4- Brukerinteresser retningslinjer for bruk og vern

Transkript

1 Del av forvaltningsplan Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder 4- Brukerinteresser retningslinjer for bruk og vern UTKAST UNDER ARBEID Grunnlag for drøfting med interessegrupper og andre myndigheter Ver-6.sept 2018

2 Innhold 1 Brukerinteresser og retningslinjer Reindrift Status Forvaltningsmål reindrift Vernebestemmelser reindrift Nødvendige anlegg og innretninger og Retningslinjer reindrift Kjørespor Fritidsbruk Ikke-motorisert ferdsel Jakt og fiske Telting Bålbrenning og plukking av nyttevekster Tilrettelegging for friluftsliv Jordbruk Skogbruk Status Målsetting Vernebestemmelser skogbruk Motorferdsel i sammenheng med skuterløyper, oppkjøring av skiløyper og motorferdsel for varig forflytningshemmede Kraftanlegg og tekniske inngrep Reiseliv Redningstjeneste Politi, forsvar, brannvesen Forskning, undervisning, reportasjer og film Oppsyn Motorferdsel ved Oppsyn Bruk av droner Brukerkonflikter - strategi og tiltak... 42

3 1 Brukerinteresser og retningslinjer 1.1 Reindrift Status Det er flere reinbeitedistrikter som er berørt av vern i Kvænangsbotn og Navitdalen. KLVO inngår hovedsakelig i områdene til Spalča (D-33) og Áborášša (D-34). Helt nordøst er det om lag 2 km² av Orda reinbeitedistrikt (D-40). Navitdalen lvo dekker områder i Fávrrosorda reinbeitedistrikt (D-35). Det er også en liten del av Áborášša (D-34) som er berørt. Reinbeitedistrikt 33 Spalca Rbd 33 benytter størstedelen av Kvænangsbotn LVO, hvor hele verneområdet øst for Kvænangselva, bortsett fra 2 km² helt i øst (rbd 40 inngår i deres sommerbeite). Driftsenhetene har beitetid innenfor distriktet i perioden 1. mars-31. desember. Mens vår- og sommerbeite foregår innenfor hele distriktet, strekker høstbeiteområdet seg fra distriktsgrensen i sør til Aiddegurra. Distriktet har et sperregjerde mot rbd 34 på vestsiden av Kvænangselva. På østsiden av distriktet går det et sperregjerde mot rbd 40. Spalca har ingen samleanlegg eller hytter innenfor verneområdene. Distriktet benytter 2-hjuls motorsykler og 4-hjuls ATV er til kjøring på barmark. På vinterføre brukes snøskutere. På vestsiden av Kvænangselva er motorferdselen utelukkende tilknytta kjøring langs gjerdene. Bruk av helikopter og sjøfly, og båt, forekommer innenfor noen siidaer. Reinbeitedistrikt 34 Ábborášša

4 Ábborášša benytter hele området i Kvænangsbotn LVO på vestsiden av Kvænangselva til sommerbeite. Kalvingen til reinbeitedistriktet foregår i området Kvænangsbotn-Čuoika. Under kalvingen er distriktet inndelt i to grupper. Den ene flytter inn i kalvingsområdet i april, mens den andre kommer inn etter merking i slutten av juni. Mot høsten trekker reinen mot lavereliggende områder. Reinbeitedistriktet strekker seg også inn i et lite område øst NLVO. I forarbeidet til vernet er det beskrevet at terrenget i det område gjør at reinen ikke alltid går over de høyreliggende områdene på vernegrensen, og dermed ikke alltid benytter områdene innenfor NLVO. Bortsett fra tidligere nevnt sperregjerde i Kvænangsdalen har ikke Ábborášša anlegg innenfor verneområdene. Motorferdselen for reinbeitedistriktet innenfor verneområdene er minimal. Reinbeitedistrikt 35 Fávvrosorda Hele NLVO benyttes som vår- og sommerbeite av Favrrosorda reinbeitedistrikt. Distriktet starter vårflyttingen i slutten av april og er i kalvingslandet i Navitdalen omtrent til 1. mai. Området i Navitdalen blir tidlig bart og egner seg derfor til å beites tidlig i sesongen. Kalvingstiden varer omtrent en måned. Reinen oppholder seg i Navitdalen frem til sankthanstider, før den trekker til sommerbeite lengre nord. Kalvemerkingen er vanligvis ferdig i midten av september, og reinen slippes gjennom sperregjerdet og trekker ut av verneområdet i tiden etter det. Distriktet har et sperregjerde som går på tvers av Navitdalen, samt et samleanlegg og merkegjerder ved Saiva, midt i verneområdet. Her har distriktet også flere driftshytter. Sperregjerdet fortsetter i ut av verneområdet ved Sarvesgorsa i retning Buollángorsa. I barmarksesongen bruker distriktet 4-hjuls ATVer, hovedsakelig i på eksisterende traktorveier for å begrense terrengskader. Om høsten benyttes ATV er til gjeting langs gjerdene. Vinterstid bruker distriktet snøskuter Forvaltningsmål reindrift Forvaltningsmål reindrift Forvaltningsmyndigheten skal, i samarbeid med reindrift og øvrige myndigheter, legge til rette for at dagens bruk til reindrift kan videreføres og utvikles i tråd med utviklingen i reindriften. KLVO og NLVO skal kunne benyttes til reindrift innenfor rammene av verneformålet Vernebestemmelser reindrift Reindriftsnæringen reguleres gjennom «Lov om reindrift» (reindriftsloven). Dersom reindriftsloven kommer i konflikt med verneforskriften for verneområdene vil verneforskriften være bestemmende. På grunn av sin historie og rettsstatus har reindriften særskilte unntak gitt i verneforskriftene for KLVO og NLVO. Samtidig er det også noen aktiviteter og tiltak som også utøver av reindrift må ha særskilt tillatelse til fra forvaltningsmyndigheten etter de gjeldende verneforskriftene. Følgende bestemmelser i verneforskriften berører reindriften (se boks under). Kvænangsbotn LVO 3. Vernebestemmelser pkt.1 Landskapet Navitdalen LVO 3. Vernebestemmelser pkt.1 Landskapet

