Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal. Innkalling og saksliste til OSU 27. november 2018

Transkript

1 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Innkalling og saksliste til OSU 27. november 2018 Møtestad: Åndalsnes, Rauma kommune Dato: 27. november 2018 Kl.: 10:30-15:00 I forkant av møtet vert det omvisning på det nye Helsehuset, Rauma kommune oppmøte kl. 10:30 utanfor Helsehuset. Lunsj vert servert i møterommet (kommunestyresalen) kl. 11:15. Tid: Saksnr. Sakliste: 11:30 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste. 11:35 Sak Orienteringssaker Pakkeforløp psykisk helse og rus (voksenpsykiatri, barn/unge-psyk og TSB) USK-pasientar Dialogmøte Utviklingsplan Kva er viktig for deg? - status 13:00 Sak Referatsaker (utan saksframlegg) Referat frå LSU Kr.sund (ettersendast) Referat frå LSU Molde (ettersendast) Referat frå LSU Ålesund Referat frå LSU Volda 13:05 Sak Møteplass Møre og Romsdal 13:25 Sak Digitalt fagråd mandat knytta til Helseplattformen 13:45 Sak Risiko- og sårbarheitsanalyse e-meldingar 13:50 Pause Beinstrekk 14:00 Sak Avtaleprosess/forhandlingsutvalg 14:20 Sak Samhandlingsstrategi 14:45 Sak Møteplan for OSU :55 Sak Godkjenning av protokoll 04/18 frå møte 27. november :00 Møteslutt

2 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Marianne Ensby Gravem Arkivreferanse: 2018/5124 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande. Anders Riise leiar Vedlegg Dialogmøte 1. november oppsummering

3 2 Saksutgreiing I møtet vart Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal gjeve følgjande orienteringar: 1. Pakkeforløp psykisk helsevern og rus v/ Ole Lorvik 2. Utskrivingsklare pasientar statistikk 3. Dialogmøte 1. november Status for utviklingsplanarbeidet i HMR v/ Lena Bjørge Waage 5. Kva er viktig for deg? - status

4 Oppsummering frå dialogmøte 1. november 2018

5 Dailogmøte 1. november 2018 Bakgrunn Dialogmøte mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal er nedfelt i samhandlingsavtalen sin delavtale 12. «Dialogmøte er et forum der representanter for politisk og administrativ ledelse i helseforetaket og kommunene møtes for informasjonsutveksling og drøfting av prinsipielle saker» (Samhandlingsavtalen, 2015:delavtale 12). Målgruppe: Politisk, administrativ og fagleiing i kommunane, administrativ- og fagleiing i helseføretaket. Relevant fagpersonell i kommunane og helseføretaket. KS, Fylkeskommunen og Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF. Utdanningsinstitusjonane i Møre og Romsdal. Tillitsvalde og verneteneste. Mål: Informasjonsutveksling, dialog og forankring av utviklingsplanen inklusiv SNR Dialogmøtet vart arrangert i Ålesund ved Quality Hotel Waterfront. Sjå program og ein samla alle presentasjonane frå møtet her. Samandrag Synnøve Vasstrand Synnes, rådmann i Ørskog kommune og medlem av arbeidsgruppa til Overordna samhandlingsutval, ønska deltakarane velkomen og var møteleiar vidare. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen frå Helse- og omsorgsdepartementet, holdt ein halv times framlegg om «Sømløst helsesystem gjennom samhandling og digitalisering, fokus på psykisk helse og rus». Ho takka for invitasjonen til dette møtet og fortalte at programmet for dagen hadde mange tema som ho sjølv hadde bakgrunn frå i si eiga karriere og som ho framleis jobba med i arbeidet sitt i dag. Vi fekk med hennar presentasjon eit blikk frå nasjonalt nivå og kva prioriteringar og føringar som vert gjort på departementsnivå. Det vart gjeve nokre historiske hendingar frå samhandlingsreformen si begynnelse og ho hadde blant anna eit viktig bodskap: «Fra parter til partnere i samhandling». Deretter tok Ingve Theodorsen, styreleiar i Helse Møre og Romsdal over ordet og la fram visjonane våre og kva det inneber å yte likeverdige spesialisthelsetenester til alle. Han la og fram utfordringsbilete i fylket vårt og nasjonalt. Målet er klart og står fast: Vi skal gi likeverdig pasientbehandling i heile fylket gjennom topp kompetanse, godt vedlikehaldt bygningsmasse, medisinteknisk utstyr på linje med dei beste i Norge og nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Etter denne presentasjonen fekk Tore Johan Øvstebø, varaordførar i Ålesund kommune, ordet. Her fekk vi eit perpektiv sett frå den kommunale sida ved samhandling og framtida si 2

6 Dailogmøte 1. november 2018 helseteneste i Møre og Romsdal. Han gav oss nokre muntre innslag, samstundes med ei alvorleg undertone, på helse og kva som er viktig for pasientane og innbyggarane. Kva er helse? avhengig av takseringa på «restverdien» Så var det brukarane sin tur. Ingrid Løset, leiar av brukarutvalet til Helse Møre og Romsdal satte brukarane sine syn på dagsorden. «Kva feiler det deg» skal bli «Kva er viktig for deg». Ho gav oss nokre innspel på korleis brukarane og pasientane ser på møtet med helsevesenet. For fagpersonen er møtet med pasienten ein del av ein normal arbeidskvardag medan brukaren er i uvande omgivingar og ofte har mange spørsmål dei ikkje tør spørje om. Frå markeringa av «Kva er viktig for deg»-dagen 6. juni i år, fekk fagfolk frå helseføretaket og representantar frå brukarutvalet møte pasientar og pårørende på veg inn i sjukehuset i ulike ærend og spurte dei om kva som er viktig for dei. Eit av utsegna vart trukke fram og hausta seinare i dialogmøtet anerkjenning: «Det som er viktig for meg, er at jeg er viktig for deg!» På bakgrunn av dei innspela som kom inn denne dagen, har brukarutvalet utarbeidd 7 råd til helsepersonell som vert teken med vidare inn i arbeidet med blant anna pasientforløpet til den eldre mulitsjuke pasienten. Etter brukarutvalet sin leiar var ferdig, hadde vi ein runde med spørsmål i plenum før lunsj. Etter lunsj fekk Ketil Gaupset, prosjektsjef SNR i Helse Møre og Romsdal, ordet og gav oss ein status i arbeidet og framdrifta i prosjektet Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. I tillegg var Ann Iren Kjønnøy, prosjektleiar for DMS Kristiansund, framme og gav oss ein status i dette arbeidet. 3

7 Dailogmøte 1. november 2018 SNR er ein del av løysinga Anne Lise Sagen Major, prosjektleiar innføring Helseplattformen i HMR, hadde teke med seg prosjektleiar for opsjonskommunane, Tor Erling Evjen til å gje oss ein status og behov knytt til førebuingar før innføring av Helseplattformen. Han skisserte korleis informasjonsflyten kan gå føre seg i dag og korleis ein ser føre seg at det kan bli med den nye løysinga. Det vert viktig framover å etablere gode strukturar for raske avgjerdingar. Etter presentasjonen til Helseplattformen, vart det tid for diskusjon rundt borda og i plenum. Etter ein beinstrekk skulle vi ha meir fokus på psykisk helse og rus i helsetenestene og kva prioriteringar som må gjerast og kva utfordringar vi står ovanfor. Karl-Arne Remvik, klinikksjef for psykisk helsevern og rus, Henrik Erdal, klinikksjef for kvinner, barn og ungdom og Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef i Kristiansund kommune, hadde ein samtaleform framme på scena kor dei snakke rundt dei ulike problemstillingar og moglegheitane dei ser føre seg i arbeidet med prioriteringane knytt til blant anna «Den gylne regel». Denne dialogen glei over i ein paneldebatt leia av Richard Neergaard, journalist i Romsdal Budstikke. Med ei lang erfaring i dekking av nyheiter og saker knytt til helsetenestene i fylket, ønskja han å stille dei ulike paneldeltakarane aktuelle spørsmål knytt til prioriteringar av tenestene og kva som måtte til for å klare å innfri dei nasjonale krava om helsetenester til pasientar innan psykisk helsevern og rus, og sett i samanheng med dei økonomiske utfordringane vi har både i kommunane og i helseføretaket. AVSLUTNING OG VEL HEIM! Espen Remme tok ei oppsummering for å runde av dialogmøtet og etterlyste då ei breiare deltaking frå kommunane, då spesielt med hensyn til rådmenn og ordførarar. Både i innlegga og blant deltakarane. Vel heim! 4

8 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Referatsaker (Utan saksframlegg) Saksnr Utvalsnamn Møtedato Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Marianne Ensby Gravem Arkivreferanse: 2018/5124 Anders Riise leiar Vedlegg: Referat frå Lokalt samhandlingsutval Volda ( ) Referat frå Lokalt samhandlingsutval Ålesund ( ) Referat frå Lokalt samhandlingsutval Molde ( ) (ettersendast) Referat frå Lokalt samhandlingsutval Kristiansund ( ) (ettersendast)

9 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Møtereferat Møte: Møte nr i Lokalt samhandlingsutval (LSU) for Volda sjukehusområde Dato: 26. oktober 2018 Stad: Høgskulen i Volda, rom Kaarstad 208 Møtetid: Kl Til stades: Frå Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde: Hareid kommune: fagkonsulent Unni Bergdal Herøy kommune ved kommuneoverlege Torill Myklebust Sande kommune ved leiar Sandetun Wenche Torseth Ulstein kommune ved avdelingsleiar Gunn Sætre Volda kommune: avdelingsleiar førebygging, rehab. og legeteneste Mona Kile Ørsta kommune ved stableiar tildeling og koordinering Oddvar Marøy HMR Volda sjukehus ved praksiskonsulent Stian Endresen (til kl ) HMR Volda sjukehus ved seksjonsleiar DPS Hallgrim Myklebust HMR Volda sjukehus ved avdelingssjef medisinsk avdeling Mona Ryste HMR Volda sjukehus ved sjukehuskoordinator Knut Nautvik Brukarutvalet: Jakob Strand Frå Helse Møre og Romsdal HF: Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling HMR HF Kari Standal, seksjonsleiar BUP poliklinikk i Volda, HMR HF Andre: Tor Erling Evjen, delprosjektleiar for opsjonskommunane i Midt-Norge, Helseplattformen (sak 13/18) Therese Furseth Hoel, rådgiver IKT og velferdsteknologi i Ålesund kommune (sak 13/18) Kathrin Børtnes, sjukepleiar kortidsavdelinga, Ørsta kommune (sak 14/18 og 15/18) Joanne Aarseth, einingsleiar psykisk helse og rus i Ørsta kommune (sak 19/18) Forfall: Hareid kommune ved kommunalsjef Berit Aasen Brukarutvalet ved Asbjørn Ringdal Gausdal Vanylven kommune ved kommunalsjef Arnhild Nordaune Ulstein kommune ved fagkoordinator psyk. helse og rus Silje Kleven Eriksen Vanylven kommune ved kommunalsjef Arnhild Nordaune Møteleiar: Leiar av Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde, stableiar tildeling og koordinering Oddvar Marøy i Ørsta kommune Referent: Sunnmøre Regionråd ved rådgivar Vegard Austnes

10 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Sak 11/2018: Velkomen til møte i Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde. Godkjenning av innkallinga. Saker til eventuelt. Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Oddvar Marøy Innkallinga vart godkjend. Som sak til eventuelt var synspunkt på møtestad for utvalet. Sak 12/2018: Godkjenning av referat frå forrige møte nr (13. april 2018) Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Oddvar Marøy Referatet frå forrige møte vart godkjend. Sak 13/2018: Informasjon om Helseplattformen Ved Tor Erling Evjen, delprosjektleiar for opsjonskommunane i Midt-Norge, Helseplattformen og Therese Furseth Hoel, rådgivar IKT og velferdsteknologi i Ålesund kommune Evjen sin presentasjon følgjer vedlagt. Utgangspunktet for prosjektet om Helseplattformen var at sjukehusa i Midt-Noreg skulle skifte journalsystem. Alle kommunane i regionen (84) har signert opsjonsavtale som kan utløysast. Helse Midt-Noreg og Trondheim kommune eig programmet. Evjen har ansvar for opsjonskommunane i Midt-Noreg. Helseplattformen er eit stort endringsprosjekt. Målet er å få til ei felles journalløysing i Midt-Noreg som følgjer pasienten hos fastlege, på sjukehus, hos private spesialistar og i kommunal helse og omsorg, inkl. helsestasjonar. Piloten vil starte etter påske Det er mellom anna gevinstar i høve til styrka pasientsikkerheit og betre oversikt. Det var møte med fylkesmennene 2. september. Møre og Romsdal fikk tildelt kr. til Helseplattformen i 2018, for 2019 får kommunane i fylket 4 millionar (av dette 2 millionar kr. til sunnmørskommunane). Status per 1. oktober er at leverandøren Epic er valt. Ein ventar at det endeleg tilbodet frå leverandøren ligg føre i månadsskiftet. Innføringa er planlagt, det er omfattande behov for informasjon i linjeorganisasjonar og 84 kommunar. Førebuingsfasen med å få med dei rette folka er i gang. Therese Furseth Hoel var med i møtet vedkomande dette. Etter neste sommar vil prosjektet gå inn i ein utviklingsfase. Møre og Romsdal skal etter planen innføre Helseplattformen i slutten av 2022/starten på Anne Lise Sagen Major i HMR HF er innføringsleiar for Møre og Romsdal.

11 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Samarbeidsrådet for opsjonskommunar vart oppretta 31. januar 2017 og skal sikre involvering og forankring. Det er no oppretta 12 lokale arbeidsgrupper i Midt-Noreg. Desse skal koordinere arbeidet. I tillegg er det regional arbeidsgruppe med ein representant frå kvar lokal arbeidsgruppe. Frå søre Sunnmøre er Tommy Dahl (Herøy kommune) oppnemt som kontaktperson og deltek i regional arbeidsgruppe. Lokal arbeidsgruppe for Sjustjerna er førebels ikkje kome i funksjon. Det er på oppdrag frå samarbeidsrådet utarbeidd ein rapport «Kommunalt forløp og standardiseringsarbeid» som er ein kan få hos dei regionale kontaktpersonane. Innan 1. mars 2019 er det mål om at flest mogleg kommunar har kartlagt arbeidsprosessar. Trondheim kommune har plukka ut sjukeheim, heimeteneste, helsestasjon og rehabilitering i institusjon (verifisering av pasientforløp). Med dette som utgangspunkt vil Trondheim kommune invitere til 2 heildagssamlingar pr. fylke. Sunnmøre skal ha ein slik dag 28. november i år i Ålesund. Konsensusgrupper skal stå for beslutningar og standardisere. Dersom ein ikkje vert samd her, må det opp i leiargrupper og avgjerast der. Sjå for mer informasjon. Evjen vil sende den politiske saka som skal til Trondheim bystyre til alle kommunane i Midt-Noreg. I saka vil ein få informasjon om kostnadane med Helseplattformen. Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Sak 14/2018: Samhandlingstema: Utskrivingsklare pasientar Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR HF Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Tyrholm viste tal på utskrivingsklare pasientar antal døgn (pr. vertskommune) f.o.m mai Det er ikkje registrert tal for psykiatrien. Volda sjukehus har nesten ikkje utskrivingsklare pasientar. Jf. tal frå 2015 var det ein høg førekomst av innleggingar i den eldste aldersgruppa (80+) i Volda. Totalforbruket av innleggingar i sjukehus går generelt ned. Det vart kommentert frå utvalet at ein har fått eit sterkare fokus på kva pasienten sjølv ønskjer i tillegg til evidensbasert medisin og erfaring. Vidare vart det kommentert at ein del av pasientane som er registrert som innlagt kan vere snudd om i døra (ligg maks 5 timar i mottak).

12 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Sak 15/2018: Bruken av ØHD/KAD - tilbodet Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Tyrholm viste tal på den faktiske bruken av ØHD/KAD tilbodet i Møre og Romsdal. I Volda sjukehusområde var det registrert 559 døgn (beleggsprosent på 16) i Det potensielle belegget i Volda sjukehusområde er 3468 døgn. I uttrekk med statistikk frå Ørsta kommune er beleggprosenten i 2018 på nærare 40% p.d. Det er teke utgangspunkt i 1,5 sengeplass (550 årsdøgn) og sannsynleg bruk på 190 liggedøgn ved årsslutt. Sjå vedlegg (KAD-plassar ). Kathrin Børtnes orienterte om bruken av tilbodet ved Korttidsavdelinga i Ørsta kommune. Det vart kommentert at ØHD/KAD-tilbodet i kommuane på søre Sunnmøre vert nytta ulikt. Nokre kommunar nyttar plassane/sengene i det daglege, mens andre kommunar reserverer plassane/sengene. Fleksibel bruk av ØHD/KAD-plassane kan mogleggjere å ta imot utskrivingsklare pasientar. Vidare vart det kommentert at kommuane i Sjustjerna var tidleg ute med å opprette ØHD/KAD-tilbod. Medisinsk avdeling ved Volda sjukehus har prøvd å motivere til bruk av plassane. Kommunane har rusta seg med både utstyr og kompetanse (inkl. intravenøs behandling). Det vart kommentert at det er viktig med gjensidig hospitering, også at sjukehuslegane kjem ut i kommunane. Det er eit potensiale i å ta ØHD/KAD-tilbodet i bruk. Flest henvisningar til ØHD/KADtilbodet i Voldaregionen går via legevaktslegen. Sak 16/2018: Plan for høg aktivitet Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Nokre sesongar er det stort trykk på sjukehusa. Tyrholm kom med forslag om å lage ein plan for avklare samarbeidet på dette området ved Volda sjukehus. Sjølv om ein nesten ikkje har utskrivingsklare pasientar ved Volda sjukehus, har ein i periodar overbelegg (t.d. på grunn av influensa). Kan ein rigge eit samarbeid der pasientane også kan flyte på tvers av kommunane i periodar med høg aktivitet? Alternativet er å lage sju likelydande avtalar mellom sjukehuset og kommunane. Dette vert drøfta vidare i Sjustjerna. Effektmål er rett pasient på rett plass til rett tid. Resultatmålet er god flyt i pasientbehandlinga innafor og på tvers av nivå gjennom året.

13 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Tyrholm tok opp til drøfting korleis kommunar som ikkje har same press på sine tenester kan bistå når andre kommunar og sjukehus har utfordringar med omsyn til kapasitet. Det vart kommentert at den beste løysinga er å bruke kommunale plassar. Sjukehuskoordinatoren og avd. sjefar ved Ålesund sjukehus skal leie eit arbeid med plan for høg aktivitet. Sak 17/2018: Innføring av betalingsplikt innafor rus og psykisk helse Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar vert iverksett frå 1. januar 2019, med heimel i lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Dei konkrete reglane er tatt inn i ei eiga forskrift. Det vert vist til presentasjonen når det gjeld vilkåra for utskriving. I helseføretaket vert det arbeidd for å få plass rutinene. Desse vert vurdert som gode fagleg sett, mellom anna når det gjeld standardar for dialog på tvers. Sak 18/2018: Implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus Ved seksjonsleiar BUP poliklinikk i Volda Kari Standal, Helse Møre og Romsdal Standal sin presentasjon følgjer vedlagt. Pakkeforløpa er på oppdrag frå Helse og omsorgsdepartementet. Forløpa er utarbeidd av Helsedirektoratet. Dei nasjonale måla er mellom anna auka brukarmedverknad, betre samhandling, likeverdig behandling, betre ivaretaking av somatiske helse og levevaner og større merksemd retta mot informasjon og samarbeid med pårørande og barn som pårørande. Først det kjem det tre generelle pakkeforløp, seinare tre tilstandsspesifikke forløp. Det vart kommentert frå utvalet at det følgjer ein struktur og ei bevisstgjering med pakkeforløpa som ein har godt av. Nasjonal implementeringsplan er på plass. Regional implementeringsplan avklarer roller i drift av forløpa. Tre sentrale tema er brukarmedverknad, forløpskoordinator og samhandling. Forløpskoordinator skal vere kontaktpunkt for pasientane. I kommunen bør ansvaret for koordinering av pakkeforløp leggast til koordinerande eining. I spesialisthelsetenesta er det verksemda sjølv som bestemmer kvar forløpskoordinatoren skal vere forankra og kven som skal ha rolla. Tirsdag 30. oktober er det lanseringskonferanse i samarbeid med Helsedirektoratet i

14 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Pinsekirka på Moa. Sak 19/2018: Samhandling innan psykiatrien Ved Joanne Aarseth, einingsleiar psykisk helse og rus i Ørsta kommune Aarseth viste mellom anna til at eininga har styrka seg kompetansemessig og endra på organiseringa for å kunne møte utfordringane innan psykisk helse og rus. Det er behov for felles rutiner og god kommunikasjon mellom kommune og sjukehus. Ein har ikkje kome så mykje lenger når det gjeld samtidig behandling av psykisk helse og rus, her er det mykje forbetringspotensiale. Sak 20/2018: Orientering om felles fagdag geriatri tema KOLS og gode pasientforløp Ved avdelingssjef for medisinsk avdeling ved Volda sjukehus Mona Ryste Ryste viste til at det skal vere felles fagdagar årleg, torsdag 24.-fredag 25. februar, i samarbeid med Høgskulen i Volda. Ei prosjektgruppa lagar programmet. Målet er at flest mogleg skal delta. Temaet vert KOLS. KOLS-pasientane vert ofte reinnlagt, med betre samhandling kan ein hindre dette. Fagdagane vil støtte opp om den multisjuke eldre, og følgje «Ola 81 år med KOLS». Palliasjon er også tema på fagdagane, det er mykje i fokus i samband med kreft, men er like viktig i høve til lunge og hjarte. Sak 21/2018: Gjennomgang av delavtale 12, struktur og mandat Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Oddvar Marøy Marøy tok opp kva ein som lokalt samhandlingsutval skal vere. Kven er det sitt utval, Helse Møre og Romsdal eller kommunane rundt Volda sjukehus? Det har vist seg å vere ei utfordring for deltakarkommunane å vere aktive med å melde aktuelle saker frå si kommune til LSU. For kommunane er det viktig at LSU kan spele ei aktiv rolle i saker som vedkjem dagsaktuelle kvardagsutfordringar i samspelet mellom kommune og sjukehus. På det førre møtet var ein saman med Sjustjerna. Kor stor verdi har det lokale samhandlingsutvalet i forhold til dei utfordringane ein står oppe i? Det skal no vere ein revisjon av samhandlingsavtalen. I Overordna samhandlingsutval er det gjort vedtak om at sjukehuskoordinator skal vere med i lokalt samhandlingsutval. Oppnemning av sjukehuskoordinatorane i lokale samhandlingsutval er motivert av at sjukehuskoordinatorane treng å møte leiinga i kommunane på operativt nivå. Imidlertid er oppnemninga ikkje gjort i tråd med delavtale 12.

15 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Det vart kommentert frå utvalet at ein har gått frå administrative samhandlingsutval til 4 lokale samhandlingsutval. I Trøndelag har ein fagråd knytt til kvar delavtale. Dette er også diskusjonstema ved revisjonen av samhandlingsavtalen her i fylket. Innspel til reforhandling av samhandlingsavtalen kan rettast til Inger Lise Kaldhol, som er oppnemnt representant frå Sunnmøre Regionråd til forhandlingsutvalet. Seksjon for samhandling ønskjer å få høve til å bli invitert til møta i dei lokale samhandlingsutvala og til å kome med saker. Sak 22/2018: Rullering av representasjon til LSU. Ny oppnemning med verknad frå Val av leiar for Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Oddvar Marøy Jf. delavtale 12 til samhandlingsavtalen vert representantane til lokalt samhandlingsutval oppnemnt for 3 år av gongen av respektive kommunar og helseføretaket. Førre oppnemning vart gjort med verknad frå Knut Nautvik er tidlegare valt til leiar av Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde i Før nyttår bør kommunane og helseføretaket få meldt til sekretariatat kven som vert representantar frå Sak 23/2018: Møteplan 2019 Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Jf. delavtale 12 til samhandlingsavtalen skal det minimum vere 2 møter per år. Neste møte vert 1. februar 2019 på sjukehuset i Volda. Sak 24/2018: Eventuelt Avdelingssjef for medisinsk avdeling ved Volda sjukehus Mona Ryste tok opp om ein bør leggje møta i Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde til sjukehuset eller kommunene sine lokale. Slik kan ein verte betre kjend med kvarandre og få sjå tenestene til kvarandre. Utvalet støtta forslaget. Neste møte vert på sjukehuset i Volda.

16 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Kopi til: Oppnemnde vararepresentantar: Hareid kommune: fagkonsulent Unni Bergdal Herøy kommune: avdelingsleiar Gry-Dragsund Vike Sande kommune: leiar heimetenester Kari Johanne Skarmyr Ulstein kommune: avdelingsleiar leiar Gunn Sætre Vanylven kommune: avdelingsleiar Eli Tefre Nordal Volda kommune ved einingsleiar heimetenester Astrid Dimmen Ørsta kommune: rådgjevar tildelingskontor Wenche Flo Brukarutvalet: Jakob Strand Sjustjerna helse og omsorg: Koordinator Gro Anette Frøystad Voldsund, fagutviklingssjukepleiar i Herøy kommune Seksjon for samhandling i Helse Møre og Romsdal HF: Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm Rådgivar Lena Bjørge Waage

17 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Møtereferat Møte: Møte nr i Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Dato: 24. oktober 2018 Stad: NTNU Ålesund, Kunnskapspark-bygget (møterom Ørnetua i 3. etasje) Møtetid: kl Til stades: Frå Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde: Haram kommune ved einingsleiar ytre omsorgseining Beate Eiken Skodje kommune ved kommunalsjef Per Løkkeborg Stordal kommune ved omsorgsleiar Else Midtbust Stranda kommune ved einingsleiar for rehabilitering og habilitering Lill Gullbekkhei Sula kommune ved einingsleiar Oddrun Marie Måseide Sykkylven kommune ved fagleiar Margit Aure Overå Ørskog kommune ved einingsleiar for helseavdelinga Linda Hoff Johansen Ålesund kommune ved virksomhetsleder for tildelingskontor helse og omsorg Birte Vegsund HMR Ålesund sjukehus ved avdelingssjef for sykehuspsykiatri Nils Arne Skagøy HMR Ålesund sjukehus ved seksjonsoverlege ortopedisk avdeling Vidar Punsvik HMR Ålesund sjukehus ved avdelingssjef for medisinsk avdeling Gro Åsnes HMR Ålesund sjukehus ved sjukehuskoordinator Bjarte Jensen Brukarutvalet ved Inger Nossen Sandvik Frå Helse Møre og Romsdal HF: Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling HMR HF Andre: Tor Erling Evjen, delprosjektleiar for opsjonskommunane i Midt-Noreg, Helseplattformen (sak 13/18) Anne Hollingen, samhandlingsrådgiver koordinerende enhet, barnekoordinator, samhandlingsseksjonen/fagavdelingen HMR HF (sak 14/18 og 15/18) Forfall: Giske kommune ved teamleiar tildelingskontoret Lene Sørensen Norddal kommune ved einingsleiar/kommuneoverlege Martin Unger Haram kommune ved einingsleiar indre omsorgseining Bjørg Brynhildsvoll Sandøy kommune ved einingsleiar helse- og omsorgstenester Ann Kristin Røyset HMR Ålesund sjukehus ved praksiskonsulent Sindre Klokk Møteleiar: Leiar av Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde, virksomhetsleder for tildelingskontor helse og omsorg Birte Vegsund i Ålesund kommune Referent: Rådgivar Vegard Austnes i Sunnmøre Regionråd IKS

18 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Sak 11/2018: Velkomen til møte i Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde. Godkjenning av innkallinga. Saker til eventuelt. Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Birte Vegsund Det var ingen merknadar til innkallinga. Det var ingen saker til eventuelt. Sak 12/2018: Godkjenning av referat frå forrige møte nr (25. april 2018). Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Birte Vegsund Det var ingen merknadar til referatet frå forrige møte. Sak 13/2018: Informasjon om Helseplattformen kort status, historikk og vegen vidare Ved Tor Erling Evjen, delprosjektleiar for opsjonskommunane i Midt-Noreg, Helseplattformen Evjen sin presentasjon følgjer vedlagt. Evjen har ansvar for opsjonskommunane i Midt-Noreg. Alle kommunane i regionen (84) har signert opsjonsavtale. Målet er å få til ei felles journalløysing i Midt-Noreg som følgjer pasienten hos fastlege, på sjukehus, hos private spesialistar og i kommunal helse og omsorg, inkl. helsestasjonar. Helseplattformen er eit stort endringsprosjekt. Piloten vil starte etter påske Alle sjukehusa skal skifte system. Helse Midt-Noreg og Trondheim kommune eig programmet. Det er mellom anna gevinstar i høve til styrka pasientsikkerheit og betre oversikt. Det var møte med fylkesmennene 2. september. Møre og Romsdal fikk tildelt kr. til Helseplattformen i For 2019 får kommunane i fylket 4 millionar kr. (av dette 2 millionar kr. til sunnmørskommunane). Status per 1. oktober er at leverandøren Epic er valt. Ein ventar at det endeleg tilbodet frå leverandøren ligg føre i månadsskiftet. Innføringa er planlagt, det er omfattande behov for informasjon i linjeorganisasjonar og 84 kommunar. Anne Lise Lise Sagen Major er lokal innføringsleiar i Møre og Romsdal. Det vert arbeidd med å etablere ein forvaltningsorganisasjon, eigarskap og finansiering må avklarast. Prosjektet held på med tilleggsinnkjøp av sikkerheitsløysing. Førebuingsfasen med å få med dei rette folka er i gang. Etter neste sommar vil ein gå inn i ein utviklingsfase. Møre og Romsdal skal etter planen innføre Helseplattformen i slutten av 2022/begynnelsen av Evjen vil sende den politiske saka som skal til Trondheim bystyre til alle kommunane i Midt-Noreg. I saka vil ein få informasjon om kostnadane med Helseplattformen.

