Programplan for masterstudium i bygg- og konstruksjonsteknikk (MABYGG)

Transkript

1 Programplan for masterstudium i bygg- og konstruksjonsteknikk (MABYGG) Master s Degree Program in Structural Engineering and Building Technology 120 studiepoeng Heltid/deltid Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Vedlegg til NOKUT søknad Programplanen gjelder for studiestart 2017

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte og kompetanse Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner studieår MABY4100 Elementmetoden MABY4200 Bygningsfysikk, energi og klimaskall MABY4300 Bærekraftsvurderinger og innovative byggeløsninger MABY4400 Analyse og simulering av komplekse konstruksjoner MABY4500 Bygningsmaterialer og -komponenter MABY4600 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) for bygg- og konstruksjonsteknikk studieår MABY5100 Konstruksjonsteknikk; fordypningsprosjekt (heltid) MABY5200 Byggteknikk; fordypningsprosjekt (heltid) MS823G Forskning og etikk (fellesemne) MABY5300 Bestandighet og levetid av betongkonstruksjoner MABY5930 Masteroppgave (Heltid) MABY5945 Masteroppgave (Deltid) Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 2

3 1. Innledning Samfunn og myndigheter setter stadig høyere krav til utforming av det bygde miljø. Bygninger, bruer og andre byggverk skal ikke bare tilfredsstille sikkerhets- og brukskrav. De skal også utformes slik at de kan bevare sin kvalitet og være formålstjenlige for mennesker i lang tid, og samtidig være miljøvennlig og klimatilpasset. På grunn av klimaendringene vil bygninger og konstruksjoner også utsettes for stadig større påkjenninger. For å møte dagens og fremtidens utfordringer, er det behov for ingeniørfaglig kompetanse med både bred og spesialisert kunnskap innen fagområdene byggteknikk og konstruksjonsteknikk supplert med kunnskaper knyttet til bærekraftige løsninger. Det nye masterstudiet er bygget opp rundt fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk. «Byggteknikk» har fokus på hvordan utforme bygninger for å oppnå framtidsrettede og klimatilpassede bygg med lavt energibruk og lav miljøbelastning. «Konstruksjonsteknikk» omhandler analyse, beregninger og utforming av bærekonstruksjoner med fokus på optimalisering, sikkerhet og levetid. Studiet er rettet mot kandidater med bachelorgrad innen bygg- og konstruksjonsfagene (byggingeniør) som ønsker en solid faglig påbygging innenfor disse to basis-områdene. Som støtte til fremtidig anvendelse av denne fagkunnskapen legges det vekt på kunnskap om bærekraftsvurderinger, bruk av bygningsinformasjons-modellering (BIM) og avansert dataverktøy. Studiet kan kvalifisere for rollen som rådgivende ingeniør bygg (RIB) hos rådgivende ingeniørselskaper, entreprenører og eiendomsutviklere. HiOA har i dag et solid bachelorstudium som dekker fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk, men gir ikke studentene muligheten til å gjennomføre en masterutdanning innen disse fagområdene. Det finnes for tiden heller ikke noe tilbud til en slik utdanning i Oslo-området. Ingeniørutdanningene ved HiOA har en lang og stolt tradisjon helt tilbake til 1873, og Byggutdanningen uteksaminerer over 100 bachelor-kandidater hvert år. Masterstudiet i bygg- og konstruksjonsteknikk (MABYGG) er et to års studium på 120 studiepoeng og skal utgjøre en fordypning og videreføring i forhold til dagens bachelorstudium i byggfag. Masterstudiet er tilrettelagt for internasjonalisering. Alle emner i 3. semester for heltidsstudiet, og 5. semester for deltidsstudiet kan tas ved utenlandsk universitet, det samme for masteroppgave som kan tas i utlandet. Engelsk vil være undervisningsspråket. Dersom både formidler og samtlige studenter ønsker det kan norsk benyttes på hele er deler av undervisningen. Pensum vil i utgangspunktet være engelskspråklig litteratur. Studiet skal bidra til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter. Det planlegges opprettet et formalisert og forpliktende samarbeid med næringen og det er allerede opprettet en samarbeidsavtale med «Bygg21». Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 3

4 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen konstruksjon og/eller byggeteknikk. Det kreves gode basiskunnskaper i mekanikk, konstruksjonsteknikk, statikk, samt matematikk og statistikk. Bygg- og konstruksjonsteknikk er faglig kjerne i masterstudiet. Dette betyr studiet kan være relevant for søkere med konstruksjonsfaglig utdannelse f.eks. maskin, marinkonstruksjon, olje og gass ingeniørutdanning kan være kvalifisert for dette studiet. Studiet vil være relevant for yrkesaktive ingeniører og beslektet fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse innenfor bygg- og konstruksjonsteknikk. Vi har lagt til rette for en næringslivsvariant med deltidstudier over inntil 4 år. Tilpasningen betyr man kan gjennomføre prosjekt- og masteroppgaver med tema fra den bedriften man er ansatt i. Masteroppgaven er økt fra 30 til 45 studiepoeng, med problemstilling fra egen bedrift. Dette medfør at studenter med god tilrettelegging kan gjennomføre studiet på 3 år. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå. Her er det mange muligheter, både for spesialisering inn de faglige tema som inngår i studiet, eller med fokus på kombinasjoner mellom fagområde for utvikling av en ny type kompetanse eller løsninger. Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 4

