REFERAT FRA VELFERDSTINGSSEMINAR

Transkript

1 REFERAT FRA VELFERDSTINGSSEMINAR Dato: februar 2019 Tid: klokken 12:00 Sted: Thon Hotel Oslofjord Møtet ble satt d. 9. februar 2019 kl. 12:00. Ved opprop var det 34 stemmeberettigede til stede. DELEGATER: DE MINDRE HØGSKOLENE 1 Mathias Marvin Aamodt Huseby, BH (vara) 2 Forfall ingen vara 3 Øystein Martin Dulsrud Klungnes, BMD 4 Anja Maria Aardal, NMBU (vara) POLITIHØGSKOLEN 5 Forfall ingen vara HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA 6 Hanne Haaseth (vara) 7 Ingvild Vibe (vara) 8 Torgrim Lauritzen (vara) HANDELSHØYSKOLEN BI 9 Jonas Økland 10 Sondre Ørborg 11 Felix Volpe 12 Ragnhild Taklo (kom kl. 13 d. 9.2) OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET 13 Jeanett Andersen 14 Ida Ljøner Johnsen (vara) 15 Øystein Solberg (vara) 16 Nora Johannesen (vara) 17 Marius Toresen 18 Rolf Martin Aspenes 19 Yvonne Bergly Andersen 20 Isak Grov Diesen (vara) 21 Hud Mohamed Ali (kom kl. 13 d. 9.2) 22 Hedda Marie Westlin 23 Amalie Dale UNIVERSITETET I OSLO Grønn liste 24 Charlotte Borgen Bilden 25 Marissa Liu (vara) Venstrealliansen 26 Håkon Reinertsen Borgos (vara) 27 Johannes Saastad 28 Ronja Gulbrandsen 29 Øystein Fossbraaten Liberal liste 30 Snorre Sandberg Realistlista 31 Adrian Helle 32 Dorthea Enger (vara d ) A-lista 33 Eva Strømme Moshuus 34 Johanne Thunes Fremskrittslisten 35 Frida Rasmussen (vara fra AL) Blå liste 36 Henrik Bjørnedalen Gjestelista 37 Magnus Terjeson Bangum (vara fra LL d. 9.2) 1

2 TALE- OG FORSLAGSRETT: Møteplikt med tale- og forslagsrett KULTURSTYRET 40 Idun Kløvstad, leder KONTROLLKOMITÈ 42 Eirik Kjevik 43 Markus Leira Asprusten 44 Elisabeth Holien HOVEDSTYRET 45 Vetle Bo Saga, leder 46 Audun Foyn, nestleder 47 Jonas Virtanen 48 Ingvild Leren Stensrud 49 Kaja de Rue ARBEIDSUTVALGET 50 Maya Sol Sørgård, leder 51 Kari Anne Andersen, nestleder 52 Gard Løken Frøvoll, Politikk- og medieansvarlig 53 Marius Frans Linus Hillestad, samarbeidsansvarlig OBSERVATØRER: Med talerett 60 Henrik Paulsen Mandelid, Leder av styret i Universitas OBSERVATØRER: Uten talerett 54 Ragnhild Karlsen Dalslåen, Leder av Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim 55 Truls-Einar Johnsen, Leder av Velferdstinget Vest 2

3 FORKORTELSER AHO: Arkitektur- og designhøgskolen AL: A-lista AMH: Atlantis Medisinske Høgskole AU: Arbeidsutvalget BDM: Barrat Due Musikkinstitutt BH: Bjørknes Høyskole BI: Handelshøyskolen BI BL: Blå Liste DMH: De mindre Høgskolene DNS: Det Norske Studentersamfund FIH: Fjellhaug internasjonale Høgskole GjL: Gjestelista GL: Grønn liste HF: HF-lista HFD: Høyskolen for Dansekunst HiS: NLA Høgskolen, Staffeldtsgate HK: Høyskolen Kristiania HLT: Høyskolen for Ledelse og Teologi HS: Hovedstyret IL: Internasjonallista KHIO: Kunsthøgskolen i Oslo KK: Velferdstingets kontrollkomite KS: Velferdstingets Kulturstyre LDH: Lovisenberg Diakonale høgskole LL: Liberal Liste MD: SiO Mat & Drikke MF: MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn MTH: Musikkteaterhøyskolen NDH: Norges Dansehøyskole NGH: Norsk Gestaltinstitutt NIH: Norges Idrettshøgskole NITH: Norges Informasjonstekniske høgskole NM: Norges Musikkhøgskole NMBU: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Campus Adamstuen NSKI: Norks Skuespillerinstitutt NSO: Norsk Studentorganisasjon OSI: Oslostudentenes Idrettsklubb OsloMet: OsloMet - storbyuniversitetet PBE: Plan og Bygningsetaten PHS: Politihøgskolen RL: Realistlista SBiO: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI SH: Steinerhøyskolen SH: Studenthovedstaden SHA: Studenthovedstadens arbeidsgruppe SiO: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus SP-OsloMet: Studentparlamentet ved OsloMet SP-UiO: Studentparlamentet ved UiO STUDiO: Studentfestivalen i Oslo SVL: SV-lista VA: Venstrealliansen VK: Valgkomite VT: Velferdstinget WOA: Westerdahls Oslo AC 3

