Vedtak om endring av tillatelse til Tafjord Kraftvarme AS

Transkript

1 Vår dato /1309/ANML/471 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. fagansvarleg Anne Melbø, Vår ref. TAFJORD KRAFTVARME AS Postboks ÅLESUND Vedtak om endring av tillatelse til Tafjord Kraftvarme AS Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ferdigbehandlet søknaden fra Tafjord Kraftvarme av og har besluttet å endre tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad av om endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf og endret i medhold av 18. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Saksfremstilling og begrunnelse Om saken Tafjord Kraftvarme AS (heretter TKV) søkte først om å få ta imot og sluttbehandle farlig avfall i form av kreosot- og CCA-impregnert trevirke, vinduskarmer som inneholder klorparafiner og avfall som inneholder ftalater. Bakgrunnen for søknaden var flere forespørsler fra kunder om energigjenvinning av disse fraksjonene på grunn av økt fokus på behandling av avfall lokalt og minimering av transport og kostnader. Fylkesmannen har ikke myndighet til å behandle søknader om sluttbehandling av farlig avfall. Miljødirektoratet kan delegere myndighet til dette i enkeltsaker, og det har blitt gjort ved en rekke lignende forbrenningsanlegg i andre fylker. Rundt forbrenningsanlegg for ordinært avfall har i dag tillatelse til å brenne visse typer farlig avfall gitt av Fylkesmannen. Miljødirektoratet signaliserte i 2018 at de ønsker å stramme inn på praksisen rundt forbrenning av farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. I tillegg er det skjerpet regelverk og økt fokus på utslipp av persistente organiske forbindelser (POPs). Miljødirektoratet arbeider derfor med en «liste» som skal si noe om hvilke typer farlig avfall Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.:

2 side 2 av 5 som er ok å brenne i ordinære forbrenningsanlegg. Denne listen er tenkt brukt i delegeringssaker for å ha et bedre grunnlag for likebehandling av anleggene, være mer forutsigbar og for å lette saksbehandlingen. Listen skal bestå av grønn kategori avfall som kan delegeres uten nærmere vurdering, gul kategori avfall som skal vurderes i hvert enkelt tilfelle og rød kategori avfall som i utgangspunktet ikke vil bli delegert videre. I utkast til listen er kreosot og CCA-impregnert trevirke og avfall med ftalater regnet som grønn kategori, mens klorparafinholdige isolerglassruter er regnet som rød kategori. Med bakgrunn i dette, sendte TKV inn en ny søknad der klorparafinholdige isolerglassruter er tatt ut av søknaden. Det søkes kun om et årlig mottak på tonn kreosot og CCA-impregnert trevirke og 500 tonn avfall med ftalater. Det er tenkt å blande 3 % impregnert treavfall og 1-2 % avfall med ftalater i restavfallet før forbrenning. Dette skal gjøres ved at det farlige avfallet kvernes i samme form som ordinært avfall og blandes inn i container før transport inn til anlegget. Søknaden ble lagt til offentlig høring i perioden til Det kom inn to høringssvar, ett fra Ålesund kommune og ett fra Sameie Westrefeltet. Ålesund kommune hadde ingen kommentarer til søknaden. Sameie Westrefeltet ved styreleder stiller spørsmål til hvorfor dispensasjonen til å brenne impregnert avfall ikke ble forlenget i Dei meiner brenning av farlig avfall vil føre til økte utslipp av farlige stoffer, og mener at dette umulig kan være optimalt midt i et boligområde, med drikkevannskilde i umiddelbar nærhet. De har regnet ut at den økte mengden med avfall vil utgjøre ca. 200 ekstra lastebiler med avfall til og fra anlegget. De viser også til at dette vil føre til økt askehåndtering og eventuelt økt mengde farlige stoff i aksa. Askehåndteringen foregår utendørs. Asken blir i dag flyttet med hjullaster over i containere og åpne lastebiler. Askestøv driver mot boligfeltet. Høringsuttalelsene ble oversendt til TKV , og TKV svarte på disse i brev til Fylkesmannen av De vet ikke hvorfor tillatelse til å brenne trykkimpregnert avfall ikke ble videreført når tillatelsen ble utvidet i Siden 2012 er renseanlegget oppgradert flere ganger. I 2013 ble det installert nye posefilter, i 2015 ny vasker av avløpsvann med oppgradering i Den gamle ovnen ble ombygd i 2015 for å forlenge oppholdstida, slik at det ble bedre forbrenning og mindre utslipp av CO 2. Krav til skorsteinshøyden ble forlenget fra 45 meter til 73 meter i den nye utslippstillatelsen som kom i TKV viser til at de ikke skal øke mengden med avfall, og at det farlige avfallet de søker om å få brenne, vil inngå i de tonnene de har lov til å brenne i løpet av et år. De skriver videre at bunnaska blir kontrollert, og at denne ikke er farlig avfall. De har kjøpt inn 8 lukkede containere, som nå er i bruk for å hindre støv fra aksehåndtering. De leier også inn kostebil som koster veien ved askehåndteringen. Til slutt legger de til at aksen blir kjølt i rent vann før den kommer ut av anlegget. Det er derfor mye vanndamp som kan se ut som støv når hjullasteren laster asken. Fylkesmannens vurderinger TKV har gjort forbedringer av anlegget og oppgraderinger av renseanlegg som har ført til lavere konsentrasjoner i sine utslipp. Det totale årlig utslippet er en funksjon av

