Sak 16/00957 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Trude Flatland, Knut Haugland, Hege Gonsholt og Halvor Stavdal
|
|
- Ruben Halvorsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 av 11 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtested Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 16/00957 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Trude Flatland, Knut Haugland, Hege Gonsholt og Halvor Stavdal Forfall: Per Arne Hoppestad og Gro W. Jøntvedt Til behandling: 2/17 17/ Telemark Bondelag - faste saker februar 1/2016 Godkjenning av saksliste Forslag til vedtak: Godkjent 2/2016 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte er godkjent 3/2016 Medlemsarbeid Medlemmer per : 1688 Medlemsutvikling fra til dd er 20 nye medlemmer, 45 utmeldte og 2 døde. Oversikt med navn og kontaktinfo til utmeldte medlemmer er vedlagt. Oppfølging: Lista sendes til lokallaga med anmodning om å ta kontakt med personer som kan være aktuelle å få inn. 4/2016 Nytt fra Telemark Bygdekvinnelag Årsmøte 1. april. Knut Haugland møter. 5/2016 Nytt fra Telemark Bygdeungdomslag Årsmøte i Flatdal til lørdag, rundt 20 påmeldte. Nytt fylkesstyre blir formalisert. 6/2016 Orienteringssaker Årsmøte Telemark SV v/knut Haugland Viktig å være der, utnytte muligheten, opplevde interesse og engasjement. Vi
2 bør være mer tilstede på årsmøtene til de politiske partiene. Årsmøte Telemark Sp, deltakelse Knut Haugland og Jan Thorsen. Bålaksjonen orientering fra org.sjef med flere Org.sjef takket alle som rigga til bål, stort engasjement, bra med mediedekning i både radio og aviser, i tillegg til distriktssending på tv. Bondelaget fikk god anledning til å profilere seg i etterkant pga Dales utspill. Ulveaksjonen v/aslak Tre busser fra Telemark. Meget bra oppmøte og en helt spesiell stemning. Ca personer. Landbrukshelga 2017 orientering fra flere Aslak oppsummerte; et veldig bra opplegg. Ønske om at TB blir mer involvert i planleggingen og få med mer folk fra Telemark neste gang. Søndagen bør avsluttes samlet. Ønske om et småfekurs i regi av sau og geit. Årssamling Samarbeidsrådet Øst orientering fra nestleder og org.sjef Samarbeidsrådet Øst inviterer bondelagene og landbruksorganisasjonene i Oslofjordkommunene til en samling to ganger i året. Telemark Bonde og småbrukarlag ble tatt opp som medlem. Hensikt; samarbeide om aktiviteter. Samvirke yter penger inn som bondelagene kan søke på. TB søker på støtte til Dyrskun og Åpen gård. Brannøvelse på Søve Jan orienterte, viktig erfaring for redningsetatene å øve på en situasjon der dyr er involvert. Elevene ble også evakuert. Kontaktmøte Aslak orienterte; Tildeling av IBU-midler for 2016, store beløp til kjøtt, melk og frukt. Pengene blir vanligvis brukt opp etter halvgått år. For 2017 er det allerede kommet inn søknader for mer enn potten. Søknadene i år er jevnt fordelt over hele fylket. Ca 21 mill kr til disp. Det er godt klima i kontaktmøtene, god diskusjon. Vi får uttelling for å være med. Telemark kjøtt og Heimat Notodden orienterte på møtet. Kort om Dursku n Dyrskun ønsker å gjøre dyra mer synlig og at publikum møter dyr tidlig, dvs ved inngangene. Kommentar fra styret: Dette må være ordentlig gjennomtenkt. Digital tavler som brukes til å synliggjøre hva som skjer, hvor dyra er og vise filmsnutter med dyr. 6/2016 Åpen post Beredskapsplan, sak til neste styremøte. Neste styremøte er 14. mars 2
3 Saker til behandling 7/17 16/ Intern høring av dyrehelseforskriften - Innspill fra Telemark Bondelag Telemark Bondelag vedtar innspill til intern høring av dyrehelseforskriften, slik det er synliggjort i saksutredningen. Mattilsynet har sendt nytt forslag til dyrehelseforskrift på høring, med oppdatert og endret regelverk for bekjempelse av dyresykdommer. En av høringsinstansene er Norges Bondelag. Norges Bondelag har valgt å involvere fylkesbondelaga gjennom en intern høring. Bakgrunnen for å endre gjeldene forskrift og dagens regelverk, skyldes nye og endrede utfordringer knyttet til nye smittestoffer, økt internasjonalisering, innovasjon i landbruket, og ønske om å introdusere nye arter og raser. Disse endringene fører til et økt smittepress, og det er derfor nødvendig med nye virkemidler. Norges Bondelag ber om innspill som kan bidra til en best mulig oversikt over praktiske konsekvenser og omfang av endringsforslagene. Videre ønsker Norges Bondelag innspill på definisjonene i 3. Som bakgrunn for innspill fra Telemark Bondelag er dokumentet «Intern høring av dyrehelseforskriften» fra Norges Bondelag datert , og dokumentet «Utkast til høringsbrev Endring av forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer» fra Mattilsynet. Begge dokumentene er vedlagt denne saken. 