Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Måndag 04. april 2016

Transkript

1 Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2016/01 RSR Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Måndag 04. april 2016 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Måndag 04. april, kl 10:00 Stad: Molde sjukehus, Sagbakken Hus 2 Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, randi.spjelkavik.ramnefjell@helsemr.no. Vi ynskjer alle vel møtt! Ingrid Løset Brukarutvalsleiar Sign Espen Remme Adm. direktør Kopi: Varamedlemmane Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Mandag 04. april 2016, kl Molde sjukehus, Sagbakken - Hus 2 BU 2016/21 BU 2016/23 BU 2016/22 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 02/16 frå møte (utan saksframlegg) Orientering rundt planlegging av nytt sjukehus Nordmøre og Romsdal (SNR) Orienteringssaker BU 2016/24 BU 2016/25 BU 2016/26 BU 2016/27 Oppnemning av brukarrepresentantar til arbeidsgrupper «DMS/SNR Kristiansund» og «Videreutvikling av prehospitale tenester SNR» Gjennomgang av liste Brukarrepresentantar i deil ulike råd/utval og klinikkar Medikamentfritt tilbod ved Vegsund DPS Eventuelt BU 2016/28 Godkjenning av protokoll 03/16 frå møte

3 Saksframlegg Orientering rundt planlegging av nytt sjukehus Nordmøre og Romsdal (SNR) Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/22 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/1799 Saksutgreiing: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. Espen Remme adm.direktør

4 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/23 Brukarutvalsmøte Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/1799 Saksutgreiing: 1. Rapport Ikkje møtt til time på poliklinikk (Vedlegg 01) 2. Rapport Akutte reinnleggelser (Vedlegg 02) Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek sakane til orientering. Espen Remme adm.direktør

5 800 Ikke møtt til time på poliklinikk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Volda Sjukehus HMR totalt

6 HELSE MØRE OG ROMSDAL HF % %-andel akutte reinnleggelser innen 30 dager i forhold til antall utskrivninger 12 % 10 % 8 % 6 % KRISTIANSUND SJUKEHUS MOLDE SJUKEHUS VOLDA SJUKEHUS ÅLESUND SJUKEHUS HMR 4 % 2 % 0 % JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER AKUTTE REINNLEGGELSER INNEN 30 DAGER REINNLEGGELSER 2016 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER SUM SUM SUM SUM KRISTIANSUND SJUKEHUS MOLDE SJUKEHUS VOLDA SJUKEHUS ÅLESUND SJUKEHUS HMR UTSKRIVNINGER 2016 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER SUM SUM SUM SUM KRISTIANSUND SJUKEHUS MOLDE SJUKEHUS VOLDA SJUKEHUS ÅLESUND SJUKEHUS HMR %-ANDEL REINNLEGGELSER 2016 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER HITTIL I ÅR HELE ÅRET HELE ÅRET HELE ÅRET KRISTIANSUND SJUKEHUS 9 % 10 % 10 % 12 % 11 % 12 % MOLDE SJUKEHUS 13 % 10 % 11 % 11 % 11 % 13 % VOLDA SJUKEHUS 9 % 12 % 11 % 11 % 12 % 11 % ÅLESUND SJUKEHUS 9 % 11 % 10 % 9 % 9 % 10 % HMR 10 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 %

7 Saksframlegg Oppnemning av brukarrepresentant til arbeidsgruppe "DMS/SNR Kristiansund" og "Videreutvikling av prehospitale tenester SNR" Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/24 Brukarutvalsmøte for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/1799 Saksutgreiing: Utnemning av brukarrepresentantar til arbeidsgruppe «DMS/SNR Kristiansund» og «Videreutvikling av prehospitale tenester SNR» Viser til vedlegg 01 og 02. Espen Remme adm.direktør

