Kreativ næring i Grenland. Kartlegging og analyse SVENJA DOREEN RONCOSSEK, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL & ÅSNE DAHL HAUGSEVJE

Transkript

1 Kreativ næring i Grenland Kartlegging og analyse SVENJA DOREEN RONCOSSEK, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL & ÅSNE DAHL HAUGSEVJE TF-notat nr. 31/2018

2 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: 31/2018 Forfatter(e): Kreativ næring i Grenland Kartlegging og analyse Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Svenja Doreen Roncossek, Gunn Kristin Leikvoll & Åsne Dahl Haugsevje 150 kr (Kan lastes ned gratis fra Photo by Ariel Lustre on Unsplash Mentoring, nettverk og samlokalisering. Offentlige strategier for verdiskaping i kulturnæringene. Mari Torvik Heian Vekst i Grenland/RFF Oslofjordfondet Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Som en del av forsknings- og utviklingsprosjektet «Mentoring, nettverk og samlokalisering» har Telemarksforsking gjennomført en analyse av kreativ næring i Grenland. Dette notatet tar først for seg kreativ næring i tall, før vi går gjennom hvordan det arbeides i Grenland for å styrke og tilrettelegge for kreativ næring i regionen. Til slutt peker vi på sentrale utfordringer i det regionale og lokale arbeidet med kreativ næring, før vi oppsummerer hovedfunn og ser på muligheter. 2 Kreativ næring i Grenland

3 Forord Kreativ næring er et begrep som brukes både i politisk sammenheng, i virkemiddelapparat og i forskning. For at virkemidlene som brukes på dette området skal være treffsikre, trengs kunnskap om hvordan man kan satse på kreativ næring. I Telemarksforskings og Vekst i Grenlands forsknings- og utviklingsprosjekt «Mentoring, samlokalisering og nettverk» er formålet nettopp å gi slik kunnskap. Prosjektet, som er finansiert av det regionale forskningsfondet (RFF) Oslofjordfondet, dokumenterer og analyserer innretning, organisering og arbeidsmåter i noen utvalgte tiltak for kreativ næring i Sør- og Øst-Norge. Som del av dette prosjektet presenterer vi her en analyse av hva som kjennetegner kreativ næring i Grenland, det vil si kommunene Porsgrunn, Skien, Bamble, Siljan, Kragerø og Drangedal, og hvordan Vekst i Grenland (ViG) kan forbedre og utvikle eksisterende og eventuelt opprette nye tiltak. Bø, Mari Torvik Heian Prosjektleder Kreativ næring i Grenland 3

4

5 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Begrepsavklaring: hva er kreativ næring? Metodisk tilnærming Strukturen i notatet Kreativ næring i Grenland Kreative bransjer og bedrifter Økonomisk verdiskaping i kreative bedrifter Kulturarbeidere Kulturtilbud og -bruk i Grenland Kunst Visuell kunst og kunsthåndverk Forfattere Musikk og scenekunst Film og kino Kulturutdanning- og undervisning Innbyggertilfredshet Oppsummering Kreativ næring i Grenland i praksis Planer og strategier Arbeidsmåter, tiltak og tilbud Utfordringer Næringsapparat innrettet mot vekstbedrifter Kulturmidler innrettet mot institusjoner, ideelle tiltak og frivillighet Mangel på grunnlagsdata og kompetanse Mangel på langsiktig planarbeid, koordinering og samarbeid Hovedfunn og muligheter Kreativ næring i Grenland 5

6 Referanser Kreativ næring i Grenland

7 1. Innledning I forsknings- og utviklingsprosjektet (FoU-prosjektet) «Mentoring, nettverk og samlokalisering» inngår en kvantitativ og kvalitativ analyse av den kreative næringen i Grenland. Resultatene av både den kvantitative og den kvalitative analysen presenteres i dette notatet. 1.1 Bakgrunn Formålet med FoU-prosjektet er blant annet å analysere konkrete tiltak som representerer nyskapende modeller som er skreddersydd for å utvikle kulturbedrifter. For å oppnå dette framskaffes det anvendbar kunnskap om hvordan offentlige aktører konkret kan iverksette nye eller forbedre eksisterende tiltak, for å øke verdiskapingen i kreativ næring i sin region. Gjennom følgeforskning dokumenterer og analyserer Telemarksforsking hvordan ulike tiltak er innrettet og organisert. Deretter sammenlignes arbeidsmåtene og tenkemåtene som ligger til grunn for de ulike tiltakene. Disse analysene formidles i publisering av vitenskapelige artikler, hovedsakelig som del av en PhD ved Telemarksforsking. Tiltakene i prosjektet kan sorteres i to hovedkategorier: 1) Mentoringtiltak som har ulik organisering, men som alle innebærer en form for kunnskapsoverføring fra en mentor (person som veileder) til en adept (person som veiledes), og 2) tiltak basert på nettverk og/eller samlokalisering i næringshage eller kontorfellesskap på tvers av eller i spesifikke kulturbransjer, med ulik grad samhandling mellom kulturbedrifter. De ulike tiltakene vi studerer i prosjektet representerer samlet sett en variasjon av organisasjonsmodeller (mentoring og/eller samlokalisering), målgrupper (rettet mot én enkelt bransje eller mot hele byens kreative næring), stedlige kontekster (store og små byer) og regioner (i hovedstaden, på det øvrige Østlandet (Telemark, Vestfold og Buskerud) og på Sørlandet). Som en del av FoU-prosjektet har Telemarksforsking gjennomført en analyse av kreativ næring i Grenland. Vi ser først på den kreative næringen i tall, der målet er å vise omfanget av kreative bedrifter i Grenland, økonomien knyttet til disse bedriftene og hvordan antall bedrifter og verdiskaping har utviklet seg over tid. Videre går vi gjennom hvordan offentlige aktører i Grenland arbeider for å styrke og tilrettelegge for kreativ næring i regionen. Nettsøk og dokumentstudier, samt gruppeintervjuer med representanter for de ulike aktørene, danner grunnlag for en oversikt over overordnede planer, strategier og mandater på den ene siden, og konkrete arbeidsmåter, tiltak og tilbud på den andre siden. Til slutt peker vi på sentrale utfordringer i det regionale og lokale arbeidet med kreativ næring, før vi oppsummerer hovedfunn og ser på muligheter. 1.2 Begrepsavklaring: hva er kreativ næring? Den kreative næringen omtales av Daams (2015) som den tredje største sektoren for sysselsetting i EU, med en omsetning på 535,9 milliarder euro (4,2 % av EUs BNP). Det finnes ulike måter å definere og avgrense hva som inngår i begrepene kulturnæring, kreativ næring og opplevelsesnæring. Kreativ næring i Grenland 7