19 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Samarbeidsrådet for opsjonskommunar vart oppretta 31. januar 2017 og skal sikre involvering og forankring. Det er no oppretta 12 lokale arbeidsgrupper i Midt-Noreg. Desse skal koordinere arbeidet. I tillegg er det regional arbeidsgruppe med ein representant frå kvar lokal arbeidsgruppe. Frå nordre Sunnmøre deltek Therese Furseth Hoel frå Nye Ålesund kommune i regional arbeidsgruppe. Det er på oppdrag frå samarbeidsrådet utarbeidd ein rapport «Kommunalt forløp og standardiseringsarbeid» som er ein kan få hos dei regionale kontaktpersonane. Innan 1. mars 2019 er det mål om at flest mogleg kommunar har kartlagt arbeidsprosessar. Trondheim kommune har plukka ut sjukeheim, heimeteneste samt helsestasjon og rehabilitering. Med dette som utgangspunkt vil Trondheim kommune invitere til 2 heildagssamlingar pr. fylke. Sunnmøre skal ha ein slik dag 28. november i år. Sjå for meir informasjon. Sak 14/2018: Handlingsplan for koordinerande eining, individuell plan og koordinator i samarbeid med kommune og HF, samt brukerrepresentant. Ved samhandlingsrådgiver Anne Hollingen, koordinerende enhet, barnekoordinator, samhandlingsseksjonen/ fagavdelingen HMR HF Hollingen sin presentasjon følgjer vedlagt. Føremålet med handlingsplanen er å sikre at ansvar og oppgåver knytta til koordinerande eining, individuell plan og koordinator vert følgd opp i praksis. Koordinerande eining er ulikt organisert med ulike namn i kommunane. Ei utfordring i helseføretaket er generell manglande kunnskap om koordinerande eining, individuell plan og koordinator. Samarbeidet med kommunane er varierande. Prioriterte mål i strategiperioden er auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator. Vidare prioritere og vidareutvikle koordinerande eingar både i kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal. Handlingsplanen (følgjer vedlagt) har 12 ulike tiltak. Det er laga felles retningslinjer for utarbeiding av individuell plan (følgjer vedlagt) mellom helseføretak og kommunar.

20 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Sak 15/2018: «Barn som pårørande»-arbeidet. Ved samhandlingsrådgiver Anne Hollingen, koordinerende enhet, barnekoordinator, samhandlingsseksjonen/fagavdelingen HMR HF Barneansvarlege er lovpålagd i alle seksjonar i helseføretaket, men ikkje i kommunane. Oppgåvene er knytt til der pasientar der omsorgsansvar for barn. Nokre kommunar har begynt å arbeide med barneansvarlege. Sak 16/2018: Utskrivningsklare pasientar Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR HF Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Ho viste tal på utskrivingsklare pasientar antal døgn f.o.m.mai Ålesund kommune har ei god utvikling. Det vart kommentert at dei reelle tala i Ålesund kommune er lavare, dette pga. klagesaker. Vidare vart det sagt at det er godt samarbeid med kommunane, men at kommunane kan verte flinkare med pasientopplysningar ved innlegging på sjukehuset. Tyrholm viste mellom anna rater for antal døgnopphald pr innbyggjarar etter bustad og aldersgruppe. I forhold til pasientforløpet vert det viktig å få på plass bruk av palliativ plan. Det vart drøfta bruken av ø-hjelpstilbod for aldersgruppa 90+. Med meir kompetanse i kommunane kunne fleire oppgåver blitt løyst der. Kommunane kan mellom anna gi intravenøs behandling og anna behandling som kan halde fram i kommunen. I høve til livskvalitet trivst gjerne pasienten best der ein er kjend. Sak 17/2018: Bruk av ØHD/KAD tilbodet Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR HF Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Tyholm viste tal på den faktiske bruken av ØHD/KAD tilbodet i Møre og Romsdal. Totalt var det 3549,5 liggjedagar i Det potensielle belegget er Kanskje kunne fleire pasientar som vart lagt inn på sjukehuset fått eit tilbod om ØHD/KAD? Ortopedisk avdeling har opplevd god nytte av ØHD/KAD, men kriteria for å kome dit kan vere eit hinder. Ein ser at ein kunne fått overført fleire pasientar dit. Pasientane skulle kunne gå frå legevakt og fastlege til ØHD/KAD utan å gå innom sjukehuset for utgreiing først. Ved negativt røntgenbilete (Ikkje farleg skade) kunne pasienten gått rett til KAD. Det kan vere ei målsetting at kommunen sjølv bruker tilbodet mest, i Ålesund gjekk mange av pasientane via akuttmottak på sjukehuset til ØHD/KAD.

21 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Sak 18/2018: Plan for høg aktivitet Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR HF Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Tyrholm tok opp til drøfting korleis kommunar som ikkje har same press på sine tenester kan bistå når andre kommunar og sjukehus har utfordringar med omsyn til kapasitet. Det vart kommentert at den beste løysinga er å bruke kommunale plassar. Sjukehuskoordinatoren og avd. sjefar ved Ålesund sjukehus skal leie eit arbeid med plan for høg aktivitet. Sak 19/2018: Innføring av betalingsplikt innafor rus og psykisk helse Ved Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgivar i Seksjon for samhandling i HMR HF Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar vert iverksett frå 1. januar 2019, med heimel i lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Dei konkrete reglane er tatt inn i ei eiga forskrift. Det vert vist til presentasjonen når det gjeld vilkåra for utskriving. I helseføretaket vert det arbeidd for å få plass rutinene. Desse vert vurdert som gode fagleg sett, mellom anna når det gjeld standardar for dialog på tvers. Sak 20/2018: Implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus Ved stabsleiar i Klinikk for psykisk helse og rus Ole Lorvik, Helse Møre og Romsdal Presentasjonen følgjer vedlagt. Det vart lagt opp til dialog med samhandlingsutvalet om implementering av forløpa. Korleis kan ein møte pasienten på ein samhandlande måte? Pakkeforløpa skal implementerast trinnvis frå 1. januar Dei generelle forløpa handlar om at pasienten får behandling innan gitte frister. Pasienten skal involverast i framdrifta i pasientforløpet, pakkeforløpa er eit løft for auka brukarmedverknad. Det er forventning om spesialistinvolvering i behandlingsmessige og diagnostiske vurderingar tidleg i pasientforløpet og forløpskoordinering i kommune og helseføretak. Det er 3 generelle forløp, samt 3 tilstandsspesifikke forløp. Nasjonal implementeringsplan er på plass. Regional implementeringsplan avklarer roller i drifta av forløpa. Kommunene skal implementere dei same forløpa. I HMR vert det felles koordineringsgruppe.

22 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Det vert lanseringskonferanse 30. oktober 2018 i Pinsekirka på Moa i Ålesund. Sak 21/2018: Evaluering av møtearenaen (Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde) i høve til framtidig samhandlingsstruktur. Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Birte Vegsund Seksjon for samhandling i HMR ønskjer å møte fast i samhandlingsutvalet på tema. Det vart kommentert at det framover mellom anna kan vere nyttig å reflektere saman rundt tala på utskrivingsklare pasientar. Det var semje om at Seksjon for samhandling kan melde inn tema på møta. Samstundes må seksjon for samhandling i HMR utfordrast på saker. Sak 22/2018: Rullering av representasjon til LSU. Ny oppnemning med verknad frå Val av leiar for Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Birte Vegsund Jf. delavtale 12 til samhandlingsavtalen vert representantane til lokalt samhandlingsutval oppnemnt for 3 år av gongen av respektive kommunar og helseføretaket. Førre oppnemning vart gjort med verknad frå Kommunane og helseføretaket må melde frå til sekretariatat om det vert oppnemnt nye representantar frå Avdelingssjef for medisinsk avdeling ved Ålesund sjukehus Gro Åsnes vert leiar for utvalet i Sak 23/2018: Møteplan 2019 Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Jf. Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen skal det minimum vere 2 møter per år. I 2019 vert det møte onsdag 10. april og onsdag 23. oktober. Sak 24/2018: Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt.

23 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Kopi til: Helse Møre og Romsdal HF: Konstituert samhandlingssjef Lena Bjørge Waage i Seksjon for samhandling

24 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Møteplass Møre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Stian Endresen Arkivreferanse: 2018/5124 Forslag til vedtak: 1. OSU ønskjer at prinsippet pasientens beste alltid kjem først når ein skal vurdere oppgåver som skal omfordelast i Møre og Romsdal. 2. OSU ønskjer at behandlarar i Møre og Romsdal skal følgje de anbefalingar som gis i Møteplass Møre og Romsdal. 3. OSU ønskjer av pasienttryggleiksmessige grunner at behandlarar som tilsettast i HMR og kommunane gjøras kjent med dokumentet Møteplass Møre og Romsdal. Dette gjerast for å sikre at pasientar i Møre og Romsdal har behandlarar som vet korleis vi samhandlar i helsetenesta i Møre og Romsdal. 4. OSU ønskjer at der skal opprettas et felles behandlarfagråd. Dette fagrådet skal ha som hovudoppgåve å gi råd ved om fordeling av oppgåver. Fagrådet ledas av PKO leder. Rådet bør ha behandlarar frå alle 6 klinikkar og behandlarar frå alle tre fogderier. Rådet skal forankrast i samhandlingsavtalens vedlegg nr.13. Anders Riise leiar Vedlegg: Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus Høyringssvara

25 2 Saksutgreiing Dokument for å sikre god samhandling mellom behandlarar i kommunane og Helse Møre og Romsdal. Samhandling er oppgåvefordeling mellom pasient, behandlarar i kommunane og behandlarar i spesialisthelsetenesta. God oppgåvefordeling handlar om pasienttryggleik. Pasienten sitt beste skal alltid vere førande for oppgåvefordelinga. I Møre og Romsdal har vi hatt ein kultur for godt samarbeid mellom behandlarar på og utanfor sjukehusa. Vi ønskjer no å formalisere dette samarbeidet. Det er viktig å vidareføre det som fungerer og justere det som kan bli betre. Vi har i dag eit mishøve mellom dei oppgåver vi skal løyse og dei ressursar vi har tilgjengeleg. I ein slik situasjon er det lett å overføre oppgåver til andre. Vi må ha tydeleg fokus på at når vi omfordeler oppgåver så betyr det flytting av oppgåver begge veger og at pasientane kan få nye oppgåver. Omfordeling av oppgåver krev ryddige køyrereglar. Vi skal unngå at der oppstår friksjon når oppgåver skal omfordelast. Tryggleik for pasient skaper vi når: 1) Det er avtalt mellom 1. linje og 2.linje om kven som har ansvar i dei ulike delane av pasientforløpet. 2) Det er avtalt korleis ein samarbeider og informerer kvarandre 3) Det er avtalt korleis ein involverer og samarbeider med pasientane. Målet med oppgåvefordeling er å skape hensiktsmessig arbeidsfordeling for å utnytte dei faglegeog økonomiske ressursane på best mogleg måte. Vi må unngå misforståelser som kan gå ut over pasienttryggleiken. Ein hadde i utgangspunktet tenkt å starte med eit dokument som skulle innehalde samhandling mellom leger, men vi fant tidleg i arbeidet at dokumentet burde omhandle alle behandlarar, det vil seie også psykologar, jordmødrer, spesialsjukepleiarar etc. Arbeidet som nå gjerast kan delast i 3 prosessar: 1) Ta vare på og vidareutvikle den gode samhandlingskulturen vi har. Dette gjer man ved å undervise alle nye LIS-1-legar om samhandling samt utarbeiding av Samhandlingsplakat for behandlarar. 2) Dokumentet Møteplass Møre og Romsdal 3) Oppretting av felles «behandlar-fagråd som skal arbeide med avklaring av oppgåvefordeling og samhandlingsavvik. Bakgrunn for utarbeiding av dokumentet er gode erfaringar med tilsvarande dokumenter i andre helseføretak og Norsk forbund for allmennmedisin (NFA) sitt samhandlingsdokument. Arbeidet er forankra hos fagdirektør i Helse Møre og Romsdal. Det har vore ein arbeidsgruppe beståande av ein person frå kvar av dei seks klinikkane, ein praksiskonsulent/fastlege frå kvart lokalsjukehusområde og ein kommuneoverlege frå kvar fut. I tillegg har ein hatt med representantar frå fagavdelinga kor samhandlingsseksjonen er forankra.

26 3 Arbeidsgruppa har bestått av desse deltakarane: Stian Endresen (leder) Astrid Brudeseth (sekretær) Cato Innerdal Bjarne Storset Håvard Jendem Andreas Nybrott Hals Sindre Klokk Jakob Devold Helle Marie Søbstad Jonas Vegsundvåg Kristian Kollnes Inger Ann Berge (Marit Jorunn Rogne) Åse Hagen Morsund Hilde Selsås Mariann H Gammelsæther Praksiskonsulent, Søre Sunnmøre Pasientrådgivar/ regional koordinator Kommuneoverlege Molde Kommuneoverlege Tingvoll/ Leder Møre og Romsdal legeforening Praksiskonsulent, Molde Praksiskonsulent, Kr.Sund Praksiskonsulent, Ålesund Seksjonsleiar, Pasienttransport Overlege, Sjukehuspsykiatri Ålesund Kommuneoverlege Ålesund Seksjonsoverlege Radiologi Volda Seksjonsleder BUP Ålesund HMR Avdelingssjef, Nevrologisk avdeling Molde og Ålesund Seksjonsoverlege Med. avd Ålesund Medisinsk fagsjef HMR Arbeidsprosessen har bestått av tre større møter kor alle medlemmene har delteke, i tillegg til eit stort skypemøte og epost-utvekslingar. Det har og vore ein mindre arbeidsgruppe beståande av Stian Endresen, Cato Innerdal, Håvard Jendem og Astrid Brudeseth. Det har blitt informert om arbeidet gjennom møter på sjukehusa og møter med fastlegane. Dokumentet med retningsliner for samarbeid ble sendt ut på høyring og det er gjennomført justeringar basert på dei innspela som kom inn. Dokumentet med retningsliner leggast ved i sin heilhet saman med dei høyringsinnspela som har kome inn. Nedanfor er ein oversikt over høyringsinnspel som kom inn etter at høyringsbrev med forslag til retningsliner ble sendt ut med 6 vekers frist. På møte i arbeidsgruppa blei det gjort ein gjennomgang av høyringsinnspela. Deltakarane i arbeidsgruppa blei utfordra til å komme med innspel i forhold til: Skal høringssvara/-innspela tas til følgje? Evt kvifor ikkje?

27 4 Desse instansane kom med høyringsinnspel: Frå Helse Møre og Romsdal Frå kommunar i Møre og Andre HF Romsdal Foretakstillitsvalt YLF Ulstein kommune Aleris Røntgen Klinikk for psykisk helse og Molde kommune rus Avdeling psykisk helsevern for Sula kommune barn og unge Medisinsk avdeling Ålesund Ålesund kommune Sjukehus Avdeling for radiologi, Molde Sjukehus Avdeling for radiologi, Ålesund Sjukehus Legemiddelkomiteen Seksjonsleder Pasientreiser Brukarutvalet i HMR Ressursgruppa for framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient Stian Endresen leia møtet og gjekk gjennom høyringsinnspela. Totalt blei 17 dokumenter gjennomgått i møtet. Innspela kan opp summerast slik: Punkt 1.4: Billeddiagnostikk: - Tar inn eit nytt punkt e) som er foreslått av Inge Lode. - Ser på ordlyden i punkt d) Aleris Røntgen sin praksis med å ikkje sende epikrise til fastlege: vi kan presisere forsvarlegheitskravet i dette dokumentet. Punkt 2: Epikrise: Innspel frå Maiken Talsæte om at ein bør endre punkt 2.1.b.: same dags epikrise og kopi av poliklinisk notat er eit mål for alle pasientar som treng oppfølging hos fastlege. Brukarutvalet har innspel om at deler av punkt 2.2 bør understrekast. Vi ønskjer ikkje å bruke understrekingar i retningslinene då alle punkter definerast som viktige. Ressursgruppa for framtidsretta pasientforløp: vi kan ta med eit punkt h. der vi inkluderer ressursgruppas forslag til justeringar. Punkt som var sakna er ein større synleggjering av kva som er forventa at pasienten følger opp sjølv. Ida Birkhaug sitt innspel følgjes opp: legger til i punkt f) pasienten «kan få kopi av epikrise» Punkt 3: Timebestilling: Vi skriv eit eige brev til brukarutvalet om dette punktet. Pasienten må i større grad enn før sjølv få ansvar for dette. Unnatak er der pasienten ikkje er i stand til å ta i vare dette jfr punkt c. Dette blei og merka i høyringsinnspela frå psykiatrien.

28 5 Ressursgruppa for framtidsretta pasientforløp ser og at det er behov for ansvarleggjering av pasienten med tanke på dette. Ida Birkhaug framhevar behovet for ei lenke med oppdaterte kontaktnummer til fastlegane. Punkt 4 Legemiddel: Høyring frå Legemiddelkomiteen bruker begrepet samstemme. Dette bør erstattast med oppdatere i dokumentet. Det må tydeleggjerast i retningslinene at sjukehuslege skal oppdatere Multidose(MD). Her må det inn ein merknad med link til MD Apotek. Brukarutvalet og Ida Birkhaug ønskjer også ein slik merknad. Multidose nasjonale faglige råd er ein rettleiar som gir faglege råd for rutinar og oppgåvefordeling ved multidose. Denne er relativt lik våre retningsliner- og desse må vere likelydande. Vi gjer endringar basert på innspel frå John Wilhelmsen, slik at det tydeleggjerast at dette blir gjort på pasienten sitt første fastlegebesøk. Punkt 5: Blodprøver Blodprøver skal som hovudregel utførast på rekvirentens laboratorium. Dette er meir presis ordbruk enn eige laboratorium. Punkt 6: Sjukemelding: Avdelinga har ansvaret for dette. Behov for sjukemelding skal ikkje overlatast til fastlegen, men drøftast i avdelinga. Dette kan særleg vere aktuelt i psykiatrien der andre enn leger er sjølvstendige behandlarar. Punkt 8: Pasientreiser Høyringsinnspelet frå Jakop Devold takast inn: Lenke til rekvisisjonspraksis versjon 2.1: Lenke er og ønska av brukarutvalet. Pkt b) heile punktet slettast Pkt. 8.2.b) «Sjukehuslege» vert endra til «Sjukehuset» Punkt 9: Tverrfagleg samarbeid og møter Kan legge inn ein lenke til korleis ein kan bruke elektroniske hjelpemiddel som for eksempel Skype. Punkt 10: Telefonisk kontakt og e-dialogmeldingar. Eva Rais sitt innspel om lenke til liste over hastenummer for sjukehuslegar bør leggast inn i dokumentet. Det er behov for å avklare korleis rutinar for kontakt med vakthavande lege kan betrast i dei psykiatriske avdelingane, nokre fastlegar har problem med å kome i kontakt med vakthavande lege og blir tilvist å kontakte akutt-teamet. Dei tre høyringsinnspela frå psykiatrisk klinikk og psykisk helsevern barn og unge blei gjennomgått. Ein ser at det er fleire likhetstrekk i desse tre høyringsinnspela: Det visast til at det er anna helsepersonell enn legar som ofte er behandlarar. Det kan derfor vere behov for andre retningsliner innan dette fagområdet. Det visast til fleire punkt som ikkje er tilpassa fagfeltet psykiatri, men berekna på somatikk.

29 6 Det visast til dei nasjonale pakkeforløpa som snart trer i kraft og ein saknar at dette er omtala i retningslinene. Vi bør leggje inn ein lenke til pakkeforløp rus og psykisk helsevern (både voksen og barn/unge) i dokumentet. I BUP kan det vere behov for at det sendast epikrise til fleire instansar som PPT og barnevern. Det bør lenkast i punkt 1.3: I psykiatrien er mange behandlarar anna helsepersonell. I staden for kontaktlege kan det ofte være pasientansvarleg koordinator i desse avdelingane. Kanskje kan retningslinene presisere dette lovkravet om kontaktlege? Det kan i lenke visast til lovkravet om kontaktlege, til aktuell paragraf. Dette kan vere med på å aktualisere eit område som er mangelfullt i helseføretaket. Punkt 11 Samhandling og avvikshandtering: Psykiatrien ønskjer å vere inkludert med representantar i dette fagrådet. Brukerutvalet ønskjer at vi legger til denne setninga i retningslinja: «Ved alvorlege hendingar må pasientar "rutes" slik det er bestemt i helseføretakets traumeplaner»

30 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus Innledning En forutsetning for god pasientbehandling og effektiv samhandling i helsetjenesten er en klar ansvarsfordeling. Dette dokumentet er en revidert versjon av Norsk forening for allmennmedisins anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. Revisjonen er gjort av representanter for de ulike klinikkene og fagavdelingen i Helse Møre og Romsdal, praksiskonsulenter og kommuneoverlegene i Molde, Tingvoll og Ålesund. Retningslinjene som gis i dette dokumentet skal kontinuerlig evalueres og innspill til forbedring vil regelmessig bli vurdert. Dokumentet gjelder for all samhandling mellom fastleger og andre leger i kommunene og behandlere i spesialisthelsetjenesten. For at dokumentet skal være kortfattet og lettlest valgt en «forenklet» ordlyd. Dette innebærer at man har valgt å «definere» enkeltord til å omfatte mer enn det de i utgangspunktet betyr. Det vil også på mange av punktene være tilknyttet lenker som fører leseren til «underdokumenter» med ytterligere informasjon/forklaring. Dette dokumentet er i utgangspunktet laget med tanke på samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og leger utenfor sykehus. Det planlegges imidlertid at tilsvarende retningslinjer skal lages også for annet helsepersonell med henvisningsrett. Dette vil bl.a. være kiropraktorer, fysioterapeuter, jordmor. Definisjoner: a) Fastlege: Omfatter både fastleger, sykehjemsleger, legevaktleger og andre leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. b) Sykehuslege: Omfatter sykehusleger, avtalespesialister, psykologer og andre behandlere omfattet av spesialisthelsetjenesteloven. c) Sykehus: Helse Møre og Romsdal HF eller annen virksomhet omfattet av spesialisthelsetjenesteloven. d) Pasient: Omfatter pasient eller representant for pasienten, eksempelvis pårørende. e) Epikrise: Omfatter både epikrise og kopi av poliklinisk notat. Som eksempel innebærer disse «definisjonene» at epikrise eller poliklinisk notat jf. punkt 2.2 skal sendes til fastlegen, henvisende lege eller annen lege som har behov for opplysningene. Dette vil også framgå av lenke fra de fleste aktuelle punktene.

31 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus 1. Henvisning 1.1. Henvisningen skal inneholde f) tydelig og beskrivende overskrift g) bare relevant informasjon h) oppdatert legemiddelliste i) resultat av relevante prøvesvar og undersøkelser j) merk egne retningslinjer for henvisning, psykisk helse og rus fra Henvisningen a) sendes elektronisk b) skal fortrinnsvis ha elektroniske vedlegg (ev. vedlegg ettersendes per post) c) svar fra bildediagnostikk osv. kopieres inn/vedlegges eller ettersendes per post d) skal ev. angi hvor relevant bildediagnostikk er gjort e) skal ved «øyeblikkelig hjelp» også medsendes pasienten som papirkopi 1.3. Parallell henvisning til flere avdelinger a) Legen som stiller indikasjon for en utredning har ansvar for at den blir gjennomført. a. Sykehuslege skal henvise til relevant instans når dette anses nødvendig. b. Ved usikkerhet om indikasjon kan sykehuslege anmode fastlegen om å vurdere behovet for henvisning i epikrise eller konferere med fastlege per telefon Henvisning til og oppfølging av bildediagnostikk a) Vanlig henvisning med innhold som i punkt 1.1 og i tillegg: a. sendes på eget henvisningsskjema b. ta høyde for ventetid og sendes tidsnok for planlagte kontroller c. angi der det er sendt likelydende henvisning til flere virksomheter d. angi hvor eventuelt tidligere relevant bildediagnostikk er gjort e. angi opplysninger om eventuell smitte f. oppgi kreatinin/egfr ved kontrastundersøkelser g. utfylle sjekkliste før henvisning til MR b) Ved øyeblikkelig hjelp skal henvisning sendes elektronisk og som papirhenvisning med pasienten. a. Henvisning til rtg. thorax/skjelett kan sendes direkte uten avtale og skal angi plan ved negative funn. b. henvisning til CT/MR/UL må avtales telefonisk med vakthavende røntgenlege. c) Røntgenlege kan i enkelte tilfelle (alvorlig tilstand, behov for rask behandling, andre spesielle forhold) henvise direkte videre til aktuell instans. Hovedregel er at fastlege må følge opp svar fra radiologisk avdeling.

