Rapport nr RESIPIENTGRANSKING MOMC LOKALITET VIKANE. Jondal kommune

Transkript

1 Rapport nr RESIPIENTGRANSKING MOMC LOKALITET VIKANE Jondal kommune

2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Dortledhaugen Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: Internett: Lokalitetsnamn Lokalitets nr. Biomasse Vikane TN Kommune Jondal kommune Oppdragsgjevar Bremnes Seashore AS Oppdragsart MOMC resipientgransking etter NS 9410:2007 Personell felt Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse Vidar Lundal, Bremnes Seashore AS Dato, rapport 14 / Dato, felt 02 / Rapport nr Rapportsider 38 Miljøtilstand I- Meget god Konklusjon og faglig råd Det blei påvist finsand (silt) i alle prøvene frå nærsona, overgangssona og fjernsona. Sand og grus blei i tillegg påvist i nærsona. I overgangssona og fjernsona var sedimenta mest homogene. Det blei ikkje påvist gassbobling eller lukt av hydrogensulfid ved nokon av desse prøvepunkta. I grabbprøvane frå nærsona var fargen mørk mot svart, men det blei ikkje påvist noko lukt av hydrogensulfid. Oksygenmålinga viser at det er oksygen metning ca. 70 % i botnvatnet ved overgangssona og fjernsona, og ca. 60 % i botnvatnet i nærsona. Miljøtilstand ned til 50 % oksygen metning tilsvarar miljøtilstand II God. Miljøtilstanden for sink (Zn), kobber (Cu), normalisert TOC og artsindeks var totalt sett god. Miljøtilstanden for artsindeks i overgangssona og fjernsona var Meget god. Det blei også utført ei MOMB gransking (Resipientanalyse AS, ), samtidig med denne MOMC granskinga. Denne MOMB granskinga viste at miljøtilstanden i nærsona etter kriteria i NS9410:2007 var god. Fagansvarleg i Resipientanalyse AS Kvalitetsansvarleg i Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Daglegleiar i Resipientanalyse Kjetil Aursland Cand. Scient. Mikrobiolog Kvalitetsleiar i Resipientanalyse Side ii

3 INNHALD 1.0 Innleiing Resipientbeskriving 2 Figur 2.1 Sjøkart (1:50 000) over resipientområdet 3 Figur 2.2 Botnkart (1:20 000) med markerte prøvepunkt 4 Figur 2.3 Botnkart (1:5 000) med markerte prøvepunkt Prøveuttak 6 Tabell 3.1 Prøveposisjoner Resultat 7 Skjemaet for prøvetakingspunkt, B. 1 8 Skjemaet for prøvetakingspunkt, B. 2 9 Skjemaet for prøvetakingspunkt, C Bilde 4.1 Bilder av grabbprøvene frå nærsona 11 Bilde 4.2 Bilder av grabbprøvene frå overgangssona 12 Bilde 4.3 Bilder av grabbprøvene frå fjernsona 13 Vedlegg 1 Analyserapport frå Marine Bunndyr AS 14 Vedlegg 2 Artsliste frå Marine Bunndyr AS 22 Vedlegg 3 Analyserapport frå Eurofins AS 25 Vedlegg 4 Kornfordeling frå Eurofins AS 28 Vedlegg 5 Hydrografiprofil i Nærsona 30 Vedlegg 6 Hydrografiprofil i Overgangsona 31 Vedlegg 7 Hydrografiprofil i Fjernsona 32 Vedlegg 8 Miljøtilstand Zn i resipienten 33 Vedlegg 9 Miljøtilstand Cu i resipienten 34 Vedlegg 10 Miljøtilstand TOC i resipienten 35 Vedlegg 11 Miljøtilstand arts indeks i resipienten 36 Vedlegg 12 Miljøtilstand i strandsona Referanse 38 Side iii

4 1.0 Innleiing Denne resipientundersøkinga er utført på oppdrag frå Bremnes Seashore AS for å kartlegge miljøtilstanden i nærsona, overgangssona og fjernsona i resipienten til lokaliteten. Det er utført straummåling og ei rekkje MOMB granskingar ved lokaliteten tidlegare (Sjå referanse kapittet 5). Resipientanalyse AS er ikkje kjent med at det er utført MOMC gransking ved lokaliteten tidlegare. Side 1