3 Definisjoner av begreper i forskriften. Noen av definisjonene i forslaget til forskrift er endret. Det er og tatt inn flere definisjoner. Det er en rekke definisjoner, og det kan være krevende å vurdere om de enkelte definisjonene er tilstrekkelig utfyllende og presise. Det gjøres et klart skille på «besøksgård» og «åpen gård». Skillet synes riktig, med bakgrunn i det som synliggjøres i definisjonene, men og med bakgrunn i hvordan dette fungerer praktisk. I definisjonen «kameldyr» burde og alpakka tas inn, siden det er flere som holder det dyreslaget. Definisjonene, slik de fremkommer i 3, er vist i det følgende: 2 I denne forskrifta menes med a) «A-, B- og C- sjukdommer»: inndeling av sjukdommer etter forskrift 19. desember 2014 nr om varsel og melding om sjukdom hos dyr b) «besetning»: dyr som holdes sammen innenfor det samme dyreholdet slik at smitte kan bli overført mellom dyra c) «besøksgård»: dyrehold som har som hovedformål å vise fram husdyr til publikum 3
4 d) «dyreansamling»: enhver organisert samling av dyr fra forskjellige besetninger, herunder utstillinger, kåringssjå, stevner, markeder, konkurranser og totalisatorløp. Unntatt er sirkus, dyreparker, besøksgårder, oppsamlingssentraler og fellesbeiter inkludert samlekveer e) «dyrehold»: samlingssted, bedrift, lokale, husholdning eller lignende hvor dyr befinner seg midlertidig eller permanent. Et dyrehold kan omfatte flere besetninger. f) «dyreholder»: fysisk eller juridisk person som eier dyr, og fysisk person som eventuelt representerer dyreeieren i den daglige drifta av dyreholdet g) «fjørfe»: høns, kalkuner, gjess, ender, rapphøns, vaktler, fasaner, perlehøns, duer og strutsefugler som oppdrettes eller holdes i fangenskap for å brukes i avl, produsere kjøtt eller konsumegg eller til å settes ut som vilt h) «hjort»: dyr av underartene Cervus elaphus atlanticus og Cervus dama dama. i) «husdyr»: domestiserte pattedyr og fjørfe j) «kameldyr»: kameler, lamaer og andre dyr av familien Camelidae k) «klauvdyr»: drøvtyggere, svin og kameldyr l) «livdyr»: dyr som omsettes eller transporteres med tanke på at det skal leve videre m) «livdyrsamarbeid»: avtale mellom dyreholdere som innebærer at dyr systematisk flyttes mellom besetninger eller deltar på fellesseter hvor dyra melkes n) «næringsretta dyrehold»: hold av storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr og fjørfe med kommersiell aktivitet og alt hold av kameldyr. Begrepet omfatter ikke dyreansamlinger, dyreparker, sirkus og besøksgårder. o) «nasjonal oppsamlingssentral»: lokaler hvor livdyr som kommer fra ulike besetninger og er under transport innenlands, samles slik at de danner midlertidige partier av dyr p) «patogener»: enhver konsentrasjon eller kultur av organismer eller av derivater, som forekommer enten alene eller gjendanna, av en slik konsentrasjon eller av en slik kultur av organismer, og som kan framkalle sjukdom hos dyr, herunder alle modifiserte derivater av slike organismer, som kan bære eller overføre animalske patogener. Begrepet omfatter ikke godkjente veterinærimmunologiske legemidler. q) «sjukdom»: tilfeller hvor dyr viser tegn på svekka helsetilstand eller hvor prøver fra dyr viser forekomst av smittestoffer eller andre agens som kan føre til svekka helsetilstand for dyr eller mennesker r) svin: dyr av familien Suidae s) småfe: sau av arten Ovis aries og geit av arten Capra hircus t) storfe: dyr av slekta Bos spp., vannbøffel av arten Bubalus bubalus og bison av arten Bison bison u) «TSE»: fellesbetegnelse for kugalskap, skrapesjuke og andre sjukdommer som skyldes overførbare (transmissible) spongiforme encefalopatier hos dyr v) åpen gård: næringsretta dyrehold som er midlertidig åpent for publikum Kunnskapskrav, obligatorisk kurs. (omtalt i forskriftens 7) I forskriftsutkastet er det forslag til krav om obligatorisk kompetansekurs i smittevern og dyrehelse. Samtidig foreslår Mattilsynet funksjonelle og fleksible smittevernkrav i det enkelte dyrehold. Norges Bondelag ønsker innspill på følgende: 1. Hvordan man best kan gjennomføre obligatoriske kurs slik at ordningen skal bli så smidig og nyttig som mulig for alle husdyrprodusenter. Det er sannsynlig at en del produsenter vil oppfatte et slikt kurs som enda et tiltak i rekken av offentlige krav, for å kunne drive sin virksomhet. Mange vil nok ha en oppfatning, riktig eller galt, om at dette er et felt hvor kompetansen allerede er høy. Det vil være viktig at et slikt kurs er godt tilpasset målgruppa. Kurset bør være lagt opp med nær kobling mot det som er den daglige virkelighet for dyreholderen. I følge forslaget til forskrift skal de som gjennomfører 4