8 Hei, Viser til møtet 15.3 i referansegruppa som en nedsatt til prosjektutvikling av Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. På møtet ble vi enige om å opprette to arbeidsgrupper som skal jobbe med: Gruppe 1: Prehospitale tjenester. Ledet av Gunn Håberget, sykehusplanlegger fra Sykehusbygg. Gruppe 2: DMS i Kristiansund. Ledet av Unni Dahl, sykehusplanlegger fra Sykehusbygg. Vi legger opp til en møteserie på 3 arbeidsmøter pr. gruppe á 3-4 timer, hvor hver av arbeidsgruppene skal levere en rapport innen 15.juni. Prosjektgruppa ber om at RoR og NRR snarest oppnevner og melder inn følgende antall fagpersoner: 2 representanter hver til gruppa som skal jobbe med prehospitale tjenester. 2 representanter hver til gruppa som skal jobbe med DMS. Innmelding av representanter skal skje til prosjektlederne Merete Hagbø og Astrid Johanne Brandshaug. Merete.hagbo@helse-mr.no og astrid.johanne.brandshaug@helse-mr.no Prosjektlederne vil sende ut innkalling til en møteserie for arbeidsgruppene. Datoer for disse møtene er foreløpig ikke klart. Arbeidsgruppens arbeid vil fortløpende bli lagt fram for referansegruppa når de møtes. Referansegruppa har avtalt følgende møter framover: 21 april. Kl mai. Kl juni. Kl Prosjektlederne vil sende ut innkalling til referansegruppemøtene. Både arbeidsgruppemøtene og referansegruppemøtene er planlagt gjennomført ved prosjektkontoret på Hjelset. Med vennleg helsing Guri Viken kommunikasjonsrådgiver, Stab Helse Møre og Romsdal HF Guri.Viken@helse-mr.no helse-mr.no facebook.com/helsemoreogromsdal

9 Til brukerutvalget i HMR Hei Jmfr. vedlagte brev som er gått til ROR og NRR, ber vi brukerutvalget HMR oppnevne to brukerrepresentanter til å sitte i arbeidsgruppene «DMS/SNR Kristiansund» og «Videreutvikling av prehospitale tjenester SNR». Fullstendig møteplan ikke lagt, men første møtedato er: 15. april, kl møtes gruppe 2, DMS. Sted: Hjelset. 19. april, kl møtes gruppe 1, prehospitale tjenester. Sted: Hjelset. Vi ønsker oss brukerrepresentanter med interesse for samhandlingsfeltet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten innbefattet også interkommunale helsetjenester. Siden SNR kommer til å representere en god del nye løsninger for pasientene ifht det de er vant med i dag, så må deltagerne i arbeidsgruppa tenkte innovativt. Beklager kort tidshorisont på å planlegge denne deltagelsen. Vi er takknemlig for raskt svar, men hvis det er vanskelig, så er det tilstrekkelig om navn er klart innen første møtedato, så lenge dere har orientert de oppnevnte om første møtedato. Innmelding av representanter skal skje til prosjektlederne Merete Hagbø og Astrid Johanne Brandshaug. merete.hagbo@helse-mr.no og astrid.johanne.brandshaug@helse-mr.no

10 Hovedfunksjonsprogram Brukerutvalget 7. Mars 2016 Prosjektledere SNR: Merete Hagbø Astrid Johanne Brandshaug

11 Hovedfunksjonsprogram

12 Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Akuttsjukehus på Hjelset Poliklinisk tilbud/dms i Kristiansund Videreutvikle prehospitale tjenester

13 Hovedgruppa

14 Dimensjonering SNR Hovedfunksjonsprogram

15 Kapasitetsanalyser og arealbehov - metode Klinisk aktivitet Aktivitet 2014 Befolkningsframskriving til SSB Omstillingsfaktorer Utnyttelsesgrader Arealstandarder Øvrige funksjoner Estimering av behov Erfaringstall Sammenligning mot andre prosjekter

16 Endrings- og omstillingsfaktorer For døgnopphold og liggedager For poliklinikk og dagbehandling Epidemiologi og medisinsk utvikling Overføring til: kommune pasienthotell dag/poliklinisk behandling observasjonsenhet Epidemiologi og medisinsk utvikling Overføring til kommune Intern effektivisering