5 Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter. Det skal i så måte legges vekt på den samlede virkning av tiltak i området. Det er likevel tillatt å Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger (pkt. 1.2 a). Bygge sanketrøer og foreta nødvendig gjerding (pkt. 1.2 e) Det kan gis dispensasjon til oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift (pkt. 1.3 e) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk (pkt. 1.3 i) utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.3 j) 3 Vernebestemmelser pkt. 6 Motorferdsel Gir et generelt forbud mot motorferdsel. Det er likevel tillatt Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter. Det skal i så måte legges vekt på den samlede virkning av tiltak i området. Det er likevel tillatt å Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger (pkt. 1.2 a). Bygge sanketrøer og foreta nødvendig gjerding (pkt. 1.2 c) Det kan gis dispensasjon til oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift (pkt. 1.3 d). utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.3 i) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk (pkt. 1.3 h) 3 Vernebestemmelser pkt. 6 Motorferdsel Gir et generelt forbud mot motorferdsel. Det er likevel tillatt å bruke beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med reindrift (pkt. 6.2 d). med motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe (pkt. 6.2 h). med motorferdsel for transport av gjerdemateriell (pkt. 6.2 i). å bruke beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med reindrift (pkt. 6.2 d). med motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe (pkt. 6.2 g). med motorferdsel for transport av gjerdemateriell (pkt. 6.2 i). Det kan gis dispensasjon til bruk av luftfartøy eller barmarkskjøretøy som er skånsomt mot terrenget i forbindelse med reindrift iht. godkjent distriktsplan (pkt. 6.3 g)*. * I verneforskriften står det «driftsplan», men er en skrivefeil som vil rettes opp. Skal stå «distriktsplan». motorferdsel i forbindelse med utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 6.3 j). Det kan gis dispensasjon til bruk av luftfartøy eller barmarkskjøretøy som er skånsomt mot terrenget i forbindelse med reindrift iht. godkjent distriktsplan (pkt. 6.3 g)*. * Pkt. 6.3 g) i verneforskriften er feil, og skal være formulert slik som vist her. Forvaltningsmyndigheten vil forholde seg til formuleringen her. Arbeidet med å endre bestemmelsen i verneforskriften er påbegynt. motorferdsel i forbindelse med utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 6.3 i). Oppsummert Følgende aktivitet kan foregå etter de spesifiserte unntaksbestemmelsene i verneforskriften (altså uten særskilt tillatelse fra vernemyndighetene): - Bygging av sanketrøer og nødvendig gjerding. - Nødvendig bruk av beltekjøretøy til reindrift på vinterføre - Motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe - Transport av gjerdemateriell

6 Følgende aktiviteter kan foregå etter særskilt dispensasjon etter verneforskrift: - Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger nødvendig for utøvelse av reindrift. - Utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan - Bruk av luftfartøy og barmarkskjøretøy i forbindelse med reindrift iht. godkjent distriktsplan Nødvendige anlegg og innretninger og Avklaring av hva som er nødvendige anlegg og innretninger i reindriften jf. 3 pkt. 1.3 d) (Navitdalen) og 1.3 e) (Kvænangsbotn) må skje gjennom god dialog med reindriften og ses i sammenheng med driftsplanene til de berørte reinbeitedistrikt Retningslinjer reindrift

7 RETNINGSLINJER FOR REINDRIFTSBRUK Kjøring på frossen mark Nødvendig kjøring i verneområdene på frossen mark med bruk av beltekjøretøy til bruk i reindriften er tillatt etter verneforskriften 6.2 d) (Kvænangsbotn) og 6.2 c) Navitdalen. Det behøves derfor ingen tillatelse for slik kjøring. Imidlertid må leiekjørere (verdder) for reineier medbringe dokumentasjon på avtale med oppdragsgiver for at kjøringen er lovlig. Bruk av luftfartøy og barmarkjøretøy Generelt bør all motorferdsel hvor transport av utstyr og materiell er hovedformålet, skje på frossen mark, da det gjør minst skade på terrenget. Bruk av luftfartøy og barmarkjøretøy i reindriften er ikke gitt et generelt unntak fra forbudet mot motorferdsel i verneområdene. For øvrig finnes bestemmelser i verneforskriftene som åpner for kjøring også på barmark i reindriften. Transport av gjerdemateriell Motorferdsel for transport av gjerdemateriale er tillatt etter 6.2 i) (Kvænangsbotn) og 6.2 i) (Navitdalen). Dette gjelder kun for nødvendig transport av materiell til gjerder. Denne bestemmelsen tillater ikke motorferdsel knyttet til inspeksjon/tilsyn. Uttransport av syke/skadde bufe Jf. 6.2 h) (Kvænangsbotn) og 6.2 f) (Navitdalen) kan motorkjøretøy benyttes til uttransport av syke/skadde bufe. Fjelltjenesten skal da varsles i forveien av kjøringen, som skal gjennomføres med kjøretøy som er skånsom mot vegetasjonen. Øvrig bruk av luftfartøy og barmarkskjøretøy i reindriften Øvrig bruk av luftfartøy eller barmarkskjøretøy i forbindelse med reindrift kan gis tillatelse jf. godkjent distriktsplan, jf. 6.3 g) (Kvænangsbotn). Det finnes ikke en slik bestemmelse i verneforskriften for Navitdalen. Dette har uteblitt ved en feil, og forvaltningsmyndigheten vil derfor behandle saker i Navitdalen som faller inn under 6.3 g) i Kvænangsbotn LVO sin verneforskrift på lik linje som i Kvænangsbotn LVO. Det betyr i praksis at det er distriktets egne planer som legges til grunn for hvilken motorferdsel som kan foregå. Vi legger til grunn at distriktsplanene oppfyller reindriftsloven 62 pkt 3. Forvaltningsmyndighetene for verneområdene skal etter sitt regelverk ha mulighet til vurdere at den motorferdsel som distriktet har planlagt, ikke er til ulempe for natur- og verneverdier. En god dialog og praktisk samarbeid mellom distriktet og vernemyndighetene mens planen utarbeides vil være viktig og forenkle saksbehandlingen mye. Distriktsplanene er ikke en dispensasjon i seg selv, men oppdaterte og godkjente distriktsplaner skal være grunnlaget som gir informasjon og opplysninger som er nødvendig for å vurdere og behandle en dispensasjonssak etter verneforskriften. Det legges opp til en praksis med flerårige tillatelser som følger varigheten til distriktsplanen. Hvis kjørebehovet endres, og dermed distriktsplanen, så må tillatelse etter verneforskriften fornyes. Det foregår ved at distriktet sender over sin plan, og at forvaltningsmyndigheten får behandle den før den godkjennes av distriktsstyret.

8 Utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan Det er tidligere blitt gjennomført forsøk med utbedring av kjørespor i Kvænangsbotn gjennom et prosjekt i Forvaltningsmyndigheten gjennomfører kartlegging av erosjon og slitasje i verneområdene og kunnskapsgrunnlaget fra dette arbeidet skal benyttes som grunnlag til å vurdere behov for utbedringer i en egen tiltaksplan. Eksisterende kjørespor nevnt i denne planen er aktuelle for utbedringer se kap stier og løyper. Hvem gjelder reglene om motorferdsel for? Tillatt kjøring eller bruk av luftfartøy knyttet til utøvelse av reindrift, omfatter de personer som til enhver tid utøver reindrift, dvs som er oppført som innehaver eller medlem i en siidaandels melding om reindrift etter bestemmelsene i Forskrift om melding om reindrift og lagt inn i Reindriftsforvaltningens database Grunnmur. Reglene omfatter også barn av reindriftsutøver under 18 år. Også personer som er innleid hjelpere (verdder) som har og medbringer skriftlig avtale med siida-andelsleder omfattes av dette regelverket så lenge vedkommende bidrar konkret i utøvelse av reindrift. Hvilken kjøring er omfattet av regelverket? Reglene om bruk av motorkjøretøy er begrenset til utøvelse av reindriftsnæring. Herunder; - Transport av ved og annet trevirke som nevnt i reindriftslovens 25 - Motorferdsel i sammenheng med arbeidsoperasjoner som flytting, driving og gjeting. - Motorferdsel i sammenheng med tilsyn og løpende vedlikehold av reindriftsanlegg. Generelt er det slik at all motorferdsel hvor transport av utstyr og materiell er hovedformålet, bør foregå når det gjør minst skade i terrenget, dvs mest mulig på vinterføre eller med helikopter. Hvilken kjøring omfattes ikke av regelverket og må ha særskilt dispensasjon - Motorferdsel hvor hovedformålet er transport kun av materialer, utstyr og arbeidsfolk til nybygg, vedlikehold av bygg, både på vinterføre og bar mark. Søknad om transport i forbindelse med nye bygg og nye gjerder skal fortrinnsvis behandles samtidig med behandling av søknaden om bygg/anlegg. Transport og frakt av materialer og utstyr skal søkes utført mest mulig på vinterføre eller bruk av helikopter.

