Bruk av korrelator til lekkasjesøk - muligheter eller en plage? Mål: En bedre og tryggere lekkasjekontrollør

Transkript

1 Bruk av korrelator til lekkasjesøk - muligheter eller en plage? Mål: En bedre og tryggere lekkasjekontrollør Hans Jørgen Haugen Produktsjef lekkasjekontroll

2 - når vann er viktig

3

4 Korrelator hva bør vi velge? FLERE VALGMULIGHETER: Digital 2 eller 3 utestasjoner Analog 2 utestasjoner Korrelerende loggere

5 Definisjon av digital / analog korrelator Lekkasjelyden er i utgangspunktet analoge svingninger (lydbølger). Denne lyden kan digitaliseres, dvs gjøres om til nuller og ett-tall som en datamaskin kan forstå og behandle. Basestasjonen (selve korrelatordelen) er alltid digital. Den er en datamaskin. «Digitale» korrelatorer er mer eller mindre digitale avhengig av hvor digitaliseringen av lekkasjelyden gjøres: i sensoren i utestasjonen i eventuell digitaliseringsboks mellom sensor og utestasjon «Analoge» korrelatorer er analoge fra sensorene og inn til basestasjonen. Digitalisering skjer i basestasjonen.

6 Fra analoge til digitale lydsignaler

7 Digital / analog signalbehandling Digitale korrelatorer: Digital Digital Analog Analog korrelator: Digital Analog

8 Digital korrelator FORDELER Digitalisert signal lar seg i liten grad forurense av andre radiosignaler. Dvs at basestasjonen får et best mulig lydgrunnlag for å gjennomføre korrelasjonen. Lang rekkevidde for radiosignal. 3 utestasjoner: gir deg mulighet til å jobbe raskere / mer effektivt måler lydhastigheten automatisk kan bare brukes ved samme rørmateriale og dimensjon på begge kumstrekk ULEMPER På «nåtids-korrelatorer» - kan ikke lytte til lekkasjelyden kontinuerlig mens korreleringen foregår. På «opptaks-korrelatorer» relativt kort opptaksperiode og du må vente på opptaket (fint for røykere). Pluss: kan ta opp på ønsket tidspunkt uten at du er til stede.

9 Analog korrelator FORDELER Brukervennlighet. Erfaringer og gjenkjenning fra tidligere analoge modeller. Du kan lytte til lekkasjelyden under korrelasjonen på «nåtids-korrelatorer». ULEMPER Analoge signaler lar seg lettere forurense av andre radiosignaler /radiostøy. Dvs at basestasjonen kan få et dårligere lydgrunnlag for å gjennomføre korrelasjonen. Kan medføre dårligere lydkvalitet når du lytter på lekkasjelyden. Gjerne litt kortere rekkevidde for radio signal enn digitale korrelatorer.

10 Korrelerende loggere FORDELER Høy effektivitet dekker mer av ledningsnettet pr gjennomføring operatøren kan gjøre andre oppgaver parallelt begrenser behov for nattarbeid Flere lekkasjer kan påvises samtidig Flere korreleringer gir sikrere resultat (krysskorrelasjon) Enkelt å gjennomføre nattmålinger (lite fremmedstøy) Lyden lagres i loggeren ikke behov for radiooverføring trafikkmessig gunstig. Kumlokkene kan være på ULEMPER Kan kreve en del bearbeiding / analyse av resultatene ved mange utslag. Har ikke alle avanserte hjelpemidler som er korrelator har. Noe begrenset opptaksmengde / tid.

11 Korrelator hva bør vi velge Behovet bør være avgjørende for valg: Skal utstyret brukes av en eller flere? Skal utstyret være fast montert i en bestemt lekkasjesøkingsbil eller skal det flyttes rundt? Ønsker man å bruke PC istedenfor håndholdt basestasjon? Brukerens fortrolighet med data. Hvor ofte skal korrelatoren brukes, flere ganger om dagen eller 1 gang i måneden? Behov for rekkevidde på radio (lengde på ledningsstrekk). Måling i nå-tid og / eller som opptak. Enkel i bruk. Mulighet for avanserte funksjoner ved «vanskelige lekkasjer». Tidligere erfaringer med tilsvarende utstyr. Den korrelatoren som passer for en bruker, bør ikke nødvendigvis være den rette for en annen.