32 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus d) Dersom andre enn fastlegen henviser til billeddiagnostiske undersøkelser skal fastlegen ha kopi av svaret. Henviser skal føre opp navn på fastlegen i henvisningen. 2. Epikrise 2.1. Fastlege, henvisende lege og andre relevante behandlere skal få epikrise a) med mindre pasienten motsetter seg det b) vanligvis i forbindelse med utskrivelse, men alltid i forsvarlig tid og senest innen fastlegens første kontakt med eller om pasienten 2.2. Epikrisen skal inneholde følgende: a) Kontaktinformasjon for kontaktlege. b) Poengtert oppsummering av sykehusopphold eller konsultasjon. c) Oppsummering av behandlingsforløp. d) Oppdatert legemiddelliste som eksplisitt angir endringer (med begrunnelse). e) Plan for videre oppfølging og angi tydelig hvem som har ansvar for oppfølgingsoppgaver. f) Når sykehuslege overfører behandlingsansvar til fastlege så skal det ikke bare vises til retningslinjer, men angi konkrete føringer med tanke på hyppighet, innhold og varighet av kontrollene. Pasient bør få pasientorientering og der lege anser det som formålstjenlig, også kopi av epikrisen. Det pålegges sykehuslegen et ansvar om å informere pasienten, gjerne skriftlig, om viktighet av å bestille kontrolltime hos fastlege. g) Avklare om pasienten selv eller andre skal bestille kontrolltime der det er nødvendig. h) Tydelig avklaring av hva som er pasienten sine oppgaver. 3. Timebestilling 3.1. Ansvarsfordeling ved timebestilling a) Fastlegen skal ikke få ansvar for innkalling av pasienter. b) Pasienten har selv ansvar for å bestille time hos fastlege for nødvendig oppfølging. c) Sykehuset skal bistå pasienter som selv ikke klarer dette eller der det er nødvendig for å sikre rask oppfølging. d) Kontrolltime hos fastlege må særlig sikres for pasienter som har multidose. 4. Resepter og samstemming av legemiddelliste 4.1. Den legen som endrer pasientens legemiddelbehandling skal gjøre følgende: a) Umiddelbart samstemme Reseptformidleren. b) Oppdatere multidose og sikre at pasienten får riktig legemiddelbehandling inntil ny multidose er levert hjemme hos pasienten. Oppdatering av multidose kan ta inntil 2 uker. Det vil derfor vanligvis være nødvendig med «ordinær» resept i denne perioden. Kommentert [IC1]: Her må det legges inn en lenke til dokument med kontaktnummer for mulidoseapotek, og en kort forklaring på hva som må gjøres for å oppdatere multidose.

33 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus 4.2. Fastlege skal a) ved mottak av epikrise samstemme legemiddelliste i eget journalsystem b) når første fastlegebesøk finner sted: gi pasient oppdatert legemiddelliste ved endringer c) når første fastlegebesøk finer sted: gi pasienten resept på faste medisiner 4.3. Sykehuslege skal a) ved pasientkontakt etterspørre legemiddelliste og samstemme denne i eget journalsystem b) gi pasienten resept ved endret dosering eller oppstart nytt legemiddel c) sørge for at pasienten har tilgang til nødvendige legemidler i minst tre ordinære arbeidsdager etter endret legemiddelbehandling Følge veileder for Multidose- nasjonale faglige råd 5. Blodprøver og andre prøver 5.1. Rekvirering av blodprøver og andre prøver a) Den legen som stiller indikasjonen for prøve skal: a. skrive rekvisisjon b. vurdere svaret c. følge opp svaret d. informere pasienten om resultatet og nødvendig oppfølging b) Kun der det er avtalt skal annen lege settes som kopimottaker Gjennomføring av prøvetakning a) Prøver skal som hovedregel tas på rekvirentens laboratorium. Unntak gjøres der det av hensyn til pasienten eller der selve prøvetakningsprosedyren krever at det må gjøres på annet laboratorium. b) Prøver sendes til/analyseres på laboratorium som angitt i rekvisisjon. c) Prøver rekvirert av sykehuslege kan tas på fastlegekontoret dersom dette klart er best for pasienten. a. Pasienten skal informeres om å avtale tidspunkt for prøvetakning med fastlegekontoret. b. Pasienten må ha ferdig utfylt rekvisisjon med seg. 6. Sykemelding 6.1. Ansvarsfordeling ved sykemeldingsarbeid a) Legen som stiller indikasjon for sykmelding skal skrive sykmeldingen. Om mulig for hele sykemeldingsperioden. b) Sykehuslege skal gjennom epikrise informere fastlege om: a. tidspunkt for eventuell oppfølging av sykemelding hos fastlege b. antatt varighet av sykemelding gjennom informasjon om forventet utvikling/prognose c) Fastlegen:

34 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus a. bør ha ansvaret for sykemelding der det er aktuelt med tilpasset arbeid og/eller gradert sykemelding b. kan for pasienter som følges opp parallelt med sykehuslege håndtere sykemelding når dette er hensiktsmessig d) Fastlege og sykehuslege skal der det er behov ha dialog om sykemeldingens omfang og varighet. 7. Melde- og opplysningsplikter 7.1. Ansvarsfordeling ved melde- og opplysningsplikt a) Helsepersonell som avdekker forhold som utløser plikt til å varsle nødetater, barnevern, kommunens helse- og omsorgstjeneste og/eller Fylkesmannen skal selv sørge for varsling. b) Varsling etter a) skal ikke overlates til annet helsepersonell. c) Der slik varsling er gjort skal dette angis i epikrise. 8. Pasienttransport på medisinsk grunnlag 8.1. Rekvirering av pasientreise til behandling i sykehus a) Fastlege skriver elektronisk rekvisisjon på medisinsk grunnlag til førstegangsbehandling i sykehus Rekvirering av pasientreise til og fra gjentakende behandlinger a) Sykehuset er ansvarlig for utstedelse av rekvisisjon på medisinsk grunnlag for transport til og fra sykehuset. b) Sykehuset kan utstede serierekvisisjon på medisinsk grunnlag. Rekvisisjon skal da opplyse om klokkeslett og dato for behandling. Følge gjeldende rekvisisjonspraksis: 9. Tverrfaglig samarbeid og møter 9.1. Pasienter med behov sammensatt tjenestetilbud a) Behandlingsansvarlig lege eller kontaktlege(r) skal: a. bidra til at behandlingsforløpet går som planlagt b. ha kontakt med involverte tjenesteytere dersom det er utfordringer med behandlingsforløpet c. være tilgjengelig for fastlegen ved medisinske spørsmål b) Det skal opplyses i epikrise hvem som er kontaktlege. c) Epikrise sendes elektronisk til alle som er involverte i behandlingsforløpet. d) Innspill og råd om behandlingen: a. Rådslagning mellom sykehusleger dokumenteres i journal og konklusjon om videre behandling sendes alle elektronisk. b. Fastlege skal videreformidle vesentlige momenter telefonisk eller skriftlig til pasientens behandlingsansvarlige lege.

35 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus 9.2. Behov for tverrfaglige møter a) Når sykehus tar initiativ til tverrfaglig møte: Behandlingsansvarlig lege eller kontaktlege foreslår hvem som bør delta og avklarer om fastlege skal inviteres. b) Når fastlege tar initiativ til møte: Fastlege foreslår deltakere fra sykehus der dette ikke allerede er avklart. c) Innkalling til møter med fastlege skal ha to ukers frist. Ved behov for møte innen kortere tid skal møtetidspunkt og -sted avtales med fastlege. 10. Telefonisk kontakt og e-dialogmeldinger Når fastlegen har behov for konferering med sykehuslege a) Ved akuttinnleggelser: Varsle innleggelse via AMK-sentralen og be om å få snakke med aktuelle vaktlege. b) Ved forespørsel om enkeltpasienter i etterkant av innleggelser: Kontakte sentralbord og be om å få snakke med «kontaktlege» (som oppgitt i epikrise). c) Ved råd om medisinske spørsmål: Kontakt sentralbord og be om å få snakke med relevant sykehuslege Når sykehuslege har behov for konferering med fastlege a) Om akuttinnleggelser: Ring «hastenummer» til fastlegekontoret. b) Om avtaler ved utskrivelse: Ring «hastenummer» til fastlegekontoret. c) Om råd om felles pasienter eller medisinske spørsmål: Ring «hastenummer» til fastlegekontoret Kontaktnummer a) Hastenummer til fastlegekontor gjøres tilgjengelig for sykehusleger ved oppdaterte lister. Numrene oppdateres minst hvert halvår og utleveres av kommuneoverlege til samhandlingssjef. b) Sykehuset gjør relevante direktenummer til avdeling, vakttelefoner osv. tilgjengelig på lister som oppdateres regelmessig og utleveres til kommuneoverlege E-dialogmeldinger a) E-dialogmeldinger skal: a. gjelde pasienter og problemstillinger som er kjent for både sykehuslege og fastlege b. ikke brukes ved øyeblikkelig hjelp eller ved behov for generell veiledning c. være korte og klart formulert d. vanligvis følges opp innen 3-5 arbeidsdager b) E-dialogmeldinger kan ikke medsendes vedlegg. Dette gjør de uegnet til henvendelser hvor slik informasjon er nødvendig.

36 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus 11. Samhandling og avvikshåndtering Et fagråd bestående av utvalgte praksiskonsulenter, kommuneoverleger, fastleger, behandlere fra somatikk og psykiatri samt representanter for helseforetakets samhandlingsavdeling skal behandle avvik fra de vedtatte retningslinjene. Anonymisert avvik meldes til: Samhandlingsavdelingen vil da forberede avviksbehandling i fagråd. Overføring av nye behandlings- eller kontrolloppgaver fra sykehus til fastlege skal drøftes i en likeverdig dialog. Denne dialogen skal involvere fagrådet. Større endringer skal forankres i formelle samhandlingsfora mellom sykehus og kommuner.

37 Helse More og Romsdal PB Alesund Att. Stian Endresen Trondheim, 9. oktober 2018 "H6ringsinnspill M6teplass MOre og Romsdal" - Svar pi horing om retningslinjer for samarbeid Aleris Rontgen takker for muligheten til i uttale seg om retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i MOre og Romsdal, jamfor deres brev fra 7 '9'20L8' Aleris Rontgen i Alesund utforer radiologiske tjenester inkludert MR, ct og ultralyd og har offentlig avtale' Med bakgrunn i dette er det punkt 1.4 i horingsdokumentet, henvisning til oppfolging av bildediagnostikk, det er relevant for oss 5 uttale seg om' rjrir.,; '1r ".i'' ilr o) Henvisningsskjema sendes helst elektronisk for raske pasientforlop' b) Man er enig i at det er viktig 5 ta hoyde for ventetid og for planlagte kontroller' I denne sammenheng er det ogs6 viktig 5 formidle bsde datoer og instanser for de planlagte kontrollene pl henvisningen. Dette for 6 unng6 forsinkelser og dermed oppni en best mulig samhandling mellom de involverte' Der hvor det er medisinsk forsvarlig at undersokelsen utfores utenfor sykehus, kan Aleris Rontgen ta imot pasienter tor oyeblikkelig hielp undersakelser. Vi forutsetter direkte kontakt p6 eget telefonnummer mellom henviser og radiograf eller radiolog hos oss slik at modalitet og videre oppfolging av pasienten kan avklares' c) Det i sende likelydende henvisninger til flere virksomheter anser man som lite heldig fordi dette vil innebere dobbeltarbeid for de utforende avdelinger med vurdering' oppsett og innkalling av pasienter. Dette vil fore til unodvendig ressurs- og tidsforbruk, og eventuell ogss en okning av den totale ventetid. Man anbefaler derfor at henvisningene sendes pi grunnlag av de aktuelle ventelister' (www'helsenorse'no)' Rontgenlege kan henvise direkte til videre billeddiagnostiske undersokelse si lenge det foreligger klinisk relevant informasjon p5 den aktuelle henvisningen' Der det er behov for utfyllende opplysninger m5 dette formidles i svaret til rekvirent med forslag om videre

38 Ateris utred n i ng. d) Aleris Rontgen forholder seg til henviser nir vi sender ut svar p6 unders6kelsen. Nir undersokelsen er rekvirert av annet helsepersonell fir fastlegen kopi av svaret dersom pasienten ber om dette. I : :. 1 r,:i i r : rr ri ;r k* tzt:it t.: ttt;tt' r q: lnformasjon om tidligere billeddiagnostikk er meget viktig for 5 kunne foreta den best mulige granskningen og gi en god beskrivelse av den aktuelle unders6kelsen. Denne informasjon er ofte ikke er tilgjengelig for utforende rontgenavdelinger, blant annet pga. forskjellige datasystemer og juridiske begrensinger mellom avdelingene. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med alle helseaktorer som bruker vire tjenester. Vennlig hilsen "fuln,chweder 'radiolog Aleris Rontgen AS? i2i

39 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/314290_fix.html Side 1 av Fra: Norunn Kirkebø Elde[norunn.kirkebo.elde@ulstein.kommune.no] Sendt: :13:13 Til: Postmottak HMR Tittel: VS: Høringsuttale " møteplass Møre og Romsdal- Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus" Hei igjen!. E posten gjekk visst litt for fort. Her kjem kommentarane til dei enkelte spørsmåla. Sjå litt generelle kommentarer under frå fastlegane i Hareid / Ulstein 1) Ja. God fordeling av oppgaver etter vår meining 2) Nei. Synest høringsnotatet var kortfatta og greitt 3) Nei. Vi er spesielt glade for at pasienten må bestille time sjølv eller må få hjelp av sjukehuset til dette. Det er fort å gleppe på at det står i epikrisen at fastleger skal kalle inn pasienten 4) Frå fastlegane sitt synspunkt er dette ønskjelig då dette også er eit punkt som kan oversjåast spesielt i ferier og ved vikar teneste, legevakt etc Venleg helsing Norunn Kirkebø Elde Kommuneoverlege Helse og omsorg Fra: Norunn Kirkebø Elde Sendt: 7. oktober :06 Til: 'postmottak@helse-mr.no' <postmottak@helse-mr.no> Emne: Høringsuttale " møteplass Møre og Romsdal- Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus" Hei! Vi har gått gjennom heile dokumenter på ei smågruppe for legegruppa i Hareid og Ulstein. Vi opplevde dokumentet som svært nyttig og avklarande. Frå fastlegane si side kom det her tydelige retningslinjer på ein del punkter som har vore litt uavklart og skapt unødige irritasjoner. Vi støttar i utgangspunktet alle forslag utan mykje motforestillingar Vi har eit innspel. Det gjeld det at det i headinga må kome tydelige fram kva problemstillinga gjeld. Kortfatta og greitt Våre elektroniske henvisningar har eit avsnitt for diagnoser, eit for meir utfyllande opplysningar og så eit 3. felt der vi kan skrive kva vi vil ha gjennomført Det er litt uklart for oss om vi skal skrive kortfatta problemstilling rett under diagnosen i starten eller i det 3. feltet der på ein måte oppsummeringa står, dvs kva prosedyre vi ynskjer blir gjort som coloskopi, Ecco cor, vurdering av kneplager etc Elles er heile dokumentet svært kortfatta og tydelig. og fastlegane var begeistra for avklaring av kva oppgåvene våre er. Venleg helsing Norunn Kirkebø Elde Kommuneoverlege Helse og omsorg

40 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/314290_fix.html Side 2 av Tlf Mob

41 Høringssvar «Møteplass Møre og Romsdal» fra Yngre legers forening, HMR. Arbeidsgruppen ønsker en uttalelse/høringssvar om primært 3 punkter: 1. Er oppgavefordelingen som beskrives i retningslinjene hensiktsmessig? 2. Er det oppgaver/oppgavefordeling som bør tas ut av retningslinjene? 3. Beskriver retningslinjene oppgaver som overlates til pasient som heller bør utføres av behandler? Ylf velger å komme med tilbakemelding med henvisning til enkeltpunkter i retningslinjen f) Hvis man henviser for videre oppfølging etter en gjeldende nasjonal retningslinje. Er det da hensiktsmessig å «klippe inn» teksten fra retningslinjen. Vi er redd dette kan medføre tidkrevende merarbeid for epikriseskrivende lege Når det kommer til oppfølging etter allment kjente retningslinjer, kan det da være nok å henvise direkte til denne? Vi forstår heller ikke hvorfor pasienten skal ha kopi av epikrise i tillegg til pasientorientering. Epikrisen er blant annet et kommunikasjonsverktøy mellom sykehusleger og fastleger, og pasientorienteringen skal jo spesifikt dekke informasjonsbehovet pasienten har. - 3) Hvordan er det tenkt at sykehuset skal bidra til å sikre kontrolltime hos fastlege der pasienten ikke klarer å bestille selv? Her må retningslinjen være helt klar, og det må sikres mot unødig ekstraarbeid a) Det er et generelt inntrykk at reseptformidleren per i dag ikke er oppdatert. Mange sykehusleger er også usikre på hvordan denne skal redigeres. Det blir viktig å sikre opplæring i dette, slik at man sikrer at det medfører minst mulig ekstra tidkrevende arbeid b) Vi bruker ofte tid på å søke opp kotnaktinfo til aktuelle apotek. Kan dette legges ved kontaktinfo med viktige telefonnummer fra kommuneoverlegene? b) Vår erfaring er at det ikke i dag kreves at sykehuslege utsteder resierekvisisjon på medisinsk grunnlag. Kan ordlyden forandres til «sykehuset» isf «sykehuslege»? a) Per i dag varsles ikke alle innleggelser per telefon til vakthavende lege. Er dette tenkt endret? Det vil i så fall bety betydelig mer tid i telefon for våre vakthavende leger b) Per i dag ringer fastleger til sentralbord og blir deretter satt over til vakthavende leger. Da har man også mulighet til å ringe opp igjen hvis man står opptatt. Er dette tenkt endret? Vi er bekymret for at dette kan avbryte kontinuiteten i vaktarbeid i større grad enn i dag. Flere vaktlag er så hardt presset på samtidskonflikter fra før at dette kan oppleves veldig belastende.. Kan det være godt nok at fastleger settes over fra sentralbord? a) Vi har lite erfaring med E-dialogmeldinger per i dag. Hvis dette er tenkt som et dialogverktøy mellom sykehusleger og fastleger så etter lyser vi tydelig prosedyre på hvem og hvordan det skal svares, praktisk gjennomføring etc. Ellers vil vi understreke at vi er meget positive til en retningslinje for samarbeid mellom fastlege og sykehus i Møre og Romsdal, og ikke minst til en et aktivt fagråd som følger opp etterlevelsen, utfordringer etc. Med vennlig hilsen Yngre legers forening Helse Møre og Romsdal Ved foretakstillitsvalgt Ida Monn Birkhaug

42

43 Helse Møre og Romsdal HF Molde, Fagavdelingen Høringssvar «Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sjukehus» Viser til høringsbrev datert , fra Fagavdelingen, Helse Møre og Romsdal HF. Legegruppen i Klinikk for psykisk helsevern og rus, Nordmøre og Romsdal (Legegruppen), er positive til utarbeidelse av retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus. Arbeidet er viktig for å bedre samhandling og sørge for at pasientene får tilbud om best mulig behandling og oppfølging. Generelt Fastlegene har og bør videre ha en sentral rolle-, kanskje den mest sentrale rollen, i behandling av befolkningen. Fastlegene er å betrakte som nav i vårt helsevesen. Det er en omfattende og viktig jobb å koordinere hvilke behandlingstilbud en pasient får eller blir henvist til. Videre er det krevende å ha kompetanse og oversikt over «hele mennesket». Dette inkluderer å finne brytningspunktet mellom frisk og syk, håndtere somatiske og psykiatriske problemer og følge om utviklingstrender i symptombilde og prøvesvar. Over tid har fastlegene fått pålegg om stadig flere arbeidsoppgaver, noe som har ført til for stor arbeidsmengde. På tross av dette kan ikke fastlegene gi fra seg det overordnede koordineringsansvaret for sine pasienter. Fastlegene er ofte de eneste legene som følger pasienten over flere år, leser alle epikriser og kjenner hele pasientens livssituasjon. Dette er uvurderlig kunnskap. Fastlegene har derfor en posisjon i helsevesenet de verken bør eller kan gi fra seg. Denne rollen kan ikke ulike spesialister ved sykehuset dekke opp for. Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus (sykehusleger) kan ikke undergrave denne rollen, det er ikke til pasientenes beste. Retningslinjen er i hovedsak tilpasset arbeidsmetoder i somatisk sykehus. Deler av retningslinjen vil det være vanskelig å gjennomføre innen Klinikk for psykisk helsevern og rus. Gjennomgang av punkter i retningslinjen: 1. Henvisning. Underpunkt: 1.1 Henvisning skal inneholde I retningslinjen står det at henvisningen skal inneholde «kun relevant informasjon». Hva som er relevant informasjon spesifiseres ikke. I henvisninger til psykisk helsevern, både poliklinikk og innleggelse, bør henvisninger inneholde beskrivelse av sykdomsforløp og eventuelt utløsende faktorer. Informasjon om familie-/sosial-/arbeidssituasjon, tidligere psykisk sykdom og tidligere behandlingsforsøk bør inkluderes. Det er viktig at det er gjennomført en somatisk undersøkelse før henvisning, for å utelukke somatiske årsaker til pasientens helseplager. Dersom fastlege ikke gjennomfører slik undersøkelse, vil dette kunne medføre betydelig forsinkelse i utredning og behandling av somatisk sykdom. Vurdering av innleggelsesparagraf må skriftlig formidles, for eventuelt gjennomføring av tvungent psykisk helsevern.

44 Underpunkt: 1.3 Parallell henvisning til flere avdelinger For videre-henvisning til annen spesialist i sykehus, kreves ofte en del undersøkelser som man ikke kan gjennomføre i Klinikk for psykisk helsevern og rus. Eksempelvis gynekologisk undersøkelse før vurdering av henvisning til gynekolog eller spirometri for å vurdere henvisning til lungemedisiner. Mistenker psykiater i psykiatrisk poliklinikk en kreftdiagnose, vil fortsatt fastlege være riktig instans. Dette for å få gjennomført en god klinisk undersøkelse og relevante laboratorieundersøkelser. Det vil da selvsagt være påkrevd at psykiater sørger for rask time hos fastlege og at mistanken direkte formidles til fastlegen. I mange tilfeller vil fastlegen sitte med informasjon om tidligere sykdommer, tidligere henvisninger og tidligere behandling som sykehuslegen ikke har. Fastlegen kan ha gjennomført undersøkelser og gjort vurderinger som sykehusspesialisten ikke har innsyn i. Fastlegen kan også mene at videre-henvisning er kontraindisert. Videre-henvisning til annen sykehusspesialist, uten konferering med eller ny vurdering av fastlege, kan undergrave de vurderinger som har blitt gjort av fastlege tidligere. I de fleste tilfeller bør videre-henvisning hos en pasient som er i behandling i Klinikk for psykisk helsevern og rus, skje i samarbeid med fastlege eller av fastlege. Dersom det oppstår akutt somatisk sykdom hos inneliggende pasienter ved psykiatriske institusjoner, vil seksjonens leger eventuelt vakthavende leger selvsagt raskt sørge for korrekt somatisk helsehjelp. 2. Epikrise Underpunkt 2.2 a) I psykiatriske poliklinikker har man ikke kontaktlege. Mange av pasientene har selvstendige behandlere som ikke er lege eller psykolog. Lege eller psykolog brukes i drøftinger av blant annet diagnose. Det må en betydelig systemomlegging til for at alle pasienter i Klinikk for psykisk helsevern og rus skal få en kontaktlege. Underpunkt: 2.2 c) En epikrise er et dokument som oppsummerer et behandlingsforløp. Epikrisene utarbeides på ulike måter i ulike klinikker. Epikriser skal oppsummere utredning, behandling og oppfølgingsplaner. Epikrisene er også viktige dokumenter for samarbeidende helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Detaljnivået i epikrisen kan være høyt, ikke fordi fastlegen har behov for all denne informasjonen, men fordi andre spesialister innen samme fagfelt har behov for informasjonen. Epikriser vil derfor ikke kun inneholde informasjon som er relevant for fastlegen. Den viktigste informasjonen og videre oppfølgingsplan bør oppsummeres tilslutt i epikrisen. Informasjonsutveksling Mange pasienter i Klinikk for psykisk helsevern og rus har langvarige behandlingsforløp. Nye pakkeforløp vil spesifisere når fastleger skal få tilbakemelding fra behandler fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. 4. Resepter og oppdatering av legemiddellister Reseptformidleren blir oppdatert når man skriver ut ny resept. Denne legger seg da til i Legemidler i bruk. Leger i Klinikk for psykisk helsevern og rus kan oppdatere de psykiatriske medikamentene (fjerne utgåtte resepter f. eks. ved doseendring). Ofte vil man ikke ha

45 oppdatert oversikt over andre forskrevne medikamenter. Man kan da ikke oppdatere Legemidler i bruk-listen på alle medikamenter. Hovedansvaret for å ha oppdatert Legemidler i bruk-liste bør ligge hos fastlege. Dersom denne oppgaven ikke ligger til fastleger, kan man risikerer at sykehusleger fjerner legemiddelbehandling man tror pasienten ikke bruker, men som likevel er initiert andre steder. Mange behandlere i psykiatrisk poliklinikk er ikke leger. I samarbeid med behandler (ev. etter råd fra psykiater i tverrfaglig team) kan det gis råd om at ulike medikamenter skal opptrappes/nedtrappes. Her er ofte fastlege involvert i reseptskriving, også ved dosejustering etter avtale/samarbeid med behandler. Så lenge det ikke finnes en elektronisk felles legemiddelliste for fastleger/legevaktsleger/sykehjemsleger og leger i spesialisthelsetjenesten, vil det med stor sannsynlighet fortsatt være avvik i medisinhåndtering. Dette til tross for at man forsøker å ha en kontinuerlig informasjonsutveksling. Det er nødvendig med en elektronisk felles legemiddelliste og en enkel kommunikasjonsmåte (som ikke er henvisning), mellom fastleger og sykehusleger. 5. Blodprøver og andre prøver Underpunkt 5.2 a) De psykiatriske poliklinikkene og flere av sykehusavdelingene/dps Døgnavdelingene har ikke «eget laboratorium» i samme bygning. I Klinikk for psykisk helsevern og rus er det ofte aktuelt at blodprøver tas på fastlegekontoret i samarbeid med fastlege. I mange tilfeller vil det da ikke være sykehuslege som skriver rekvisisjon. Dette fordi man ikke har tilgang til rekvisisjonsskjema som brukes ved fastlegekontoret. Man vil i slike tilfeller kommunisere med fastlegekontoret enten via tlf. eller brev for å få gjennomført aktuell blodprøvetaking. Blodprøvetaking bør gjennomføres så praktisk som mulig for pasienten. Underpunkt 5.2 b) Pasienten må ha med seg ferdigutfylt rekvisisjon Det er ikke klart for Legegruppen hvilket rekvisisjonsskjema det her siktes til. Sykehuset har elektroniske rekvisisjonsskjema. 6. Sykemelding Mange selvstendige behandlere i Klinikk for psykisk helsevern og rus har ikke sykemeldingsrettigheter. Når pasienter til disse behandlerne trenger sykemelding, vil det være nødvendig med et tett samarbeid mellom behandler og fastlege. I slike tilfeller er det selvsagt fastlege som avgjør om sykemelding er aktuelt. Fastleger har ofte mulighet til et tettere samarbeid med lokalt NAV-kontor og lokal arbeidsgiver enn poliklinisk behandler. 10. Telefonisk kontakt og e-dialogmeldinger: Underpunkt: 10.1 a) Dersom fastlege/legevaktslege mener det er aktuelt med akuttinnleggelse, er det riktig at vedkommende skal få diskutere dette med vakthavende lege. Dersom fastlege/legevaktslege vurderer at det er nødvendig med tvungen observasjon/tvungen innleggelse, er det viktig at mottakende lege/psykiater ikke er involvert i/påvirker denne vurderingen. Dette da vurdering av tvungen observasjon/innleggelse skal være gjennomført av to uavhengige leger. Vakthavende overlege er også bakvakt for akutt-teamet, derfor må en også være oppmerksom på akutt-teamets rolle i innleggelser der det er spørsmål om tvungen observasjon/tvungen innleggelse.