8 Vi forholder oss her til en vid og pragmatisk avgrensing av disse begrepene, og anser i utgangspunktet all næringsaktivitet som foregår i kultur- og mediesektoren som relevant å inkludere i den kreative næringen (se fig. 1). Tiltakene som skal studeres i dette prosjektet er som hovedregel rettet mot små bedrifter i kultur-, medie- og andre kreative bransjer, så organisasjonsform er her et vel så viktig avgrensningskriterium: Dette prosjektet handler om små bedrifter som driver med kreativ næringsaktivitet, her også omtalt som kreative bedrifter. Figur 1: Den kreative næringen delt opp i sektorer og bransjer. Figur tegnet etter Gran m.fl. (2015) og endret. 1.3 Metodisk tilnærming Det kan være svært vanskelig å identifisere kreative bedrifter og bransjer basert på tilgjengelige registerdata. I denne analysen baserer vi oss på tilnærmingen brukt i den regnskapsbaserte kartleggingen av kreative bedrifter i hele landet «Kreativ næring i Norge » (Gran m.fl. 2015) som har identifisert følgende kreative bransjer basert på 5-sifrede Nace koder: Arkitektur Aviser og magasiner Bøker Film Musikk Reklame og event TV og radio Utdanning og undervisning Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Design Kunst Nace-kodene som her er tatt med i sin helhet under de enkelte bransjene, er også tatt med i sin helhet i den foreliggende analysen. Det er enkelte Nace-koder som imidlertid trenger en grundig gjennomgang. Som i rapporten til Gran m.fl. (2015) har vi her håndplukket enkelte bedrifter fra disse Nace-kodene. Det er et tidkrevende og subjektivt arbeid å håndplukke enkeltbedrifter på 8 Kreativ næring i Grenland

9 denne måten. Vi mener likevel det er nødvendig, da Nace-inndelingen i begrenset omfang er detaljert nok til å kunne skille mellom bedrifter som har forretningsaktiviteter som kan knyttes til den kreative næringen og bedrifter som ikke har dette. I tillegg har vi foretatt en gjennomgang av alle potensielt relevante enkeltpersonforetak (ENK) registrert i bedrifts- og foretaksregisteret (BOF). Bedriftene der det ikke var mulig å spore noe digital informasjon om aktivitet, ved hjelp av et enkelt google-søk på bedriften, er blitt tatt ut av utvalget. Vår manuelle gjennomgang av bedriftene i Grenland viste at det er liten grad av aktivitet blant enkeltpersonforetak. Vi antar derfor i dette notatet at 1 ENK = 0,5 sysselsatt når vi ser på antall sysselsatte beregnet ut fra bedrifts- og foretaksregisteret. Data om kulturarbeidere, altså sysselsatte personer innenfor utvalgte kreative næringer, er tilgjengelig fra to kilder: bedrifts- og foretaksregisteret (BOF) og fra SSB sin registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Sysselsettingsdata basert på Nace-inndelingen er tilgjengelig på bedriftsnivå i bedrifts- og foretaksregisteret. Imidlertid er sysselsettingstallene fra dette registeret upålitelige, slik at det er bedre å bruke tallene fra SSB sin registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Sysselsettingstallene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser i mye større grad en realistisk utvikling over tid, noe som er et kvalitetskriterium her. I tillegg er registreringen basert på like forutsetninger i motsetning til sysselsettingstallene i bedrifts- og foretaksregisteret. Ulempen med å bruke sysselsettingstallene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken i stedet for den bedriftsbaserte statistikken (BOF) er at bedriftsutvalget vi har foretatt i dette notatet, ikke er mulig å bruke videre når det gjelder sysselsetting. Vi bruker derfor bare Nace-koder som er inkludert i sin helhet. Nacekoder der det var nødvendig å håndplukke bedrifter, er utelatt i tallene vist i dette notatet. Hvordan beregne verdiskaping? Det er flere måter å måle grad av økonomisk suksess i næringslivet, for eksempel kan man ta utgangspunkt i omsetning eller verdiskaping. I dette notatet tar vi utgangspunkt i verdiskaping. Hva som menes med verdiskaping finnes det imidlertid mange definisjoner på. Vi lener oss på begrepet slik det er brukt i rapporten «Kreativ næring i Norge (Gran m.fl. 2015:14): «Med verdiskaping forstår vi det som er igjen til fordeling etter at vareinnsatsfaktorene i bedriften, som husleie, innkjøp av utstyr/teknologi o.l., er betalt. Verdiskaping er lik bedriftens gjenstående verdi som går til å lønne de ansatte, til utbytte til eierne, til skatt til staten og renter og avdrag til låneinstitusjoner.» Økonomisk verdiskaping er i utgangspunktet differansen mellom inntekter og kostnader. I dette prosjektet beregner vi verdiskaping som summen av foretakets driftsresultat og lønnskostnadene. Økonomisk verdiskaping = Driftsresultat (driftsinntekter-driftskostnader) + Lønnskostnader Dataene om driftsresultat og lønnskostnader er hentet fra Brønnøysundregisteret. Et problem ved bruk av slike regnskapsdata er knyttet til flerbedriftsforetak, fordi de registrerte regnskapsdataene ikke er fordelt på enkeltbedriftene i flerbedrifsforetak. Enkeltbedriftene kan både være lokalisert i en annen del av landet enn hovedforetaket og være aktiv i ulike næringer. For å tilnærme oss denne problematikken knytter vi regnskapsdata til data fra bedrifts- og foretaksregisteret. Regnskapsdataene fordeles da på enkeltbedriftene etter en fordelingsnøkkel basert på enkeltbedriftenes antall ansatte i bedriften og antall ansatte for alle bedriftene i hovedforetaket. Denne metodikken kan være problematisk når det gjelder verdiskapingsberegningene i små kommuner med få foretak innen enkelte bransjer, men er tilstrekkelig på regionsnivå, hvor antallet bedrifter innen ulike bransjer er større.økono- Kreativ næring i Grenland 9