5 2.0 Resipientbeskriving Lokaliteten Vikane ligg mellom Holmsundet og Indre Belsneset sør for Jondal i Jondal kommune. Det er mellom 100 og 195 meter djupt under oppdrettsanlegget i lokaliteten. Grunnast nærmast land og djupast yttarst i lokaliteten. Botnen skrånar vidare jamt i retning nordvest til over 800 meters djup ca 1,5 km nordvest for oppdrettsanlegget. Fjordbassenget som lokaliteten soknar til er det store fjordbassenget i Hardangerfjorden som strekker seg vidare inn forbi Kvanndal og Utne med eit djup på mellom 750 og 850 meter. I retning vest for lokaliteten ut Hardangerfjorden er terskeldjupet 546 meter. Lokaliteten ligg med andre ord i tilknyting til ein svært stor resipient. Side 2

6 Vikane

7 Prøvestasjonar Vikane 2 nov 2011 MOMC prøvetaking 3 2 1

8 Prøvestasjon 1 Nærsone Dei andre prøvestasjonane er frå MOMB gransking, som er utført same dag

9 3.0 Prøveuttak Prøveuttak av sediment til denne MOMC resipientgranskinga er utført etter gjeldande krav i Norsk Standard (NS 9410:2007, NS-EN ISO og NS-EN ISO 16665). Avvik fra gjeldende analysemetodikk og Norsk Standard er kommentert der dette forekjem. Det blei tatt prøver frå nærsona, overgangssona og fjernsona i resipienten. Det blei totalt tatt 6 grabber. 2 grabbprøver frå nærsona, 2 grabbprøver frå overgangssona og 2 grabbprøver frå fjernsona. Prøvepunkt 1 i nærsona blei tatt ca. 5 meter frå oppdrettsanlegget, nedstraums frå merd nr. 5, dvs. på vestsida av oppdrettsanlegget. Prøvepunkt 2 i overgangssona blir normalt tatt i området 1/3 frå avstanden mellom prøvepunkt 1 og prøvepunkt 3. Ved Vikane blei desse prøvane tatt ca. 0,5 km nordvest for lokaliteten. Prøvepunkt 3 i fjernsona skal normalt takast i nærmaste djupområde frå oppdrettsanlegget. Ved Vikane blei desse prøvene tatt ca. 1 km nordvest for lokaliteten. Alle prøvepunkta skal normalt ligge nedstraums frå oppdrettsanlegget. Prøveuttaket av sediment blei utført med 0,1 m 2 stor Van Veen Grabb. Oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet og fluorescens blei målt igjennom heile vassøyla med SD204 frå SAIV AS ved alle prøvepunkta. I tillegg blei siktedjupet målt ved alle prøvestasjonane. Sjå figur 2.2, og 2.3 og tabell 3.1. for nøyaktig posisjon av prøvepunkt. GPS posisjon for alle prøvetakingspunkta blei registrert med ein Garmin GPS map 60CSx. Analyse programmet omfatta: Kvantitativ bunndyrsanalyse av sedimenta, utført av Marine Bunndyr AS. Kjemiskanalyse av sedimenta, TOC, Fosfor (P), Sink (Zn) og Kobber (Cu). Utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Kornstorleik av sedimenta (<63µm), utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet og fluorescens blei målt med SD204 frå SAIV AS, utført av Resipientanalyse AS. Siktedjupet blei målt med 20 cm Sechi skive frå Wildco, utført av Resipientanalyse. Visuell beskriving og karakterisering av sedimenta, utført av Resipientanalyse AS. Tabell 3.1 Prøveposisjoner. Prøve ID: Posisjon Måledjup (m) Prøve 1 Nærsone N / E Prøve 2 Overgangssone N / E Prøve 3 Fjernsone N / E / 600 Side 6