9 1.1.6 Kjørespor Eksisterende kjørespor innenfor verneområdet er spor som først og fremst benyttes for nødvendig transport i sammenheng med reindrift. Enkelte steder er sporene i en slik tilstand at de helt eller delvis er blitt ubrukbare på grunn av nedsynking i myr, eller erosjon i hellende terreng. Dette medfører at nye kjøretrasèer tas i bruk forbi slike partier. At det blir mer slitasje og erosjon evnt flere traséer er ikke ønskelig da dette medfører fare for endring av landskap og økologiske effekter for dur og planter. Bestemmelsene 3 pkt 1.3 j) (Navitdalen) og 1.3 j) (Kvænangsbotn) er innarbeidet for å sikre mulighet for både å reparere og forsterke trasèene for eksisterende kjørespor i området. Hensikten med å åpne for dispensasjon til utbedring av eksisterende kjørespor er å unngå etablering av nye spor, unødig erosjon og sikkerhet for brukerne. Dette betyr at de faste kjøresporene må inngå i forvaltningsplanen og at de trasèer som skal benyttes må framgå av kart i forvaltningsplanen. Hensikten er å kanalisere det meste av barmarkskjøringen i reindriften til faste kjørespor som tåler ferdsel, samt å ha mulighet for å gjøre terrengforsterkinger der disse kjøresporene går i mer bæresvakt terreng. Dette kan for eksempel gjøres ved å legging av geonett/klopper der kjøresporet går over sårbar vegetasjon. Andre tiltak kan være redusert kjøring i visse perioder, endring av trasé, endret kjøremønster og/eller mer planmessig bruk av spor. Figur 1: Viser hvordan bruk av barmarksjøretøy setter spor i terrenget over tid. Her fra Sáivvva i Navitdalen. Eksisterende kjørespor er kjørespor som er avtegnet som (prikket svart linje) på kartene i figur XX. Det meste er registrert med avtegning fra flybilder. Ved søknader om tiltak på kjørespor utenom dette må forvaltningsmyndigheten vurdere å gjennomføre ytterligere undersøkelser og detaljering gjennom egne tiltaksplaner.

10 Figur 2: Eksisterende faste kjørespor i og rundt Kvænangsbotn og Navitdalen LVO.

11 1.2 Fritidsbruk Ikke-motorisert ferdsel Status for ferdsel og bruk Det finnes noe data på omfang av ferdselen i Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsverneområder. På Gærbethytta og Dalstuene finnes det hyttebøker. Antall overnattingsdøgn over de siste fem årene er som følger (tabell XX). Tabell XX. Oversikt over antall overnattingsdøgn ved hyttene som Statskog leier ut ved Gearbbet og Dalstua i perioden År Gærbethytta Dalstua Gjennomsnitt Tabell XX. Oversikt over antall registrerte besøk ved Dalstuene UTiNord År Dalstua Geitfjelltinden Gjennomsnitt Vi antar, at de fleste som besøker verneområdene kjører inn til enten parkeringsplassen i enden av Gearbbetveien og går mot Gearbbethtta eller kjører til Rundvannsbekken og enten besøker Rundvannet og/eller Dalstuene. Områdene brukes også til jakt og fiske både sommer og vinter. Statskog holder statistikk både med antall solgte fiskekort i elva og småvilt jaktkort i bestemte felt. Statistikken viser at det i hvert felt løses jaktkort av mellom 50 og 100 personer hvert år.

12 Tabell xx: Omfang salg av småviltjakt - og fiskekort i Kvænangselva, jaktfelt Gearbbet og jaktfelt Navit. År Kvænangselva (døgnkortukeskort) Kvænangselva (sesong) Gearbbet - øst for kvænangelva (jaktdøgn) Navit - vest for Kvænangselva (jaktdøgn) Gjennomsnitt Vinter Personer som benytter skiløypene som kjøres opp av (GRENDELAG? ) i Kvænangsbotn LVO) skriver frivillig ned navnet sitt i bøker ved startstedene til løypene. Det var i de to bøkene som lå ute i 2017 registrert 212 og 222 som skrev navnet sitt. Løypene er sammenhengende og noen skriver begge steder på samme turen. De aller fleste registreringene er lokale personer som bruker løypene flere ganger. Det er også et skuterløypoenett som også går innenfor Kvænangsbotn LVO. Det er ikke registreringer på hvor mange som bruker dette løypenettet. Omfang er derfor uklart. Vi vil jobbe mer med å finne omtrent omfang av denne bruken. Oppsummert Ut fra de registreringene vi faktisk har, så kan vi anslå at det minimum er om lag i barmarkssesongen (mai oktober) er i gjennomsnitt om lag 600 besøkende i Kvænangsbotn. I Navitdalen er besøksomfanget trolig en del lavere. Selv med en feilmargin på 50% er vi under 1000 besøkende. Det anses for å være et lavt besøkstall i denne sammenhengen. Det utgjør et besøk på mellom personer pr mnd fra juni til og med oktober.

13 Vernebestemmelser Kvænangsbotn LVO og Navitdalen LVO Bestemmelsene som gjelder ferdsel i verneforskriftene er helt like for begge verneområdene. I formålsbestemmelsen ( 1) presiseres det at «Allmennheten skal ha anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» 3. pkt.5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 3 pkt.5.2 Sykling og organisert bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier, eksisterende stier og kjørespor. Det kan i forvaltningsplan fastsettes restriksjoner for slik ferdsel på nærmere angitte strekninger jf pkt.5.3 Ikke motorisert ferdsel som kan skade naturmiljøet Organisert ferdsel og ferdselsformer som ikke skjer til fots må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. 3 pkt.5.5 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 3 pkt. 7.2 Støy Unødvendig støy skal unngås Retningslinjer ikke-motorisert ferdsel Ved behov for å regulere ferdselen av hensyn til verneverdiene, vil dette fortrinnsvis gjøres gjennom kanalisering, dv stilrettegging for å få folk til å gå i de retninger og på de steder en ønsker.