5 3. Opptakskrav Masterstudiet krever bachelorgrad i bygningsingeniørfag eller tilsvarende for opptak. Utdanningen må inneholde minimum 30 studiepoeng totalt innen mekanikk, konstruksjonslære og statikk, i tillegg kreves minimum 30 studiepoeng innen matematikk og 5 studiepoeng innen statistikk. Det kreves bestått eksamen i Matematikk 3000 eller tilsvarende nivå. Søker må opplyse om det søkes på heltids varianten over 2 år, eller om de søker på en næringstilpasset variant hvor studiet tas på deltid på inntil 4 år. Den næringstilpassede varianten forutsetter at studenten har relevant jobb i byggenæringen og gjennomfører prosjektoppgaver og masteroppgave i det firmaet de er ansatt i. Det forutsettes at disse følger en egen tilrettelagt plan med masteroppgave på 45 studiepoeng. Alle emner går i samme høst- /vårsemester enten de tilbys for heltid eller deltid. Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget må være C eller bedre, eventuelt 2,7 hvis man har tallkarakterer. Minimum 80% av studieplassene (søkergruppe A) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad i bygningsingeniørfag. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe B) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning og praksis i henhold til opptakskravet. Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis med 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Som relevant praksis menes arbeid innen bygg- og anlegg eller annen konstruksjonsrettet praksis innen mekanisk-, olje-, gass-, skipsindustri eller tilsvarende. Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, se for nærmere informasjon. Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 5

6 4. Læringsutbytte og kompetanse Etter gjennomført masterstudium i bygg- og konstruksjonsteknikk beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse på følgende måte: Kunnskap Kandidaten har: inngående kunnskap om vitenskapelig teori, metoder og standarder innen fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk avansert kunnskap innen analyse og beregning av byggverk og spesialisert innsikt avhengig av valg av fordypning innen bygg- eller konstruksjonsteknikk avansert kunnskap om energi og klimatilpasning av bygg, samt levetid og oppgradering av betongkonstruksjoner. grunnleggende kunnskap om teorier og metoder for bærekraftsvurderinger av byggverk og bruk av bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og prosesser for utvikling av innovative byggeløsninger Ferdigheter Kandidaten kan: gjennomføre et selvstendig forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer ved valg av byggeløsninger anvende avanserte digitale verktøy i analyse og design av byggverk løse praktiske problemer innen fagområdet bygg- og konstruksjonsteknikk gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer og kreativ problemløsning. Generell kompetanse Kandidaten kan: formidle problemstillinger og løsninger fra eget arbeid på en reflektert og helhetlig måte til både spesialister og til allmennheten anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder, individuelt og i samspill med andre anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å avveie ulike interesser mot hverandre for å fremme mer bærekraftige byggeløsninger anvende digitale verktøy og tverrfaglige prosesser for løsning av krevede problemstillinger Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 6

7 5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet har hovedfokus på fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk. Dette er tradisjonelle og vel definerte fagområder innen utdanning, forsking og byggenæringen. Rollemodellen for studentene er rådgivende ingeniør bygg (RIB). Studenten har mulighet il spesialisering innen bygg- eller konstruksjonsteknikk ved valg av tema i prosjektoppgaver, valg av fordypningsoppgave, samt masteroppgave. Det legges vekt på å gi en solid teoretisk plattform på mastergradsnivå. Det er også sentralt at studenten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i praksis. Studiet benytter reelle problemstillinger og bruk av konkrete byggeprosjekter i næringen ved gjennomføring av studentenes prosjekt-, fordypnings- og masteroppgaver. Studiet skal bidra til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter. Næringen kan bidra aktivt med både faglige ressurser og bruk av reelle byggeprosjekter til prosjekt- og masteroppgaver. Det er inngått samarbeidsarbeidsavtale med Bygg21 ( Studiet legger vekt på kvalitet, innovasjon og næringssamarbeid for å skape en fremtidsrettet masterutdanning. Kunnskap i bærekraftsvurdringer vil være et viktig supplement til løsning av fremtidens utfordringer innen bygg- og konstruksjonsteknikk. Bruk av BIM (bygningsinformasjonsmodellering) og ulike digitale prosjektering-, beregnings- og analyseverktøy vil være integrert i alle relevante emner. Fokuset på BIM vil inkludere opplæring i ulike programmer og innovative samarbeidsprosesser. Internasjonalisering er sentralt og det tredje semesteret (heltidsstudiet) er spesielt tilrettelagt for utenlandsstudier, helt eller delvis, for studenter som ønsker dette. Masteroppgaven er fleksibelt og kan gjennomføres internasjonalt. Pensum er hovdesaklig basert på engelskspråklig litteratur. Engelsk vil benyttes som undervisningsspråk, dersom ikke både formidler og samtlige studenter foretrekker norsk. Studiet tilbys i to varianter. Heltidsvarianten består av 7 obligatoriske emner hvert på 10 studiepoeng, et fordypningsemne i bygg- eller konstruksjonsteknikk på 15 studiepoeng, et fellesemne i forskning og etikk på 5 studiepoeng, samt en masteroppgaven på 30 studiepoeng. Heltidsstudiet utgjør totalt 120 studiepoeng og gjennomføres på 2 år. Deltidsvarianten har samme innhold av det som heltids varianten har først år, men gjennomføres over fire semestre. I 5. semester har ikke deltstudentene fordypningsemne, men man begynner direkte på masteroppgaven på 45 studiepoeng. Det legges opp at man jobber med en problemstilling som er relevant for det firmaet man jobber i. På grunn av fleksibilitet i en masteroppgave så kan det være mulig å gjennomføre studiet på korte tid en oppsatt. Deltidsstudiet utgjør totalt 120 studiepoeng og gjennomføres på inntil 4 år. Tabell 1 og 2 viser en overordnet emneoversikt i studiet med henholdsvis heltid og deltid. Man søker opptak på henholdsvis heltids- eller deltidsvarianten. Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 7

