Ny 420 kv-ledning Sima Samnanger. Søknad om dispensasjon fra kulturminneloven i forhold til automatisk fredete kulturminner.

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga P.b Bergen Saksbeh./tlf.nr. Svein Erik Fjellstad / / Deres ref./deres dato /3441JAKS / Vår ref./ dok. id Vår dato Ny 420 kv-ledning Sima Samnanger. Søknad om dispensasjon fra kulturminneloven i forhold til automatisk fredete kulturminner. Det vises til brev fra Hordaland fylkeskommune av 24. februar 2009 ( /3441JAKS) og samtale med Jostein Aksdal 2. september Med bakgrunn i nedenstående argumentasjon søker Statnett med dette om dispensasjon fra kulturminneloven for de 20 av de 24 kulturminnene/-miljøene hvor fylkeskommunen mener at ledningen kan komme i konflikt med kulturminnene/-miljøene. De 4 andre kulturminnene/-miljøene (benevnt 1, 16, 21 og 24 i nevnte brev fra fylkeskommunen) er etter hva vi kan forstå nyere tids kulturminner/-miljøer, og som ikke krever dispensasjon. Fire av kulturminnene/-miljøene er nyere tids kulturminner, mens de andre 20 er eller kan være av førreformatorisk tid. I mange av tilfellene er det de planlagte transportrutene inn til ledningstraseen som kan komme i konflikt med kulturminnene/-miljøene. Noen av rutene er lagt om etter at Hordaland fylkeskommune gikk gjennom planene. Statnett vil dessuten utarbeide en miljø- og transportplan som bl.a. vil sikre at kulturminnene/-miljøene ikke vil bli fysisk skadet under anleggsarbeidet. Miljø- og transportplanen sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for godkjennelse. Statnett mener at det vil være hensiktsmessig med et møte mellom Hordaland fylkeskommune, Riksantikvaren og Statnett for å avklare eventuelle spørsmål og uklarheter, og for å presentere hvordan Statnett gjennom miljø- og transportplanen vil arbeide for bl.a. å ivareta kulturinteressene under anleggsarbeidet. Under følger en gjennomgang av hvert enkelt av de 24 kulturminnene/-miljøene, i samme rekkefølge som de er beskrevet i fylkeskommunens brev. Konfliktpunkt / kulturminne/-miljø 1. Hiaskorane Eldre stølsmiljø fra 1700-tallet på Hiaskorane rett opp fra Osafjorden. Kraftledningen krysser rett nord for stølsområdet. Spennbukkene på vestsiden av Osafjorden og samlemasta vil bli synlige fra stølsmiljøet, men stølsmiljøet og de gamle steingjerdene vil ikke bli direkte berørt av ledningen. I forbindelse med bygging av ledningen vil det bli etablert en vinsjeplass i nærheten av spennbukkene. I miljø- og transportplanen som utarbeides for prosjektet vil Statnett sørge for at vinsjeplassen blir lagt slik Statnett SF Husebybakken 28B 0379 OSLO Postadresse PO Box 5192 Maj OSLO Telefon/Telefaks / Foretaksregister NO MVA

2 at den ikke kommer i berøring med stølsmiljøet. Stølsmiljøet og kulturminnene vil i tillegg bli merket med sperrebånd, i henhold til krav i miljø- og transportplanen, slik at det ikke er noen fare for at kulturminnene blir direkte berørt under anleggsarbeidet. Det vil ikke bli bygget vei til vinsjeplassen, men det vil være behov for terrengtransport i ledningstraseen i form av en gravemaskin som brukes til fundamentering og jordingsarbeider. All personelltransport utenfor opparbeidet vei vil foregå med helikopter eller til fots. Anleggsområdet, inkl. vinsjeplass og evt. kjørespor, vil bli istandsatt etter at arbeidet er ferdig. Vinsjen som skal brukes for å strekke liner blir fløyet inn og ut med helikopter. 2. Jonstøl Stølsvollen er trolig tatt i bruk i mellomalderen. Jonstøl har i dag ikke synlige spor etter tufter sikkert knytt til mellomalderen. Dette kan ha sammenheng med flytting av stølene fra Vasstølene og ned til Jonstøl på 1700-talet. Allmannavegen går gjennom stølsvollen frem mot Vasstølene og Osa. Allmannavegen er et ferdselsminne av høy alder og skriftlige kilder tyder på at veien var i bruk allerede i mellomalderen, og trolig enda tidligere. Funn i området viser potensialet for ferdsel og aktivitet i området helt tilbake til steinalder. Kraftledningen kommer ikke i direkte berøring med noen av kulturminnene eller stølsvollen, men vil krysse Allmannavegen og være synlig fra flere av