10 misk verdiskaping er i utgangspunktet differansen mellom inntekter og kostnader. I dette prosjektet beregner vi verdiskaping som summen av foretakets driftsresultat og lønnskostnadene. Dataene om driftsresultat og lønnskostnader er hentet fra Brønnøysundregisteret. Et problem ved bruk av slike regnskapsdata er knyttet til flerbedriftsforetak, fordi de registrerte regnskapsdataene ikke er fordelt på enkeltbedriftene i flerbedrifsforetak. Enkeltbedriftene kan både være lokalisert i en annen del av landet enn hovedforetaket og være aktiv i ulike næringer. For å tilnærme oss denne problematikken knytter vi regnskapsdata til data fra bedrifts- og foretaksregisteret. Regnskapsdataene fordeles da på enkeltbedriftene etter en fordelingsnøkkel basert på enkeltbedriftenes antall ansatte i bedriften og antall ansatte for alle bedriftene i hovedforetaket. Denne metodikken kan være problematisk når det gjelder verdiskapingsberegningene i små kommuner med få foretak innen enkelte bransjer, men er tilstrekkelig på regionsnivå, hvor antallet bedrifter innen ulike bransjer er større. Aviser og magasiner er den kreative bransjen hvor bedriftene i snitt bidrar mest til verdiskapingen på landsbasis. Deretter følger arkitektur, museum og kulturarv, samt utøvende virksomhet som scenekunst og orkester. Kunst, utdanning og undervisning, TV og radio, musikk og film bidrar imidlertid i snitt minst til verdiskapingen i den kreative næringen på bedriftsnivå. Her er den kreative næringen i Oslo imidlertid utelatt på grunn av at verdiskapingen fra den kreative næringen i en slik storby i stor grad er en annen enn i resten av landet: Den største delen av landets verdiskaping fra blant annet TV og radio, dataspill, film, musikk og utøvende virksomhet er fra bedriftene i Oslo. De kreative bedriftene i Oslo står for omtrent halvparten av landets verdiskaping fra den kreative næringen, selv om sentrale bedrifter med enormt høy verdiskaping som NRK, OB-Team, P4, TV 2, TV Visjon og Link Arkitektur er holdt utenfor. Det er derfor en synlig avgrensing mellom den kreative næringen i Oslo og i resten av landet når det gjelder den økonomiske verdiskapingen. Tabell 1: Årlig økonomisk verdiskaping i millioner kroner per bedrift, kreative bedrifter (aksjeselskaper) i Norge fra 2010 til Samtlige av de kreative bedriftene i Oslo, Norsk Rikskringkasting AS, OB-Team AS, P4 Radio Hele Norge AS, TV2 (Gruppen/ZEBRA) AS, TV Visjon Norge AS og Link Arkitektur AS er utelatt. Datakilde: Brønnøysundregisteret/egne beregninger. Kreative bransjer Verdiskaping i mill. kr. per bedrift per år Aviser og magasiner 1,17 Arkitektur 0,50 Museum og kulturarv 0,45 Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) 0,40 Reklame og event 0,33 Dataspill 0,27 Design 0,25 Bøker 0,24 Film 0,22 Musikk 0,17 TV og radio 0,15 Utdanning og undervisning 0,15 Kunst 0,13 Norsk kulturindeks som datakilde I dette notatet bruker vi også Norsk kulturindeks som en kilde til å kunne si noe om den kreative næringen i Grenland. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i 10 Kreativ næring i Grenland

11 norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målsettingen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Indeksen er utviklet av Telemarksforsking i samarbeid med norske kommuner og fylkeskommuner. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen, noe som kan gi en antydning for det vi kaller et mulighetsrom for forbedring gitt dagens strukturelle forhold. Strukturelle forhold som antas å ha en virkning på kulturnivået er blant annet utdanningsnivå, befolkningsstørrelse, sentralitet, besøksnæringer, universitets/høyskoleinfrastruktur, kommunale utgifter og kulturhusinfrastruktur. Disse analysene vil bli presentert i siste del av notatet. Kvalitativ tilnærming Vi tilnærmer oss kreativ næring i Grenland kvalitativt gjennom gruppeintervjuer, enkeltintervjuer og dokumentstudier. Sommeren 2018 gjennomførte vi tre gruppeintervjuer med: 1) kulturbedrifter som har vært i kontakt med virkemiddelapparatet, 2) ansatte i kulturavdelinger i kommunene og fylkeskommunen og 3) ansatte i næringsapparatet (Vekst i Grenland, Innovasjon Norge Telemark, MØY). Vi har også gjennomført fem telefonintervjuer med enkeltbedrifter fra ulike kommuner i Grenland. I tillegg har vi gått gjennom eksisterende planer, strategier og tilbud som finnes rettet mot kreativ næring i Grenland, basert på nettsøk og kvalitetssikring fra informantene. 1.4 Strukturen i notatet Dette notatet inneholder to hoveddeler: en kvantitativ analyse og en kvalitativ analyse. I kapittel 2 og 3 tar vi for oss den kreative næringen i Grenland i tall, først ved hjelp av data fra Brønnøysundregisteret og bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) rundt antall bedrifter, organisasjonsform og verdiskaping, deretter ved bruk av data om kulturbruk og -aktivitet fra Norsk kulturindeks. I kapittel 4 undersøker vi kreativ næring ved hjelp en kvalitativ tilnærming basert på gruppeintervjuer og dokumentgjennomganger av kulturbedrifter, ansatte i kommunene (kultursjefer) og ansatte i næringsapparatet. Vi skal altså se på kulturbedriftene gjennom ulike perspektiver: hvem er de sett fra statistikken, og hvem er det som er i kontakt med virkemiddelapparatet? Kreativ næring i Grenland 11