8 Tabell 1. Overordnet emneoversikt i studiet - Heltid Semester 1. semester MABY4100 Elementmetoden Emner totalt 30 studiepoeng pr. semester, totalt 120 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng MABY4200 Bygningsfysikk, energi og klimaskall (10 studiepoeng) 2. semester MABY4400 Analyse og simulering av komplekse konstruksjoner (10 studiepoeng) 3. semester MABY5100 Konstruksjonsteknikk; fordypningsprosjekt eller MABY5200 Byggteknikk; fordypningsprosjekt (15 studiepoeng) 4. semester MABY5930 Masteroppgave (10 studiepoeng) MABY4500 Bygningsmaterialer og -komponenter (10 studiepoeng) MS823G Forskning og etikk (Fellesemne) (5 studiep.) MABY4300 Bærekraftsvurderinger og innovative byggeløsninger (10 studiepoeng) MABY4600 BIM for byggog konstruksjonsingeniøren (10 studiepoeng) MABY5300 Bestandighet og levetid av betongkonstruksjoner (10 studiepoeng) (30 studiepoeng) Tabell 2. Overordnet emneoversikt i studiet - Deltid Semester 1. semester MABY4100 Elementmetoden Emner totalt 30 studiepoeng pr. semester, totalt 120 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng MABY4200 Bygningsfysikk, energi og klimaskall (10 studiepoeng) 2. semester MABY4400 Analyse og simulering av komplekse konstruksjoner (10 studiepoeng) 3. semester MABY4300 Bærekraftsvurderinger og innovative byggeløsninger (10 studiepoeng) 4. semester MABY4600 BIM for byggog konstruksjonsingeniøren (10 studiepoeng) 5. semester MABY5300 Bestandighet og levetid av betongkonstruksjoner (10 studiepoeng) 6. semester MABY5945 Masteroppgave (10 studiepoeng) MABY4500 Bygningsmaterialer og -komponenter (10 studiepoeng) MS823G Forskning og etikk (Fellesemne) (5 studiep.) (15 studiepoeng, første del av totalt 45 studiepoeng) 7. semester MABY5945 Masteroppgave (15 studiepoeng, andre del av totalt 45 studiepoeng) 8. semester MABY5945 Masteroppgave (15 studiepoeng, siste del av totalt 45 studiepoeng) Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 8

9 Faglig bred og mulighet for spesialisering Undervisningen sikrer faglig bredde og en omfattende innføring i bygg- og konstruksjonsteknikk. Konstruksjonsteknikk har 4 emner og byggeteknikk har 3 emner med stigende nivå. Dette er med på å sikre at alle kandidater har en god felles base for arbeid som rådgivende ingeniør (RIB). De fleste emner har gruppebaserte prosjektoppgaver og enkelte emner har i tillegg individuelle spesialiseringsoppgaver. Dette gir studentene muligheter for spesialisering inne selvvalgte faglige tema. I 3. semester (heltid) tilbyr vi to fordypningsemner på 15 studiepoeng, som lar studentene velge enten konstruksjonsteknikk eller byggeteknikk. Begge emnene benytter reelle prosjekter i byggenæringen, samt problem- og prosjektbasert læring. Dette kombinert med etterfølgende masteroppgave gir studentene til å vinke utdannelsen mot faglige interesseområder. De som går på deltidsvarianten har utvidet masteroppgaven til 45 studiepoeng slik at de i større kan spesialisere seg. Deltidsstudentene har og også muligheter til å vinkle prosjekt- og masteroppgave basert på prosjekt i egen virksomhet. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er primært lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning. Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Problem- og prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag. I tillegg til kontakten med næringslivet gjennom prosjekt-, fordypnings- og masteroppgaver, som beskrives nedenfor, inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv i flere av studiets emner. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet. Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid er studentene direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de vil være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvet opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Pedagogikk er et prioritert tema. Vi er medlem av den «Europeiske foreningen for ingeniørutdanning», SEFI, som er det største nettverket av ingeniørutdanningsinstitusjoner og ansatte ved ingeniørutdanningene i Europa. SEFI er en internasjonal, ikke-statlig organisasjon (NGO). Mer info finnes på SEFIs mål er: Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 9