10 4.0 Resultat Faunaanalysen med kvantitativ artsidentifisering blei utført av Marine Bunndyr AS ved Marinbiolog Øystein Stokland. Resultat og vurdering er gjeve i tabell C.1, vedlegg 1, 2 og vedlegg 11. Totalt organisk karbon (TOC), Sikt fraksjon <63µm, Nitrogen (N), Fosfor (P), Sink (Zn) og Kobber (Cu) blei målt frå prøve i nærsona, overgangssona og fjernsona. Prøvene blei analysert av ALS Laboratory Group Norway AS. Sjå vedlegg 3 og 4 for resultat, og vedlegg 8, 9 og 10 for miljøtilstand. Oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet og fluorescens blei målt igjennom heile vassøyla med SD204 frå SAIV AS ved nærsona, overgangssona og fjernsona. Sjå vedlegg 5, 6 og 7 for resultat. Makroalgevegetasjonen på anlegg og i strandsona er vist med bileter i vedlegg 12. Side 7

11 Miljøovervåking av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg NS 9410:2007 Resipientanalyse Tel / Dortledhaugen 156 resipientanalyse@online.no 5239 Rådal SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, B.1 Firma: Bremnes Seashore AS Dato: 2. Movember 2011 Lokalitet: Vikane Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks I Dyr Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand (Gruppe I) A merk 0 vist påviste dyr, merk 1 viss ikkje påvist botndyr, viss kun ikkje gravande opportonistiske børstemakk påvises merk også 1 ph verdi 7,5 7,5 7,6 7,6 7,7 7,7 Eh verdi II +ref. verdi ph/eh fra figur ,3 Tilstand, prøve Tilstand (Gruppe II) 1 Buffertemp 11,0 Sjøvannstemp: 10,3 Sedimenttemp: 9,5 NB! Verdier i kursiv er ph sjø: 8,00 Eh sjø: 100 Referanseelektrode: - estimerte verdier GassbobleJa = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = 0 III Kons. Myk = Løs = 4 <1/4 = 0 Grabbv. 1/4-3/4 = (v) v > 3/4 = cm = Slamtykk. 2-8 cm = 1 (t) > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum (*0,22) 1,1 1,1 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 Tilstand (prøve) 1 Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi gruppe II og III 1,1 1,1 0,4 0,4 0,4 0,4 0,6 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Tilstand Korr.sum Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand Indeks Tilstand A 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 Middelverdi 4 1, 2, 3 1, 2, 3 < 1, ,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 LOKALITETSTILSTAND 3,1 4 1 Side 8

12 Miljøovervåking av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg NS 9410:2007 Resipientanalyse Tel / Dortledhaugen 156 resipientanalyse@online.no 5239 Rådal SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, B.2 Firma: Bremnes Seashore AS Dato: 2. Movember 2011 Lokalitet: Vikane Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primær- Grus + + sediment Skjellsand Sand + + Mudder Silt Leire Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Gravande kråkebolle Slangestjerne Krepsdyr, antall Tanglus Tangloppe Marflo Skjell, antall Thasira sp. Skallus, leddsneler Gravande børstemakk Capitella capitata Kambørstemakk Ikkje gravande opportonister Malacoceros fuliginosa Ophryotrocha spp. Nematoder Lauv Drivtang Hydroide frå anlegg Blåskjell frå anlegg Beggiatoa (bakteriebelegg) Fôr, evt. antall pellets Fekalier *Ståendebiomasse i anlegget *Produksjon og fôrforbruk for Fôrmengd inneværende år samt de tre foregående årene noteres i tonn Bruttoproduksjon * Produksjonsdata mottatt frå Geir Magne Knutsen i Bremnes Seashore AS Side 9

13 Miljøovervåking av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg NS 9410:2007 Resipientanalyse Tel / Dortledhaugen 156 resipientanalyse@online.no 5239 Rådal SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, C.1 Firma: Bremnes Seashore AS Dato: 2. Movember 2011 Lokalitet: Vikane Tabell C.1 - Miljøtilstand Parameter* Nærsone Overgangssone Fjernsone Antall arter Antall Individ Prøveareal 0,2 0,2 0,2 Shannon-Wiener indeks (H) 0,37 4,19 4,55 Jevnhets indeks (Evenness) 0,18 0,84 0,88 Hurlberts indeks (Esn=100) 4,00 27,10 30,90 NQI1-indeks 0,24 0,73 0,77 Miljøtilstand SFT 97:03 IV I I Meget dårlig Meget god Meget god Miljøtilstand NS 9410:2007 MOM-C 3 1 Dårleg Meget god Samla Miljøtilstand I Meget god Når det er relativt få arter med jevn individfordeling i prøvene, slik tilfellet ofte er nær oppdrettsanlegg, er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstand. Helt opp til oppdrettsanlegg og i overgangssonen gjøres vurderingen derfor på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen. Ved utslippspunkt fra settefiskanlegg og kloakkrenseanlegg skal miljøtilstanden imidlertid angis i henhold til SFT veilederen 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Miljøtilstand 1 (meget god): Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Ingen av artene utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god): 5 til 19 arter av makrofauna (>mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Ingen av artene utgjøre mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig): 1 til 4 arter av makrofauna (>mm) uten om nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Miljøtilstand 4 (meget dårlig): Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal 0,2 m2 Side 10