17 Utnyttelsesgrader Minutter per Undersøkelses- og behandlingsfunksjoner Dager per år Timer per dag undersøkelse/ behandling Dagplass Poliklinikk somatikk, gjennomsnitt alle fag Poliklinikk psykiatri Bildediagnosikk - Røntgen Ultralyd CT MR Operasjon - Kirurgi Tann/kjeve Gyn/obst ØNH Øye Dagkirurgi Belegg senger i prosent - Normalseng 85 % - Observasjonssenger 75 % - Pasienthotell 75 %

18 Areal og bygningsmessige krav 2030 Hovedfunksjon Delfunksjon Romnavn kapasitets bærende rom Kapasitet s behov Areal standard Totalt netto areal b/n faktor Totalt brutto areal Opphold, somatikk Normalsengeområde Sengerom Opphold, somatikk Intensiv Overvåkinsgplass Opphold, somatikk Pasienthotell Sengerom Opphold, somatikk Observasjon Observasjonsplass Opphold, somatikk Dagområde Dagplass Undersøkelse og behandling, somatikk Operasjon Operasjon Undersøkelse og behandling, somatikk Oppvåkning Overvåkinsgplass Undersøkelse og behandling, somatikk Radiologi Undersøkelse Undersøkelse og behandling, somatikk Poliklinikk Undersøkelse Undersøkelse og behandling, somatikk Kliniske spesiallaboratorier Undersøkelse Undersøkelse og behandling, somatikk Kliniske spesiallaboratorier Fødestuer Undersøkelse og behandling, psykiatri Poliklinikk Opphold, psykiatri Normalsengeområde Opphold, psykiatri Sengeområde skjerming Delsum Administrasjon Kliniske kontorfunksjoner Undersøkelse og behandling, somatikk Akuttmottak Undersøkelse og behandling, somatikk Kliniske støttefunksjoner Undersøkelse og behandling, somatikk Fysio/Ergoterapi Pasientservice Pasientservice, LMS Medisinsk service Laboratorier Medisinsk service Apotek Medisinsk service Ambulansestasjon Ikke-medisinsk service Sterilsentral Ikke-medisinsk service Ikke medisinsk service Personalservice Personalservice Undervisning og forskning Undervisning og forskning Delsum Totalt

19 Kapasitets- og arealbehov SNR senger somatikk 39 senger psykiatri 8 skjermingsplasser 8 intensivplasser 14 obs.plasser 11 operasjonsstuer 16 bildediagnostikk laboratorier poliklinikkrom 30 dagplasser 3 fødestuer 23 pasienthotellsenger Totalt arealbehov m

20 Virksomhetsalternativer for spesialisthelsetjenesten i Kristiansund

21 Strategiske valg ut i fra pasientenes behov skal være førende og følgende kriterier er lagt til grunn for de to alternativene som skal inngå i- og utvikles i DMS Kristiansund: Nærhet til pasientgrupper som trenger oss hyppig, og der reisevei og fravær fra hjem/liv er belastende (behov for tilgjengelighet, nærhet og koordinerte tjenester, for eksempel eldre og de med kroniske lidelser) Kvaliteten like god begge steder i SNR på det som gjøres begge steder Robust driftskonsept; drivverdig i langt perspektiv, ikke enkeltpersonavhengig. Være forankret i solid klar HMR strategi. Velge modell/arbeidsdeling som understøtter fremtidsrettede og moderne driftsformer Volumvurdering på tilbudet, samt ambisjoner om fleksible driftsformer Støtte opp under felles fagmiljø og felles kultur i fagmiljøet (spesialister og eventuelt andre faggrupper jobbe begge steder) Investeringskostnader og driftskostnader