5 obligatorisk kurs, avslutte kurset med et førsteutkast til smittevernplan. Det er et godt praktisk utbytte av kurset, som ikke må fravikes i den videre prosessen. Kostnaden for den enkelte for gjennomføring av kurset, må søkes å holdes så lavt som mulig. Forespeilet kostnad på ca. kr. 1000,- fremstår isolert som forholdsvis rimelig, men ofte påløper andre utgifter i tillegg. 2. Hvor mange lokasjoner bør kurset arrangeres i deres fylke? For å redusere ulempene knyttet til reisetid og reiseavstand bør obligatorisk kurs i Telemark lokaliseres til fire områder; Vest Telemark, Øst Telemark, Midt Telemark og Grenland. Med slik lokalisering vil det være overkommelig reiseavstand for de fleste husdyrholdere i Telemark. 3. På hvilket tidspunkt på året bør kurs arrangeres? Den beste perioden for å arrangere slike kurs er i tidsrommet slutten av oktober/tidlig november begynnelsen av april. Det er generelt et roligere tidsrom for de fleste bønder/husdyrholdere. 4. Hvilke løsninger ser vi for oss for å etterkomme krav om oppdatert kunnskap? Tidsintervall for krav om oppdatert kunnskap bør være 10 år. Under forutsetning av at krav om obligatorisk kurs innføres, og at krav om oppdatering av kunnskap etter gjennomført obligatorisk kurs settes til 10 år, vil de første oppdateringskurs ligge forholdsvis langt fram i tid. Mulighetene for ulike typer elektroniske læringsmoduler vil høyst sannsynlig være større og lettere å gjennomføre enn hva som er tilfelle i dag. Det er derfor nærliggende å tenke at framtidig oppdatering av kunnskap i stor grad bør kunne skje gjennom elektronisk baserte løsninger, eventuelt i kombinasjon med komprimerte fysiske samlinger. Oppdatering av kunnskap, ervervet gjennom agronomutdannelse, vil være en veldig aktuell situasjon for mange husdyrholdere. Det vil selvsagt utgjøre en forskjell om agronomutdannelsen er av ny eller eldre dato. En mulig modell er at tidsfrist for oppdatering av kunnskap etter agronomutdannelse, settes til et visst antall år etter endt utdannelse. Det er viktig at et slikt krav blir utformet på en måte som bidrar til smidighet for den enkelte. Hvis kravet om oppdatering av kunnskap for eksempel settes til 10 år etter endt agronomutdannelse, vil det være mange som ved innføring av kravet om obligatorisk kurs har «oversittet» fristen med mange år. Det vil derfor være vesentlig for en mest mulig friksjonsfri implementering av krav om oppdatering av kunnskap, at personer med agronomutdannelse og krav om oppdatering av kunnskap, allerede ved innføring ordningen gis en overkommelig og rimelig frist for gjennomføring av oppdateringskurs. Endt oppdateringskurs for personer med agronomutdannelse, må gi kompetanse tilsvarende gjennomført obligatorisk 1. gangs kurs. Restriksjoner på flytting av dyr (omtalt i forskriftsutkastets 19 26): Livdyrhandel representerer klart størst risiko, og er viktigste årsak til smitteoverføring i husdyrholdet. For å hindre spredning av smitte foreslås det i forslaget til ny dyrehelseforskrift å innføre krav om karenstid for storfe, svin og kameldyr. Hensikten med karenstiden er å sørge for at dyr er under kontroll i inkubasjonstiden til alvorlige infeksjonssykdommer, som for de fleste luftveisinfeksjoner er under 14 dager. Ordlyden i bestemmelsen sier at karensregelen gjelder når storfe, svin eller kamel 5
6 dyr flyttes fra ett dyrehold til et annet. Restriksjonene er også tenkt å gjelde flytting til og fra felles innmarksbeite og fellessetre på innmark. Utmarksbeite er ikke tenkt å omfattes av karsensregelen. Forslag til karensregelen: Når storfe, svin og kameldyr flyttes fra ett dyrehold til et annet, skal dyra følges av ei egenerklæring som bekrefter at alle de følgende vilkåra er oppfylt: a) Dyra i avsenderbesetninga har ikke vist tegn på smittsom sjukdom de siste 14 dagene før flytting. b) Dyra har oppholdt seg mer enn 30 dager i avsenderbesetninga før flytting, med unntak av dyr som er født i besetninga. c) Avsenderbesetninga har i løpet av de siste 14 dagene ikke mottatt klauvdyr fra andre besetninger, fellesbeiter eller dyreansamlinger. Første og annet ledd gjelder ikke for dyreansamlinger, nasjonale oppsamlingssentraler, flytting til slakteri, flytting fra utmarksbeite til hjemmebesetning og flytting til institusjoner for forskning og diagnostikk Første ledd bokstav c gjelder ikke for a) purker innenfor en purkering b) svin fra besetninger som de siste 6 månedene har mottatt dyr fra bare ei anna besetning, og hvor dyra transporteres direkte fra avsenderen til mottakeren uten å komme i kontakt med dyr fra andre besetninger. Norges Bondelag ønsker innspill på følgende: 1. Konsekvenser av karensregelen for storfe og svin. a. Konsekvenser for smågrisprodusenter. Unntaksregelen knyttet til første ledd bokstav c, synliggjort i pkt. b, synes å være godt tilpasset smågrisprodusenter som gjør sine innkjøp av livdyr fra kun én besetning. Unntaket i pkt. b vil stimulere til slik type innkjøpsstrategi. Ved slik livdyrhandel vil ikke innkjøp av rekrutteringspurker, legge begrensinger på tidspunkt for salg av smågris. Smågris for salg vil ha opphold i avsenderbesetning langt utover 30 dager før salg, og forslaget til karensregel om 30 dagers opphold i avsenderbesetning vil derfor ikke by på utfordringer. Svært mange smågrisprodusenter har direkte avtale med