Bjørn R. Karlsen-SV Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN SPØRSMÅL FRA BJØRN R KARLSEN, SV Det var framme i kveldens nyheter at en del kommuner deriblant Drammen ikke hadde peiling på hvor mange eldre som står på venteliste for et omsorgstiltak. Dette stemmer dårlig med hva bystyrekomite helse og omsorg er blitt fortalt. Enda er det tid igjen for funksjonen til komiteen, og jeg ber om at det blir innkalt til et ekstramøte for å klarlegge denne situasjonen. Vil ordføreren orientere bystyret om hvordan det egentlig henger sammen med ventelister i Drammen? Svar: Drammen kommune har god oversikt over de vedtak som fattes om tildeling av sykehjemsplass, personer som venter og effektueringstid dvs tiden det tar fra vedtak er fattet og til vedkommende har flyttet in på sykehjem. I 2007 har det til enhver tid vært 3 5 personer med vedtak om sykehjemsplass og kommunen har hatt en gjennomsnittlig effektueringstid på ca 30 dager fra vedtak er fattet til plass er mottatt. Dette må ansees som meget tilfredstillende. Loven sier at kommunen skal gi et forsvarlig tilbud/rett til nødvendig helsehjep som betyr at dersom en person må vente gir kommunen et midlertidig tjenestetilbud i form av : - forsterket hjemmebasert omsorg - omsorgsbolig m/ tjenester - korttidsplass i sykehjem. Kommunen praktiserer meroffentlighet og informasjon om dette legges ut på kommunens nettsider hvert tertial. For øvrig holdes komiteen løpende orientert om tjenestetilbudet i kommunen og avviksrapportering hvert tertial. Pr i tirsdag den 14 august 07 er det ingen med vedtak som venter på sykehjemsplass i Drammen noe som det ble opplyst om i går til journalisten. Side 12 av 23

13 Dette svaret ble formidlet på e-post og nå for hele bystyret. Side 13 av 23

14 Spørsmål fra Lene Camilla Westgaard-H Notat Til : Bystyret Fra : Ordføreren Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN SPØRSMÅL FRA LENE CAMILLA WESTGAARD-H Drammen har i sin visjon store ambisjoner om å utvikle Drammen som en sterkere kunnskapsby. En viktig del av en kunnskapsby, er en by som er åpen og inkluderende i forhold til studentene, og som legger til rette for at unge mennesker har lyst til å studere i Drammen. Oslo ligger kun en rask togtur unna, og det er viktig å vise at Drammen har noe helt spesielt, at vi er en by hvor man kan trives som student, og en by med et stort hjerte for studentene. Å markedsføre Drammen som studentby er viktig, og dialogen mellom kommunen og studentene må være god. Derfor har jeg følgende spørsmål til ordføreren: 1. Kan Drammen Kommune bidra til at vi får flere studieplasser i byen? 2. Hva kan Drammen Kommune gjøre for å bedre vilkårene for byens studenter? 3. Kan Drammen Kommune bidra til at det bygges flere studentboliger i Drammen? 4. Hvilke samarbeid har kommunen i dag med høgskolen og BI? Svar: Drammen kommune har satset betydelige ressurser for å styrke kunnskapsmiljøet i regionen. Papirbredden - Drammen kunnskapspark har vært et bredt anlagt regionalt utviklings-prosjekt for utvikling av Drammen som kunnskapsregion. I alt millioner kroner er investert i utviklingen av Papirbredden inkludert Union Scene, gangbro, tilrettelegging av turveier, uterom etc. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng og hadde ikke latt seg realisere uten samordning av interesser og samarbeidspartnere. Etableringen av nyskapningen Drammensbiblioteket er med på å gjøre Papirbredden til et attraktivt studiested. Papirbredden har hatt positiv virkning på interessen for å studere i Drammen. På Papirbredden er det ca studenter i studieåret 2007 fordelt på de tre utdaningsinstitusjonene (Hibu, BI og Hit). Høgskolen i Buskerud, BI og andre utdanningsaktører samt Studentsamskipnaden i Buskerud er samkjørte i å arbeide for at det etableres flere studieplasser og at det legges vekt på å styrke Side 14 av 23