14 Bilde 4.1. Bilder av grabbprøvane frå nærsona før og etter siling igjennom 1mm sil Side 11

15 Bilde 4.2. Bilder av grabbprøvane frå overgangssona før og etter siling igjennom 1mm sil Side 12

16 Bilde 4.3. Bilder av grabbprøvane frå fjernsona før og etter siling igjennom 1mm sil Side 13

17 Test 252 BLØTBUNNSFAUNAUNDERSØKELSE VED VIKANE, JONDAL I HORDALAND FOR RESIPIENTANALYSE NOVEMBER 2011 Forfatter: Øystein Stokland, Marine Bunndyr AS Gradering: Fortrolig Opppdragsgiver: Resipientanalyse, Dortledhaugen 156, 5239 Rådal v. Frode B. Haveland Marine Bunndyr AS er akkreditert for laboratoriearbeid med bløtbunnsfaunaprøver etter NS- EN-ISO Firmaet er videre akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-veiledning 97:03 og NS 9410 samt NIVA-rapport og veileder 01:2009 ved Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Hele denne rapporten omfattes av firmaets akkrediteringsomfang. Metoder: De tilsendte prøvene, som var fiksert på formalin, ble farget, lagt på sprit og siden grovsortert på identifikasjonsbrett i vandig løsning. Etter identifikasjon ble prøvene lagt på sprit igjen. Identifikasjon ble utført med standard og allment anerkjent litteratur. De registrerte dataene ble lagt inn på Excel-ark som senere ble gjort om til henholdsvis rapportens artsliste og basisliste for statistikk. Beregninger av artsmangfold og jevnhet ble utført med programpakken PRIMER fra Plymouth Laboratories, England. NQI1-indeksen ble beregnet ut fra formel i rapport for klassifisering av miljøtilstand i vann(anon, 2009). Denne rapporten inneholdt også henvisning til program for beregning av AMBI-indeks på Internett. Kategoriene Leiochrides norvegicus, Euclymene lindrothi, Balanus balanus, Munida sarsi, Caudofoveata indet og Thyasira granulosa inngikk ikke i beregning av AMBI-indeks og dermed heller ikke NQI1-indeks da det ikke fantes egnet kategori i artslisten som ligger til grunn for beregning av den førstnevnte. Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra SFT-veiledning 97:03(Molvær et al., 1997) og rapport for klassifisering av miljøtilstand i vann(anon, 2009). Innlegging av data fra en av de seks grabbene ble kontrollert mot registeringsskjema for samme grabb. For Marine Bunndyr AS, 23. april 2012 Øystein Stokland Marine Bunndyr A/S, c/o NGU, 7491 Trondheim Tlf / E-post: Oystein.Stokland@c2i.net Marine Bunndyr AS - R-18-12, side 1 av 7 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