3 side 3 av 5 konsentrasjonen og volumet som slippes ut. Det har vært en liten økning i tonn avfall som brennes ved anlegget siden Årlig utslipp til luft har siden 2011 økt for noen stoffer og minket for andre. For de aller fleste stoffene har det likevel vært en markant nedgang i det årlige utslippet i løpet av de fem siste årene. Det er ikke søkt om å få øke mengden avfall som brennes ved anlegget, og denne endringen av tillatelsen vil derfor ikke føre til økt volum av utslipp. Det er tungmetaller og ftalater i avfallet som brennes ved TKV i dag, men ikke i like høye konsentrasjoner som i det farlige avfallet som nå tillates behandlet ved anlegget. Det farlige avfallet vil utgjøre en liten prosentandel av det totale forbrenningsvolumet. Med dagens renseanlegg er det ikke forventet at dette vil kunne gi utslag hverken på konsentrasjonen eller det totale utslippet fra virksomheten. Endringen skal derfor ikke kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten, og vannforskriften er ikke til hinder til å endre tillatelsen. TKV søker om å få brenne til sammen 4-5 % med farlig avfall innblandet i ordinært avfall. 3 % impregnert trevirke og 1-2 % avfall med ftalater. Miljødirektoratet anbefaler at det generelt ikke bør være mer enn 3 % farlig avfall i det som brennes i forbrenningsanlegg for ordinært avfall, med mindre det er godt dokumentert at det ikke blir større utslipp med en høyere prosentandel. TKV har ikke erfaring eller dokumentasjon som kan vise dette, og vi innvilger derfor ikke mer enn til sammen 3 % innblanding av farlig avfall. Vedlegg VIII til avfallsforskriften kapittel 10 setter krav til at en utslippstillatelse for et forbrenningsanlegg minst skal inneholde en liste over alle avfallstyper som kan behandles ved anlegget. Denne listen har blitt spesifisert i denne endringen av tillatelsen, slik at den er basert på klassifisering av avfall i NS9431. For anlegg som skal behandle farlig avfall og/eller smittefarlig avfall, skal utslippstillatelsen i tillegg angi maksimalt avfallsmengde av dette avfallet per time, øvre og nedre grense for effektiv (våt) brennverdi og dets maksimale innhold av PCB, PCP, klor, fluor, svovel, tungmetaller og andre forurensninger. Maksimal mengde er regnet ut fra innblandingsprosent og maksimal kapasitet på ovnene. Brennverdien og maksimalt innhold av forurensning er satt likt med hva som er gitt ellers i landet, med unntak av innhold av ftalater. Her er det ikke gitt noen øvre grense for øvre innhold i andre tillatelser. Grensen for innhold av halogenerte organiske forbindelser uttrykt som klor er satt til < 1 % der det er gitt tillatelse til å brenne farlig avfall med slike forbindelser. Siden grensen for når avfall med halogenerte organiske forbindelser blir regnet som farlig avfall, stort sett er mye lavere enn for ftalater, finner vi det rimelig å sette grensen for maksimalt innhold litt høyere for ftalater enn for halogenerte forbindelser. TKV har ikke kommet med dokumentasjon som viser hvor denne grensen bør settes. Vi ser videre at grensen som er satt for maksimalt innhold av tungmetaller i impregnert trevirke er satt veldig lavt i forhold til hvor grensen for farlig avfall går. Vi valgte likevel å sette den likt som for resten av landet. Bunnasken fra TKV har de siste årene ikke vært klassifisert som farlig avfall. Konsentrasjonene av farlige stoff kan variere en del, og asken ligger på vippen til å bli farlig avfall. Fylkesmannen vurderer at sjansen for at bunnasken kan komme til å bli definert som farlig avfall øker ved at det nå brennes en liten andel farlig avfall ved anlegget. Virksomheten må vurdere behovet for å øke prøvetakingen av asken for å sikre at de driver