15 studentvelferdstiltak som bygging av studentboliger. Det er god kontakt med Drammen kommune for å sikre at utviklingsarbeidet videreføres. Som Studentsamskipnaden i Buskerud har påpekt er det et klart behov for å bygge flere studentboliger i Drammen. Det er gledelig at det nå bygges 112 studentboliger i tilknytning til studenthuset (aktivitets-, helsesenter og bolighus) like ved Papirbredden. Ordføreren har bl.a. i brev til kunnskapsministeren arbeidet for at tilskuddsordningen til studentboliger avspeiler kostnadsnivået i Drammensregionen slik at boligene ikke skal bli for dyre for studentene. Her har man dessverre fått tilbakemelding fra kunnskapsministeren om at Drammen ikke kan regnes som pressområde (som for eksempel Stavanger) og at man derfor i Drammen har dårligere rammebetingelser som kan gi færre/dyrere studentboliger enn i de største byene. Det er viktig at kommunen legger til rette for at nye boligprosjekter kan realiseres i regi av Studentsamskipnaden. I tillegg til er det nødvendig at det også i regi av private interesser utvikles sentrumsnære boligtilbud tilpasset studenter. Drammen kommune har lagt til rette for at det kan utvikles et aktivt studentmiljø i byen. Opprustningen av Union Scene er svært viktig i denne sammenheng. Gjennom oppkjøpet av Union Scene i regi av Papirbredden Eiendom AS økes muligheten for et økt strategisk samspill mellom utdanningsarea og kulturarena. Tettere integrasjon mellom Papirbredden og Union Scene vil styrke de mulighetene man har for å lage et attraktivt studentmiljø. Det er også viktig at studentene selv og deres intersseorganisasjoner engasjerer seg. Dette er nå i ferd med å skje bl.a. gjennom etablering av nytt studentersafunn basert på samarbeid mellom BI, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud. Det er en god dialog med ledelsen ved høgskolen og BI. Det er også god dialog med studentene. Vi ønsker å bidra til at tilbudet på og rundt Papirbredden blir attraktivt for studentene. Side 15 av 23

16 Spørsmål fra Johan Baumann-H Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN SPØRSMÅL FRA JOHAN BAUMANN, H I den senere tid har det vært en del omtale om Drammen Kommune gjør nok for de som har det vanskelig i byen vår. I den forbindelse ønsker Høyre å vite hva som gjøres i dag. Spørsmålene er følgende: 1. Hvilket engasjement har kommunen for de som ikke greier seg økonomisk og har problemer med å greie seg i hverdagen? 2. Hvilke tiltak er iverksatt for barna i vanskeligstilte familier slik at disse ikke faller utenfor? 3. Hvor stort er det økonomiske engasjementet for hjelp til vankeligstilte? 4. Hvilke offentlige boligtilbud har vi til vanskeligstilte og hva planlegges? 5. Et godt behandlingstilbud til rusmissbrukere er avhengig av at Staten og helseregionen oppfyller sin del av behandlingstilbudet. Det er kjent at flere som er villig til behandling har stått i kø i lang tid. Hvilke initiativ har Ordføreren og Drammen Kommune gjort for å få partene til å oppfylle sine forpliktelser? Svar: 1. Hvilket engasjement har kommunen for de som ikke greier seg økonomisk og har problemer med å greie seg i hverdagen? Kommunen betyr mest for dem som trenger den mest. Derfor arbeider vi aktivt overfor de som har problemer med å greie seg i hverdagen. Drammen kommune har prioritert arbeid mot fattigdom både internt i kommunens virksomheter og ikke minst vært opptatt av samhandling med NAV ( Ny arbeids- og velferdsforvaltning ) og helseforetak både Helse Sør/Øst og Sykehuset Buskerud som sentrale aktører. Det er grunn til å understreke at statlige virksomheters arbeid er avgjørende overfor kommunens innbyggere som har problemer. Viktige planer i Drammen kommune : o Kommuneplanen omhandler arbeide mot fattigdom og en mer inkluderende by Side 16 av 23