46 Dersom vakthavende sykehuslege mener det er aktuelt, kan time hos akutt-teamet være alternativ til akuttinnleggelse. Pasienter kan ikke sendes til innleggelse uten at dette er avklart med vakthavende lege i psykiatrien. Underpunkt: 10.2/10.3 Sykehusleger må få tilgang til oppdaterte telefonnummer/«hastenummer» til fastlegekontor E-dialogmeldigner Dersom E-dialogmeldinger skal tas i bruk som kommunikasjon mellom fastleger og sykehusleger, må man i sykehus få en gjennomgang om hvordan disse meldingene skal benyttes. 11. Samhandling og avvikshåndtering Det stilles spørsmål om et nytt utvalg for avvikshåndtering vil være riktig prioritering av ressurser. Dersom man oppretter et slikt utvalg, vil det være viktig at Klinikk for psykisk helsevern og rus er representert med en spesialist. Samhandlingsretningslinjen og opprettelse av eventuelt utvalg for avvikshåndtering må evalueres etter en periode, for eksempel etter et år. På vegne av Legegruppen Ingunn Romundstad Innerdal Overlege/psykiater, leder for legemøtene Klinikk for psykisk helsevern og rus, Nordmøre og Romsdal

47 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/315860_fix.html Side 1 av Fra: Maiken Talsæte[Maiken.Talsaete@alesund.kommune.no] Sendt: :34:22 Til: Postmottak HMR Tittel: «Høringsinnspill Møteplass Møre og Romsdal» Viser til mottatt epost vedr retningslinjer for samarbeid mellom helse møre og romsdal og fastlegane. Kommuneoverlegane i Ålesund vil komme med følgande høyringsinnspel: Tilbakemelding vedr pkt 1.4 a. b: " ta høyde for ventetid og sendes tidsnok for planlagte kontroller" Sjukehuslegar som har pasientar inne i eit kontrollforløp må bestille sine eigne kontrollbileter. Fastlegen skal ikkje fungere som sekretær for sjukehuset. Tilbakemelding vedr pkt 2.1 b: "vanligvis i forbindelse med utskrivelse, men alltid i forsvarlig tid og senest innen fastlegens første kontakt med eller om pasienten". Dette er eit intetsigande krav, for kven veit når fastlegen sitt fyrste kontakt med pasienten vil bli? Anbefalar at opprinneleg uttaling frå NFA blir ståande: " Samme-dags-epikrise og kopi av polikliniske notater er et mål for alle pasienter som trenger oppfølging hos fastlege og må gjelde uten unntak for pasienter som utskrives til institusjon eller mottar pleie-ogomsorgstjenester". Tilbakemelding vedr pkt 2.2 e) " Plan for videre oppfølging og angi tydelig hvem som har ansvar for oppfølgingsoppgaver. " Det må spesifiserast at fastlegen IKKJE skal henvise til ktr av CT, MR, ultralyd etc. på vegne av sjukehuslege. Fastlegen skal ikkje fungere som sekretær for sjukehuset. Den som finn indikasjon for ei undersøking og som har undersøkt pasienten skal henvise til undersøkinga og følge opp svaret. Tilbakemelding vedr pkt 4.1 b) " Oppdatere multidose og sikre at pasienten får riktig legemiddelbehandling inntil ny multidose er levert hjemme hos pasienten. Oppdatering av multidose kan ta inntil 2 uker. Det vil derfor vanligvis være nødvendig med «ordinær» resept i denne perioden". Har "den legen som endrer pasientens legemiddelbehandling", når det er sjukehuslegen, ansvar for å oppdatere multidose? Dersom sjukehuslegen skal gjere dette må det spesifiserast i epikrise at dette er gjort. Tilbakemelding vedr pkt 6.1 b: " b. antatt varighet av sykemelding gjennom informasjon om forventet utvikling/prognose". Anbefalar at dette punktet frå NFA blir tatt med i c: "Pasienten får ansvar for å bestille kontrolltimen." Tilbakemelding vedr pkt 7.1a&b) Dersom pasienten får A- eller B preparater av sjukehuslege så skal/må pasientens førerkort vurderast i henhold til førerkortforskriften. I tillegg må denne vurderinga dokumenterast i epikrisa. Dette bør vere eit eige punkt i epikrisa. Tilbakemelding vedr pkt 9.2: Anbefalar at dette punktet frå NFA blir tatt med: " Det kan ofte være hensiktsmessig at møtet holdes på fastlegekontoret. " Med vennleg helsing

48 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/315860_fix.html Side 2 av Maiken Talsæte m fl Kommuneoverlege VH Helse og velferd Ålesund kommune Tlf Maiken.Talsaete@alesund.kommune.no Ålesundkommu ne-logosidestilt_stor_e Postboks 1521, 6025 Ålesund

49 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/315801_fix.html Side 1 av Fra: Ronnie Aasestrand[Ronnie.Aasestrand@sula.kommune.no] Sendt: :10:23 Til: Postmottak HMR Kopi: Emma Haraldsen; Øystein Aasen Tittel: MRK: Høringsinnspill Møteplass Møre og Romsdal Tilbakemelding fra Sula. Fastlegene i Sula Kommune har gjennomgått dokumentet «retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus». 1. Vi finner oppgavefordelingen som beskrives i retningslinjene hensiktsmessig og ønskelig. 2. Vi finner ingen oppgaver som bør tas ut av retningslinjene. 3. Vi ser ingen oppgaver som overlates til pasient som heller bør utføres av behandler. 4. b) Fastlegene i Sula ønsker retningslinjene i punkt 1.4c velkommen. 5. Vi har følgende kommentar / ønske om presisering til retningslinje punkt 4.2 b) og foreslår endring i tekst til: «fastlege skal gi pasienten oppdatert legemiddelliste ved endringer som skjer hos fastlege, eller på forespørsel fra pasient dersom endring er iverksatt av sykehuslege» Medisinliste skal samstemmes med epikrise etter nåværende retningslinjer også, men uten denne presiseringen kan det se ut som om fastlege evt. må sende en ny liste til pasienten når sykehuslege har gjort en endring. Med vennlig hilsen Ronnie Aasestrand Kommuneoverlege Sula Fra: Brudeseth, Astrid <Astrid.Brudeseth@helse-mr.no> Sendt: fredag 7. september :03 Til: HMR.Kommuneoverleger_Nordmøre <HMR.Kommuneoverleger_Nordmore@helsemn.no>; HMR.Kommuneoverleger_Romsdal <HMR.Kommuneoverleger_Romsdal@helsemn.no>; HMR.Kommuneoverleger_Sunnmøre <HMR.Kommuneoverleger_Sunnmore@helsemn.no>; HMR.Kommuneoverleger_Søre_Sunnmøre <HMR.Kommuneoverleger_Sore_Sunnmore@helsemn.no>; HMR.Kommuner <HMR.Kommuner@helse-mr.no>; Løset, Ingrid <ingplo@online.no>; HMR.Klinikksjefer <HMR.Klinikksjefer@helsemn.no>; Birkhaug, Ida Camilla Monn <Ida.Birkhaug@helse-mr.no>; Næs, Siri <Siri.Nes@helse-mr.no>; Høgstøyl, Anita Marie <Anita.Marie.Hogstoyl@helse-mr.no>; larspalmarbreivik@gmail.com; 'Atle.Betten@iktorkide.no' <Atle.Betten@iktorkide.no>; 'Nils Ringdal' <nilsrr@gmail.com>; Høye, John Kristian <John.Kristian.Hoye@helse-mr.no>; Medi3 Ålesund <firmapost@medi3.no>; 'rontgen.post@aleris.no' <rontgen.post@aleris.no>; 'post@mrlf.no' <post@mrlf.no>; 'af@legeforeningen.no' <af@legeforeningen.no> Kopi: Gammelsæther, Mariann Hagerup <Mariann.Hagerup.Gammelsether@helse-mr.no>; Waage, Lena Bjørge <Lena.Bjorge.Waage@helse-mr.no>; Gravem, Marianne Ensby <Marianne.Ensby.Gravem@helsemr.no>; Berge, Inger Ann <Inger.Ann.Berge@helse-mr.no>; Bjarne Storset <bjarnestorset@gmail.com>; Cato Innerdal <Cato.Innerdal@Molde.kommune.no>; Devold, Jacob <Jacob.Devold@helse-mr.no>; Endresen, Stian <Stian.Endresen@helse-mr.no>; Hals, Andreas Nybrott <Andreas.Nybrott.Hals@helsemr.no>; Hole, Torstein <Torstein.Hole@helse-mr.no>; Jendem, Håvard <Havard.Jendem@helse-mr.no>; Jonas Vegsundvåg <jonasveg@gmail.com>; Klokk, Sindre <Sindre.Klokk@helse-mr.no>; Kolnes, Kristian <Kristian.Kolnes@helse-mr.no>; Morsund, Åse Hagen <Ase.Hagen.Morsund@helse-mr.no>; Selsås, Hilde <Hilde.Selsas@helse-mr.no>; Søbstad, Helle Marie <Helle.Marie.Sobstad@helse-mr.no> Emne: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid

50 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/315801_fix.html Side 2 av «Møteplass Møre og Romsdal» - Høring om retningslinjer for samarbeid «Møteplass Møre og Romsdal» skal sikre godt samarbeid mellom fastleger, avtalespesialister og sykehusleger. Representanter for klinikkene i Helse Møre og Romsdal HF og fagavdelingen har sammen med praksiskonsulentene, tre kommuneoverleger og seksjonsleder for pasienttransport vært en del av ei arbeidsgruppe. Det har vært gjennomført 3 arbeidsmøter siden mai 2018 der målsetningen har vært å utarbeide retningslinjer for arbeids- og ansvarsfordeling mellom leger i og utenfor sykehus. Dokumentet som sendes på høring er en revidert versjon av Norsk forening for allmennmedisins anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. Retningslinjene som gis i dokumentet skal kontinuerlig evalueres og innspill til forbedring vil regelmessig bli vurdert. Målet med disse retningslinjene er å sikre pasientene et koordinert tilbud gjennom klar ansvarsfordeling. Dette vil kunne bidra til god samhandling og redusert risiko for bl.a. kommunikasjonssvikt. Retningslinjene som gis i dokumentet skal kontinuerlig evalueres. Høringsinnspill sendes til: Postmottak@helse-mr.no, merk epost med «Høringsinnspill Møteplass Møre og Romsdal» i emnefeltet. Høringsfrist er 6 uker, dvs. senest 19. oktober Med vennlig hilsen Sekretær for arbeidsgruppa Astrid Brudeseth Pasientrådgiver & Regional koordinator for avtalespesialister tlf: / mob:

51 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/315581_fix.html Side 1 av Fra: Lode, Inge[Inge.Lode@helse-mr.no] Sendt: :47:58 Til: Postmottak HMR Kopi: Haram, Odd Arne Tittel: Høringsinnspill Møteplass Møre og Romsdal Hei! På vegne av Avdeling for Radiologi, Ålesund og Volda og Avdeling for radiologi, Molde og Kristiansund, oversendes med dette kommentarer til dokumentet Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus Punkt 1.4 går spesifikt på samarbeidet med radiologiske avdelinger og vi ønsker dette punktet endret til: 1.4. Henvisning til og oppfølging av bildediagnostikk a) Vanlig henvisning med innhold som i punkt 1.1 og i tillegg: a. sendes på eget henvisningsskjema b. ta høyde for ventetid og sendes tidsnok for planlagte kontroller c. angi der det er sendt likelydende henvisning til flere virksomheter d. angi hvor eventuelt tidligere relevant bildediagnostikk er gjort e. angi opplysninger om eventuell smitte f. oppgi kreatinin/egfr ved kontrastundersøkelser g. utfylle sjekkliste før henvisning til MR b) Ved øyeblikkelig hjelp skal henvisning sendes elektronisk og som papirhenvisning med pasienten. a. Henvisning til rtg. thorax/skjelett kan sendes direkte uten avtale og skal angi plan ved negative funn. b. Henvisning til CT/MR/UL må avtales telefonisk med vakthavende røntgenlege. c) Røntgenlege kan i enkelte tilfelle (alvorlig tilstand, behov for rask behandling, andre spesielle forhold) henvise direkte videre til aktuell instans. Hovedregel er at fastlege må følge opp svar fra radiologisk avdeling. d) (strykes) Grunnen til at underpunkt d) ønskes fjernet, er at dagens systemer ikke kan hente inn opplysninger om fastlege på en enkelt måte. Hvis dette skal tas inn, vil det generere mye ekstraarbeid og med risiko for at tilgjengelige opplysninger om fastlege ikke er oppdaterte Vennlig hilsen Inge Lode Avd.sjef / overlege, avdeling for radiologi, Ålesund og Volda Klinikk for diagnostikk Helse Møre og Romsdal HF Tlf. direkte: / Tlf. sentralbord: E-post: inge.lode@helse-mr.no

52 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/315581_fix.html Side 2 av

53

54 Klinikk for kvinner, barn og unge Avdeling for psykisk helsevern barn og unge Høringsinnspill «Møteplass Møre og Romsdal» Generell kommentar: Retningslinjene for samarbeid beskriver samarbeidslinjene mellom behandler/lege på sykehus og fastleger. Også for barn og unge med psykiske lidelser vil fastleger utgjøre en viktig del av den kommunale helsetjenesten. Samtidig vil nesten alltid andre kommunale instanser være involvert i grunnleggende utredning og behandling av barn og ungdom med psykiske vansker. Vi savner fokus på samarbeid mellom fastlege og andre kommunale instanser, som er en viktig forutsetning for å sikre et koordinert samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Dokumentet tar videre ikke innover seg de kommende pakkeforløp innen Psykisk helse og TSB. De nasjonale pakkeforløpene kan forståes som nasjonale retningslinjer for samarbeidet rundt en stor pasientgruppe, som nettopp skal sikre bedre pasientflyt. Det virker derfor underlig at pakkeforløpene ikke er nevnt og hensyntatt. Fokus på bedre oppfølging av somatisk helse for den store gruppen pasienter med psykiske lidelser og rusvansker er et hovedmål med innføring av de nasjonale forløpene. Samlet sett kan det virke som om retningslinje er utelukkende tenkt for samarbeid rundt somatiske lidelser. Dette vil være meget uheldig siden alle pasienter har behov for fastlegetjeneste og en god oppfølging ifht både somatisk og psykisk helse. Den helhetlige forståelsen av samarbeidet mellom fastleger og sykehus savnes grunnleggende i dokumentet. Høringsspørsmål: 1. Er oppgavefordelingen hensiktsmessig? Henvisning viser til pakkeforløpene der det er beskrevet hva en henvisning skal inneholde, det er usikkert om «tydelig og beskrivende overskrift» er dekkende for en beskrivelse av henvisningsgrunn til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Viser til krav til henvisning til pakkeforløp barn og unge i PHBU: Aktuell problemstilling Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser Pasient og/eller foreldres ressurser Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole Iverksatt behandling og effekt av denne Rusmiddelbruk Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord Somatisk status Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

55 Klinikk for kvinner, barn og unge Avdeling for psykisk helsevern barn og unge Familie/sosialt Omsorgssituasjon/familieforhold Mindreårige søsken Barnehage/skole/arbeid Tolkebehov og aktuelt språk Tidligere sykdommer Tidligere psykiske problemer eller lidelser Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning Forventet utredning/behandling Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder Legemidler Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert, inkludert blodprøver der det er aktuelt. (Nødvendig somatisk diagnostikk vil sluttføres i spesialisthelsetjenesten dersom barnet vurderes å ha rett til helsehjelp). Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen. Epikrise kun informasjon som er relevant for fastlegen; fastlege er del av det kommunale behandlingsapparatet og må kunne forholde seg til en avsluttende rapport fra spesialisthelsetjeneste som oppsummerer en helhetlig utredning og behandling. I vårt fagfelt vil epikrise også inneholde vurderinger, utredningsresultat og anbefalinger, som omhandler pasientens videre liv i kommunen. Det vil ikke være hensiktsmessig å foreta en vurdering på hvilke av disse opplysninger muligens er irrelevant for fastlegen. Epikrise sendes elektronisk til alle som er involvert i behandlingsforløpet. Dette er per dags dato teknisk ikke mulig. Det støttes sterkt at retningslinjene understreker selvstendig ansvar til all helsepersonell ifht varsling til f.eks. barnevernet. Ved usikkerhet hos fastlege kunne en tilby konsultasjon. Tverrfaglige møter Viser igjen til kommende pakkeforløp som tydelig beskriver hvordan samarbeid og møtevirksomhet skal planlegges og organiseres. 2. Er det oppgaver/oppgavefordelingen som bør tas ut av retningslinjene?

56 Klinikk for kvinner, barn og unge Avdeling for psykisk helsevern barn og unge 3. Beskriver retningslinjene oppgaver som overlates til pasient som heller bør utføres av behandler? Pasienten skal i epikrisen informeres om viktigheten av å bestille time hos fastlege. Fastlege skal ikke få ansvar for innkallingen, men sykehuset skal bistå pasienter som selv ikke klarer å bestille time for å sikre rask oppfølging. Her kunne samarbeid mellom koordinator på sykehuset og kommunal koordinator pakkeforløp for pasienter med psykiske lidelser være til hjelp. Det støttes at pasienter får tydeliggjort ansvaret ifht timebestilling og med dette er medvirkende i egen helsehjelp. Avsluttende mener vi at retningslinjene enten må begrense målgruppe til «somatiske pasienter» eller det må en betydelig revisjon til for å sikre at samarbeidet rundt barn og unge med psykiske lidelser er tilfredsstillende og i tråd med de kommende nasjonale pakkeforløpene. På vegne av avdelingsråd i Avdeling Psykisk helsevern for barn og unge Manuela Strauss Avdelingssjef PHBU

57 Klinikk for psykisk helse og rus Dykkar ref: Vår ref:bih Dato: Høyring om retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sjukehus. Klinikk for psykisk helse og rus ser svært positivt på at det nå blir utarbeida retningslinjer for samarbeid mellom fastlegar og sjukehus.. Å få klare retningslinjer fremmer god samhandling. I høyringsbrevet blir det bedt om at høyringsinstansane vurder/ gir høyringssvar på følgjande: 1. Er oppgavefordelingen som beskrives i retningslinjene hensiktsmessig? 2. Er det oppgaver/oppgavefordeling som bør tas ut av retningslinjene? 3. Beskriver retningslinjene oppgaver som overlates til pasient som heller bør utføres av behandler? I tillegg ber vi særlig røntgenavdelingene og fastlegene se nærmere på retningslinjenes punkt 1.4 c som lyder: «Røntgenlege henviser videre der det er indikasjon for ytterligere bildediagnostikk og sørger for at pasienten får informasjon om dette. Fastlege orienteres om dette gjennom epikrise/svar.» 4. a) Er dette gjennomførbart for de ulike røntgenavdelingene? 4. b) Er dette ønskelig for fastlegene? Dei to siste punkta velgjer vi som klinikk ikkje å gå nærare inn i. Frå blir pakkeforløp for Psykisk helse og rus innført i Norge. Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, vaksne IS-2641 Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) IS-2639 Det vil vere viktig at retningslinjene for samarbeid samsvarer med dei føringar som blir gitt i pakkeforløpa og i interne retningslinjer. Trass i at høyringa blir omfattande, velgjer vi derfor å nemne nokre konkrete punkt der vår klinikk ser utfordringar. Ad. Punkt 1 - Henvisning Under er sitat frå «Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne» IS-2641 «Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog. Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

58 Aktuell problemstilling Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette Symptomutvikling og funksjonsnivå Iverksatt behandling og effekt av denne Pasientens ressurser Rusmiddelbruk Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord Somatisk status Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn Familie/sosialt Familiesituasjon Barn som pårørende eller mindreårige søsken Arbeid/skole Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder Tidligere sykdommer Tidligere psykiske problemer eller lidelser Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning Forventet utredning/behandling Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling Relatert helsepersonell Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder Legemidler Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko» Vidare seier dokumentet: «For å sikre god informasjon og dialog må henvisende instans sikre at henvisningen tar utgangspunkt i pasientens beskrivelse av situasjonen. Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende: bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen) hva som vil skje når henvisningen er sendt Pasienten skal informeres om rett til å velge behandlingssted (helsenorge.no).» Å henvise ein pasient til spesialisthelsetenesta innan psykisk helse og rus er såleis meir omfattande enn det som vanligvis blir forstått med begrepet «bare relevant informasjon» Her må opplysningar innafor den bio psykososiale ramma innhentast. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

59 Tilsvarande, men litt annan informasjon skal innhentast før henvisning til TSB. Vår klinikk ynskjer derfor at pkt 1.1 g) bør omformulerast. Da alle pasientar som blir henvist klinikk for psykisk helse og rus (KPHR) blir tatt inn i pakkeforløp, vil også akutthenvisningar måtte innehalde overnevnte informasjon. Informasjon om innleggelsesparagraf og vurderinger angående dette er nødvendig for gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Punkt 1.3 Sykehuslege skal henvise til relevante instans når dette anses nødvendig. I dokumentet IS-2641 står følgjande: «Ved poliklinisk behandling er behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten ansvarlig for at det er tydelig avklart hvem som følger opp pasienten somatisk, enten det er fastlegen eller en lege i spesialisthelsetjenesten.» Pga organiseringa innan psykisk helsevern vil det oftast vere mest hensiktsmessig at fastlege har ansvar for somatisk oppfølging når pasienten ikkje er innlagt i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten, er det institusjonen som har ansvar for oppfølging av pasientens helse. Den somatiske helsa skal følgjast opp som integrert del av behandlinga. Somatisk undersøkelse må gjerast før henvisning. Spesielt viktig blir dette for innleggelse i institusjon som ikkje er samlokalisert med somatisk sjukehus. Kjem pasienten dit med uoppdaga somatisk tilstand vil dette i stor grad kunne forsinke riktig behandling. Likevel, for vidare henvisning til annan relevant spesialist i sjukehus kreves ofte undersøkelser som ein ikkje kan foreta, innafor rammene av Klinikk for psykisk helsevern og rus. For eksempel vil det vere relevant med gynekologisk undersøkelse, dersom det skal henvisast til gynekolog. Eller dersom ein mistenker KOLS, vil fastlegen i første omgang vere riktig instans. Det samme kan vere tilfelle dersom ein mistenker sammensett smerteproblematikk. Mistenker psykiateren ein kreftdiagnose, vil framleis fastlege vere riktig instans for raskt å få god klinisk undersøkelse, men det vil då sjølvsagt vere påkrevd at psykiateren sørger for at denne mistanken direkte blir formidla til fastlegen og at ein sørger at pasienten får time hos fastlegen uten opphald. Fastlegen kan ha gjennomført undersøkelser og gjort vurderinger som sjukehusspesialisten ikkje har innsyn i. Vidare henvisning til annan sjukehusspesialist, uten konferering med eller ny vurdering av fastlegen, kan undergrave dei vurderingar som har blitt gjort av fastlegen tidlegare. I dei fleste tilfeller bør når pasienten er i behandling i Klinikk for psykisk helsevern og rus, skje i samarbeid med fastlege eller av fastlege, trass i at pasienten også har behandlande lege/psykiater innenfor Klinikk for psykisk helsevern og rus. Dersom det oppstår akutt somatisk sjukdom hos inneliggande pasientar ved psykiatriske institusjonar, vil seksjonens legar eventuelt vakthavande leger sjølvsagt raskt sørge for korrekt somatisk helsehjelp. I klinikk for psykisk helse og rus, har ikkje kvar pasient kontaktlege. Den enkelte pasient skal ha pasientansvarleg koordinator. Pasientansvarleg koordinator er også journalansvarleg, informasjonsansvarleg og det er definert i IS 2466 når pasienten har rett på kontaktlege/ kontaktpsykolog. For å tydeleggjere funksjonen pasientansvarleg, vises det til EQS dokument med ID Eit par hovedpunkt vedr. funksjonen pasientansvarleg koordinator blir tatt med her: «Seksjonsleder eller dennes stedfortreder oppnevner pasientansvarlig koordinator j.fr. Helsepersonellova 4 og 5. Inntil pasientansvarlig koordinator er utpekt fungerer seksjonsleder som pasientansvarlig. Dette gjelder også ved sykdom/fravær. Pasientansvarlig koordinator skal ha minimum 3-årig høgskoleutdanning i helse- og sosialfag, fortrinnsvis med relevant videreutdanning i for eksempel psykisk helsearbeid eller innen rusbehandling. Dersom dette ikke praktisk lar seg gjøre, må valg av pasientansvarlig begrunnes i pasientens journal ut fra den enkeltes kvalifikasjoner. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