4 Klokken 12:00 VT 01 MØTEKONSTITUERING Sak 1a) Valg av ordstyrer og referent AU innstilte på følgende personer: Tord Øverland som ordstyrer og Sarah Sørensen som referent. : AUs innstilling ble vedtatt Sak 1b) Godkjenning av innkalling AU innstilte på at innkallingen godkjennes med de merknader som fremkommer på møtet. : Innkalling ble godkjent. Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende dagsorden og kjøreplan. DAGSORDEN VT 01 MØTEKONSTITUERING 1a) Valg av ordstyrer og referent Vedtakssak 1b) Godkjenning av innkalling Vedtakssak 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan Vedtakssak 1d) Godkjenning av referat Vedtakssak 1e) Godkjenning av valgprotokoller Vedtakssak 1f) Mandat for redaksjonskomite Vedtakssak 1g) Valg av medlemmer til redaksjonskomite Vedtakssak VT 02 ORIENTERINGER 2a) Arbeidsutvalgets orientering Orienteringssak 2b) Hovedstyrets orientering Orienteringssak 2c) Andre orienteringer Orienteringssak VT 03 ORGANISASJON 3a) Fastsettelse av møtedatoer for våren 2019 Vedtakssak 3b) Forretningsorden Vedtakssak 3c) Velferdstingets økonomireglement Diskusjonssak VT 04 POLITIKK 4a) Politisk grunndokument Vedtakssak 4b) Handlingsplan Vedtakssak 4c) Boligpolitisk dokument Diskusjonssak VT 05 ØKONOMI 5a) Velferdstingets driftsbudsjett 2019 revidert Vedtakssak VT 06 GODKJENNINGER OG VALG 6a) Godkjenning av Kulturstyrets handlingsplan 2019 Vedtakssak VT 07 HØRINGER OG RESOLUSJONER 7a) Studenters tannhelse er et offentlig ansvar Vedtakssak 7b) Reproduktive rettigheter [ ] Vedtakssak VT 08 EVENTUELT 4

5 KJØREPLAN LØRDAG Oppmøte og registrering 09:30 Praktisk info Bli kjent 10:30 Debattrening 11:25 Kort pause med bevertning 11:30 Møtestart med opprop 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat 1e) Godkjenning av valgprotokoller 11:45 3b) Forretningsorden 12:00 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer Lunsj 14:00 1f) Mandat for redaksjonskomite 1g) Valg av medlemmer til redaksjonskomite 14:30 Nivådelt opplæring (Nørd og Jeg er på en måte litt ny) 15:30 4a) Politisk grunndokument: Førstegangsdebatt 16:00 Kort pause med pausebevertning 16:10 4b) Handlingsplan 2019: Førstegangsdebatt 17:00 6c) Godkjenning av Kulturstyrets handlingsplan Middag og sosialt SØNDAG: 08:00 Fraksjonsmøter og frokost 09:00 Redaksjonskomiteen legger frem sin innstilling 09:30 4a) Politisk grunndokument: Andregangsdebatt 10:15 4b) Handlingsplan 2019: Andregangsdebatt 11:00 Kort pause 11:15 4a) Politisk grunndokument: Votering 11:45 4b) Handlingsplan 2019: Votering 12:15 Lunsj 13:00 3c) Velferdstingets økonomireglement 13:15 5a) Velferdstingets driftsbudsjett 2019 revidert 13:45 3a) Fastsettelse av møtedatoer for våren :00 4c) Boligpolitisk dokument: Debatt ) Resolusjoner 15:05 8) Eventuelt Møtet avsluttes med møtekritikk Avreise 5

6 Forslag fremmet i forkant av møtet via elektronisk endringsforslagsskjema Dokument: Linjenummer.: 265 a Levert av: Ronja Gulbrandsen, UiO - Venstrealliansen Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan Endre fra: Legge til 30 min til en beretningsdebatt. : b Hva: Tillegg Det er saker i orienteringene som Venstrealliansen mener krever mer tid og rom for debatt. Derfor fremmer vi forslag om å legge inn en beretningsdebatt etter orienteringene. Trukket Dokument: Linjenumm er: Levert av: Charlotte Borgen Bilden, UiO - Grønn liste Hva: Endring Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan Endre fra: Ta 5 minutter fra «Debattrening». Endre til: : Legge til 5 minutter til «Kort pause med bevertning», slik at pausen blir på ti minutter. 5 minutters pause er for kort, og jeg tror det er nok med 50 minutter til debattrening. Vedtatt : Dagsorden og kjøreplan ble godkjent med endringer fremmet på møte. Sak 1d) Godkjenning av referat Det ble innstilt på at referatet godkjennes med de merknader som fremkommer på møtet. : Referatet ble godkjent. Sak 1e) Valgprotokoller Kontrollkomiteen orienterte om innkomne valgprotokoller. Kontrollkomiteen innstiller på at valgprotokollen fra UiO med vara Marissa Liu fra Grønn Liste godkjennes. : Valgprotokollen ble godkjent Det er tre kandidater fra Høyskolen Kristiania som stiller som settevara uten valgprotokoll; Hanne Haaseth, Ingvild Vibe og Torgrim Lauritzen. Kontrollkomiteen innstiller på at de ikke skal få stemmerett. Velferdstinget stemmer over det. : Settevaraene fra Høyskolen Kristiania fikk stemmerett 6

7 Klokken 12:10 VT 03 ORGANISASJON Sak 3b) Forretningsorden AU v/kari Anne Andersen innledet saken. Det var ingen oppklarende spørsmål. Det var ingen som tegnet seg til debatt av saken : Forretningsorden ble vedtatt VT 02 ORIENTERINGER Sak 2a) Arbeidsutvalgets orientering Arbeidsutvalgets leder, Maya Sol Sørgård orienterte, i tillegg til skriftlig orientering i sakspapirene. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 9, Jonas Økland (BI). Nummer 17, Marius Toresen (OsloMet). Nummer 27, Johannes Saastad (UiO). Nummer 34, Johanne Thunes (AL). Maya svarte. Sak 2b) Hovedstyrets orientering Hovedstyrets leder, Vetle Bo Saga, orienterte, i tillegg til skriftlig orientering i sakspapirene. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 4, Anja Maria Aardal (DMH) 11, Felix Volpe (BI). Nummer 20, Isak Grov Diesen (OsloMet). Nummer 29, Øystein Fossbraaten (VA). Vetle svarte. Sak 2c) Andre orienteringer Kulturstyret v/ Idun Kløvstad orienterte. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 1, Mathias Marvin Aamodt Huseby (DMH). Nummer 9, Jonas Økland (BI). Idun svarte. Universitas v/ Henrik Paulsen Mandelid orienterte. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 9, Jonas Økland (BI). Nummer 11, Felix Volpe (BI). Nummer 30, Snorre Sandberg (LL). AU v/maya Sol Sørgård AU v/kari Anne Andersen tegnet seg til dagsorden og informerte om at Velferdstinget på et senere tidspunkt tar opp saken om tildelingsordningen. Der kan representantene få mulighet for å stille spørsmål og diskuterer den saken. 7

