Årsmelding Oppland Sau og Geit.

Transkript

1 Årsmelding 2018 Oppland Sau og Geit

2 Husk å bestille Sprayfo til lammesesongen Staldren Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel Melkeråstoff levert av Tine. Kjøp norsk! Kjøp Sprayfo! Lac-Tek lammedrikkeautomat Praktisk liten drikkeautomat for opp til 60 lam eller kje. Hos oss får du: Sauinnredning, sorteringsgrinder, foringsautomater, HS-Plastrister, strekkmetall, ventilasjon, vinduer, dører Rogne Tel: Vinstra Tel: Feiring Tel:

3 Forsidebilde: Sau ved Tyin sommeren 2018, foto Line Svien. Små bilder: Flyer til demonstrasjonen i Oslo 8/ Ola Kjorstad med væren Vinni Håkåsæter. Pallen i NM-klassa 2018, foto Pål Kjorstad. Boergeit i Kvitfjell, foto Knut Evensen. INNHOLD Årsmelding 2018 Oppland Sau og Geit Leder fylkeslaget... 4 Sakliste årsmøte i fylkeslaget... 6 Årsmelding fylkeslaget... 7 Utvikling i medlemstall og antall årsmøteutsendinger Tillitsvalgte i Oppland Sau og Geit Tillitsvalgte i NSG fra Oppland Lokallagsledere i Oppland Regnskap og balanse fylkeslaget Revisjonsberetning Småfehold i Oppland Organisert beitebruk... 21, 30 Radioaktivitet Geitehold i Oppland Beitelag og beitelagsledere i Oppland Årsmelding Oppland Radiobjøllelag Regnskap og balanse Oppland Radiobjøllelag Rovviltbolk Leder Ring Sakliste årsmøte Ring Årsmelding Ring Avdelingsledere i Ring Regnskap og balanse Ring Årsmelding Oppland Gjeterhundlag NM i saueklipping og ullhåndtering Regnskap og balanse NM i saueklipping og ullhåndtering Stor takk til våre annonsører i årsmeldinga og på hjemmesida. En ekstra takk til Nortura som vår hovudsamarbeidspartner. 3

4 Gode småfekolleger 2018 Året har bydd på både gamle og nye utfordringer. En av de nye utfordringene er sommerens tørke med katastrofal avlingsvikt i store deler av Oppland. Her er det lagt ned en stor innsats for å prøve å berge den vesle avlinga som vokste fram nesten uten regn. Hva tenker vi om dette framover, får vi oftere innslag av ekstrem vær, er vi rigga for å takle slike år og er det vilje fra staten til å betale ut slike summer som det vart gjort i år? Her tror jeg dessverre at svaret er nei. Vi må i fremtiden være rigga sjøl til å takle en større del av den økonomiske belastningen det er med uår alla Jeg vill rette en stor takk til alle som bidro til å redde for krisa i Oppland, her gjorde mange en kjempe jobb. Uten dere som har organisert transport fra Trøndelag, telt rundballer på bygda eller skaffa midler fra Løvebakken hadde dette fått store følger for landbruks næringa i Oppland. Vi har i år også fått føle rovdyra på kroppen. Ser nå at samarbeid over fylkes grensene blir bare viktigere og viktigere. Er OSG gode nok på det? Etter det vi har sett i sommer er nok dessverre svaret nei. Her må samarbeidet i fylkeslaga være mye tettere enn det er i dag, det gjelder også faglaga og fylkesmann. Jeg må nok også si litt om den støyen som har vært rundt NSG. I denne saken er det mange ubesvarte spørsmål som jeg verken tenker å besvare eller mene noe om. Det har vært div. innlegg som jeg mener har svekka organisasjonen klart. Min klare mening er at NSG må ut av skapet og ta tak i deg problema som har oppstått. Noen må rydde og stake ut kursen for at vi skal få ro i organisasjonen. Jeg har bevist holdt en lav profil til div. uttalelser som har florert i media, bakgrunn til det er at da blir det enda mer bensin på bålet. Så mitt klare budskap til ledelsen i NSG er, vær synlige, tydelige og stak nå ut en kurs som vi kan jobbe sammen om alle i organisasjonen. Lam og sau i et marked som er i ubalanse. Hva gjør vi her? Skal vi kunne ta ut en god pris i markedet må det være i balanse. Det har florert mange forslag her, kvoter, maks antall dyr, stopp i nyetablering og ikke midler til vedlikehold. Er det et undersalg? Svaret er ja. Vi må her være med og påvirke våre samarbeids partnere innenfor foredlings industrien. Hva med deg som lever gått av lav pris, høyt frysefradrag og et marked i ubalanse? Her må vi bruke all vår makt og påvirknings kraft, så vi får en pris det går an å leve av i framtida. Sjøl om sommeren i år var tung for mange så var det også noen positive ting. Flotte lam kom hjem fra beite med gode vekter og bra klasse. Grillaksjonen ble i år også en kjempe opptur. Det var mange som ikke hadde smakt lam som ble positivt overraska. Her får vi nok endra vanene på en del personer som i fremtiden vil bli gode kjøpere av sau og lam. Jeg tror at grillaksjonen har kommet for å bli. Skal vi henge med i markedet framover må våre fantastiske produkter vises fram og det må nok vi til en viss grad gjøre sjøl. I 2019 må vi ha et marked som kommer i balanse for å kunne ta ut en akseptabel pris i ALLE MÅ JOBBE MOT DETTE MÅLET. Geita ser nå ut til å gå inn i et år med store utfordringer. Nedsatt forhånds tall og strengere krav til kvalitet. Dette gjør til at en bruker kan få et tap på tusen kroner dette året. Er dette starten på noe vondt for geita? Jeg tror dessverre her at svaret er ja. Hva må gjøres for at salget skal øke? Tine må bruke mer midler på produkt utvikling som øker salget på et produkt som er volumbasert alla brunosten. Er det vilje til å gjøre disse grepa fra Tine sin side? Her må helt klart geitenæringa skaffe seg noen venner i Tine systemet for å få makt. Har Tine satt et feil kvalitetskrav når våre beste kulturlandskapspleier blir satt på inneforing med en kraftforautomat som sin beste venn? Svaret her er helt klart ja. Hva gjør OSG for at ei næring som har hatt store kostnader med fornying av driftsbygninger i for bindelse med sanering fremdeles skal ha hode over vannet om ti år? Jo her må OSG bruke all sin påvirknings kraft ovenfor Tine, faglag og politikkere. Det må her jobbes målretta fra alle hold med et mål. VI I OPPLAND ØNSKER EI STYRKKA GEITE NÆRING. Når det gjelder jerv har vi de største skadene i grensetraktene mot Hedmark og Møre og Romsdal. Her må det til ett tettere samarbeid mellom de respektive fylkeslaga. Blir jerven som 4

5 befinner seg på grensa mot Møre og Romsdal telt? Jeg tror kanskje den lurer oss med å være i de utilgjengelige dalene i Møre og Romsdal på vinteren. Stor rasfare mye snø og begrensa adkomst gjør registrerings arbeidet vanskelig. Her må det samarbeides tettere på alle hold. Hva tenker SNO om denne problemstillingen er jo et relevant spørsmål. Målet for Oppland må være å holde jerve stamma så tett ned til bestandsmål som mulig. Vi må sørge for at restkvote blir tatt ut og at byrdefordelingsprinsippet etterleves. Hva tenker vi om den såkalte Sør Norske jervestamma som kanskje noen ønsker å lage ett reservat for i vårt nye Innlandet. Her er det viktig å være på vakt og bruke vår påvirknings muligheter. Når det gjelder gaupe så har tapa gått noe ned, men enkelt brukere innafor sona har alt for høyt tap i dag. Her det langt mellom beitebrukere og et område som er veldig lite oversiktlig. Hvem vil overta disse bruka i framtida om ikke taps bilde blir et helt annet. Det nye nå er at enkelte både i SNO og Jeger og Fisk mener at sona er for liten til å huse de fem fam- gruppene som vi skal ha. Er dette riktige påstander må rovviltnemda se på om dagens sone har den rette størrelsen for Oppland sine fem fam- grupper. Klarer vi ikke å holde bestandsmålet oppe på landsbasis blir kanskje gaupe sonene oppheva. Det skal bli spennende å se osen overvåking og telling fungerer når kamra prosjektet er tatt bort. Vi fikk i år også kjenne ulven på kroppen. Starter med Hadland som hadde ulv i hele beitesesongen Her var atferden helt annerledes enn det som var gjeldene i Mange trodde nok at tapet skulle bli mer moderat, noe som ble en feil vurdering. Ulven ble heldig hvis felt seinere på høsten. Så til Sør-Gudbrandsdalen. Her ble det registrert store skader med en gang. At denne ulven ble felt så kjapt som den gjorde var ei stor lykke. Her rettes en stor takk til deg som gjorde dette uttaket så effektivt. År etter år med ulv i beiteprioritert område, hva skjer? Her blir lokale samfunn pålagt en byrde som er skapt av staten, burde ikke deg også tatt regninga? At Lange og hans korps kan sitte og lage regler og forskrifter som krever høyt utdannete jurister og kanskje en rettsak eller to før en eventuell konklusjon er helt bak mål. Jeg venter enda på den politikeren som går på talestolen i stortinget og sier, nå skal vi ha et regelverk som de folkevalgte kan styre etter. Til dette skjer vil det bare fortsette med nye klager på vedtak, overprøving av rovviltnemder og store demonstrasjoner. En stor takk til dere som stilte opp på demonstrasjonen som var nå den 8 januar. Årets jordbruksoppgjør står for døra. Husk og kom med innspill. Det er her også viktig at dere bruker deres påvirkningskraft ovenfor lokale og sentrale politikere. Still også opp på innspill møter i regi av faglaga. Når både fylkesleder i Bonde og Småbrukarlaget og Bondelaget er småfeprodusenter bør vi ha stor påvirknings kraft sentralt. Så kjære medlemmer bruk denne muligheten dere nå har. PÅVIRK TIL DET BESTE FOR SMÅFENÆRINGA I OPPLAND. I fem år har jeg vert leder i OSG. Det har vært fem krevende og lærerike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker gjennom dette arbeidet. Mange av dere kommer jeg nok til å holde kontakten med, sjøl om dette er mitt siste årsmøte som leder i OSG. For meg er fem år i en sånn jobb nok. Nye tanker og føringer må få slippe til i en organisasjon som OSG. Organisasjonen skal være levende og hele tiden under utvikling. I OSG er vi helt avhengig av å få sponsor penger inn om trykket og aktiviteten skal være på dagens nivå. Når nå nye avtaler skal undertegnes håper jeg både deg som har avtaler og eventuelle andre potensielle sponsorer vil stille opp og støtte OSG i den jobben deg gjør. Jeg retter en stor takk til dere som er våre sponsorer i dag og har støttet oss i TUSEN TAKK FOR DERES BIDRAG I Til slutt vil takke noen gode støtte spillere i Oppland Bondelag, Oppland Bonde og Småbrukarlag, Rovviltnemda, SNO, Nortura og Fylkesmann i Oppland. Skammestein OSG Årsmelding 2018 Arnfinn Beito leder i OSG 5

6 Årsmøte i Oppland Sau og Geit lørdag 23. feb Møtested: Storefjell Resort Hotel, Gol. Møtestart: Lørdag 23. februar 2019 kl Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen 5. Årsmelding for Fylkeslaget Revidert regnskap for Fylkeslaget Årsmelding for Radiobjøllelaget Revidert regnskap for Radiobjøllelaget Saker som styret og lokallaga vil ha behandla 10. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder til styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år i nummerrekkefølge e. Revisor for 1 år f. 1 medlem m/vara i valgnemnda for 2 år g. Leder i valgnemnda m/vara for 1 år h. 5 utsendinger m/3 vara i nummerorden til Årsmøte i NSG mars 2019 i. Møteleder m/vara for årsmøtet i OSG 2020 j. Valg av ansvarlig til utleie av utstyr i Oppland Radiobjøllelag for 1 år k. Fastsette godtgjørelser til tillitsvalgte, til leder og til rovviltansvarlig i 2019 l. Fastsette leiepris pr. enhet for radiobjøller/findmysheep Arbeidsoppgaver og budsjett for Fylkeslaget og Oppland Radiobjøllelag for Tid og sted for årsmøte Avslutning årsmøte 14. Generaldebatt 15. Årsmøtemiddag m/premiesamling. Utdeling av premier og utmerkelser starter kl og middagen kl Seminaret arrangeres sammen med Buskerud Sau og Geit fra fredag 22. februar 2019 kl til søndag 24. februar 2019 kl Alle er velkommen til årsmøte og seminarhelg på Storefjell Resort Hotel, Gol februar 2019 Påmelding snarest og direkte på eller til Pål Kjorstad, tlf eller mail: pkjorstad@outlook.com 6

7 Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2018 Styret: Leder: Arnfinn Beito, Slidre Nestleder: Ellen M. Syse, Lesja Styremedlemmer: Anne Kari Veikleenget, Nord-Fron (rep. Ring 41 og gjeterhund) Bjørn Even Stenberg, Vestre Toten Gro Arneng, Slidre (geiterepresentant) Varamedlemmer: 1. Ola Hareland, Lesja 2. Eirik Kolbjørnshus, Slidre 3. Anne Ingeborg Terningen, Nordre Land Sekretær/kasserer: Pål Kjorstad, Sør-Fron Regnskapsfører: Leif Arne Sandbekken, Eina Revisor: Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøte 2018 Årsmøtet ble holdt på Comfort Hotel Runway, Gardermoen lørdag 3. mars Leder i OSG Arnfinn Beito ønsket sammen med lederne i Akershus Sau og Geit og Hedmark Sau og Geit velkommen til årsmøte- og seminarhelg fredag ettermiddag kl Da hadde alt Ring 41 i Oppland avholdt sitt årsmøte med møtestart kl Etter et nytt velkommen lørdag kl og opprop, holdt deretter Arnfinn Beito leders tale. Han dvelte mest ved tragedien som den ene ulven gjorde på Hadeland/Toten hele sommeren Han takket styret, sekretær og samarbeidende instanser og organisasjoner for innsatsen og godt samarbeid gjennom et krevende arbeidsår. Likevel ønsket han seg større engasjement lokalt for at styret i OSG kunne være enda mere aktivt med konstruktive saker. Han var stolt over nok et år med stabil medlemsmasse i organisasjonen, og oppfordret folk til si ja til tillitsmannsarbeid styrearbeid er lærerikt og givende. På produksjonssida ble den økende overproduksjonen og den svært varierende og til dels dårlige beitesesongen nevnt. Geiteholdet er heldigvis stabilt, men produksjonen er liten og marginal, så han oppfordret de få som er aktive til å stå samlet og prøve å opprettholde dagens produksjonsnivå. I rovviltutfordringen ellers nevne han den for store jervebestanden og problemene med soneringen av gaupe. Han oppfordret videre til stort engasjement fremover mot jordbruksavtale og håpet på mange gode innspill. Etter en takk til alle ga Arnfinn etter talen ordet til Ellen M. Syse som valgt møteleder. På årsmøtet møtte 48 stemmeberettigede utsendinger fra 26 lokallag. Inkludert 5 stemmeberettigede fra styret, var det samlet 53 stemmeberettigede delegater. 5 lag var uten representant i årsmøtet. Av utsendingene var 1 av disse fra valgnemnda og 1 av styrets varamedlemmer. I tillegg møtte 2 andre av styrets varamenn, 2 av lagets æresmedlemmer, inviterte gjester/foredragsholdere og seminardeltakere på årsmøtet. OSG Årsmelding