4 side 4 av 5 innenfor regelverket. Siden dette er regulert gjennom avfallsforskriften kapittel 11 og internkontrollforskriften, (samt avfallsforskriften kapittel 9 vedlegg II dersom avfallet leveres til deponi), ser vi ikke grunn til å gi ekstra vilkår i forhold til dette. Det vil imidlertid være et aktuelt tema på neste tilsyn ved virksomheten. Siden endringen av tillatelsen ikke er ventet å gi målbare endringer i utslippene fra virksomheten, er det vanskelig å se at endringen kan ha noen form for innvirkning på naturmangfoldet i området. Endringen skal heller ikke kunne føre til økt transport inn og ut av anlegget. Dersom endringen fører til at bunnasken blir farlig avfall, vil dette føre til at aksen må transporteres lengere enn det som gjøres i dag. Dette vil indirekte kunne gi utslag på naturmangfoldet, men ikke i så stor grad at det kan bli aktuelt å avslå søknaden eller gi ekstra vilkår i forhold til denne transporten. Konklusjon Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir tillatelse på visse vilkår. På bakgrunn av fastsatte vilkår mener Fylkesmannen i Møre og Romsdal at virksomheten det er gitt tillatelse til ikke vil kunne føre til uakseptabel forurensning. Gebyr Vi viser til kapittel 39 i forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling og til varsel om gebyr sendt til dere i brev av Bedriften skal betale kr ,- i gebyr for tillatelsen, iht. sats 6 i Ressursbruk knyttet til saksbehandlingen er lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrsats. Herunder hører gjennomgang av søknaden, møter og korrespondanse med søker, høring av saken samt endelig ferdigstillelse av tillatelsen. Innsats fra andre fagpersoner hos Fylkesmannen inngår også. Samlet ressursbruk er i overkant av 1 ukeverk. Faktura med innbetalingsblankett vil bli ettersendt fra Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter mottakelsen av fakturaen. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

5 side 5 av 5 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Linda Aaram (e.f.) miljøverndirektør Anne Melbø Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1 Endret tillatelse til Tafjord Kraftvarme AS Kopi: Ålesund kommune Postboks ÅLESUND Sameiet Westrefeltet Mattilsynet Postboks Brumunddal

6 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tafjord Kraftvarme AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 29 jfr. 16 og jfr. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 10-4, og endret i medhold av forurensningsloven 18. Tillatelsen og senere endringer er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 11. Dette tillatelsesdokumentet er ajourført per og erstatter tidligere tillatelsesdokumenter. Tillatelsen er en henvisningstillatelse der de fleste vilkårene viser til bestemmelser i avfallsforskriften, kapittel 10 (forbrenning av avfall) og de vedleggene til kapitlet som er relevante for anlegget. Bedriftsdata Bedrift Tafjord Kraftvarme AS Beliggenhet/gateadresse Retirov 4, Breivika, Spjelkavik Postadresse Serviceboks 1, 6025 Ålesund Kommune og fylke Ålesund, Møre og Romsdal Org. nummer (bedrift) Lokalisering av anlegg UTM sone 33, øst: nord: NACE-kode og bransje 40 elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Kategori for virksomheten a) Avfallsforbrenning, ordinært avfall > 3 tonn per time Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer T Tillatelse gitt: Linda Aaram (e.f.) miljøverndirektør Endringsnummer: 5 Sist endret: Anne Melbø fagansvarlig 1 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven, Vedlegg I.