slaktegrisprodusenter om salg av livdyr. Det er en bra ordning, ikke minst med tanke på å redusere overføring av smitte. Det vil være viktig at det legges opp til ordninger som stimulerer slik type livdyrhandel. Det bør derfor vurderes sterkt å innføre et opplegg med mer permanente egenerklæringer for slik type livdyrhandel. En slik egenerklæring bør kunne gis over et visst tidsrom. En slik ordning vil sannsynligvis oppleves av produsent som grei å håndtere, og som et rimelig krav. Leveranse av smågris til andre enn faste avtakere bør følges av egenerklæring ved hver levering. Kravet om egenerklæring og karenstid vil føre til at produsent må være svært oppmerksom på helseutvikling i egen besetning. Dette er imidlertid noe de fleste svineprodusenter er dyktige på, i og med at forebyggende helsearbeid på svin har vært et viktig satsingsområde i lang tid. Oppsummert bør regelen om karenstid og egenerklæring være grei å håndtere i den daglige drift for de fleste smågrisprodusentene. b. Konsekvenser for ulike storfeproduksjoner. 6
7 Storfeproduksjoner med salg/kjøp/flytting av livdyr vil i hovedsak være ordinære melkekubesetninger, ammekubesetninger hvor det selges/kjøpes/flyttes både avlsdyr og livdyr for oppfôring til slakt, og det kan være produksjoner hvor det kjøpes inn kvigekalv for oppdrett av kalveferdige kviger til salg. Innføring av krav om karenstid og egenerklæring vil utfordre produsentens oppmerksomhet knyttet til helsetilstand i egen buskap og utviklingen av denne. For svært mange storfeprodusenter er imidlertid slik oppmerksomhet en del av den daglige rutine og driftsledelse i buskapen. Krav om karenstid og egenerklæring vil nok oppfattes av en del produsenter som «enda en ting å huske på». For produsenter med faste leveranseavtaler på livdyr bør det sterkt vurderes å innføre en ordning med mer permanente egenerklæringer for slik type livdyrhandel. En slik egenerklæring bør kunne gis over et visst tidsrom. Utarbeidelse av forslag til gode rutiner for hvordan man praktisk håndterer krav om karenstid og egenerklæring, vil bidra til en bedre innfasing og gjennomføring hos produsent. Ansvar for utarbeidelse av slike rutiner bør ligge hos Mattilsynet i et nært samarbeid med rådgivningstjenesten i meieri- og slakteriorganisasjonene. Oppsummert bør regelen om karenstid og egenerklæring være grei å håndtere i den daglige drift for de fleste storfeproduksjoner. 2. Om det byr på vanskeligheter for fellesbeite og fellestøler på innmark, dersom disse ikke får unntak fra karensbestemmelsene? Innledningsvis må det understrekes at det ikke må innføres ordninger som kan begrense bruk av beite for storfe. De aller fleste storfe har svært godt av en god beitesesong! Utfordringene for fellesbeiter og fellesstøler på innmark knyttet til innføring av karenstid, er først og fremst knyttet til beitestart om våren og hjemsending om høsten. Ved beitestart om våren må fokus for den enkelte dyreholder være tidspunkt for eventuell innførsel av nye dyr i buskapen, i tillegg til overvåking av buskapens helse. Forslaget om karenstid har blant annet som konsekvens at det må ha gått mer enn 14 dager etter mottak av klauvdyr i besetningen, før hele besetningen kan flyttes til fellesbeite. Hvis det har gått mer enn 14 dager fra siste mottak av klauvdyr, men mindre enn 30 dager vil besetningen kunne sendes, eksklusiv det/de mottatte dyra. Slike tilfeller kan skape utfordringer, bl. a. knyttet til stell og melkeleveranse fra noen få dyr som bli igjen på garden i noe tid. Mot avslutning av beitesesong på fellesbeite/fellesstøl på innmark vil det på nytt være viktig med et skarpt fokus på tidspunkt for innførsel av dyr i beite. En realistisk situasjon kan f. eks. være at en av besetningseierne av ulike årsaker velger å kjøpe inn dyr som blir tilført fellesbeite/fellesstøl. I slike tilfeller vil det være viktig at det er en god margin i forhold til både 14 dagers regel for mottak av klauvdyr fra andre besetninger og oppholdsregel på 30 dager i avsenderbesetning. Innførsel av dyr helt på slutten av beitesesongen, kan sette en stopper for hjemsending av hele fellesbeitebesetningen, inntil 14 dagers regel for mottak av klauvdyr fra andre besetninger er overholdt. Innførsel seint i beitesesongen kan og, p.g.a. oppholdsregel om 30 dager i avsenderbesetning(fellesbeitebesetningen) føre til at enkeltdyr, eller i praksis enkeltbesetninger, må være igjen på beite etter at andre besetninger har blitt flyttet hjem til de respektive gardsbruk. Forslaget om 30 dagers oppholdstid i avsenderbesetning vil med stor sannsynlighet skape vansker for mange fellesbeiter/fellesstøler, både ved start og slutt på beitesesongen. Fellesbeiter og fellesstøler bør derfor unntas fra denne regelen. Det bør være tilstrekkelig med 14 dagers regel knyttet til fravær av tegn på smittsom sjukdom, samt 14 dagers regel knyttet til mottak av klauvdyr fra andre buskaper. 7