22 To virksomhetsalternativ skal utredes på to alternative lokasjoner

23 Alternativ 1 Poliklinikk og dagbehandling Alternativ 2 Poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi Medisinsk dagbeh. infusjoner + Cytostatika BUP Ortopedisk poliklinikk (elektiv) Medisinsk dagbeh. (infusjoner +) Inn i med pol? BUP Ortopedisk poliklinikk (elektiv) Gynekologisk dagkir Hud pol. Lysbeh. Gynekologisk poliklinikk ØNH pol Hud pol. lysbehandlin g Gynekologisk poliklinikk ØNH pol Ortopedisk dagkirurgi Med pol Hjerte, gastro, geriatri Generell indremedisin Hørsel-tilbud Dialyse satellitt Med pol Hjerte, gastro, geriatri Generell indremedisin Hørsel-tilbud Dialyse satellitt Cytostatikapoliklinikk Cytostatikapoliklinikk Bildediagnostikk og lab Fellesareal Eksp, vent, admin Bildediagnostikk og lab Fellesareal Eksp, vent, admin

24 Driftsmodell og konsepter Føringer fra Hovedfunksjonsprogram

25 Om sengeområder Sengeområder skal ha ensengsrom Det skal legges til rette for fleksibilitet i bruk av senger med generelt utformede sengeområder. Det blir viktig at den fysiske utformingen ikke låser størrelsen på en enhet. Skillet mellom den organisatoriske og den fysiske utformingen må kunne løsrives Størrelsen på et sammenhengende sengeområder som skal legge til rette for effektiv drift skal bestå av minimum 24 senger. Dette for å sikre en optimal utnyttelse av personell både ved full drift dagtid og på ubekvem arbeidstid Sengeområdene skal støtte muligheten for god kontakt mellom pasient og personalet i oversiktlige miljøer Det skal være arbeidsplasser for leger, sykepleiere og annet personell i eller i nærheten av sengeområdet for å kunne utføre funksjoner knyttet til inneliggende pasienter. For å støtte opp under best mulig tverrfaglig samarbeide bør det være møteplasser for personalet i eller i nærheten av sengeområder samtidig skal det også legges til rette for at samtaler om pasient i hovedsak skal foregå med pasient. Det skal legges til rette for at pårørende kan være naturlig tilstede som en støtte og en ressurs for pasienten

26 Om poliklinikker Poliklinikker skal som hovedregel samles i større enheter med felles støtterom og funksjoner. Dette sikrer fleksibilitet i utnyttelse av kapasitetsbærende rom og god utnyttelse av ressurser Skal være generelt utformet. Dette for å sikre en fremtidig fleksibilitet for behovsendringer. Spesialrom som krever spesiell bygningsmessig infrastruktur skal fortrinnsvis plasseres sammen med resten av fagområdets poliklinikkrom. Der det er hensiktsmessig, kan slike rom samlokaliseres med andre spesialrom. IKT-løsninger skal legges til grunn for effektivisering av drift, i form av pasientens egenregistrering ved adkomst og betalingsautomater. Ved å åpne for bestilling av time direkte utenfra vil en del administrative prosedyrer kunne falle bort. Det skal tilrettelegges for video konsultasjoner ved oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Eksempel på dette kan være at kardiolog veileder fastlege og pasient via Helsenett eller annen løsning, og at pasient får veiledning i hjemmet av spesialist lokalisert på sykehuset. Det skal legges til rette for at det er mulig å gjennomføre kompakte, koordinerte utredningsforløp, med oppholdssoner i poliklinikk/ dagområder, og tilgang på overnattingsmuligheter (pasienthotell e.l.) uten innleggelse.

27 Om dagbehandling Forløpene til den dagkirurgiske pasient skal være adskilt fra den inneliggende Denne pasientkategorien vil ha behov for mottakssone, egne ventearealer, for omkledning og et hvileområde utskrivelse. Overvåkningen kan være en sone av den øvrige postoperative overvåkingsenheten. Medisinske dagpasienter omfatter i hovedsak pasienter til dialysebehandling, kjemoterapi og infusjonsbehandling. Mange av disse pasientene har behov for overvåking. Tilstrebe sambruk av hvileområde for pasienter som har gjennomgått prosedyrer som krever overvåking eller hvile.