10 å bidra til utvikling og forbedring av ingeniørutdanning i Europa for å styrke rollen til utøvende ingeniører i samfunnet, å yte service til sine medlemmer, bidra med informasjon om ingeniørutdanning og forbedre kommunikasjon og utveksling mellom undervisere, forskere og studenter, å etablere og utvikle samarbeid mellom ingeniørhøgskoler og universiteter som gir høyere teknologisk utdanning, å fremme samarbeid mellom industri og aktører innen ingeniørutdanning, å være en forbindelseslinje mellom sine medlemmer og internasjonale institusjoner og fremme den europeiske dimensjonen i høyere ingeniørutdanning. Vi tar også sikte på å bli medlem av CDIO; Conceiving Designing Implementing Operating, et rammeverk for ingeniørutdannelse, se mer info på Dette pedagogisk rammeverket legger vekt på: prosjekt- og problembasert læring, stor bruk av prosjektoppgaver og nært samarbeid med byggenæringen. Prosjektrapporter og masteroppgave Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 3-5 studenter. Prosjektrapportene skrives etter mal for vitenskapelige tidsskriftartikler. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. Prosjektene vil også bli presentert for foreleser og de øvrige studentene gjennom en muntlig presentasjon fra gruppen. Studentene skal gjennom prosjektene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Gjennom prosjektene vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. I tredje semester har heltidsstudentene et fordypningsemne på 15 studiepoeng. Dette benytter reelle prosjekter i byggenæringen. Studenten kan velge fordypning innen bygg- eller konstruksjonsteknikk. Studenter som har går på den næringstilpassede deltidsvarianten har ofte ha et prosjekt i egen bedrift som de vil jobbe med. De har derfor ikke dette fordypningsemnet men får heller utvidet masteroppgave med 15 studiepoeng til totalt 45 studiepoeng Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. For studenter som følger heltidsvarianten kan flere studenter jobbe på samme prosjekt hos en industripartner, og ha mindre innledende deler av oppgaven felles. Dette kan være hensiktsmessig der man ønsker å gå i dybden på ulike tema innen samme problemområde, og at alle de individuelle delene bidrar til en helhetlig løsning med stor faglig bredde og fordypning. For studenter som følger deltidsvarianten legges det kun opp til individuelt arbeid, slik at oppgaven kan gjennomføres fleksibelt i kombinasjon med jobb. Tema for oppgaven vil normalt knyttes til en konkret problemstilling i den bedriften man jobber i. Masteroppgavene skrives i samme format som en vitenskapelig artikkel, men med to typer tilpasninger: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema, og diskusjonsdelen en vesentlig mer omfattende diskusjon. Dette gjøres for å øke studentenes forståelse og refleksjon over temaet. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 10

11 En vesentlig større del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. De faglig ansvarlige vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon, selv i de masteroppgavene som er sterkt profesjonsorientert Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med. Det vil derfor være en åpen dialog med næringslivet i forbindelse med oppstart av masteroppgaver, og det arrangeres jevnlige relevansseminar med representanter fra næringslivet. 7. Internasjonalisering Fagområdet bygg- og konstruksjonsteknikk er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Engelsk vil være undervisningsspråket. Dersom både formidler og samtlige studenter ønsker det kan norsk benyttes på hele er deler av undervisningen. Pensum vil hovedsakelig være engelskspråklig litteratur. I de få tilfeller der det er norsk litteratur, så vil emneansvarlig finne frem til alternative litteratur. Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta et semester i utlandet fra og med 3. semester for heltidsstudiet, og 5. semester for deltidsstudiet. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved utenlandske utdanningsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av studieleder i hvert enkelt tilfelle i samsvar med gjeldende programplan. Universiteter og høgskoler vi har tatt kontakt med for mulig faglig samarbeid og studentutveksling. Det planlegges inngått supplerende samarbeidsavtaler slik at vi kan ha direkte kontakt med relevante fagpersoner ved de utenlandske utdanningsstedene. HiOA har egen temaside med supplerende informasjon: «ERASMUS» er et eksempel på støtteordninger som kan være relevante ved planlegging og gjennomføring av studentutveksling. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men som også kan være et tilbud for egne studenter i 3. semester (heltidsvarianten) eller 5. og 6. for de som tar næringstilpasset studium på deltid. Dette gjøres etter individuell søknad. Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 11