18 1. Stasjon 1 Nærsone 1.1. Resultater: Artsantallet i de to grabbene var svært lavt med 4 i grabb 1 og 5 i grabb 2. Samlet artsantall i de to grabbene var også svært lavt med 6(Tab. 1.1). Individantallene var lave med 79 i grabb 1 og 71 i grabb 2. Samlet individantall var 150. Verdiene for Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse Svært dårlig for begge enkeltgrabber og samlet. For Hurlberts indeks lå verdiene for de enkelte grabber og samlet såvidt innenfor tilstandsklasse Svært dårlig eller på grensen til Dårlig. Jevnhetsindeksen hadde verdier assosiert med stor dominans. NQI1-indeksen hadde verdier innenfor tilstandsklasse Svært dårlig både for enkeltgrabbene og stasjonen samlet. Hyppigst forekommende art på stasjonen var den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata med 138 individer, som utgjorde 92 prosent av individene. Tabell 1.1. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks og NQI1-indeks for stasjon 1 ved Vikane 2. november For artsmangfold og NQI1-indeks er tilstandsklasser satt i parantes etter verdiene. Gr.1 Gr.2 Gr.1 og gr.2 - samlet Artsantall Individantall ShannonWieners indeks 0,37(Svært dårlig) 0,68(Svært dårlig) 0,54(Svært dårlig) Jevnhetsindeks 0,18 0,29 0,21 Hurlberts indekses(100) 4,00(Svært dårlig) 5,00(Dårlig/Svært dårlig) 4,89(Svært dårlig) NQI1-indeks 0,24(Svært dårlig) 0,28(Svært dårlig) 0,26(Svært dårlig) 1.2. Vurderinger og fortolkninger: Stasjon 1 ved Vikane framsto per 2. november 2011 som en lokalitet med svært lavt artsantall, lavt individantall samt artsmangfold og NQI1-indeksverdier tilordnet karakteristikken Svært dårlig. Hurlberts indeks for enkeltgrabbene kan ikke tillegges full vekt da individantallet var under 100. Den dominerende arten på stasjonen var svært forurensningstolerant. Totalt sett synes karakteristikken Svært dårlig å være dekkende for resipientsituasjonen på undersøkelsestidspunktet. Det er grunn til åtro at tilstanden har sammenheng med akvakulturvirksomhet i området. Marine Bunndyr AS - R-36-11, side 2 av 7 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

19 2. Stasjon 2 Overgangssone 2.1. Resultater: Artsantallet i de to grabbene var relativt stabilt og middels høyt med 23 i grabb 1 og 25 i grabb 2. Samlet artsantall i de to grabbene var også middels høyt med 31(Tab. 2.1). Individantallene var lave med 64 i grabb 1 og 92 i grabb 2. Samlet individantall var 156. Verdiene for artsmangfold lå innenfor tilstandsklasse Svært god for begge grabber og samlet for Shannon-Wieners indeks. For Hurlberts indeks lå samlet verdi innenfor denne klassen, mens de to enkeltgrabbene lå innenfor God eller på grensen mellom de to klassene. Jevnhetsindeksen hadde verdier assosiert med svært lite dominans. NQI1-indeksen hadde verdier innenfor tilstandsklasse God for grabb 1, Svært god for grabb 2 og på grensen mellom disse for begge grabber samlet. Hyppigst forekommende art på stasjonen var flerbørstemarken Chaetozone setosa med 27 individer, som tilsvarte omtrent 17 prosent. Arten er regnet som relativt forurensningstolerant, men kan også være tallrik på upåvirkede lokaliteter. Nest hyppigst og tredje hyppigst var muslingene Thyasira ferruginea og Nucula tumidula med henholdsvis 12 og 11 prosent av individene. Artene er regnet som forurensningsømfintlige. Tabell 2.1. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks og NQI1-indeks for stasjon 2 ved Vikane 2. november For artsmangfold og NQI1-indeks er tilstandsklasser satt i parantes etter verdiene. Gr.1 Gr.2 Gr.1 og gr.2 - samlet Artsantall Individantall ShannonWieners indeks 4,05(Svært god) 3,90(Svært god) 4,19(Svært god) Jevnhetsindeks 0,90 0,84 0,84 Hurlberts indekses(100) 23,0(God) 25,0(God/Svært god) 27,1(Svært god) NQI1-indeks 0,71(God) 0,74(Svært god) 0,73(Svært god/god) 2.2. Vurderinger og fortolkninger: Stasjon 2 ved Vikane framsto per 2. november 2011 som en lokalitet med midlere artsantall, lavt individantall, artsmangfold i tilstandsklasse Svært god og NQI1-indeksverdier i tilstandsklasse God eller Svært god. Verdiene for Hurlberts indeks i enkeltgrabbene kan ikke tillegges full vekt, da individantallet er under 100. De to dominerende artene på stasjonen var ikke spesielt forurensningstolerante. Totalt sett synes karakteristikken Svært god, men nær God å være mest dekkende for resipientsituasjonen på undersøkelsestidspunktet, som dermed framsto som upåvirket. Marine Bunndyr AS - R-36-11, side 3 av 7 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