28 Om bildediagnostikk Alle modaliteter skal samles og ha felles støttefunksjoner, dette sikrer god utnyttelse av personalet og areal Vaktpersonell skal kunne betjene de fleste pasientgrupper på ubekvem tid samlet fra ett mindre område og i tilknytning til akuttforløpet

29 Om Operasjon For å sikre effektive og ressursbesparende forløp skal dagkirurgi skilles fra de inneliggende Det skal legges til rette for fleksibel løsning av operasjonsområdet slik at det fysiske skillet mellom dagkirurgi og inneliggende kan endres over tid Det skal legges til rette for at en del støtterom og funksjoner kan deles mellom operasjonsområdene Pasienter til samdagskirurgi skal ha samme inngang som dagkirurgi eller fra Pasienthotell. Krever mottaksareal til omkledning.

30 Om Intensiv og overvåking For å støtte opp om fleksibilitet og god ressursutnyttelse skal intensiv, tung overvåking og postoperativ overvåking samlokaliseres Det skal være enerom både for intensiv og tung overvåking Samtidig skal det legges til rette for at observasjon og overvåking mest mulig kan håndtere flere pasienter i samtidighet f.eks med felles overvåkingsstasjoner for to eller flere pasientrom eller åpning mellom to rom Det skal legges til rette for at pårørende kan være tilstede hos pasienten på rommet, samt med mulighet for overnatting i nærheten. 20

31 Om akuttmottak Det skal være ett akuttmottak for alle somatiske øyeblikkelig-hjelp pasienter der adressen er uklar eller som krever høy akuttmedisinsk beredskap initialt. Det skal være separat inngang for gående og for ambulansetransport, slik at trafikklinjene ikke krysser hverandre. I tillegg tilrettelegges for egen atkomst for pasienter med mistanke om smitte, samt kontaminerte pasienter (kjemikalier m.m.). Det vil være behov for saneringsmuliget. Elektive pasienter sluses utenom akuttmottak, og rett på sengepost, alternativt behandlingssted. Øyeblikkelig hjelp pasienter med klar diagnose skal som hovedregel gjennom akuttmottak for selve mottaket og for bekreftelse av diagnose. Det planlegges med enkel og rask tilgang til bildediagnostikk og mulighet for enkle behandlingsprosedyrer i mottaket. Det etableres en korttidsenhet i tilslutning til akuttmottaket med liggetid inntil 48 timer. Målsetting er at pasientene raskt skal kunne diagnostiseres, behandles og skrives ut derfra uten innleggelse i en vanlig sengeavdeling. Dette vil også gi sengepostene mer stabilitet og forutsigbarhet, spesielt på ubekvem tid når bemanningen er lavere. Triagering, undersøkelse av pasient og korttidsobservering må ses i sammenheng. God behandling krever innovative løsninger. Det etableres fasiliteter for undersøkelse og behandling av polikliniske øyeblikkelig hjelp pasienter som en del av eller i tilslutning til akuttmottaket. Polikliniske øyeblikkelig hjelp pasienter behandles på dagtid i fagspesifikke poliklinikker, kveld og natt i akuttmottaket eller i Korttidsenheten. En skadepoliklinikk bør være i eller i tilslutning til akuttmottaket

32 Om psykiatri Psykiatri skal være integrert med somatikk i den forståelse at det fremgår at sykehuset er «ett» og at det legges til rette for god tverrfaglig samhandling Likevel har psykiatrien enda mer enn somatikken behov for å dempe institusjonspreg og fremmedgjøring og øke opplevelsen av normalitet Det skal være eget mottak for psykiatriske pasienter med skjermingsbehov For å unngå transport av pasient mellom skjermede enheter og normalsengeområde skal det etableres skjermingsenheter i de enheter som har slik behov. Skjermingsenheter kan ligge opp mot hverandre for større fleksibilitet For god pasientbehandling og effektiv utnyttelse av personell skal det legges til rette for skjermede uteområder for flere pasientgrupper Poliklinisk virksomhet innenfor sykehuspsykiatrien skal samlokaliseres med døgnbehandling for effektiv utnyttelse av behandlingsressurser

33 Om fødende Føden skal ha nærhet til operasjonsområdet på grunn av hastegrad ved keisersnitt Kvinner som er friske og har friske barn overføres til Pasienthotellet etter forløsning dersom dette er hensiktsmessig. (Avhengig av nærhet.)