60 Pasientansvarlig koordinator har ansvaret for at spesialist i psykiatri, evt. rusmedisin eller spesialist i klinisk psykologi blir knyttet opp mot pasienter direkte eller ved drøftinger i tverrfaglige team. Dette når pasientansvarlig ikke innehar ovennevnte spesialistfunksjoner. Pasientansvarlig koordinator defineres her som den behandler som har ansvaret for koordinering og samordning av behandlingstiltak, journalansvar og informasjonsansvar. Pasientansvarlig koordinator skal ha en koordinerende og samordnende funksjon overfor pasient, pårørende, fastlege, annet helsepersonell og øvrige samarbeidspartnere. Pasientansvarlig koordinator skal være pasientens kontaktperson i behandlingen.» Med bakgrunn i det som står over, vil pasientansvarlig koordinator ofte ha samme funksjonen som pasientansvarlig lege har i somatisk helsevern. Men ved medisinske spørsmål må pasientansvarleg koordinator sjølvsagt også kunne sette fastlege i kontakt med den spesialist som har ansvar i den aktuelle saka. Ad. Punkt 2- Epikrise Epikriser frå psykisk helsevern er ofte meir omfattande enn det som her blir framstilt som «fastlegeformat». Ikkje sjeldan må vi sende epikrise til fleire. TSB kan ha meir omfattande informasjonsbehov til f. eks NAV. Vi må tilpasse informasjonen for ikkje å gå ut over vår plikt til å ivareta taushetsplikt, men vår generelle oppfatning er at fastlegen er svært viktig for oppfølging av pasientar med omfattande hjelpebehov, og derfor ofte er dei som treng den mest omfattende epikrisen. Epikrisen er også eit viktig dokument i eige journalsystem, da ein god epikrise vil oppsummere eit pasientforløp og gi informasjon også til tilsette i spesialisthelsetjenesten om den behandling som har blitt gitt. Dette fordrar noko lengre epikrise enn det som fastlegen kanskje er interessert i. Ad. Punkt 3- Timebestilling I høyringsbrevet blir det spesielt bedt om vurdering av om retningslinjene beskriv oppgåver som pasienten her får ansvar for, men som heller bør overførast til behandlar. Nokre pasientar som blir behandla i klinikk for psykisk helse og rus er utan tvil innafor denne kategorien. Det er eit helsepolitisk mål at den enkelte pasient skal ta større ansvar for eiga helse. Vi ser at denne samarbeidsavtalen ynskjer å bygge opp under dette. Klinikk for psykisk helse og rus har også dette som mål, men vi ynskjer at det i behandlingsplanar kan leggast inn at det blir gjort unntak for denne regelen. Når det profesjonelle hjelpeapparat erfarer at pasienten ikkje maktar å følgje opp gode intensjonar, må vi kunne lage praktiske løysingar for den enkelte. Det vil både kunne vere spesialisthelsetenesta si oppgåve, men også kommunen og fastlegen må kunne ta ansvar i slike situasjonar. Samhandling handler om å finne gode og praktiske løysingar til beste for pasienten og samstundes handterbare for oss som yter helsetenestene. Fastlegen kan ikkje definere seg ut av denne problemstillinga. Ad. Punkt 4 - Resepter og oppdatering av legemiddelliste Klinikk for psykisk helse og rus er positive til intensjonen i det som står, men da mange av våre pasientar ikkje har direkte kontakt med lege, vil det ofte kunne vere vanskeleg å oppdatere legemiddellister. Legemiddelsamstemming er viktig, men klinikken har ikkje i dag den kompetanse som skal til for å kunne utføre dette på alle pasientar. Punkt 4.1a) Det står at lege som endrer pas. legemiddelbehandling umiddelbart skal oppdatere Reseptformidleren: Vi har hatt nokre tilfeller der pasientar nektar lege å gå inn i Reseptformidleren. Dette truleg pga at pas. har A eller B-preparater på resept som dei ikkje vil vi skal fjerne Men i desse tilfella får vi ikkje oppdatert Reseptformidleren. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

61 Ad. Punkt 5 Blodprøver og andre prøver I Klinikk for psykisk helsevern og rus er det ofte aktuelt at blodprøvar blir tatt på fastlegekontoret i samarbeid med fastlege. F. eks. kontroll av lever/nyreprøver/diff-telling eller s-konsentrasjon. I mange tilfelle vil det da ikkje vere sjukehuslege som skriv rekvisisjon. Dette fordi vi ikkje har tilgang til rekvisisjonsskjema som blir brukt ved fastlegekontoret. Ein vil i slike tilfeller kommunisere med fastlegekontoret enten via tlf. eller brev for å få gjennomført aktuell blodprøvetaking. I epikriser kan vi be fastlege følgje opp f. eks. kaliumverdiar hos ein pasient med spiseforstyrrelsar. I klinikk for psykisk helsevern og rus er behandlar i mange tilfelle ikkje lege, men psykolog eller psykiatrisk sjukepleier, behovet for oppfølging av somatiske problemstillingar vil då auke og dette fordrar tett samarbeid til pas. sitt beste. Underpunkt 5.2 a) Prøver skal som hovedregel tas på «eget» laboratorium. Hos mange pasientar som er busett utenfor bykommunene/sjukehus-kommunane vil blodprøvetaking på sjukehusets laboratorium vere tungvint. Pasienten bør da få gjennomført blodprøvetaking på mest muleg praktisk måte. Underpunkt 5.2 b) Pasienten må ha med seg ferdigutfylt rekvisisjon Vil dette vere rekvisisjonsskjemaet til sjukehuslaboratoriet som må skrivast ut elektronisk? Ad. Punkt 6 - Sykemelding Mange sjølvstendige behandlarar i Klinikk for psykisk helsevern og rus har ikkje rett til å sjukemelde. Der desse pasientane treng sjukemelding, vil det bli nødvendig med tett samarbeid mellom behandlar og fastlege. Ad. Punkt 7 Melde og opplysningsplikter Underpunkt 7 b) Varsling etter a) skal ikke overlates til annen lege. Vi stiller her spørsmål om yrkesbenevnelse lege burde erstattas med helsepersonell. Ad. Punkt 9 Tverrfaglig samarbeid og møter Underpunkt 9 b) Det skal opplyses hvem som er kontaktlege. Her bør det føyast til pasientansvarleg koordinator. Namn på vedkommande skal stå i epikrisen. Retningslinjene for arbeidet i spesialisthelsetenesta er svært tydelege på at ein vesentleg suksessfaktor for at våre pasientar skal lukkast, er god samhandling med kommunane der fastlegane er viktige aktørar. Tilsette sitt behov for kommunikasjon med fastlegen vil ofte vere meir omfattande enn foreslått i dette skrivet. I kapitlet samhandling i IS står følgjande: «Nødvendig samhandling mellom ulike aktører underveis i pakkeforløpet skal sikres og tilpasses pasientens ønsker og behov. Pasienten må samtykke til at aktuelle samarbeidspartnere involveres. I alle pasientforløp bør det sikres: samarbeid med pårørende og/eller andre instanser ut fra pasientens ønsker og behov tilbakemelding til henviser og fastlege når behandlingsplan er utarbeidet og hvis det oppstår større endringer i pasientens tilstand eller behandling tilsier det Dersom fastlege ikke er henviser, bør det sendes tilbakemelding til både fastlege og henviser underveis i forløpet. Tilbakemelding til fastlege og henviser skal sendes hvis et evalueringspunkt fører til større Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

62 endringer i behandlingsplanen. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene. Hvis pasienten allerede mottar tjenester fra kommunen eller andre instanser, bør det etableres samarbeid mellom de ulike instansene så snart pasienten er tatt imot ved poliklinikk eller døgnavdeling. Hvis pasienten har behov for og ønsker oppfølging i kommunen underveis i forløpet bør kommunen varsles så snart som mulig, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunen kan innlede et tidlig samarbeid om tiltak. Ved innleggelse i døgnenhet må kommunen varsles innen 24 timer eller så snart det lar seg gjøre. Se Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no). For å sikre deltakelse, bør det tilrettelegges for både direkte møter og elektroniske møter. Ved innleggelse bør også: samarbeid mellom involverte parter avtales innen én uke etter innleggelse behandling og oppfølging i tiden før innleggelse evalueres For pasienter som ønsker bistand til å komme i / bli i skole/jobb, må det være et integrert samarbeid mellom kommune/fylkeskommune/nav og helse.» Ad. Punkt 10 Telefonisk kontakt og e-dialogmeldinger Underpunkt: 10.1 a) Dersom fastlege/legevaktslege meiner det er aktuelt med akuttinnleggelse, er det riktig at vedkommende skal få diskutere dette med vakthavende lege. Dersom fastlege/legevaktslege vurderer at det er nødvendig med tvungen observasjon/tvungen innleggelse er det viktig at dette skjer utan vidare involvering av spesialisthelsetenesta (for eksempel akutt-team). Dette da vurdering av tvungen observasjon/innleggelse skal gjennomførast av to uavhengige legar. Dersom vakthavande lege meiner det er aktuelt, kan time hos akutt-teamet vere alternativ til akuttinnleggelse/ev. vurdering av behov for innleggelse det tvungen observasjon/tvungen innleggelse ikkje er eitt alternativ. Underpunkt: 10.2/10.3 Telefonisk kontakt og e-dialogmeldinger: Vi må ha oppdaterte telefonnummer/«hastenummer» til fastlegekontor. Underpunkt 10.2 c) Ved råd om medisinske spørsmål; Kontakt sentralbord og be om å få snakke med relevant sykehuslege. Her bør det føyast på pasientansvarleg koordinator. Namn på vedkommande skal stå i epikrisen E-dialogmeldigar Dersom E-dialogmeldingar skal brukast i utstrekt grad også mellom fastlegar og sjukehuslegar må ein i sjukehus få ein gjennomgang om korleis desse meldingane skal nyttast. Pr. i dag er det sjukepleiarane som bruker E-dialogmeldingar i psykiatriske sengeseksjonar. Ad. Punkt 11. Samhandling og avviks handtering Det blir stilt spørsmål om eit nytt utval for avviks handtering vil vere riktig prioritering av ressursar. Ein god del av oppgåveoverføring til fastlegar blir bestemt utanfor sjukehus. Dersom ein oppretter eit slikt fagråd, vil det vere viktig at Klinikk for psykisk helsevern og rus er representert med spesialist. Oppsummering: Klinikk for psykisk helse og rus si oppgåve er å sikre befolkninga i Møre og Romsdal eit best mogeleg spesialisthelsetenestetilbod. Sammen med primærhelsetenesta skal vi utvikle pasientens helseteneste. Da må vi fordele oppgåvene hensiktsmessige. Terapeutisk arbeid med klinikkens pasientgrupper er ei av hovudoppgåvene til LIS, psykiater og russpesialist. Ei viktig ramme for terapeutisk arbeid er å kunne snakke om kjensler og pasientens behov utan forventning om at terapeuten skal utføre dette. Rammene er til for å fremme pasientens utvikling. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

63 Dersom det ikkje blir tatt omsyn til dei konkrete innspela som er nemd over, vil legane i vår klinikk kunne få fleire oppgåver som står i kontrast til arbeidet vi skal utføre til beste for våre felles pasientar. Dette viser at det kring den enkelte pasient vil treingas individuelt tilpassa samhandling for å gi god behandling. Med vennleg helsing Brit Ingunn Hana Medisinskfagleg rådgivar / overlege Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Tlf: Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post:postmottak@helse-mr.no Org.nr:

64 Høringsinnspill til «Møteplass Møre og Romsdal» - Høring om retningslinjer for arbeids- og ansvarsfordeling mellom leger i og utenfor sykehus Legemiddelkomiteen har følgende innspill til pkt 4 i retningslinjen. 4.1 a) Umiddelbar oppdatering i Reseptformidleren er uhensiktsmessig for sykehusleger. Endringer ila en sykehusinnleggelse kan skje flere ganger, det gjelder også oppstart av nye legemidler og seponering. Dette skjer på kurve under innleggelse, ref EQS-prosedyre og Men dette skal selvsagt skje ved utskrivelse av pasient. Dette innebærer å sende resept på nye legemidler, trekke tilbake resepter på seponerte legemidler, og endre resepter ved endret dosering. Ref EQS-prosedyre Det er også et aspekt at flere leger er involvert i disse prosessene på sykehuset, og den som vil gjøre jobben med oppdatering av Reseptformidleren ved utskrivelse kanskje ikke er det legen som har gjort endringene underveis. Her må en være bevisst på hvordan teksten kan tolkes. 4.1 b) Sykehusleger har ingen direkte mulighet til å oppdatere multidose p.t., evt via fax. Oppdatering av multidose gjøres som regel via fastlegen basert på epikrise. Praksis rundt dette kan nok variere, nå har Apotek1 mistet multidoseanbudet til Vitus Apotek, så det kan tenkes at rutiner endres. Det er likevel riktig og viktig at som det står «Det vil derfor vanligvis være nødvendig med «ordinær» resept i denne perioden.» 4.2 a) og Reseptformidleren om dette ikke allerede er gjort av sykehuslege. 4.2 c) Sende e-resept på pasientens faste legemidler og behovslegemidler. 4.2 d) (nytt punkt) Sørge for at oppdatert legemiddelliste følger med i henvisning til sykehus.

65 4.3 a) Ved pasientkontakt etterspørre legemiddelliste (fra pasient? Fastlege? Kommunehelsetjeneste?), sørge for at denne er samstemt (ref EQS-prosedyre 18470) med kurven og oppdatere denne i eget journalsystem. 4.3 b) Sende e-resept ved på nye legemidler, trekke tilbake resepter på seponerte legemidler, og endre resepter ved endret dosering ved utskrivelse. 4.3 c) Kan tolkes som at helseforetaket i alle tilfeller skal sende med legemidler for tre ordinære dager, kostbart og usikkert system. En bedre ordlyd kan være «Nødvendige legemidler sendes med pasienten for tiden frem til åpent apotek.» 4.3 d) (nytt punkt) Gi pasienten oppdatert legemiddelliste i form av pasientorientering og sende epikrise til fastlege med oppdatert legemiddelliste. 04/10/18. Sara Volstad, leder for Legemiddelkomiteen.

66 Fra: Tranvåg, Sendt: :22:20 Til: Postmottak HMR Tittel: FW: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid Hei, Sender under komentarar frå Kontor hos oss. NB det er vanskelig å vite kven er pasientens fastlege når det ikkje er kjent ut frå henvisninga. Vedr punkt 1.4.c : er enig med Kristian Kolnes at det ikkje kan stå slik som det står no. Viktig at det ikkje vert forventa at vi skal gjere det. Jamfør pakkeforløp der det er viktig at fastlege henviser til rett instans. Alternativ formulering kunne vere: Røntgenlege kan i enkelte tilfelle ( alvorlig tilstand, behov for rask behandling, andre spesielle forhold) henvise vidare. Hovudregel er at fastlege må følge opp svar frå radiologisk avdeling.. Mvh Odd Arne From: Sørli, Karin Krogsæter Sent: Wednesday, October 03, :00 PM To: Haram, Odd Arne Subject: RE: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid La inn noen punkter med rødt om det skulle være aktuelt å ta med Henvisning til og oppfølging av bildediagnostikk a) Vanlig henvisning med innhold som i punkt 1.1 og i tillegg: a. sendes på eget henvisningsskjema sendes elektronisk b. ta høyde for ventetid og sendes tidsnok for planlagte kontroller c. angi der det er sendt likelydende henvisning til flere virksomheter d. angi ev. hvor tidligere relevant bildediagnostikk er gjort e. opplysninger om smitte f. oppgi Kreatinin/eGFR ved kontrastundersøkelser g. utfylt sjekkliste før henvisning til MR b) Ved øyeblikkelig hjelp skal henvisning sendes elektronisk og som papirhenvisning med pasienten.

67 a. Henvisning til rtg. thorax/skjelett kan sendes direkte uten avtale og skal angi plan ved negative funn. b. Henvisning til CT/MR/UL må avtales telefonisk med vakthavende røntgenlege. c) Røntgenlege henviser videre der det er indikasjon for ytterligere bildediagnostikk og sørger for at pasienten får informasjon om dette. Fastlege orienteres om dette gjennom epikrise/svar. d) Dersom andre enn fastlegen henviser til billeddiagnostiske undersøkelser skal fastlegen ha kopi av svaret. Gjelder dette også alle svar for inneliggende og intern poliklinikk pasienter? RIS-systemet vår i dag legger ikke inn automatisk fastlege. Krevende å legge inn fastlege på hver mottatt henvisning dersom dette ikke er lagt inn på forhånd. Må gjøre søk mot fastlegeregistrert før en legger inn manuelt fastlege som kopimottaker. Med vennleg helsing Karin Krogsæter Sørli kontorkoordinator Radiologi Molde Klinikk for diagnostikk Helse Møre og Romsdal HF Karin.Krogseter.Sorli@helse-mr.no helse-mr.no facebook.com/helsemoreogromsdal

68 From: Haram, Odd Arne Sent: Wednesday, October 03, :56 AM To: Hanneseth, Odd Emil; Sildnes, Eli Iren; Sørli, Karin Krogsæter; Beck, Lars Erik; Bremnes, Thomas Alexander; Brinchmann-Hansen, Andreas; Carlsen, Jon Christian Herwig; Cernucan, Ion Bogdan; Dragsund, Line Giske; Flusund, Anne-Mari Holte; Foosnæs, Anne Johannessen; Forsland, Sigrid; Grotnes, Martin; Haram, Odd Arne; Hauge, Oddbjørn; Hemmer, Peter Carl; Kolflåth, Karl Edvard Nerbøberg; Kosec, Davorka Mamuza; Kringstad, Einar Ludvik; Köster, Anne Katharina; Mordt, Hege; Nilsen, Gunnar; Pedersen, Ingrid Li; Rakvåg, Thomas; Sandnes, Ane Nauste; Seljehaug, Silje Lerstad; Smenes, Kerstin Regina; Solvang, Ida Marie Havnen; Størset, Gunnar; Thomassen, Eigil; Vinjar, Ingvild Bjørnsdotter Subject: FW: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid Hei, Er det innspill på retningslinjer? Særlig sjå eige avsnitt om bideldiagnsotikk. Mvh odd Arne From: Tranvåg, Svanhild Sent: Monday, September 10, :01 AM To: Lode, Inge; Haram, Odd Arne; Viddal, Brit Valaas; Nilsen, Einar Cc: Gimse, Tove; Guttormsen, Hilde Subject: FW: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid Hei! Kfr vidaresendt mail: Høyringsfrist den 19 oktober. Foreslår at vi sender ei høying frå klinikken. Dersom de sender kommentarar/innspel til meg, så samlar eg og sender inn. Merk at radiologi er bedt om å uttale seg spesielt om eitt punkt: I tillegg ber vi særlig røntgenavdelingene og fastlegene se nærmere på retningslinjenes punkt 1.4 c som lyder: «Røntgenlege henviser videre der det er indikasjon for ytterligere bildediagnostikk og sørger for at pasienten får informasjon om dette. Fastlege orienteres om dette gjennom epikrise/svar.» Når det gjeld laboratorieanalyser, så merker eg meg at elektronisk rekvirering (IHR) er ikkje nemnt. Og kva er «eget» laboratorium i denne samanhengen? Prøver skal som hovedregel tas på «eget» laboratorium. Unntak gjøres der det av hensyn til pasienten eller der selve prøvetakningsprosedyren krever at det må gjøres på annet laboratorium. Mvh Svanhild From: Waage, Lena Bjørge Sent: Friday, September 07, :08 PM To: HMR.leiargruppa Subject: FW: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid Sender til heile leiargruppa til orientering! Med vennlig helsing Lena Bjørge Waage

69 Konstituert samhandlingssjef, seksjon for samhandling Konstituert leiar for Adm.dir.s sekretariat Prosjektleiar Leiingsystem for kvalitet (LFK) Stab Helse Møre og Romsdal HF helse-mr.no facebook.com/helsemoreogromsdal From: Brudeseth, Astrid Sent: Friday, September 07, :03 PM To: HMR.Kommuneoverleger_Nordmøre; HMR.Kommuneoverleger_Romsdal; HMR.Kommuneoverleger_Sunnmøre; HMR.Kommuneoverleger_Søre_Sunnmøre; HMR.Kommuner; Løset, Ingrid; HMR.Klinikksjefer; Birkhaug, Ida Camilla Monn; Næs, Siri; Høgstøyl, Anita Marie; 'Nils Ringdal'; Høye, John Kristian; Medi3 Ålesund; Cc: Gammelsæther, Mariann Hagerup; Waage, Lena Bjørge; Gravem, Marianne Ensby; Berge, Inger Ann; Bjarne Storset; Cato Innerdal; Devold, Jacob; Endresen, Stian; Hals, Andreas Nybrott; Hole, Torstein; Jendem, Håvard; Jonas Vegsundvåg; Klokk, Sindre; Kolnes, Kristian; Morsund, Åse Hagen; Selsås, Hilde; Søbstad, Helle Marie Subject: "Møteplass Møre og Romsdal" - Høring om retningslinjer for samarbeid «Møteplass Møre og Romsdal» - Høring om retningslinjer for samarbeid «Møteplass Møre og Romsdal» skal sikre godt samarbeid mellom fastleger, avtalespesialister og sykehusleger. Representanter for klinikkene i Helse Møre og Romsdal HF og fagavdelingen har sammen med praksiskonsulentene, tre kommuneoverleger og seksjonsleder for pasienttransport vært en del av ei arbeidsgruppe. Det har vært gjennomført 3 arbeidsmøter siden mai 2018 der målsetningen har vært å utarbeide retningslinjer for arbeids- og ansvarsfordeling mellom leger i og utenfor sykehus. Dokumentet som sendes på høring er en revidert versjon av Norsk forening for allmennmedisins anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. Retningslinjene som gis i dokumentet skal kontinuerlig evalueres og innspill til forbedring vil regelmessig bli vurdert. Målet med disse retningslinjene er å sikre pasientene et koordinert tilbud gjennom klar ansvarsfordeling. Dette vil kunne bidra til god samhandling og redusert risiko for bl.a. kommunikasjonssvikt. Retningslinjene som gis i dokumentet skal kontinuerlig evalueres. Høringsinnspill sendes til: Postmottak@helse-mr.no, merk epost med «Høringsinnspill Møteplass Møre og Romsdal» i emnefeltet. Høringsfrist er 6 uker, dvs. senest 19. oktober Med vennlig hilsen Sekretær for arbeidsgruppa

70 Astrid Brudeseth Pasientrådgiver & Regional koordinator for avtalespesialister tlf: / mob:

71 Til Praksiskonsulent/fastlege Stian Endresen Tirsdag 23. oktober Innspill til «Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus» fra Ressursgruppa for «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» Takk for å få være høringsinstans og at vi får avgi et litt forsinket høringssvar til denne viktige satsinga. Ressursgruppa ser svært positivt på etablering av «Møteplass Møre og Romsdal» som møteplass for medisinsk samhandling mellom fastleger, avtalespesialister og sykehus slik det framgår av retningslinjene som har vært på høring. Retningslinjene kan med noen enkle justeringer, langt på veg også dekke behovet for egen sjekkliste i møte mellom den multisjuke pasient og fastlegen. Viser også til møte og mailkommunikasjon. En støtter vurderingen om at det er viktig å unngå parallelle retningslinjer og sjekklister i vårt felles arbeid for å oppnå faglig gode og effektive pasientforløp med en tydelig avklaring av hvilke oppgaver som skal bli tatt hånd hvor. Vi har disse forslag til justeringer: 2. Epikrise 2.1 b) Tidspunkt for epikrise: Vi tror at det er klokt at det presiseres at epikrise/utskrivelsesnotat for den multisyke pasient må foreligge ved utskrivning. 2.2 Epikrisen skal inneholde følgende: Under punkt e) Plan for videre oppfølging og angi tydelig hvem som har ansvar for oppfølgingsoppgaver. Her må det være en tilføyelse, evt. et eget nytt punkt om «Plan ved evt. forverring av sykdom». 4.2 Fastlegen skal Her vil vi foreslå et nytt punkt d). Pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient tar utgangspunkt i professor Anders Grimsmo sin anbefaling knytt til nødvendig medisinsk oppfølging, som innebærer oppfølging hos fastlege innen 14 dager etter en utskrivelse fra sykehus. Vi anbefaler at slik oppfølging kommer inn som et nytt punkt d) Ellers så savner vi : 1) En forventing om at pasienten sine mål/hva er viktig for pasienten skal være synlig også i den medisinske samhandlingen. 2) Et punkt som synliggjør hva som er forventa at pasienten følger opp selv. Vennlig hilsen Britt Valderhaug Tyrholm/Odd Roe Skogen på vegne Ressursgruppa for framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient.

72

73 Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus Høringsinnspill fra fem fastleger sendt via Cato Innerdal. Fastlege 1: «Hei! Takk for mail:-)! Synes samhandlingsrutinen ser bra ut. Vi tar en gjennomgang på kontoret/onsdagsmøte. Drosjerekvisisjon er kanskje litt utenom det vi har praktisert. Vi har vel rekvirert 1 veg. Så vi får altså heller rekvirere tur/retur:-)» Fastlege2: «Jeg har en del ganger opplevd å bli ganske frustrert over at en innleggelse ikke har svart på problemstillingen angitt i henvisningen. Eksempel: akutte diffuse brystsmerter, gjentatte anfall, nå igjen, lite sandsynlig kardiell genese, ber om utredning videre. Under kort innleggelse utredet kardielt uten funn (selvfølgelig). Utskrives uten et ord om mulige andre årsaker, videre utredning etc. Det irriterer meg at det ofte virker som om at henvisningen ikke blir lest i sin helhet og kun som overskrift («brystsmerter, obs. AKS?). Kunne det innføyes noe om at henvisningsårsak/spørsmål besvares så vidt mulig i epikrisen? Ellers ser det veldig fint ut!» Fastlege 3: «Stort sett veldig bra! Flott å få dette på plass! Unntak ang. bestilling av drosje. Når vi henviser pasient til poliklinikk er det vanskelig å vite når tid pasienten er ferdig og skal ha drosje heim. Dermed blir det mest hensiktsmessig at vi bestiller drosje til sjukehuset og poliklinikk bestiller heimreise for pasienten» Fastlege 4: «1.3b. Dette pkt blir og vil bli «misbrukt» av sykehuslege. Derfor syns jeg pkt strykes. Fastlege skal istedet få kopi av henvisning sykehusspesialist skriver slik at fastlegen kan endre/stoppe henvisninger som er irrelevant. Evalueres etter 1 år» Fastlege 5: «2.2f Fastlegen overlesses med klipp og lim fra retningslinjer. Gjelder spesielt reumatisk avd, kreftoppfølging fra ulike avdelinger( hud!), i noen grad også indremedisin avd, nevrologisk og noen kir avdelinger. Etter min mening er FLO ikke dimensjonert for denne type overføring selv om vi gjerne vil. Ikke dimensjonert hva gjelder nok personell( også leger!), kompetanse, tid og datateknisk. Diakonhjemmet er såvidt jeg har forstått et unntak hva gjelder gode epikriser og oppfølging av egne pas. De skriver presise og gode epikriser og følger opp pasienter samtidig som fastlege blir godt orientert. Her har andre sykehus noe å lære. 3.0 Det er en god tanke at pas skal ta ansvar for timebestilling og oppfølging. Til tross for adekvat og oppegående pas kan denne la være å bestille time til avtalt oppfølging. Det kan gå 3 år istedet for 6 mnd og pas har residiv eller spredning. Hvem skal da ta støyten. Pasienten ja, men juridisk har vel fastlegen ansvaret. Jeg er sikker på at det vil komme alvorlige saker opp pga dette. 4.0 MD : skal sykehusleger oppdatere multidose eller ikke. Utydelig.