20 3. Stasjon 3 Fjernsone 3.1. Resultater: Artsantallet i de to grabbene var relativt stabilt og middels høyt med 23 i grabb 1 og 29 i grabb 2. Samlet artsantall i de to grabbene var også middels med 36(Tab. 2.1). Individantallene i de to grabbene var lave med 53 og 87 individer for henholdsvis grabb 1 og grabb 2. Samlet verdi var også lav med 140. Verdiene for artsmangfold i begge grabber og samlet lå innenfor tilstandsklasse Svært god for begge artsmangfoldsindekser bortsett fra Hurlberts indeks for grabb 1 som lå innenfor God. Verdiene for jevnhetsindeksen var assosiert med svært lite dominans. NQI1-indeksen hadde verdier innenfor tilstandsklasse Svært god for begge grabber og samlet. Hyppigst forekommende taksa på stasjonen var flerbørstemarkenslekten Aphelochaeta og slimormer(nemertini indet), begge med 13 individer tilsvarende omtrent ni prosent. Disse er moderat forurensingstolerante, men kan også dominere på upåvirkede lokaliteter. Tabell 3.1. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks og NQI1-indeks for stasjon 3 ved Vikane 2. november For artsmangfold og NQI1-indeks er tilstandsklasser satt i parantes etter verdiene. Gr.1 Gr.2 Gr.1 og gr. 2 samlet Artsantall Individantall Shannon-Wieners indeks 4,16(Svært god) 4,35(Svært god) 4,55(Svært god) Jevnhetsindeks 0,92 0,90 0,88 Hurlberts indeks -ES(100) 23,0(God) 29,0(Svært god) 30,9(Svært god) NQI1-indeks 0,78(Svært god) 0,75(Svært god) 0,77(Svært god) 3.2. Vurderinger og fortolkninger: Stasjon 3 ved Vikane framsto per 2. november 2011 som en lokalitet med middels høyt artsantall, lavt individantall samt artsmangfold og NQI1-indeksverdier i tilstandsklasse Svært god. Hurlberts indeks for enkeltgrabbene kan ikke tillegges full vekt da individantallene er under 100. De dominerende artene på stasjonen var ikke spesielt forurensningstolerante. Totalt sett synes en lokaliteten best karakterisert med tilstandsklasse Svært god, og den framsto dermed som upåvirket. Marine Bunndyr AS - R-36-11, side 4 av 7 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

21 4. Litteratur: Anon, Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 181s. Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei & J. Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning 97:03. 36s. Marine Bunndyr AS - R-36-11, side 5 av 7; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

22 VIKANE, JONDAL - 11 Taksa merket med X bør ikke inngå i statistikk St. 1 St. 1 St. 2 St. 2 St. 3 St. 3 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 ST. CNIDARIA Hydroider på Nucula tumidula X Hydroider på Yoldiella philippiana X 1 Paraedwardsia arenaria 1 ST. NEMERTINI Nemertini indet ST. ANNELIDA KL. POLYCHAETA Paramphinome jeffreysi Aglaophamus rubella 2 1 Glycera lapidum 2 Paradiopatra fiordica Lumbrineris sp Orbinia armandi 2 Scolelepis foliosa 1 Spiophanes wigleyi 1 Aphelochaeta sp 3 10 Chaetozone setosa Spiochaetopterus typicus Pherusa falcata 1 1 Ophelina norvegica Capitella capitata Heteromastus filiformis Notomastus latericeus 3 Leiochrides norvegicus 1 Clymenura borealis Euclymene lindrothi 1 Myriochele oculata 1 Pectinaria belgica 1 Samytha sexcirrata 1 Terebellides stroemi ST. SIPUNCULA Onchnesoma steenstrupi ST. ARTHROPODA KL. CRUSTACEA Philomedes lilljeborgi 1 1 Balanus balanus 1 Nebalia bipes 1 Munida sarsi 1 ST. MOLLUSCA Caudofoveata indet 2 Scaphander lignarius 1 Nucula tumidula Yoldiella lucida 1 Yoldiella philippiana 1 Yoldiella nana 2 1 Kelliella abyssicola Thyasira equalis 1 1 Thyasira granulosa Thyasira obsoleta Thyasira ferruginea Thyasira eumyaria Marine Bunndyr AS - R-36-11, side 6av 7; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