34 Om Laboratorietjenester Prøvetaking for inneliggende skal skje ved pasient og det skal være prøvetakingsenhet lokalisert ved poliklinikkområdene Prøver skal i all hovedsak transporteres til sentral analyseenhet Analyseenheten skal i stor grad baseres på automatiserte prosedyrer Blodgivningsenhet i SNR skal plasseres med enkel tilgang for publikum Det skal være desentrale blodgivningsenheter i Molde og Kristiansund

35 Om medisinsk service Medisinsk service som fysioterapi, ergoterapi, sosionom, logoped og klinisk ernæringsfysiologi skal gi tilbud til inneliggende pasienter. I SNR er disse enhetene små og for å styrke gode tverrfaglige kompetansemiljøer og for å utnytte felles arealer skal disse funksjonene samlokaliseres I områder med spesielle behov skal det vurderes desentrale behandlingsrom

36 Om ikke-medisinsk service Det er vedtatt regionalt hovedlager i helseregionen. For SNR skal det etableres et sentralt varemottak/terminal som mottar varer fra sentralt lager. Alle varer skal føres direkte til avdelingslager (nivå 2) Alt avfall skal kildesorteres og mellomlagres i enhet og deretter bringes til avfallssentral / miljøhall for videre transport ut Det skal etableres eget produksjonskjøkken i SNR som bringer måltider og forsyninger direkte til enhet (og til Knausen) Alle funksjoner i forbindelse med drift, vedlikehold og renhold samlokaliseres

37 Om kontorfunksjoner og administrasjon Administrasjon og ledelse i Helseforetaket er lokalisert til Ålesund Stabsfunksjoner er en felles ressurs for HMR, og skal fortsatt være løst i eksisterende areal utenfor nytt sykehus. Alle ansatte skal ha tilgang til en datamaskin slik at det legge til rette for at ansatte får utføre den delen av jobben som innebærer kontoraktivitet. Kliniske kontorfunksjoner skal i størst mulig grad ligge i tilknytting til klinisk virksomhet. Det skal skilles mellom de som har behov for arbeidsplass og de som har behov for eget kontor eller fast kontorplass Møterom skal være en felles ressurs i hele SNR

38 Om undervisning og forskning I SNR skal forskningen ytterligere styrkes ved at det planlegges en forskningsenhet i eller nær klinisk virksomhet SNR skal ha et auditorium eller «storstue» for å kunne samle store deler av organisasjonen for informasjonsutveksling, undervisning og faglige- og sosiale arrangementer Det skal legges til rette for at ansatte og studenter kan undervises som en del av den kliniske virksomheten. Det vil si at det i dimensjoneringen av rom for pasientbehandling også må tas hensyn til at det vil kunne foregå opplæring/undervisning I tillegg avsettes egne arealer tett på, og felles med, klinikk til undervisning i grupper og annen møtevirksomhet.

39 Om personalservice Personalgarderober skal dimensjoneres til alle ansatte unntatt de som disponerer eget kontor Alle ansatte skal ha tilgang til garderobeskap og mulighet for oppbevaring av verdisaker mens de er på jobb Det er planlagt med felles kantine for ansatte, pasienter og besøkende Det skal legges til rette for at ansatte som ikke kan forlate arbeidsplass i forbindelse med spisepauser eller kortvarig hvile kan gjøre dette i egen enhet