kulturminnene og stølsområdet. Det er sett på flere trasemuligheter forbi Jonstøl, bl.a. å gå nord for Jonstøl og rundt Solsævatnet, men løsningen er totalt sett vurdert som dårligere enn konsesjonsgitt trase. I og med at spennet over Osafjorden ikke er mulig å flytte, ville en trase på nordsiden av Jonstøl innebære en kryssing av landskapsrommet mellom Osa og Jonstøl på en uheldig måte. En trase på nordsiden av Jonstøl ville også kunne medføre at stølsområdet blir rammet inn av kraftledninger, og ledningen vil bli synlig fra stølen over en lengre strekning enn med konsesjonsgitt løsning. Konsesjonsgitt trase samler til en viss grad inngrepene i området ved at ledningen går parallelt med eksisterende ledning mellom Ulvik og Osa, og i større avstand til Jonstøl enn eksisterende ledning. Der hvor det er nødvendig å krysse Allmannavegen med terrengtransport vil det bli lagt ut matter for å beskytte den gamle ferdselsveien. Beskyttelsestiltakene vil bli gjort i samarbeid med fylkeskommunens kulturavdeling. 3. Espeskorsflærne Her er det registrert 9 automatisk fredete kulturminner. Allmannavegen går i lia bakom kulturminnene, mens den gamle buføringsveien fra Syse kommer opp i skaret og tar inn i samme trase som Allmannavegen. I tillegg til andre kulturminner i området er det funnet et bronsesverd datert til yngre bronsealder i området ved stølen Sæberg. Tettheten av kulturminner gjør at det er naturlig å se hele samlingen som en stor kulturmiljølokalitet. Kraftledningen vil ikke komme i direkte berøring med kulturminnene, men vil krysse Allmannavegen og være synlig fra flere av kulturminnene. Det vil være behov for transport (persontransport og belting av en gravemaskin) opp traktorveien fra Lekve til Sæberg. Det vil bli etablert et kjørespor fra traktorveien og inn til ledningstraseen (ca. ved mast nr. 52). Planlagt kjørespor inn til ledningstraseen er lagt om i forhold til det som er vist på kartvedlegg for konfliktpunkt 2 og 3 i brevet fra Hordaland fylkeskommune av 24. februar 2009, slik at man eliminerer nærføringen til flere av kulturminnene. Under en befaring i 2008 med representanter fra fylkeskommunen ble det diskutert løsninger for å unngå skader der hvor kjøresporet krysser de gamle ferdselsveiene, for eksempel ved å legge ut skytematter. Dette er tatt inn som et krav i miljø- og transportplanen. Kulturminnene i området vil bli merket i terrenget og all ferdsel og aktivitet innenfor avgrenset område i forbindelse med anleggsarbeidet vil være forbudt i henhold til miljø- og transportplanen for prosjektet. Merking av kulturminnene og iverksetting av beskyttelsestiltakene vil bli gjort i samarbeid med fylkeskommunens kulturavdeling. Dok. id Side 2/6

3 4. Smedalsbotn I området ved Smedalsbotn er det påvist to kullgroper nede i furuskogen. I forbindelse med bygging av kraftledningen vil eksisterende vei til Solbjørgo bli benyttet. Fra denne veien går det i dag et kjørespor opp mot Kamben som vil bli benyttet. Eksisterende vei og kjørespor har god nok standard til å dekke Statnetts behov for persontransport og for å få beltet frem en gravemaskin. Behov for uttransport av tømmer fra traseen avtales med grunneierne og vil ikke berøre kulturminnene. Kulturminnene ligger i god avstand til eksisterende kjørespor. Kullgropene vil bli merket i terrenget for å unngå at det ved evt. uforutsette hendelser under anleggsarbeidet skal kunne oppstå skader på kulturminnene. Furuskogen i området gjør at innsynet til kraftledningen fra kulturminnene vil være begrenset. 5. Angerskleiv Kraftledningen krysser den gamle ferdselsveien mellom Ulvik og Granvin. Denne kan regnes som et automatisk fredet kulturminne. Traseen er lagt slik i terrenget at den skal være til minst mulig sjenanse fra ferdselsveien. Ledningen krysser ferdselsveien i et langt spenn på ca. 500 meter. Det vil bli benyttet mattede liner og ikkereflekterende isolatorer (kompositt eller silikonbelagt glass) for å redusere de visuelle effektene av ledningen, bl.a. fra kulturmiljøene i området. For å komme inn til kraftledningstraseen er det planlagt å bruke traktorveien til Skitnasete. Derfra er det kjørespor helt fram til traseen. 