74 5.2 Prøvetakning. Sykehuslaboratorium godtar ikke papirekvisisjoner. Prøvene blir kastet. I datasystem er det ikke mulig å å legge inn rekv koder til leger utenfra. Må stå i kommentarfelt, Dvs plottes manuelt og lab vil ofte «glemme» at sykehuslege skal ha svaret og svaret vil uansett komme inn i fastlegens prøvesvarliste og hen må derfor følge opp svar selv om hensikten var at rekvirerende lege skal gjøre det. Hvis fastlege skal følge opp blodprøvesvar må dette forhåndsavtales mellom sykehuslege og fastlege. Pas må da komme på legetime. "

75 Jeg har hatt utkastet ute til gjennomlesing hos resurspersoner i mitt miljø, og møter motstand til pkt. 8.1.b) Ved dagbehandling og poliklinikk skal henvisende lege skrive rekvisisjon for tilrettelagt transport på medisinsk grunnlag begge veier. Dette blir for upresist, gjenspeiler ikke praksis, og vil skape mer forvirring enn forståelse. Forslaget er å fjerne hele bokstav b) og la punkt 8.1 lyde: 8.1. Rekvirering av pasientreise til behandling i sykehus a) Fastlege skriver elektronisk rekvisisjon på medisinsk grunnlag til førstegangsbehandling i sykehus. Forslag. Lenke til rekvisisjonspraksis versjon 2.1: Pkt b) hele punktet slettes Pkt. 8.2.b) «Sykehuslege» endres til «Sykehuset» Jacob Devold Sek s j o n s l e d e r Pasientreiser HMR Klinikk for akuttbehandling

76 Brukarutvalet sin høyringsuttale til «Møteplass Møre og Romsdal» - Retningsliner for samarbeid mellom fastlegar og sjukehus Brukarutvalet er godt nøgd med at det blir utarbeidd gode retningsliner og rutinar mellom sjukehusa og fastlegane og kan i hovudsak slutte seg til det som er framlagt. Brukarutvalet har merknader/presisering til nokre få kapittel: Første setning i innleiinga er svært viktig og bør avsluttast slik:.klar og forpliktande ansvarsdeling. Kap 2.1 b): Vanlegvis bør strykast, vil då lyde meir forpliktande. Kap 2.2 d): Dette er viktig og bør understrekast Kap 4.1 b): Merknaden i margen er viktig å få med Kap 4.2 a): Bør stå med utheva skrift Kap 5.2 c): Dette er viktig pga at pasientar ofte har lang reise til behandlar og pga kostnad. (jfr unødvendige reiser til St Olav) Kap 6.1 a) og c): Stiller spørsmål om dette er etter at pasienten er sendt heim frå sjukehus som frisk skal bestille/vente på time hos fastlege for å bli friskmeldt. Kap 8.: Her er det viktig at pasienten kjenner regelverket. Merknaden i margen må fylgjast opp. Med desse merknadane reknar vi med at gode retningsliner for samarbeid mellom fastlegar og sjukehuslegar vil føre til gode rutinar for pasientane omkring følgjande problemstillingar: - At pasientane kan unngå unødvendige reiser for kontrollar og oppfølging. - At ansvar for pasientane blir avklart slik at dei unngår å bli kasteballar i systemet - At medisinlistar til ei kvar tid blir justert slik at det ikkje blir «feilmedisinering» eller «overmedisinering» - At pasienten har ein kontaktlege som har oversikt over behandlingsforløpet. Ingrid Løset Leiar, Brukarutvalet i HMR

77 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Digitalt fagråd - mandat knytt til Helseplattformen Saksnr Utvalsnamn Møtedato Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/5124 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval støttar etableringa av eit fylkeskontor for Helseplattformen i Møre og Romsdal. Anders Riise leiar

78 2 Saksutgreiing: Helseplattformen er en prosjektorganisasjon som skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Helseplattformen eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Alle kommuner i Midt-Norge har skrevet under en opsjonsavtale som gir dem mulighet til å ta i bruk den valgte løsningen uten å gjennomgå en ny offentlig anskaffelse. Det samme gjelder for fastleger og avtalespesialister. Alle sykehusene i regionen skal ta i bruk Helseplattformen. I Statsbudsjett for 2019 er det foreslått 575 millioner kroner i lån til Helseplattformen. Av disse er 110 millioner kroner satt av til involvering av kommuner og fastleger. I tillegg har Fylkesmannen i Møre og Romsdal bevilget 4 millioner kroner til kommunene i 2019 for å arbeide med Helseplattformen. Helseplattformen vil ikke bare være et journalsystem, den vil også være en innovasjons- og utviklingsplattform. Det er første gang det etableres en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge utprøvingsarena for det nasjonale målbildet «én innbygger én journal». Helseplattformen vil skape muligheter for kvalitative forbedringer, effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Det største potensialet vil ligge i fellesrommet mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlegene og innbyggerne. Eksempler på slike forbedringer: - Felles legemiddelliste og lukket legemiddelsløyfe vil redusere risiko for feilmedisinering. - Felles journalsystem mellom første- og andrelinjetjeneste vil bety at informasjonsutvekslingen (f.eks. knyttet til henvisninger og epikriser) vil bli betydelig enklere. Misforståelser kan oppklares og manglende informasjon kan utdypes fortløpende. - Sammenhengende og standardiserte pasientforløp gir en helsetjeneste som oppleves som sømløs. - Gjennom innsyn i egen journal øker innbyggernes mulighet for å medvirke og bidra til planer for egen behandling, som igjen vil øke muligheten for deltagelse i og mestring av egen helse. Etter en omfattende anskaffelsesprosess nærmer det seg kontraktsignering med den amerikanske leverandøren Epic systems i mars Da starter innføringsprosjektet som handler om å tilpasse løsningen til midt-norske forhold (konfigurering og testing av løsningen) og opplæring av helsearbeidere og pasienter/pårørende. Det er viktig at aktørene i Møre og Romsdal medvirker og samhandler i konfigurerings- og opplæringsarbeidet fremover for å sikre en god og brukervennlig Helseplattform for innbyggerne og helsearbeiderne i fylket. Dette vil også være viktig med hensyn til endringsprosessen man skal gjennom. Det er planlagt at Trondheim kommune, St.Olavs hospital og noen fastleger skal ta i bruk løsningen først i 2021 og at man deretter ruller ut i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal i løpet av ett år. Kommuner og fastleger som ønsker det kan kjøpe og ta i bruk Helseplattformen samtidig som helseforetaket i sin region, eventuelt i nye utrullingsrunder i årene som følger. For å sikre lokalt eierskap og at den nye pasientjournalen tilpasses både små, mellomstore og

79 3 store aktører skal det legges til rette for at helseforetakene, kommuner og fastleger i hele regionen deltar i forberedelser og beslutninger frem mot kontraktsignering og videre inn i innføringsprosjektet. I løpet av første halvdel av 2019 skal omlag 200 prosjektmedarbeidere engasjeres i innføringsprosjektet. I denne sammenheng er det foreslått å opprette et fylkeskontor for Helseplattformen i Møre og Romsdal, og noen av disse stillingene bør ha sin tilknytning til dette fylkeskontoret. Etter at innføringsprosjektet er ferdig og Epic trekker seg tilbake, er det sannsynlig at drift og videreutvikling av Helseplattformen vil skje i en ny felles forvaltningsorganisasjon der et fylkeskontor også kan ha en funksjon. Organisasjonsplan, administrativ forankring og nærmere avklaring av drift av fylkeskontoret vil kommer etterhvert. Gjennom denne saken er det ønskelig med en tilslutning fra overordnet samhandlingsutvalg i Møre og Romsdal til etableringen av et fylkeskontor for Helseplattformen i Møre og Romsdal. Ved å spille på allerede etablerte samhandlingsstrukturer (eks. Fagråd for digital samhandling og Møteplass Møre og Romsdal) og samhandlingsinitiativ (eks. Barneblikk og Fremtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient) kan et slikt fylkeskontor utvikle seg til å bli både et strategisk og operativt fellesrom mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og fastlegene i Møre og Romsdal. I et slikt fellesrom vil fokuset på helhetlige pasientforløp kunne ivaretas også med hensyn til konfigurering av den nye pasientjournalen. Dette vil være avgjørende for å nå målene om høyere pasientsikkerhet og bedre bruk av ressurser. I et slikt fellesrom vil aktørene bli reelle partnere i arbeidet med å utvikle pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal. Det vil også bli enklere å snakke med én stemme fra Møre og Romsdal både under innføringsprosjektet og i en driftssituasjon der endringsønsker skal prioriteres for hele Midt-Norge under ett. Et fylkeskontor for Helseplattformen i Møre og Romsdal må sikre involvering og medvirkning fra kliniske miljø i og ved alle sykehusene og kommuneregionene. Dette kan blant annet sikres gjennom digitalt samarbeid, noe det allerede er god tradisjon for i Møre og Romsdal. Helseplattformen vil videre stimulere til tjenesteinnovasjon. For eksempel vil innbyggerne få en mye synligere og mer aktiv rolle gjennom innbygger/pasient-portalen. Et fylkeskontor må derfor legge til rette for samhandling med pasienter/pårørende for å sikre gode løsninger. Innovasjonspotensialet er stort. Både Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og Helseinnovasjonssenteret er eksempler på naturlige samarbeidspartnere. Forbedringene som Helseplattformen muliggjør vil kreve mer enn bare innføring av IT-løsningen. Det vil også kreve endringer i måten helsepersonell jobber og samarbeider på. Slike endringer er krevende og stiller store krav til forankring og involvering hos alle aktører. I og med at forbedringspotensialet synes størst i fellesrommet mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og innbyggerne vil en felles tilnærming og tett samarbeid om tjenesteutvikling, endring og effektivisering styrke muligheten for å lykkes. Det er en risiko for at dette samhandlingspotensialet ikke vil få nok fokus dersom et konkret samarbeid ikke etableres, da hver enkelt aktør vil ha store oppgaver internt. Helseplattformen representerer starten på et kontinuerlig og langsiktig arbeid som vil prege utviklingen av helsetjenesten i de neste tiårene. Etableringen av et fylkeskontor for Helseplattformen i Møre og Romsdal vil være et viktig element for å sikre videreutvikling av en god samhandlingskultur mellom aktørene som utgjør pasientens helsetjeneste.

80 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Risiko og sårbarhet i meldingstrafikken Saksnr Utvalsnamn Møtedato Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2018/5124 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval (OSU) vedtar at Fagråd digital samhandling får mandat til å sende ut anbefaling til alle kommuner om gjennomføring av ROS-analyse- ref. vedlagt mal, samt å gjøre en vurdering av risikoreduserende tiltak for å ivareta meldingsutveksling. 2. Overordna samhandlingsutval ber om tilbakemelding på status når det er gjennomført ny kartlegging Anders Riise leiar Vedlegg: Mal for gjennomføring av ROS- analyse

81 2 Saksutgreiing Det sendes inn likelydende vedtaksforslag til de tre ASU/OSU i Midt-Norge for å sikre at sårbarheter og risikoområder i meldingstrafikken bli ivaretatt i alle kommuner. Bakgrunn Samhandling og kommunikasjonen mellom kommuner og helseforetak er omfattende og økende. Det er kritisk at riktig helseopplysninger overleveres samarbeidene helsepersonell innenfor de avtaler og rutiner som gjelder. Dersom meldingstrafikken ikke er ivaretatt kan dette være kritisk for liv og helse for de pasienter med kommunale tjenester som er innlagt i sykehus. Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge har gjennom kartlegging i alle kommuner våren 2018 identifisert at krav til at Norm for informasjonssikkerhet(normen), og avtale om oppkobling hos Norsk Helsenett (NHN) ikke er tilstrekkelig ivaretatt i alle kommuner. Det er i samarbeidsavtalen mellom partene enighet om å følge Norm for informasjonssikkerhet og standarder for oppkobling mot Norsk helsenett. Det trekkes frem tre områder fra kartleggingen: - Det er etablert Regional rutine for å varsling av nedetid i meldingstrafikk. Alle kommuner har etablert en e-postadresse meldingsansvarlig@kommunenavn.no, denne adressen skal blant annet benyttes til å formidle nedetid i meldingstrafikken (for eksempel når journalsystem er ute av drift pga planlagt oppgradering). Kartleggingen viser at overvåking og oppfølging av meldingsansvarligadressen er kritisk. 63 % av kommunene i Midt-Norge har ikke rutine på plass for å ivareta dette og kan derfor ikke gi beskjed innad i organisasjonen at kommunikasjonskanalen er ute av drift og iverksette forberede kompenserende tiltak. - Alle kommuner har etablert ett telefonnummer som skal benyttes når for pasientrelaterte henvendelser når meldingstrafikken ikke fungerer. Dersom kommunene mottar henvendelser telefonisk fra helseforetaket vedr innlagte pasienter, blir disse i 30 % av kommunene besvart av helsefagarbeidere eller tilsvarende. Her er det også grunn til en viss bekymring hvis henvendelser gjelder spørsmål rundt pågående behandling, spesielle prosedyrer eller spørsmål om legemidler mv. - Innsending av e-meldingen «Innleggelsesrapport» fra kommuner til helseforetak i all hovedsak fungerer godt til tross for ulik organisering. Kvaliteten på informasjonen som blir sendt kan være varierende, men det er satt i gang et stort regionalt arbeid for å forbedre dette gjennom felles regional sjekkliste for innhold i meldingene. Helseplattformen er ikke planlagt ferdig implementert før om mange år- det er viktig at meldingstrafikken er ivaretatt før, under og etter fullført innføringsløp, slik at samhandling kan ivaretas mellom alle samhandlende aktører, uavhening av om man benytter Helseplattformen eller annet journalsystem. Det er viktig å presisere at det når alle sykehus, kommuner og fastleger er på Helseplattformen fortsatt må sendes meldinger (på nasjonale standarder) til aktører utenfor Helseplattformen og utenfor Midt- Norge.

82 Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge MAL for: Risiko- og Sårbarhetsvurdering av meldingstrafikk i kommuner i Midt-Norge Forslaget til denne RisikO og Sårbarhetsvurderingen (ROS-vurderingen) tar utgangspunkt i hvor sannsynlig at hendelsene i tabell 1 kan oppstå i din kommunene, og hvilke konsekvenser dette vil ha for bruker/pasient? Multipliserer man sannsynlighet og konsekvens gir dette er risikoscore som framkommer i matrisen i vedlegg 1. Merk at analysen må utføres for alle aktuelle fagsystem som pleie- og omsorgssystem, helsestasjon, legevakt, fengselshelsetjeneste og smittevern. Før dere starter vil vi derfor anbefaler å gå gjennom hvordan ROS-matrisen er satt sammen i vedlegg 1 og en gjennomgang av utfyllende kommentarer i tabell 3. Ved spørsmål til ROS analysen ta kontakt med lokalt fagråd digital samhandling Fagråd digital samhandling sørlige Trøndelag: Trine Hansen, trine.hansen@trondheim.kommune.no Fagråd digital samhandling nordlige Trøndelag: Kristin Haugdahl Nøst, kristin.haugdahl.nost@levanger.kommune.no Fagråd digital samhandling Møre og Romsdal: Atle Betten Betten, atle.betten@iktorkide.no Først et innledende spørsmål: Har kommunen tidligere gjennomført en ROS-vurdering med utgangspunkt i Normens kapittel 3 som skal sikre konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet i informasjonssystemene? Svar: 1

83 Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge Tabell 1 Hendelser Vi anbefaler at det benyttes ett skjema per fagsystem. Angi «Ikke relevant» hvis en hendelse ikke gjelder aktuell tjeneste/fagsystem Fagsystem: Tjeneste: Hendelser Sannsynl. Konsek. Resultat Manglende overvåking av meldingstjener mellom 08 og 16 mandag til 1 fredag. Manglende overvåking av meldingstjener mellom kl. 16 og 08 alle 2 hverdager/helg/høytid og ferie. Manglende overvåkning av innkomne e-meldinger i EPJ mellom 08 og 16 mandag til fredag resulterer i tilfeldig/manglende oppfølging av e- 3 meldinger. Manglende overvåkning av innkomne e-meldinger i EPJ mellom kl. 16 og 08 påfølgende dag, i helger og ferier resulterer i 4 tilfeldig/manglende oppfølging av e-meldinger. Oppstår tekniske problemer i ordinær arbeidstid enten med kommunens EPJ eller meldingstjener tilknyttet EPJ vil e-meldinger inn og ut av kommunen stoppe opp inntil leverandør/3.part har løst 5 feilen. Oppstår tekniske problemer utenom ordinær arbeidstid, i ferier og høytider enten med kommunens EPJ eller meldingstjener tilknyttet EPJ vil e-meldinger inn og ut av kommunen stoppe opp inntil 6 leverandør/3.part har løst feilen. Driftsmeldinger 24/7 fra samarbeidene virksomheter til kommunens epostadresse meldingsansvarlig@kommunenavn.no om feil eller stans i meldingsutvekslingen når ikke fram til de i kommunen som må 7 ha kjennskap til dette (både fag- og teknisk personell) Samarbeidene helsepersonell (HF) som tar kontakt på kommunens beredskapsnummer ifm med planlagt og uplanlagt nedetid får ikke ut 8 nødvendige og kritiske helseopplysninger om pasient Fagsystem: Tjeneste: Eventuelle hendelser som ikke er beskrevet over, som har betydning i egen organisasjon Sannsynl. Konsek. Resultat Hvis ROS-gjennomgangen viser at dere har hendelser som gir rød eller gul kategori i risikomatrisen, hvilke tiltak kan være aktuell å iverksette for å redusere risiko/sårbarhet? Tabell 2 risikoreduserende tiltak Hendelse Risikoreduserende tiltak

84 Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge Tabell 3 - Utfyllende kommentarer: Hendelse Utfyllende kommentar «Risiko» 1 Manglende overvåking av meldingstjener mellom 08 og 16 mandag til fredag. 2 Manglende overvåking av meldingstjener mellom kl. 16 og 08 alle hverdager/helg/høytid og ferie. 3 Manglende overvåkning av kommunens EPJ og melding om innlagt pasient mellom 08 og 16 mandag til fredag. En robust og sikker overvåking av meldingstjener er viktig for å kunne fange opp feil og stopp i mottak av meldinger og i tillegg kan legge inn nye partnere. Dette for å unngå forsinkelse i mottak av informasjon. Gjelder for alle fagsystem i kommunen, som f.eks helsestasjon, legevakt, smittevern. En robust og sikker overvåking av meldingstjener er viktig for å kunne fange opp feil og stopp i mottak av meldinger og i tillegg kan legge inn nye partnere. Dette for å unngå forsinkelse i mottak av informasjon. Gjelder for alle fagsystem i kommunen. En robust og sikker overvåkingen av kommunens EPJ er viktig for å ivareta meldingstrafikken 4 Manglende overvåkning av kommunens EPJ og melding om innlagt pasient mellom kl. 16 og 08 påfølgende dag, i helger og ferier. En tidligere kartlegging utført av KomUT-Midt i begynnelsen av 2018 viser at mange kommuner mangler god organisering av overvåkingen på kveld, helg og helligdager. Det er sårbart og uheldig at f.eks. enkeltpersoner tar dette ansvaret på ulønnet fritid. 5 Oppstår tekniske problemer i ordinær arbeidstid enten med kommunens EPJ eller meldingstjener tilknyttet EPJ vil e-meldinger inn og ut av kommunen stoppe opp inntil leverandør har løst feilen. 6 Driftsmeldinger 24/7 fra samarbeidene virksomheter til kommunens epostadresse meldingsansvarlig@kommunenavn.no om feil eller stans i meldingsutvekslingen når ikke fram til de i kommunen som må ha kjennskap til dette (både fag- og teknisk personell) 4 Samarbeidene helsepersonell (HF) som tar kontakt på kommunens beredskapsnummer ifm med planlagt og uplanlagt nedetid får ikke ut nødvendige og kritiske helseopplysninger om pasient Det er svært viktig med et godt og effektivt samarbeid mellom systemansvarlige i EPJ og IT-avdelingen rundt drift av EPJ og meldingstjener. Systemansvarlige i EPJ og IT-avdelingen må også ha nok kompetanse på sine respektive områder til å løse driftsproblemer som oppstår 24/7. Alle landets kommuner har opprettet e-postadressen meldingsansvarlig@kommunenavn.kommune.no, men mange kommuner har ikke en robust rutine for overvåking og varsling internt i kommunen 24/7. Informasjon sendt til denne e-postadressen kommer derfor ikke alltid frem til de som trenger informasjonen. Kommunene må f.eks. kvalitetssikre at korrekt personell ligger i riktig e-postgruppen mv Ved planlagt og uplanlagt nedetid kan samarbeidene helsepersonell ta kontakt med kommunen på et bemannet beredskapsnummer som kommunen har oppgitt. Her er det viktig at dette nummeret er kjent i kommunen, rutiner på plass og er bemannet med helsepersonell med kompetanse til å svare ut spørsmål eller problemstillinger rundt legemidler og pågående behandling. 3

85 Ufarlig (1) En viss fare (2) Farlig (3) Kritisk (4) Katastrofe (5) Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge Risikomatrise: Svært sannsynlig (5) Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Sannsynlighet Lite sannsynlig 1 Mindre sannsynlig 2 Sannsynlig 3 Meget sannsynlig 4 Svært sannsynlig 5 Konsekvens for pasient/bruker: Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig 3 Kritisk 4 Katastrofe 5 4

86 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2018/34 Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek orientering om status arbeidet med reforhandling av samhandlingsavtalen til vitande 2. Overordna samhandlingsutval ber om at samansetninga til forhandlingsutvalet blir justert med to medlemmar frå brukarutvalet og ein vara 3. Overordna samhandlingsutval ser at mandatet har behov for å konkretiserast og blir justert slik at det er i samsvar med tilråding frå arbeidsutvalet; Mandat: Målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling Eksisterande samhandlingsavtale med gjensidig forpliktingar og rettar skal danne grunnlaget for revidert avtale Revisjonsarbeidet må bidra til ei forenkling av avtalestruktur med ei hovudavtale i botn og tilhøyrande operative retningsliner. Desse retningslinene erstattar dagens delavtalar. «Trøndelagsavtalen» kan være ein modell for ny avtalestruktur; o Ein ber om at drøfting i regionalt samarbeidsmøte 5. desember iht meir harmonisering av avtaleverk, takast med som grunnlag for vurdering av ny avtalestruktur o Arbeidet med innføring av Helseplattformen og kva konsekvensar dette har for avtalen iht struktur og innhald, må takast med i revisjonsarbeidet o Eksisterande fagråd/arbeidsgrupper/kliniske samhandlingsutval må bli involvert ved omarbeiding av aktuelle delavtalar til faglege retningsliner o Det må opprettast nye fagråd/arbeidsutval på fagområder der slike partsamansette utval ikkje finnes i dag Samhandlingsstrukturen må vurderast som ein konsekvens av nytt avtaleverk Det må sikrast god involvering og leggast opp til gode høyringsprosessar Det må avsettast nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket 4. Overordna samhandlingsutval ber om å bli orientert om framdrift i prosessen i kvart møte Anders Riise leiar Vedlegg 01 - Protokoll frå møte i forhandlingsutvalet Vedlegg 02 - Vedlegg til protokoll frå møte i forhandlingsutvalet Vedlegg 03 - Samlehefte til møte i forhandlingsutvalet

87 2 Saksutgreiing: Viser til sak 2018/15 Etablering av forhandlingsutval for revisjon av samhandlingsavtalen, der det vart gitt ei orientering om status etablering av forhandlingsutvalet og prosess for revisjonsarbeidet til samhandlingsavtalen. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek orientering om status etablering av forhandlingsutval til vitande 2. Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at kommunane står for sekretariatfunksjon 3. Overordna samhandlingsutval ber om at forhandlingsutvalet legg fram ei sak om leiing, framdriftsplan og kostnadsfordeling i møte 11. september 2018 Forhandlingsutvalet til revisjon av Samhandlingsavtalen Samansetninga av forhandlingsutvalet vart presentert i møte 8. november og består av følgjande representasjon: Organisasjon/eining Medlem Stilling Vara Stilling Orkidè Ketil Leirbekk Einingsleiar Kristiansund Gunhild Eidsli Rådmann Surnadal kommune kommune ROR Cato Innerdal Kommuneoverlege Jan Morten Kommunalsjef SRR Inger Lise Kaldhol Molde kommune Kommuneoverlege Volda og Ørsta kommune SRR Olav Aarø Kommuneadvokat Ålesund kommune KS Svein-Rune Ålesund kommune, Johannesen AP Brukarrepresentant Ingrid Løset* Leiar Brukarutvalet i HMR Helse Møre og Jorun Bøyum Romsdal HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal/HMN RHF Karl- Arne Remvik Lena Bjørge Waage Dordi Flormælen Konstituert klinikksjef Klinikk for medisin og rehabilitering Klinikksjef Klinikk for psykisk helse og rus Konstituert samhandlingssjef Advokat HMN RHF Dale Avklarast Guri Haslund Reiten Sidsel Rykhus Inger Nossen Sandvik Astrid Johanne Brandshaug Kjersti Bergjord Stian Endresen Charlotte Vold Winther Fræna kommune Avklarast Kommuneadvokat Ålesund kommune Varaordførar Molde kommune FFO/Norsk Revmatikerforbund Klinikksjef klinikk for kirurgi Klinikksjef klinikk for akuttbehandling Leiar praksiskonsulentordninga MR Advokat HMN RHF Tillitsvald kommune Tillitsvald HF Hans Jacob Overa Hans Kristian Høye Sykkylven kommune Hild Våge TV Ørsta kommune FTV HMR OVLF Anette Lekve FVT HMR NSF *Ann Helene Skare deltok frå Brukarutvalet saman med Ingrid Løset. Brukarutvalet ønskjer å vere representert med to medlemmar og ein vara i det vidare arbeidet.