40 Om pasientservice I SNR skal det legges til rette for servicerelaterte funksjoner som Resepsjons- og informasjonstilbud Helseressurssenter innhold må defineres før det etableres Utleieareal som f.eks. kiosk eller lignende Areal til brukerorganisasjoner Prestetjeneste og multikulturelle tilbud 30

41 Delfunksjonsprogram (DFP) og Skisseprosjekt DFP omhandler funksjoner og delfunksjoner, og man må spesielt gjøre vurderinger som tar hensyn til følgende: Tverrgående funksjoner Funksjonelle sammenhenger Nærhetsbehov mellom funksjonene Funksjoners arealbehov Funksjonenes eventuelle spesielle bygningsmessige krav Oversikt over rombehov med rombenevnelser og areal (romprogram)

42 Gjennomføring av møter Alle grupper møter 3 ganger- Med unntak av de tverrgående gruppene (gr. 8 og gr. 9) som møter 2 ganger Hvert møte vil inneholde en programdel (DFP) og en skisseprosjekt del Gruppene Akuttforløp, Bildediagnostikk og Operasjon/intensiv har felles møte

43 SNR planleggingsgrupper DFP og skisseprosjekt PLANLEGGINGSGRUPPER: Møtestruktur Skisseprosjekt og DFP GR 1: Sengeområder Gruppeleder: Astrid Johanne Brandshaug Astrid Hilde Johannes GR 2: Poliklinikk dagkirurgi og dagbehandling Gruppeleder: Ingrid Vasdal/ Astrid Astrid Hilde Hanne Johannes GR. 3-5: Tung behandling/akutte forløp GR. 3. Akuttmottak Gruppeleder: Monicha S Isaksen Astrid Gunn Johannes GR. 4. Billeddiagnostikk Gruppeleder: Odd Arne Haram Merete Gunn Johannes GR 5. Operasjon og intensiv Gruppeleder: Gry Rønning Astrid Hilde Johannes GR. 6. Psykiatri Gruppeleder: Geir Ove Vilnes Merete Pål Hanne Johannes GR. 7. Ikke medisinsk og teknikk Gruppeleder: Cicilie Frendal Merete Anne Eymundur Johannes Karsten TVERRGÅENDE FUNKSJONER SOM BEHANDLES I ALLE MØTER: GR. 8: Kontor, forskning og undervisning Gruppeleder: Toril Kvisvik Merete, Pål, Hanne, Johannes Gr. 9: Lab. og medisin forsyning Gruppeleder: Brit Valaas Viddal Merete, Gunn, Johannes, Karsten SJUKEHUSET NORDMØRE OG ROMSDAL_ PGM

44 BRUKERREPRESENTANTER I PLANLEGGINGSGRUPPER NAVN PLANLEGGINGSGRUPPE PROFESJON / STILLING E-post adresse: Ann Helen Skare Hovedgruppa Brukerrepresentant He-skare@online.no Atle Tangen Hovedgruppa Brukerrepresentant atle.tangen1@gmail.com Steinar Waksvik Hovedgruppa (vara) Brukerrepresentant waksviksteinar@gmail.com Inger Nossen Sandvik Gr. 1 Sengeområder Brukerrepresentant Inger.s.nossen.sandvik@helse-mr.no Ann Helen Skare Gr. 1 Sengeområder Brukerrepresentant He-skare@online.no Steinar Waksvik Hanne Lillian Søvik Gr. 2 Poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi Gr. 2 Poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi Brukerrepresentant Brukerrepresentant waksviksteinar@gmail.com Hanne-lilian.soevik@mimer.no Kåre Steinsvik Gr. 3-5 Tung behandling Brukerrepresentant Kaare.steinsvik@gmail.com Jakob Strand Gr. 3-5 Tung behandling Brukerrepresentant jakobstr@frisurf.no Steinar Waksvik Gr. 6 Psykiatri Brukerrepresentant waksviksteinar@gmail.com Ingrid Løset Gr. 6 Psykiatri Brukerrepresentant ingplo@online.no Daniel Ask Asbjørn Gausdal Gr. 8 Kontor, forskning og undervisning Gr. 9 Laboratoriemedisin og medisinsforsyning Brukerrepresentant Brukerrepresentant danask@online.no A-gausda@online.no Anne Lise Vatne Eide Kjøkkenutredning Brukerreprsentant alve1955@hotmail.com