8 Av saker som ble drøftet i årsmøtet og tilbakemeldinger kan nevnes: - Det ble vedtatt å ikke kreve inn driftstilskudd fra lokallaga dette året. - Fylkeslaget skulle støtte lokallagene med kr. 750,- pr. årsmøteutsending. - Det ble vedtatt å støtte et rekrutteringsprosjekt i Valdres, som kunne brukes som mal andre steder også. - Det ble vedtatt å premiere de 3 beste lokallaget i 2018 etter vedtatte kriterier. - Markedssituasjonen for sau og lam ble på ny diskutert på møtet på brett grunnlag, og en uttalelse ble skrevet som kunne brukes som et kombinert innspill til NSG både som arbeidsoppgaver og ledd i jordbruksforhandlingene Det ble vedtatt å etablere et rovviltutvalg, som skal koma med mål for og organisering av rovviltarbeidet i OSG. - Det ble lagt frem noen tanker om sammenslåing av Hedmark Sau og Geit og Oppland Sau og Geit, og vedtatt at styret får fullmakt til å drøfte og utrede dette i Arbeidsplan med prioriterte oppgaver i 2018, der styrets prioritering av de ulike oppgavene ble diskutert. - Budsjett for 2018, herunder leiesum for radiobjøller/findmysheep. Utdeling av premier og utmerkelser ble gjennomført i møtesalen før festmiddagen. Astrid Olstad fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag og Kristina Hegge fra Oppland Bondelag hilste og takka for godt samarbeid. Pål Kjorstad hilste fra NSG. Erling Skurdal hilste fra Nortura gjennom sitt innlegg på seminaret. Arnfinn takket for alle bidrag fra Nortura og alle andre sponsorer gjennom direkte støtte og annonser i den trykte årsmeldinga og på hjemmesida. Årsmøte- og seminarhelga 2018 ble holdt i vanlig regi med selve årsmøtene åpne for alle seminardeltakerne. Det var litt mindre oppslutning om årsmøtehelga fra Oppland enn vanlig, men med 3 fylkeslag, variert og stort seminarprogram og mye sosialt vart dette selvsagt et vellykket arrangement. Høydepunktet var uten tvil tildeling av æresmedlemskap i OSG til Anders Svare, Vågå. Premier og utmerkelser ble tildelt: Premie for beste vær ble tildelt: Lill Bente Lian og Ronny Smedsmo, Vågå. Premie for beste spælvær ble tildelt: Bodil og Geir Amrud, Fåvang. Premie for beste bukk ble tildelt: Pål Eiesar, Vågå. Premie for beste gjeterhund: Jan Briskeby, Lunner. Anne Kari Veikleenget, Nord-Fron og Knut Evensen, Fåvang ble tildelt fylkeslagets diplom. Berit Leine Kaltoft ble takket for sin innsats som 1. vara i styret i mange år. Anders Svare, Vågå ble utnevnt til æresmedlem i Oppland Sau og Geit. Året 2018 Oppland Sau og Geit hadde i medlemmer. Av disse var 18 æresmedlemmer, 115 husstandsmedlemmer, 44 støttemedlemmer og 1043 hovedmedlemmer, herav 561 hovedmedlemmer med over 50 dyr og 482 medlemmer med 1-50 dyr. Styret har i 2018 hatt 5 styremøter og behandlet i alt 54 saker. I tillegg er det foretatt mye administrativt ved mail-, telefonkontakt og andre møter mellom ledda i organisasjonen. Av saker styret har behandlet/arbeidet med i 2018 kan nevnes: - Regionmøter med lokallagsledere og beitelagsledere Infoskriv 2018 og Årsmelding Gjennomføring av årsmøte og seminar sammen med Hedmark Sau og Geit og Akershus Sau og Geit på Gardermoen. - Utnevning av rovviltutvalg i Oppland. 8

9 Lam i vårleik, foto: Marthe Dypdalen. - Stifting av og deltagelse i Naturbruksalliansen med utgangspunkt i ulveforvaltning med brei deltagelse av ulike organisasjoner på Østlandet/i Norge. - Innspill og møter om forvaltningstiltak av gaupe og jerv i Oppland. - Innspill til jordbruksforhandlingene i NSG, inkludert møter med faglaga i Oppland. - Deltagelse og oppfølging av prosjekt Ung i Valdres. - Arbeidsplan og budsjett for 2018 m/oppfølging. - Oppfølging av Kleppe-saka. - Innspill til regionalt bygdeutviklingsprogram i Oppland og Hedemrak Grillaksjonene i Oppland i samarbeid med NSG/Nortura/Furuseth. - Forberedelse av årsmøte- og seminarhelga 2018 med Buskerud på Storefjell, Gol. - Informasjon og oppfølging vedrørende organisert beitebruk og FKT-midler. - Informasjon og oppfølging av saker vedrørende gjeterhund og styret i OGL. - Informasjon og oppfølging av saker vedrørende avlsarbeid på sau. - Informasjon og oppfølging av saker vedrørende geit. - Organisasjonsmessige saker vedrørende saker i lokallag, fylkeslag og landslag. - Møte i regi av SNO. - Deltagelse rovviltseminar i Oslo. - Oppfølging av og møter med faglaga i Oppland angående samarbeid og diverse saker slik som tørkesituasjonen og rovviltutfordringer. - Drift av Oppland Radiobjøllelag inkludert oppfølging av og møter med lammetapsprosjektet i Sør-Aurdal, aktiv deltagelse i nytt lammetapsprosjekt i Fron Vest, møter med Telespor og Findmy og flere foredrag om elektronisk overvåking. - Sponsing og aktiv deltagelse m/kasserer og regnskapsfører i NM i saueklipping og ullhåndtering i Kvam. - Deltagelse på møtene i Rovviltnemnda. - Redigering av hjemmesida inkludert daglig oppdatering av rovviltartikkel. - Deltagelse på årsmøte i Oppland Bondelag og årsmøte i Oppland Bonde- og Småbrukarlag. - Deltagelse på representantskapsmøter i NSG og ledermøte i Oppland Bondelag. - Deltagelse og foredrag på medlemsmøter/styremøter/årsmøter i lokallag og beitelag. - Innspill til NSG om valg. OSG Årsmelding

10 Utvikling i medlemstall og antall årsmøteutsendinger fra lokallaga Lokallag/ medlemmer Herav hust/st. medl. Herav æresmedl. Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Heidal Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Fåvang Øyer/Tretten Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Østre Toten Toten III Kolbu Vestre Toten Hadeland Søndre Land Nordre Land Etnedal Sør-Aurdal Nord-Aurdal Slidre * Øye Austvang Vang Sum *) Vestre Slidre og Øystre Slidre ble fra og med 2016 til Slidre Sau og Geit. Årsmøte utsendinger

11 Tillitsvalgte i Oppland Sau og Geit 2018 Styret: Navn: Telefon: E-postadresse: Leder: Arnfinn Beito arnfinnbeito@hotmail.no Nestleder: Ellen M. Syse ellenmsorsyse@hotmail.com Styremedl: Gro Arneng groarneng@hotmail.com Styremedl: Bjørn Even Stenberg bevesten@online.no Styremedl: Anne Kari Veikleenget anne_kari_v@hotmail.com Varam. nr.1: Ola Hareland ola@lesja.net Varam. nr.2: Eirik Kolbjørnshus eirik.kolbjørnshus@nortura.no Varam. nr.3: Anne Ingeborg Terningen anne.terningen@online.no Daglig leder: Pål Kjorstad pkjorstad@outlook.com Værringstyret: Navn: Telefon: E-postadresse: Leder: Hans Petter Vaberg hpvaberg@gmail.com Nestleder: Peder Leirdal peder_leirdal@live.com Medlem: Anne Kari Veikleenget anne_kari_v@hotmail.com Medlem: Odd Steinar Granheim osgran@frisurf.no Sekretær: Terje Bakken terje.bakken@nortura.no Varam. nr. 1: Kjell Gudmund Svien kjelsvie@bbnett.no Varam. nr. 2: Helge Nordlien helgejn@online.no Varam. nr. 3: Per Erik Holmen periholm@outlook.com Valgkomite: Leder: Anita Schjøll, 2847 Kolbu vara: Sondre Imsgard, 3520 Jevnaker Nestleder: Ola Kjorstad, 2647 Sør-Fron vara: Hans Rønshaugen, Sør-Fron Medlem: Torbjørn Elvestad, 2663 Dovreskogen vara: Irene Amundgård, 2665 Lesja Medlem: Pål Hveem Kjølseth, 2847 Kolbu vara: Johnny Høyesveen, 2634 Fåvang To fotogene venninner. OSG Årsmelding

12 Tillitsvalgte i NSG 2018 fra Oppland Styret, representantskap, råd og utvalg Nestleder i NSG, representant i AU i NSG, leder i Utmarksrådet i NSG og medlem av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen og Helsetjenesten for sau fra NSG: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Medlem i representantskapet i NSG: Fylkesleder Arnfinn Beito, 2950 Skammestein. Direktevalgt geiterepresentant i Representantskapet i NSG og medlem i Kontrollutvalget i NSG: Gro Arneng, 2940 Heggenes Representant i Fagrådet for geit i NSG og 2. vararepresentant til de direktevalgte geiterepresentantene i representantskapet i NSG: Håkon Gjelstad, 2950 Skammestein Representant i valgnemnda i NSG for region øst: Anders Svare, 2680 Vågå 3. varamedlem i styret i NSG: Marthe Dypdalen, 2640 Vinstra Personlig vararepresentant i Avlsrådet for sau i NSG fra region Øst: Hans Petter Vaberg, 2680 Vågå Personlig vararepresentant i Avlsrådet i NSG fra Nortura: Terje Bakken, 2870 Dokka Medlem av avlsrådet for Border Collie: Are Krogh, 2642 Kvam Medlem av avlsrådet for Working Kelpie i NSG: Camilla Oden, 2636 Øyer Personlig vararepresentant i Gjeterhundrådet i NSG for region Øst: Torkjel Solbakken, 2686 Lom 12

13 Lokallagssledere i Oppland 2018 Lag: Leder: Adresse: Mobil: E-post: Lesja Irene Amudgård 2665 Lesja iramun@online.no Dovre Torbjørn Elvestad 2663 Dovreskogen jaktdilla@hotmail.com Sel Odd Ivar Svelstad 2670 Otta odd.ivar.svelstad@gmail.com Heidal Tore Askeland 2676 Heidal toreaskeland69@gmail.com Skjåk Liv Mona Johnsgard 2690 Skjåk lille_86@hotmail.com Lom Tormod Rusten 2686 Lom tormoru@online.no Vågå Per Yngvar Sveahaugen 2680 Vågå ysveahau@online.no N. Fron Ola Masseng Sylte 2640 Vinstra ola.m.sylte@hotmail.com S. Fron Ole Tvete Muriteigen 2647 Sør Fron ot@muriteigen.no Ringebu Jan Erik Brenden 2630 Ringebu jan-bren@online.no Fåvang Øyvind Myhrsveen 2634 Fåvang oyvind.myhrsveen@gmail.com Øyer/Tretten Marhe Lang-Ree 2636 Øyer otsauoggeit@gmail.com Gausdal Olaf Sønstegård 2657 Svatsum olafsons@bbnett.no Fåberg Kjell Ivar Bergehagen 2608 Lillehammer kibergehagen@outlook.com Biri Kristina Hegge 2836 Biri kristina.hegge@gmail.com Snertingdal Steinar Lyshaug 2838 Snertingdal steinar.lyshaug@gmail.com Vardal Bjørg Marit Lunde Linnerud 2825 Gjøvik bmlinnerud@hormail.com Ø. Toten Ola Kai Scheie 2850 Lena olakai@broadpark.no Toten III Wenche E. Rustad Wangen 2849 Kapp wenche.rustad.wangen@hotmail.com Kolbu Anita Schjøll 2850 Lena anitaschjoll@hotmail.com V. Toten Bjørn Even Stenberg 2830 Raufoss bevesten@online.no Hadeland Sondre Imsgard 3520 Jevnaker neveimsg@online.no S. Land Øystein Stokke 2862 Fluberg oystokke@bbnett.no N. Land Hans Erling Ringvold 2881 Aust-Torpa hanserlingringvold@hotmail.com Etnedal Håvard Tollehaug 2890 Etnedal hjevne@bbnett.no S. Aurdal Ole Arne Øyhus 2930 Bagn oleoyhus@bbnett.no N.Aurdal Oddgeir Hilmen-Fodnes 2900 Fagernes ohf@n2u.no Slidre Arnfinn Beito 2950 Skammestein arnfinnbeito@hotmail.no Øye Ivar Eltun 2977 Øye iveltun@gmail.no Austvang Erik Andrè Flaate-Lien 2973 Ryfoss erik_123_6@hotmail.com Vang Inga Bøe 2975 Vang i Valdres inga-vang@hotmail.no OSG Årsmelding

14 Årsregnskap 2018 Fylkeslaget Inntekter Sponsorer/annonser Hovedsponsor: Nortura Kontingenter Ekstra driftstilskudd fra lokallagene Salg NSG produkter m.m Ulvedemonstrasjoner Oslo Administrasjon Ulvesaker Tilskudd infoside rovvilt Tilskudd/refusjon møter m.m Renteinntekter Sum inntekter Utgifter NSG produkter for videresalg m.m Fagdag/rundskriv m.m Godtgj. Leder Godtgj. Tillitsvalgte og annen lønn Godtgj. Rovviltarbeid Fastgodtgjørelse administrasjon Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Fakturering, revisjon Årsmelding Støtte årsmøteutsendinger Årsmøte Styremøter/medlemsmøter og kurs Møteutgifter rovvilt Sponsing NM i saueklipping Ulvedemonstrasjoner Oslo Porto Reisekostnader Rovvilt Reisekostnader møter m.m Andre kostn: Premier, gaver m.m Sum utgifter Resultat

15 Balanse 2018 Fylkeslaget Eiendeler Kundefordringer Tilgode fra Værringen Tilgode fra Radiobjøllelaget Tilgode fra NM i saueklipping 227 Kortsiktige fordringer MVA til gode Bankkonto fylkeslaget Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. desember Levrandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldig MVA Skyldig arb.g.avgift Skyldig honorarer og kjøregodt Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Arnfinn Beito (leder) Ellen M. Sørumgård Syse (nestleder) Anne Kari Veikleenget... Bjørn Even Stenberg Gro Arneng Pål Kjorstad (daglig leder) OSG Årsmelding

16 Samlet balanse 2018 Oppland Sau og Geit Eiendeler Værer Statusverdi Lager radiobjøller Varebeholdning Kundefordringer Div. fordringer NM i Saueklipping Div. fordringer fylkeslaget Kortsiktige fordringer MVA til gode Radiobjølle Bankkonto Fylkeslag Bankkonto Værringen Bankkonto Radiobjølle Bankkonto NM i saueklipping Sum bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. desember Levrandørgjeld Skyldig MVA: Fylket, Vær, NM Div. gjeld Fylket (lønn, skatt, m.m.) Div. gjeld Værringen 41 Oppland Div. gjeld Radiobjølle Div. gjeld NM: (VM klipping 2019) Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Egenkapital Avdelingene Egenkap. 1/1 Endring 2018 Egenkap. 31/12 Fylkeslaget Værringen 41 Oppland Radiobjøllelaget Sum egenkapital

17 OSG Årsmelding

18 Småfehold i Oppland i Sauehold i Norge og i Oppland Tall og statistikk som presenteres i denne årsmeldinga er hentet fra Landbruksdirektoratets statistikker om produksjonstilskudd og fra Organisert beitebruk. Statistikk utarbeides etter innsamling av tall, har flere feilkilder, og må derfor tolkes med fornuft. Hovedtrender: Stabilt sauetall i Norge og i Oppland de siste år En liten nedgang i antall produsenter i Norge og i Oppland de siste år De tre siste åra har det vært forholdsvis lave tapstall i Oppland Men - mange beitelag opplever svært varierende tapstall fra år til år. Sauetall i Norge tall fra Landbruksdirektoratet: Fylke Antall søyer per 1. mars 2018 Antall produsenter per 1. mars 2018 Antall vinterfora sau per besetning Antall søyer per 1.mai 2017 Antall produsenter per 1. mai Rogaland Oppland Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Trøndelag* Møre og Romsdal Hedmark Troms Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Telemark Aust-Agder Akershus/Oslo Finnmark Østfold Vestfold Norge * Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble 1.januar 2018 slått sammen til Trøndelag fylke. Søyetallet i Norge er økt med siste år, og det tilsvarer en økning på 1,2 %. Antall produsenter er redusert med 210, som tilsvarer en nedgang på 1,5 %. I Oppland er søyetallet økt med 900, som tilsvarer 0,8 % og antall produsenter redusert med 40 som tilsvarer 3 %. 18

19 Rogaland har det absolutt største sauetallet og flest produsenter, som tidligere. Oppland er det nest største sauefylket i dyretall, men det er flere saueprodusenter i både Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er stor variasjon i antall sau per besetning mellom fylkene, og landssnittet er 68 vinterfora per besetning. Troms skiller seg ut med det høyeste snittet med 102 vf. sau og Østfold med det laveste på 36 vf.sau. Det store sauefylket Hordaland har også et lavt gjennomsnitt med 45 vf. sau per besetning. I Oppland har gjennomsnittsbesetningen 81 vinterfora søyer. OSG Årsmelding

20 Sauetall i Oppland fra Landbruksdirektoratet antallsstatistikk: Region Antall vf. sau 1. mars 2018 Antall produsenter 1. mars 2018 Antall vf. sau per besetning Andel av totale sauetallet i Oppland Antall vf. sau 1. mai 2017 Antall produsenter 1. mai 2017 Nord-Gudbrandsdal % Midt- Gudbrandsdal % Lillehammer-regionen % Gjøvik-Toten Land % Hadeland % Valdres % Oppland % Sauetallet i Oppland er svært stabilt fra 2017 til 2018, men det er en liten nedgang i antall produsenter. Den største nedgangen er i henholdsvis Hadeland (8 %) og Valdres (6 %). Gjennomsnittsbesetningen i Oppland har 81 vinterfôra søyer. Midt-Gudbrandsdalen har det største snittet med 94 mens Hadeland og Valdres begge har et snitt på 73 vinterfôra sau. Variasjonen mellom regionene i Oppland er betydelig mindre enn variasjonen mellom fylkene i Norge som var fra 102 (Troms) til 36 (Østfold). Vi hjelper bonden med å oppnå bedre resultater! Fatland er Norges største private kjøttbedrift. I høst har vi opplevd tidenes etterspørsel etter lam fra butikkjeder og kunder. Vi takker våre gode leverandører for tilførselen av kvalitetslam. Ta kontakt med oss for en hyggelig prat om våre svært konkurransedyktige priser og vilkår. Fatland Oslo: Fatland Ølen: Fatland Jæren: Berit Pettersen, produsentrådgiver småfe, berp@fatland.no, mobil Hilde Kalleklev Håland, produsentrådgiver småfe, hilk@fatland.no, mobil