14 RETNINGSLINJER FOR IKKE-MOTORISERT FERDSEL GENERELT Ikke-organisert og organisert ferdsel I utgangspunktet er all ferdsel til fots og på ski, også om den er organisert, tillatt i KLVO og NLVO. I noen tilfeller vil helt eller delvis organisert aktivitet som genererer større antall besøkende på avgrensa områder, falle utenfor det som er uten videre tillat. Forvaltningsmyndigheten har vanligvis små muligheter, eller ønske om, å stoppe ferdselen, til eller i området. Det er ønske om dialog mellom verneområdeforvalter og aktører som arrangerer turer i verneområdene. Gjennom dialog kan man bli enige om vilkår for å styre aktiviteten dersom det er nødvendig for å unngå skade på naturmiljøet, for eksempel gjennom vilkår knyttet til tidspunkt for ferdselen, trasévalg eller antall deltakere. Verneområdestyret vil være åpen for at det kan gjennomføres arrangementer basert på enkelt friluftsliv, så lenge det ikke er i strid med verneverdiene. Ferdsel som kan skade naturmiljøet Forvaltningsmyndighet har hjemmel i verneforskriften til å stille krav om tillatelse for ferdsel som kan skade naturmiljøet. Skader på naturmiljøet kan for eksempel være stor markslitasje eller forstyrrelse av dyreliv eller andre brukere. For eksempel kan ferdsel i nærheten av rovfuglreir i hekketiden kan i verste fall føre til avbrutt hekking. Reinen trenger ro i kalvingstiden, og ferdsel i de viktigste kalvingsområdene kan forstyrre reinen. Det er også slik at enkelte vegetasjonstyper er spesielt sårbare for slitasje, og i slike områder ønsker man å unngå eksempelvis langvarig telting med store grupper. Dersom det er usikkerhet knyttet til om en aktivitet kan skade naturmiljøet, og dermed være søknadspliktig, anbefales det å ta kontakt med forvaltningsmyndigheten ved verneområdeforvalter for en avklaring. Eksisterende stier i verneområdene Der verneforskrift og forvaltningsplan refererer til eksisterende stier gjelder følgende stistrekninger innenfor LVO: Dalstuestien, Gearbbetstien, Navitstien, og Navitfosstien (se kapittel 2.3.1). Disse stiene skal merkes og forvaltningsmyndigheten ønsker å tilrettelegge godt både langs disse stiene og ved startpunktene. Sykling og organisert bruk av hest er tillat på eksisterende stier i tillegg til veier og kjørespor. Denne type ferdsel er derfor kun tillatt på veier, stier og kjørespor som er merket på i kartet i figur XX, XX og XX (fra kap og kap 4.1.6). Det er i dag lite bruk av hest i verneområdene, og det terrenget i området tilsier at det i de fleste tilfeller uansett vil være hensiktsmessig å følge eksisterende stier, veger og spor. Forvaltningsmyndigheten kan behandle dispensasjonssøknader når det er behov for å ri utenfor disse stiene og veiene. Til fots og på ski Ferdsel til fots og på ski i Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder trenger ikke særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder også organiserte turer. Organiserte turer som vil kunne gi stor slitasje eller forstyrrelser for dyreliv eller andre brukere er søknadspliktig etter forskriften.

15 Sykkel Regjeringen har i Stortingsmelding St.18 ( ) foreslått at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veier, stier og kjørespor i Norges nasjonalparker og større landskapsvernområder. Etter verneforskriftene for KLVO og NLVO 3 pkt. 5.2 er sykling kun tillatt på veier, eksisterende stier og kjørespor. Eksisterende veier, stier og kjørespor i Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder er markert i delkapittel «2.3.1(XX) Stier og løyper». Elektriske sykler uansett effekt er å anse som motorkjøretøy etter verneforskriftene, og dermed forbudt i verneområdene. Se kapittel 4.5 Motorferdsel. Sykling i dagens omfang ytrer lite trussel mot verneverdiene i KLVO og NLVO, så fremt aktiviteten foregår innenfor rammene beskrevet i dette kapittelet. For øvrig er deler av terrenget sårbart for spor og derfor kreves det tillatelse fra forvaltningsmyndigheten til organisert sykling som kan skade naturmiljøet. Dette vil gjelde organisert aktivitet på stier eller kjørespor. Dersom den organiserte syklingen foregår utelukkende langs Dalstuveien kreves det ikke tillatelse. Organisert ferdsel defineres slik: Organisert ferdsel: Ferdsel ansees som organisert når en person, organisasjon, virksomhet eller lignende har planlagt, koordinert eller arrangert en aktivitet for en gruppe deltakere, en aktivitet som gjentas eller en aktivitet som er kunngjort/markedsført på forhånd. Dette omfatter blant annet utsetting av poster for turorientering og topptrim, idrettsarrangement, større teltleirer over noe tid og trening i store grupper. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SYKKEL - Sykling som foregår med et lite antall personer og som ikke setter varige spor i terrenget er tillatt på eksisterende stier, veier og kjørespor. - Organisert sykling som det er sannsynlig at vil sette varige spor i terrenget er søknadspliktig. Ridning Regjeringen har i Stortingsmelding St.18 ( ) foreslått at det i utgangspunktet skal være tillatt å ri på eksisterende veier, stier og kjørespor i nasjonalparkene og i landskapsvernområdene, og vil endre de verneforskriftene som omtaler dette slik at det er i tråd med den nye politikken. Dette gjelde også på Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder. Eksisterende veier, stier og kjørespor i Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder er markert i delkapittelet «Stier og løyper». Reglene er satt for å kunne sette inn tiltak hvis det oppstår større slitasje eller forstyrrelser. Det er i dag lite bruk av hest i verneområdene, og det terrenget i området tilsier at det i de fleste tilfeller uansett vil være hensiktsmessig å følge eksisterende stier, veger og spor. Forvaltningsmyndigheten kan behandle dispensasjonssøknader når det er behov for å ri utenfor disse stiene og veiene.

16 RETNINGSLINJER FOR RIDNING - Ridning som foregår med et mindre antall personer og hester, og som ikke setter varige spor i terrenget er tillatt på stier, veier og kjørespor og i terrenget for øvrig. - Ridning som foregår med et større antall personer/hester og/eller som gjentas i samme område over tid må og som det er sannsynlig at vil sette varige spor i terrenget er søknadspliktig. - Organisert ferdsel som det er sannsynlig at vil sette varige spor i terrenget er søknadspliktig. Hundekjøring Hundekjøring er en allemannsrett lovfestet i friluftsloven. I friluftsloven er hundekjøring plassert i samme bestemmelse som sykling og ridning og derfor tillatt på sti og vei i utmark og overalt i fjellet. Ferdsel skal likevel «skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» for å være innenfor lovens rammer. Det finnes ikke data på omfanget av hundekjøring verneområdene. Omfattende ferdsel med hundespann kan i noen tilfeller være til sjenanse for andre brukere. Det er også slik at hunder oppfattes som naturlig fiende til dyr og at de slikt sett kan være representere forstyrrelser for både vilt og rein. RETNINGSLINJER FOR HUNDEKJØRING - Bruk av hundespann som foregår i samsvar med friluftslovens bestemmelser er tillatt i KLVO og NVLO. - Bruk av hundespann som foregår med et større antall personer hunder og/eller som gjentas i samme område over tid må og som det er sannsynlig at vil virke forstyrrende på andre brukere eller dyreliv er søknadspliktig. - Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Infrastruktur for friluftsliv I verneforskriftenes 3 pkt. 1.2 er det listet opp tiltak som har direkte unntak i verneforskriften. Det heter bl.a. i 3 pkt. 1.2 at vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger er tillatt. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. Likeledes heter det at vedlikehold av eksisterende veier, stier, løyper, skilt, bruer og liknende kan skje i samsvar med forvaltningsplan.