45 Saksframlegg Gjennomgang av liste - Brukerrepresentantar i dei ulike råd/utval og klinikkar Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/25 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/1799 Saksutgreiing: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. Espen Remme adm.direktør

46 Saksframlegg Medikamentfritt tilbod ved Vegsund DPS Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/26 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/1799 Saksutgreiing: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. Espen Remme adm.direktør

47

48

49

50

51 ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode

52 IMR for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon Å styrke personer til å: Håndtere egen sykdom Utvikle egne mål for mestring Kunne ta informerte beslutninger om egen behandling

53 Bakgrunn for IMR har blitt utviklet i løpet av de siste ti årene som et forsøk på å integrere kunnskapsbasert praksis med et recovery perspektiv ambisjonen er å gjennomføre en strukturert behandling for personer med alvorlige psykiske lidelser IMR er strukturert, aktiv, evidens-og erfaringsbasert

54 Utvikling av IMR programmet Basert på reviewav forskning( og input av interessegrupper) Mueseret al (2002) gjennomgikk 40 randomiserte kontrollerte studier av programmene for mestring av alvorlige mentale lidelser Identifiserte 5 effektive komponenter ved ulike suksessfulle programmer IMR ble utviklet for å inkorporere empirisk dokumenterte metoder for sykdomsmestring inn i et enkelt program

55 Sentrale IMR intervensjoner 5 effektive komponenter i behandlingen: Psykoedukasjon Å lære å forhindre tilbakefall Å lære ferdigheter for å mestre Å lære sosiale ferdigheter Riktig medisinbruk( for de som velger å bruke medisiner)

56 Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt IMR gir brukere Mer kunnskap om psykiske lidelser Reduksjon i antall tilbakefall og innleggelser Bedre mestring av symptomer Mer konsekvent bruk av medisiner Nedgang i suicidale tanker Økt håp ( Fardiget al., 2011; Salyerset al., 2010;Hasson-Ohayon et al., 2007; Levitt et al., 2009; mueser et al., 2002)

57 Recovery-tilfriskning Veldig personlig Ofte fokusert på fungering som arbeid, skole, foreldreskap Ofte relatert til å øke livskvaliteten «Recovery occurs when people with mental illness discover, or re-discover, their strengths and abilities for pursuing personal goals and develop a sense of identity that allows them to grow beyond their mental illness»

58 Sentrale elementer ved tilfriskning Håp Forventinger Respekt Velvære Selvtillit

59 Sentrale ingredienser i IMR 11 moduler med tilhørende pensum Behandlerne lærer bort mestring av den psykiske lidelsen Brukerne velger personlige mål for recoverysom de jobber mot gjennom hele programmet Brukerne øver på ferdighetene i IMR sesjonene. Rollespill Hjemmeoppgaver bestemmes i fellesskap Betydningsfulle andre blir involvert

60 Sentrale IMR -tilnærminger Motiverende teknikker Pedagogiske strategier Kognitiv atferdsterapi

61 Hvordan blir IMR gjennomført? Gruppe-/individuell behandling 1 per uke i 9-10 måneder IMR-modulene blir gjennomgått

62 IMR moduler Tilfriskning og bedringsstrategier (recovery) Fakta om psykiske lidelser Stress-sårbarhetsmodellen og behandlingsstrategier Å bygge sosial støtte Bruk av medisiner på en effektiv måte Rus- og alkoholbruk Å redusere tilbakefall Stressmestring Å mestre symptomer og andre vansker Å få dekket egne behov i hjelpeapparatet

63 Saksframlegg Godkjenning av protokoll 03/16 frå møte Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/28 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/1799 Saksutgreiing: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr 03/16 frå møte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr 03/16 frå møte Espen Remme adm.direktør