21 2. Organisert beitebruk 2018 Beitelaga er svært viktige organisasjonsenheter for sauenæringa i Oppland. Oppslutningen om beitelaga er god, og vel 95 % av all sau som slippes på utmarksbeite tilhører et beitelag. Om lag 90 % av alle saueprodusenter i Oppland er medlem av et beitelag. Organiserte beitelag mottar tilskott gjennom regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP). Statistikk fra beitelaga benyttes blant annet av NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Tall fra OBB 2018: Region Antall søyer og lam sleppt 2018 Antall søyer og lam sleppt 2017 Endring av sauetall Antall produsenter 2018 Antall produsenter 2017 Antall dyr sluppet per besetning 2018 Nord-Gudbrandsdal % Midt-Gudbrandsdal % Lillehammer-regionen Gjøvik/Land-regionen % Hadeland % Valdres % Oppland % Som det går fram av tabellen er det liten endring i sauetallet fra 2017 til Den store økningen av sau på Hadeland og Gjøvik/Land-regionen skyldes at i 2017 ble svært mange dyr fra Gran og Østre Toten holdt på hjemmebeite på grunn av ulv i beiteområdet hele sommeren. Det er variasjon i besetningsstørrelsen mellom regionene. I Midt- Gudbrandsdalen er gjennomsnittsflokken som sendes på utmarksbeite på 255 søyer og lam, mens i Valdres er gjennomsnittet 200 søyer og lam. Og gjennomsnitt for hele fylket er 223 søyer og lam. Antall beitelag i Oppland er 89. Hardbakken beitelag i Dovre er gått sammen med Einbuggdalen beitelag. 62 lag har både sau og storfe, 15 lag kun sau og 12 lag kun storfe. Mange av de store beitelaga har egne underavdelinger med egne beiteområder, og det er omlag 139 beiteområder med sau i Oppland. OSG Årsmelding

22 3. Utviklingstrekk småfehold i Oppland Tabellen nedenfor viser utviklinga i saue- og geiteholdet i fylket siste 15 år basert på søknader om produksjonstilskudd per 01.januar og søknad om utmarksbeitetilskudd for sau og lam på utmarksbeite per Fra 2017 ble det innført nytt søknadssystem for produksjonstilskudd med 1. mars og 1. oktober som telledato. Hovedtrend er en jevn reduksjon i antall produsenter og antall sau fram til Deretter en svak økning i antall produsenter og en tydelig vekst i sauetallet. Antall produsenter med mjølkegeit er betydelig redusert siste 15 år, men har vært på et stabilt nivå rundt 36 produsenter siste fire år. Dyretallet har økt noe til rundt mjølkegeit de siste år. Tall fra Landbruksdirektoratet produksjonstilskudd per og per Forenklet tabell: År Tal bruk med sau per Vinterfôra sau eldre enn et år per Sau og lam på utmarksbeite per Tal bruk med mjølkegeit per Mjølkegeit Tal bruk med ammegeit Slutt på telledato Tall fra Landbruksdirektoratet Antallstatistikk fra Oppland (P145, P431A, P431B, P432A, P432B, P140 og P142): År Antall bruk med sau per 1. mars Antall søyer eldre enn et år per 1. mars Antall søyer og lam sluppet på utmarksbeite Antall søyer og lam sanket på utarksbeite Ammegeiter Tapsprosent Antall bruk med mjølkegeit per 1. mars Antall mjølkegeit per 1. mai Antall bruk med ammegeit per 1. mars Antall ammegeit per 1. mars ,4 % ,2 %

23 4. Registrering av tap på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk 2018 I alt er det 749 organiserte beitelag (fellesbeiter) for sau i Norge, og 89 av disse er i Oppland (12 %). Det er svært varierende deltagelse i OBB i de ulike fylkene. Landets største tapsprosenter registrert gjennom OBB varierer fra år til år. For 2018 er det Nordland som har den største tapsprosent registrert gjennom OBB med 7,05 %. Nord- Trøndelag har i flere år vært øverst på lista, men er nå sammenslått med Sør-Trøndelag og felles tapsprosent blir 6,89 %. Jevnt over er det lave tapsprosenter i vestlandsfylkene, med unntak av Møre og Romsdal med 6,03 %. Lavest gjennomsnittlig tapsprosent har Hordaland med 3,43 %, etterfulgt av Buskerud med 3,64 %, Rogaland med 3,70 % og Telemark med 4,26 %. Deretter kommer Oppland med 4,38 %, som for 2018 har et lavere tap på utmarksbeite enn Sogn og Fjordane med 4,66 %. Landsgjennomsnittet er et tap på 5,18 %. Tall fra organisert beitebruk OBS-fylkene har svært varierende deltakelse i OBB: Fylker med de største tap registrert i OBB Tapsprosent OBB sau og lam 2018 Tapsprosent OBB sau og lam 2017 Tapsprosent OBB sau og lam 2016 Antall sau og lam sluppet på utmarksbeite 2018 Antall sau og lam sluppet på utmarksbeite 2017 Antall sau og lam sluppet på utmarksbeite Nordland 7,05 6,57 6, Trøndelag 6,89 * * * * 3 Møre og Romsdal 6,03 5,64 5, Troms 6,00 6,24 6, Hedmark 5,99 6,34 6, Finnmark 5,41 7,63 6, Vest-Agder 5,29 4,88 5, Aust-Agder 5,01 7,03 5, Oslo og Akershus 4,83 5,65 5, Sogn og Fjordane 4,66 3,97 3, Østfold 4,44 7,90 3, Oppland 4,38 4,28 3, Telemark 4,26 3,98 4, Rogaland 3,70 3,36 3, Buskerud 3,64 3,39 3, Hordaland 3,43 3,46 3, Nord-Trøndelag 9,66 8, Sør-Trøndelag 6,56 5, Norge 5,18 5,21 4, Gjennomsnittlig tap for Oppland i 2018 ble 4,38 %, som er en liten oppgang sammenliknet med 2017 (4,28 %) og 2016 (3,94 %). Tabellen nedenfor viser tapsutviklingen i Oppland de siste 10 år. OSG Årsmelding

24 Tapsoversikt - OBB Oppland : År Tapsprosent sau Tapsprosent lam Tapsprosent sau og lam Antall dyr tapt på utmarksbeite Antall dyr sluppet på utmark ,00 5,18 4, ,50 5,31 4, ,73 4,63 3, ,42 5,38 4, ,78 5,73 4, ,84 7,15 5, ,60 6,20 4, ,46 6,81 5, ,21 6,26 5, ,11 6,02 4, ,17 6,14 5, Kommuneoversikt 2018, tapsprosent i beiteområdene i Oppland etter tall fra OBB. 24

25 Kommuneoversikt største og minste tap registrert gjennom OBB 2018: Kommuner med de største tap i 2018 Antall sau sluppet på utmarksbeite Tapsprosent 2018 Antall sau tapt på utmarksbeite i 2018 Antall dyr tapt på utmarksbeite i 2017 Tapsprosent 2017 Nr Lunner/Jevnaker ,87 % ,64 % 10 2 Nord-Fron ,24 % ,65 % 6 3 Lesja ,23 % ,97 % 7 4 Skjåk ,22 % ,80 % 5 5 Sel ,98 % ,86 % 4 6 Øyer ,72 % ,05 % 16 7 Gran ,34 % 509 *316 7,80 % 1 8 Sør-Aurdal ,10 % ,06 % 4 9 Søndre Land ,49 % ,85 % 8 10 Sør-Fron ,29 % ,84 % 9 11 Nordre Land ,27 % ,17 % Vestre Toten ,12 % ,43 % Ringebu ,01 % ,17 % Østre Toten ,91 % ,38 % 3 15 Gausdal ,87 % ,13 % Nord-Aurdal ,61 % ,21 % Gjøvik ,60 % ,52 % Vang ,36 % ,22 % Lillehammer ,35 % ,07 % Dovre ,19 % ,37 % Øystre Slidre ,11 % ,18 % Etnedal ,99 % ,31 % Vågå ,92 % ,56 % Lom ,80 % ,98 % Vestre Slidre ,52 % ,84 % 22 Oppland ,38 % ,28 % * I 2017 slapp Gran kun sau på utmarksbeite grunnet ulv i beiteområdet hele sommeren. Også i Østre Toten ble mange dyr holdt på innmarksbeite mye av sommeren. Lunner/Jevnaker har årets største gjennomsnittlige tap med 7,87 %. Deretter følger Nord- Fron (6,24 %). Lesja (6,23 %) og Skjåk (6,22 %). De laveste tap har Vestre Slidre (2,52 %), Lom (2,80 %), Vågå (2,92 %) og (Etnedal 2,99 %). Mange kommuner og beitelag har hatt reduserte og/eller lave tap i Tapene varierer også mye fra år til år. I 2016 hadde Dovre fylkets høyeste tapet med 5,83 %, i 2017 var tapet redusert til 4,37 % og i 2018 er tapet 3,19 %. Oppland har i alt 89 beitelag med sau, og disse beitelaga har i alt omlag 139 beiteområder hvor det gjennom organisert beitebruk blir registrert antall dyr sluppet og sanket. Tall fra organisert beitebruk viser at i 2018 var det kun 6 beiteområder med tap over 8 %. OSG Årsmelding

26 Store sauekommuner i Oppland. Kommuner etter antall sau og lam på utmarksbeite gjennom OBB, samt storfe registrert i OBB 2018: Kommune Antall sau og lam sluppet på utmarksbeite Antall storfe sluppet på utmarksbeite Antall beitelag Antall beiteområder Antall beitelag med kun sau Antall beitelag med sau og storfe Antall beitelag med kun storfe 1 Gausdal Ringebu Lesja Sør Fron Nord-Fron Nordre Land Gjøvik Vågå Østre Toten Nord-Aurdal Gran Lillehammer Dovre Øystre Slidre Lom Vang Sel Skjåk Øyer Lunner/Jevnaker Sør-Aurdal Vestre Toten Vestre Slidre Etnedal Søndre Land Oppland Tabellen viser at det er storfe på utmarksbeite i Oppland registrert gjennom OBB. Landbruksdirektoratets antallsstatistikk for 2018 viser at mjølkeku/ammeku fra 999 produsenter og øvrig storfe fra produsenter er på utmarksbeite. Det blir i alt storfe. 57 % av storfeet i Oppland er med i beitelag. Det er betydelig mindre enn i sauenæringa hvor vel 95 % av sau på utmarksbeite er organisert i beitelag. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder storfe og OBB. Det er i alt 89 beitelag i Oppland som er delt opp i 139 beiteområder. Noen av beiteområdene er sammenfallende der det er egne beitelag for sau og for storfe slik som det blant annet er på Hadeland og Toten. 63 beitelag er organisert for både sau og storfe, 15 lag har bare sau og 12 lag har bare storfe. 26

27 Til fjells på utmarksbeite med Surtningssue i bakgrunnen, foto: Hans Petter Vaberg. OSG Årsmelding

28 5. Radioaktivitet Det er fortsatt 10 kommuner i Oppland som er underlagt radioaktivitetsovervåking. Mattilsynet har redusert antall besetninger som blir målt, og det er en liten andel som blir pålagt fra 1 til 3 ukers nedforing. I 2008 ble nær 40 % av besetningene pålagt nedforing, i 2018 knapt 10 %. Oversikt over radioaktivitetsovervåking i Oppland siste 11 år: År Antall besetninger med måling av dyr Antall besetninger som ble pålagt nedforing Radioaktivitetsovervåking i Oppland sommeren 2018: Kommune Antall besetninger med måling av sau 2018 Antall besetninger som ble pålagt nedforing i 2018 Antall besetninger med måling av sau i 2017 Antall besetninger som ble pålagt nedforing i 2017 Dovre 4 21 Lesja 4 18 Vågå Sel Nord-Fron 1 13 Ringebu Nord-Aurdal 3 3 Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Sum Oppland Det blir som tidligere, etter søknad, gitt kompensasjon for kostnader ved måling og erstatning for nedforingskostnader m.v. som følge av radioaktivitet. 28

29 6. Geitehold i Oppland 1. mars 2018 var det på landsbasis mjølkegeiter fordelt på 287 besetninger og ammegeiter fra 735 besetninger. Antall mjølkegeiter er økt med dyr (3,6 %) fra 2017 og antall besetninger er redusert med 16 (5,3 %). I Norge er gjennomsnittsbesetningen på 124 mjølkegeiter. Store geitefylker i Norge. Tall fra Landbruksdirektoratet 1. mars 2018 og 1. januar 2017: *Fylke Antall mjølkegeiter 2018 Antall mjølkegeitprodusenter 2018 Antall mjølkegeit per besetning 2018 Antall mjølkegeiter 2017 Antall mjølkegeitprodusenter 2017 Antall ammegeiter 2018 Antall ammegeitprodusenter 2018 Troms Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oppland Nordland Hordaland Norge * Disse 6 fylkene har 80 % av alle mjølkegeitene i Norge. Oppland er landets fjerde største geitefylke med vel 11 % av mjølkegeitene i Norge. Tall fra Landbruksdirektoratets antallsstatistikk viser at det i Oppland 1. mars i 2018 var 35 mlølkegeit-produsenter med mjølkegeiter. Antall produsenter er en mindre enn i 2017 og antall mjølkegeiter er økt med 242 (7 %). Store geitekommuner i Oppland. Tall fra Landbruksdirektoratet 1. mars 2018 og 1. januar 2017: *Fylke Antall mjølkegeiter 2018 Antall mjølkegeitprodusenter 2018 Antall mjølkegeit per besetning 2018 Antall mjølkegeiter 2017 Antall mjølkegeitprodusenter 2017 Antall ammegeiter 2018 Antall ammegeitprodusenter 2018 Øystre Slidre Nord-Fron Ringebu Vang Vågå Skjåk Lom Oppland * Disse 7 kommunene har 80 % av alle mjølkegeitene i Oppland. Beste bukk i Oppland og Norge i 2018 er Storkviten med oppdrettere Marianne og Nils Skrebergene, Beito. OSG Årsmelding

30 Organisert beitebruk Fylkesoversikt (TF74) Søknadsomgang: RMP og OBB 2018 Fylke: OPPLAND Status: Godkjent Rapportdato: Lagsnr: Beitelag: Saksbeh. Sau: Lam: Sau+ Storfe: Geit: kommune: Lam: FÅBERG ØSTSIDE BEITELAG 0501 Lillehammer FÅBERG VESTSIDE BEITELAG 0501 Lillehammer GJØVIK AVLØSERLAG SA 0502 Gjøvik BERGSGRENDA SAUSANKELAG 0511 Dovre JETTA SANKELAG 0511 Dovre HARDBAKKEN BEITELAG, til Einbuggdalen 0511 Dovre GRIMSDALEN 0511 Dovre DOVRE VESTSIDE BEITELAG 0511 Dovre EINBUGGDALEN SANKARLAG 0511 Dovre SKOGSETER BEITELAG 0511 Dovre REINDØL BEITELAG 0512 Lesja HEIMFJELLET BEITELAG 0512 Lesja VESTSIDA BEITELAG 0512 Lesja LORDALEN BEITELAG 0512 Lesja SØRHELLA BEITELAG 0512 Lesja LESJASKOG BEITELAG 0512 Lesja FORENINGEN JORA BEITELAG 0512 Lesja FRAMRUSTE-HONDSRØVE-GLITNE BA 0513 Skjåk BRÅTÅ BEITELAG 0513 Skjåk SKJÅK BEITE- OG SANKELAG 0513 Skjåk BREHEIMEN BEITELAG 0513 Skjåk LOM AVLØYSARLAG SA 0514 Lom LOM SAMBEITELAG 0514 Lom STORÅDALEN BEITELAG 0514 Lom VÅGÅ AVLØYSARLAG SA 0515 Vågå HØVRINGEN BEITELAG 0517 Sel SØDORP OG KVAM HESTAVLSLAG SA 0516 Nord-Fron BREISTULEN BEITELAG SA 0516 Nord-Fron HATTDALSETER BEITELAG 0516 Nord-Fron SØDORP BEITELAG 0516 Nord-Fron KVAM VESTSIDE BEITELAG SA 0516 Nord-Fron