17 o Boligsosialt handlingsprogram viser en opptrapping av kommunens boliger for vanskeligstlte som selv ikke kan skaffe seg egen bolig o Plan mot rusmisbruk legger føringer for kommunens innsats o Ny plan mot fattigdomsbekjempelse legger føringer for perioden o Etablering av NAV Drammen er under gjennomføring, og det legges opp til at deler av virkemiddelapparatet kan tas i bruk før oppstart i Drammen og Svelvik kommuner søkte om å få etablert felles NAV- kontor tidligere enn 2009, men NAVsentralt avslo denne felles søknaden. Bystyret vedtok 19 juni en Handlingsplan mot fattigdom i Drammen kommune. Denne legger opp til økt satsing både gjennom kommunens egne ressurser, men spesielt en offensiv strategi ved å søke om statlige tilskudd i henhold til stalige handlingslaner mot fattigdom ( 700 mill ) og arbeidet med mangfold og integering ( 400 mill ) av personer med ikke vestlig baklgrunn. 2. Hvilke tiltak er iverksatt for barna i vanskeligstilte familier slik at disse ikke faller utenfor? Det er en rekke tiltak i Drammen kommune som retter seg mot vanskeligstilte familier med barn. - Norges beste skole utdanning er en svært viktig enkeltfaktor som kan forhindre framtidig fattigdom - Øke antallet arbeidsplasser i kommunen - Kommuneplanen: Hovedutfordringen innen dette området er å bringe flest mulig stønads- og trygdemottakere over i lønnet arbeid, arbeide eller utdanning og å motvirke at nye dropper ut av yrkeslivet eller utdanningssystemet - Reduserte barnehage og SFO priser for familier med lav inntekt pluss søskenmoderasjonsordning (for alle) vil bidra til at lavtlønnede foreldre har råd til å være i jobb - NAV Drammen - på plass første halvår 2009 Arbeid/ tiltak for fattige barn og deres familier: - Økonomiplan : o økte sosialhjelpsatser, realøkning på 5 % o økt investeringsramme oppfølging av boligsosial handlingsplan - Flere virksomheter i Drammen kommune yter tjenester som berører fattigdomsproblematikken: o Sosialsenteret: sosialhjelp, husleiestønad, kan dekke barnehage og SFO betaling og annen utgiftsdekning, som for eksempel kontingenter i foreninger, penger til aktiviteter for barna. Barnefamilier prioriteres, og det er et mål at barn skal bli minst mulig skadelidende o Senter for oppvekst: tilrettelegging av oppvekstvilkår for barn og unge, støtte til deltagelse i aktiviteter og aktivitetrettede tiltak, blant annet ferieopphold, råd og veiledning Side 17 av 23

18 o Senter for rusforebygging: har blant annet ansvar for tilrettelegging av bolig for særlig vanskeligstilte o Kultur: tilrettelegging av allmenne fritidstilbud for barn og unge o Barnehagene og skolene: tiltretteleggere av likeverdige lærings- og oppvekstkår o SLT : samordnings- og samhandlingsarena i forhold til å tverretatlig møte utfordringene rundt ungdom - Det ytes også innsats fra frivillige og humanitære organisasjoner, ofte i samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet 3. Hvor stort er det økonomiske engasjementet for hjelp til vankeligstilte? Staten er en helt nødvendig medspiller i dette arbeidet. Drammen kommune har et bredt tiltaksapparat som arbeider med fattigdomsbekjempelse i kommunen. De tre største områdene er sosiale tjenester, oppvekst og grunnskole. I perioden fra har budsjettene for disse områdene blitt styrket med følgende beløp, sosiale tjenester 31 mill, oppvekst 72 mill og grunnskole 58 mill. I forbindelse med at regjeringen høsten 2006 la fra handlingsplan mot fattigdom og handlingsplan for integrering og mangfold hadde Drammen kommune ved ordføreren et møte med Statsråd Bjarne Håkon Hansen, representanter for departementet og IMDI som en forbredelse til kommunens generalsøknad for å få en egen status som forsøkskommune og deretter en bred satsning. Dette mente statsråden var interessant og ville vurdere. Per i dag har Drammen kommune søkt om 16 ulike nye tiltak ift disse planene og mottat til sammen ca 8 mill kr så langt i Hvilke offentlige boligtilbud har vi til vanskeligstilte og hva planlegges? Alle skal ha en seng å sove i. Drammen kommune har vedtatt et boligsosial handlingsprogram Dette legger grunnlag for satsning på boliger til ulike grupper som har vanskeligheter i det ordinære boligmarkedet. Det arbeides nå i admnistrasjonen med å lage et nytt program for de neste fire årene. Drammen kommune benytter mer en 1000 kommunale leiligheter til formålsgruppene som forvaltes av sosialtjenesten ved boligtjenesten i samarbeid med Drammen Eiendom KF. I økonomiplan er det planer om 10 nye boenheter ( 5 mill ) i 2008 og prosjekt småhus 6 boenheter for rusmisbrukere med redusert boevne og i tillegg åpner Seimakerstua med økt kapasitet med tilsammen 16 plasser til den samme målgruppen. 5. Et godt behandlingstilbud til rusmissbrukere er avhengig av at Staten og helseregionen oppfyller sin del av behandlingstilbudet. Det er kjent at flere som er villig til behandling har stått i kø i lang tid. Hvilke initiativ har Ordføreren og Drammen Kommune gjort for å få partene til å oppfylle sine forpliktelser? Drammen kommune er av de kommuner i landet som har etterspurt den statlige satsningen på dette viktige området. Den ny statlig planen for rusbekjempelse ble varslet allerede i 2006, men er så ikke lagt frem av regjeringen. I tillegg har Drammen kommune ved ordføreren skrevet brev til statsråd Sylvia Brustad og Helse Sør/Øst og hatt egne møter med Sykehuset Buskerud HF om situasjonen til Side 18 av 23