8 Forslag om tale- og forslagsrett: Delegat nummer 4, Anja Maria Aardal (DMH) forslår tale- og forslagsrett til Ragnhild Karlsen Dalslåen, Leder av Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim og Truls-Einar Johnsen, Leder av Velferdstinget Vest. : Tale- og forslagsrett innvilget Sak 2c) Andre orienteringer Radio Nova v/ Håkon Reinertsen Borgos orienterte. Det var ingen oppklarende spørsmål. Det var ingen som tegnet seg til debatt av orienteringene Pause klokken 13:00-14:00 VT 01 MØTEKONSTITUERING Sak 1f) Mandat for redaksjonskomite AU v/kari Anne Andersen innledet saken. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 17, Marius Toresen (OsloMet). Det var ingen som tegnet seg til debatt av saken : Mandat vedtatt Sak 1g) Valg av medlemmer til redaksjonskomite Følgende kandidater ble fremmet til valgkomiteen Delegat nummer 4, Anja Maria Aardal (DMH) Delegat nummer 8, Torgrim Lauritzen (HK) Delegat nummer 9, Jonas Økland (BI) Delegat nummer 13, Jeanett Andersen (OsloMet) Delegat nummer 22, Hedda Marie Westlin (OsloMet) Fraksjonsmøte klokken 14:10-14:15 Godkjenning av Kulturstyrets handlingsplan rykkes opp på dagsorden. VT 06 GODKJENNINGER OG VALG 6a) Godkjenning av Kulturstyrets handlingsplan 2019 Kulturstyreleder Idun Kløvstad innledet saken. Det var ingen oppklarende spørsmål. : Kulturstyrets handlingsplan ble godkjent 8

9 Nivådelt opplæring klokken 14:21-15:37 VT 04 POLITIKK 4a) Politisk grunndokument - 1.gangsdebatt AU v/gard Løken Frøvoll innledet saken. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 20, Isak Grov Diesen (OsloMet). Gard svarte. Debatt av saken Følgende tegnet seg til debatt: Delegat nummer 1, Mathias Marvin Aamodt Huseby (DMH). Nummer 3, Øystein Martin Dulsrud Klungnes (DMH). Nummer 4, Anja Maria Aardal (DMH). Nummer 9, Jonas Økland (BI). Nummer 11, Felix Volpe (BI). Nummer 13, Jeanett Andersen (OsloMet). Nummer 17, Marius Toresen (OsloMet). Nummer 19, Yvonne Bergly Andersen (OsloMet). Nummer 23, Amalie Dale (OsloMet). Nummer 24, Charlotte Borgen Bilden (GL). Nummer 25, Marissa Liu (GL). Nummer 27, Johannes Saastad (VA). Nummer 28, Ronja Gulbrandsen (VA). Nummer 29, Øystein Fossbraaten (VA). Nummer 30, Snorre Sandberg (LL). Nummer 37, Magnus Terjeson Bangum (LL). HS v/vetle Bo Saga, leder. AU v/maya Sol Sørgård. AU v/kari Anne Andersen. AU v/gard Løken Frøvoll Delegat nummer 26, Håkon Reinertsen Borgos (VA) tegnet seg til dagsorden 4b) Handlingsplan - 1.gangsdebatt AU v/ Maya Sol Sørgård innledet saken. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 24, Charlotte Borgen Bilden (GL). Kari Anne svarte Debatt av saken Følgende tegnet seg til debatt: Delegat nummer 4, Anja Maria Aardal (DMH). Nummer 11, Felix Volpe (BI). Nummer 13, Jeanett Andersen (OsloMet). Nummer 17, Marius Toresen (OsloMet). Nummer 24, Charlotte Borgen Bilden (GL). Nummer 25, Marissa Liu (GL). Nummer 26, Håkon Reinertsen Borgos (VA) 27, Johannes Saastad (VA). Nummer 37, Magnus Terjeson Bangum (LL). Idun Kløvstad (KS). HS v/vetle Bo Saga. AU v/maya Sol Sørgård. AU v/kari Anne Andersen Møteslutt Lørdag kl. 17:30 Møtestart søndag kl. 9:10 Redaksjonskomiteen presentere innstillingen sin. Det var oppklarende spørsmål fra delegat nummer 24, Charlotte Borgen Bilden (GL). Fraksjonspause klokken 9:30-9:40 9

10 VT 04 POLITIKK 4a) Politisk grunndokument - 2.gangsdebatt Debatt av redaksjonskomiteen sin innstilling; Følgende tegnet seg til debatt: Delegat nummer 4, Anja Maria Aardal (DMH). Nummer 9, Jonas Økland (BI) 11, Felix Volpe (BI). Nummer 17, Marius Toresen (OsloMet). Nummer 29, Øystein Fossbraaten (VA). Nummer 33, Eva Strømme Moshuus (AL). AU v/maya Sol Sørgård. AU v/gard Løken Frøvoll 4b) Handlingsplan - 2.gangsdebatt Debatt av redaksjonskomiteen sin innstilling; Følgende tegnet seg til debatt: Delegat nummer 3, Øystein Martin Dulsrud Klungnes (DMH). Nummer 6, Hanne Haaseth (HK). Nummer 9, Jonas Økland (BI). Nummer 11, Felix Volpe (BI). Nummer 13, Jeanett Andersen (OsloMet). Nummer 21, Hud Mohamed Ali (OsloMet). Nummer 24, Charlotte Borgen Bilden (GL). Nummer 25, Marissa Liu (GL). Nummer 26, Håkon Reinertsen Borgos (VA). Nummer27, Johannes Saastad (VA). AU v/gard Løken Frøvoll 4a) Politisk grunndokument - votering Velferdstinget stemmer over innstillingen fra redaksjonskomiteen Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst SiO er landets største samskipnad med omtrent studenter over en fjerdedel av landets studenter. Dermed har Velferdstinget et nasjonalt ansvar for å arbeide for studenters levekår, men med et særlig fokus på de lokale og regionale utfordringer som finnes i sammenheng med å ligge i et storby- og pressområde. SiO er en av landets største samskipnader. Dermed har Velferdstinget et nasjonalt ansvar for å arbeide for studenters levekår, men med et særlig fokus på de lokale og regionale utfordringer som finnes i forbindelse med å ligge i et storby- og pressområde. Redaksjonelt, fjerner situasjonsbeskrivelse. Nytt av 2018 er at fagskoler kan melde seg inn i samskipnader. Da kan samskipnadlandskapet endre seg. Vedtatt 10