23 VIKANE, JONDAL - 11 Taksa merket med X bør ikke inngå i statistikk St. 1 St. 1 St. 2 St. 2 St. 3 St. 3 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Abra nitida 1 3 Antalis sp 4 1 Entalina quinquangularis 2 ST. PHORONIDA Phoronis muelleri 1 ST. BRYOZOA Bryozoa indet X 1 ST. ECHINODERMATA Amphilepis norvegica 1 Ophiura albida 1 Ophiura sarsi 1 1 Echinocucumis hispida 1 2 Marine Bunndyr AS - R-36-11, side 7av 7; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

24 Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, avd. Bergen F. reg MVA Box 75 NO-5841 Bergen Tlf: Resipientanalyse Dortledhaugen RÅDAL Attn: Frode Haveland AR-11-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ.U:BÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Vikane ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Nærsone Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Total tørrstoff 56 % 15% NS a) Kobber (Cu) 110 mg/kg TS 20% NS EN ISO a) Sink (Zn) 150 mg/kg TS 20% NS EN ISO a) Fosfor (P) 4200 mg/kg TS 20% NS EN ISO * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) Vedlegg g/kg Gravimetrisk * Total nitrogen - Kjeldahl 0.13 g/100 g EN * Totalt organisk karbon (TOC) 20.0 g/kg TS In acc. with NEN-EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Overgangssone Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Total tørrstoff 46 % 15% NS a) Kobber (Cu) 19 mg/kg TS 20% NS EN ISO a) Sink (Zn) 160 mg/kg TS 20% NS EN ISO a) Fosfor (P) 930 mg/kg TS 20% NS EN ISO * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) Vedlegg g/kg Gravimetrisk * Total nitrogen - Kjeldahl 0.06 g/100 g EN * Totalt organisk karbon (TOC) 13.0 g/kg TS In acc. with NEN-EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 2

25 AR-11-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ.U:BÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Fjernsone Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: a) Total tørrstoff 42 % 15% NS a) Kobber (Cu) 26 mg/kg TS 20% NS EN ISO a) Sink (Zn) 210 mg/kg TS 20% NS EN ISO a) Fosfor (P) 950 mg/kg TS 20% NS EN ISO * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) Vedlegg g/kg Gravimetrisk * Total nitrogen - Kjeldahl 0.07 g/100 g EN * Totalt organisk karbon (TOC) 22.0 g/kg TS In acc. with NEN-EN Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) NS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, avd. Moss Bergen Tommie Christensen Avd.leder, Kundesenter Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 2

26 Resultater fra kornfordelingsanalyser Stasjon: Nærsone Vikane Prøveinnsamling: Ref.nr.: Analysedato: Partikkelstørrelsesfordeling i sediment - sikteanalyse Størrelse Phi Vekt Vekt Kumulativ (mm) (g) (%) vekt (%) > 4,0 > 2 0,73 1,3 100, ,71 1,3 98, ,64 1,1 97,4 0, ,03 3,6 96,3 0,25-0, ,22 5,8 92,6 0,125-0, ,01 12,5 86,9 0,063-0, ,53 36,8 74,3 < 0,063 < 4 20,99 37,6 37,6 Siktet prøve etter tørking 55,86 Vekt (%) Silt+leire+ org. stoff Sand Grus Glødetap Størrelse (mm) Stasjon: Overgangssone Vikane Prøveinnsamling: Ref.nr.: Analyse dato: Partikkelstørrelsesfordeling i sediment - sikteanalyse Størrelse Phi Vekt Vekt Kumulativ (mm) (g) (%) vekt (%) > 4,0 > 2 0,02 0,1 100, ,06 0,2 99, ,11 0,4 99,7 0, ,14 0,5 99,3 0,25-0, ,31 1,2 98,8 0,125-0, ,46 1,7 97,6 0,063-0, ,09 7,9 95,8 < 0,063 < 4 23,29 88,0 88,0 Siktet prøve etter tørking 26,48 Vekt (%) Silt+leire+ org. stoff Sand Grus Glødetap Størrelse (mm) Stasjon: Fjernsone Vikane Prøveinnsamling: Ref.nr.: Analyse dato: Partikkelstørrelsesfordeling i sediment - sikteanalyse Størrelse Phi Vekt Vekt Kumulativ (mm) (g) (%) vekt (%) > 4,0 > 2 0,00 0,0 100, ,03 0,1 100, ,05 0,2 99,9 0, ,53 5,8 99,7 0,25-0, ,25 0,9 93,9 0,125-0, ,10 0,4 93,0 0,063-0, ,99 3,7 92,6 < 0,063 < 4 23,49 88,8 88,8 Siktet prøve etter tørking 26,44 Vekt (%) Silt+leire+ org. stoff Sand Grus Glødetap Størrelse (mm) side 1 av 2