12 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes læringsprogresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Alternative måter å gjennomføre dette på er beskrevet under hver emneplan. Ved frafall på befaring og individuelle tester kan man utarbeide en rapport. Ved forfall ved muntlig presentasjon kan man utarbeide en skriftlig redegjørelse for presentasjonen. Dersom dette ikke lar seg realisere så vil studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen så langt det er mulig kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Administrative feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Studieprogresjon Det legge opp til en progresjon gjennom hele studiet fra lærerstyrt formidingsbasert undervisning til studentdrevet læring med økendegrad av prosjektoppgaver. Dette fremkommer av eksamensformer presentert i tabell 3 og 4 for henholdsvis heltids og deltidsstudier. Vurderingsformer Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 12

13 vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. En oversikt over vurderingsformer fremkommer i tabell 3 og 4 for henholdsvis heltid og deltidsstudier. Studiet benytter følgende vurderingsformer: Eksamen: Skriftlig eller muntlig eksamen etter avsluttet undervisningsperiode Prosjektrapport: En skriftlig rapport, evt. med presentasjon, leveres ved avsluttet undervisningsperiode, evt. før neste semesterstart. Arbeidet kan utføres i gruppe eller individuelt. Et emne kan ha kombinasjon av eksamen og prosjektoppgave Mappeevaluering: Eksamenstellende innleveringer av mindre rapporter, øvinger, flervalgseksamener, presentasjoner o.l. vil kunne gjennomføres gjennom hele semesteret. Det gis en samlet karakter basert på en helhetsvurdering av alle arbeider. Det vil gis utførlig informasjon til studentene ved oppstart av emnet om hvordan innsatsen på ulike arbeider (eksamensdeler) bør prioriteres. Mappeevaluering er spesielt relevant for emner med problem og prosjektbasert læring. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektrapport og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil bli benyttet intern og ekstern sensor til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene. For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet for sensor og veileder. Etter presentasjonen stiller sensorene kandidaten utfyllende spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Muntlig eksamen kan benyttes ved ny/utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for masterstudium i bygg- og konstruksjonsteknikk føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven framkommer også på vitnemålet. Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 13

14 Tabell 3. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Heltidsstudium År Sem Emnekode og emnenavn Sp Eksamensform Vurderings uttrykk MABY4100 Elementmetoden 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F (100%) 1 MABY4200 Bygningsfysikk, energi 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer A-F og klimaskall (100%) MABY4300 Bærekraftsvurderinger 10 Mappeevaluering A-F 1 2 og innovative byggeløsninger MABY4400 Analyse og simulering av komplekse konstruksjoner MABY4500 Bygnings-materialer og -komponenter MABY4600 BIM for bygg- og konstruksjonsingeniøren 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, vektes 60 % Prosjektrapport i gruppe med presentasjon, vektes 40% A-F 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, A-F vektes 60 % Prosjektrapport i gruppe med presentasjon, vektes 40% 10 Mappeevaluering A-F MABY5100 Konstruksjonsteknikk; fordypningsprosjekt 15 Mappeevaluering A-F MABY5200 Byggteknikk; fordypningsprosjekt MABY5300 Bestandighet og levetid av betongkonstruksjoner 15 Mappeevaluering A-F 10 Individuell muntlig eksamen, vektes 60 % Prosjektrapport i gruppe med presentasjon, vektes 40% MS823G Forskning og etikk 5 Individuell prosjektrapport Bestått/ Ikke best. MABY5930 Masteroppgave 30 Individuell prosjektrapport med presentasjon A-F A-F Tabell 4. Oversikt over eksamener og eksamensformer i næringstilpasset variant -Deltidstudium År Sem Emnekode og emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 og Likt som for heltidsvariantens første studieår MABY5300 Bestandighet og levetid av betongkonstruksjoner 10 Individuell muntlig eksamen, vektes 60 % Prosjektrapport i gruppe med presentasjon, vektes 40% MS823G Forskning og etikk 5 Individuell prosjektrapport Bestått/ Ikke best. A-F 6 MABY5945 Masteroppgave 15 Individuell prosjektrapport 7 15 Individuell prosjektrapport Tot 45 Individuell prosjektrapport med presentasjon A-F Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 14

15 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er å sikre: at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet utdanningenes relevans til yrkesfeltet en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Vi viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 15