17 1.2.2 Jakt og fiske Status Jakt og fiske er viktige aktiviteter for lokalbefolkningen. Det drives både småviltjakt og elgjakt innenfor begge landskapsvernområdene. Privat grunneier i Navitdalen samarbeider med Statskog om både småvilt- og storviltjakt. Jakt på gaupe og lisensfelling av jerv administreres av rovviltnemnda i region 8 Troms og Finnmark. De år det fastsettes kvote for gaupe eller jerv innenfor verneområdene vil det være anledning til å drive jakt på gaupe og lisensfelling av jerv. Det drives også med fritidsfiske i verneområdene. Fiskeregler for innlandsfiske fastsettes av grunneier innenfor rammen av lov og forskrifter. Kvænangselva er lakseførende opp til Stuoragorzi/Storfossen. I den lakseførende del av vassdraget gjelder eget fiskekort. Totalt antall kort solgt for de tre årene var i gjennomsnitt 363. Statens Naturoppsyn/Fjelltjenesten har oppsynsmyndighet etter særlovene for jakt og fiske. Gearbbet og Navit er jaktsoner innenfor verneområdene (se figur XX) Vernebestemmelser Kvænangsbotn LVO og Navitdalen LVO I formålsbestemmelsen ( 1) presiseres det at Allmennheten skal ha anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 3. pkt.3 Dyrelivet Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk er tillatt.

18 Kvænangsbotn LVO 3 Vernebestemmelser pkt. 6 Motorferdsel Gir et generelt forbud mot motorferdsel. Det er likevel tillatt Navitdalen LVO 3 Vernebestemmelser pkt. 6 Motorferdsel Gir et generelt forbud mot motorferdsel. Det er likevel tillatt å bruke lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort er tillatt (pkt. 6.2 c). å bruke lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort er tillatt (pkt. 6.2 b). Det kan gis dispensasjon til bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort (pkt. 6.3 f). motorferdsel på eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 6.3 m). Det kan gis dispensasjon til bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort (pkt. 6.3 f). motorferdsel på eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 6.3 k) Retningslinjer jakt og fiske Det er en målsetning at jakt og fiske i områdene skal kunne foregå i verneområdene innenfor rammene av verneformålet. Slike aktiviteter omfattes av begrepet naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging og vil således være en del av verneformålet. - Det er lov å jakte og fiske etter vanlige regler. Jakt og fiske reguleres av viltloven og laks- og innlandsfiskeloven og forvaltes av grunneier og kommunen. Motorferdsel i forbindelse med uttransport av felt vilt - Bruk av lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort er tillatt. - For bruk av luftfartøy til uttransport av felt elg og hjort må det søkes om dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. - Det må søkes om dispensasjon dersom man ønsker å benytte terrengkjøretøy til uttransport av felt elg på eksisterende kjørespor. Nødvendig transport på eksisterende kjørespor merket på figur XX vil kunne gis dispensasjon. Kjøring på barmark utenfor eksisterende kjørespor vil ikke tillates. Med lett terrenggående beltekjøretøy menes elgtrekkere, som for eksempel jernhest eller lignende. Eventuelle dispensasjoner til bruk av luftfartøy og terrengkjøretøy til uttransport av elg og hjort kan gis flere år, maks 3, og skal fortrinnsvis følge planperioden for gjeldene bestandsplan. Omfanget av bruken som sådan og tillatelser skal holdes på et omfang som ikke medfører nye varige spor i terrenget eller forstyrrer annen bruk av områdene Telting Telting er tillatt i landskapsvernområdene etter friluftslovens bestemmelser.

19 Telt som står på samme sted over en lengre periode kan gi skade på vegetasjonen. Slik telting, som kan være til skade for vegetasjonen, er søknadspliktig Bålbrenning og plukking av nyttevekster Vernebestemmelser Kvænangsbotn LVO og Navitdalen LVO Bestemmelsene som gjelder ferdsel i verneforskriftene er identisk for begge verneområdene. Pkt. 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pkt. 2.3 Hogst av ved Hogst av ved til eget bruk og til hytter, støler og gammer i landskapsvernområdet er tillatt. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. Siden verneforskriftene til KVLO og NLVO ikke nevner regler om fyring av bål, er det øvrige lover og forskrifter som gjelder. Bålreglene er gitt i forskrift om brannforebygging i 3 står det: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slukket». Videre står det i samme paragraf sin hovedregel at det mellom 15. april til 15. september er «forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen». Det står videre at «Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann». Derfor oppfordres det om at brukerne av verneområdene benytter etablerte bålplasser der det er hensiktsmessig Retningslinjer bålbrenning og plukking av nyttevektster RETNINGSLINJER FOR BÅLBRENNING OG PLUKKING AV NYTTEVEKSTER - Det er lov å plukke bær, sopp og vanlige (ikke rødlistede) planter. - Det er lov å hogge ved til bålbrenning. - Benytt gjerne etablerte bålplasser - Gjør bare opp ild på plasser hvor det ikke er fare for brann. Følg bålreglene i forskrift om brannforebygging,.

20 1.2.5 Tilrettelegging for friluftsliv Status Hytter og gammer Rasteplass parkering Rundvannet I dag er det to benker og et bord ved parkeringsplassen ved Rundvannet. Dette er den mest brukte innfallsporten til Kvænangsbotn LVO og det er planer om å utbedre plassen i forbindelse med byggingen av universell sti til gapahuken ved Rundvannet. Avklares høsten 2018 Opparbeidet sti med universell utforming fra snuplass til Rundvannet Avklares Gapahuken ved Rundvannet I dag står det en gapahuk ved Rundvannet, med en bålplass like ved. Dagens gapahuk vil byttes ut i løpet av I dette prosjektet vil det lages ny bålplass og føres opp en platting mot vannkanten. De gamle Dalstuene Nord-Troms museum er eier av de gamle Dalstuene. Drift har vært satt bort til foreningen Kvænangen Skogstuer som har stått for utleie og løpende drift. Dalstuene - Statskog Statskog SF har en utleiehytte på samme tun om de gamle Dalstuene. Hytta leis ut på Inatur. Drift gjøres av Statskog selv gjennom Fjelltjenesten. Rasteplass parkering Gearbbetveien Her finnes én skiltvegg med kun en plakat, med informasjon om Kvenenes vandring til området. Det finnes to benker med bord. Gearbbethytta Hytta eies av Statskog og er mulig å leie på Inatur. Drift gjøres av Statskog selv gjennom Fjelltjenesten. Kvalvannsgammen Det er en liten hytte/gamme satt opp av ukjente. Det er ikke et godkjent bygg og det er derfor Statskog som grunneier som formelt sett disponerer bygget. Gammen oppstrøms Storfossen En bortgjemt jordgamme satt opp av ukjente. Det er ikke et godkjent bygg og det er derfor Statskog som grunneier som formelt sett disponerer bygget. Lappasriidi Liten hytte opprinnelig bygget en lokal forening. Er i dag driftet av Statskog.