8 Et annet forhold er knyttet til dyr som blir sjuke eller får skade under oppholdet på fellesbeite. Dyr med f. eks. bein- eller klauvlidelser fungerer dårlig, også på fellesbeite/fellesstøl. En del dyreeiere vil ønske å ta slike dyr hjem for særlig oppfølging. Snarlig hjemsending vil vanskeliggjøres hvis forslaget til karensregel blir stående, uten mulighet for dispensasjon. Det må sterkt vurderes i det videre arbeid med dyrehelseforskriften å utarbeide dispensasjoner for tilfeller som beskrevet i dette avsnittet. Enkelte fellesbeiter/fellesstøler har en beliggenhet som gjør de utsatt for vær og vind. Hvis beitesesong på fellesbeite/fellesstøl må avsluttes omgående på grunn av f. eks. snøfall, må det ved utarbeidelse av forskriften gis en mulighet/dispensasjon for slik hjemsending. Det vil være uheldig hvis beitesesong på fellesbeite/fellesstøl må avsluttes på et tidspunkt som egentlig er for tidlig, men som blir valgt for å sikre seg mot værmessige overraskelser. Oppsummert så må dyreholdere som har dyr på fellesbeite/fellesstøl ha et særlig fokus på tidspunkt for innførsel av dyr i forkant av, og i løpet av beitesesongen. Løpende oppmerksomhet om, og registrering av helsetilstand i buskap, bør være en del av daglig drift. Det bør utarbeides retningslinjer for dispensasjon knyttet til hjemsending av syke/skadde dyr, og retningslinjer for dispensasjon knyttet til behov for rask hjemsending på grunn av f. eks. værmessige forhold. Forslag til rutiner for praktisering av karensregel for besetninger som inngår i fellesbeite/fellesstøl bør utarbeides av Mattilsynet i nært samarbeid med rådgivningstjenesten i meieri- og slakteriorganisasjonene. Forslaget om 30 dagers oppholdstid i avsenderbesetning før flytting, bør ikke gjelde fellesbeiter/fellestøler på innmark, verken ved flytting til fellesbeite/fellesstøl ved beitestart, eller ved hjemsending ved beiteslutt. Restriksjoner på flytting av småfe. Mattilsynet foreslår i forskriftsutkastet flere endringer hva gjelder forflytning av småfe. Blant annet foreslås det at flytting av sau og geit skal følges av egenerklæring om sykdom i overvåkingsprogrammet. Geiter skal i tillegg følges av veterinærattest om fravær av kliniske symptomer på enhver form for smittsom sykdom. Det foreslås og innført en ny ordning kalt livdyrsamarbeid. Et slikt samarbeid kan omfatte opptil 4 besetninger i et lukket system innafor samme fylke, med unntak av Oslo og Akershus. Hensikten med ordningen er at avlssamarbeid og fellessetring skal kunne fungere enkelt og fleksibelt, og uten omfattende helsedokumentasjon. Norges Bondelag ber om innspill på konsekvenser av å begrense livdyrsamarbeid, herunder også konsekvensen for værringer og bukkeringer som er over 4 besetninger. Forslaget om livdyrsamarbeid må betraktes som en type forenkling, og som en mer fleksibel form for avlssamarbeid. Livdyrsamarbeid åpner for lettere flytting av hunndyr, og vil gjøre det lettere å delta på fellesstøl for geit. Hensikten med å sette begrensinger for antall deltakende besetninger synes å være knyttet til mulighet for forebygging av sykdom, og mer effektiv mulighet for sporing og bekjempelse av sykdomsutbrudd. Hvorvidt 4 besetninger er et «riktig» tall for begrensning av et slikt samarbeid, bør drøftes nærmere av Norges Bondelag i det innspill som sendes til Mattilsynet. Ved all flytting foreslås det egenerklæring. Det skal bekreftes at det ikke er mistanke om klassisk skrapesjuke, paratuberkulose, CAE, mædi eller fotråte i avsenderbesetningen. I egenerklæringen for geit skal det også bekreftes at det ikke er mistanke om byllesjuke. Det foreslås i tillegg et krav om veterinærattest ved all flytting av geit. Veterinærattesten skal 8
9 blant annet vise til testing for bestemte sykdommer på geit. Veterinærattest på geit gjelder ikke ved registrert livdyrsamarbeid hos Mattilsynet Egenerklæring skal fylles ut ved flytting, både ved livdyrsamarbeid og utenom slikt samarbeid. Ved livdyrsamarbeid har egenerklæring gyldighet på to år, noe som medfører at dyr kan flyttes innad i livdyrsamarbeidet i gyldighetsperioden uten utfylling av egenerklæring. Dette vil være en forenkling. Værringer og bukkeringer utenom registrert livdyrsamarbeid hos Mattilsynet, vil måtte utfylle egenerklæring ved flytting av dyr. Det er viktig at et opplegg med egenerklæring blir enkelt å bruke i det daglige dyrehold. For værringer og bukkeringer som ikke er registrert livdyrsamarbeid, bør det sterkt vurderes å innføre en type egenerklæring som kan gyldighet for en klart avgrenset periode (fra dato til dato), for eksempel for parringsesongen. Det vil være klart forenklende i forhold til en ordning hvor det må utstedes egenerklæring for hver flytting av vær og bukk. Det samme bør gjelde for veterinærattest på geit. Oppsummert vil konsekvensene ved å begrense antall deltakere i registrert livdyrsamarbeid, sannsynligvis være positivt med tanke på sykdomsforebygging, og bekjempelse ved utbrudd av sykdom. En begrensning kan derimot være negativt med tanke på effektiviteten i avlsarbeidet, og uttak av gevinster ved for eksempel felles driftsløsninger. Opplegg for egenerklæringer og veterinærattester for vær- og bukkeringer utenom registrert livdyrsamarbeid, må utformes på en måte som gjør at de er rasjonelle å bruke i praktisk drift av vær og bukkeringer. 9