12 2. Kreativ næring i Grenland I dette kapitlet går vi gjennom den kreative næringen i Grenland i tall. Datagrunnlaget består av tall hentet fra Brønnøysundregisteret og bedrifts- og foretaksregisteret (SSB), samt fra Norsk kulturindeks. Målet er å vise omfanget av kreative bedrifter i Grenland, økonomien knyttet til disse bedriftene og hvordan antall bedrifter og verdiskaping har utviklet seg over tid. 2.1 Kreative bransjer og bedrifter I alt 802 bedrifter i Grenland kan klassifiseres som kreative bedrifter i SSBs Bedrifts- og foretaksregister (se 1.2), hvorav 221 er registrert som aksjeselskap og 581 som enkeltpersonforetak. Det betyr en fordeling med 28 % aksjeselskap, og 72 % enkeltpersonforetak 1. Til sammenligning er 53 % av alle foretak i Norge aksjeselskap, mens 42 % er enkeltpersonforetak (SBB 2017). Et tilleggskriterium for utvalget av kulturrelaterte enkeltpersonforetak var at det er mulig å registrere digital aktivitet i bedriftene (se 1.2). De fleste av disse bedriftene finner vi i Skien (367) og Porsgrunn (231). Kragerø og Bamble har hver 87 bedrifter. 22 av de kreative bedriftene i denne oversikten befinner seg i Drangedal. Siljan har færrest kreative bedrifter i Grenland (8). Andelen enkeltpersonforetak blant disse bedriftene er høy i: Bamble (77 %), Drangedal (59%), Kragerø (74 %), Porsgrunn (69 %), Siljan (75 %) og Skien (74 %). Tabell 2: Antall kreative bedrifter i Grenland fordelt på aksjeselskap og enkeltpersonforetak registrert i bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) i Prosentvise andeler vises i parentes i tabellen. Kreative bransjer Aksjeselskap Enkeltperson- I alt foretak Kunst 29 (18) 131 (82) 160 Musikk 16 (10) 142 (90) 158 Design 49 (31) 107 (69) 156 Reklame og event 35 (46) 41 (54) 76 Bøker 26 (35) 48 (65) 74 Film 13 (30) 31 (70) 44 Arkitektur 21 (51) 20 (49) 41 Utøvende virksomhet 6 (15) 34 (85) 40 (Scenekunst og orkester live) Aviser og magasiner 19 (70) 8 (30) 27 Utdanning og undervisning 3 (14) 19 (86) 22 Andre kulturopplevelser 2 (100) 2 TV og radio 2 (100) 2 Kreative bedrifter i alt 221 (28) 581 (72) Her ser vi kun på aksjeselskap og enkeltpersonforetak, og ikke andre organisasjonsformer. 12 Kreativ næring i Grenland

13 Fordelingen av de kreative bedriftene på bransjene når det gjelder aksjeselskaper i kommunene i Grenland er som følger (antall): design (49), reklame og event (35), kunst (29), bøker (26), arkitektur (21), aviser og magasiner (19), musikk (16), film (13), utøvende virksomhet (scenekunst og orkester live (6), utdanning og undervisning (3), andre kulturopplevelser (2), TV og radio (2). Tabell 3: Antall kreative bedrifter registrert som aksjeselskap i bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) i 2016 i kommunene i Grenland. Kreative bransjer Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien I alt Design Reklame og event Kunst Bøker Arkitektur Aviser og magasiner Musikk Film Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Utdanning og undervisning Andre kulturopplevelser TV og radio 2 2 I alt Fordelingen av de kreative bedriftene som er enkeltpersonforetak i kommunene i Grenland er som følger: musikk (142), kunst (131), design (107), bøker (48), reklame og event (41), utøvende virksomhet (scenekunst og orkester live (34), film (31), arkitektur (20), utdanning og undervisning (19), aviser og magasiner (8). Tabell 4: Antall kreative bedrifter registrert som enkeltpersonforetak i bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) i 2016 i kommunene i Grenland. Kreative bransjer Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien I alt Musikk Kunst Design Bøker Reklame og event Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Film Arkitektur Utdanning og undervisning Aviser og magasiner I alt Kreativ næring i Grenland 13

14 2.2 Økonomisk verdiskaping i kreative bedrifter Det tilgjengelige datagrunnlaget gir oss mulighet til å beregne økonomisk verdiskaping i aksjeselskaper, men ikke enkeltpersonforetak. Som vist tidligere utgjør aksjeselskapene omkring 28 prosent av alle bedrifter (aksjeselskap og enkeltpersonforetak) i kreativ næring i Grenland. Den økonomiske verdiskapingen innenfor kreative bransjer (aksjeselskaper) i Grenland er på i overkant av 500 mill. kr i 2016 (se tabell 5). Den totale verdiskapingen for alle næringer i Grenland var nesten 24 mrd. kr samme år. Verdiskapingen i den kreative næringen i Grenland har økt med 48 % fra 2010 til Til sammenligning har verdiskapingen for alle næringer i Grenland økt med 20 % i samme periode. Kreativ næring sin andel av den samlede verdiskapingen i næringslivet i Grenland har også økt fra 2010 til 2016, men ser vi på variasjonene mellom årene ser vi at endringene i denne andelen er ganske små. I 2016 og 2015 var denne andelen på omtrent 2,1 %, mens den i 2010 var på 1,7 %. Ser vi på 2014, var den kreative næringens andel av samlet verdiskaping i Norge på 3 % (Gran m.fl. 2015), mens den i Grenland var 1,9 %. De kreative bransjene med høyest verdiskaping i 2016 er: aviser og magasiner (29 % av samlet verdiskaping innen den kreative næringen), design (21 %) og arkitektur (14 %). Deretter følger tv og radio (9 %), reklame og event (8 %), utøvende virksomhet (7 %), bøker (6 %), musikk (3 %), kunst (2 %) og film (1 %). Utdanning og undervisning er den kreative bransjen med lavest verdiskaping innen den kreative næringen i Grenland. Aksjeselskaper som tilbyr kulturopplevelser i andre kategorier enn allerede oppført er det få av i Grenland (i denne analysen: Mersmak Skien AS og Jomfrulandguiden AS). Tabell 5: Økonomisk verdiskaping i millioner kroner i kreative bedrifter (aksjeselskaper) i Grenland fra 2010 til 2016, andel verdiskaping i kreative bedrifter i Grenland av samlet verdiskaping (aksjeselskaper) i næringslivet i Grenland. Bransje Endring i % Arkitektur ,3 Aviser og magasiner ,9 Bøker ,6 Film > 100 Musikk ,9 Andre kulturopplevelser Reklame og event ,6 TV og radio ,8 Utdanning og undervisning > 100 Utøvende virksomhet ,0 (Scenekunst og orkester live) Design > 100 Kunst ,5 Verdiskaping i alt Andel kreativ næring av samlet økonomisk verdiskaping 2,1 2,1 1,9 2,0 2,0 2,2 1,7 24 Vi har under gjort en teoretisk beregning av verdiskaping i enkeltpersonforetak gitt betingelsen at enkeltpersonforetakene i Grenland har omtrent like høy verdiskaping som gjennomsnittet for de fleste aksjeselskapene innen den kreative næringen i perioden Gitt at beregningene som ligger til grunn for tabell 6 holder stand i virkeligheten, utgjør enkeltpersonforetak innen den 2 Verdiskaping for enkeltpersonforetak er et teoretisk tilnærming beregnet av tabell 1 (se 1.3) og tabell 2 (se 2.1). 14 Kreativ næring i Grenland