21 Gammen ved Saiva I 2018 skal det restaurers/bygges om en eksisterende gamme ved Saivva. I utg punktet et kulturminneprosjekt. Det er ikke avklart hvem eier skal være, men det er dialog med reinbeitedistrikt 35 om saken Innfallsporter, startsteder, informasjonspunkter Struktur for innfallsporter og startsteder har tidligere vært behandlet som en del-plan og vedtatt i verneområdestyret ST8/14. I besøksforvaltningsstrategien videreføres dette arbeidet. Hovedinnfallsport En innfallsport til verneområder er et sted eller steder hvor brukere av området starter (og/eller avslutter) sin tur inn i området. Ved innfallsporten er det lagt opp til en viss grad av service som informasjon om verneområdene, om natur og kultur og kanskje om hvilke tilbud en finner i nærområdet/kommunen mht overnatting, butikker og annet. Det er gjerne parkering, toalett, bord/benker og bålplass. Innfallsportene retter seg ikke mot spesielle brukergrupper, men må ha service som passer alle brukere lokalkjente eller ikke lokalkjente. Det er etablert innfallsport med kvalitet som «utkikkspunkt» (informasjons- og serviceanlegg) ved Kvænangshagen Verdde, Sørstraumen. Dette er en lokal næringshage med kontorer og andre service fasiliteter. Det har vært ambisjoner om at dette anlegget skal gi grunnlag for lokal næringsutvikling basert på natur- og kulturressurser i Kvænangen. Statskog, Troms Fylkeskommune, Kvænangen kommune, Halti Kvenkultursenter, Nord-Troms Museum, Kvænangen næringsbygg AS og Kvænangen språksenter har vært samarbeidspartnere gjennom hele prosessen, og vil fortsatt være bidragsytere videre. Vi håper også anlegget vil gi grunnlag for økt samarbeid med øvrig næringsliv i kommunen og også mer samarbeid med skolene i kommunen. Innfallsportanlegget ferdigstilles høsten 2018 etter en lengre prosess med avklaring, planlegging, prosjektering og bygging 1. Anlegget er så langt som mulig gjort i tråd med anbefalinger og retningslinjer fra Miljødirektoratet og veileder innfallsport. Uteanlegg - Informasjonspaviljong med informasjonsplakater og kart for alle verneområdene i Kvænangen. Utsikt til fire av de store verneområdene. - Bålplass/rasteplass - Opparbeidet parkering Informasjonsrom - Enkel liten utstilling om natur og kultur i Kvænangen inkl. informasjonsskjerm, lydinstallasjon, museumsobjekter mv - Tilgang til toalett og dusj Startsteder 1

22 Et startsted har som formål å være et tilbud for besøkende som skal legge ut på vandring i nasjonalparken. Her finnes parkering og informasjon rettet mot turgåere. Det kan også opparbeides enkle servicefunksjoner som toalett og rasteplass (bord/benker og bålplass). Denne planen legger opp til opparbeiding av følgende startsteder; - Rundvannsbekken, snuplass for skogsbilvei - Gearbbet, snuplass for skogsbilvei - Navitfoss, ved Navitfoss camping. Informasjonssteder Opparbeides på steder som er naturlige stoppesteder, og som egner seg til informasjon og/eller veiledning. I Tilfellet Kvænangen og Navitdalen er det naturlig å ha relevant informasjon på steder som brukes som startsteder for noen brukere og/eller hvor det er hensiktsmessig å gi informasjon pga stedets karakter, historie eller andre viktige verdier. - Dalstuene. Viktig turmål. Museumsanlegg. - Gearbbethytta. Viktig turmål. Kulturminne i seg selv. Andre aktuelle steder. Behov må avklares nærmere. - Start skuterløype / anleggsvei Badderen. Naturlig start på turer inn i fjellområdene øst i Kvænangsbotn LVO på vinteren. - Lássajávri. Naturlig start på turer inn i fjellområdene vest i Kvænangsbotn LVO - Enden av anleggsvei Sáhppevuopmi (Navitdalen). Kan bli viktig startsted avhengig av hvordan veien skal driftes når anleggsarbeid kraftlinja er ferdig. - Kryss Kvænangsbotnveien Vangenveien. Viktigste startsted på vinteren for ferdsel inn til Dalstuene og Kvænangsdalen.

23 Hovedinnfallsport Startsted Informasjonspkt Stier og løyper Det er flere typer stier og løyper i verneområdene, men hovedskillet kan gjøres mellom merket sti, det vil si de stiene som blir/vil bli merket og vedlikeholdt, og øvrige stier og løyper. Sistnevnte inkluderer kjørespor. Beskrivelsen av stier og løyper kan deles inn i sommer- og vinterløyper. Hvorav sistnevnte utgjøres av skuter- og skiløyper. Ansvar for merking og skilting inkl vedlikehold Alle stiene i området er kommet til lenge før verneområdet er opprettet. Det gjelder også det meste av skilting og merking. En del eies og driftes av Nord-Troms friluftsråd. Forhold til grunneiere I den grad det er aktuelt, vil ikke verneområdestyret selv gjennomføre tiltak med skilting og merking i terrenget før det er særskilte avtaler med grunneier. Det må også vurderes om vo styret skal informere om de ulike veier og stier hvis det er slik at grunneiere helst ser at sti over deres eiendom ikke benyttes. Men dette påvirker ikke allmenn rett til Adkomstveier over privat grunn Myrdalsveien som går fra Fylkesvei til Rundvannsbekken har en del som går over privat grunn. Om lag 480 meter av den første km. For VO styret er det viktig at den aktivitet vi legger til rette for ikke skal påføre tredjepart ulempe.

24 Merkede stier i verneområdene Verneområdestyret har etter vurdering bestemt at fire stier, herunder to i hvert av verneområdene, skal merkes og vedlikeholdes. Dette er stiene som i dag benyttes i størst grad av de besøkende i områdene, og som er tilknyttet startsteder og hytter som er pouløære å bruke. Der verneforskriftene og forvaltningsplan refererer til eksisterende stier menes disse fire merkede stiene, som er: Dalstuestien, Gearbbetstien, Navitstien (se figur XX). Dalstuestien Stien er 3 km lang og starter fra parkeringsplassen ved Rundvannsbekken. Den første strekningen av stien, frem til stikrysset etter XX km benyttes også som kjørespor for oppsyn og ved tilsyn av Dalstuene. Her blir enkelte strekninger våte ved mye nedbør. Strekningen mellom stikrysset og Dalstuene går over en hengebro og for det meste gjennom gammel kulturmark. Gearbbetstien Denne stien er også en kombinasjon av sti og annen vei og dermed lett å følge. Den første delen til Kraftlinja følger en opparbeidet vei som er over 100 år gammel. Fra kraftlinja og til hytta følger det en sti/tråkk.

