Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Transkript

1 Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning VEGARD SØRHOLT RØSTAD Rindsemvegen VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8732 Dato: Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr: 99/18 Innvilget tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) /119/8 - Skjørdalsbekken - Delprosjekt 1 - Vegard Sørholt Røstad Viser til søknad om spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), datert Dokumenter i saken: - Signert søknad - Skjørdalsbekken Miljøplan for Ryan, Øyan og Trykstad med kostnadsoverslag, bilder og kart utarbeidet av HRConsult - E-post med bilder, datert Verdal kommune har behandlet søknaden i henhold til: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Kommentarer til overnevnte forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket (rundskriv ) - Tiltaksstrategi Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, Vedtak Verdal kommune innvilger kr i tilskudd fra SMIL-midlene til delprosjekt 1 (Avløpsstrekning 1, pkt 0 pkt 1, nedre del av prosjektet). Utbedring av bekkeløp, utgravning av masser, profilering, steinsetting, legging av pukk og gytegrus. Tema Tiltak Kostnadsoverslag Godkjent Tilskuddsats Tilskudd - Kulturlandskapstiltak - Planleggings og tilretteleggingstiltak kostnadsoverslag (%) Hydroteknisk % Arbeidsfrist: Begrunnelse og vilkår for vedtaket framgår av det som er skrevet nedenfor.

2 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 2 av 6 Vilkår og råd - Søker skal være berettiget produksjonstilskudd for å kunne motta SMIL-tilskudd - Søker skal på søknadstidspunktet ha følgende dokumenter - Gjødslingsplan og sprøytejournal - Kartfestet informasjon om jordbruksareal foretaket / foretakene disponerer - Kartfestet og beskrevet miljøverdier, samt arealer der det er risiko for tap av jord og næringsstoffer Disse dokumentene skal tas vare på og være tilgjengelige ved en eventuell kontroll av tiltaket - Det er viktig at utarbeidet plan for tiltaket følges. - Når tiltaket er avsluttes lages en sluttrapport/dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført etter gitte vilkår. - Tilskuddsmottaker er selv ansvarlig for å innhente samtykke etter de lover og regler som tiltaket faller inn under. - Tiltaket kan gjennomføres som omsøkt uten konsesjon under forutsetning av at det ikke får negative konsekvenser for andre. - Tiltaket kan ikke utføres i oppgangstid for sjøørret. - Masser og gytegrus før tas fra nærliggende lokalitet, og lokalitet for uttak av masser samt gytegrys må forelegges Fylkesmannens Miljøvernavdeling for godkjenning. - Dersom det påtreffes leire under gjennomføring av tiltaket skal overdekkinga være minimum 30 cm. - Det bør legges vekt på å etablere dypere kulper der terrenget tillater dette. - Det tilrås at profilene steinsettes med samfengte steinmaterialer i fraksjon 0mm- 200 mm. - Flomvoll på cm frarådes med mindre det etableres avrenningsmulighet for bakvann med jevne mellomrom for å minimere oppdemning bak flomvollen. - Bevaring av eksisterende kantvegetasjon er viktig. I tillegg bør sidekant over normalvannstand (ca. halvparten av skråningslengda) dekkes med begroingsmasse både for å dempe store grå steinflater og for å legge til rette for ytterligere etablering av naturlig kantsone. - Arbeidsfrist: Følgende generelle krav skal også hensyntas: - Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner - Ved graving av åpne avløp må det gjennomføres nødvendige sikrings- og forebyggingstiltak - Tiltak i åpent vassdrag må avklares i forhold til lovverket som vedrører vassdrag, som Lov om vassdrag og grunnvann og Lov om innlands og ferskvannsfisk. - Forholdet til Granneloven og Plan- og bygningsloven må også avklares - Tiltak som berører åpne løp skal gjennomføres i tider med lav vannføring.