7 Side 2 av 10 Endringslogg Endringsnummer Endringer av Punkt Beskrivelse Fjernet tillatelse til å brenne impregnert trevirke, kreosotimpregnert og CCA-impregnert Rammekrav endret til tonn Tillater å brenne tonn problemavløpsslam med spor av BFH midlertidig Tillater å brenne problemavløpsslam med spor av BFH. Inngår som en del av den total ramme som tillates forbrent. Egne vilkår knyttet til brenning av dette slammet er lagt til som vedlegg Forside Forenklet overskriften på tillatelsen og endret på oppsettet Det er satt inn avfallskoder. Næringsavfall og husholdningsavfall er slått sammen og inngår i Utsortert brennbart avfall og Ristegods, silgods og sandfang. Fiskeavfall med antibiotika er erstattet med Animalske biprodukter. Kreosot- og CCAimpregnert treavfall og avfall med ftalater er lagt til Dispensasjonen som gjaldt fram til 2016 er fjernet Vedlegg 1 Oppdatert liste for prioriterte miljøgifter er satt inn. 2

8 Side 3 av RAMMER, PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD 1.1 Anleggets kapasitet Tillatelsen gjelder anlegg for forbrenning av avfall inntil tonn avfall per år basert på en eller to ovner med samlet maksimal kapasitet på inntil 15 tonn per time. For ovnslinje nr. 1 tillates brent inntil 5 tonn per time. 1.2 Avfall som det er tillatt å motta og forbrenne Tillatelsen omfatter avfall av følgende kategorier: Avfallstype (basert på NS9431) Maksimal mengde per år 9913 Utsortert brennbart avfall Ristegods, silgods og sandfang Animalske biprodukter* Smittefarlig avfall tonn 7154 Kreosotimpregnert trevirke 7098 CCA-impregnert trevirke tonn** 7156 Avfall med ftalater 300 tonn** * Gjelder for animalske biprodukter som av ulike grunner ikke kan gå til ombruk eller materialgjenvinnes ** Total mengde farlig avfall (koder innenfor ) blandet inn i restavfall skal ikke overstige 3 % Videre begrensninger for det farlige avfallet er som følger: Avfallstype Maks. mengde kg/time Brennverdi MJ/kg Maks. innhold av forurensning g/kg Impregnert trevirke 450 Øvre: 15 Nedre: 10 Ar < 5 Cr < 5 Cu < 5 Avfall med ftalater 50 Øvre: 38 Nedre: 30 DEHP/BBP/DBP/DIBP < 2 % Avløpsslam som ikke kan gå til kompostering på grunn av innhold av bromerte flammehemmere kan brennes ved anlegget, så lenge konsentrasjonene ikke overstiger grensen som gjør slammet til farlig avfall. Vilkår for dette er gitt i vedlegg Avfall som det ikke er tillatt å motta og forbrenne Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt i vilkår 1.2. Tillatelsen omfatter ikke brenning av næringsavfall med klorerte og bromerte flammehemmere som inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som medfører at avfallet er definert som farlig avfall. 2. MOTTAK AV AVFALL Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-5 gjelder. 3. ANLEGGETS DRIFT Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-7, 10-9, 10-10, 10-11, og gjelder. 3