25 Navitstien Ved Naviteidet går det en grusvei fra FV 367 og vestover forbi et hyttefelt. Etter cirka fire kilometer er ikke veien lenger kjørbar, men det fortsetter et kjørespor/sti som går inn til Sáiva, midt i Navitdalen landskapsvernområde. Det er planer om å merke en ny sti som går fra veien fra Naviteidet og vestover til hengebrua ved verneområdegrensa i nord. Navitfosstien Fra parkeringsplassen på vestsiden av FV 367 ved Navitfossen går det en sti vestover på nordsiden av Navitelva. Stien planlegges å merkes fra dette startpunktet og til hengebrua ved verneområdegrensa i nord. Det er også flere spor og løyper i og til områdene som brukes, men de merkes ikke og har ikke større tilrettelegging. Skiløyper og skuterløyper Om vinteren er KLVO lett tilgjengelig via skuterløypen som går i nordøst-enden av verneområdet. Dette er et løypenettverk med blant annet start i Kjækan, Badderen og Burfjord (figur XX). I tillegg har XX grendelag en avtale med verneområdestyret om å preparere skiløyper nordvest i KLVO (figur XX)

26 NB-kart er ikke komplett Vernebestemmelser knyttet til friluftsliv og tilrettelegging Kvænangsbotn LVO 3. Vernebestemmelser pkt.1 Landskapet Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter. Det skal i så måte legges vekt på den samlede virkning av tiltak i området. Det er likevel tillatt med Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger (pkt. 1.2 a). Vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper, skilt, bruer og liknende i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.2 b). Det kan gis dispensasjon til ombygging og utvidelse av bygninger (pkt. 1.3 a). gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade (pkt. 1.3 b). Navitdalen LVO 3. Vernebestemmelser pkt.1 Landskapet Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter. Det skal i så måte legges vekt på den samlede virkning av tiltak i området. Det er likevel tillatt å Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger (pkt. 1.2 a). Vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper, skilt, bruer og liknende i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.2 b). Det kan gis dispensasjon til ombygging og utvidelse av bygninger (pkt. 1.3 a). gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade (pkt. 1.3 b).

27 vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.3 c). bygging av bruer og legging av klopper (pkt. 1.3 f). oppsetting av skilt og merking av stier (pkt. 1.3 g). riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk (pkt. 1.3 i). utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.3 j) 3 Vernebestemmelser pkt. 2.3 Hogst av ved Hogst av ved til eget bruk og til hytter, støler og gammer i landskapsvernområdet er tillatt. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 3 Vernebestemmelser pkt. 5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. 3 Vernebestemmelser pkt. 6 Motorferdsel Gir et generelt forbud mot motorferdsel. Det kan likevel gis dispensasjon til bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av varer og utstyr til hytter, støler og gammer (pkt. 6.3 d). bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til byggearbeid og vedlikehold på bygninger, anlegg og innretninger (pkt. 6.3 e). motorferdsel i forbindelse med utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 6.3 j) motorferdsel i forbindelse med oppkjøring av skiløyper for allmennheten jf. forvaltningsplanen (pkt. 6.3 k) motorferdsel for varig forflytningshemmede til Dalstuene på vinterføre eller langs eksisterende trase (pkt. 6.3 l). motorferdsel på vinterføre i forbindelse med oppføring av mindre bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye ved samme størrelse og for samme bruk (pkt. 6.3 o). bygging av bruer og legging av klopper (pkt. 1.3 e). oppsetting av skilt og merking av stier (pkt. 1.3 f). riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk (pkt. 1.3 h). utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 1.3 i). 3 Vernebestemmelser pkt. 2.3 Hogst av ved Hogst av ved til eget bruk og til hytter, støler og gammer i landskapsvernområdet er tillatt. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 3 Vernebestemmelser pkt. 5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. 3 Vernebestemmelser pkt. 6 Motorferdsel Gir et generelt forbud mot motorferdsel. Det kan likevel gis dispensasjon til bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av varer og utstyr til hytter, støler og gammer (pkt. 6.3 d). bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til byggearbeid og vedlikehold på bygninger, anlegg og innretninger (pkt. 6.3 e). motorferdsel i forbindelse med utbedring av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (pkt. 6.3 i) motorferdsel i forbindelse med oppkjøring av skiløyper for allmennheten jf. forvaltningsplanen (pkt. 6.3 j)

28 Retningslinjer tilrettelegging for friluftsliv Med tilrettelegging for friluftsliv omfattes her tiltak som har med stier og løper, og herunder broer og klopper, å gjøre. Samt eventuell bygging og vedlikehold av hytter som leies ut eller står åpne for bruk. Bestemmelsene omfatter også driftstiltak som omfatter tilsyn, løpende vedlikehold, renovasjon og/ eller transport av brensel. Infrastrukturen for friluftsliv er omtalt tidligere i kapittelet.

29 RETNINGSLINJER FOR TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIV Vedlikehold og av tilretteleggingstiltak Jf. verneforskriften for de to områdene er det tillatt med vedlikehold av bygninger, så lenge lokal byggeskikk følges og utbedringene tilpasses landskapet. Vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper er tillatt for stier definert som eksisterende stier (se XX) og skiløyper avtegnet på figur XX. Vedlikehold av bruer og skilt som er avtegnet i figur XX er tillatt. Dersom det er ønskelig å vedlikeholde andre bruer, klopper eller skilt må forvaltningsmyndigheten kontaktes for å gjøre en vurdering av behovet før tiltak gjennomføres. Ombygging eller gjenoppføring av bygninger etter skade Det kan gis tillatelse til ombygging eller endring av eksisterende bygninger innenfor verneområdene. Med eksisterende menes bygg som fortsatt står og som har vært i bruk ikke alt for lenge siden. Det samme gjelder gjenoppbygging av bygg/anlegg som er tapt som følge av naturskade eller brann. Forvaltningsmyndigheten vil gjøre en konkret vurdering i slike saker, og vil normalt tillate hvis det nye tiltaket ikke streider mot verneformål eller øvrige bestemmelser. Vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplanen Eneste kjørevei som er innenfor verneområdene er siste strekningen av Dalstuveien inn til parkeringsplassen ved Rundvannsbekken. Vedlikehold av denne veien tillates da dette vil være tiltak som gjør området mer tilgjengelig for allmennheten til å bruke til friluftsliv, jf. formålet med vernet. Utbedring av eksisterende kjørespor Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til utbedring av eksisterende kjørespor, som er definert i kap. XX, se figur XX. Bygging av bruer og legging av klopper Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av nye bruer og legging av klopper. Dette vil fortrinnsvis være aktuelt langs eksisterende stier. Det må synliggjøres et behov for tiltak. Oppføring av mindre bygninger og anlegg til nytte for friluftsliv Det kan gis tillatelse til oppføring av mindre bygninger og anlegg til nytte for allment friluftsliv i tilknytning til eksisterende stier Kvænangsbotn, jf. verneforskriften 1.3 l). Hogst av ved til hytter og gammer i verneområdene I henhold til verneforskriften er det tillatt å hugge ved til hytter og gammer som er i landskapsvernområdet uten særskilt dispensasjon fra vernemyndigheten. Det forutsettes at det er til «eget bruk». I denne sammenhengen betyr det kan hugges tilsvarende det forbruket som er på de aktuelle hyttene. Motorferdsel i sammenheng med slike tiltak er ikke automatisk tillatt, men må søkes særskilt. Motorferdsel i sammenheng med vedlikehold og drift av friluftsanlegg Det kan også gis tillatelse til bruk av snøskuter og helikopter for transport av varer og utstyr til hytter i sammenheng med vedlikehold og drift.