88 3 Sekretariatfunksjon I møte 23.mai i Overordna samhandlingsutval vart det tilrådd at kommunane tok hand om sekretariatsfunksjonen for revisjon av samhandlingsavtalen. Som oppfølging av vedtaket, inviterte KS til eit møte mellom KS, regionråda i fylket og helseføretaket v/ seksjon for samhandling 13. september. Konklusjonsnotatet kan lesast under sak 2018/3 i vedlagt samlehefte (vedlegg 3). Etter ei drøfting i møtet vart ein einig om følgjande; 1. Det er behov for en nærmere avklaring med det oppnevnte forhandlingsutvalget om hvordan de ønsker, og ser for seg innholdet i, og omfanget av prosessen. Etter en slik avklaring vil det kunne gjøres en vurdering av ressursbehovet, både faglig, prosessmessig og praktisk. Konklusjonen ble derfor at Helseforetaket v/samhandlingsavdelingen innkaller forhandlingsutvalget til et slikt møte. 2. Det er en felles oppfatning om at dette er et viktig og krevende arbeid, som både forutsetter kompetanse og kapasitet, og at prosessen er godt forankret i kommunene. Når det gjelder dialog og forankring har både regionrådene og KS aktuelle og gode arenaer. 3. Partene er enige om at man uavhengig av sekretariatsløsning må finne tette og praktiske samarbeidsløsninger i oppfølgingen av Forhandlingsutvalget. 4. Møtet ser for seg at sekretariatsoppgaven kan løser på ulike måter, både ved at ett regionråd tar på seg oppgaven på vegne av fellesskapet, ved at samhandlingsavdelingen ivaretar dette, eller ved at en nedsetter en arbeidsgruppe som er representert av de tre regionrådene og fra samhandlingsavdelingen. I alle tilfeller må det samarbeides bredt og tett. En eventuell ressursmessig styrking må løses ved et spleiselag, eller ved at det for eksempel søkes skjønnsmidler eller OU-midler. KS-Konsulent er eksempelvis en ressurs som kan brukes til prosessbistand. 5. Etter det første møtet i Forhandlingsutvalget kaller KS inn til nytt møte mellom regionrådene, Helseforetaket og KS. Formålet blir da å finne forslag til løsninger på bestillingen fra Forhandlingsutvalget. I etterkant av møtet behandla Orkidè og ROR sak om sekretariatsfunksjon med henstilling om at KS tek sekretariatsfunksjonen. Helse Møre og Romsdal HF v/seksjon for samhandling fulgte opp med innkalling til møte i forhandlingsutvalet 8. november i Molde. Saka om sekretariatsfunksjon vart lagt fram for drøfting. Med bakgrunn i uklarheit kring omfang for prosess og behov for ressursinnsetting og kompetanse, vart saka utsatt til neste møte i forhandlingsutvalet som er sett til 17. januar Som hjelp til førebuing av neste møte, vil seksjon for samhandling kalle inn arbeidsutvalet 1 til Overordna samhandlingsutval. Arbeidsutvalet fekk i mandat å planlegge og gjennomføre evalueringsprosess knytt til avtalen (sjå sak 06/17). «..Forhandlingsutvalet sine oppgåver vil vere å etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale. Om ynskjeleg vil arbeidsutvalet, på bakgrunn av den kunnskap utvalet no har tileigna seg, kunne bistå forhandlingsutvalet i høve oppgåver med å følgje opp ein prosess som skal vere prega av desse føringane 1 Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Kristiansund kommune, Synnøve Vasstrand Synnes, rådmann Ørskog kommune og Oddbjørn Tomren, avdelingssjef Klinikk for medisin og rehabilitering HMR

89 4 Leiing, framdriftsplan og kostnadsfordeling Spørsmål kring leiing, framdriftsplan og kostnadsdeling vart drøfta i forhandlingsutvalet i møte 8.november og det vart tatt følgjande avgjerd: Leiar: Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef Kostnadsdeling: Kvart enkelt medlem i forhandlingsutvalet dekker eigne kostnadar. Ved bruk av eventuelle fagråd og andre utval, må partane der også dekke eigne kostnader. Framdriftsplan: Det er planlagt nytt møte i forhandlingsutvalet 17. januar Vidare tidslinje er ikkje skissert og må kome fram som følgje av planlegging av prosess i møtet. Mandat: Viser til sak 2017/37 Evaluering av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal tilråding vidare prosess. Følgjande vedtak vart fatta av Overordna samhandlingsutval i møte 22. november 2017: 1) Overordna samhandlingsutval sluttar seg til tilrådingane frå arbeidsutvalet. 2) Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir oppnemnt eit forhandlingsutval ut frå Samhandlingsavtalen - Overordna samhandlingsutval ber regionråda, helseføretaket, KS og brukerutvalet om å oppnemne sine representantar 3) Overordna samhandlingsutval tilrår at forhandlingsutvalet har følgjande mandat: - Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale 4) Følgjande prinsipp skal danne grunnlag for vidare arbeid, der målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling a. Gjeldande samhandlingsavtale og delavtalar, med gjensidig forpliktingar og rettar mellom partane, skal danne grunnlaget for ny avtale. b. Ein er samd om å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur. c. Eksisterande fagråd/arbeidsutval/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av delavtaler til faglege retningsliner. Der slike fagråd ikkje finnes i dag, må slike partsamansette fagråd oppnemnast. d. Det skal vere brei involvering og brukast god tid. e. Gode høyringsprosessar f. Det må avsettast nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket I diskusjonen i forhandlingsutvalet, vart mandatet lagt fram slik det gjekk fram av vedtakspunkta over. Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale. Til mandatet, vart det vist til ordlyden «ny Samhandlingsavtale» og då det er snakk om ein revisjon, må dette justerast slik det er samsvar. Dette er lagt til protokollen. Slik det kom fram i møtet, vart det uklart for forhandlingsvalet i høve til mandatets punkt 4, særskilt bokstav b og c, å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur (bokstav b) og omarbeiding av delavtalar til retningslinjer (bokstav c). Det vart peika på behov for eit tydlegare mandat frå OSU. Det vart vist til at hovudmål med revisjon av samhandlingsavtalen må vere å får avtalen til å fungere enda betre operativt, og det vart vist til behovet for å endre faglege retningslinjer fortløpande, at det kan vere meir hensiktsmessig at detaljerte skildringar iht pasientforløp, ansvar- oppgåvedeling, blir tatt inn i retningslinjer, som lett kan endrast. Forpliktingane kan ivaretakast i hovudavtalen. Viktige moment er:

90 5 - Felles forståing av utfordringsbilete - Vurdering/analyse av kva som bør endrast og kvifor - Kva ønskjer ein å oppnå med endringa? - Forhandle om endringar og avklare avtalsestruktur/innhald Forhandlingsutvalet ber om at OSU konkretiserer mandatet med dei innspela som kom fram i møtet. Dette vart lagt til protokollen. Andre moment/orienteringssaker til forhandlingsutvalet: Viser til sak 2018/16. Forhandlingsutvalet vart orientert om tilrådinga frå klinisk samhandlingsutval om eigen delavtale til barn og unge i Møre og Romsdal Det vart lagt ved notat om fagråd. Notatet viser til at vi har ulike avtalar og struktur i Midt-Norge og at det er behov for meir likskap og standardisering Digitalisering og innføring av m.a Helseplattformen krev også at vi har meir standardiserte arbeidsporsessar og har effektive strukturar regionalt, lokalt og at desse er samordna Planlagt regionalt samarbeidsmøte 5. desember Det vart vist til invitasjon til regionalt møte for arbeidsutvala til ASU/OSU i regionen. Tema vil vere drøfting av felles samhandlingskonferanse 2019 og om det skal settast i gang arbeid med harmonisering av avtaleverket mellom sørlige og nordlige Trøndelag og Møre og Romsdal

91 6 Vurdering: Bakgrunn for mandatet kan lesast i sak 2017/06 og 2017/17 og er også gjengjeve i vedlegg til protokollen (vedlegg 02). Det er behov for å utvikle avtaleverket slik at Samhandlingsavtalen får nødvendig legitimitet og kan bidra til ei ønskja utvikling av helsetenestetilbodet i Møre og Romsdal. Dette krev ei nytenking rundt prosess, struktur og avtalen si form og innhald (2017/06). «..For evaluering av Samhandlingsavtalen vil arbeidsutvalet vise til behov for forenkling og samanstilling til færre delavtaler. Ein syner til St. Olav sin samarbeidsavtale 2 og det bør vurderast kor vidt ein kan nærme seg ein liknande avtale i Møre og Romsdal. Språklyd og val av terminologi har betyding knytt til kven som er målgruppa for Samhandlingsavtalen. Innhaldet må tilpassast slik at også fagmiljø på tvers av nivå opplever at innhaldet har verdi og relevans når forpliktingane skal omsettast i praksis pasientnært. Arbeidsutvalet vil derfor peike på behovet for å trekke inn fagpersonell i evaluering og justering av innhaldet i Samhandlingsavtalen» (sak 2017/17) Arbeidsutvalet tilrådde ein evalueringsprosess som sikra involvering brå både kommunane og helseføretaket. Ein la difor opp til felles dagseminar/workshop med føremål om å evaluere avtalen og identifisere forbetringstiltak. I forkant av workshopen vart det vist til fleire planleggingsmøter og møter med dei ulike regionråda i fylket for å drøfte innhaldet i planlagt evalueringsprosess. Felles workshop vart arrangert 7. november 2017, med god deltaking frå både kommunane, helseføretaket og Brukarutvalet i HMR. Sjå nyheitssak om workshopen her. Arbeidsutvalet sine tilrådingar til Overordna samhandlingsutval (OSU), var basert på innspel frå workshopen og la fram følgjande tilråding i sak 2017/37: Målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling Eksisterande samhandlingsavtale med gjensidig forpliktingar og rettar skal danne grunnlaget for ny avtale. Det er ønskjeleg med ei forenkling av avtalestruktur med ei hovudavtale i botn og tilhøyrande operative retningsliner. Desse retningslinene er tenkt å erstatte dagens delavtalar. «Trøndelags-avtalen» kan være ein modell for ny avtalestruktur, - herunder o det er ønskjeleg at eksisterande fagråd/arbeidsgrupper/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av aktuelle delavtalar til faglege retningsliner o vurdere å opprette nye fagråd/arbeidsutval på fagområder der slike partsamansette utval ikkje finnes i dag. Det vil vere naturleg å sjå på samhandlingsstrukturen som ein konsekvens av nytt avtaleverk. Det er viktig med ei brei involvering og at ein brukar god tid på forankring av det prosessuelle. Det er behov for brei høyring både av korleis prosessen skal riggast samt av avtaleverket. Det er avgjerande for ein vellukka prosess at det vert avsett nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket. Forhandlingsutvalet ber Overordna samhandlingsutval om å tydeleggjere mandatet slik at det gir ei klar retning for det vidare arbeidet. Ordlyden i vedtak sak 2017/37 var noko uklar og saka vert difor lagt fram med forslag presisering, der ein bygg på vurderingane frå evalueringsprosessen og tilråding frå arbeidsutvalet som vart lagt fram som grunnlag for vedtaka. 2 St.Olavs Hospital.(2016):Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer inngått mellom St.Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag samt samarbeidende kommuner. r% pdf lasta ned

92 7 I tillegg ser ein at innføring av Helseplattformen, med mål om felles journalløysing og muligheitsrommet som ligg i fellesrommet mellom helseføretaket, kommunane og fastlegane, vil fordre at vi ser revisjon av avtaleprosessen i lys av dette. Dette ligg også til grunn for invitasjon til regionalt møte i desember, i høve til å vurdere felles tilnærming kring revisjonsarbeidet og behov for meir likheit og harmonisering av avtaleverket, både avtalestruktur og innhald (hovudavtale, retningslinjer) og i høve til samhandlingsstruktur (regionale og lokale fagråd/utval). Vurderingane frå regionalt møte bør takast inn som del av «input» til prosess og vere med å danne grunnlag for korleis vi riggar revisjonsarbeidet lokalt. Særskilt i høve til innføring betalingsplikt psykisk helse og rus: Frå januar 2019 skal det innførast betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar for psykisk helse og rus (TSB 3 ). Dette blir regulert i Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter 4. For å sikre samsvar mellom forskrift og retningslinjer nedfelt i lokal samhandlingsavtale, vil det vere behov for ein revisjon av delavtale 5b for psykisk helse og rus knytt til oppgåve- og ansvarsfordeling mellom helseføretaket og kommunane ved utskriving. I avtalen til Sør-Trøndelag er samarbeid om innlegging, utskriving og overføring av pasientar innarbeida i retningslinje 2. For revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal bør ein vurdere å tilnærme likheit i avtalestruktur, som vil innebere å samle delavtale 3a, 3b og 5a, 5b. 3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling 4 Unntaket for betalingsplikt for psykisk helse og rus vil bli fjerna frå januar 2019 (Lovdata, 2018: Forskrift om endring om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter. lasta ned

93 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF Protokoll nr. 01/18 Møtedato Medlemar: Tilstade: x x Ketil Leirbekk, Orkidè Cato Innerdal, ROR Inger Lise Kaldhol, SRR x Varamedlemar: Gunhild Eidsli, Orkidè Jan Morten Dale, ROR Ny vara x Olav Aarø, kommuneadvokat x Guri Haslund Reiten, kommuneadvokat x Ingrid Løset, Leiar Brukarutvalet HMR Svein-Rune Johannesen, KS x x Ann Helene Skare, Nestleiar Brukarutvalet HMR, Sidsel Rykhus, KS x Jorun Bøyum, HMR Astrid Johanne Brandshaug, HMR Karl-Arne Remvik, HMR Kjersti Bergjord, HMR x Lena Bjørge Waage, HMR x Stian Endresen x Dordi Flormælen, Advokat HMN RHF Charlotte Vold Winther, Advokat HMN RHF x Hans Jakob Overå, tillitsvald kommune Hild Våge, tillitsvald kommune x John Kristian Høye, tillitsvald HF Anette Lekve, tillitsvald HF Observatørar: Oddbjørn Tomren, avdelingssjef klinikk for medisin og rehabilitering, (presentasjon om bakgrunn), Hilde Nauste Myhre, KS Gunnar Bendixen, KS (frå kl. 11:45, knytt til sak om sekretariat) Sekretariat for dagen: Helse Møre og Romsdal HF v/ Marianne Ensby Gravem Møtet i forhandlingsutvalet for revisjon av samhandlingsavtalen vart halde på Scandic Seilet Hotel, Molde Møtet starta kl. 10:00

94 2 Konstituert samhandlingssjef Lena Bjørge Waage ønska alle velkomne og innleia om bakgrunnen for møtet i dag. Sak 2018/01 Godkjenning av innkalling og saksliste Innstilling: Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen godkjenner innkallinga og sakslista Vedtak: Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen godkjenner innkallinga og sakslista Sak 2018/02 Orienteringssaker Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen fekk følgjande orienteringar: - Bakgrunn og historikk for Samhandlingsavtalen v/ Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef HMR - Mandat for reforhandlingsprosess og gjennomført evaluering av Samhandlingsavtalen v/ arbeidsgruppa til Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal (OSU) v/ Oddbjørn Tomren medlem arbeidsgruppa til OSU - Sak Delavtale Barn og unge v/ Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef - Etablering av Fagråd v/ Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef - Planlagt samarbeidsmøte mellom arbeidsutvala til OSU/ASU i HMN knytt til felles Samhandlingskonferanse og behov for samordning v/ Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef Innstilling: Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen tek orienteringssakene til vitande Til protokoll: Utforming av mandat-tekst: Viktig at det formulerast tydelig at det ikkje er ein ny avtale, men en revidert avtale (viser til vedtak i OSU 02/2018). Ber OSU endre mandatet i neste møte 27. november 2018 Forhandlingsutvalet ber OSU om å tydleggjere mandatet

95 3 Forslag justert mandat punkt 3; Overordna samhandlingsutval tilrår at forhandlingsvalet har følgjande mandat; - Etablere og følgje prosessen fram til utkast revidert Samhandlingsavtale. Vedtak: 1. Forhandlingsutvalet tek orienteringssakene til vitande 2. Forhandlingsvalet ber Overordna samhandling om å endre ordlyden i mandatet slik det kjem fram av protokolltilførsel; - Etablere og følgje prosessen fram til utkast revidert Samhandlingsavtale 3. Forhandlingsutvalet ber Overordna samhandlingsutval om å tydeleggjere mandatet i høve til innhald og omfang for revisjonsarbeidet til samhandlingsavtalen Sak 2018/03 Sekretariatsfunksjon for reforhandlingsprosessen til samhandlingsavtalen Innstilling: 1. Forhandlingsutvalet tek orientering om oppfølging av sekretariatsfunksjon til revisjon av samhandlingsavtalen til vitande 2. Forhandlingsutvalet støttar at KS kallar regionråd og HMR inn til nytt møte, for å ta stilling til forhandlingsutvalet si tilråding, slik det kom fram i møtet 3. Forhandlingsutvalet ber om at det vert lagt fram ny sak med løysing i neste møte i forhandlingsutvalet Vedtak: Saka utsettast til neste møte tentativt 17. januar Sak 2018/04 Konstituering, kostnadsdeling og framdriftsplan for vidare prosess Innstilling: 1. Forhandlingsutvalet legg mandat til grunn for vidare arbeid med revisjon av samhandlingsavtalen 2. Forhandlingsutvalet vedtek konstituering slik det kjem fram av drøftinga og konklusjon i møtet:

96 4 Leiar: 3. Forhandlingsutvalet har drøfta ressursinnsetting i møtet og kjem fram til følgjande kostnadsdeling.:. 4. Forhandlingsutvalet vil fremme ei sak til Overordna samhandlingsutval i møte 27. november, knytt til leiing, sekretariat, kostnadsdeling og framdriftsplan for prosess slik det kjem fram av diskusjonen i møtet. Vedtak: 1. Forhandlingsutvalet legg mandat til grunn, under føresetnad av at mandatet vert endra i OSU 27.november 2018 i tråd med tilrådd justering, protokollført sak 2018/02, for vidare arbeid med revisjon av samhandlingsavtalen 2. Forhandlingsutvalet vedtek konstituering slik det kjem fram av drøftinga og konklusjon i møtet: Leiar: Samhandlingssjef, Lena Bjørge Waage 3. Forhandlingsutvalet har drøfta ressursinnsetting i møtet og kjem fram til følgjande kostnadsdeling.: Kvart enkelt medlem i forhandlingsutvalet dekker eigne kostnadar. Ved bruk av eventuelle fagråd og andre utval, må partane der også dekke eigne kostnader 4. Forhandlingsutvalet vil fremme ei sak til Overordna samhandlingsutval i møte 27. november, knytt til mandat, leiing, sekretariat, kostnadsdeling og framdriftsplan for prosess slik det kjem fram av diskusjonen i møtet Møtet vart avslutta kl

97 Referat fra møte i forhandlingsutvalet Vedlegg til protokoll nr 01/2018 Møtedato: Stad: Scandic Seilet Hotel Molde Bakgrunnsdokumentasjon: Samhandlingsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF Sak 2018/15 Etablering av forhandlingsutval for revisjon av Samhandlingsavtalen Sak 06/2017 Status, evaluering og utvikling av Samhandlingsavtalen som rammeverk Sak 2017/17 Oppfølging evaluering samhandlingsavtale tilråding vidare prosess Sak 2017/37 Evaluering av Samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal tilråding og vidare prosess Viser elles til presentasjon frå møtet, samlehefte og protokoll. Samandrag: Møtet vart innleia av konstituert samhandlingssjef Lena Bjørge Waage med ei presentasjonsrunde av møtedeltakarane i møtet. Ein gjekk gjennom oversikt over forhandlingsutvalet si samansetning iht medlemmar og varamedlemmar. Sakslista vart gått gjennom og godkjent slik den var framstilt. Sak 2018/02 Orienteringssaker Bakgrunn og historikk Ein gjekk gjennom bakgrunn for lovfesta samhandlingsavtale, historikk iht tidlegare revisjonar og føremål; «..Samhandlingsavtalen har til formål å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket, og skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester» (Samhandlingsavtalen, 2015: punkt 1). Som verdigrunnlag vart følgjande moment løfta fram; «Samarbeidet bygger på tillit og åpenhet mellom likeverdige parter som er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne gi et godt helhetlig tilbud». «Pasientens / brukerens beste skal alltid være i fokus. Pasienten/brukeren står i sentrum og er på felles helsearena enten pasienten er i helseforetaket eller i kommunen. (Samhandlingsavtalen, 2015:punkt 2)». Det er semje i forhandlingsutvalet om at desse prinsippa skal ligge til grunn for det vidare arbeidet med å revidere Samhandlingsavtalen. Målet er å utvikle avtalen slik at den understøttar oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom nivåa og pasienten skal vere i fokus. 1

98 Innhaldet i samhandlingsavtalen med hovudavtale og dei ulike delavtalane vart skildra, noko som viser kompleksiteten i avtaleverket. Forsking 1 på avtalane har mellom anna peika på utfordringar knytt til at avtalane er omfangsrike, både i tal og detaljeringsgrad. Dei er krevjande å handtere og etterleve og det vert stilt spørsmål om avtalen som verkty er tilstrekkelege for at intensjonane og forpliktingane blir etterlevd. Eit viktig spørsmål ein har stilt i lys av evalueringsprosessen til samhandlingsavtalen, er om gjeldande avtale, gir gode vekslingar til pasienten sitt beste? Evalueringsprosess og mandat for reforhandlingsprosessen Oddbjørn Tomren, medlem av arbeidsgruppa 2 til Overordna samhandlingsutval (OSU) og avdelingssjef v/med. avdeling Molde sjukehus, tok ein gjennomgang av gjennomført evalueringsprosess for samhandlingsavtalen. Bakgrunn for saka kan lesast i sak 06/2017 frå møte i OSU 7. februar OSU rådde til at det vart starta eit arbeid med å planlegge prosess, med mål om å utvikle samhandlingsavtalen som verkty for samhandlingsarbeidet. OSU rådde til at arbeidsutvalet fekk i mandat å planlegge prosess som sikra involvering på tvers av nivåa. Det er behov for å utvikle avtaleverket slik at Samhandlingsavtalen får nødvendig legitimitet og kan bidra til ei ønskja utvikling av helsetenestetilbodet i Møre og Romsdal. Dette krev ei nytenking rundt prosess, struktur og avtalen si form og innhald. Viser til sak 2017/17 frå møtet i OSU 22.november «..For evaluering av Samhandlingsavtalen vil arbeidsutvalet vise til behov for forenkling og samanstilling til færre delavtaler. Ein syner til St. Olav sin samarbeidsavtale 3 og det bør vurderast kor vidt ein kan nærme seg ein liknande avtale i Møre og Romsdal. Språklyd og val av terminologi har betyding knytt til kven som er målgruppa for Samhandlingsavtalen. Innhaldet må tilpassast slik at også fagmiljø på tvers av nivå opplever at innhaldet har verdi og relevans når forpliktingane skal omsettast i praksis pasientnært. Arbeidsutvalet vil derfor peike på behovet for å trekke inn fagpersonell i evaluering og justering av innhaldet i Samhandlingsavtalen». Arbeidsutvalet tilrådde ein evalueringsprosess som sikra involvering brå både kommunane og helseføretaket. Ein la difor opp til felles dagseminar/workshop med føremål om å evaluere avtalen og identifisere forbetringstiltak. I forkant av workshopen vart det vist til fleire planleggingsmøter og møter med dei ulike regionråda i fylket for å drøfte innhaldet i planlagt evalueringsprosess. 1 2Deloitte.(2014): KS FoU-prosjekt nr.:134017: «Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak etterleves de?» 3 Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen.(2015): Sluttrapport ort/sluttrapport%20nasjonalt%20nettverk.pdf 2 Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Kristiansund kommune, Synnøve Vasstrand Synnes, rådmann Ørskog kommune og Oddbjørn Tomren, avdelingssjef Klinikk for medisin og rehabilitering HMR 3 St.Olavs Hospital.(2016):Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer inngått mellom St.Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag samt samarbeidende kommuner. njer% pdf lasta ned

99 Felles workshop vart arrangert 7. november, med god deltaking frå både kommunane, helseføretaket og Brukarutvalet i HMR. Sjå nyheitssak om workshopen her. Arbeidsutvalet sine tilrådingar til OSU, var basert på innspel frå workshopen og la fram følgjande tilråding; Forhandlingsutvalet sine oppgåver vil vere å etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale. Om ynskjeleg vil arbeidsutvalet, på bakgrunn av den kunnskap utvalet no har tileigna seg, kunne bistå forhandlingsutvalet i høve oppgåver med å følgje opp ein prosess som skal vere prega av desse føringane: Målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling Eksisterande samhandlingsavtale med gjensidig forpliktingar og rettar skal danne grunnlaget for ny avtale. Det er ønskjeleg med ei forenkling av avtalestruktur med ei hovudavtale i botn og tilhøyrande operative retningsliner. Desse retningslinene er tenkt å erstatte dagens delavtalar. «Trøndelags-avtalen» kan være ein modell for ny avtalestruktur, - herunder o det er ønskjeleg at eksisterande fagråd/arbeidsgrupper/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av aktuelle delavtalar til faglege retningsliner o vurdere å opprette nye fagråd/arbeidsutval på fagområder der slike partsamansette utval ikkje finnes i dag. Det vil vere naturleg å sjå på samhandlingsstrukturen som ein konsekvens av nytt avtaleverk. Det er viktig med ei brei involvering og at ein brukar god tid på forankring av det prosessuelle. Det er behov for brei høyring både av korleis prosessen skal riggast samt av avtaleverket. Det er avgjerande for ein vellukka prosess at det vert avsett nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket. I same sak vart det fatta følgjande vedtak; 1. Overordna samhandlingsutval sluttar seg til tilrådingane frå arbeidsutvalet. 2. Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir oppnemnt eit forhandlingsutval ut frå Samhandlingsavtalen - Overordna samhandlingsutval ber regionråda, helseføretaket, KS og brukerutvalet om å oppnemne sine representantar 3. Overordna samhandlingsutval tilrår at forhandlingsutvalet har følgjande mandat: - Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale 4. Følgjande prinsipp skal danne grunnlag for vidare arbeid, der målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling a. Gjeldande samhandlingsavtale og delavtalar, med gjensidig forpliktingar og rettar mellom partane, skal danne grunnlaget for ny avtale. b. Ein er samd om å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur. c. Eksisterande fagråd/arbeidsutval/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av delavtaler til faglege retningsliner. Der slike fagråd ikkje finnes i dag, må slike partsamansette fagråd oppnemnast. d. Det skal vere brei involvering og brukast god tid. e. Gode høyringsprosessar f. Det må avsettast nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket 3

100 I diskusjonen i forhandlingsutvalet i møte 8. november, vart mandatet lagt fram slik det gjekk fram av vedtakspunkta over. Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale. Til mandatet, vart det vist til ordlyden «ny Samhandlingsavtale» og då det er snakk om ein revisjon, må dette justerast slik det er samsvar. Dette er lagt til protokollen. Slik det kom fram i møtet, vart det uklart for forhandlingsvalet i høve til mandatets punkt 4, særskilt bokstav b og c, å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur (bokstav b) og omarbeiding av delavtalar til retningslinjer (bokstav c). Det vart peika på behov for eit tydlegare mandat frå OSU. Det vart vist til at hovudmål med revisjon av samhandlingsavtalen må vere å får avtalen til å fungere enda betre operativt, og det vart vist til behovet for å endre faglege retningslinjer fortløpande, at det kan vere meir hensiktsmessig at detaljerte skildringar iht pasientforløp, ansvar- oppgåvedeling, blir tatt inn i retningslinjer, som lett kan endrast. Forpliktingane kan ivaretakast i hovudavtalen. Viktige moment er: - Felles forståing av utfordringsbilete - Vurdering/analyse av kva som bør endrast og kvifor - Kva ønskjer ein å oppnå med endringa? - Forhandle om endringar og avklare avtalsestruktur/innhald Forhandlingsutvalet ber om at OSU konkretiserer mandatet med dei innspela som kom fram i møtet. Dette er lagt til protokollen. Sak 2018/16 Delavtale Barn og unge Viser til sak 2018/16. Forhandlingsutvalet vart orientert om tilrådinga frå klinisk samhandlingsutval om eigen delavtale til barn og unge i Møre og Romsdal. Etablering av fagråd Det vart til vedlagt notat om fagråd. Notatet viser til at vi har ulike avtalar og struktur i Midt-Norge og at det er behov for meir likskap og standardisering. Teknologi og innføring av Helseplattformen er ein viktig drivar. Planlagt regionalt samarbeidsmøte Det vart vist til invitasjon til regionalt møte for arbeidsutvala til ASU/OSU i regionen. Tema vil vere drøfing av felles samhandlingskonferanse 2019 og om det skal igangsettast arbeid med harmonisering av avtaleverket mellom sørlige og nordlige Trøndelag og Møre og Romsdal. Forhandlingsutvalet tok orienteringssakene til vitande. 4

101 Sak 2018/03 Sekretariatsfunksjon Forhandlingsutvalet vart lagt fram sak om sekretariatsfunksjon. Ein viser til sak 2018/15 der det vart tilrådd at dette vart lagt til kommunane i fylket. Til saka vart det lagt ved konklusjonsnotat frå møte mellom KS, regionråda og HMR 13.september. Her var det skildra tre ulike løysingar; 1. Eit regionråd på vegne av fellesskapet 2. Seksjon for samhandling HMR 3. arbeidsgruppe representert frå regionråd og seksjon for samhandling, KS konsulent som prosessbistand I etterkant av møtet kom det henstilling frå ROR og Orkidè om at KS tek sekretariatsfunksjonen. I møtet var det med bakgrunn i diskusjonen kring mandat og prosess, vanskeleg å sjå for seg behov for ressursinnsetting iht sekretariatet. Forhandlingsutvalet var difor einige om at saka måtte utsettast til neste møte i forhandlingsutvalet. Sak 2018/15 Konstituering, kostnadsdeling og framdriftsplan Det vart vist til at OSU ønskjer ei sak i neste møte knytt til leiing, framdriftsplan og kostnadseling. Forhandlingsutvalet innstilte konstituert samhandlingssjef Lena Bjørge Waage som leiar. Når det gjeld kostnadsdeling, var det semje om at medlemmane dekker eigne møtekostnader. Dette vil også gjelde for fagråd/utval som tek del i arbeidet med revisjonen. Følgjande framdriftsplan vart avklart i møtet; - Sak til OSU 27.november o Protokoll og referat frå møtet med innspel på mandat og behov om konkretisering - Arbeidsutvalet med deltaking frå seksjon for samhandling deltek i regionalt møte 5. desember. - Nytt møte i forhandlingsutvalet 17. januar. Tentativ agenda/tema: Konkretisering mandat frå møte i OSU Tilbakemeldingar frå regionalt møte Innspel frå medlemmane iht forbetringsområder Presentasjon av avtalemodell Sør-trøndelag v/samhandlingsdirektør Tor Åm og evt Runar Asp samhandlingsleiar værnesregionen 5

102 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF Innkalling og saksliste Møtestad: Scandic Hotell Seilet Molde Dato: 8. november 2018 Kl.: Sak 2018/01 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2018/02 Orienteringssaker - Bakgrunn og historikk for Samhandlingsavtalen v/ Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef HMR - Mandat for reforhandlingsprosess og gjennomført evaluering av Samhandlingsavtalen v/ arbeidsgruppa 1 til Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal (OSU) - Sak Delavtale Barn og unge - Etablering av Fagråd - Planlagt samarbeidsmøte mellom arbeidsutvala til OSU/ASU i HMN knytt til felles Samhandlingskonferanse og behov for samordning Sak 2018/03 Sekretariatsfunksjon for reforhandlingsprosessen til samhandlingsavtalen Sak 2018/04 Konstituering, kostnadseling og framdriftsplan for vidare prosess 1 Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Kristiansund kommune, Synnøve Vasstrand Synnes, rådmann Ørskog kommune og Oddbjørn Tomren, avdelingssjef Klinikk for medisin og rehabilitering HMR

103 Forhandlingsutvalet til revisjon av Samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Saksframlegg Godkjenning av innkalling og saksliste Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/3211 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen godkjenner innkallinga og sakslista.