11 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst bla. blant annet Redaksjonelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA og studentkultur I kontekst: Studentforeninger og studentkultur er et viktig bidrag til studentenes velferdstilbud. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA Både SiO, utdanningsinstitusjonene, og kommunale og statlige instanser har ansvar for å legge til rette for og støtte opp om studentkulturen. Presisering Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Anja Maria Aardal, De mindre høgskolene Type Endring Opprinnelig tekst SiO skal som landets største studentsamskipnad sette presedens og være en foregangsmodell for studentvelferd i Norge SiO skal som en av landets største studentsamskipnader etterstrebe å være en foregangsmodell for studentvelferd i Norge Dette endringsforslaget ivaretar forslag 6, men tar også med at samskipnadslandskapet kan endre seg, som AU har poengtert i forslag 1 til en annen linje (vi må være konsekvente på om vi skal kalle SiO den største eller en av de største ). Vedtatt 11

12 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst SiO skal som landets største studentsamskipnad sette presedens og være en foregangsmodell for studentvelferd i Norge. SiO skal som landets største studentsamskipnad skal etterstrebe å være en foregangsmodell for studentvelferd i Norge. Endret ordlyd for å ikke si at alle de andre samskipnadene skal gjøre som SiO. Det må de bestemme selv Faller som konsekvens dersom forslag 5 vedtas Falt som konsekvens av forslag 5 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst SiO skal tilstrebe lik tilgang til samskipnadens velferdsgoder, uavhengig av hvilken medlemsinstitusjon man tilhører, hvilken utdanning man tar, hvilket land man kommer fra og hvilken livssituasjon man befinner seg i. SiO skal gi studentene et tilrettelagt tilbud med økonomisk gunstige velferdsordninger. SiO skal sørge for lik tilgang til samskipnadens velferdsgoder, uavhengig av hvilken medlemsinstitusjon man tilhører, hvilken utdanning man tar, hvilket land man kommer fra, funksjonsevne og hvilken livssituasjon man befinner seg i. Gjør ordelaget sterkere, inkluderer eventuelle funksjonsnedsettelser Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av, Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Samskipnaden er best tjent med en reell studentstyring det er studenter som vet best hva slags velferd studenter trenger. Studentene må få medvirke i alle ledd i samskipnaden. Samskipnaden er best tjent med en reell studentstyring det er studentene selv som vet best hva slags velferdstilbud studentene trenger. Studentene skal ha mulighet til å medvirke i alle ledd i samskipnaden. Omformulering for bedre lesbarhet Vedtatt 12

13 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje 945 OF1 Levert av REDKOM, REDKOM Type Tillegg Opprinnelig tekst Siden SIO er et studentdrevet konsern, skal det ha en relativt flat lønnsstruktur for å ivareta studentenes interesser. Dette skal implementeres gjennom en regel som sier at direktørlønninger ved kontraktsinngåelse ikke skal overstige 3 ganger gjennomsnittslønnen i SIO. Denne regelen skal implementeres ved fremtidige lønnskontrakter. SIO skal bidra til å skape et arbeidsmarked hvor forskjellene i arbeidslivet er små, og det blir mindre bakkeavstand i SiO mellom de som styrer og de som jobber på gulvet når det kommer til lønn. 326 RedKoms innstilling Omforent forslag av Øysteins forslag. Dette forslaget endrer ordbruk for å samsvare med forslagsstillers intensjon. Vedtas med dissens Dissens: (Anja & Jonas) Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Øystein Fossbraaten Wennersgaard, UiO Type Tillegg - Venstrealliansen Opprinnelig tekst Siden SIO er en studentdrevet organisasjon, skal den ha en relativt flat lønnsstruktur for å ivareta studentenes interesser. Dette skal implementeres gjennom en regel som sier at lederlønnen aldri skal overstige 3 ganger gjennomsnittslønnen i SIO. Denne regelen skal implementeres igjennom fremtidige lønnskontrakter. SIO skal bidra til å skape et arbeidsmarked hvor forskjellene i arbeidslivet er små, og det blir mindre bakkeavstand i SIO mellom de som styrer og de som jobber på gulvet når det kommer til lønn RedKoms innstilling : lavere lederlønn sikre mindre bakkeavstand i SIO mellom de som styrer og de som jobber på gulvet. Vi har sett de siste årene at lederlønningen i SIO har steget langt over den generelle lønnsveksten i Norge. Vårt forslag vil derfor sette et Realitetsbehandles ikke. Ivaretatt av OF1 Realitetsbehandles ikke Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av, Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA Nøytral I kontekst: Samskipnaden skal være partipolitisk nøytral og religiøst uavhengig. Vedtatt 13

14 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst I tillegg henger bygging av flere studentboliger også sammen med en potensiell satsing for å bedre studenters økonomi og en realisering av heltidsstudenten. Dekningsgraden i Oslo er for lav. Vi må unngå at nye studenter potensielt står uten tak over hodet ved semesterstart. Å bygge gode studentboliger handler både om pris, beliggenhet og byggekvalitet. SiO er mest egnet til å imøtekomme alle disse behovene. I tillegg bidrar bygging av flere studentboliger til å bedre studenters økonomi og en realisering av heltidsstudenten. Dekningsgraden for studentboliger i Oslo og Akershus bør ligge på minst 20 %. Vi må unngå at nye studenter står uten tak over hodet ved semesterstart. Å bygge gode studentboliger handler både om pris, beliggenhet og byggekvalitet. SiO skal etterstrebe å være best egnet til å imøtekomme alle disse behovene. Tar ut situasjonsbeskrivelse, setter mål som (teoretisk sett) kan nås. Om dekningsgraden på mirakuløst vis skulle bli 25 % vil dagens politiske grunndokument fortsatt binde oss til å be om en økning. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje 963 RK1 Levert av REDKOM Type Endring Opprinnelig tekst Internasjonale studenter er en sårbar gruppe Internasjonale studenter og utvekslingsstudenter er potensielt sårbare grupper Redaksjonskomiteen ønsker å moderere språket. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Internasjonale studenter er en sårbar gruppe Internasjonale studenter og utvekslingsstudenter er sårbare grupper Spesifisering. Internasjonale studenter er studenter fra utlandet som er i Norge for en grad eller enkeltemner, utvekslingsstudenter er i Norge på en utvekslingsavtale. 331 RedKoms innstilling Vedtas Faller dersom RK1 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på RK1 14