10 8/17 15/ Telemark Bondelag - regnskap 2016 Styret vedtar regnskapet til Telemark Bondelag for Regnskapet legges fram for årsmøtet. Regnskapet 2016 for Telemark Bondelag er vedlagt sakspapirene. 9/17 17/ Telemark Bondelag - budsjett 2017 Vedtatt budsjett legges fram for årsmøtet i Telemark Bondelag. Forslag til budsjett 2017 er vedlagt. 10/17 16/ Telemark Bondelag - arbeidsplan 2017 Styret vedtar arbeidsplanen for Telemark Bondelag for Forslag til arbeidsplan er vedlagt sakspapirene. 11/17 16/ Telemark Bondelag - årsmelding 2016 Forslag til årsmelding legges fram for årsmøtet i Telemark Bondelag Forslag til innhold i årsmelding for 2016 er sendt til styret på e-post. 10
11 12/17 17/ Innspill til jordbruksforhandlingene 2017 fra ulike organisasjoner Innspill i styremøtet fra organisasjonene tas med som grunnlag ved behandling av uttalelse til jordbruksforhandlingene på neste styremøte. Følgende organisasjoner har takket ja til å møte fylkesstyret 16. februar: Kl. 11:00 Nortura v/gunnar H. Li Kl. 11:20 Norsvin v/hans-ole Sætra Erikstein Kl. 11:40 Telemark Birøkterlag v/johannes Berget Kl. 12:00 TINE SA v/ottar Flatland Kl. 12:20 Pause Kl. 12:50 TYR v/jon Søli Kl. 13:10 Felleskjøpet v/knut Haugland KL 13:30 Telemark Sau og Geit v/ann Kristin Teksle 11
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerDen nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og
DetaljerDyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!
NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften
DetaljerHøringssvar fra Animalia, Geno, Tine Rådgivning og Norges Bondeog Småbrukarlag endring av forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer
Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak, postboks 383 2381 Brumunddal Oslo, 20. mars 2017 Att: Seksjon for dyrehelse Vår ref: Høringssvar dyrehelseforskrift, 2015/135671 Høringssvar fra Animalia,
DetaljerUtkast til forskrift om endringer i forskrift om tiltak mot smittsomme dyresykdommer og andre bestemmelser om dyrehelse
Utkast til forskrift om endringer i forskrift om tiltak mot smittsomme dyresykdommer og andre bestemmelser om dyrehelse Kapittel I. Innledende bestemmelser 2 Virkeområde Forskrifta gjelder tiltak mot sjukdom
DetaljerFaglig bekjempelsesplan (FBP)
Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
DetaljerVEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE PUBLISERT SEPTEMBER 2018
VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE PUBLISERT SEPTEMBER 2018 Aktuelt regelverk Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (dyrehelseforskriften) 2 Formål Denne veilederen gir informasjon
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerVEILEDER TIL DYREHELSEFORSKRIFTEN PUBLISERT MAI 2019
VEILEDER TIL DYREHELSEFORSKRIFTEN PUBLISERT MAI 2019 Aktuelt regelverk Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om tiltak mot sjukdommer
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerMøtedato Vår dato: Møtetid 9:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtested Landbrukets hus, Gvarv Telefon
1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 09.02.2016 Vår dato: 12.02.2016 Møtetid 9:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtested Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 15/01009 Som medlemmer
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. mai 2018 kl. 15.00 PDF-versjon 4. juni 2018 26.04.2018 nr. 752 Forskrift om endring
DetaljerMattilsynet innvilger søknad
AUST-AGDER SAU OG GEIT c/o Sven Reiersen, Tveitvegen 2 4737 HORNNES Deres ref: Vår ref: 2017/166480 Dato: 20. september 2017 Org.nr: 985399077 Mattilsynet innvilger søknad Mattilsynet viser til mottatt
DetaljerUtkast til forskrift om endring av forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer og andre forskrifter om dyrehelse
Utkast til forskrift om endring av forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer og andre forskrifter om dyrehelse Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. desember
DetaljerHØRINGSBREV ENDRING AV FORSKRIFT OM BEKJEMPELSE AV DYRESJUKDOMMER
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2015/135671 Dato: 08.12.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV ENDRING AV FORSKRIFT OM BEKJEMPELSE AV DYRESJUKDOMMER Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Forskrift om
Detaljer[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerSak 15/01009 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Knut Haugland.