15 kreative næringen i Grenland omtrent 24,5 prosent av den samlede verdiskapingen innen den kreative næringen. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne verdien, og den anbefales kun å bruke som et estimat. Datagrunnlaget rundt enkeltpersonforetak er for dårlig til å kunne teste denne antagelsen basert på en kvantitativ tilnærming. Den faktiske andelen kan trolig både ligge høyere eller lavere enn 24,5 prosent. Tabell 6: Årlig økonomisk verdiskaping i millioner kroner i kreative bedrifter (fordelt på aksjeselskaper og enkeltpersonforetak) i kommunene i Grenland, gjennomsnitt for Bransje Aksjeselskap Enkeltperson- I alt foretak Aviser og magasiner 143,6 9,4 153,0 Design 68,9 27,0 96,0 Arkitektur 64,0 10,1 74,0 Utøvende virksomhet 28,8 13,7 42,6 (Scenekunst og orkester live) Reklame og event 25,7 13,7 39,4 TV og radio 38,3 38,3 Musikk 11,8 24,0 35,8 Bøker 22,2 11,5 33,8 Kunst 9,0 16,4 25,4 Film 3,0 6,7 9,7 Utdanning og undervisning 0,1 2,9 3,0 Opplevelse 0,9 0,9 I alt 416,3 135,5 551,8 Under ser vi hvordan verdiskapingen i den kreative næringen i Grenland fordeler seg på de ulike kommunene, samt andelen verdiskaping i kreativ næring av verdiskapingen i næringslivet i de enkelte kommunene. Tallene er årsgjennomsnittet for perioden De kreative næringene har en relativt høy verdiskapingsandel i Drangedal (3,9 %), Skien (3,6 %) og Porsgrunn (2 %). I den andre enden av skalaen finner vi Siljan (<0,1 %), Bamble (0,5 %) og Kragerø (1,5 %). Kreativ næring i Grenland 15

16 Tabell 7: Årlig økonomisk verdiskaping i 1000 kroner i kreative bedrifter(aksjeselskaper) i kommunene i Grenland, gjennomsnitt for og andel verdiskaping i kreative bedrifter i Grenland av samlet verdiskaping (aksjeselskaper) i næringslivet i kommunene i Grenland. Blå farge tilsier en relativt høy verdiskaping, mens rød farge tilsier en relativt lav verdiskaping. Bransje Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien I alt Aviser og magasiner Arkitektur Design TV og radio Bøker Reklame og event Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Musikk Kunst Film Andre kulturopplevelser Utdanning og undervisning I alt Andel kreativ næring av samlet økonomisk verdiskaping 0,5 3,9 1,5 2,0 0,0 2,6 2,1 16 Kreativ næring i Grenland

17 2.3 Kulturarbeidere I tabell 8 sammenligner vi antall sysselsatte beregnet ut fra data i bedrifts- og foretaksregisteret (BOF) og antall sysselsatte basert på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB i Grenland i referanseperioden Gitt at sysselsetting av selvstendig næringsdrivende er lik antall enkeltpersonforetak (BOF), antar vi at 50 % av disse er sysselsatt i egen bedrift 3. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter alle sysselsatte personer 4. Vi ser at det er omtrent like høy sysselsetting dersom vi bruker den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men antatt aktivitetsnivå varierer innenfor bransjenivå. Det kan skyldes flere forhold: 1) antatt aktivitetsnivå blant enkeltpersonforetak er estimert for høyt eller for lavt, 2) det er ikke mulig å håndplukke bedrifter fra enkelte næringskoder i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (disse næringskodene er utelatt), 3) registreringsmetodikken av antall ansatte i BOF kan variere fra foretak til foretak. Tabell 8: Sammenligning av ulike metoder når det gjelder sysselsettingsberegninger for kreative bedrifter i Grenland i referanseperioden Bransje Aksje- Enkeltpersonselskap (BOF) foretak (BOF) (50 % aktivitet) Samlet (BOF) Registerbasert Sysselsetting (SSB) Arkitektur Aviser og magasiner Bøker Design Film Kunst Museum og kulturarv 47 Musikk Andre kulturopplevelser Reklame og event TV og radio Utdanning og undervisning Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) I alt Sammenlignet med landet for øvrig har Grenland en noe lav andel av samlet sysselsetting i næringslivet i kreative bedrifter (1,8 % i 2016). Gran m.fl. (2015) har fastslått en høyere sysselsettingsandel i den kreative næringen på 4,9 % i 2014, men har håndplukket kreative bedrifter fra enkelte næringskoder på landsbasis. Det hadde vi ikke mulighet til å gjøre i vårt prosjekt. Det ser imidlertid ut til at sysselsettingsandelen i den kreative næringen i Grenland er litt lavere enn på landsbasis. Disse beregningene forutsetter at den registerbaserte sysselsettingsstatistikk gir et godt nok bilde av den reelle sysselsettingen i landet. 3 Se også forklaring i metodekapitlet, «Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.» Kreativ næring i Grenland 17

18 Tabell 9: Utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike kreative bransjene i årene fra 2008 til 2016 i Grenland, og absolutt endring fra 2008 til 2014 og fra 2008 til Registerbasert sysselsettingsstatistikk. 5 Bransje Aviser og magasiner Bøker Arkitektur Design Reklame og event Museum og kulturarv Film Kunst TV og radio Musikk Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Utdanning og undervisning I alt Andel av næringslivet Grenland 2,1 2,2 2,1 2,0 2,1 2,1 2,0 1,9 1,8 Andel av næringslivet Norge 3,0 3,0 3,0 2,9 3,0 2,9 2,9 2,7 2,7 Skien har relativt mange sysselsatte i aviser og magasiner. Hvordan dette fordeler seg på de ulike bedriftene som blant annet Varden, Telemarksavisa og Thure Trykk har vi imidlertid ikke oversikt over. Under bøker er det også inkludert ansatte innen bokhandel (som for eksempel Ark Bokhandel, Notabene og Norli Libris), noe som forklarer at det er ganske mange ansatte i bokbransjen i kommunene i Grenland. Tabell 10: Antall arbeidsplasser i de ulike kreative bransjene i 2016 i Grenlands kommunene. Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Bransje Skien Porsgrunn Kragerø Bamble Drangedal Siljan Aviser og magasiner Bøker Arkitektur Design Reklame og event Museum og kulturarv 60 2 Film Kunst TV og radio 56 Musikk Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Utdanning og undervisning 3 2 I alt Andel av næringslivet 2,2 1,7 1,5 0,8 2,0 1,4 5 SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, slik at tallene for 2015 og 2016 ikke direkte kan sammenliknes med tallene fra tidligere år. 18 Kreativ næring i Grenland