15 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Tilstrømningen av studenter til Oslo ser ikke ut til å stanse i nær fremtid, og byggehastigheten må planlegges deretter. NA Denne setningen har ingen nødvendig funksjon i teksten. RedKoms innstilling Avvises Avvist Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA for å sikre tilfredsstillende byggehastighet I kontekst: Kommunale prosesser må effektiviseres og forenkles for å sikre tilfredsstillende byggehastighet. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Boligkøene i Oslo er i en særstilling, men mange andre studiesteder sliter med liknende problemer. NA Denne setningen har ingen nødvendig funksjon i teksten. RedKoms innstilling Avvises Avvist Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Velferdstinget skal derfor, sammen med andre velferdsting, studentpolitiske organisasjoner og samskipnader over hele landet, jobbe for å nå et mål om bygging av 3000 studentboliger med tilskudd nasjonalt hvert år. Velferdstinget skal sammen med andre velferdsting, studentpolitiske organisasjoner og samskipnader over hele landet, jobbe for å nå et mål om bygging av 4000 studentboliger med tilskudd nasjonalt hvert år frem til målet om nasjonal dekningsgrad på 20 % er nådd. Mål for årlig bygging endres for å samsvare med boligpolitisk dokument. AU mener at byggetakten har vært for lav de siste 10 årene til at 3000 boenheter i året er tilstrekkelig til å møte behovet. Det presiseres også hva endelig mål om dekningsgrad er. Vedtatt 15

16 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje 975 RK2 Levert av REDKOM, Type Endring Opprinnelig tekst For at dette skal være mulig i den kommende tiden er en økning av kostnadsramme og tilskudd et uunngåelig premiss. I mellomtiden er boligpresset i Oslo såpass stort at det ikke vil være forsvarlig å unngå bygging dersom man ikke klarer å bygge innenfor kostnadsrammen. Likevel skal det alltid strebes etter å bygge billigst mulig, og boligmiksen må være tilpasset forskjellige livsstiler med hensyn på plassering, størrelse og pris. Det er viktig at kostnadsrammen for statlig tilskudd til studentboligbygging er av en størrelse som gjør det mulig å bygge med tilskudd, også i pressområder. Tilskuddsnivået må være slik at egenbetalingen studentene gjør gjennom husleien ikke blir for stor. Tilskuddsandelen skal ikke overskride 49 %, for å sikre SiOs eierskap over studentboligene. Det skal alltid etterstrebes å bygge så billig som mulig, og boligmiksen må være tilpasset forskjellige livsstiler med hensyn til plassering, størrelse og pris. Redaksjonskomiteen ønsker å presisere hvorfor tilskuddsandelen skal holdes på maksimalt 49 %. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst For at dette skal være mulig i den kommende tiden er en økning av kostnadsramme og tilskudd et uunngåelig premiss. I mellomtiden er boligpresset i Oslo såpass stort at det ikke vil være forsvarlig å unngå bygging dersom man ikke klarer å bygge innenfor kostnadsrammen. Likevel skal det alltid strebes etter å bygge billigst mulig, og boligmiksen må være tilpasset forskjellige livsstiler med hensyn på plassering, størrelse og pris. Det er viktig at kostnadsrammen for statlig tilskudd til studentboligbygging er av en størrelse som gjør det mulig å bygge med tilskudd, også i pressområder. Tilskuddsnivået må være slik at egenbetalingen studentene gjør gjennom husleien ikke blir for stor. Tilskuddsandelen skal ikke overskride 49 %. Det skal alltid etterstrebes å bygge så billig som mulig, og boligmiksen må være tilpasset forskjellige livsstiler med hensyn til plassering, størrelse og pris. Her er det flere tekniske elementer Kostnadsrammen ble økt i 2018, og vi mener det er mer gunstig å ha fastsatt hva kostnadsrammen skal muliggjøre heller enn å bare si at den må økes. Spesifiseringen av størrelsen på tilskuddsandel, altså hvor stor andel Faller dersom RK2 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på RK2 16

17 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Samskipnaden må fortsette å ta sin del av ansvaret for å redusere klimabelastningen gjennom å bygge boliger som er energieffektive, bruke bærekraftige materialer og legge til rette for at studentene som bor i boligene kan ta gode miljøvennlige valg. Samskipnaden må fortsette å ta sin del av ansvaret for å redusere klimabelastningen gjennom å bygge boliger som er energieffektive, bruke bærekraftige materialer og legge til rette for at studentene som bor i boligene skal kunne ta miljøvennlige valg. Redaksjonelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA og utvekslingsstudenter I kontekst: Samskipnaden skal arbeide for avtaler med institusjonene som sikrer internasjonale studenter og utvekslingsstudenter et sted å bo. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Kommunale prosesser rundt studentboligutbygging skal effektiviseres og forenkles Kommunale prosesser rundt studentboligbygging skal effektiviseres og forenkles. Redaksjonelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Kostnadsramme- og tilskudd må økes, særlig i pressområder Kostnads- og tilskuddsrammen må tilpasses pressområder. Mindre justeringer i ordbruk som får konsekvenser for nyanser i politikken Vedtatt 17