3 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 3 av 6 Bakgrunn og beskrivelse Prosjektet er et fellestiltak mellom tre grunneiere, Vegard Røstad, Ola Lerfald og John Roger Ekren. Planlagt tiltak strekker seg over eiendommene 119/10, 119/8 og 9 og 119/7, alle i Verdal kommune. Planlagt tiltak strekker seg over en strekning på ca. 1,1 km. Bekkeløpet på Skjørdalsbekken er relativt rett i store deler av strekningen og den omkranses av jordbruksarealer som benyttes til kornproduksjon. Jordsmonnet er ifølge Harald Røstad (HRConsult) som har utarbeidet miljøplanen som var vedlagt søknaden i hovedsak fin sand og silt med lav bruddstyrke i kantene. I miljøplanen står det at små utras stadig glir ut i bekken og på grunn av lite fall / lav vannhastighet avsettes finpartiklede løsmasser på bunnen. Konsekvensen av dette er at bunnen heves og at løpet etter hvert har fått for liten kapasitet på kritiske steder. Oversvømmelser har i de siste årene vært en årlig foreteelse ifølge miljøplanen. Utfordringene knyttet til partikkelavsetninger i denne delen av Skjørdalsbekken har ført til at en også tidligere har foretatt senkning av løpet sist gang var anslagsvis midt på tallet. I dag er oversvømmelse på ca. 60 daa en årlig hendelse. De siste årene har oversvømmelsen inntruffet i vekstsesongen eller at oversvømmelser har forsinket våronna. De stedegne løsmassene er i følge miljøplanen finpartiklede jordarter (leire, silt og finsand). Selv om vannhastigheten ifølge miljøplanen er relativt lav på omsøkt strekning, er erosjon og utglidning av bekkekanten en hyppig hendelse. Disse løses opp i vannet, og i og med lav strømningshastighet avsettes de lokalt og hever dermed bekkebunnen. Oversvømmelsene eronderer på matjordlaget og transporterer næringsrike partikler tilbake til bekken. Skjørdalsbekken er ifølge miljøplanen i stor grad påvirket av avrenninger fra dyrkajord og har svært dårlig status med hensyn på nitrogenavrenning. I miljøplanen antas det at også fosforavrenning preger bekkens miljøstatus. Miljøplanen påpeker at en kapasitetsøkning av bekkeløpet for denne strekningen vil være et positivt bidrag til miljøforbedring, i og med at en kan redusere avrenninger knyttet til oversvømmelser til et minimum. Skjørdalsbekken er en svært viktig gytebekk for sjøørret. Miljøplanen påpeker viktigheten med at tekniske tiltak må planlegges, godkjennes og gjennomføres med aktsomhet og i samråd med miljøforvaltningen. Videre i miljøplanen står det at målinger har vist til at det er svært liten mengde ørretyngel i den aktuelle strekningen, og at de viktigste lokasjonene for gyting finnes sør for fylkesveg 72. Grunneierne ønsker i følge miljøplanen å legge til rette for at bekken forbedres som habitat for gytende sjøørett. Miljøplanen foreslår utlegging av egnet gytegrus i de strekningene som er preget av homogent fint bunnsubstrat. Det er imidlertid sannsynlig at utsatt gytegrus lett vil forurenses av lokalt eroderte løsmasser og at det derfor er nødvendig å sikre kantene med steinsetting. I arbeidet med miljøplanen er Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) sine kart blitt brukt som kilde for å avdekke eventuelle forekomster av kvikkleiere. Det ble funnet to forekomster på minimum 1 km unna omsøkt tiltak.