19 SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, slik at tallene for 2015 og 2016 ikke direkte kan sammenliknes med tallene fra tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden, noe som vi også ser igjen i tabell 9. Denne «nedgangen» av metodiske årsaker er imidlertid ulik fordelt mellom de kreative bransjene i Grenland og også på landsbasis. På landsbasis har følgende kreative bransjer fått vekst i 2015: film, reklame og tv og utdanning og undervisning. Tilsvarende i Grenland er: design, film, museum og kulturarv og tv og radio. Hvor mye av dette som skyldes metodeendring eller faktisk endring har vi ikke oversikt over. I figurene under har vi normalisert utviklingen mot utviklingen på landsbasis. Begge er indeksert slik at sysselsettingsnivå i 2008 tilsvarer 100 prosent. Der linjen stiger, vil veksten i Grenland være sterkere enn landsgjennomsnittet. Følgende kreative bransjer i Grenland har hatt sterkere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig fra 2008 til 2016: design, kunst, museum og kulturarv, tv og radio og utøvende virksomhet. Arkitektur, aviser og magasiner, bøker, film, musikk, reklame og event og utdanning og undervisning er bransjer med svakere utvikling i Grenland når det gjelder sysselsetting enn i landet ellers Design Kunst Museum og kulturarv TV og radio Utøvende virksomhet (Scenekunst og orkester live) Figur 2: Utvikling i antall sysselsatte i prosent i ulike kreative bransjer i Grenland fra 2008 til Indeksert og normalisert mot utviklingen på landsbasis, hvor 2008=100 %. Figuren viser kun kreative bransjer i Grenland som har hatt en bedre utvikling enn landet for øvrig. Kreativ næring i Grenland 19

20 Arkitektur Aviser og magaziner Bøker Film Musikk Reklame Utdanning og undervisning Figur 3: Utvikling i antall sysselsatte i prosent i ulike kreative bransjer i Grenland fra 2008 til Indeksert og normalisert mot utviklingen på landsbasis, hvor 2008=100 %. Figuren viser kun kreative bransjer i Grenland som har hatt en dårligere utvikling enn landet for øvrig. 20 Kreativ næring i Grenland

21 3. Kulturtilbud og -bruk i Grenland I kapittel 2 har vi presentert resultatene knyttet til næringsvirksomhet i kreativ næring i Grenland. Dette gir imidlertid i begrenset grad kunnskap om kulturell aktivitet i kommunene. Blant annet kan enkelte ha næringstilknyttet kulturell virksomhet uten at det blir registrert i noen av statistikkene brukt i kapittel 2 (f.eks. veldig lavt inntektsnivå). Kunstnere 6 kan ha annen lønnsinntekt som ikke registreres i kommunene de er bosatt i (for eksempel fordi de pendler eller mottar kunstnerstipend), slik at de ikke fanges opp i statistikken. Utover det kan problematikken knyttet til registering av kreative bedrifter bidra til å gi et mindre realistisk bilde av næringsvirksomheten i kreative bransjer i Grenland og tilsløre mulighetene for å øke kulturell næringsvirksomhet i fremtiden. Årsaker kan være registrering av enkelte kreative bedrifter på andre Nace-koder enn vi her fanger opp, eller manglende kunnskap om økonomisk verdiskaping i kreative bedrifter registrert som enkeltpersonforetak. Vi vil derfor også presentere data om kulturtilbud og -bruk fra Norsk kulturindeks 2017 i dette kapittelet, noe som kan bidra til å gi et mer differensiert bilde av den kulturelle aktiviteten i Grenland og til å oppdage muligheter for økt økonomisk deltakelse i Grenlands næringsliv blant kulturaktører. 3.1 Kunst Kunstnere iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Både antall kunstnere, kunstnerisk aktivitet og kunstnerisk kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunene i Grenland. Kunstnere er en vanskelig gruppe å fange opp både når det gjelder sysselsetting og økonomisk aktivitet og verdiskaping. I alt er det 271 kunstnere med tilknytning til de ti største kunstnerorganisasjonene i landet som er registrert bosatt i Grenland, derav er 128 kunstnere bosatt i Skien, 75 i Porsgrunn, 36 i Kragerø, 21 i Bamble, 6 i Drangedal og 5 i Siljan. De fleste kunstnere i kommunene i Grenland kan knyttes til musikk- eller komponistvirksomhet. Grenland har omtrent 44 % færre kunstnere enn landsgjennomsnittet. Kragerø er kommunen i Grenland med flest bosatte kunstnere i forhold til egen kommunestørrelse. Kunstnertettheten i Kragerø er dermed også høyere enn ellers i fylket. 6 Kunstnere er her definert i bred forstand som utøvende kunstnere (scenekunstnere, musikere) og skapende kunstnere (forfattere, visuelle kunstnere, komponister). Det er kun profesjonelle kunstnere, i betydningen at de er medlemmer av en kunstnerorganisasjon, som er med i denne oversikten. Vi viser tall over medlemmer i de ti største kunstnerorganisasjonene: Den norske forfatterforeningen, Foreningen for norske tekstforfattere og komponister (NOPA), Gramart, Grafil, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk filmforbund, Norsk skuespillerforbund, Norske dansekunstnere, Norske billedkunstnere og Norske kunsthåndverkere. Kreativ næring i Grenland 21

22 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0,9 0,1 1,4 0,7 2,3 0,2 0,7 0,1 0,6 0,1 0,8 0,6 0,1 1,6 1,6 1,4 0,4 0,7 1,3 1,2 1,3 0,7 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,2 0,2 Norge Kragerø Telemark Skien Grenland Siljan Porsgrunn Bamble Drangedal Scenekunstnere Musikere og komponister Forfattere Visuelle kunstnere Figur 4: Kunstnere per 1000 innbyggere fordelt på kunstnerkategorier i Figuren viser tall over antall bosatte kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Basert på analyser fra Norsk kulturindeks finner vi at Drangedal har en kunstnertetthet som er statistisk forventet gitt kommunenes strukturelle forutsetninger som utdanningsnivå, andel ansatte i besøksnæringer og sentralitet. Flesteparten av de andre kommunene burde ha flere kunstnere, når vi sammenligner kommunene med de samme strukturelle forutsetningene i hele landet. Unntaket er Kragerø, som har en kunstnertetthet som ligger over forventningen. 4,0 3,5 3,4 3,0 2,5 2,0 1,5 2,4 2,1 2,1 1,5 1,4 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 1,0 0,5 0,0 Kragerø Skien Siljan Porsgrunn Bamble Drangedal Figur 5: Faktisk og forventet kunstnertetthet i kommunene i Grenland. Kunstnere per 1000 innbyggere i Figuren viser tall over antall bosatte kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Forventningsverdiene baseres på kulturmodellen til Norsk kulturindeks Kragerø har hatt stabil høy kunstnertetthet over tid, mens Porsgrunn og Siljan har hatt en økning i kunstnertettheten fra 2010 til Se kulturindeksen.no for en forklaring på hvordan den statistiske forklaringsmodellen i Norsk kulturindeks fungerer. 22 Kreativ næring i Grenland