9 Side 4 av Energiutnyttelse Energien fra kjelene skal utnyttes med en energiutnyttelsesgrad på minimum 50 % i snitt over et kalenderår. 3.2 Forbrenningsrester Slagg- og askeprodukter som ikke omfattes av avfallsforskriften kapittel 11 (farlig avfall), kan deponeres/disponeres på godkjent avfallsdeponi. 3.3 Støykrav Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Natt (kl ) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av avfall. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 4. UTSLIPP TIL LUFT Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-15, jf kapitlets vedlegg V, og gjelder. 4.1 Skorsteinshøyde m.v. Avgassene fra anlegget skal slippes ut med en høyde over bakken på 70 m (kote 84 m). Gasshastighet ut av skorsteinen skal ved maksimal termisk last være minimum 18 m/s. Ved minste termiske last skal utløpshastigheten være minimum 8 m/s. 5. UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger Vann fra anlegg for rensing av røykgasser skal ledes til Ellingsøyfjorden på 20 m dyp 30 m fra land. I medhold av fastsetter Fylkesmannen i Møre og Romsdal tillatt mengde avløpsvann til 0,3 m 3 per tonn forbrent avfall. Det stilles ikke krav om grenseverdier ut over det som framgår av og 10-26, jf vedlegg IV. Overflatevann fra trafikkområder skal ledes til sjø. Bedriften plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å kreve påslippsavtale og innkreve gebyr for tilknytning til kommunalt nett. 6. MÅLINGER OG RAPPORTERING Bestemmelsene om målinger i avfallsforskriften 10-20, 10-21, 10-22, 10-23, 10-24, og gjelder. Bestemmelsene om rapportering i avfallsforskriften og gjelder. 4

10 Side 5 av Middelverdier Middelverdier i denne tillatelsen skal forstås som glidende verdier hvis ikke annet er bestemt i avfallsforskriften kapittel 10 med relevante vedlegg. 6.2 Periodisk måling av hydrogenfluorid Hydrogenfluorid (HF) kan måles periodisk som angitt i avfallsforskriften 10-21, første ledd, bokstav b. 6.3 Rapportering Rapportering skal foregå årlig til innen 1. mars etter utslippsåret på standardiserte egenrapporteringsskjema eller etter rutiner sendt ut av fylkesmannen. Rapporteringen skal skje i henhold til Klif veileder til bedriftens egenrapportering, se Bedriften skal, i forbindelse med rapportering av utslippsdata til fylkesmannen, angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet. Rapportering skal foregå årlig på standardiserte egenrapporteringsskjema. Her skal utslippsdata, avvik i forhold til krav og årlige mengder oppgis. Vedlagt skal følge et kort sammendrag over årets drift som spesifisert nedenfor: Total driftstid Total mengde avfall behandlet fordelt på leverandør Mengder slagg- og askeprodukter samt disponering Mengder støv- og reaksjonsprodukter samt disponering Energi produsert, energi utnyttet og energiutnyttelsesgrad for hver måned, samt gjennomsnitt for året For parametre hvor det er krav om kontinuerlige målere, skal en oppsummering vise variasjonsområder, trendkurver og snittverdier. Dette gjelder både driftsparametre og utslippsparametre til luft. 7. UTSLIPP FRA OLJEFYRT KJEL Oljefyrt kjel brukes som tilleggsvarme/alternativ varmekilde for fjernvarmenettet. 7.1 Skorsteinshøyde Avgassene fra anlegget skal slippes ut med en høyde over bakken på 27 m (kote 45 m). Ved endring av skorsteinshøyder, eller ved prosessomlegginger som medfører vesentlig endring av utslippssituasjonen, skal utslippshøyden beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen på bakkenivå eller ved nærliggende luftinntak ikke overskrider 50 % av Klifs veiledende luftkvalitetskriterier. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene. 7.2 Utslippskrav Luftutslipp fra fyringsenheten skal overholde følgende utslippskrav: Støv (mg/nm 3 ) NOx (mg/nm 3 ) CO (mg/nm 3 ) 12 t middelverdi 1/2 t middelverdi 1/2 t middelverdi Normalisert til 3 volumprosent O 2 og tørr gass, temp 273 K, trykk kpa. NOx måles som NO Utslippsmålinger Virksomheten skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsenheten for parametrene CO, NOx og støv: 1 gang pr 2. år. 5