16 11. Emneplaner 1. studieår MABY4100 Elementmetoden Emnekode og navn MABY4100 Elementmetoden Engelsk navn Finite element method (FEM) Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i bygg- og konstruksjonsteknikk Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. semester Undervisningsspråk Engelsk, men norsk kan benyttes dersom samtlige studenter og formidler foretrekker dette. Undervisningsmateriell Hovedsakelig engelsk Innledning Ved dimensjonering av større og kompliserte byggverk benyttes elementmetoden (Finite Element Method (FEM)) for å beregne spenninger og tøyninger i ulike konstruksjonsdeler. For å oppnå pålitelige resultater fra analysen kreves det gode kunnskaper om den teoretiske/matematiske oppbygningen av elementmetoden og dens begrensninger. Emnet gir det teoretiske grunnlaget for elementmetoden og formulerer ulike elementtyper for modellering av rammer, bjelker, skiver, plater, skall og massive (tredimensjonale) konstruksjoner. Emnet viser hvordan den grunnleggende lineære teorien bak metoden, kombinert med numeriske beregninger, fører fram til forskyvninger, tøyninger og spenninger. Videre diskuteres elementenes egenskaper, konvergenskrav og modelleringsfeil. I modelleringen av konstruksjoner legges det vekt på valg av elementtype, påføring av last og innføring av randbetingelser, samt kontroll av resultater Som en viktig del av forståelsen av teorien inngår et prosjektarbeid der en enkel konstruksjon skal analyseres ved hjelp av elementmetodeprogram. Forkunnskapskrav Ingen formelle utover opptakskrav. Emnet bygger på kunnskaper fra emnet BYVE3300 Statikk fra bachelor bygg HiOA, slik at kunnskaper dette eller tilsvarende emne er en fordel. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: Studenten har: inngående kunnskap om det teoretiske grunnlaget for elementmetoden. inngående kunnskap om matrise og lastvektorer avansert kunnskap om numeriske integrasjonsmetoder og konvergenskriterier avansert kunnskap om formulering av elementtyper for modellering av bjelker, skiver, plater, skall og massive (tredimensjonale) konstruksjoner Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 16

17 Ferdigheter: Studenten kan: beregne stivhetsmatrise og lastvektor for elementer og bygge opp konstruksjonens stivhetsrelasjon ut fra elementenes stivhetsrelasjoner anvende elementmetode-program for å analysere enkle konstruksjonssystem Generell kompetanse: Studenten kan: grunnlaget for elementmetoden for å løse konstruksjonsproblemer forstå behov og bruk av elementmetoden som et dimensjoneringsverktøy beregningsgangen i elementmetoden og dens begrensninger evaluere analyseresultat fra elementmetodeberegninger Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger. Det gis frivillige øvinger som underbygger teorien som foreleses og den obligatoriske prosjektoppgaven. Arbeidskrav For å kunne framstille seg til eksamen må arbeidskravet være godkjent Prosjektoppgave: Analyse av en enkel konstruksjon hjelp av elementmetodeprogram. Ved ikke godkjent prosjektoppgave kan det gjennomføres en muntlig vurdering. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamens kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt kalkulator som ikke kan kommunisere. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum R.D. Cook, D.S. Malkus, M.E. Plesha, R.J.Witt. Concepts and Application of Finite Element Analysis, 4 th ed. Wiley, ISBN: sider Forelesningsnotater, vitenskapelige rapporter og artikler som legges ut på Fronter 150 sider Sum totalt antall sider ca. 900 sider Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 17

18 MABY4200 Bygningsfysikk, energi og klimaskall Emnekode og navn MABY4200 Bygningsfysikk, energi og klimaskall Engelsk navn Building Physics, energy demand and building envelope Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i byggeteknikk og konstruksjon Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. semester (heltid) 1. semester (deltid) Undervisningsspråk Engelsk, men norsk kan benyttes dersom samtlige studenter og formidler foretrekker dette. Undervisningsmateriell Hovedsakelig engelsk Innledning I forbindelse med stadig strengere energikrav i bygninger er bygningsfysikk og klimaskall meget sentralt. Dette emnet skal gi et godt teoretisk grunnlag i bygningsfysikk, energi og klimaskall. Studentene blir godt kjent med problemstillinger og begreper knyttet til normer og krav til bygninger, klimapåkjenninger, varme- og fukttransport, varmelagring, lyd og brannsikkerhet. Det forutsettes at studentene har et visst grunnlag i bygningsfysikk og byggetekniske emner fra bachelor, men emnet betraktes likevel som et grunnleggende emne for studiet. Dette emment skal gi et faglig grunnlag for flere emner i masterstudiet. Prosjektoppgaven gir mulighet for stor grad av spesialisering av tema innen bygningsfysikk. Forkunnskapskrav Ingen formelle ut over opptakskrav. Det er en fordel å ha vært gjennom noe grunnleggende bygningsfysikk på bachelornivå. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: Studenten har: inngående kunnskap om påkjenninger, funksjoner, normer og krav til bygninger og konstruksjoner med hensyn til fuktsikkerhet, termisk inneklima, energibehov, dagslys, lyd og brannsikkerhet. inngående kunnskap om hva fagområdet bygningsfysikk omfatter og hva en bygningsfysisk prosjektering innebærer. inngående kunnskap om bygningsfysiske prinsipper og metoder som gir mulighet for vurdering og beregning av varme-, luft- og fukttransport, samt dagslys, brannsikkerhet og akustiske forhold i bygninger og bygningsdeler. grunnleggende kunnskap om vanlige metoder for måling av for eksempel lufttetthet, fuktinnhold og termografering avansert kunnskap om prinsipper for utforming av bygningsdeler med utgangspunkt i ovenfor nevnte krav og analyser. Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 18