23 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien Figur 6: Utvikling i kunstnertettheten fra 2010 til 2016 i kommunene i Grenland. Antall kunstnere per 1000 innbyggere. Tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS), som viktigste ordning for direkte støtte til kunstnere, kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten i kommunene. Kunstnere i kommunene i Grenland mottar mindre i SKS-støtte i forhold til innbyggertallet enn gjennomsnittet for landet og fylket ellers. Verken Siljans, Kragerøs eller Drangedals kunstnere har mottatt SKS-støtte i I alt 110 søknader ble sent inn til Kulturrådet fra kunstnere i Grenland i 2016, kun 15 av dem ble bevilget. Innvilgningsprosenten på 14 % er litt lavere enn for landet ellers (19 %) Norge Telemark Skien Grenland Porsgrunn Bamble Siljan Kragerø Drangedal Figur 7: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS) til kunstnere i kommunene i Grenland, Telemark og på landsbasis i Kroner per innbygger. Kreativ næring i Grenland 23

24 3.1.1 Visuell kunst og kunsthåndverk Grenland har til sammen 79 visuelle kunstnere (Norske billedkunstnere: 47, Norske kunsthåndverkere: 24, Grafil: 8) som er registrert i vårt datagrunnlag, derav er 36 visuelle kunstnere bosatt i Skien, 21 i Porsgrunn, 15 i Kragerø, 2 i Bamble, 2 i Siljan og 3 i Drangedal. Kragerø har dermed høyest tetthet av visuelle kunstnere blant kommunene i Grenland, 51 % over landsgjennomsnittet. 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1,4 Visuelle kunstnere 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,1 Kragerø Norge Siljan Telemark Drangedal Skien Grenland Porsgrunn Bamble Figur 8: Antall visuelle kunstnere per 1000 innbygger i Figuren viser tall over antall bosatte kunstnere registrert i Norske billedkunstnere, Norske kunsthåndverkere og Grafil. Grenland har 411 medlemmer tilknyttet organisasjonen Norske kunstforeninger. Dette er både over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er i stor grad visuell kunst og kunsthåndverk som stilles ut i slike kunstforeninger eller kunstlag, men det drives også med formidlingsarbeid (f.eks. kunstfaglig kunnskap, barn og unge). Kragerø er den kommunen i Grenland med høyest medlemstall tilknyttet Norske kunstforeninger, 2,4 ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Drangedal, Bamble og Siljan har imidlertid ingen medlemmer i kunstlag registrert i vårt datagrunnlag , ,7 3,4 3,3 3,1 2,8 2 0 Kragerø Skien Grenland Telemark Norge Porsgrunn Drangedal Bamble Siljan Figur 9: Antall medlemmer i kunstlag tilknyttet organisasjonen Norske kunstforeninger per tusen innbyggere i Grenlands kommunene, Telemark og landet i Kreativ næring i Grenland

25 3.1.2 Forfattere Grenland har til sammen 6 forfattere tilknyttet til Den norske forfatterforeningen 8, derav er 3 forfattere bosatt i Skien, 2 i Kragerø og 1 i Porsgrunn. Vi finner også forholdsvis få forfattere på landsbasis (613, hvorav omtrent halvparten er registrert bosatt i Oslo) og i Telemark (14). Kragerø har imidlertid flere forfattere i forhold til innbyggertallet enn landsgjennomsnittet. 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 0,19 0,12 Forfattere 0,08 0,06 0,05 0,03 0,00 0,00 0,00 Kragerø Norge Telemark Skien Grenland Porsgrunn Siljan Bamble Drangedal Figur 10: Antall forfattere per 1000 innbygger i Figuren viser tall over antall bosatte kunstnere registrert i Den norske forfatterforeningen i Norge Musikk og scenekunst I kategorien musikk- og scenekunst finner vi et overlapp mellom skapende og utøvende kunstnere. Både musikere, komponister og scenekunstnere er omfattet av kunstnerbegrepet. Grenland har til sammen 26 scenekunstnere (Norsk Skuespillerforbund: 14, Norske Dansekunstnere: 10, Norsk Filmforbund: 2) som er registrert i vårt datagrunnlag, derav er 14 scenekunstnere bosatt i Skien, 8 i Porsgrunn, 2 i Kragerø og 2 i Siljan. Av figuren under ser vi at Siljan har forholdsvis mange scenekunstnere (tettheten av scenekunstnere i Siljan er høyere enn landsgjennomsnittet). Likevel må vi påpeke at i en liten kommune som Siljan gjør små tall store utslag. 1,0 0,8 0,6 0,8 0,7 Scenekunstnere 0,4 0,2 0,0 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 Siljan Norge Skien Porsgrunn Grenland Telemark Kragerø Bamble Drangedal Figur 11: Antall scenekunstnere per 1000 innbyggere i Figuren viser tall over antall bosatte kunstnere registrert i Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Norsk Filmforbund. 8 Den norske forfatterforeningen har strenge opptakskrav, og de fleste norske forfattere er ikke medlemmer. Kreativ næring i Grenland 25