18 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Både boligutbygging og boligmiks skal være basert på studentenes ønsker og behov Både boligbygging og boligmiks skal være basert på studentenes ønsker og behov Redaksjonelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Charlotte Borgen Bilden, UiO - Grønn liste Type Tillegg Opprinnelig tekst - Alle nybygg skal ha energimerking A. En fin måte å vurdere/se om byggene har god nok miljøstandard. RedKoms innstilling Avvises Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viste at studenter er langt mer utsatt for alvorlige psykiske symptomplager. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018 viste at studenter er langt mer utsatt for alvorlige psykiske symptomplager. Oppdatering til nyeste tall, redaksjonelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Det er nødvendig med en studenthelsestrategi som legger bevisste føringer for det videre arbeidet og som kartlegger hvilke områder forskjellige studenthelseaktører skal legge innsatsen på. En strategi fra sentralt hold vil dermed være behjelpelig for å koordinere innsatsen fra flere aktører på studentvelferd, slik at man får maksimalt ut av midlene man disponerer. Det er nødvendig med et tiltak fra politisk hold som legger bevisste føringer for det videre arbeidet og som kartlegger hvilke områder forskjellige studenthelseaktører skal legge innsatsen på. Dette vil være behjelpelig for å koordinere innsatsen fra flere aktører på studentvelferd, slik at man får maksimalt ut av midlene man disponerer. AU mener at dette punktet bør generaliseres til å være mer allmengyldig. En eventuell ambisjon om en studenthelsemelding eller - strategi bør hjemles i helsepolitisk dokument Vedtatt 18

19 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA og utvekslingsstudenter I kontekst: Internasjonale studenter og utvekslingsstudenter har ikke de samme rettighetene når det kommer til helsetilbud som norske studenter. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA og utvekslingsstudenter I kontekst: Det må arbeides for å ha et helhetlig tilbud også for internasjonale studenter og utvekslingsstudenter. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Derfor trenger vi at staten bevilger mer midler til samskipnadenes helsetjenester. Derfor trenger vi at staten bevilger tilstrekkelige midler til samskipnadenes helsetjenester. Justering av ordbruk. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Per dags dato finansieres SiOs helsetilbud i stor grad av semesteravgiften. Til tross for at SiO er den eneste samskipnaden i Norge som mottar støtte fra HELFO for sine helsetjenester er heller ikke dette nok. NA Situasjonsbeskrivelser trenger ikke være i politisk grunndokument Vedtatt 19

20 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Som student har man ofte to hjem - ett i studiebyen og ett på oppvekststedet. For studenter som reiser mye frem og tilbake kan det være vanskelig å bestemme hvor man skal ha fastlegen sin, og det valget man fatter kan få konsekvenser for studentens helse. Studenter skal ha muligheten til å ha to fastleger - én på studiestedet og én i hjembyen. NA Denne politikken er allerede ivaretatt i Helsepolitisk dokument Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Det skal utarbeides en strategi for studenthelse av nasjonale myndigheter. Nasjonale myndigheter må ta større ansvar for finansiering og koordinering av studenthelsetjenester. Arbeidsutvalget mener det er mer gunstig å ikke definere om det skal arbeides for en studenthelsemelding eller -strategi. Målet med arbeidet er at studenthelse skal settes i fokus og at nasjonale myndigheter skal ta større ansvar. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Studenter blir en del av gruppen som omfattes av tannhelsetjenesteloven og en del av det fylkeskommunale tilbudet. Det skal hvert fall delvis finansieres statlig. NA AU mener dette bør inkluderes i Helsepolitisk dokument, men at det er for konkret og rokker ved et for lite politikkområde til å høre hjemme i PG. En resolusjon for å ivareta politikken mellom Vårseminar og ferdig revidering foreslås vedtatt senere. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Kjæledyrhold skal åpnes for i egne allergimerkede oppganger, innarbeidet i nåværende boligsøksfilter på nett. NA AU mener dette bør inkluderes i Boligpolitisk dokument, men at det er for konkret og rokker ved et for lite politikkområde til å høre hjemme i PG. Punktet foreslås ivaretatt i boligpolitisk dokument. Vedtatt 20

21 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje 1070 OF2 Levert av REDKOM, REDKOM Type Endring Opprinnelig tekst Tilbudet skal være rimelig, kvaliteten god og tilbudet variert, sunt, grønt og tilpasset studenters behov. SiO Mat og Drikke skal tilby variert, næringsrik, bærekraftig og rimelig mat, og et godt og variert halal-, vegan- og vegetartilbud, samt et godt og variert tilbud til matallergikere. Spesielt må vegetaralternativet alltid inneholde en proteinkilde. SiO Mat og Drikke skal være tilpasset studentenes behov. Dette innebærer at det skal være varierte tilbud som tar hensyn til forskjellige matintoleranser, - allergier og -preferanser i alle SiOs matutsalgssteder. Spesielt må de plantebaserte alternativene alltid inneholde en proteinkilde. Redaksjonskomiteen har etter dialog med forslagsstillere forsøkt å omfavne intensjonene i alle endringsforslagene som går på dette avsnittet i ett omforent forslag. Dokumentet "Retningslinjer for SiO Mat og Drikke" spesifiserer allerede grupper som har be Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Anja Maria Aardal, De mindre høgskolene Type Endring Opprinnelig tekst Tilbudet skal være rimelig, kvaliteten god og tilbudet variert, sunt, grønt og tilpasset studenters behov. SiO Mat og Drikke skal tilby variert, næringsrik, bærekraftig og rimelig mat, og et godt og variert halal-, vegan- og vegetartilbud, samt et godt og variert tilbud til matallergikere. SiO Mat og Drikke skal være tilpasset studentenes behov. Dette innebærer at det skal være varierte tilbud for de med allergier, samt ha et godt halal- og plantebasert tilbud. Tilbudet skal være av god kvalitet, rimelig priset, næringsrikt og bærekraftig. Dette er et omforent endringsforslag fra et av forslagene til Jeanett på OsloMet. Endringen er at jeg ønsker å beholde setningen Spesielt må vegetaralternativet alltid inneholde en proteinkilde.. Dette er fordi SiO ofte nøyer seg med å ha blomkål eller FALLER dersom OF2 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på OF2 21