1 av 5 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 21.10.2016 Vår dato: 21.10.2016 Møtetid 9:00-9:45 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Telefonstyremøte Telefon Sak 15/01009 Som medlemmer
DetaljerNOR/309R T OJ L 34/09, p
NOR/309R0103.00T OJ L 34/09, p. 11-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 103/2009 of 3 February 2009 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerMattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,
DetaljerMøtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Søve, Ulefoss Telefon
1 av 5 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 09.12.2015 Vår dato: 14.12.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Søve, Ulefoss Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer møtte:
DetaljerAnbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019
Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet
DetaljerBekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge
Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerTSE - HØRING 3b FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM OVERFØRBARE SPONGIFORME ENCEFALOPATIER (TSE)
Deres ref: Vår ref: 2016/178283 Dato: 05.12.2016 Org.nr: 985 399 077 TSE - HØRING 3b-2016 - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM OVERFØRBARE SPONGIFORME ENCEFALOPATIER (TSE) Hovedinnhold i forskriftsutkastet
DetaljerMøtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon
1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer
DetaljerVEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER
Veileder til forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 8, 12,13, 15, 29 Revidert 11. september 2013 Saksnr: 2015/165278 (tidligere saksnr: 2012/264382) VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER
Detaljer1/17 17/ Telemark Bondelag - faste saker januar. 2/2017 Godkjenning av protokoller Vedtak: Protokoll fra styremøte
1 av 9 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 27.01.2017 Vår dato: 13.10.2017 Møtetid 11:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtested Skjærgården, Langesund Telefon Sak 16/00957 Som medlemmer
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003
1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer
DetaljerREGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12
REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om
DetaljerMøtedato Vår dato: Møtetid 10:00-12:00 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stjørdal Telefon
1 av 6 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 04.12.2017 Vår dato: 12.12.2017 Møtetid 10:00-12:00 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stjørdal Telefon Sak 16/00951 Som medlemmer
DetaljerTelefon. 1/2013 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjent Ny orienteringssak: Beredskap og krisehåndtering ved dyretragedier
1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Buskerud Møtedato 19.-20 02.2013 Vår dato: 27.02.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Buskerud Bondelag Møtested General Hotell, Helgelandsmoen Telefon Sak 12/01670
DetaljerNr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003
Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 2009/EØS/10/06 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003
1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier
DetaljerHandlingsplan for smittevern i saueholdet
Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:
DetaljerHøring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon
1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag
DetaljerÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import
ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk
DetaljerCWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
DetaljerMøtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon
1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer
DetaljerSmittefritt husdyrhold hva er mulig?
Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerSTYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015
STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013
PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SPORBARHET OG MERKING AV STORFE OG STORFEKJØTT
Til høringsinstansene (se liste) Deres ref: Vår ref: 2019/159121 Dato: 19.09.2019 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SPORBARHET OG MERKING AV STORFE OG STORFEKJØTT Hovedinnhold
DetaljerHØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND"
Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/134188 Dato: 27.06.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND" Mattilsynet
DetaljerSTYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015
Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
DetaljerREGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008
REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene
DetaljerSauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær
Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011
Nr. 35/425 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011 2016/EØS/35/12 av 25. februar 2011 om endring av vedlegg VII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerCWD-status og betydning for landbruket framover
CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte
DetaljerÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12
ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 Det møtte 25 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2.
DetaljerFotråte: Bekjempelsen fortsetter
NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju
DetaljerTelefon. Fra sekretariatet: Ole Andreas Lilloe-Olsen, Olav Bjotveit og Sissel Røed Waaler (ref.)
1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Buskerud Møtedato 08.03.2011 Vår dato: 09.03.2011 Møtetid 10:00-16:00 Utvalgssekretær Buskerud Bondelag Møtested Buskerud Bondelag kontor Telefon Sak 10/00993 Som
DetaljerMøtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Søve vgs, Ulefoss Telefon
1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 22.01.2014 Vår dato: 23.01.2014 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Søve vgs, Ulefoss Telefon Sak 14/00011 Som medlemmer
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerDisse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:
Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir
DetaljerHØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR
Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt
DetaljerAVSNITT I LEVENDE DYR; ANIMALSKE PRODUKTER KAPITTEL 1 LEVENDE DYR
AVSNITT I LEVENDE DYR; ANIMALSKE PRODUKTER KAPITTEL 1 LEVENDE DYR Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle levende dyr (bestemt til mat eller andre formål) unntatt: 1. Fisk, krepsdyr, bløtdyr
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerBEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene
Detaljerhos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
Detaljer19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003
19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerVelkommen til årsmøte i Botne og Hillestad bondelag!