30 1.3 Jordbruk Jordbruksinteressene i verneområdene er i hovedsak husdyrbeite, men per dags dato foregår det ikke fast husdyrbeite. Tidligere har elveslettene i Kvænangsdalen vært benyttet som slåttemark og trolig beitemark i noen grad. Området er i dag klassifisert som skogmark, men navn som Storslåtta, Mellomslåtta og Kollerslåtta vitner om tidligere tids bruk. Kvænangsbotn LVO og Navitdalen LVO Bestemmelsene som gjelder jordbruki verneforskriftene er identisk for begge verneområdene. Pkt. 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter kun plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. Pkt 2.2 Beiting Beiting er tillatt Retningslinjer RETNINGSLINJER FOR JORDBRUK Skogbruk Status I Navitdalen er totalt ca dekar av arealet skogkledt. Av dette er ca dekar vurdert som produktiv skog, men arealene anses ikke som økonomisk drivverdige.i Kvænangsbotn er ca dekar skogkledt. Av dette er ca dekar produktiv skog, hvorav ca dekar er vurdert som økonomisk drivverdig. Omtrent en fjerdedel av KLVO er skogkledt, hvorav omtrent 3 km² er klassifisert som økonomisk drivverdig, både furu og bjørk. Det har i KLVO vært tradisjoner for aktiv skogsdrift fra tidlig tallet, og det meste av verneområdet har vært gjennomhogd. Tømmer har blitt benyttet til trevirke til tømmer og ved, samt brent i tjæremiler. Fram til 2002 leverte Statskog jevnlig tømmer fra området til sagbruket i Kvænangsbotn, men utak av noe særlig omfang opphørte på tallet. Det

31 har også blitt solgt furu og bjørk på rot til lokalbefolkningen. Den siste furuhogsten av betydning i området ble gjennomført i Samme år ble det bygd skogsbilvei til Rundvannet. I Navitdalen finnes lite produktiv skog, og da fortrinnsvis bjørk. På statens grunn i NLVO har det ikke vært utført større skogsdrift av grunneier. Statskog har imidlertid fra år til annet vist ut vedteiger til lokalbefolkningen i nedre del av dalen. I tilknytning til merkeanlegget ved Sáiva har reindriftsutøverne hogd nødvendig brensel til eget bruk. På privat grunn har det tidligere vært hogd bjørk i nedre del av dalen opp til Geitfjellet. De senere år har uttaket vært begrenset til noen titalls kubikkmeter bjørk til brensel Målsetting Å ta vare på landskapselement og kulturminner som vitner om samisk reindrift og kvensk bruk av skog er den del av formålet med vernet av Kvænangsbotn og Navitdalen. Landskapsvernområdene både i Kvænangsbotn og Navitdalen fortsatt skal kunne utnyttes til skogbruksformål innenfor rammene av verneformålet og vernebestemmelsene Vernebestemmelser skogbruk Kvænangsbotn LVO og Navitdalen LVO Bestemmelsene som gjelder ferdsel i verneforskriftene er identisk for begge verneområdene. Pkt. 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pkt. 2.3 Hogst av ved Hogst av ved til eget bruk og til hytter, støler og gammer i landskapsvernområdet er tillatt. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. Pkt. 2.4 Skogsdrift Skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: - hogstform i henhold til forvaltningsplanen - områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares - urskogslommer, viktige viltområder og viktige områder for annet biologisk mangfold skal ivaretas - arealer med fuktskog/flommarkskog skal ikke hogges - etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse - ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes. Pkt. 2.5 Tyrived Tyrived kan tas ut i samsvar med forvaltningsplanen. Motorferdsel i forbindelse med hogst av ved Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Motorferdsel i forbindelse med vedhogst etter pkt. 2.3, som angår hogst av ved til eget bruk og til hytter, støler og gammer (Pkt. 6.3 c). Avvirkning av skog i Kvænangsbotn LVO og Navitdalen LVO kan ha tre ulike målsettinger; 1. Kommersiell skogsdrift av barskog og/eller lauvskog 2. Avvirkning til ved i hytter og gammer i verneområdene 3. Avvirkning som skjøtselstiltak. Særlig rettet mot restaurering eller tilbakeføring av kulturlandskap. 4. Uttak av virke til tjæremiler og spesialemner

32 Ved opprettelsen av vernet er det påpekt at det er noe drivverdig skog som faller innenfor grensene i Kvænangsbotn. Det er også noe infrastruktur, spesielt gamle skogbruksveier, som ligger i området. Dette anses som tap og ulempe for grunneier. Det er derfor en ordning med erstatning som tilfaller grunneier som følge av vernet. Så vidt vi er kjent med er slik erstatning utmålt og avgjort mellom staten ved klima- og miljødepartementet og grunneier Statskog. Det er gjort en vurdering av områder som egner seg for hogst basert kun på naturfaglige vurderinger som var tilgjengelig i (Aslaksen 2014). Denne analysen bør oppdateres i sammenheng med en evnt skogbruksplan hvor også andre kriterier (skogbruksfaglig, kulturlandskap) legges til grunn. Inn til det er gjort vil denne analysen danne et utgangspunkt for hvordan forvaltningsmyndigheten vurderer at det vil være fornuftig å drive hogst (grønne og gule felter). Kommersiell skogsdrift, herunder kommersiell vedhogst Når det gjelder skogsdrift heter det i 3 pkt. 2.4 at skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: - hogstformer i henhold til forvaltningsplanen - områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares - urskogslommer, viktige viltområder og viktige områder for biologisk mangfold skal ivaretas. - arealer med fuktskog/flommarkskog skal ikke hogges - etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse - ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes Disse bestemmelsene omfatter kommersiell skogbruk. Det vil si skog som avvirkes på kommersielt grunnlag, herunder vedhogst for salg. Vedhogst til hytter og gammer innenfor verneområdene faller inn under andre bestemmelser i forskriften. Hensikten med retningslinjene er at forvaltningsmyndighet skal ha sikkerhet for at evnt. skogsdrift ivaretar de hensyn som verneforskriften legger opp til. Den plan det her er snakk om er planer og retningslinjer som det allerede er krav om innenfor skogbruket, eks nasjonale