4 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 4 av 6 I gjennomføringsplanen i miljøplanen står det: - Bekkeløpet skal etter utbedring følge dagens løp med tilhørende kurver. - Eventuell nødvendig fjerning av kantvegetasjon gjøres ved at en løfter små trær med rot og torv, slik at de kan føres tilbake etter at det tekniske inngrepet er gjennomført. - Dimensjoneringsberegningen tar utgangspunkt i at bunnen skal være 1,5 meter brei. Den kan med fordel lages litt bredere noen steder slik at en får variasjon i vannhastighet ved lav vannstand. Årsaken til utgangspunktet på 1,5 meter er at man på den måten sikrer noe strømming of oksygenanriking også ved lav vannstand. En bør også legge inn noen dypere partier slik at en får noen områder med tilnærmet stillestående vann i tørkeperioder. Dette vil kunne bidra til å sikre et biologisk mangfold i bekken. - Bekkekantene profileres 1:1:5. - Profilene steinsettes med 20 mm-200 mm knuste steinmaterialer i ca. 30 cm tykkelse - 20 mm 80 mm gytegrus legges i bunnen (10 cm 20 cm tykkelse). - Utsetting av større åkerstein ved jevne mellomrom. - Noen av de utgravde løsmassene legges i ca. 30 cm tykkelse i toppen av steinsettingen for å muliggjøre etablering av kantvegetasjon. Kostnadsoverslaget er på totalt kr (uten mva.) om hele prosjektet får innvilget tilskudd samtidig. Det er i planen foreslått en deling av prosjektet, slik at tilfredsstillende finansiering oppnås. Delprosjekt 1 (nedre del av prosjektet) har da et kostnadsoverslag på kr (uten mva.) og del 2 (øvre del av prosjektet) kr (uten mva.). På grunn av dette ble det levert to søknader til Verdal kommune, en for nedre del av prosjektet og en for øvre del av prosjektet. Det er uttrykt et ønske i miljøplanen om at øvre del/delprosjekt 2 må prioriteres først, da det er på denne strekningen det er mest kapasitetsproblemer som skaper oversvømmelser. På grunn av blant annet riggekostnader og lignende vil det bli dyrere å gjennomføre hele prosjektet fordelt på to delprosjekter enn å gjennomføre hele prosjekt samtidig ( kr ved deling av prosjektet, mot kr ved gjennomføring av hele prosjektet uten deling). Det er også innvilget kr til prosjektet i investeringsstøtte fra et fond hvor avsatte midler skal brukes til produksjonsfremmende tiltak slik at en bærekraftig stamme av sjøørett kan sikres. Vurdering og begrunnelse Formålet med omsøkt tiltak er å øke kapasiteteten og få en miljømessig oppgradering i Skjørdalsbekken. Dette er i tråd med formålet for denne støtteordningen som er å verne jordbruksområder mot erosjon og arealavrenning, hindre forurensning fra jordbruket og øke naturlig grønnstruktur i kulturlandskapet. Det skal legges vekt på tiltakets forventende effekt med hensyn til erosjonsreduksjon og biologisk mangfold. Det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse av tiltaket når det gjelder å ta unna og tåle flomvannføring. Tiltaket er diskutert muntlig med Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og Miljøveravdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag. Forutsetninger og tilrådninger fra NVE og Fylkesmannen er listet opp under «vilkår og råd» tidligere i dette brevet.