12 Korrelator hva bør vi velge Tekniske krav: God følsomhet og stort sensor-intervall ( Hz). Gode filtreringsmuligheter som går helt ned til 0 Hz. Bør kunne sette filter i små intervaller og undertrykke uønskede topper. Forsterking av lydsignal bør skje etter filtrering. Bør kunne bruke både mikrofoner og hydrofoner. Kunne måle lydhastighet. Kunne lytte til lyden. Informative lettleste display / menyer. Viser oppbygning av korrelasjonsgrafen under gjennomføring. Kunne overføre resultater til PC for rapportering. Fordel med tilleggsfunksjoner som forenkler arbeidet og hjelper med lokalisering av vanskelige lekkasjer (automatisk filteringsmodul). Lav vekt på korrelatordelen (men ikke for lav på utestasjoner). Batterikapasitet. I noen grad vekt. Påviser lekkasjen raskt og riktig i flest mulig situasjoner.

13 Korrelator hva bør vi velge Ved innkjøp: Test utstyret før valg. Be om og sjekk referanser. Hva er viktigst for meg? Ikke sett begrensninger på innkjøpet som du ikke skjønner konsekvensene av! Vær åpen for flest mulig løsninger, kanskje det vil gi deg muligheter du tidligere har savnet / ikke er klar over finnes. LT-gruppen bør ta initiativ til å lage enkle forespørselsgrunnlag for valg av lekkasjesøkingsutstyr. Mye dårlige kravspesifikasjoner! Synspunkter / suppleringer fra salen!

14 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? AKTUELLE PROBLEMERSTILLINGER Feilpåvisning. Mangelfull opplæring. Dårlig / svak kompetanse på bruk av eget utstyr. Alle på drift skal kunne gjøre alt, også lekkasjesøk. Dvs lite praksis for den enkelte. Lite erfaringsutveksling mellom operatører. Usikkerhet knyttet til eget arbeid og ferdigheter. Ledningsnett som i liten grad er konstruert for effektiv lekkasjekontroll (adkomst, materialoverganger, rehabiliterte ledninger, osv). Plastledninger og store rørdiametre / bruk av hydrofoner. Mangelfullt ledningskart. Diverse støykilder som vanskeliggjør arbeidet. Dårlig tid. Arbeidspress fra andre (ofte de som skal reparere).

15 .så hva kan vi gjøre for å endre på dette?

16 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? Eksempel på hjelpe- /støttefunksjoner i siste generasjons analog korrelator: stadig forbedring av sensorenes følsomhet, gir bedre følsomhet på plast og rør med store diametere økt brukervennlighet intuitiv berøringsskjerm for enkel innlegging av data skjermen er lettlest i mørke og har høykontrastmodus for solskinn flerfilterkorrelasjon, 3 forskjellige filter samtidig flere varianter av øyeblikksbilder av korrelasjonen kan lagres under veis automatisk filtreringsmodul for vanskelige lekkasjer «trafikklys» som angir sannsynlig lekkasje i tillegg til SNR (signal støy forholdet) spesielt designet for hydrofonbruk - ingen begrensninger på størrelse av tidsforsinkelse eller hvor lenge korreleringen skal vare (nødvendig ved lange plastledninger) nye funksjoner legges inn ved oppgradering av soft- og firmware fra produsentens hjemmeside. Slipper å sende inn korrelatoren funksjonell lade-/transportkasse

17 demonstrasjon

18

19 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? PROBLEM Mangelfull opplæring / Svak kompetanse på bruk av eget utstyr. LØSNING: Delta på RIN operatørkurs i lekkasjekontroll og trasesøk. Sterkt behov for etablering av test- og opplæringsfelt, helst i regi av RIN for praktisk opplæring og trening. Leverandører tilbyr jevnlige praktiske 1 dags oppfriskningskurs på sitt utstyr. Hvor de mest alminnelige situasjoner med løsninger øves. Operatøren øver med eget utstyr. På sikt: Testfelt simulator? Fokus må være: Hvordan gå frem når det blir vanskelig å lokalisere lekkasjen, alternativer og muligheter. Gjentakelse så det sitter (brukt sjelden og raskt glemt). (Operatøren er eksperten. Leverandøren vil aldri kunne bli det).

20 DISKUSJON Når bør opplæringen komme? Hvor omfattende? Behov for gjentakelse? Hvordan lære av sine egne feil? Kontroll av eget utstyr?

21 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? PROBLEM Alle på drifta skal gjøre alt for lite praksis for den enkelte. LØSNING Lekkasjekontroll bør bare utøves av noen få operatører i den enkelt enhet, slik at de får relativt kontinuerlig trening i bruk av utstyret og løsning av problemer / finne lekkasjer. Mindre kommuner bør kanskje fordele spesielle driftsrelaterte VAoppgaver mellom seg og la operatørene ambulere mellom seg. En kommune får ansvar for lekkasjesøk for alle. Mellomstore kommune bør kanskje kunne tilby støtte til små nabokommuner på lekkasjekontroll. Bistå med kompetanse og spesialutstyr. Store kommune bør velge ut et fåtall operatører for dette arbeidet. Interkommunale selskaper gir gode muligheter for høy kompetanse på personellet. 2 interkommunale selskap har det mest oppegående personellet på lekkasjekontroll i landet.