31 STORHØLISETER BEITELAG 0516 Nord-Fron ESPEDALEN BYGDEALMENNING 0516 Nord-Fron SKÅBU BEITELAG SA 0516 Nord-Fron KVAM ØSTSIDE BEITELAG SS 0516 Nord-Fron LEINBAKKEN BEITELAG 0516 Nord-Fron RUSTKJØLEN BEITELAG 0516 Nord-Fron KVIKNE OG SORPEROA BEITELAG 0516 Nord-Fron GJERDSETER & VALLEN BEITELAG 0519 Sør-Fron VESTKJØLEN BEITELAG SA 0519 Sør-Fron ØSTKJØLEN OG VULUDALEN BEITELAG SA 0519 Sør-Fron BØRKDALSFJELLET BEITELAG SA 0519 Sør-Fron STULSKJØLEN BEITELAG SA 0519 Sør-Fron BREKKOM FELLESDRIFT 0520 Ringebu RAMSHYTTA GJETERLAG SA 0520 Ringebu VESTSIDA BEITELAG 0520 Ringebu VEKKOM SAUGJETERLAG 0520 Ringebu FÅVANG GJETERLAG 0520 Ringebu ØYER BEITE- OG GJETELAG SA 0521 Øyer GAUSDAL FELLESDRIFT 0522 Gausdal LANDBRUKSTJENESTER SØR-GUDBRANDSDAL SA 0522 Gausdal KOLBU STORFESANKELAG 0528 Østre Toten KOLBU SAUBEITELAG 0528 Østre Toten ØSTRE TOTEN BEITELAG LODD NR Østre Toten ØSTRE TOTEN SAUBEITELAG 0528 Østre Toten TOTEN III SAU & GEIT BEITELAG 0528 Østre Toten VESTRE TOTEN BEITEFORENING 0529 Vestre Toten LANDBRUKSTJENESTER HADELAND - TOTEN SA 0529 Vestre Toten NORDMARKA BEITELAG 0532 Jevnaker LUNNER OG JEVNAKER SAUEBEITELAG 0533 Lunner LUNNER BEITELAG 0533 Lunner FORENINGEN GRAN BEITELAG 0534 Gran GRAN SAUBEITELAG 0534 Gran TREVATN BEITELAG SA 0536 Søndre Land LAUSGRENDA BEITE- OG SANKELAG 0536 Søndre Land HOV & SCHEESKROKEN BEITELAG SA 0536 Søndre Land FREDSTADMARKA SAUSANKELAG SA 0538 Nordre Land NORDRE LAND AVLØSERLAG SA 0538 Nordre Land NORDSINNI ØSTÅS BEITELAG 0538 Nordre Land LEPPDALEN BEITELAG SA 0538 Nordre Land HEDALEN BEITELAG 0540 Sør-Aurdal VESTRE BAGN SAUSANKELAG 0540 Sør-Aurdal ØSTRE BAGN SAUSANKELAG 0540 Sør-Aurdal ETNEDAL BEITELAG SA 0541 Etnedal SYNET BEITELAG 0542 Nord-Aurdal ULNES OG SVENNES BEITELAG 0542 Nord-Aurdal OSG Årsmelding

32 VESTRINGSBYGDA SANKELAG SA 0542 Nord-Aurdal SKRAUTVÅL SAUESANKELAG SA 0542 Nord-Aurdal ÅBJØR SAUSANKEFORENING 0542 Nord-Aurdal MURKELIE BEITELAG SA 0543 Vestre Slidre SYNDIN BEITELAG SA 0543 Vestre Slidre BAKLIA BEITELAG SA 0543 Vestre Slidre HALDORBU FELLESDRIFT 0544 Øystre Slidre MELLANE-FULLSENN BEITELAG SA 0544 Øystre Slidre SKAGET BITIHORN BEITELAG 0544 Øystre Slidre VANG BEITELAG 0545 Vang HØRE BEITELAG 0545 Vang AUSTVANG BEITELAG 0545 Vang ØYE BEITELAG 0545 Vang Sum Oppland Lever ulla til Nortura/ Norilia og bidra til norsk ull og din fremtid! Foto: Grethe Ringdal 32

33 Beitelag og beitelagsledere i Oppland 2017 Kom.nr Navn Leder Postnr. Sted Tel.nr. E-post 501 Fåberg vestside beitelag v/arne Flugstad 2656 Follebu arflug@online.no 501 Fåberg østside beitelag v/kristen Bergehagen 2618 Lillehammer kristenbergehagen@hotmail.com 502 Gjøvik avløserlag SA v/elise Mælum 2810 GJØVIK gjovik@leihjelp.no 502 Gjøvik avløserlag SA/Biri beitelag v/johannes Økesveen 2836 BIRI johannes.okesveen@gmail.com 502 Gjøvik avløserlag SA/Snertingdal beitelag Alf Berhard Ouren 2836 BIRI al-bernh@online.no 502 Gjøvik avløserlag SA/Vardal beitelag v/halgeir Snuggerud 2822 Bybrua halgeir.sverre.snuggerud@norgespost.no 502 Gjøvik avløserlag SA/Ytterroa beitelag v/steinar Lyshaug 2838 SNERTINGDAL steinar.lyshaug@gmail.com 511 Bergsgrenda sausankelag v/berhard Svendsgard 2662 DOVRE bs@dovre.kommune.no 511 Dovre Vestside beitelag v/roar Rognstad 2662 DOVRE rykhus@hotmail.com 511 Einbuggdalen sankarlag v/alf Ove Høie 2662 DOVRE alfhoie@gmail.com 511 Hardbakken beitelag 511 Jetta sankelag v/elin Lerhagen 2663 DOVRESKOGEN elerhau@online.no 511 Grimsdalen v/eivind Bjørnsgaard 2662 DOVRE bjons_88@hotmail.com 511 Skogseter beitelag v/torbjørn Olav Elvestad 2663 DOVRESKOGEN jaktdilla@hotmail.com 512 Heimfjellet beitelag v/jo Mosenden 2666 LORA jo.mosenden@lesja.net 512 Foreningen Jora beitelag v/endre H. Amundgård 2665 LESJA endre.amundgard@dovre.kommune.no 512 Lesjaskog beitelag v/karl Øygarden 2668 LESJASKOG Kaoygar@online.no 512 Lordalen beitelag v/ola Hareland 2666 LORA ola@lesja.net 512 Reindøl beitelag v/tor Egil Selsjord 2665 LESJA tor.selsjord@dovre.online.no 512 Sørhella beitelag v/jon Håvard Hågå 2665 LESJA j-h-haag@online.no 512 Vestsida beitelag v/marit Svanborg 2665 LESJA marit.svanborg@lesja.kommune.no 512 Lesja beitesamlag v/kari Selsjord 2665 LESJA kselsjor@online.no 513 Breheimen beitelag Per Øyvind Ørjaseter 2693 NORDBERG korjaset@bbnett.no 513 Bråtå Beitelag v/rune Plassen 2693 NORDBERG ruplasse@bbnett.no 513 Skjåk Beite- og sankelag Liv Mona Johnsgard 2960 SKJÅK lille_86@hotmail.com 514 Lom sambeitelag v/trond Dalsegg 2686 LOM post@strind-gard.no 514 Lomseggen beitelag SA v/hans Slålien 2690 Skjåk hans.slaalien@outlook.com 514 Storådalen beitelag v/hans Erik Kolden 2686 LOM haakon@lom-regnskap.no 514 Lom Avløysarlag SA v/kjell Kvålshagen 2686 LOM lom-avlosarlag@lom-regnskap.no 514 Lom Avløysarlag SA/Veodalen beitelag v/silke Hansen 2686 LOM hansen.silke@gmail.com 514 Lom Avløysarlag SA/Vårdalen beitelag v/stig Langøygard 2685 GARMO stig.lang@hotmail.com 515 Vågå Avløysarlag SA v/kjetil Stade 2684 VÅGÅ vaga@avloysar.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Baksida beitelag v/odd Magne Oden 2680 VÅGÅ omo@proel.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Besstrondfjellet beitelag v/jo Øien 2680 VÅGÅ jooien@politiet.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Leirungsdalen beitelag v/anne Kristine Perstuen Solbakken 2683 TESSANDEN perstugu@hotmail.com 515 Vågå Avløysarlag SA/Hindflye beitelag v/arne Martin Solheim 2682 LALM arnemartinsolheim3@gmail.com 515 Vågå Avløysarlag SA/Fugelhø beitelag v/per Yngvar Sveahaugen 2680 VÅGÅ ysveahau@online.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Nordherad beitelag Ivar Myrum 2680 VÅGÅ myru@online.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Russdalen beitelag v/anders Strand 2683 TESSANDEN han-mer@online.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Skogbygda og Jettlia sankelag v/elinor Rønningen 2680 VÅGÅ Elinor.roenningen@gmail.com 515 Vågå Avløysarlag SA/Skårvangen sankelag v/arne Ivar Blankenborg 2680 VÅGÅ ablanken@bbnett.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Stuttgongkampen beitelag v/mathias Snerle 2682 LALM isnerl@online.no 515 Vågå Avløysarlag SA/Tessand beitelag v/aase Odnes 2683 TESSANDEN jeodnes@live.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Mysuseter og Kampen beitelag v/hans Børre Ulmo 2670 OTTA hansulmo@online.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Bu og Veggum beitelag v/jan Erik Sørensen 2670 OTTA jeri-soe@online.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Høgseter beitelag v/thomas Ole Stebergløkken 2677 NEDRE HEIDAL th-strb@online.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Kringseterfjellet beitelag v/hans Roger Solhjem 2670 OTTA hans@solhjem.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Åsen beitelag v/jo Ivar Kleiven 2682 LALM jo.ivar@frisurf.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Sjolia beitelag v/frans Fuchs 2677 HEIDAL frans.fuchs@fjellnett.no 517 Vågå Avløysarlag SA/Øverbygda beitelag v/ole Kristian Ryen 2677 NEDRE HEIDAL ole.ryen@online.no 517 Høvringen beitelag v/henry Nystuen 2672 SEL hon@kl-offshore.no 516 Breistulen beitelag BA v/erling M. Vaterland 2640 VINSTRA emvaterland@yahoo.no 516 Espedalen bygdealmenning v/anders Morken 2647 SØR-FRON andmorke@bbnett.no OSG Årsmelding

34 Kom.nr Navn Leder Postnr. Sted Tel.nr. E-post 516 Hattdalseter beitelag v/ivar Sylte 2640 VINSTRA Kvam Vestside beitelag BA v/odd Arne Myromslien 2642 KVAM Kvam Østside beitelag SA v/jonny Mathisen 2642 KVAM Kvikne og Sorperoa beitelag v/ola Masseng Sylte 2640 VINSTRA Leinbakken beitelag v/anders D. Fortun 2642 KVAM Rustkjølen beitelag v/tord Rusthage 2640 VINSTRA Skåbu beitelag SA v/sven Arne Sæther 2643 SKÅBU Storhøliseter beitelag v/iver Ottar Veslum 2643 SKÅBU Sødorp beitelag Marthe Dypdalen 2640 VINSTRA Sødorp og Kvam hestavlslag v/morten Sandbakken 2640 VINSTRA Murulia beitelag - underavd. Skåbu beitelag Ole Petter Berget 2643 SKÅBU o-p-be@frisurf.no 519 Børkdalsfjellet Beitelag SA v/pål Egil Rønn 2647 SØR-FRON pal.ronn@afgruppen.no 519 Gjerdseter & Vallen beitelag v/stig Skurdal Grytting 2647 SØR-FRON post@grytting.com 519 Vestkjølen beitelag SA Kjetil Nyhus 2647 SØR-FRON kjetil.nyhus@gmail.com 519 Østkjølen og Vuludalen beitelag BA v/lars Ole Auglestad 2647 Sør-Fron l-augle@online.no 520 Brekkom fellesdrift Per Erik Tromsnes 2634 FÅVANG post@tromsnes.no 520 Brettingsdalen fedriftslag v/øyvind Nordrum 2630 Ringebu ynordrum@gmail.com 520 Fåvang gjeterlag Knut Sylte 2634 FÅVANG knut@syltemaskin.no 520 Ramshytta gjeterlag SA v/helge Roar Husom 2632 Venabygd helge-roar.husom@venabygd.net 520 Stulskjølen beitelag SA v/ole Høystad 2630 RINGEBU olehoystad@hotmail.com 520 Vekkom saugjeterlag v/tor Håkon Berget 2630 RINGEBU torh@hotmail.com 520 Vestsida beitelag Fåvang v/ Øivind Myhrsveen 2634 FÅVANG oyvind.myhrsveen@gmail.com 521 Øyer beite- og gjetelag SA v/astrid Olstad 2636 ØYER ah-olsta@online.no 522 Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal SA v/helge Offigstad 2651 ØSTRE GAUSDAL landbrukstjenester.sg@n-lt.no 522 Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal VESTRE SA/Bødal-Olstad beitelag v/per Stubberud aud-per@frisurf.no GAUSDAL Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal 522 v/olav Skjerve 2651 ØSTRE GAUSDAL olavskje@bbnett.no SA/Bødalskjølen beitelag Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal 522 v/olaf Sønstegård 2657 SVATSUM olafsons@bbnett.no SA/Svatsum og Espedalen beitelag Landbrukstjenester Sør- Gudbrandsdal/ 522 v/kristian Fougner 2651 ØSTRE GAUSDAL kristian.fougner@online.no Dock beitelag Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal VESTRE 522 v/marte Stine Skålenget skalenge@bbnett.no SA/Olstad beitelag GAUSDAL Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal 522 v/ivar Lauritzen 2651 ØSTRE GAUSDAL iva-lau@online.no SA/Stølan beitelag Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal 522 v/jørn Kveine 2651 ØSTRE GAUSDAL jorn.kveine@tine.no SA/Østre Gausdal beitelag Landbrukstjenester Sør- Gudbrandsdalen SA/Benna beitelag BA 522 v/trond Melbø 2657 SVATSUM trond.melbo@hotmail.com Landbrukstjeneser Sør- Gudbrandsdal 521 v/trond Buhaug 2635 TRETTEN tbuhaug@online.no SA/Tretten vestside 522 Gausdal Fellesdrift v/klara H. Karlsen 2652 SVINGVOLL klara.karlsen@gmail.com 528 Kolbu saubeitelag v/marie Anita Schjøll 2850 Lena anitaschjoll@hotmail.com 528 Kolbu storfesankelag v/arnfinn Degvold 2847 KOLBU adegvold@gmail.com 528 Toten III Sau&Geit Beitelag Wenche E. Olsen 2849 Kapp wenche.rustad.wangen@hotmail.com 528 Østre Toten beitelag Lodd nr. 3 v/jo Atle Holmstad 2848 SKREIA jaholms@hotmail.com 528 Østre Toten saubeitelag v/ola Kai Skeie 2848 Skreia olakai@broadpark.no 529 Landbrukstjenester Hadeland - Eina almenning v/anita Ødegård 2843 EINA anitaht@hadelandavloserlag.no 529 Landbrukstjenester Hadeland - Eina almenning v/erlend Amlie 2843 Eina iamlie@online.no 529 Vestre Toten beiteforening v/ole Werner Omdahl 2840 REINSVOLL ole.werner.omdahl@outlook.com 533 Lunner beitelag v/eirik Foss Almqvist 2740 Roa eirik.fa91@hotmail.com 533 Lunner og Jevnaker saubeitelag v/hans Kristian Skau 2742 Grua hkskau@gmail.com 533 Nordmarka beitelag v/trond Henriksen 3520 JEVNAKER trhenri3@online.no 534 Foreningen Gran beitelag v/ole Molden 2750 Gran olemold@granskole.no 534 Gran saubeitelag v/øystein Stensæter 2750 Gran oystein@korshagan.no 536 Bergegarda beitelag/gjøvik avløserlag v/sevald Forberg 2862 FLUBERG sevald.forberg@gmail.com 536 Landåsbygda Beitelag/Gjøvik avløserlag v/odd Espen Aashaug 2861 LANDÅSBYGDA odaashau@hotmail.no 536 Lausgarda Beite- og Sankelag v/arnfinn Narum 2860 HOV arnnarum@online.no 34