19 Ferdigheter: Studenten kan: finne frem til relevante normer, krav og forutsetninger anvende analysemetoder og beregningsverktøy, særlig for energi- og effektberegninger, termisk inneklima, kuldebroer og fukttransport vurdere behov for og tolke resultater fra målinger. Kunne gjennomføre enkle målinger, som lufttetthet, termografering og fuktinnhold utforme vanlig forekommende bygningsdeler og byggdetaljer basert på bygningsfysiske prinsipper og beregningsresultater foreta en komplett bygningsfysisk prosjektering Generell kompetanse: Studenten kan: forklare bakgrunnen for bruker-, samfunns- og miljørelaterte krav til bygninger anvende krav, metoder vurdering av påkjenninger og bygningsfysiske og materialmessige sammenhenger som grunnlag for utforming av bygningsdeler og bygninger som oppfyller krav til pålitelighet, funksjonsdyktighet og bærekraft kommunisere med andre fagdisipliner (arkitekt, konstruktør, VVS, EL, Brann etc) som er involvert i prosjektering, bygging og drift av bygninger. samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon presentere resultater ved hjelp av tegninger, skisser, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og ukentlige øvingsoppgaver. Det vil dessuten være lab-oppgaver. I tillegg vil det være en større prosjektoppgave hvor studentene skal foreta en bygningsfysisk prosjektering på et bygg. Arbeidskrav Ingen Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Vurderingsform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, vektes 60 % 2) Prosjektrapport utarbeidet i gruppe på 2-5 studenter, ca sider, vektes 40 % Begge vurderingsdeler må være bestått for at emnet skal være bestått. Sensorordning: Vurderingsdel: 1 og 2) En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. 1 og 2) kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Vurderingsdel: 1) Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt kalkulator som ikke kan kommunisere. 2) Alle Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 19

20 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Utdelt undervisningsmateriale på forelesninger og materiale lagt ut på Fronter. Utdrag fra SINTEF Byggforsk: Fukt i bygninger. Forfattere Stig Geving og Jan Vincent Thue, Utgivelsesår: 2002, 465 sider, ISBN: sider Utdrag fra Teknisk forskrift til plan og bygningsloven og Veiledning til gjeldende byggeteknisk forskrift (TEK10/TEK17) 200 sider SINTEF Byggforsk Byggdetalj blader for relevante tema i emnet. 50 sider ISO NS EN ISO :20067 Thermal performance of windows doors and shutters, Calculation of Thermal performance. Part 1: General. 44 sider NS-EN 673:2011 Bygningsglass Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient Beregningsmetode. 24 sider Utvalg av andre standarder for relevante tema i emnet. 200 sider Solar Protection in buildings. Maria Wall, Helena Bülow-Hübe Division of Energy and Building Design Department of Construction and Architecture Lund Institute of Technology, Lund University, 2003 Report EBD-R--03/1. Lastes ned fra: R pdf 156 sider Thermal comfort; operative temperature in the sun, Ida Bryn (Ph.d), Marit Smidsrød (MSc). Lastes ned fra: 7 sider Sum totalt antall sider ca. 900 sider Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 20

21 MABY4300 Bærekraftsvurderinger og innovative byggeløsninger Emnekode og navn MABY4300 Bærekraftsvurderinger og innovative byggeløsninger Engelsk navn Sustainability assessment and innovative solutions in built environment Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i bygg- og konstruksjonsteknikk Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. semester (heltid) 3. semester (deltid) Undervisningsspråk Engelsk, men norsk kan benyttes dersom samtlige studenter og formidler foretrekker dette Undervisningsmateriell Hovedsakelig engelsk Innledning Emnet skal gi studentene en introduksjon til hvordan rådgivende ingeniør innen bygg- og konstruksjonsteknikk kan bidra proaktivt til utvikling av bærekraftige løsninger fremtidens byggenæring. Forelesninger og gjesteforelesninger gir den nødvendige kunnskap for å forstå klima- og miljøproblematikken. Bærekraftig prosjektering, bygging og drift krever mer informasjon, flere beregninger og vurderinger og større grad av tverrfaglig samspill. Bruk av digitale verktøy (BIM) og nye måter å jobbe og samarbeide på. Studentene jobber i gruppe og danner et innovativt rådgivningsfirma som vurderer og utvikler løsninger med utgangspunkt i konkrete prosjekter fra byggenæringen. Studentene skal prøve ut alternative måter å løse krevde oppgaver på. Samarbeid med ressurspersoner i ulike roller i prosjektene er sentralt i læringsprosessen. Forkunnskapskrav Ingen formelle utover opptakskrav. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: Studenten kan: beskrive det nyeste innen forskning og utvikling av bærekraftige vurderingsmetoder og byggetekniske løsninger beskrive forskjeller og likheter mellom ulike metoder for bærekraftsvurderinger basert på relevante standarder og kommersielle metoder benytte metoder for livsløpsanalyser for sammenligning av ulike byggetekniske løsninger forklare innovasjonsteorier og forretningsmodeller for utvikling og implementering av vurderingsmetoder og byggetekniske løsninger for å fremme bærekraft kombinere prinsipper og metoder for å sette relevante systemgrenser for hva som inngår i bærekraftsvurderinger diskutere nye kommersielle byggetekniske løsninger for økt bærekraft analysere utfordringene i byggenæringen for implementering av bærekraftige løsninger Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 21