6. Vatnasete - Furesete Det var tidligere i anleggsplanleggingen lagt til grunn at man skulle bruke den gamle veien mellom Ulvik og Granvin for å komme seg inn til ledningstraseen. Dette er ikke lenger aktuelt og man vil følgelig ikke komme i konflikt med det mulige automatisk freda kulturminne. 7. Helgastøl Stølen er omtalt i sagamaterialet om kong Olav sin kristningsferd i Hardanger og Voss. Stølen er derfor å regne som et automatisk freda kulturminne. Planlagt anleggsvei er lagt om etter at kulturminneregistreringene ble gjort, slik at man ikke lenger kommer i konflikt med stølsvollen. Ny anleggsvei ligger sørøst og nedenfor stølsvollen, og bygges av Hardanger Energi i forbindelse med oppgradering av eksisterende kraftverk i området. I forbindelse med planlegging av veien er det søkt om dispensasjon fra kulturminneloven. I brev fra Riksantikvaren datert (ref. 10/ ) er det gitt tillatelse til kryssing av den gamle ferdselsveien. Der gravemaskinen må krysse den gamle ferdselsveien i ledningstraseen vil det bli lagt ut skytematter som beskyttelse. 8. Lussand På gården ligger stedet der det gamle tunet Giljarhus lå rett ovenfor gårdsveien. Veien forbi er planlagt benyttet til transport av personell og utstyr inn til ledningstraseen oppe på fjellet. Det er ikke behov for utbedringer av veien i ved tunet. Kulturminnet vil om nødvendig bli merket i terrenget, og all ferdsel i forbindelse med anlegget vil være forbudt innenfor avsperringen. 9. Giljafjellet På Giljafjellet er det registrert en heller med aktivitetsspor fra forhistorisk tid. Helleren ligger vendt mot Storavatnet (Bjølsegrøvvatnet). Omtalt konflikt mellom planlagt deponi og kulturminnet er ukjent for Statnett. Statnett har ingen planer om et deponi i området. Dok. id Side 3/6

4 10. Dyraneset / Bjølsegrøvvatnet En rekke automatisk fredete kulturminner (tufter, hellere, varp og fangstanlegg fra forhistorisk tid) ligger både på halvøya ute i vannet og på fjellet øst for vannet. Kraftledningen kommer ikke i fysisk konflikt med noen av enkeltminnene i området, men ledningen vil være synlig fra flere av kulturminnene. Området ved Bjølsegrøvvatnet er et klimatisk ekstremområde med store nedbørsmengder (snø), sterk vind og store utfordringer i forhold til ising på master og liner. Prosjektert løsning er utarbeidet i samråd med meteorolog for å finne en trase som er driftsmessig forsvarlig. Det er sett på en rekke andre trasealternativer forbi dette området, både nord og sør for Bjølsegrøvvatnet, men traseene er ikke funnet akseptable i forhold til driftssikkerhet. For å unngå store snømengder er ledningstraseen lagt på ryggen over vannet og videre vestover. Dette gjør at ledningen blir noe mer synlig enn hvis man for eksempel kunne lagt den lavere i terrenget, men dette er altså ikke funnet driftsmessig forsvarlig. Det er verdt å bemerke at området allerede er preget av inngrep som følge av kraftutbygging og hytter. Bjølsegrøvvatnet har en reguleringshøyde på 29 meter. Kulturminnene i området vil bli merket og avsperret. Det vil ikke være noen form for terrengtransport på barmark i området. 11. Blomsete - Hyrting Et mindre varp er registrert ved en eldre driftevei. Varpet og veiframføringen er vanskelige å tidfeste, men kan trolig føres tilbake til førhistorisk tid. Eksisterende landbruksvei fra Hov til Blomsete er planlagt brukt som adkomst til kraftledningstraseen. Fra Blomsete er det nødvendig å belte en gravemaskin opp til ledningstraseen. Så langt det er mulig vil kjøringen bli lagt utenom den gamle drifteveien. Avstanden fra kraftledningen til stølsmiljøet Hyrting er ca. 250 meter. Foran stølen krysser kraftledningen dalen med den gamle drifteveien i et langt spenn på ca. 800 meter. Det er flere støler i området, og det er ikke mulig å legge ledningen slik at ingen av stølene får den i synsretningen. 12. Sekk I området ved Sekk er det registrert to kullgroper, som er automatisk fredete kulturminner. Det går en landbruksvei i nærheten, som er planlagt brukt som adkomst til kraftledningstraseen. Det er ikke behov for noen utbedringer av veien, og kulturminnene vil derfor ikke bli mer berørt enn de er i dag. Kulturminnene vil om nødvendig bli merket i terrenget i henhold til krav i miljø- og transportplanen. 