Velkommen til årsmøte i Botne og Hillestad bondelag! Tid Tirsdag 23.10.2018 Klokken 19.00 22.00 Sted Klubbhuset på Gullhaug (Gullhaug Idrettspark, Gurannveien 25B, Holmestrand) Saksliste o Valg av møteleder
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt
DetaljerLOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse
DetaljerForskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap
Forskrift 03.07. 2007 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 03.07. 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerProtokoll styremøte august 2018
Protokoll styremøte 22-23 august 2018 Til stede fra: Styre: 1.varamedlem 2.varamedlem Adm: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Per Ivar Laumann, Inger Johanne Bligaard
DetaljerNOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60
NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 COMMISSION REGULATION (EU) No 189/2011 of 25 February 2011 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council
DetaljerGodkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008
REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE
RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose
DetaljerREFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET - NORDNORSK LANDBRUKSRÅD
REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET - NORDNORSK LANDBRUKSRÅD 20.06.18 Tilstede: Leder Grete-Liv Olaussen, nestleder Anders Johansen -TINE, Wenche Kristiansen-FK, Ståle Nordmo Nordland Bondelag. På telefon:
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
DetaljerDELEGERING AV MYNDIGHET FRA HOVEDKONTORET TIL REGIONENE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10440 Sist endret: 05.10.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Harald Johannes Gjein Overordnede styringsdokumenter Utgave: 4 ephorte saksnr: 2015/30982 DELEGERING AV
DetaljerFagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012
1 Møtetid: Lørdag 11. 12. august 2012 Møtested: Sogn og Fjordane Følgende deltok: Tone Våg, Ove Holmås, Karoline Salmila og Kari Anne Kaxrud Wilberg; deltok som sekretær og saksbehandler. Kjetil Granrud
DetaljerMarkedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp
Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp Orientering for Ulefoss Rotary 14. mars 2019 Jan Thorsen org. sjef Telemark Bondelag Telemark Bondelag - hvem er vi og hva
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning
DetaljerNr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004
Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs
DetaljerSluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder
Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerLier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Naturforvaltningsnemnda i Røyken Møtested Brannstasjonen Dato: Tidspunkt: 17:00 19:00
Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Naturforvaltningsnemnda i Røyken Møtested Brannstasjonen Dato: 19.02.2019 Tidspunkt: 17:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Ole Knut Bjørnstad
DetaljerSmittevern / rutiner ved livdyrsalg
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90
DetaljerNr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007
Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/08 av 19. mars 2007 om en undersøkelse av chronic wasting disease hos hjortedyr(*) [meddelt under nummer K(2007) 860]
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via
DetaljerEØS-henvisningsfeltet skal lyde:
Forskrift om endring av TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. oktober 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 11, 12, 13, 15, 17,
DetaljerSaneringsnytt nr 1, 2011
Saneringsnytt nr 1, 2011 Innledning Nå har vi en del nytt å fortelle, derfor får du nå et Saneringsnytt! Nå er avklaringer rundt gjennomføringen av Friskere geiters sluttfaseprosjekt på plass, TINE SA
DetaljerStatens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer
Klima- og miljødepartementet Vår dato: 23.01.2014 Vår referanse: 13/36571 Deres dato: 25.11.2013 Deres referanse: 13/3589 Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven
DetaljerProtokoll. Saksliste. Utvalg: Hovedstyret Fagforbundet Sandnes Møtested: SAIF-rommet, Folkets hus, Sandnes Møtedato: Tid:
Protokoll Utvalg: Hovedstyret Fagforbundet Sandnes Møtested: SAIF-rommet, Folkets hus, Sandnes Møtedato: 08.03.16 Tid: 15.30 Tilstede: Forfall: Arne Berge, Siri Andersen, Andres Krogedal Saksliste 15/16
DetaljerÅrsmøte i Tyr Vestfold 2019
Tyr Vestfold c/o Nortura SA Postboks 2009 3103 Tønsberg Tønsberg, 15.01.19 Ref.: LAV Årsmøte i Tyr Vestfold 2019 Det inviteres med dette til årsmøte (og faglig påfyll) i Tyr Vestfold Torsdag 7. februar
DetaljerVedlegg F. Helsesertifikatmodeller for import av levende svin fra godkjente tredjestater.
Vedlegg F. Helsesertifikatmodeller for import av levende svin fra godkjente tredjestater. Del 1 Modell: POR-X Jf. direktiv 2004/68/EF art. 7 litra e), art. 11 og art. 20, jf. vedtak 79/542/EØF, vedlegg
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2018/86643 Dato: 02.08.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet I CWD-soneforskrift foreslår vi
Detaljer