26 Grenland har til sammen 160 musikere og komponister (GramArt: 44, Musikernes fellesorganisasjon: 109, NOPA: 7) som er registrert i vårt datagrunnlag, derav er 75 bosatt i Skien, 45 i Porsgrunn, 19 i Bamble, 17 i Kragerø, 3 i Drangedal og 1 i Siljan. Av figuren under ser vi at Kragerø er kommunen i regionen med den største tettheten av musikere og komponister etterfulgt av Skien, Bamble og Porsgrunn (imidlertid har ingen av kommunene i Grenland en musikertetthet over landsgjennomsnittet). 2,5 2,3 2,0 1,5 1,6 1,6 1,4 1,3 1,3 Musikere og komponister 1,2 1,0 0,5 0,7 0,4 0,0 Norge Telemark Kragerø Skien Bamble Grenland Porsgrunn Drangedal Siljan Figur 12: Antall musikere og komponister per 1000 innbyggere i Figuren viser tall over antall bosatte kunstnere registrert i GramArt, Musikernes fellesorganisasjon og NOPA. Bostedet til kunstnere er imidlertid ikke nødvendigs det samme stedet som kulturaktiviteten blir utøvd. Derfor kan det også være interessant å se på kulturbruken i kommunene i Grenland. Hos de største billettselskapene er det registrert 297 konserter i Grenland. Det er mer en halvparten av alle konsertarrangementer registrert i vårt datagrunnlag i Telemark i 2016 (467 konserter). Det ble henholdsvis registrert 131, 65, 53, 24, 18 og 6 konserter i Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan. Drangedal og Bamble hadde den høyeste konsertfrekvensen i Grenland i 2016, høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Ifølge forventingsmodellen til Norsk kulturindeks 2017 kunne det forventes flere konserter i både Kragerø og Porsgrunn, mens de andre kommunene i Grenland innfrir forventingene. Bamble markerer seg også positivt med en konsertomsetning på nesten 14 millioner kroner i Det er en konsertomsetning per innbygger som er blant de 10 kommunene i hele landet med høyest omsetning fra konserter registrert i vårt datagrunnlag og nærmere 3 ganger høyere enn landsgjennomsnittet. De andre kommunene i Grenland hadde en konsertomsetning i 2016 som var lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,3 3,7 3,1 2,7 2,5 2,4 2,4 2,3 1,8 Drangedal Bamble Norge Telemark Siljan Grenland Skien Kragerø Porsgrunn Figur 13: Konsertfrekvens, antall registrerte konserter i landets største billettselskaper per 1000 innbyggere, i grenlandskommunene, Telemark og på landsbasis i Billettselskapene som er inkludert i datagrunnlaget er: Ticketmaster, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbilett, Tikkio, Aurora og Linticket. 26 Kreativ næring i Grenland

27 ,3 3,7 2,5 2,4 2,3 1,8 Drangedal Bamble Siljan Skien Kragerø Porsgrunn Konserter Konserter forventet Figur 14: Faktisk og forventet konsertfrekvens i grenlandskommunene i Forventningsverdiene baseres på kulturmodellen til Norsk kulturindeks Bamble Norge Grenland Telemark Kragerø Skien Porsgrunn Drangedal Siljan Figur 15: Omsetning i kroner per innbygger knyttet til konserter registrert i landets største billettselskapene, i grenlandskommunene, Telemark og på landsbasis i Billettselskapene som er inkludert i datagrunnlaget er: Ticketmaster, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbilett, Tikkio, Aurora og Linticket. 492 teater- og operaforestillinger er registrert i medlemsteatrene til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) i Grenland i Derav ble 259 registrert i Porsgrunn, 219 i Skien, 8 i Bamble, 4 i Kragerø og 2 i Siljan. Informasjon om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjon.no. Ifølge dette datagrunnlaget ble det vist 23 danseforestillinger i Grenland i 2016, 12 av disse i Skien og 11 i Porsgrunn. Omtrent ganger ble medlemsteatrene til NTO i Grenland besøkt i 2016, av disse besøk var i Porsgrunn, i Skien, 606 i Bamble, 343 i Kragerø og 65 i Siljan. Ifølge forventingsmodellen til Norsk kulturindeks 2017 finner vi at både Kragerø og Drangedal har et potensial for flere teaterforestillinger og at Bamble, Kragerø og Drangedal har et potensial for flere teaterbesøk. Kreativ næring i Grenland 27

28 Porsgrunn Grenland Skien Telemark Norge Siljan Bamble Kragerø Drangedal 0,30 0,19 0,22 0,15 0,23 0,38 0,00 0,85 0,57 2,32 3,35 4,04 4,03 7,16 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Figur 16: Antall teater- og danseforestillinger per tusen innbyggere i grenlandskommunene i Medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og informasjon fra Danseinformasjon.no er inkludert i datagrunnlaget. Porsgrunn Grenland Telemark Skien Norge Bamble Kragerø Siljan Drangedal 0,04 0,03 0,03 0,00 0,37 0,36 0,34 0,46 0,97 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 17: Antall teaterbesøk per innbygger i grenlandskommunene i Medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) er inkludert i datagrunnlaget. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 7,2 4,0 0,8 0,6 0,4 0,0 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Teater Forestillinger Teater Forestillinger Forventet Figur 18: Faktisk og forventet antall teaterforestillinger per tusen innbyggere i grenlandskommunene i Medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Forventningsverdiene baseres på kulturmodellen til Norsk kulturindeks Kreativ næring i Grenland

29 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0,30 0,22 Porsgrunn Skien Siljan Drangedal Bamble Kragerø Dans Forestillinger Dans Forestillinger Forventet Figur 19: Faktisk og forventet antall danseforestillinger per tusen innbyggere i grenlandskommunene i Informasjon fra Danseinformasjon.no er inkludert i datagrunnlaget. Forventningsverdiene baseres på kulturmodellen til Norsk kulturindeks ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 0,97 0,36 0,04 0,03 0,03 0,00 Porsgrunn Skien Bamble Kragerø Siljan Drangedal Teater Publikum Teater Publikum Forventet Figur 20: Faktisk og forventet antall teaterbesøk per innbygger i grenlandskommunene i Medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) er inkludert i datagrunnlaget. Forventningsverdiene baseres på kulturmodellen til Norsk kulturindeks En annen plattform for musikk- og scenekunstarrangementer er bibliotekene. For folkebibliotekene i Norge gir Nasjonalbibliotekets Folkebibliotekstatistikk kunnskap om rapporterte eksterne og egne arrangementer i landets kommuner. I Grenland ble det rapportert inn at det var omtrent deltakere på bibliotekenes arrangementer i 2016, derav var deltakere i Kragerø, i Bamble, i Porsgrunn, i Skien, 543 i Siljan og 77 i Drangedal Kragerø Siljan Bamble Norge Telemark Grenland Porsgrunn Skien Drangedal Egne arrangement deltakere Eksterne arrangement deltakere Figur 21: Antall deltakere på arrangementer til folkebibliotekene i 2016 i kommunene i Grenland, regionen, fylket og på landsbasis. Tallene viser antall deltakere per 1000 innbyggere. Datakilde: Nasjonalbiblioteket, Folkebibliotekstatistikken. Kreativ næring i Grenland 29