35 Kom.nr Navn Leder Postnr. Sted Tel.nr. E-post 536 Trevatn beitelag SA v/paul Øksne 2864 FALL Hov og Scheeskroken beitelag v/arne Aasbekken 2860 HOV Nordre Land Avløserlag SA v/odd Øistad 2882 DOKKA Nordre Land Avløserlag SA/Aust-Torpa beitelag v/sigbjørn Haug 2839 Øvre Snertingdal Nordre Land Avløserlag SA/Dal og 538 v/odd Harald Bergli 2880 NORD-TORPA Granvang sauesankerlag 538 Nordre Land Avløserlag SA/Veståsen beitelag v/odd Øistad 2870 DOKKA Nordre Land Avløserlag SA/Vest-Torpa sauesankerlag v/roger Åsheim 2870 DOKKA Nordre Land Avløserlag SA/Østsinniåsen 538 v/olav Skiaker Lykseth 2870 DOKKA beitelag 538 Nordre Land Avløserlag SA/Øverbygda beitelag v/åsmund Strømsjordet 2880 NORD-TORPA Fredstadmarka sausankerlag SA v/jarle Chr. Gjerdalen 2881 AUST-TORPA Leppdalen Beitelag SA v/anne I. Terningen 2870 DOKKA Nordsinni Østås beitelag v/atle Gjeile 2870 DOKKA Hedalen beitelag v/kjell Berg 3528 HEDALEN Vestre Bagn sausankelag v/ingrid Øyhus 2930 BAGN Østre Bagn sausankelag v/ Syver Nerødegård 2930 BAGN Etnedal beitelag v/håvard Tollehaug 2890 ETNEDAL Skrautvål sausankelag SA v/geir Goflebakken 2917 Skrautvål Synet beitelag v/ove Einar Rye 2918 ULNES Vestringsbygda sankelag SA v/kenneth Ytterdal 2910 AURDAL Ulnes og Svennes beitelag v/ Oddgeir Hilmen Fodnes 2900 FAGERNES Åbjør sausankeforening v/knut Håkon Odden 2910 AURDAL Baklia Beitelag BA v/knut Hande 2960 RØN Syndin beitelag SA v/bente Marie Myhre 2967 LOMEN Murkelie Beitelag SA v/steinar Kvåle 2967 LOMEN Haldorbu Fellesdrift v/steinar Dahlen 2943 Rogne Mellane-Fullsenn beitelag SA v/per Arne Bakken 2943 ROGNE Skaget-Bitihorn sankelag v/arnfinn Beito 2950 SKAMMESTEIN Austvang beitelag v/erik Andre Flaate Lien 2973 RYFOSS Høre Beitelag v/ Jon Hålien 2973 RYFOSS Vang beitelag v/inga Bøe 2975 VANG I VALDRES inga_vang@hotmail.com 545 Øye beitelag v/ivar Eltun 2977 ØYER iveltun@gmail.com Søye i fjellet, foto: Line Svien. OSG Årsmelding

36 Årsmelding Oppland Radiobjøllelag 2018 Oppland Radiobjøllelag er underlagt Oppland Sau og Geit. Laget vert leia av styret i OSG med driftsleiar Pål Kjorstad. Laget har til hovudoppgåve å kjøpa inn og leiga ut elektronisk overvakingsutstyr til medlemmane i tillegg til å følgja opp samarbeidspartnarar og ny teknologi. Ei svært viktig oppgåve er å innhenta midlar til innkjøp av utstyret frå eksternt hald, noko som historisk har vore frå FKT-midlar gjennom rovviltnemnda i Oppland og tilskot til tiltak i beiteområder frå RMP-midlar gjennom fylkesvise tilskotordningar frå Fylkesmannen i Oppland. Laget vart til som direkte følgje av Beitebruksprosjektet og Radiobjølleprosjektet, som Oppland Sau og Geit dreiv saman med faglaga, landbrukskontora og FM i Oppland i åra For 2018 har Oppland Radiobjøllelag fått innvilga kr i midlar frå FKT-potten, medan vi fekk innvilga kr i midlar frå restpotten på slutten av året FKT-tiltaket var også ein delsum i dei 2 lammetap-prosjekta i Sør-Aurdal og i 2 beitelag på vestsida i Fronsbygdene. Frå potten tilskot til tiltak i beiteområder fekk vi innvilga kr ,-. Det var som vanleg stor pågang på nye søkarar og etablerte brukarar som ville leiga meire utstyr, og vi tøygde grensene til det yttarste og investerte i 900 nye radiobjøller frå Telespor og 300 nye GPS-sendarar frå Findmy. I tillegg fekk vi behov for 200 radiobjøller og 90 nye GPS-sendarar frå Findmy. Dette skapa utfordringar for oss økonomisk, men med diverse tiltak har vi klart oss gjennom det. Grunnen til valet av utstyr var ønskje frå søkjarane etter søknadane. Det vart mindre utskifting av eldre radiobjøller i år, men omkring 200 av den nye typa laut bytast ut. I tillegg vart det også ein del problem med eldre einingar frå FMS, og vi fekk ikkje erstatta einingar frå før generasjonen får vi nå visstnok godtgjort med ein sum på nyåret. Takk til Telespor og Findmy for god service og verdifull støtte til laget vårt, og ein spesiell takk for støtta vi får inn med annonser i denne årsmeldinga. Seinare på året gjorde tørkesituasjonen at det vart ønskje om elektronisk overvaking av fleire dyr og særleg storfe. Vi gjorde alt vi kunne for å skaffa desse litt hjelp. Grunna innvilga løyve på restmidlar gjekk vi likevel ikkje så mykje i underskot som vi frykta i forhold til rekneskapet Leigesummen vart halde på kr. 260,- pr. eining, og dette kjem godt med da einingar må erstattas. Det er mest rettferdig at alle dreg same lasset, og at vi alle er med på dugnaden med å kjøpa inn utstyret. Den største fordelen for brukarane er å ha minst same tal einingar neste år utan å måtte dekka den nemneverdige høge innkjøpskostnaden. Andre generelle driftsopplysningar 2018 Utkjøringa vart gjort stort sett som åra før etter behov eller rettare sagt etter sleppetidspunkt. Rutene vart opplagt og kjørt ut til kontaktar/lokallagsleiarar blant etablerte deltakarar over fleire år. Desse fekk så ansvaret med å få ut utstyret i lokalmiljøet. Det vart i dei fleste tilfella sendt ut tekstmeldingar til leigetakarar om at utstyret låg på ein stad, og at dei sjølve hadde ansvaret med å hente det der. Saltsteinsavlesarane som var på service i 2016 vart ikkje sendt dette året heller. Det er minkande interesse for dette utstyret, og dette medførte at vi ikkje hadde nokon på service dette året. Vi har dette året hatt 1 infomøte i regi av Findmy og OSG på Vinstra, medan vi har hatt fleire fagforedrag om temaet rundt om i fylket. Vi brukar heimesida vår som infoside/rapporteringsside for å spara utgifter, vi bruker e-post til utsending av fakturaer og vi har så smått starta ei eige facebook-gruppe til hjelp for dei som er der. 36

37 Utstyr i drift 2018: Elektronisk utstyr Tal einingar i bruk Tal brukarar* Einingar pr. brukar Radiobjøller ,2 Findmy ,9 Sum/snitt ,0 Salsteinavlesarar 9 5 1,8 *) Brukarar kan vera både enkeltbrukarar, og ymse samarbeidsformer heilt opp til beitelag. Evalueringsdetaljar Manglande rapportering førte også for 2018 til ei bot på kr. 500,-. Skjema var lagt ut elektronisk, slik at brukarane kunne rapportera direkte på nettet. Brukarane er varsla gjennom avtale, heimeside og infoskriv til alle. Driftsansvarleg har utarbeidd den elektroniske rapporten enklare i 2018, slik at ein kan håpa på mindre feilrapportering, og at ein som før kan ta ut denne rapporten samla i ei excel-fil. Det er svært nødvendig at alle sendar inn rapport slik at driftsansvarleg veit kor mykje av utstyret som er borte eller har feil, da ein deler ut og kjøper inn utstyr etter dette talet. Hugs at utstyret er kostbart, at det vert leigd og at det til kvar tid skal vera klart til at andre kan overta det. Hugs å vaska/ reinsa utstyret før innlevering. Når det gjeld leigeavgifter så står det enda nokre att som ikkje har betalt leiga for Men det er eit stort men her. Det er framleis mykje ekstrarabeid med oppfølging av uteståande fakturaer. MIK Stepper gulvet som gir resultater Fjøssystemers plastrister for sau, MIK Stepper, er det originale plastgulvet med knotter. Det er lett å legge og holde rent gevinsten er bedre dyrevelferd. Fjøssystemers plastrister for sau MIK Stepper Holdbart Lett å legge Skånsomt mot spener og jur Varmt og godt liggeunderlag Renslig god gjødselgjennomgang Sklisikkert med spesialknotter Kan legges på lange spenn Fjøssystemer støtter kombinertlandslaget Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3178 Våle Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no OSG Årsmelding

38 Befaring sommeren 2018 der FMOP v/sidsel Røhnebæk inspiserer lam til Espen Nerødegård. Utvikling elektronisk overvaking i Oppland Antall Telespor/Findmy - Oppland

39 Kart over Oppland 2018 med Telesporenheter OSG Årsmelding

40 40

41 «Jeg valgte Nortura bondens selskap» Eierskap: For å påvirke beslutninger Trygghet: Sikkerhet for avsetningsmuligheter og riktig pris Langsiktighet: Norske bønder som eiere OSG Årsmelding Nortura_Medlem_A4_Annonse.indd :42:21

42 Prosjekt med utvidet bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal kommune 2017/2018 Bakgrunn: Høyt lammetap over flere år på skogsbeite få funn av kadaver. Liten dokumentasjon. Stor innsats i sporing av gaupe på vinterstid i Sør-Aurdal. Mye tid til ekstra tilsyn. Skeptisk til å sette klave på små lam. Mål: Kartlegging av dødsårsak ved å finne døde lam ved hjelp av radiobjeller. Sjekke om radiobjeller på lam har andre positive eller negative effekter ved å sette på den ene av tvilling-lam og noen trillinglam. Utførelse: Kadaverhund gikk søk ved funn av påviste kadaver og det ble foretatt 4 blindsøk. Kadaver ble kontrollert av SNO. Noe av området hadde dårlig mobildekning, og dette sammen med tett skog gav en del ugyldige signaler. Nøyaktigheten på senderne var gode nok når de sendte gyldige signal. Radiobjellene ble festet i klave fra OSID med en strikkdel, som kunne gjøre at de vokste med lamma. Deltakere: Maren Sæteren Hippe, Seterbygda i Sør-Aurdal: År Søyer Lam Sleppt Sanket Tapt Tap% Sleppt Sanket Tapt Tap% , , , , , , ,1 Maren satte på 31 radiobjeller i 2017 og på alle 60 lamma i lam ble dokumentert drept av gaupe i 2017, der 2 av de hadde radiobjeller, mens 1 ble dokumentert tatt av gaupe i Espen Nerødegård, Leirskogen i Sør-Aurdal: År Søyer Lam Sleppt Sanket Tapt Tap% Sleppt Sanket Tapt Tap% , , , , , , , ,8 Espen satte på 65 radiobjeller i 2017 og 40 radiobjeller i Det ble dokumentert 3 lam drept av gaupe i 2017, 2 av de med radiobjeller og 1 i nærheten av annen alarm, mens 1 ble dokumentert tatt av gaupe i

43 Kari og Oddvin Sørbøen, Leirskogen i Sør-Aurdal: År Søyer Lam Sleppt Sanket Tapt Tap% Sleppt Sanket Tapt Tap% , , , , , ,6 Kari og Oddvin var ikke med i 2017, men satte på 40 radiobjeller i Vellykket prosjekt? Lam tar ikke skade av klaven og har samme tilvekst som de uten. Det er viktig at de ikke settes på for stramt, men man kan heller ikke sette dem på for løst. Telespor sine radiobjeller ser ut til å virke i hovedsak bra, og er avgjørende for å finne ferske kadaver og få bekreftet dødsårsaken. Godt samarbeid med kadaverhundekvipasjer i Valdres. Positiv erfaring med blindsøk eller programfestet kadaverhundsøk. Finner kadaver, men ikke «ferske nok» Bjeller på et av lamma «så ut til å spare lammet med radiobjelle fra gaupa» om «det er noe». Bjeller på begge lam gir god pekepinn Prosjekt med utvidet bruk av radiobjeller på lam på Fron vestside 2018/19 Mål: Dokumentere årsaker til tap av lam i prioritert beiteområde med 1. store skader over tid og 2. stor økning av skader I det første beitelaget, Kvam Vestside Beitelag, ble radiobjeller som i prosjektet over satt på 400 lam i en besetning på 1611 lam. Bjellene ble satt på lam etter søyer og søstrer av søyer med historisk tap de siste 3 åra. Det ble i tillegg til disse satt på radiobjeller på lam etter åringssøyer. OSG Årsmelding

44 I det andre beitelaget, Børkdalsfjellet Beitelag, ble det programfestet 2 dagsturer hver uke med kadaverhundekvipasje. Resultat Kvam: 17 kadaver, 6 dokumentert, 2 naturlige årsaker, 9 ukjente årsaker. 2 lam er dokumentert tatt av kongeørn (30.6.) 2 lam er antatt sikkert kongeørn (4.7. og 11.7.) 1 lam dokumentert tatt av gaupe (15.7., heilt fersk skade). 1 lam antatt sikkert tatt av jerv (1.8.) Foreløbig konklusjon: Radiobjøller lam/dødsvarslarar fungerte svært bra fram til slutten av juli/starten av august, da mange av dei falt ut pga. feil i software og som følge av det strømstans. Erfaring tilsier at man hadde ikke klart å finne disse lamma uten bruk av radiobjeller. Resultat Børkdalsfjellet: Totalt 31 turer med kadaverhundekvipasjer gav følgende funn: 11 søyer, 8 lam, 42 gamle funn fra i fjor ingen dokumenterte tapsårsaker. Tabeller Prosjekt Vest Kvam: Prosjektlam: Lam Døde m/alarm Døde u/alarm Tatt hjem Dok. gaupe Dok. jerv Dok. ørn Ukjent* Klave u/lam* Ikke funnet* % 3,75% 4,0% 3,5% Det ble dokumentert skader av 3 ulike skadevoldere i prosjektet, kongeørn, gaupe og jerv. *) Flere ville ha blitt dokumentert av disse hvis vi hadde vært ute før og selvsagt hvis radiobjellene hadde virket i august/september. Tap i besetningen: Tekst Prosjektlam Lam uten klave Lam i alt Sluppet Tapt Tapsprosent 7,25%* 13,7%* 12,1% *) Tapa viste en statistisk signifikant i forskjell på tap av lam med klave og uten. Tapsårsak Undersøkte lam Freda rovvilt* Ukjent** Naturlig*** Antall drepte**** Antall Prosent 51,7% 40% 53,3% 6,7% 86,7% *) 40% av undersøkte lam ble drept av freda rovvilt. **) 53,3% av undersøkte lam kom i kategorien ukjent, mest på grunn av at «beviset» var borte. ***) 6,7% av undersøkte lam hadde en «naturlig» død - lynnedslag. ****) 86,7% av undersøkte lam hadde blødd og blitt spist av og regnet som drept. 44

45 Tapsprosent søyer og lam Børkdalsfjellet l 2,04 1,57 0,93 1,2 1,97 1,8 2,77 1,18 6,27 2,39 4,71 1,28 3,48 2,5 4,42 1,98 2,95 2, ,75 1,18 9,36 2,75 2,8 2,22 Tapsprosent søyer Tapsprosent lam Børkdalsfjellet opplevde en normal bra beitesesong når det gjaldt tap i Tapsprosent søyer og lam Kvam Vestside Beitelag ,24 13,08 13,08 12, ,49 2,66 9,12 5,38 6,82 8,06 3,69 3,66 7,69 2,34 6,87 3,3 3,67 5,49 8,03 9,3 6,18 10,08 3,48 9, Tapsprosent søyer Tapsprosent lam Kvam Vestside Beitelag fortsatte med store tap også i OSG Årsmelding

46 46 Erfaring tilseier at ein ikkje hadde klart å dokumentere tapsårsak for prosjektlamma utan bruk av radiobjøllene!!! Ein ser o g at tidsfaktoren er svært avgjerande, og at når det blir respondert umiddelbart på alarm frå radiobjøllene er moglegheitene til å dokumentere tapsårsak større. Elles kan ein påpeike at fugl, varmen i sommar, terreng, vegetasjon er med på å gjera det vanskeleg å finne kadaver og få dokumentert tapsårsak. Kadaverhundeekvipasjar finn kadaver, men ofte for seint i forhold til å kunne få dokumentert tapsårsak. Lam med klave hadde like stor tilvekst som lam utan klave og hadde betydeleg lågare tapsprosent. Prosjektet har avdekka at minst tre rovviltartar (kongeørn, jerv, gaupe) står for dokumenterte/antatt sikre skadar. Det kan sjå ut som at tap av lam til kongeørn er ei stor utfordring i prosjektområdet, og det vart dokumentert/antatt sikre tap av fire lam. Det vart søkt om skadefelling på kongeørn, men denne vart avslege. Prosjektet bør gå over fleire år for å sikrare kunne fastslå omfanget av rovviltskadar over ei lengre periode, og for å enda betre sikre dokumentasjon av skadegjerarar. Dette har o g vore drøfta med Fylkesmannen i Oppland. Det er av interesse å sjå på prosjektet også med stordrift som tema. Ein ser utfordringane, men konkluderer ikkje med at tapa har noko vesentleg med stordrift å gjere. Prosjektet har hatt eit svært godt og ope samarbeid med husdyreigar, som har stilt seg sjølv og buskapen til disposisjon for prosjektet. Prosjektet har vist at beitelaga innan prosjektområdet gjer mykje bra arbeid både enkeltevis og i fellesskap, men har likevel eit potensial til å bli endå betre når det gjeld organisering og samarbeid.