22 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Jeanett Andersen, OsloMet - storbyuniversitetet Type Endring Opprinnelig tekst Tilbudet skal være rimelig, kvaliteten god og tilbudet variert, sunt, grønt og tilpasset studenters behov. SiO Mat og Drikke skal tilby variert, næringsrik, bærekraftig og rimelig mat, og et godt og variert halal-, vegan- og vegetartilbud, samt et godt og variert tilbud til matallergikere. Spesielt må vegetaralternativet alltid inneholde en proteinkilde. SiO Mat og Drikke skal være tilpasset studentenes behov. Dette innebærer at det skal være varierte tilbud for de med allergier, samt ha et godt halal- og plantebasert tilbud. Tilbudet skal være av god kvalitet, rimelig priset, næringsrikt og bærekraftig. Bedre flyt å bygge opp teksten slik. Det trengs ikke å presisere at tilbudet skal være fristende, for det er bevart i at tilbudet skal holde god kvalitet. Trenger ikke å skrive at det skal være sunt, da dette er et relativt begrep og vil være ivaretatt av FALLER dersom OF2 vedtas 356 Faller dersom forslag 38 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på OF2 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Charlotte Borgen Bilden, UiO - Grønn liste Type Endring Opprinnelig tekst Tilbudet skal være rimelig, kvaliteten god og tilbudet variert, sunt, grønt og tilpasset studenters behov. SiO Mat og Drikke skal tilby variert, næringsrik, bærekraftig og rimelig mat, og et godt og variert halal-, vegan- og vegetartilbud, samt et godt og variert tilbud til matallergikere. SIO Mat og Drikke skal tilby følgende mat i alle sine kantiner: - Halal, vegansk, vegetariansk og matallergi. Tilbudet skal være: - Rimelig, næringsrikt, av god kvalitet, variert, bærekraftig, sunt, miljøvennlig og fristende for studenten. Presiserer at alle kantinene burde ha disse tilbudene. Orginal tekst var litt vanskelig å forstå på grunn av alle adjektivene, derfor har jeg endret det slik at det er lett å se hva vi ønsker. FALLER dersom OF2 vedtas Faller dersom forslag 38 vedtas 357 Faller dersom forslag 39 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på OF2 22

23 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Amalie Dale, OsloMet - storbyuniversitetet Type Tillegg Opprinnelig tekst SiO Mat og Drikke skal tilby variert, næringsrik, bærekraftig og rimelig mat, og et godt og variert halal-, vegan- og vegetartilbud, samt et godt og variert tilbud til matallergikere. Og personer med matintoleranser Matintoleranse blir ofte oversett og sett på som det samme som matallergier. Matintoleranser er ikke det samme som matallergier og dette må presiseres i teksten. Matintoleranser har et bredt spekter med restriksjoner som er ulik de restrikjsonene allergik FALLER dersom OF2 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på OF2 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Anja Maria Aardal, De mindre høgskolene Type Endring Opprinnelig tekst Spesielt må vegetaralternativet alltid inneholde en proteinkilde. Spesielt må de plantebaserte alternativene alltid inneholde en proteinkilde. Foreslår denne endringen for at det skal gjelde både vegetar- og veganmaten i SiOs kantiner. FALLER dersom OF2 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på OF2 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Studentstyrerepresentantenes flertall i samskipnadens styre gjør at studenter har reell påvirkning på eget tilbud. NA Dette prinsippet er allerede påpekt og underbygget tidligere i dokumentet Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Charlotte Borgen Bilden, UiO - Grønn liste Type Tillegg Opprinnelig tekst Veldferdstinget mener at: - Studentene skal ha innsyn i SiO Mat og Drikkes budsjetter. Det er viktig å være transparent. Hvis dette ikke vedtas kommer jeg til å sende inn forslag med kun: Veldferdstinget mener at: med dissens Dissens: Jonas Vedtatt 23

24 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Marius Toresen og Yvonne Andersen, OsloMet - storbyuniversitetet Type Tillegg Opprinnelig tekst Noen studenter har lengre skoledager og har dermed behov for lenger åpningstid hos SiO Mat og Drikke. Derfor må det tilbys lengre åpningstider hos SiO Mat og Drikke generelt, men også spesielt i eksamens periodene, da det både er ønskelig og et faktum at studenter tilbringer mer tid på skolen. Man ønsker å skape studiemiljøer på institusjonene og mange studenter foretrekker å sitte på skolen å lese. Om man kan få lenger åpningstider i kantinene og kafeene vil man lettere kunne skape disse miljøene. I tillegg er det ønskelig å ha lengre åpningst RedKoms innstilling Avvises Ivaretatt av dokument retningslinjer for SMD Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Retningslinjer for Studentkafeene Retningslinjer for SiO Mat og Drikke Redaksjonelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Kollektivtilbudet i Oslo er av landets beste NA Fjerner situasjonsbeskrivelse Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Studentene ved institusjonene som er medlem i SiO skal ha et godt kollektivtilbud. Byens studenter skal ha et godt kollektivtilbud. Bedre lesbarhet Vedtatt 24

25 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Fylkeskommunene må ta ansvar for at alle studenter skal kunne dra nytte av et bredt kollektivtilbud med godt rabatterte priser, også på nattestid i helgene. Vertskommune og -fylke må ta ansvar for at alle studenter skal kunne dra nytte av et bredt kollektivtilbud med godt rabatterte priser, også på nattestid. Rydder i begreper, vil ha nattbuss generelt Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst På tross av små avstander og et relativt godt kollektivtilbud, må noen studenter betale mer fordi deres utdanningsinstitusjon ligger utenfor enkelte grenser. Disse studentene skal kunne komme seg frem og tilbake fra sin utdanningsinstitusjon uten ytterligere kostnader. Studentpris på transporttjenester må tilpasses slik at den samsvarer med studenters kjøpekraft sammenliknet med andre grupper i samfunnet. Det skal være mulig for studenter å pendle mellom studiested og bosted uten å måtte ha svært høye utgifter til kollektivtransport. Arbeidsutvalget har løftet denne saken ved flere anledninger for både ruter og Oslopolitikere uten å få gehør. Vi mener VT vil tjene på å generalisere dette punktet til å omtale målet om kollektivpriser for studenter som svarer til studiestøtten, og at de Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Jeanett Andersen, OsloMet - storbyuniversitetet Type Endring Opprinnelig tekst Studenter med barn skal motta studiestøtte som er 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Bedre flyt i ordlyd enn forslag som foreligger fra AU. Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA Studiestøtten som studenter med barn mottar skal være 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Arbeidsutvalget mener at støtten til studenter med barn må økes utover den generelle økningen i studiestøtte som studentene bør få Faller dersom forslag 51 vedtas Falt som konsekvens av vedtak på 51 25