19 rusavhengige i Drammen. Drammen kommune har dessverre sett en nedgang i ressursbruken i Helse Sør og ved Sykehuset Buskerud til målgruppen samtidig som ventetiden for behandling bare øker og er uakseptabelt lange. Dette rammer svake grupper i samfunnet, og i tillegg påfører dette kommunen nye og større oppgaver innen rusomsorgen. Interpellasjon fra Ulf Erik Knudsen-FrP Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN INTERPELLASJON FRA ULF ERIK KNUDSEN, FRP - BYSTYRET 28.AUGUST KRAV OM OBLIGATORISKE UNDERLIVSUNDERSØKELSER: Side 19 av 23

20 Forslag om innføring av slike undersøkelser i Drammen kommune fra høsten 2007 Svar: Det har i den siste tiden vært betydelig fokus på problematikk knyttet til praktisering av kjønnslemlestelse blant noen minoriteter i Norge, på nasjonalt og kommunalt nivå. Arbeidet er konsentert om to forhold: 1. Informasjons- og opplysningsarbeid for å avverge/ forhindre kjønnslemlestelse 2. Hjelp til jenter som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse På nasjonalt nivå: Det er iverksatt 14 strakstiltak for å styrke innsatsen mot kjønnslemlesting. (se vedlegg) Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet orienterer i brev datert 2.7 om regelverket knyttet til kjønnslemlestelse. I brevet informeres det også om at det rett over sommeren vil komme et utførlig rundskriv med nærmere informasjon og veiledning om blant annet aktuelle lovtolkningsspørsmål. (se vedlegg) Barne- og likestillingsdepartementet vil i oktober/ november legge frem ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse. På kommunalt nivå: Side 20 av 23