13. Hovland Ved Tanndalstreet er det påvist to kullgroper ved en eldre låvemur, like ved veien mellom Hov og Blomsete. Veien forbi kulturminnene er planlagt brukt som adkomst til kraftledningstraseen, men det er ikke behov for noen utbedringer av veien, og kulturminnene vil derfor ikke bli fysisk berørt. Kulturminnene vil om nødvendig bli merket i terrenget i henhold til krav i miljø- og transportplanen. 14. Blåkoll Ved Blåkoll går ledningen over området der det etter skriftlige kilder har ligget en øydegard fra mellomalderen. Øydegarden ble på1800-tallet tatt opp igjen for brukene på Mo og Vik. Her er nyere tids tufter, kullgroper og et eldre dyrkingslag. Fra Soget og bort til Blåkoll går det også en eldre buføringsvei. Det er allerede en del nyere inngrep i området i form av hytter i sørenden av Fitjadalsvatnet, som i stor grad preger området. Statnett har hatt stor fokus på å finne en god landskapsmessig trase i dette området. Det har vært vurdert flere forskjellige traseer og trasejusteringer, både nord og sør for Fitjadalsvatnet. Det er som Hordaland fylkeskommune påpeker flere verdifulle kulturmiljøer i Fitjadalen, og det er ikke mulig å finne en trasefremføring som ikke vil ha en visuell påvirkning på kulturmiljøer i området. Dok. id Side 4/6

5 Statnett har vurdert flere endringer av spennet ved utløpet av Fitjadalsvatnet, men samlet sett ser konsesjonsgitt løsning ut til å være den beste. Denne innebærer at det spennes høyt og langt over dalen, og linene vil henge så høyt at de neppe vil dominere opplevelsen av området. Så fremt ikke et pålegg om merking i forhold til flytrafikk forhindrer det, vil mastene bli kamuflert (malt mørkegrønne). For å sikre kulturminnene i området vil de, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, bli merket i terrenget i henhold til krav i miljø- og transportplanen. 15. Nystøl - Fagrasete Her er det registrert flere automatisk fredete kulturminner som kommer i visuell konflikt med ledningen, bl.a. forhistorisk tuft, gropsteiner, kullgroper og et nyere tids teknisk kulturminne (kiselgruve). Ledningstraseen er trukket så langt nord som mulig i forhold til Nystøl og Fagrasete uten at det vil skape en vesentlig dårligere trase for interesser og verdier rundt Fitjadalsvatnet. Slik traseen ligger i dag vil den ikke være veldig synlig fra kulturmiljøet rundt Fitjadalsvatnet fordi den på østsiden av vannet er trukket godt inn på Heiane, og videre så langt sør ved Blåkoll at innsynet til mastene reduseres. En justering av traseeen lenger nord vil medføre at ledningen i større grad blir synlig fra områdene rundt Fitjadalsvatnet. Bruken av eksisterende skogsbilvei til Nystøl vil ikke kreve utbedringer som går utover dagens veitrase. Veien er av en slik standard at det er mulig å kjøre bil helt frem til Nystøl. Fra veien og opp til traseen må det beltes en gravemaskin (til mast nr. 204). Kulturminnene ved slepa vest for Nystøl vil bli merket i terrenget. Planlagt riggområde vil ligge på dyrket mark(nydyrking) et godt stykke nedenfor stølen, uten behov for utvidelser. 16. Flyane og Gamle Flyane To nyere tids stølsmiljø i et åpent landskap. Kraftledningen er lagt så langt nord for Flyane som mulig uten å komme i for bratt terreng, hvor faren for skred og snøsig øker. Traseen forbi Flyane må også ses i sammenheng med terrenget øst og vest for stølsområdet. Hvis ledningen legges lenger nord vil den bli liggende høyere i terrenget, og stedvis få mindre bakgrunnsdekning. Ledningen blir dermed mer fremtredende i terrenget og får en dårligere landskapstilpasning. Slik kraftledningstraseen ligger er avstanden til Flyane mer enn 100 meter og ledningen kommer ikke i berøring med stølsvollen. Stølsvollen vil bli avsperret i anleggsperioden og all ferdsel inne på vollen vil være forbudt i henhold til krav i miljø- og transportplanen. 