22 Ferdigheter: Studenten kan: identifisere og velge ut relevante standarder (nasjonale og internasjonale) og kommersielle metoder (f.eks. BREEAM) til praktisk vurdering av konkrete byggeprosjekter kombinere BIM-basert programvare for innsamling, bearbeiding, presentasjon og deling av relevant informasjon i tverrfaglige prosesser. gjennomføre tverrfaglig arbeidsprosesser for prosjektering, bygging og drift. Generell kompetanse: Studenten kan: identifisere relevante kriterier som skal inngå i bærekraftsvurderinger for definerte formål gjennomføre bærekraftsvurderinger for å optimalisere løsninger innen bygg- og konstruksjonsteknikk analysere kompleksitet og utnytte mulighetsrom for prosjektering, bygging og drift for å oppnå bærekraftige løsninger Arbeids- og undervisningsformer Emnet bygger på problem- og prosjektbasert læring knyttet til reelle prosjekter i byggenæringen. Byggenæringens og samfunnets aktører har rollen som problemeiere (kunder), mens studentene har rollen som problemløsere (rådgivendeingeniør). Studentene jobber i grupper på 3-5 personer og danner et «firma» som skal utvikle og selge løsninger. Det legges vekt på å få frem innovative måter å arbeide og samarbeidet på (både i eget «firma» og ovenfor kunde/premissgivere) som støtter de store utfordringer som knyttes til helhetlige og bærekraftige løsninger av det bygde miljø. For å gi mulighet til fordypning skal man utarbeide en individuell fordypningsrapport. Undervisningen vil være en kombinasjon av deltakelse på forelesning, diskusjoner, selvstendig arbeid med prosjektoppgaver (i gruppe og individuelt) og befaringer på byggeprosjekter og intervjuer / spørreundersøkelser. Praktisk bruk av BIM-basert programvare vil benyttes for innhenting av informasjon, beregninger og vurderinger, og presentasjon av løsninger i prosjektarbeidet. Arbeidskrav For å kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være godkjent: 1) Deltakelse på minst 50% av befaringene 2) Deltakelse på minst 75% av individuelle kunnskapstester (multiple choice) Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Mappevurdering med følgende mappekrav: 1) Prosjektrapport utarbeidet i gruppe på 2-5 studenter, ca sider. 2) Individuell fordypningsrapport, ca sider. 3) Muntlig presentasjon av prosjektrapport og fordypningsrapport 4) Korte rapporter fra befaringer, de 50% beste teller 5) Resultater fra individuelle kunnskapstester, de 75% beste teller Alle vurderingsdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Studentens arbeid vurderes helhetlig som en mappe på slutten av semesteret. Det gis en individuell karakter basert på mappen. Det tas hensyn til gruppens størrelse ved vurdering av grupperapporten. Det gis anbefaling med forslag til prioritering av arbeidsinnsats mellom de ulike delene i mappen Ved frafall på befaring og individuelle tester Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 22

23 kan man utarbeide en rapport. Ved forfall ved muntlig presentasjon kan man utarbeide en skriftlig redegjørelse for presentasjonen. Detaljerte retningslinjer for prosjektoppgavene prosjekt- og fordypningsrapport samt presentasjoner) blir publisert i Fronter. Sensorordning: 1, 2, 4, og 5) En intern sensor. 3) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Totalvurderingen basert på mappe kan ikke påklages. Formelle feil kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Vurderingsdel 1, 2, 3 og 4) Alle 5) Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Life Cycle Assessment (2014), Kathrina Simonen (Autor) Routledge, ISBN sider Standarder. Utdrag fra nasjonale og internasjonale standarder relatert til bærekraftsvurderinger og livsløpsanalyser. Tilrettelegges og legges ut på Fronter ca. 100 sider Kommersielle metoder for bærekraftsvurderinger: Utdrag fra relevante tema fra: BREEAM-NOR, kan lastes ned fra Norwegian Green Building Council ca 100 sider LEED, kan lastes ned fra U.S. Green Building Council ca 30 sider Think Like an Engineer: Use systematic thinking to solve everyday challenges & unlock the inherent values in them. Author: Prof Mushtak Al-Atabi, CreateSpace Independent Publishing Platform; (27 Aug. 2014), ISBN-13: sider The Value of Structural Engineering to Sustainable Construction, Final Report, The Institution of Structural Engineers, United Kingdom, Lastes ned fra: totalt ca. 100 sider Iain A. MacLeod, (2010), "The education of innovative engineers", Engineering, Construction and Architectural Management, Vol. 17 Iss 1 pp , Lastes ned fra: 15 sider Delivery Solutions (IDDS), Research Roadmap Summary, CIB Publication 370 og 373, Lastes ned fra: (37sider) og (17 sider) 54 sider Green Building Market Report, Grønne bygg - smart og effektivt, Innovasjon Norge. 0Oct2014.pdf 35 sider Rapporter og presentasjoner, legges ut på Fronter 150 sider Sum totalt antall sider: ca sider Planlagt Master i bygg- og konstruksjonsteknikk kull 2017 studieårene Side 23