27 Vedlegg 5 Hydrografiprofil i Nærsona 0 db ,5 0,1 16,0 60,0 8,0 0,5 17,0 6,0 22,0 65,0 8,5 0,2 18,0 1,0 9,0 24,0 19,0 6,5 70,0 20,0 9,5 0,3 1,5 7,0 26,0 21,0 75,0 10,0 2,0 22,0 7,5 28,0 0,4 80,0 10,5 23,0 2,5 8,0 11,0 24,0 30,0 85,0 0,5 25,0 11,5 3,0 8,5 32,0 26,0 90,0 12,0 Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Tabell 4 i KLIF veileder 97:03 0,6 T (FTU) 3,5 F (µg/l) 27,0 Density 9,0 mg/l 95,0 Ox % 12,5 Temp 34,0 Sal. Side 28

28 Vedlegg 6 Hydrografiprofil i Overgangssona 0 db ,5 60,0 7,5 0,1 18,0 24,0 0,5 19,0 8,0 6,0 65,0 25,0 20,0 8,5 1,0 6,5 26,0 0,2 21,0 70,0 9,0 27,0 1,5 22,0 7,0 9,5 75,0 28,0 0,3 0,4 T (FTU) 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 F (µg/l) 23,0 24,0 25,0 26,0 27,0 28,0 Density 7,5 8,0 8,5 9,0 mg/l 80,0 85,0 90,0 95,0 Ox % 10,0 10,5 11,0 11,5 12,0 12,5 Temp 29,0 30,0 31,0 32,0 33,0 34,0 35,0 Sal. Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Tabell 4 i KLIF veileder 97:03 Side 29

29 Vedlegg 7 Hydrografiprofil i Fjernsona 0,1 0,2 0,3 0,4 T (FTU) 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 2,2 2,4 2,6 2,8 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 F (µg/l) 18,0 19,0 20,0 21,0 22,0 23,0 24,0 25,0 26,0 27,0 28,0 29,0 Density 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 7,8 8,0 8,2 8,4 8,6 8,8 9,0 9,2 mg/l 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 Ox % 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5 10,0 10,5 11,0 11,5 12,0 12,5 Temp 23,0 24,0 25,0 26,0 27,0 28,0 29,0 30,0 31,0 32,0 33,0 34,0 35,0 0 db Sal Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Tabell 4 i KLIF veileder 97: Side 30

30 I II III IV V Ubetydelig til lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset Meget sterkt forurenset Miljøtilstand Zn: 3 2 1

31 I II III IV V Ubetydelig til lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset Meget sterkt forurenset Miljøtilstand Cu: 3 2 1

32 I II III IV V Meget god God Mindre God Dårlig Meget dårlig Miljøtilstand Normalisert TOC: 3 2 1

33 I II III IV V Meget god God Mindre God Dårlig Meget dårlig Miljøtilstand artsindeks Tabell C.1. NS 9410:2007: 3 2 1

34 Vedlegg 12 Miljøtilstanden i Strandsona dokumentert med bilder Side 37

35 5.0 Referanse 1. NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 2. NS-EN ISO Vannundersøkelse: Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004). 3. NS-EN ISO Vannundersøkelse: Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005). 4. SFT Veileder, 1997:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. NIVA - rapport. 5. Sjøkart (1:50 000). Henta frå 6. Botnkart (1:20 000). Henta frå 7. Botnkart (1:5 000). Henta frå 8. Dyreliv i havet, Håndbok i Norsk Marin Fauna. 5 utgave. Kom Forlag. 9. Havets dyr og planter, NKS Forlaget. 10. Resipientanalyse, MOMB Vikane Bremnes Seashore AS 2. Nov Resipientanalyse, MOMB Vikane Bremnes Seashore AS 19. April Resipientanalyse, MOMB Vikane Bremnes Seashore AS 26. August Side 38