17. Forsete Kraftledningstraseen passerer nord for stølsvollen, som har registrerte tufter og er historisk dokumentert til å være fra 1700-tallet. På stølen Krok, nord for Forsete, er det registrert en bergkunstlokalitet som trolig viser til forhistorisk bruk. Det går en eldre buføringsvei forbi Forsete og videre til stølen Krok. Med registreringene på Krok kan buføringsveien være å regne som et mulig automatisk freda kulturminne. Veien som i dag går til Forsete og videre inn til traseen er av en slik standard at den tilfredsstiller de krav Statnett har til veien for å få frem personell og en gravemaskin. Det vil derfor ikke være behov for inngrep i form av utbedringer av veien. I tillegg til grunneiernes bruk av veien bruker også kommunen veien i forbindelse med inspeksjon og drift av vannforsyningsanlegget (Myklavatnet) til Norheimsund. 18. Sjusete Ved Sjusete er det registrert en kullgrop i et område som tidligere var vurdert som aktuelt til riggområde. Riggområdet er flyttet i samsvar med anbefaling fra fylkeskommunen, og konflikten i forhold til kulturminnet er borte. 19. Djønne / Sjusete I området fra Djønne til Sjusete er det registrert flere automatisk fredete kulturminner langs eksisterende landbruksvei. Det tidligere planlagte riggområdet, som kunne ha kommet i konflikt med kulturminner, er tatt ut av planene og potensiell konflikt er dermed borte. Dok. id Side 5/6

6 20. Alkleiv Her er det registrert både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Etablering av nytt kjørespor fra parkeringsplassen ved Alkleiv og opp til ledningen ligger delvis i samme trase som den gamle drifts-/ferdselsveien over til Voss. Fra Alkleiv vil Statnett bruke eksisterende traktorvei/kjørespor så langt disse går. Videre inn til traseen vil det bare bli beltet en gravemaskin. Kjøresporet vil, i samråd med fylkeskommunen, bli lagt utenom de registrerte kulturminnene i området. For å sikre kulturminnene vil de bli merket i terrenget i henhold til krav i miljø- og transportplanen. 21. Longelii Ved Longelii er det et sammenhengende system av torvgjerder på flere kilometer. I tillegg er det registrert flere utslåtter i området. Gjerdene er trolig knyttet til støls- og beiteretter fra nyere tid. Det planlagte kjøresporet til mast 216 vil bli lagt utenom torvgjerdene. Kjøresporet vil bli lagt i terrenget i samråd med fra fylkeskommunen. Kraftledningen krysser gjerdesystemet, men mastene er lagt slik at torvgjerdet krysser midt mellom to mastepunkter. Avstanden til nærmeste mast er mer enn 100 meter. For å sikre kulturminnene vil de bli merket i terrenget i henhold til krav i miljø- og transportplanen. 22. Furekamben Tufter og kullmile fra nyere tid og to kullgroper er registrert på stølsvollen. Mens tidligere transportplan gikk ut på å ha både trommel- og vinsjeplass i området er det nå bare aktuelt å ha en vinsjeplass ved Furekamben. Arealbehovet er dermed mye mindre og stølsvollen vil ikke bli benyttet. 23. Bjørgi Her er det registrert flere kullgroper, hvorav en er datert til mellomalder, og et forhistorisk fangstanlegg. I tillegg er det flere nyere tids bygninger og tufter i området. Det vil være behov for å belte seg fram med en gravemaskin fra Nyasete til mastene Det er flere traktorspor i området etter skogsdrift. Så langt det er mulig vil eksisterende traktorveier og kjørespor bli benyttet. Kulturminnene i området vil bli merket i terrenget. 24. Longvotni Kulturmiljø med stående bygninger og tufter. I følge Hordaland fylkeskommune vil bruk av eksisterende vei som går i kanten av stølsområdet være uheldig. Statnett understreker at det bare vil foregå transport med lettere kjøretøy på veien. Veien vil ikke bli utbedret og vil fremstå slik som den gjør i dag etter at anleggsarbeidet er ferdig. For å lette trykket på veien vil den nyere landbruksveien fra Longvotni og opp til Svartaberg også bli benyttet. Veien opp til Svartaberg vil bare bli brukt for å komme frem til mast Ta gjerne kontakt med Statnett v/svein Erik Fjellstad, tlf / eller e-post svein.fjellstad@statnett.no for nærmere informasjon eller avklaringer. Med vennlig hilsen Statnett SF Karianne Burhol Delprosjektleder Svein Erik Fjellstad Planlegger/miljørådgiver Dok. id Side 6/6