22 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? PROBLEM Lite erfaringsutveksling mellom operatørene, gir usikkerhet knyttet til eget arbeid og ferdigheter. LØSNING Delta i RIN LT gruppens samlinger og kurs. Knytt kontakt med tilsvarende personell i nabo-kommuner. Etablere lokale fora for lekkasjesøkere i området. Arrangere møte en gang i året hvor man orienterer hverandre om hva man holder på med og hvordan man jobber... Invitere leverandører til felles gjennomgang av utstyr og opplæring.

23 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? PROBLEM Ledningsnettet er i liten grad tilrettelagt for lekkasjekontroll. LØSNING Bruk RIN til å påvirke VA/Miljø-bladene som omhandler utforming av ledningsnett og kummer. Det er allerede utarbeidet et innspill i forhold til kum-utforming (neste overhead). Bevisstgjøre prosjektledere og bestillere i egen kommune om behovene i forhold til utførelse av lekkasjekontroll.

24

25 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? PROBLEM Plastledninger og rør med store diametere. LØSNING Bruk PE-rør med aluminiumskappe for kontinuerlig lekkasjeovervåking (egeplast 3L Leak Control) mest aktuelt for spesialanvendelser (kryssing av sjø, lange avstander, der lekkasjesøk er kostbart)

26 Stakefjær med mikrofon. Begrenset rekkevidde, krever adkomst inn i og introduserer fremmedlegeme i vannledningen. Intelligente baller/plugger samme problemstillinger som ovenfor + bare egnet på større rørdiameter. Sporgass påvisning (Naton / Formier gass). Termografikamera. Rørinspeksjon i parallell avløpsledning. Bedre opplæring i bruk av hydrofoner. Hvordan skal vi gjøre det, for å sikre et best mulig resultat og hva er realistiske forventninger. Leverandørene erkjenner at dagens utstyr er for dårlig på dette området og jobber hele tiden med forbedringer.

27 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? PROBLEM Mangelfullt ledningskart Diverse støykilder Dårlig tid og arbeidspress fra andre LØSNING: Bevisstgjøre egen ledelse og øvrige omgivelser om disse utfordringene, slik at man kan finne løsninger og få mer forståelse og innsikt.

28 Hvordan bli sikrere og unngå feilpåvisning? FEILKILDER HVORDAN BEGRENSE MEST MULIG «Søppel inn = søppel ut» HVORDAN UNNGÅ DISSE - INNSPILL FRA DELTAKERENE Feil rørlengde Feil rørmaterialangivelse eller rekkefølge for disse Lyden når ikke frem til begge sensorene Lekkasje på tilkoblet ledning Lydoverføring fra kryssende støyende overvannsledning Feil lydhastighet Plassering av sensor Feil filter

29 Fremgangsmåte ved vanskelige situasjoner - tas som diskusjonstema Plastledninger og store rørdimensjoner Ledninger med lavt vanntrykk Ledninger med pumpestøy eller støyende reduksjonsventil Store ledningsbrudd / lekkasjer og vannet ikke kommer opp Mistanke om flere lekkasjer på ledningsstrekket Ledninger under grunnvannstanden eller i sjø

30 Feilpåvisning hva gjør vi da? Før graving bekreft påvisningen med marklytting! Sjekk ut hva som eventuelt ble påvist. Marklytte hele ledningstraseen. Er det alternative metoder som bør prøves? Undertrykk påvist topp. Jobb mer med filter, evt bruk automatisk filtreringsmodus. Kontrollere at sensorer, kabler etc virker som det skal. Kontakt kollegaer og prøve med annet tilsvarende utstyr. Gi tilbakemelding / rådspør leverandøren av utstyret.

31 Målsetting: En bedre og tryggere lekkasjekontrollør Alle må få gjøre feil. Det er det vi lærer av. Det viktige er å begrense antall feil. Bli trygg på din kunnskap og erfaringer det vil gjøre deg sikrere og gi deg en enklere hverdag. Når du vet at du har gjort alt som kan gjøres og likevel bommer på lekkasjen, så er det akseptabelt. Alternativet er å grave opp ledningen til lekkasjen finnes. Det er sjelden noen bedre løsning.

32 En lekkasjekontrollørs våte drøm?