11 Side 6 av Journalføring Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende: Forbruk av type og mengde brensel Håndtering av avfall fra forbrenningsprosessen Resultater fra utslippsmålinger jf pkt 8.3 Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten. 8. UNORMALE DRIFTSFORHOLD OG VARSLING Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-29, og gjelder. 8.1 Alternativ avfallsdisponering Ved driftsstans, planlagt og ikke planlagt, kan mottatt avfall (brensel) bare lagres i mottakshall og brenselssilo. Utendørs lagring av mottatt avfall er ikke tillatt. Eventuelle utsorterte avfallsfraksjoner skal lagres skjermet mot nedbør og vind. 9. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING 9.1 Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 9.2 Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 9.3 Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. 9.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift 2. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 2 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr

12 Side 7 av UTSKIFTING AV UTSTYR Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 11 EIERSKIFTE Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 12 NEDLEGGELSE Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 3. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 13 TILSYN Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. 3 Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall 7

13 Side 8 av 10 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte miljøgifter Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene og forurensningsforskriften kap. 10 med vedlegg eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-bde Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-bde Heksabromcyclododekan HBCDD Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) Tris(2-kloretyl)fosfat Enkelte tensider: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB TCB PER TRI TCS TCEP DTDMAC DSDMAC DHTMAC Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE Dodecylfenol m. isomerer DDP 2,4,6 tri-tert-butylfenol TTB-fenol 8

14 Side 9 av 10 Per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) og forbindelser som inneholder PFHxS Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer Perfluoroktansyre C9-PFCA C14-PFCA Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinnforbindelser Trifenyltinnforbindelser Dibutyltinnforbindelser Dioktyltinnforbindelser Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan Oktametylsyklotetrasiloksan Benzotriazolbaserte UV-filtre 2-Benzotriazol-2-yl-4,6-di-tert-butylfenol 2,4-di-tert-butyl-6-(5-chlorobenzotriazol-2-yl)fenol 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-4,6-ditertpentylphenol 2-(2H-Benzotriazol-2-yl)-4-(tert-butyl)-6-(sec-butyl)fenol PFOS, PFOS-relaterte forbindelser PFHxS, PFHxS-relaterte forbindelser PFOA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA TBT TFT, TPT DBT DOT PAH DEHP BPA D5 D4 UV-320 UV-327 UV-328 UV-350 9

15 Side 10 av 10 Vedlegg 2. Vilkår knyttet til forbrenning av kloakkslam med spor av bromerte flammehemmere (BHF) Konklusjoner og frister Vedtak Eksisterende utslippstillatelse utvides med hjemmel i forurensningsloven 18 til å gjelde forbrenning av kloakkslam som inneholder spormengder av BFH. Tillatelsen til forbrenning av slam med BFH opphører når det ikke lenger er behov for å sluttbehandle kloakkslam med BFH om slammet er å regne som farlig avfall. Vilkår og rammer Vilkår i eksisterende utslippstillatelse skal overholdes. Det tillates å forbrenne BFH-holdig kloakkslam. Mengde forbrent slam inngår i den totale års-mengden som kan forbrennes ved anlegget. Slammet skal forbrennes sammen med næringsavfall med god brennverdi og med til enhver tid maksimum 10 % innblanding av BHF-holdig kloakkslam. Det skal foreligge en internkontroll som sikrer: o at slam som brennes, ikke er farlig avfall o at forbrenningstemperatur er mellom 950 til 1020 C o minst 2 sekunds oppholdstid o at sluttbehandling skjer umiddelbart etter mottak av kloakkslammet o forbrenningstidspunkt, mengde innblandet kloakkslam, forbrenningstemperatur, beregnet oppholdstid samt O2 konsentrasjon registreres Ved mottak skal driftsansvarlig, så langt det er hensiktsmessig, sørge for å kontrollere at avfallet samsvarer med beskrivelsen i dokumentene som avfallsbesitteren har framlagt. Kontrollen skal, så langt det er mulig, gjøres før avfallet lastes av. Det skal utføres representative målinger av BHF i røykgass minimum 1 gang. 10