47 Årsregnskap 2018 Oppland Radiobjøllelag Inntekter Tilskudd Radiobjøllelaget Leieinntekt Radiobjøller og overforbruk Leieinntekt Saltsteinavlesere Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Saltsteinavlesere Radiobjølleprosjektet: Utstyr m.m Fastgodtgj. Administrasjon Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Fakturering, revisjon Årsmelding Årsmøte Styremøte, medlemsmøter og kurs Porto Reisekostnader Andre kostn: Blomster, gaver m.m. 975 Sum utgifter Resultat OSG Årsmelding

48 Balanse 2018 Oppland Radiobjøllelag Eiendeler Lager: Radiobjøller Kundefordringer MVA til gode Bankkonto Radiobjøllelaget Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. desember Levrandørgjeld Gjeld til Fylket Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Arnfinn Beito (leder) Ellen M. Sørumgård Syse (nestleder) Anne Kari Veikleenget... Bjørn Even Stenberg Gro Arneng Pål Kjorstad (daglig leder) Søyer på ferie, foto: Anne Terningen 48

49 Rovviltbolk Liste over møter Oppland Sau og Geit har vært på i 2018 m/tema freda rovvilt: - Blæstad: Møte angående stifting av Naturbruksalliansen. - Vinstra og Søndre Land: 2 regionmøter i regi av OSG, inkludert gaupeforvaltning. - Vinstra: Møte angående jerveforvaltning i regi av FM. - Gran, Sør-Fron, Vågå og Fagernes: 4 regionmøter med FM i regi av rovviltnemnda. - Etnedal: Beredskapsplanmøte. - Lillehammer: Møte angående elektronisk overvåking i regi av FM. - Vinstra: Møte angående elektronisk overvåking i regi av Findmy. - Ringebu: Møte m/foredrag angående elektronisk overvåking. - Kvam: Møte med foredrag i rovviltnemnda. - Gardermoen og Oslo: Møter m/telespor angående elektronisk overvåking. - Vinstra: 3 møter angående planlegging av prosjekt Fron Vest og aktiv deltagelse der. - Sør-Aurdal: 2 møter i prosjekt for å overvåke og finne dødsårsak til lam på utmarksbeite. - Hunderfossen: 1 dialogmøte m/sno og rovviltkontakter. - Biri: Seminar om elektronisk overvåkning m/foredrag i regi av FM. - Lillehammer: 1 dialogmøter med FM og andre rundt tema rovvilt. - Lillehammer: 1 dialogmøte med faglaga i Oppland om bl.a. strategi i rovviltarbeidet. - Lillehammer: 4 møter i Rovviltnemnda med innlegg i åpen post i samarbeid med OB og OBS. Rovviltutvalget i Oppland Sau og Geit Utnemnt av styret i OSG : Navn Region Telefon E-post Jonny Mathisen Midt-Gudbrandsdalen jonn-ma@online.no Marthe Lang-Ree Sør-Gudbrandsdalen/Land otsauoggeit@gmail.com Wenche Rustad Wangen Toten/Hadeland wenche.rustad.wangen@hotmail.com Erik Bakken Nord-Gudbrandsdalen erik.bakken@fjellnett.no Geir Harald Fodnes Valdres ghf@n2u.no Mandat Utvalget skal komme med forslag til mål for og organisering av rovviltarbeidet i Oppland Sau og Geit. Mål med rovviltpolitikken Utvalget har forholdt seg til NSG s mål og innspill på OSG s årsmøter de siste årene. I NSG s Strategiplan for står det blant annet: Hovedmål Bærekraftig produksjon med god dyrevelferd basert på mest mulig norske fôrressurser. Trygge beiteretten og sikre utnyttingen av den. OSG Årsmelding

50 Hovedstrategier for å nå organisasjonens mål NSG må arbeide for at beiteretten prioriteres i relevant lovverk og planarbeid. Arbeide for en styrking av beiteretten, herunder kjempe for effektivt uttak av rovvilt under ulike jaktforhold. Skape forståelse i storsamfunnet for at norsk småfeproduksjon krever gode og trygge rammebetingelser. Årsmøtene i OSG har de siste åra utfordret medlemmene på hvordan styret skal bruke tida i forhold til rovvilt. Rovvilt er et viktig tema i vårt fylke, og det er derfor naturlig at dette tar mye tid. Men styret får på grunn av rovviltsituasjonen i Oppland ikke nok tid til å jobbe med andre saker årsmøtene har vedtatt at det skal jobbes med. Det er samtidig et ønske fra årsmøtet at styret fortsetter sitt engasjement i rovviltarbeidet. Utvalget mener at NSG s mål og strategier for NSG s arbeid også skal være mål for rovviltarbeidet i OSG: «Bærekraftig produksjon med god dyrevelferd hvor det skal arbeides for en styrking av beiteretten, herunder kjempe for effektivt uttak av rovvilt under ulike jaktforhold». Forslag til framtidig organisering Forslag til framtidig organisering vil være et forslag for å avlaste styret, samtidig som vi ønsker at vi ute skal bidra i større grad inn til styret. Utvalget foreslår derfor at styret skal fortsatt ha et rovviltutvalg i likhet med utvalget som har sittet nå og som er utnevnt av styret. Representanter bør være 5 stk. og de skal være fra ulike deler av fylket. Gaupe: Bestandsregistrering foregår med viltkameraer og sporobservasjoner av familiegrupper med NJFF som en viktig bidragsyter. Rovviltnemnda vedtok kvote for 2018 på 7 dyr, 3 dyr utenom sona (2 områder), 3 dyr innenfor, (2 områder), 1 hunndyr øremerkes i område 2A innenfor sona og 1 dyr fordeles etter 15/2 med omfanget av gaupeskader på sau siste beitesesong som en av kriteriene, og med hodyrkvote på 3 dyr over 1 år. Kvota ble tatt ut. Bestandstallet på gaupe i Oppland 2018 ble på 6,0 familiegrupper. I 2016 var den på 3,5 og i 2017 på 5, slik at Oppland pr. nå ligger på 4,8 familiegrupper av gaupe siste 3 år. Det ble søkt om 2 skadefellingstillatelser og gitt 2 avslag i Oppland i 2018 Kvota for 2019 ble vedtatt til 6 dyr m/hunndyrkvote på 2 dyr. 1 dyr i hvert av de beiteprioriterte områdene i Gudbrandsdalen, 1 dyr i Valdres/Nordre Land og 1 dyr i resten av sona. 2 dyr for senere tildeling m/disse kriteriene: omfanget av skader på sau siste beitesesongen/erstattet tap til gaupe. Uttak/kjent avgang av gaupe i Oppland 2018: Art Kjønn Alder/Vekt Dødsdato Kommune Detaljer Gaupe Hunn/1 år 17,0 kg 01/ Lillehammer Kvotejakt, hagle Gaupe Hann/1 år 19,5 kg 01/ Søndre Land Kvotejakt, rifle Gaupe Hann/3 år 22,0 kg 04/ Sør-Aurdal Kvotejakt, rifle Gaupe Hann/unge 11,0 kg 07/ Lom Kvotejakt, rifle Gaupe Hann/unge 12,0 kg 21/ Skjåk Kvotejakt, rifle Gaupe Hunn/1 år 14,8 kg 21/ Nordre Land Kvotejakt, rifle Gaupe Hann/voksen 17,2 kg 25/ Ringebu Kvotejakt, rifle 50

51 Jerv: Bestandsregistreringa foregår ved å finne og godkjenne/dokumentere ynglinger. Dette gjøres ved å lete først og fremst på historiske ynglelokaliteter, og finne spor etter aktivitet både på snø og barmark. Bilder som kan verifiseres i tid og sted som yngling vil også kunne bli brukt til dokumentasjon. Kvota for 2017/18 ble satt til 12 dyr med hodyrkvote på 5 uavhengig av alder. Fordeling: 4 dyr innenfor, 4 dyr utenfor jervesonen og 4 dyr fordeles underveis. Det ble søkt om 12 skadefellingstillatelser/forlenginger i Oppland i 2018, det ble gitt tillatelse i 7 tilfeller og avslag i 5. Oppland hadde 4 dokumenterte ynglinger i 2018, 6 i 2017 og 7 i snitt: 5,7 ynglinger, som er godt ove bestandsmålet. Kvota for 2018/19 ble satt til 8 dyr, 3 dyr i sona, 3 dyr utenfor sona og 2 dyr som fordeles undervegs. Uttak/kjent avgang av jerv kvotejaktsesongene 2017/2018 og 2018/19: Art Kjønn/alder/ind.nr Vekt Dødsdato Kommune Detaljer Jerv Hann/5 år/ ,5 kg 18/ Øyer Kvotejakt/rifle Jerv Hann/8 år/ ,0 kg 30/ Lesja Kvotejakt/fellefangst Jerv Hunn/unge/ ,1 kg 01/ Lesja Kvotejakt/fellefangst Jerv Hunn/3 år/ ,8 kg 04/ Dovre Kvotejakt/rifle Jerv Hann/5 år/ ,7 kg 05/ Nord-Fron Skadefelling Jerv Hunn/voksen/ ,4 kg 19/ Lom Kvotejakt/hagle Jerv Hunn/usikker/ ,0 kg 06/ Øyer Kvotejakt/rifle Jerv Hunn/voksen/ ,3 kg 10/ Lesja Kvotejakt/fellefangst Jerv Hann/unge/ ,4 kg 17/ Ringebu Kvotejakt/hagle I tillegg ble det felt en hannjerv 3-4 år gammel i Rauma kommune 28/1 2019, og 2 jerver i Stor-Elvdal høsten 2018, som alle er viktig for oss i Oppland. Ulv: Ulv i 2018 handla om en tragedie i Øyer der ulven vart felt, og en ulv som aldri ble tatt ut på Hadeland. Bestandsregistreringa på ulv foregår også ved å telle ynglinger, der grenserevira telles med faktor 0,5. Bestanden i Norge ble i 2018 registrert til 10,5, der bestandsmålet er fra 4 til 6 ynglingler. Det ble søkt om 17 skadefellingstillatelser/ forlenginger i Oppland i 2018, det ble gitt tillatelser i 15 tilfeller og avslag i 2. Kvota for lisensfelling av ulv i Oppland 2018/19 ble satt til 6 dyr. Det er aldri felt ulv i lisensjakta i Oppland. Det ble planlagt en demonstrasjon av Naturbruksalliansen i påvente av KLD sitt vedtak om lisenskvoten av ulv innenfor sonen på slutten av året. Vedtaket ble som vi hadde frykta, og en storstilt markering ble holdt i Oslo, 8/ med kanskje så mye som demonstranter. Uttak/kjent avgang av ulv i 2018: Art Kjønn/DNA Alder/Vekt Dødsdato Kommune Detaljer Ulv Hann/V år/37,0 kg 14/ Øyer Skadefelling I nærheten av Oppland ble det felt 4 ulver i Stor-Elvdal og 1 på Ringsaker i OSG Årsmelding

52 Bjørn: Flere beitebrukere fikk også merke bjørnen i I tillegg til «vanlige» områder kan man merke seg at Lom og Gausdal dette året fikk besøk igjen, og da er den dessverre kommet seg over på den andre siden av Lågen att i Bestandsmålet for bjørn i Norge er på hele 13 ynglinger. I 2018 anslo NINA at det i 2017 ble født 7 (6,9) kull I Norge mot 6 kull året før. På et rovviltseminar i Oslo i høst ble det fra Trøndelag fremsatt tall som kan tyde på at vi har mere bjørn enn forvaltinga har konkludert med. Det ble søkt om 6 skadefellingstillatelser/forlenginger i Oppland i 2018, ingen fikk avslag, men heller ingen felt. Lisenskvota i Oppland ble satt til 1 dyr, men her er det som med jerv knapt noen gang felt dyr på ordinær lisensjakt i fylket vårt. Uttak av bjørn 2018, som har vært i eller var i nærheten av Oppland: Art Kjønn/Id Alder Dødsdato Kommune Detaljer Bjørn Hann/82kg Voksen 19/ Våler, Hedmark* Lisensjakt *) Ingen bjørn ble felt i eller i nærheten av Oppland i 2018, den nærmeset er i tabellen over. Kongeørn: Bestanden av kongeørn i Oppland var i 2018 i følge observasjoner et normalår med mere hekking enn i Det ble undersøkt 70 reir mot 73 i Det var vellykka hekking i 26 mot 18 i 2017 og aktivitet uten hekking i 18 reir mot 52 i Vel å merke er det hele 26 revir med usikker status. Hele bestanden er konkludert til å ligge på mellom 55 og 65 par, som i fjor. Det ble søkt om 2 skadefellingstillatelser i 2018, der begge søknadene fikk avslag. I prosjekt Fron Vest ble det nokså fort dokumentert 4 skader av kongeørn og flere skader ble man for sene på til å få dokumentert. Kongeørn kan være og er en pest og en plage i et beiteområde, men myndighetene holder en veldig vernet hånd om denne skadevolderen. Freda rovvilt: Der ikke skadevolder blir bestemt, blir sau og lam erstattet som følge av freda rovvilt. Det er da gjerne i områder der flere freda rovviltarter normalt er skadevoldere og der det er store tap uten god nok dokumentasjon. I tabellen over registrerte skader i Oppland til SNO er 46% av skadene som blir undersøkt satt under kategorien ukjent mot 23% i fjor. I tillegg er bare 1 av 557 saker satt i freda rovvilt-kategorien av SNO. I erstatningsoppgjøret ble 170 dyr satt i denne kategorien mot 312 i fjor. Det er lokalisert i Nord-Fron, Ringebu, Gran og Nordre Land. Generelt: Året som har gått har nok en gang vært utfordrende for mange beitebrukere i forhold til rovvilt. Vi husker nok en vår med ulveinvasjon og redsel for om og hvor denne kom. Øyveringene fikk oppleve det tragiske med ulv i beiteområdet rett etter slipping og Hadelendingene fikk bange anelser da ulv nok en gang ble observert og gjorde skader alt i mai. Observasjonene og skadene på Hadeland fortsatte hele sommeren, riktig nok i mindre omfang enn i I tillegg fikk både Valdres og Land og Toten merke den. Jerven var som vanlig til slutt den største skadevolderen, der alle Norddalskommunene unnatt Vågå på ny er ramma, og vi må også merke oss at jerven er i beitprioriterte områder, som Vang, Øystre Slidre, Nord-Fron, Ringebu, Øyer, Nordre Land og Gausdal. 52

53 Gauperegistreringa er nok både bedre og mere presis etter oppsettingen av mange viltkameraer i tillegg til de mere tradisjonelle sporinger, men problemet er den manglende eller retter sagt den feilslåtte forvaltninga som ikke fører til at vedtatte soner og byrdefordelingsprinsipper følges, slik at beitebrukere kan ha en forutsigbarhet i sitt arbeid. Med bakgrunn i det som har hendt siste åra vil Gudbrandsdalen, som er beiteprioritert sone i forhold til gaupe, har man en sterkt voksende bestand av gaupe med flere familiegrupper i Ottadalen og i Midtdalen. Det er som før alarmerende og grunn til å stille spørsmål til at noen av oss opplever at såpass mange sauer og lam ikke blir erstattet av FM. Det er bevist at tapene enda går ned i landsdeler uten bestandsmål av freda rovvilt, og da er det mistenkelig at noen i Oppland mister mange uten å finne eller kunne dokumentere grunnen til dette. I årets erstatningsoppgjør er det nokså tydelige tegn på at FM, sikkert med føringer fra høyere myndigheter, har skjerpet enda mere inn rutine ved erstatning. Flere på landsbasis opplever at erstatningen deres blir vedtatt etter 8 og ikke som før etter 7 i erstatningsforskriften. De praktiske følgene av det er at søkere får avkortning utover normaltapet. Lokalt i Gudbrandsdalen fortsetter trenden i Midt-dalen med at brukere på vestsida i beiteprioriterte områder får erstatta færre dyr utover normaltapet enn de på østsida, som har et historisk tap til jerv. Det kan ikke være rettferdig å synse om at brukere på vestsida dermed må ha dårligere helse på dyrene sine sett i forhold til de på østsida. Dette er jo også en av hovedgrunnen til at prosjekt Fron Vest startet, der vi nettopp beviste at en besetning på vestsida faktisk hadde 3 ulike skadevoldere av freda rovvilt i beiteområdet sitt. Konklusjonen på dette er etter tall fra FM at av søkere som søkte om rovvilterstatning i fjor, så fikk de erstattet bare 73% av sau/lam utover normaltapet. I tillegg vet vi dessverre at mange beitebrukere ikke søker om erstatning, noe som vi i næringa stadig har oppfordret til, men ikke fått med oss yrkesbrødrene våre på. DIN LOKALBANK Stikk innom og snakk med en av våre rådgivere om sparing, finansiering eller forsikring. Tlf Bank. Forsikring. Og deg. OSG Årsmelding