21 Rådmannen informerte om kommunens arbeid med å bekjempe kjønnslemlestelse som svar på brev fra Hilde Klæboe, Ap, den : Arbeidet mot kjønnslemlestelse i Drammen har blitt rettet mot den primære målgruppen som består av jenter og kvinner fra befolkningsgrupper der kvinnelig omskjæring er utbredt, det vil si jenter/kvinner fra Somalia, Gambia, Etiopia, Sudan og Egypt. Helsestasjonene: har egne retningslinjer for å gi informasjon og forebygge kjønnslemlestelser. Temaet drøftes med foresatte i 8 ukers, 8 måneders og 4 års kontroll med vekt på kjønnslemleselsesloven og skadevirkninger. Flykningehelsetjenesten og smittervernkontoret gir informasjon og veiledning i forbindelse med utenlandsreiser og vaksinasjon, undervisning på Introduksjonssenteret og i konsultasjoner. Skoler og barnehager Ansatte har avergelses- og opplysningsplikt til barnevernet der det er mistanke eller bekymring om kjønnslemlestelse. Temaet er aktuelt i forbindelse med seksualundervisning i skolen og i beredskapsog handlingsplaner. Senter for oppvekst er mottaker av eventuelle meldinger om jenter som kan stå i fare for å bli kjønnslemlestet eller som har blitt utsatt for dette. Barnevernet inngår samarbeid med politiet hvis noe straffbart har foregått eller det er mistanke om det. Barnevernet i Drammen lager beredskapsplaner i hver enkelt sak som er knyttet til kjønnslemlesting. Kjønnslemlestelse av jenter, i alle former, er forbudt og straffbart etter norsk lov 2. Det er også forbudt og straffbart å bidra til at kjønnslemlestelse utføres. Ulf Erik Knudsen sin interpellasjon er knyttet til problematikken med å håndheve og påvise brudd på kjønnslemlestelsesloven. Forslaget i interpellasjonen lar seg ikke gjennomføre innenfor dagens lovverk. Departementene synliggjør i brev datert , de virkemidler som er mulig innenfor dagens lovverk, blant annet via opplysnings- og avvergingsplikten som alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester er lovpålagt: Opplysningsplikten gjennom en rekke særlovverk som pålegger alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, herunder helsepersonell og ansatte i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og helse- og sosialtjenesten opplysningsplikt overfor barnevernet. 3 Opplysningsplikten gjelder blant annet når det er grunn til å tro at en jente blir mishandlet i hjemmet, eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, for eksempel kjønnslemlestelse. Plikten til å gi barnevernet opplysninger går foran taushetsplikten. 1 Rådmannens notat ligger på kommunens nettsider. 2 Kjønnslemlestelsesloven av 1995 og Straffeloven av Barnevernloven 6-4 og 6-4a, helsepersonelloven 33, familievernkontorloven 10, barnehageloven 22, opplæringsloven 15-3, sosialtjenesteloven 8-8a og forvaltningsloven 13 f. Side 21 av 23

22 Opplysningsplikten til barnevernet innebærer at barnevernstjenesten har mulighet til å få iverksatt de undersøkelser og tiltak som er nødvendig for å beskytte jenter mot å bli kjønnslemlestet. Dersom barnevernet får bekymringsmelding om en jente som allerede er blitt utsatt for kjønnslemlestet, må barnevernet sikre at jenta blir undersøkt slik at hun kan få den helsehjelp og annen oppfølging hun trenger. Dersom foreldrene ikke ønsker at jenta blir undersøkt eller behandlet for kjønnslemlestelse, kan barnevernet reise sak for Fylkesnemnda. Nemnda kan da vedta at jenta skal gjennomgå nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling. Avvergelsesplikten gjennom lov om forbud mot kjønnslemlestelse 2: Med bøter eller fengsel inntil to år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helseog sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som fortsettelig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse.. Drammen kommune arbeider med en rekke tiltak som forebygger kjønnslemlestelse, nevnt i rådmannens svarbrev til Hilde Klæboe, datert 29.juni. Rådmannen har informert ordfører om at kommunen vil forsterke sitt arbeid mot kjønnslemlestelse ved at Senter for oppvekst vil ta initiativ til at det innen utgangen av oktober vil bli gitt særskilt informasjon om lov mot kjønnslemlestelse, og spesielt 2 om avvergelsesplikten, via informasjonsmøter med ansatte i barnehager, skoler, skolefritidsordninger, helse- og sosialtjenesten og innvandrermiljøene. Side 22 av 23

23 Regjeringen arbeider med en handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Planen skal være ferdig i oktober/november. Nye kommunale tiltak vurderes da denne handlingsplanen foreligger. Ordfører ønsker ikke å be rådmannen å utrede saken ytterligere før dette arbeidet skal gjøres. Ulf Erik Knudsen-FrP fremmet følgende forslag: Drammen kommune tilbyr gratis helsesjekk av alle jenter i risikogruppen. I de tilfeller hvor dette tilbudet ikke mottas oversendes bekymringsmelding til barnevernet. I de tilfeller det avdekkes eller mistenkes skal dette anmeldes. Votering: Forslaget til Ulf Erik Knudsen fikk 10 (FrP) stemmer og falt. Side 23 av 23