26 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA og idrett I kontekst: Trening og idrett Vedtatt Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Yu-Ning Liu, UiO - Grønn liste Type Tillegg Opprinnelig tekst For å gjøre tilbudet mer tilgjengelig for studenter med ulike økonomisk bakgrunn, skal SiO åpne for flere og mer fleksible alternativer for medlemskap, for eksempel i form av klippekort. I mange tilfeller skaper aktivitetstilbud, spesielt de som er drevet av idrettsforeningene, i tillegg en viktig sosial arena for studenter. Slik dagsordenen er nå begrenses studenter til å trene innenfor måneden de har medlemskap i eller betale hver eneste måned. Dette er et stivt opplegg for studenter med varierende treningsbehov og økonomi og er ikke tilpasset en mangfoldig studentmasse. De RedKoms innstilling Avvises RedKom oppfordrer forslagsstiller til å sende inn en resolusjon om klippekort for svømming til neste møte. Avvist Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Strykning Opprinnelig tekst Et kulturkort for studenter ville bidratt til økt synlighet og økt bruk at byens mtange kulturtilbud. Kortet skal kunne brukes i hele byen på teater, kino, museer, idrettsarrangementer og mer, og gi studenter bedre og billigere tilbud på kulturopplevelser. NA AU mener dette avsnittet bør inkorporeres i kulturpolitisk dokument. Er allerede gjeldende politikk i kulturpolitisk dokument og i en resolusjon. Vedtatt 26

27 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Jeanett Andersen, OsloMet - storbyuniversitetet Type Strykning Opprinnelig tekst Et kulturkort for studenter ville bidratt til økt synlighet og økt bruk at byens mange kulturtilbud. Kortet skal kunne brukes i hele byen på teater, kino, museer, idrettsarrangementer og mer, og gi studenter bedre og billigere tilbud på kulturopplevelser. Er opprettholdt i kulturpolitisk dokument. RedKoms innstilling Ikke realitetsbehandlet Likelydende som AUs Realitetsbehandles ikke Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Johannes Saastad, UiO - Venstrealliansen Type Strykning Opprinnelig tekst Hele kapittel om studenthus Gitt den kaotiske prosessen som har vært rundt studenthus, samt at man fortsatt er tidlig i prosessen med å se på muligheter er det dumt å binde seg til en slik politisk mening gjennom et grunndokument. RedKoms innstilling Ikke realitetsbehandlet TRUKKET av forslagsstiller Trukket BLOKK 1 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Studenthus Oslo som studentby BLOKK 1 med forslag 59 27

28 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Endring Opprinnelig tekst Ideen om et studenthus baserer seg på en oppfatning i studentmassen om at det finnes for få tverrinstitusjonelle sosiale og faglige møteplasser for studenter i Oslo. Studentmobilitetsundersøkelsen fra 2016 tar for seg Oslo som studentby. I resultatene som foreligger fra undersøkelsen fremkommer det at studentene er uenige i eller ikke har noeni/har ingen formening om det finnes gode felles møtesteder i byen for alle studenter. Et flertall av studentene ønsker et nytt samlingssted. Resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra gir særlig grunnlag for å finne tiltak som kan bidra til sosiale samlingssteder for studenter som kan være til nytte for hele studentmassen og foreningsmiljøene i Oslo. Et sentralt plassert studenthus er en måte å imøtekomme denne problemstillingen på. I tillegg til politisk forankring, støtte blant studentene og datagrunnlaget i de nevnte undersøkelsene, handler et nytt studenthus i sentrum også om å løse felles utfordringer for institusjonene, foreningene i Oslo og Oslo som studentby - på en effektiv måte. Det skal arbeides for et studenthus i sentrum, som er tilgjengelig og gratis for alle studenter i Oslo og Akershus. Velferdstinget mener Oslo skal være Norges beste studentby. Det er viktig å anerkjenne at Oslo har andre forutsetninger enn andre studiebyer, som gir ulike utfordringer, men også mange muligheter. Velferdstinget mener det er sentralt at Oslos studenter har felles møteplasser der man kan møtes på tvers av utdanningsinstitusjoner og faglig tilhørighet. Samtidig er det viktig at byen forøvrig anerkjenner studentene som den ressursen de er. Kommune, næringsliv, institusjoner og andre samfunnsaktører skal legge til rette for at studentene kan bidra konstruktivt til samfunnsutviklingen både i nærmiljøet, nasjonalt og globalt Arbeidsutvalget mener dette er et mindre godt skrevet avsnitt der mye plass går til situasjonsbeskrivelser, og foreslår å erstatte teksten med en beskrivelse av overordnede målsetninger for Oslo som studentby BLOKK 1 med forslag 58 Blokk 1 vedtatt SLUTTEN PÅ BLOKK 1 Forslag nr. Dokument Politisk grunndokument Linje Levert av Arbeidsutvalget Type Tillegg Opprinnelig tekst NA Velferdstinget mener at et felles studenthus i sentrum vil kunne imøtekomme både behovet for tverrinstitusjonelle og tverrfaglige møteplasser, og behovet for arenaer for interaksjon med næringsliv og øvrige samfunnsaktører. Et slikt hus skal være åpent for alle studenter i Oslo og Akershus, og stimulere til økt aktivitet i studentmassen og -kulturen. AU ønsker å forankre visjonen om et felles møtepunkt i sentrum i politisk grunndokument. Teksten her gir ingen føringer for nøyaktig hvordan behovet skal løses, og binder heller ikke VT til å gå videre med det prosjektet som er underveis i dag. RedKoms innstilling Avvises Avvist 28