54 Kommunevis erstatningsoppgjør i Oppland 2018 Grunnlag Erstatta dyr Tal søk/medl Kommune 6/48 Lillehammer 0/63** Gjøvik 5/28 Dovre 36/71 Lesja 11/33 Skjåk 11/46 Lom 2/73 Vågå 9/38 Sel 24/60 Nord-Fron 9/56 Sør-Fron 25/97 Ringebu 18/34 Øyer 7/86 Gausdal 5/69 Østre Toten 3/14 Vestre Toten 7/25* Jevnaker 5/* Lunner 4/41 Gran 3/16** Søndre Land 13/78 Nordre-Land 10/18 Sør-Aurdal 3/13 Etnedal 5/49 Nord-Aurdal 8/35 Øystre Slidre 1/20 Vestre Slidre 6/38 Vang 236/1149 Totalsummer Sleppt/ Tapt Krav Jerv Gaupe Bjørn Ulv K. ørn Fr. rovv. Totalt Erst. % S L S L S L S L S L S L L S L S L , , , , , , , , , , , , , , , * * , , , , , , , , , , Erst. Kr *) Jevnaker/Lunner har felles beitelag for sau **) Gjøvik har felles beiteorganisering med noen i Søndre Land 54

55 Omfang og utvikling av rovdyrskadar dei siste åra Rovdyrskadar i Oppland Antall registrerte skadetilfeller * 768** Søkt erstatta sau Søkt erstatta lam Søkt erstatta totalt Tal søkarar Erstatta som jervdrepne Erstatta som gaupedrepne Erstatta som bjørnedrepne Erstatta som ulvedrepne Erstatta som ørnedrepne Erstatta uspesifisert freda rovvilt Erstatta totalt Erstatningar i mill. kr. 8,9 9,8 10,7 9,5 13,0 9,5 7,8 6,4 8,2 6,2 *) I tillegg har SNO undersøkt omkring 40 tamrein etter ulveskadane i Fram Reinlag. **) Herav undersøkte 6 tamrein, 5 geiter og 6 storfe 9000 Erstatningsoppgjør i Oppland Sauekrav Erstatta sau Lammekrav Erstatta lam Erstatta sau/lam i % av krava frå søkjarane i Oppland S L S L S L S S L S L L S L S L S L S L OSG Årsmelding

56 Fordeling av skadevoldar etter tal erstatta dyr: Jerv- og gaupeskader i Oppland Erstatta jervedrepte Erstatta gaupedrepte Bjørn-, ulv-, kongeørn- og andre rovviltskader i Oppland Erstatta bjørnedrepte Erstatta ulvedrepte Erstatta ørnedrepte Erstatta uten spesifikasjon 56

57 Diagrammet viser antall % erstatta av omsøkte dyr : 67,3 67,1 67,8 63,8 61,4 61,1 61,6 63,1 59,3 59,3 55,6 59,6 58,6 64,7 54,1 50,3 47,8 60,7 55, Merknad: Fylkesmannen bruker i stedet for denne statistikken erstatta tap i % av tap utover normaltap. Denne er for 2018 på 73%. Det vil si at først søker beitebrukerne om det de mener de har krav på og får erstatta 55,7% av dette, som diagrammet over viser. Dette tallet forsøker FM å pynte på, men likevel etter å først ha trukket fra normaltapet så erstatter heller ikke FM på langt nær tap utover normaltapet, som for 2018 utgjør at 934 sau/lam ikke blir erstatta. Skadedokumentasjon Statens Naturoppsyn Oppland 2018 Kommunevis oversikt over undersøkte og registrerte husdyr mistenkt drept av fredet rovvilt 2018 Innenfor Opplands grenser Sau Sum Bjørn Ulv Jerv Gaupe Kongeørn Freda Sum freda Rev Hund Andre Sum ikke Dødsrovvilt rovvilt årsaker freda rovvilt årsak dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik. dok/ant usik. ukjent Jevnaker Lunner Gran Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Søndre land Nordre Land Etnedal Sør Aurdal Nord Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Vang Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord Fron Sør Fron Ringebu Øyer Gausdal Lillehammer Sum sau Tamrein Geit Storfe Hest Hund Annet * Sum andr dyr Sum total *Hjort i innhegning OSG Årsmelding

58 Sauerstatning: Oppland (N) 2018 (2017) Total Sau Lam Antall søknader 208 (254) Totalt tap 4931 (6129) 991 (1190) 3940 (4939) Erstattet 2393 (3209) 372 (581) 2021 (2628) Erstatningsbeløp Kr ,00 Erstatning fordelt på skadevolder Skadevolder Antall sau erstattet Antall lam erstattet Totalt antall erstattet Artens andel av totalt tap Gaupe ,13% 17,14% Jerv ,66% 38,02% Bjørn ,56% 4,14% Ulv ,29% 28,20% Kongeørn ,38% 2,77% Uspesifisert ,98% 9,72% Totalt ,00% 100,00% 58

59 Gode avlskollegaer i Ring 41 Nok et avls-år er forbi. Et år vi i Oppland atter en gang kan si oss svært godt tilfredse med. Møysommelig avlsarbeid over tid betaler seg og uttrykkes i form av dyr med høg indeks. De beste værene våre er i landstoppen og blir tilgjengelige for resten av «saue-norge» gjennom semin. Så lenge vi evner å levere flere av siste årgangs seminværer er dette beviset for at vi har lyktes med avlsarbeidet vårt. Ei av oppgavene våre er å foreta registreringer samt overholde frister som blir satt. Dette er grunnmuren i avlsarbeidet. Fortsatt er det ringmedlemmer som ikke gjennomfører obligatoriske registreringer eller overholder gitte frister. Målet er 100% tilslutning til dette arbeidet, noe vi må etterstrebe og nå i Når det kommer til gentesting av værene ser det ut til at vi har god kontroll på både finne-genet og myostatin. Farskapstesten derimot kan vi ikke være tilfredse med modellene er 3. årgang som er testet, og den viser 15 værer med påvist feil far i Oppland. Må her ta med at vi pr mangler testresultater fra ei NKS-avdeling. Dessverre er det de samme avdelingene som sliter med å få dette på stell i 2018, som de to foregående testomgangene. At 20% av værene i enkelte avdelinger har feil far, holder ikke mål. De avdelingene dette gjelder må ta grep for å få dette i orden. Tørkesommer og lite høstbeite ga oss noen utfordringer med å få gjennomført kåringene etter oppsatt plan. Mange lot buskapen være på utmark lenger enn vanlig og kåringene kom i tidligste laget for enkelte. Vi arrangerte etterkåring der det var behov for dette, og alt i alt er jeg godt tilfreds med gjennomføringa av sesongen. Også i år ble det arrangert dommersamling før oppstart og evalueringsmøte i etterkant av kåringssesongen. Takk til arrangører, utstillere og dommere, og takk til Terje Bakken for god planlegging. Salget av indeksværer og kåra lam gikk bedre enn jeg hadde forventet i Mye negativt fokus på økonomi, samt fôrkrise ga ikke store forhåpninger ang. godt livdyrsalg. Likevel vart salget av kåra lam bra, og det var kun noen få avkomstgranska værer i avdelingene på Lesja og Øyer vi ikke fikk salg på. Dette mener jeg vi må si oss godt tilfreds med, forholdene tatt i betrakting. Til slutt vil jeg gratulere de avdelingene og oppdretterne som har lyktes aller best i 2018: - Gratulerer til avd. 57 og oppdretter Lars Olav Leirdal med beste vær i Oppland- 2018, Sunrise med O-ind. på Gratulerer til avd. 42 og oppdrettere Helene A. Solerød og Ola Kjorstad med beste spæl-vær i Oppland 2018, Vinni Håkåseter med O-ind. på Gratulerer til avd. 56 og oppdrettere Elin og Pål Grev med beste NKS-vær fra årets gransking, Hårek Mo med O-ind. på Gratulerer til avd. 45 og oppdretter Anton Myhrmoen med beste spæl-vær fra årets gransking, Hepp Myhrmoen med O-ind. på 132. OSG Årsmelding

60 Vil også gratulere alle som har levert seminvær i 2018, dette er: - Avd. 46 og oppdretter Kristen Bergehagen med NKS-væren Vårli. - Avd.48 og oppdretter Edvard Bjørge med NKS-værene Fiba Bjørge og Stil Bjørge. - Avd. 56 og oppdrettere Hans Petter Vaberg og Mai Elin Ulsanden med NKS-væren Dakar. - Avd. 56 og oppdretter Erland Berge med NKS-væren Hamlet. - Avd. 57 og oppdretter Lars Olav Leirdal med NKS-væren General. - Terje Bakken med pels-væren Cronus. - Ken Lunn med pels-væren Norlys. - Paul Håvard Skotte med pels-væren Finndalsguten. - Steinar og Janne Volden med blæsa-væren Nordliblæsen. - Tore Askeland med grå trønder-væren Bjølstadløkkens Eirik Ønsker dere alle et godt nytt avls-år i Vågå Hans Petter Vaberg leder Ring 41 Oppland Sløyferingen i NKS-kåringa på Fåvang 2018, med Tor Håkon Berget, Even Sjurud, Pål Kjorstad, Edvard Bjørge, Anders Svare og Tore Krogsveen, foto: Knut Evensen. 60

61 Saksliste for årsmøtet i Ring 41/avlsutvalget Møtested: Storefjell Resort Hotel, Gol. Møtestart: Fredag 22.februar kl Møtet er åpent for alle. Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Årsmelding 3. Revidert regnskap 4. Saker som styret og avdelinger vil ha behandlet 5. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder for 1 år d. 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for 1 år e. 1 medlem i valgkomiteen for 2 år f. Godtgjørelse til styret g. Møteleder for årsmøtet Arbeidsoppgaver og budsjett for 2019 Premiering (beste vær 2,5 år eller eldre): Spæl-væren Vinni Håkåseter med O-indeks 134 oppdrettere er Helene A. Solerød og Ola Kjorstad i avdeling 42 Fron, foto: Helene A. Solerød. OSG Årsmelding

62 Årsmelding for Ring 41 og avlsutvalget i Oppland Styret har bestått av følgende: Leder: Hans Petter Vaberg, Vågå Nestleder: Peder Leirdal, Kolbu Styremedlem: Odd Steinar Granheim, Tretten Styremedlem: Anne Kari Veikleenget, Vinstra Varamedlemmer: 1. Kjell Gudmund Svien, Øye 2. Helge Nordlien, Gausdal 3. Per Erik Holmen, Sør-Fron Sekretær: Kasserer: Terje Bakken, Dokka Pål Kjorstad, Sør-Fron Årsmøtet i 2018 ble holdt på Comfort Runway, Gardemoen 2. mars Leder Hans Petter Vaberg ønsket velkommen til årsmøtet. Innledningsvis tok han en gjennomgang av det året vi lagt bak oss. Det hadde vært tidenes avls-år i Oppland med en rekke toppresultater både i forhold til enkeltværer med avlsstatuett på landsplan, avdelinger i toppskiktet på landsplan, årets granska værer på topp på landsplan i begge raser og salg av flere seminværer til Staur. Han nevnte også litt om overgangen til at avdelingene selv skulle stå for salget, og at dette faller på plass etter hvert. I tillegg ble de nye pålegg om registreringer og DNA-prøvene omtalt. Leder var tilfreds med året som har gått både resultatmessig, og at det ikke hadde vært store endringer i medlemsmassen. 10 av 13 avdelinger hadde utsendinger til møtet og det var 14 stemmeberettigede. Av saker på årsmøtet kan nevnes: Sak fra avd. 46 om kompensasjon ved salg i andre avdelinger. Saker fra styret om omsetning av værer og ny fordelingsmodell for utbetaling til avdelingene. Året 2018 Styret har hatt 2 styremøter, i tillegg til møte med avdelingene samt evaluering av kåringene med kåringsdommerne. og det er behandlet 8 saker. Av saker kan nevnes: - Saker til regionmøte og avlsrådsmøte - Dommersamling/kurs - Kåringa, evaluering av kåringa sammen med dommerne - Opptak av nye medlemmer - Årets gransking og salg av værer - Oppfølging av medlemskapsavtalen - Fordelingsmodell for utbetaling til avdelingene Styret har for øvrig vært representert ved forskjellig arrangement og møter. Vaberg har møtt på regionmøte, mens Anne Kari Veikleenget er med i styret i OSG. 62

63 Kåringene Det ble avholdt 15 kåringssjå. I alt ble 1265 lam bedømt og av disse ble 924 kåra, herav 7 på disp. Dette gir en kåringsprosent på 73, mot 76 året før. Kåringsprosenten for landet ligger på 82. Det ble arrangert kurs for dommerne hos Berit Leine Kaltoft. Kåringssted Utstillere Bedømte lam Kåra Kåra på disp Vraka [Gardskåring] % 34 83% 5 12% 2 5% Biri % 21 88% 0 0% 3 13% Dovre % 33 69% 0 0% 15 31% Fåberg/Gausdal % % 0 0% 34 22% Fåvang % % 0 0% 45 30% Hadeland % 23 77% 0 0% 7 23% Lesja % 26 67% 1 3% 12 31% Lom og Sjåk % 35 83% 0 0% 7 17% Nord-Fron % 58 67% 0 0% 28 33% Nordre Land % 46 87% 0 0% 7 13% Nord-Valdres % 95 69% 0 0% 43 31% Sør-Aurdal % 14 70% 0 0% 6 30% Sør-Fron % 76 56% 0 0% 60 44% Toten % 71 83% 0 0% 15 17% Vågå % % 1 1% 38 25% Øyer % 50 72% 0 0% 19 28% Oppland % % 7 1% % Moro på sløyfekåring på Fåvang, Fride Rudi i lykkerus etter premiering, foto Knut Evensen. OSG Årsmelding

64 Fordeling på raser: Som vi ser av oversikten under, så er det mange raser som blir stilt til kåring etter hvert. I tillegg har den enkelte rase fått sine egne kåringsregler, noe som gjør at det blir litt mer utfordring for dommerne. Rase Utstillere Bedømte lam Kåra Kåra på disp Vraka Rygja % 3 75% 0 0% 1 25% Sjeviot % 1 100% 0 0% 0 0% Spæl (kvit) % % 0 0% 70 40% Suffolk % 15 65% 3 13% 5 22% Svartfjes % 1 100% 0 0% 0 0% NKS % % 0 0% % Pelssau % 44 86% 2 4% 5 10% Gmlnorsk sau % 3 75% 0 0% 1 25% Gmlnorsk spæl % 69 64% 1 1% 37 35% Grå trønder % 5 83% 1 17% 0 0% Blæset % 29 85% 0 0% 5 15% Nor-X % 1 100% 0 0% 0 0% Oppland % % 7 1% % Værringen - medlemsendringer: Avd. Avlsåret 2017/18 Avlsåret 2018/19 42 Fron (spæl) Øye Fåvang (spæl) Fåberg/Gausdal Øyer Fåvang Sør-Fron Nord-Fron Sør-Valdres Nord-Valdres Vågå Toten Lesja 5 5 Det er en nedgang på 2 medlemmer fra nytt avls-år, totalt 92 medlemmer. 64

65 Årets gransking Antall værer satt inn til gransking høsten 2017 var 197 prøveværer, herav 30 spæl og 167 NKS. I tillegg ble det satt inn 23 eliteværer. Fra høsten 2018 er det satt inn 196 nye prøveværer og 25 eliteværer. Det drives veldig bra ringarbeid i de fleste avdelingene i Oppland. Avd. 56 ble beste ringavdeling i landet med en gjennomsnittsindeks på 131,9. Premiering (beste vær 2,5 år eller eldre): Statuetten for beste avkomsgranske vær i Oppland tildeles NKS-væren Sunrise med O-indeks 141. Den er gransket i avd. 57 Toten og med Lars Olav Leirdal som oppdretter. Beste avkomsgransket spæl ble vær nr Vinni Håkåseter med O-indeks 134 oppdrettere er Helene A. Solerød og Ola Kjorstad i avdeling 42. Værsalg: Salget av værer var også i høst bra, men noe tregere enn det har vært de siste årene. Stort sett så ble alle værene solgt til slutt. Avdelingene hadde et større ansvar for salget av værer i høst, hver avdeling hadde oppnevnt en til å stå ansvarlig for salget. Dette så ut til å fungere greit, og var til stor avlastning for Hans Petter. Dakar sammen med Runar Myrvold på Staur, foto: Hans Petter Vaberg Seminværer Det har i år blitt levert mange seminværer fra Oppland av forskjellige raser. NKS: General fra avd. 57, oppdretter Lars Olav Leirdal Fiba Bjørge fra avd. 48, oppdretter Edvard Bjørge Stil Bjørge fra avd. 48, oppdretter Edvard Bjørge Vårli fra avd. 46, oppdretter Kristen Bergehagen Dakar fra avd.56, oppdretter Hans Petter Vaberg Hamlet fra avd. 56, oppdretter Erland Berge. Pels: Cronus, oppdretter Terje Bakken Norlys, oppdretter Ken Lunn Finndalsguten, oppdretter Paul Håvard Skotte. Beste vær 2,5 år eller eldre: NKS-væren Sunrise, foto: Peder Leirdal. Blæset: Nordliblæsen, oppdrettere Steinar og Janne Volden. Grå trønder: Bjølstadløkkens Eirik, oppdretter Tore Askeland. OSG Årsmelding