5 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 5 av 6 Tiltaket er vurdert etter Naturmangfoldlovens 8-12.Saksbehandler har i forhold til 8 i naturmangfoldloven sjekket omsøkt område i Naturbase. Utsjekk av naturbase viser ingen registrering av sårbar natur på omsøkt område. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at en har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at 9 (føre-var-prinsippet) kommer til anvendelse. Det omsøkte tiltaket er en enkeltstående hendelse og vil ikke medføre skade på Naturmangfoldet. Naturmangfoldlovens 11 om at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver anes derfor ikke å være relevant i denne saken. Ut fra den kunnskapen Verdal kommune har om tiltaket og området som berøres, kan vi ikke se at tiltaket vil ha skadelig innvirkning på naturmangfoldet. Omsøkt prosjekt er i tillegg til å være et forurensningstiltak et planleggings- og tilretteleggingsprosjekt. Formålet med slike prosjekter er å legge forholdene til rette for større helhetlig prosjekter over større områder, for eksempel knyttet til et vassdrag. Slike prosjekter bør lede fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensningstiltak. Omsøkt prosjekt involverer flere aktører og et større område, i tillegg til at omsøkt prosjekt er viktig for Skjørdalsbekken, og kan derfor sies å være i tråd med også denne støtteordningen. Verdal kommune mener at tiltaket er i henhold til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og i henhold til kommunens retningslinjer og prioriteringer der hydrotekniske anlegg har høyeste prioritet. Fylkesmannen fordeler SMIL-midlene til kommunene, slik at kommunene har en ramme per år. Dette gjør at Verdal kommune må prioritere hvilke prosjekter som skal få midler og hvilke som må vente til kommunen eventuelt får utbetalt en tileggsramme fra Fylkesmannen eller må vente til neste år. Mye av den kommunale ramma var allerede innvilget til andre prosjekt når søknaden om Skjørdalsbekken ble innsendt. På grunn av ramma som er igjen i Verdal kommune innvilger Verdal kommune SMILtilskudd til delprosjekt 1 (nederste del) nå, da det dessverre ikke er penger i årets ramme til å innvilge delprosjekt 2 (øverste del) eller til å innvilge for hele prosjektet. Ettersom søker hadde forutsatt at dette kunne skje ble det levert inn to søknader for prosjektet (delprosjekt 1/nedre del og delprosjekt 2/øvre del). Verdal kommune søker nå Fylkesmannen om å få en tileggsramme, delprosjekt 2 (øvre del) av dette prosjektet vil da være en av søknadene som ligger til grunn for søknaden om tileggsramme. Det vil si at om omsøkt tileggsramme blir innvilget vil delprosjekt 2 (øvre del) av dette prosjektet bli behandlet i løpet av høsten Om Verdal kommune ikke får innvilget tileggsramme fra fylkesmannen vil ikke søknaden om delprosjekt 2 (øvre del) bli behandlet før i Verdal kommune innvilger derfor tilskudd til delprosjekt 1 (nedre del) på kr Arbeidsfrist er satt til

6 Verdal kommune - Landbruk, miljø og arealforvaltning Side 6 av 6 Utbetaling For å få tilskudd, må søker sende en skriftlig anmodning om dette til kommunen. Det kan foretas delutbetalinger etter hvert som prosjektet/tiltaket utføres, men minst 25% av tilskuddet holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er fullført. Anmodning til kommunen om sluttutbetaling skal følges av sluttregnskap og bilag, og en rapportering om hvordan tiltaket er blitt gjennomført. Søker skal kunne dokumentere alle utgifter, egen arbeidsinnsats og dugnadstimer (timelister) og eventuell ekstern finansiering. Rapporteringen som følger anmodningen må gjenspeile vilkårene gitt i dette brevet. Kontroll Kommunen, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddet er i tråd med forventningene kommunen har lagt til grunn ved innvilgning av tilskuddet. Søker plikter til å gi alle nødvendige opplysninger som kreves i denne forbindelse, jfr. 9 i SMIL-forskriften (Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Tilbakebetaling Verdal kommune gjør oppmerksom på at tilskuddet ikke kan benyttes til andre formål enn forutsatt i dette brevet, eventuell omdisponering må godkjennes av Verdal kommune etter skriftlig søknad. Hvis ikke godkjenning foreligger kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt, jfr. 10 i SMIL-forskriften (Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Klage Klage som er truffet i medhold av denne forskriften gir klagerett etter lov av 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen sendes først til Verdal kommune, jfr. n8 i SMIL-forskriften (Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Med hilsen Åsa Sakshaug Okkenhaug Rådgiver landbruk 1 Vurdering og vedtak - SMILtilskudd /119/8 - Delprosjekt 1 (Nedre del) - Skjørdalsbekken - Vegard S. Røstad Kopi til: Fylkesmannen i Trøndelag