66 Avdelingsledere i Ring Avd: Leder: Tlf: E-postadresse: 42 Fron-spæl Pål Kjorstad pkjorstad@outlook.com 44 Øye Kjell Gudmund Svien kjelsvie@bbnett.no 45 Fåvang-spæl Odd Steinar Granheim osgran@frisurf.no 46 Fåberg/Gausdal Kjell Ivar Bergehagen kibergehagen@outlook.com 47 Øyer Martin Kraabøl martin_k_90@hotmail.com 48 Fåvang Edvart Bjørge edvbjorge@gmail.com 50 Sør-Fron Hans Kr. Rønshaugen h-kr-roe@venabygd.net 52 Nord-Fron Ola Masseng Sylte ola.sylte@tine.no 54 Sør-Aurdal Oddvin Sørbøen oddvin@valdresskigard.no 55 Nord-Valdres Eirik Kolbjørnshus eirik8randi@gmail.com 56 Vågå Hans Petter Vaberg hpvaberg@gmail.com 57 Toten Peder Leirdal peder_leirdal@live.com 59 Lesja Tor Egil Selsjord tor.selsjord@dovre.online.no SIKKERsank med god radiodekning nå med GPS SIKRINGSRADIOEN er mye brukt til sank og tilsyn. Et samband med god rekkevidde og nødfunksjon tilknyttet 110 sentralen dersom uhellet skulle være ute. Kontakt oss gjerne for mer info! Sikringsradioen AS post@sradioen.no 66

67 Søye tilhørende Hans Petter Vaberg med Nautgardstinden bak og gjeter Terje Einstulen med god kontroll. I følgje eier og fotograf så har denne søya en livstidsavdrått pr på 1164 kg, og har i tillegg oppfostra alle lamma sine på fjellbeite. Pga. dennes prestasjonen lever ho enda og satser på en sesong til. OSG Årsmelding

68 Årsregnskap 2018 Ring 41 Inntekter Salg slakt, livdyr, ull Kåringsavgift Tilskudd avlsarbeid Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Kåringsmatriell/katalog m.m Tjenester værsalg/kåringer Tilskudd ringdrift Livdyrkjøp, beh.endr Godtgj. Leder Godtgj.Tillitsvalgte og annen lønn Fastgodtgj. Administrasjon Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Fakturering, revisjon Årsmelding Årsmøte Styremøter, medlemsmøter og kurs Porto Reisekostnader Andre kostn: Premier, gaver m.m Sum utgifter Resultat

69 Balanse 2018 Ring 41 Eiendeler Eliteværer Prøveværer Sum dyreverdi Kundefordringer Kortsiktige fordringer Bankkonto Værringen Oppland Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. desember Levrandørgjeld Skyldig MVA Gjeld til Fylkeslaget Skyldig honorarer og kjøreutg Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Hans Petter Vaberg (leder) Peder Leirdal (nestleder) Odd S. Granheim... Anne Kari Veikleenget Terje Bakken (sekretær) Pål Kjorstad (kasserer) Mjølkepumpe Mjølkepumpe for sau og geit. Enkel i bruk. Råmjølkerstatning Reddar tusenvis av lam. Klippeutstyr Stort utval av: hengemaskiner, håndklippemakiner, knivar og kammar m.m. Sjøarsv.5, 6899 Balestrand, Tlf Be om gratis katalog eller sjå vår nettbutikk OSG Årsmelding

70 Vardeveien Dal Telef on Tele faks Sikker mottaker av slaktedyr i over 100 år! Vi hjelper deg å oppnå gode resultater! DRØV Sau Mjølkefôr benyttes fra seks uker før lamming til beiteslipp DRØV Lam til lam på vårbeite og oppfôring av små lam om høsten DRØV Sau Vinterfôr fra innsett til seks uker før lamming Les mer på MJØLKEERSTATNING Sprayfo 51 NYHET! Nå med 51% skummetmelk BESTILLING tlf post@strandunikorn.no 70

71 Årsmelding for Oppland Gjeterhundlag Gjeterhundmiljøet i Oppland består av 6 lokallag fordelt ut fra geografi. Disse lokallaga er Nord-Gudbrandsdalen, Midt-Gudbrandsdalen, Sør-Gudbrandsdalen, Hadeland, Toten og Valdres Gjeterhundlag. Oppland Gjeterhundlag er «paraplyorganisasjonen» over disse laga. Oppland gjeterhundlag rapporterer til fylkeslaget. Aktiviteter i 2018 I 2018 har det vært stor aktivitet på gjeterhundmiljøet i Oppland, og det er holdt mange prøver. Aktiviteten i de ulike laga har fordelt seg slik: Nord-Gudbrandsdalen: Her er det holdt 8 prøvedager fordelt på 10 ulike prøver. De har og hatt Landsprøve den 29/9-30/9 og Fylkesmesterskap den 7/10. Nord-Gudbrandsdalen er det lokallaget med flest nye bruksprov (godkjent gjeterhund ut fra gitte regler) av de laga som er i Oppland. Det ble 19 stk i totalt. Fylkesmester i Oppland kom fra Norddalen: Torkjell Solbakken med Slip. Midt-Gudbrandsdalen: Her er det holdt en prøvedag med 2 ulike prøver. I tillegg er det holdt 2 kurs. 3 nye ekvipasjer har fått bruksprov. Sør-Gudbrandsdalen: I Sør-Gudbrandsdalen er det holdt 1 prøvedag med 2 ulike prøver. I dette laget er det 8 nye bruksprov. Hadeland: I dette laget er det ikke den største aktiviteten, men Jan Briskeby ble beste fører fra Oppland i NM finalen. Toten: Her er det holdt 2 prøvedager med 4 ulike prøver. Den ene prøvedagen var klubbmesterskap, der alle gjeterhundlagene i Oppland konkurrerer mot hverandre ut fra gitte regler. Vinneren av klubbmesterskapet i Oppland 2018 ble Toten. Laget fikk 10 nye ekvipasjer godkjent. Valdres: Her ble det holdt 2 prøvedager med 4 ulike prøver. I tillegg ble det holdt ett kurs. En ekvipasje i laget fikk bruksprov. I tillegg har laget hatt samarbeid med organisasjonen «Ung i Valdres» der videregående elever har fått prøve gjeterhund i praksis. Felles for alle laga er at de har utdannede instruktører, og det er avholdt mange treningsdager og kvelder som ikke står under det enkelte lag. Dette er viktig for at nykommere med gjeterhund skal få nødvendig hjelp i starten av treningen med hundene sine. I tillegg er de holdt flere kurs i de respektive laga. Dette medfører at mange setter seg mål om å få godkjente hunder, og som vi ser under det enkelte lag er det mange som har greid dette. En annen ting det er vært å nevne er at det er avholdt flere gjeterhundoppvisninger rundt om i fylket for å vise fram det arbeidet gjeterhunden kan bidra med. OSG Årsmelding

72 Oppland stilte med 11 deltagere i NM: NM 2018 Torstein Ytre med Tilli og Titti Torkjell Solbakken med Sweep og Slip Jan Briskeby med Boss og Torres Pål Høygard med Radar og Nip Ronny Ove Smedsmo med Ivo og Pip Mali Tungen med Noah Det ble finaleplass på 2 ekvipasjer Jan Briskeby med Torres på 9 plass Torkjell Solbakken med Slip på 10 plass. Torkjell Solbakken sin Slip var og beste unghund under NM. I tillegg gjorde laget det bra. Dette medfører at neste år kan Oppland stille med 12 deltagere i NM. FM Finale Nord-Gudbrandsdal i Oppland den Klasse Kl 3 m/del+skillind: Nr Reg Ra Navn Fører Utg Løs Inn Driv Kve Del Skill Tid Sum 1 NO47781/15 BC Slip Torkjel Solbakken, Lom : No38608/16 BC Kaisa Jan Briskeby, Lunner : NO35578/11 BC TORRES Jan Briskeby, Lunner : S00/ BC NIP Pål Høygård, V. Gausdal : NO37577/15 BC Radar Pål Høygård, V. Gausdal :30 88 I Oppland har vi 5 dommere. Disse har alle dømt på ulike nivå i år, og vi er veldig fornøyd med å ha omgjengelige dommere som ønsker å stille opp for gjeterhundmiljøet vårt. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne ha så mange prøver som vi har i Oppland. Oppland har og personer som sitter i sentrale råd oppnevnt gjennom NSG. Det er Torkjell Solbakken som er i prøvenemd og Are Krogh som er i avlsråd for gjeterhund. Avslutningsvis vil Oppland gjeterhundlag takke lokallaga for den innsatsen de legger ned for gjeterhunden. For at vi skal kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå er det lokallaga som må være, og er drivkraften til det gode arbeidet som blir gjort i Oppland. 72

73 NM i saueklipping og ullhåndtering 2018 Rapport NM i sauklipping og ullhåndtering i Kvam - 6. okt Lokallaga av Sau og Geit i Midtdalen, Fåvang, Ringebu, Sør- Fron og Nord- Fron vart etter oppfordring fra NSG arrangører av NM Det var etter fylkesårsmøte i OSG planene om å ta på oss dette arrangementet tok form, da ingen andre i Norge ville ta på seg dette arrangementet i Vi hadde veldig liten tid på oss og visste at de økonomiske rammene for et slikt arrangement var trange. Etter noen sjekker av lokaliteter i alle kommuner enda vi på at Kvamshallen var det beste egnet stedet. Dette fordi hallen sto der og fordi leien var lav. Så i mars ble hovedkomiteen valgt. OSG Årsmelding

74 Jonny Mathisen, leder, Mari Synnøve Åsen Slåen, servering/kiosk, Marthe Dypdalen, kontakt slakteri, Per Nyhus, teknisk leder, Bjørnar Bakken, speaker, Pål Kjorstad, økonomi, påmelding og innkvartering, Jan Erik Brenden, rep. Ringebu, Knut Evensen,sekretær og Anders Opsahl, rep. Sør-Fron. I tillegg til verva jobba hele komiteen på spreng godt sammen med alt mulig som med å få alt på plass og ordne med sponsorer til detaljer som fyring i hallen og planlegging av scene. Det ble mye arbeid på enkelte, så vi har noe å lære på delegering for neste arrangement. Arrangementet var avhengig av gode hjelpere for å komme i havn og vi må takke mange for at det gjekk så bra. Inkludert komiteen var 75 frivillige i sving deriblant våre lokale saueklippere som reiste rundt og forklippa og godkjente alle sauene i forkant av mesterskapet. Til mesterskapet ble det ordnet i stand 735 lam, der 60 av dei var til ullhåndtering og 60 av dei var spælsau. Slike mesterskap går vanligvis med bare NKS, men da distriktet her har en del spælsaubesetninger og 2 spælsau-ringer ble det bestemt at slik sau skulle inngå i finalerundene i både klipping og ullhåndtering. Netto ble det brukt anslagsvis 677 lam i selve konkurransen. Det stilte 17 dommere fra hele Norge, og arrangementet var sponset av 46 ulike sponsorer mange av disse hadde stands i hallen. Vi takker spesielt slakteriene Nortura og Furuseth, Vertshuset Sinclair med Bjarne og Fredrik Weikle, Sindre Myrsveen som snekret scenefront og Fjøssystemer som stilte med gulv til scene. Så må vi takke ildsjeler i Kvam som stilte opp med boder og pyntet hallen så det var en fryd. Dette gjorte at selve arrangementet ble omkranset av en flott ramme og ikke minst veldig mye publikum. Det ble rigget til matservering i hallen og pub, samtidig hadde vi en kiosk med det meste å få kjøpt, alt dette for å samle folk og at de skulle trives. Ordføreren i Nord-Fron, Rune Støstad, åpnet arrangementet og fikk prøve å klyppe sau for første gang. Det ble konkurrert i 6 klasser og dette gjekk knirkefritt hele dagen, gjennom bankett og langt ut i de små timer. Økonomisk gikk også arrangementet godt, da vi enda på et overskudd på kr ,-. I tillegg har vi nå scenefront, scenegolv og grinder til en verdi av minst kr ,- til fremtidig bruk liggende trygt på lager. Dette utstyret har arrangementslaga tenkt å leie ut til NM-arrangementer senere, og i tillegg kan vi også bruke dem til kåringer o.a. lokalt. I rusen av et vellykket NM, var det noen som pratet om at vi kanskje skulle arrangere VM en gang i fremtiden. Vi heiv oss da rundt og arrangerer tur til VM i Frankrike for å se hvordan dette foregår. Her er det fortsatt ledige plasser, så meld dere på. For arrangementskomiteen Jonny Mathisen 74

75 Pallen NM-saueklipping 2018, med den fyrste jenta i historia som vinnar. Frå venstre ordførar i Nord-Fron Rune Støstad, 2. plass Lars Sønstevoldhaugen, 1. plass Anne Lise Humstad, 3. plass Sindre Myhrsveen og 4. plass Åsmund Kringeland. Foto: Pål Kjorstad. OSG Årsmelding

76 Regnskap NM i saueklipping/ullhåndtering 2018 Inntekter 2018 Annonser Sponsorer Sponsing fra Fylkeslaget Kiosksalg Deltageravgift Retursalg diverse Renteinntekter 27 Sum inntekter Utgifter 2018 Varer og tjenester uten MVA Premier Varer og tjenester med MVA Grinder, gulv og front Program Godtgj. Regnskap Dømming Arbeidsgiveravgift Markedføring m.m Servering og styremøter Overnatting Reiseutgifter Sum utgifter Avdelingsresultat Overskudd fordelt: Fåvang Sau & Geit Ringebu Sau & Geit Sør-Fron Sau & Geit Nord-Fron Sau & Geit Årsresultat 0 76

77 Balanse NM i saueklipping/ullhåndtering 2018 Eiendeler 2018 Bankkonto NM Sum eiendeler Gjeld 2018 Gjeld til Fåvang Sau & Geit Gjeld til Ringebu Sau & Geit Gjeld til Sør-Fron Sau & Geit Gjeld til Nord-Fron Sau & Geit Gjeld "Tur VM saueklipping 2019" Diverse gjeld Skyldig MVA Sum gjeld Konkurransen i full gang, foto Ken Lunn, NSG. OSG Årsmelding

78 FORMEL Sau anbefales som høst/vinterfôr til både søyer og livlam. Passer godt sammen med middels til tidlig høstet grovfôr før og etter lamming. FORMEL Sau Ekstra er vårt toppkraftfôr før og etter lamming. Anbefales spesielt der det forventes høgt lammetall og der det stilles høge krav til lammetilvekst på våren. Anbefales spesielt siste 6 uker før lamming og fram til beiteslipp. Bør brukes sammen med grovfôr av middels til god kvalitet med normalt innhold av fiber. Har høgere energi og proteininnhold enn FORMEL Sau. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra Høgt innhold av E-vitamin. Dette er positivt for immunforsvaret både hos søyer og lam. Mineralinnholdet er tilpasset behovene hos sau. Felleskjøpet har et kraftfôrsortiment til sau og lam som dekker de fleste behov. Inneholder råvarer som sikrer god smak på fôret. Tlf.: Foto: Elin Grue Godt samarbeid i mer enn 80 år OS ID har vært norske bønders samarbeidspartner siden I tre generasjoner har vi utviklet øremerker som bidrar til trygg og effektiv husdyrmerking. Det er vi stolte av. For det handler tross alt om verdens viktigste vare maten vi spiser. 78 OS ID 2550 Os i Østerdalen Tlf post@osid.no

79 Årets E-bjelle er klar for salg E-bjellen kommer i ny og forbedret utgave. I tillegg til å spore dyr kan vi nå spore både mennesker og utstyr. I den forbindelse endrer vi også profil og navn fra Findmysheep til Findmy. Vi tilbyr fortsatt de samme kjente tjenestene i tillegg til nye sporings-produkter. Nyheter for årets E-bjelle: Lavere meldingspris Ny programvare for bjelle med bedre deknigsgrad. Ny versjon av app Ny klient for PC/MAC Integrasjon av Animalia Utvidet integrasjon av drone tilsyn Ta kontakt for mer informasjon og tilbud. NB nytt nettsted med ny adresse: findmy.no Ta kontakt for en hyggelig prat: Tlf: mail: post@findmy.no

80 Returadresse: Oppland Sau og Geit v/pål Kjorstad, Moarusta 13, 2647 Sør-Fron 2019-modellen av Radiobjella fra Telespor er nå på lager Nyheter for 2019 Geofence, forbedret ba erileve d, feilre nger i programvare, mulighet for å se e opp POI Dyrenes posisjon og historikk presenteres på din device Sparer d ved lsyn, kontroll og sanking Sender alarm ved mistanke om dødt dyr, varsler andre hendelser Beny er mobiloperatør med sterkest signal Rapporteringsintervall kan endres så o e en ønsker Peilbar for nøyak g lokalisering i uoversiktlig terreng Telespor AS utvikler produkter og tjenester for sporing av husdyr på utmarksbeite telespor.no post@telespor.no