104 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/3211 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen tek orienteringssakene til vitande. Vedlegg 01/Lenke: Samhandlingsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF (2015) Vedlegg 02/Lenke: Sak 2018/15 Etablering av forhandlingsutval for revisjon av Samhandlingsavtalen Vedlegg 03/ Lenke: Sak 2017/37 Evaluering av Samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal tilråding og vidare prosess Vedlegg 04/Lenke: Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital og følgande kommuner i Trøndelag, samt samarbeidande kommuner ( ) Vedlegg 05/Lenke: Sak Delavtale Barn og unge Vedlegg 06: Etablering av Fagråd

105 2 Saksutgreiing: Orienteringssaker - Bakgrunn og historikk for Samhandlingsavtalen v/ Lena Bjørge Waage konstituert samhandlingssjef HMR - Mandat for reforhandlingsprosess og gjennomført evaluering av Samhandlingsavtalen v/ arbeidsgruppa 1 til Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal (OSU) - Sak Delavtale Barn og unge - Etablering av Fagråd - Planlagt samarbeidsmøte mellom arbeidsutvala til OSU/ASU i HMN knytt til felles Samhandlingskonferanse og behov for samordning 1 Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Kristiansund kommune, Synnøve Vasstrand Synnes, rådmann Ørskog kommune og Oddbjørn Tomren, avdelingssjef Klinikk for medisin og rehabilitering HMR

106 Fagra d i Møre og Romsdal. 1 Bakgrunn Dette notatet starta som eit notat for å undersøke om det er mogleg å opprett eit Fagråd for samarbeid om tilbod til pasientar og pårørande med behov for frisklivstenester, læring og mestring og koordinerte tenester, her under habilitering og rehabilitering i Møre og Romsdal. I prosessen er det vurdert slik at ein må sjå fagråd i Møre og Romsdal saman med etablerte fagråd i resten av regionen. Dette har difor utvikla seg til eit notat som kan nyttast som grunnlagsdokumentasjon for vurdering av framtidig struktur knytt opp mot fagråd i Møre og Romsdal. I Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har ein sidan 2015/2016 hatt fagråd knytt opp mot samhandlingsstrukturen som er forankra i dei respektive samhandlingsavtalane. Målet med fagråd er mellom anna både å jobbe for å gjere tenesteavtalene kjent, identifisere områder med problem, foreslå forbetringar, foreslå revisjon og jobbe for god samhandling. I Møre og Romsdal er samhandlingsstrukturen definert i delavtale 12 til Samhandlingsavtalen. Formelt består strukturen av dialogmøte, samhandlingskonferanse, Overordna samhandlingsutval (OSU), lokale samhandlingsutval knytt til kvart lokalsjukehusområde, kliniske samhandlingsutval og samarbeidsråd. I høve til kliniske samhandlingsutval har ein eitt for barn og unge og eitt for svangerskap, fødsels- og barselsomsorg. I tillegg har ein eit akuttutval og eit fagråd digital samhandling. Knytt opp mot samhandlingsstrategien i Møre og Romsdal og arbeidet med utviklingsplanen HMR er det også etablert arbeidsgrupper innan fleire områder. For alle områda er det utarbeida handlingsplanar; Rus og psykisk helse Pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient Koordinerande eining, individuell plan og koordinator Innføring av Palliativ plan Meir om samansetning og handlingsplanar kan lesast her. 2 Nokre erfaringar 9. oktober 2018 møttes deltakarar frå Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF på Skype. Målet var å høre nokre erfaringar frå arbeidet med fagråd. Ei enkel spørjing av nokre representantar i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag kan berre peike på nokre erfaringar frå dei to fylka. På den eine sida verkar det som om alle synes at arbeidet i fagråd er nyttig. På den andre sida har arbeidet nokre utfordringar. Det vert opplevd i alle fall i nokre fagråd at breidda i arbeidsområdet er stort og at det er vanskelig å konkretisere og prioritere saker ein skal jobbe med. Nokre saker overlappar og mellom fleire fagråd. Dette verkar inn på kor mange fagråd ein bør ha, korleis fagråda arbeidar og samarbeider og forholdet til OSU/ASU (overordna og administrative utval i Midt-Noreg). 1

107 Deltakarane i fagråd kjem både frå leiarroller og frå praksis. Det fører til at dei har ulik forankring i eigen organisasjon og ulik oversikt. Ulik bakgrunn kan være ein styrke, men det kan også føre til kulturforskjell som gjer arbeidet vanskeleg. Ein manglar eit samarbeid på tvers mellom fagråda. I Sør-Trøndelag har ein difor fått ein samhandlingskoordinator tilsett i KS og ein har sett møte mellom leiarane i fagråda i system. Fagråda skal være aktive utover for å bygge kjennskap til avtalane og om andre faglege spørsmål. Det er ein utfordring å finne arenaer for spreiing av informasjon og kunnskap på ein måte som kan utnytte kompetansen i fagråda betre. Fagråda dekker ulike område i Sør og Nord-Trøndelag. Det kan virke som eit klart behov å få til likskap i organiseringa av fagråd i heile regionen, for slik å kunne utnytte ressursane betre og lett samarbeide på tvers også av føretaksgrenser. Digitalisering og innføring av m.a Helseplattformen krev også at vi er meir standardiserte og har effektive strukturar regionalt og lokalt og at desse er samordna. 2.1 Eit døme Som eksempel tar vi utgangspunkt i forslaget om å etablere eit Fagråd for samarbeid om tilbod til pasientar og pårørande med behov for frisklivstenester, læring og mestring og koordinerte tenester, her under habilitering og rehabilitering. Oppsplitting er ei utfordring i helsetenestene. For mange fagråd kan føre til eit sektorfokus som ikkje er heldig, på den andre sida kan spennet i det enkelte fagråd verte for stort. Det kan likevel være nyttig å etablere eit fagråd for delavtale 2 og 10. Delavtale 2 regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal HF (HMR) i arbeidet med pasientar/brukarar med behov for koordinerte tenester, habilitering eller rehabilitering. Mykje handlar om å oppnå best mogleg funksjons- og meistrinsgevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. Delavtale 10 regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal rundt arbeid med fremming av helse, førebygging og helseovervaking. Under førebygging reknas både primær-, sekundær- og tertiærførebygging. I HMR er det Koordinerandeeining og LMS som organisatorisk har mykje av ansvaret knytt til desse avtalene og dei har alt i dag eit nært samarbeid. Dei ynskjer å utvikle dette samarbeidet slik rettleiaren for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinerande eining legg opp til. Der seier ein mellom anna at «Læring og mestring er sentralt innen habilitering og rehabilitering og bør sikres en tydelig faglig og organisatorisk forankring og tilhørighet til dette tverrfaglige tjenesteområdet både i helseforetak og kommuner». Ein ser også behov for tett samarbeid med kommunane i fylket og at det er behov for å formalisere samarbeidet knytt opp mot Samhandlingsavtalen og etablering av fagråd. 2.2 Fagråd sine oppgåver Oppgåvene til eit fagråd må definerast klart. I samhandlingsavtalane til St.Olav og Helse Nord- Trøndelag med tilhøyrande kommunar er oppgåver definert slik overordna; 2

108 6.3 Fagråd / fagnettverk/ ad-hoc utvalg a) Det kan opprettes fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg etter behov på ulike tjenesteområder b) Mandat og tidsramme for arbeidet fastsettes av ASU c) Fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg rapporterer til ASU d) Fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg er partssammensatte og følger som hovedregel de samme prinsippene for representasjon og arbeidsform som ASU e) Oppnevning skjer etter forslag fra partene, og det skal være brukerrepresentasjon f) Partene bærer selv sine egne kostnader (Helse Nord-Trøndelag HF, 2017:punkt 6.3) 6.3. Fagråd ASU kan opprette fagråd etter behov. Retningslinjer og prosedyrer for fagrådene bør være mest mulig like. Faglige retningslinjer utarbeides av fagrådene og godkjennes av administrativt samarbeidsutvalg Sammensetning: ASU vedtar sammensetning av fagrådene Arbeidsform: Leder av utvalget bestemmes av ASU. Ledelses- og sekretariatsfunksjonen alternerer hvert annet år mellom St. Olavs hospital HF og kommunene. Partene bærer selv sine kostnader. Fagrådene evalueres hvert annet år. (St.Olavs Hospital HF, 2018:punkt 6.3) Fagråd for samarbeid om tilbod til pasientar med behov for koordinerte tenester, herunder habilitering, rehabilitering og LMS har følgjande mandat; Mandat Utarbeide felles retningslinjer for innleggelse utenom vanlige henvisningsrutiner. Samarbeide om pasientforløp på system og individnivå Utvikle retningslinjer for samarbeid mellom koordinerende enhet i helseforetak og kommuner. Tydeliggjøre begrepet koordinator og koordinators roller i kommuner og helseforetak Utvikle felles retningslinjer for bruk av Individuell plan og mestringsplan Utvikle felles retningslinjer for samarbeid med fastlegene Legge til rette for brukermedvirkning for å sikre god koordinering Utvalget skal legge fram en handlingsplan for arbeidet for ASU. 2.3 Medlemmar Fagråda i Sør-Trøndelag har 1-2 brukarar, 5-6 frå kommunane og 5-6 frå spesialisthelsetenesta I Nord-Trøndelag er det like mange brukarar med og om lag like mange frå kommunane, men varierande tal frå helseføretaket. I tillegg har dei med andre aktuelle einingar slik som fylkesmann, fylkeskommune og NORD Universitet. Frå Nord-Trøndelag vert det argumentert med at det er nyttig å ha med andre slik som fylkesmannen og fylkeskommunen, mens frå Sør-Trøndelag vert det påpeika at dei er med i OSU og at dei opplever at det er greitt. 3

109 Jamt over har dei fleste fagråd 13 medlemmer og leiing og sekretær går på omgang. Er leiaren frå kommunen er sekretæren frå spesialisthelsetenesta. Eit fagråd i Sør-Trøndelag har delt leiing med ein frå kommune og ein frå spesialisthelsetenesta og opplever at det fungerer godt. 2.4 Møtefrekvens 4-6 møter i året kor nokre skjer på Skype ser ut til å være vanleg. I tillegg gjerne ei større samling og kanskje gruppemøter for konkrete arbeidsområde. Det verker som ein søker å følgje årshjulet til OSU. 3 Vurderingar og vegen vidare Dette notatet leggast fram for forhandlingsutvalet som grunnlagsmateriale for å vurdere framtidig struktur, særleg avgrensa opp mot fagråd. For å sikre meir likskap og standardisering innad helseregionen, bør ein tilstrebe å utvikle ein samhandlingsstruktur som understøttar dette. Dette gjeld frå det overordna nivået i strukturen og til dei einskilde fagråd. Det er behov for samordning på tvers av HF og med regional forankring. Eit døme på utvikla struktur er digital samhandling, der det finst eit regionalt fagråd digital samhandling, og eit lokalt fagråd knytt til kvart føretaksområde og tilhøyrande kommunar. Dei respektive ASU/OSU gir mandat og forankrar tilrådde løysingsforslag knytt til digital samhandling. Dette er med på å styrke samordninga både på regionalt og lokalt nivå. I evaluering og revidering av samhandlingsstrukturen i Møre og Romsdal, blir det viktig å involvere aktuelle utval/fagråd lokalt og regionalt, for å drøfte og vurdere korleis ein kan sikre samankopling mot Samhandlingsavtalar og retningslinjer. Formålet med samhandlingsstrukturen er å understøtte samhandling og sikre gjennomføring av vedteken samhandlingsavtale. Det vert då viktig å kople retningslinjer og innhaldet i desse til representative fagråd. Fagrådet kan då med sin kjennskap til det enkelte samhandlingsområde, vere bidragsytarar i å konkretisere innhaldet i retningslinjene, vere pådrivarar for å fremme gjennomføring av retningslinjer og utarbeida handlingsplanar, og vere adressat for problemstillingar ein har behov for å finne løysingar/utarbeide rutinar til. Ein ber forhandlingsutvalet om å ta med seg innspela i det vidare arbeidet med revisjon av Samhandlingsavtalen. Ein vil tilrå at forhandlingsutvalet legg til rette for involverande prosessar som sikrar samordning mellom avtaleverket regionalt, herunder også samhandlingsstruktur. 4

110 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Saksframlegg Sekretariatsfunksjon Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/3211 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: 1. Forhandlingsutvalet tek orientering om oppfølging av sekretariatsfunksjon til revisjon av samhandlingsavtalen til vitande. 2. Forhandlingsutvalet støttar at KS kallar regionråd og HMR inn til nytt møte, for å ta stilling til forhandlingsutvalet si tilråding, slik det kom fram i møtet. 3. Forhandlingsutvalet ber om at det vert lagt fram ny sak med løysing i neste møte i forhandlingsutvalet. Vedlegg 01 Konklusjonsnotat frå møte mellom KS, regionråd og HMR

111 2 Saksutgreiing: Viser til konklusjonsnotat frå møte mellom KS, regionråd og HMR 13. september (sjå vedlegg), og henstilling frå ROR og Orkidè Henstilling Orkidè 5. oktober 2018: Sak 61/18 Sekretariat for arbeidsgruppe for revisjon av Samhandlingsavtalene Forhandlingsutvalget skal behandle saken i sitt første møte 8. november, med utgangspunkt i bestillingen fra Overordnet Samhandlingsutvalg (OSU) og foreløpige innspill fra regionrådene. Det vurderes som viktig at kommunene styrker sin dialog og posisjon i forhold til helseforetaket. Sak 62/18 om kommunal samhandlingskoordinator kan inngå i organiseringen av fremtidig samhandling. Vedtak AU anmoder om at KS påtar seg sekretariatsoppgaven for Forhandlingsutvalget. Henstilling ROR: Vedtak: Når det gjelder etablering av sekretariat for forhandling av samarbeidsavtalen med Helse- Midt-Norge 1 ber styret om at daglig leder tar kontakt med KS og henstiller om at de tar denne rollen. 1 Kommentar - rett er Helse Møre og Romsdal HF

112 Konklusjonsnotat Møte om oppfølging av vedtaket i Overordna samhandlingsutvalg, sak 2018/15, om arbeidet med revisjon av samhandlingsavtalene mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal Tid: Torsdag 13. september kl Sted: KS-kontoret, Fylkeshuset i Molde Til stede: Helse Møre og Romsdal: Lena Bjørge Waage Marianne Gravem Orkide: Ellen Engdal ROR: Alf Reistad SRR Jan Kåre Aurdal Vegard Austnes KS Gunnar Bendixen, ref Bakgrunnen for møtet var henvendelse til regionrådene og KS om oppfølging av vedtaket i OS om å be kommunene om å stå for sekretariatsfunksjonen for forhandlingsutvalget oppnevnt i OS-sak 2018/15. Etter en drøftingsrunde var det enighet om følgende: 1. Det er behov for en nærmere avklaring med det oppnevnte forhandlingsutvalget om hvordan de ønsker, og ser for seg innholdet i, og omfanget av prosessen. Etter en slik avklaring vil det kunne gjøres en vurdering av ressursbehovet, både faglig, prosessmessig og praktisk. Konklusjonen ble derfor at Helseforetaket v/samhandlingsavdelingen innkaller forhandlingsutvalget til et slikt møte. 2. Det er en felles oppfatning om at dette er et viktig og krevende arbeid, som både forutsetter kompetanse og kapasitet, og at prosessen er godt forankret i kommunene. Når det gjelder dialog og forankring har både regionrådene og KS aktuelle og gode arenaer. 3. Partene er enige om at man uavhengig av sekretariatsløsning må finne tette og praktiske samarbeidsløsninger i oppfølgingen av Forhandlingsutvalget. 4. Møtet ser for seg at sekretariatsoppgaven kan løser på ulike måter, både ved at ett regionråd tar på seg oppgaven på vegne av fellesskapet, ved at samhandlingsavdelingen ivaretar dette, eller ved at en nedsetter en arbeidsgruppe som er representert av de tre regionrådene og fra samhandlingsavdelingen. I alle tilfeller må det samarbeides bredt og tett. En eventuell ressursmessig styrking må løses ved et spleiselag, eller ved at det for eksempel søkes skjønnsmidler eller OU-midler. KS-Konsulent er eksempelvis en ressurs som kan brukes til prosessbistand.

113 5. Etter det første møtet i Forhandlingsutvalget kaller KS inn til nytt møte mellom regionrådene, Helseforetaket og KS. Formålet blir da å finne forslag til løsninger på bestillingen fra Forhandlingsutvalget. Gunnar Bendixen,

114 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Saksframlegg Konstituering, kostnadsdeling og framdriftsplan Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/3211 Forhandlingsutvalet til revisjon av samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: 1. Forhandlingsutvalet legg mandat til grunn for vidare arbeid med revisjon av samhandlingsavtalen 2. Forhandlingsutvalet vedtek konstituering slik det kjem fram av drøftinga og konklusjon i møtet: Leiar: 3. Forhandlingsutvalet har drøfta ressursinnsetting i møtet og kjem fram til følgjande kostnadsdeling: 4. Forhandlingsutvalet vil fremme ei sak til Overordna samhandlingsutval i møte 27. november, knytt til leiing, sekretariat, kostnadsdeling og framdriftsplan for prosess slik det kjem fram av diskusjonen i møtet. Vedlegg/lenke: Sak Etablering av forhandlingsutval for revisjon av samhandlingsavtalen

115 2 Saksutgreiing: I møte 23. mai 2018 vart sak om etablering av forhandlingsutval for revisjon av samhandlingsavtalen behandla av Overordna samhandlingsutval. Mandatet vart gjeve i sak 2017/37; Overordna samhandlingsutval sluttar seg til tilrådingane frå arbeidsutvalet. 2) Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir oppnemnt eit forhandlingsutval ut frå Samhandlingsavtalen - Overordna samhandlingsutval ber regionråda, helseføretaket, KS og brukerutvalet om å oppnemne sine representantar 3) Overordna samhandlingsutval tilrår at forhandlingsutvalet har følgjande mandat: - Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale 4) Følgjande prinsipp skal danne grunnlag for vidare arbeid, der målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling a. Gjeldande samhandlingsavtale og delavtalar, med gjensidig forpliktingar og rettar mellom partane, skal danne grunnlaget for ny avtale. b. Ein er samd om å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur. c. Eksisterande fagråd/arbeidsutval/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av delavtaler til faglege retningsliner. Der slike fagråd ikkje finnes i dag, må slike partsamansette fagråd oppnemnast. d. Det skal vere brei involvering og brukast god tid. e. Gode høyringsprosessar f. Det må avsettast nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket Leiing, kostnadsdeling og framdriftsplan for vidare prosess blir drøfta i møtet. Oppsummering frå diskusjon med tilråding, blir lagt fram for Overordna samhandlingsutval i møte 27. november 2018.

116 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Samhandlingsstrategi Saksnr Utvalsnamn Møtedato Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2018/5124 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval (OSU) vedtek framlagde forslag til samhandlingsstrategi for perioden Overordna samhandlingsutval imøteser ei oppdatering av samhandlingsstrategien, dersom revisjon av Samhandlingsavtalen fører til behov for justeringar 3. Overordna samhandlingsutval imøteser ei tilbakemelding om framdrifta i strategiarbeidet gjennom årleg melding Anders Riise leiar Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 - Samhandlingsstrategi i Møre og Romsdal - OSU Sak 2018/23 Samhandlingsstrategi - Palliativ plan

117 2 Saksutgreiing: Tema er rullering og oppdatering av samhandlingsstrategien for Møre og Romsdal. Samhandlingsstrategien handlar om å integrere og synleggjer prioriteringar i dei faglege prosessane både innafor og på tvers av tenestenivåa - til beste for pasientane og for å sikre god bruk av ressursane. I møte i Overordna samhandlingsutval 23. mai blei det bestemt at forslaget til justert samhandlingsstrategi skulle ut på høyring. Etter at ein hadde motteke høyringssvar blei saka som planlagt lagt fram for Overordna samhandlingsutval igjen og dette vedtaket blei fatta i møte 11. september 2018: 1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det engasjement og dei gode høyringsinnspela som høyringssaka om sakhandlingsstrategi har ført til 2) Overordna samhandlingsutval rår til at dei ulike fagområda og etablerte arbeidsgruppene samarbeider om dei innspela som har kome 3) Overordna samhandlingsutval ber om å få seg førelagt ein justert samhandlingsstrategi for åra til handsaming etter at dei respektive fagmiljøa og arbeidsgruppene har arbeidd med høyringsinnspela på dei ulike fagområda Konkrete innspel frå arbeidsgrupper/fagområder/høyringsinstansar Mål for samhandlingsstrategien er i dag formulert slik: «Heilskapelege behandlingsforløp med god bruk av ressursar». Denne formuleringa er foreslått endra til: «Heilskapelege pasientforløp med rett bruk av ressursar på rett nivå» Det blir tilrådd ei slik endring av målformuleringa. Helseplattforma Helseplattforma er ny i samhandlingsstrategi samanheng. Helseplattforma skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal (PAS/EPJ) for heile helsetenesten i Midt-Norge. Journalen setter pasienten i sentrum på alle nivå. Det er fyrste gong det blir etablert ei felles løysing for kommunehelsetenesten og spesialisthelsetenesten, fastlegar og avtalespesialistar. Gjennom Helseplattforma er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet «Én innbygger - én journal». Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune eig Helseplattforma. Alle kommunar i Midt-Norge har skrevet under ein opsjonsavtale som gir dei mulegheit til å ta i bruk den valgte løysinga utan å gjennomgå ein ny offentleg anskaffelse. Det er viktig at aktørane i Møre og Romsdal medverker og samhandler i konfigurerings- og opplæringsarbeidet framover for å sikre ei god helseplattform for pasientane og helsearbeidarane i fylket. Samtidig er det viktig å samarbeide godt med felles innføringsprosjekt som blir leia frå Trondheim kommune. Det er sannsynleg at drift og videreutvikling av Helseplattforma vil skje i ein ny felles forvaltningsorganisasjon. For å sikre nærheit til og medverknad frå kliniske miljø i heile Midt-Norge vil innføringsprosjektet ha ein satellitt i Møre og Romsdal. Det er naturlig å etablere ein arena for fellesrommet mellom spesialisthelsetenesten, kommunene og fastlegane i Møre og Romsdal i tilknytning til ein slik satellitt. Palliativ plan Arbeidsgruppa for palliativ plan Møre og Romsdal har oppdatert og vidareført handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Denne planen er vedlagt saka fordi den var ikkje klar når Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal blei behandla. Arbeidsgruppa har kome med desse innspela:

118 3 - «Palliativ plan har fått meir og meir fokus både lokalt og nasjonal. To viktige føringar (NOU på liv og død og nye nasjonale faglige råd for lindrande behandling i livets slutt fase) peikar heilt i tråd med arbeidet som har blitt gjort her i Møre og Romsdal. Vårt arbeid er lagt ved som referanse i dei nye nasjonale råda. Det er derfor viktig at palliativ plan fortsatt er eit viktig satsingsområde. Vi har kome langt i innføringa men har fortsatt en veg igjen å gå. Vi ser et dei som tatt verktøyet i bruk har stor nytte av det, det betrar samhandling og er med å trygge alle ledd. - Vi ser at palliasjon fortsatt blitt knytt til kreft og livet siste dagar. Vi må jobbe meir for å få det enda tydeligare at ein palliativ plan er diagnoseuavhengig og kan nyttast over fleire år. Mange eldre sjuke vil ha nytte av ein slik plan. Planen blir brukt til kreftpasientar, demens, ALS, hjartesvikt, kols, svekka allmenntilstand pga aldersdom m.m. Planen kan og brukast til born med palliative diagnosar. - Representantar frå arbeidsgruppa har fleire gongar vore med på samlingar og workshop både på helsedirektoratet og E-helsedirektoratet. Vi trur at andre fagfelt kan ha nytte av å sjå korleis vi jobbar med elektronisk samhandling. Kanskje bør ein tenke på å bruke våre erfaringar i dette arbeidet enda meir no med arbeidet med Helseplattforma - Det er viktig at dei ulike satsingsområda er med å drar kvarandre og delar erfaringar. Mykje av arbeidet er likt og ein vi synes det er viktig med samarbeid og deling av erfaringar der det er naturleg. Slik kan vi i fellesskap vere med å skape pasienten sitt helsevesen og samtidig sørgje for god utnytting av ressursane». Barnehabilitering Det har kome innspel frå barnehabiliteringa, der det blir vist til høyringssvar frå Fræna kommune som mellom anna peikar på behov for bedre kontakt med spesialisthelsetenesten i oppfølginga av barn med store og samansette behov. Frå barnehabiliteringa blir det mellom anna vist til at det er behov for endå tydelegare liner for kva som er kven sitt ansvar i høve til oppfølging. Videre blir det vist til at det er for knappe ressursar i høve til ambulant tilbod i den grad det kunne ha vore ynskjeleg. Med bakgrunn av dei innspela som har kome så vil ein utfordre klinisk samhandlingsutval for barn og unge til å ha eit særleg fokus på desse to tema; Retningslinjer som konkretiserar ansvar for samhandling og koordinert oppfølging av pasienten innad i spesialisthelsetenesta, innad i kommuner og mellom nivåa, jfr. nytt pakkeforløp - psykisk helsevern for barn og unge. etablering av teknologiske løsninger (skype utstyr) som forenkler samhandling når ambulant virksomheit kan bli erstatta av videobasert deltaking i møtesamanheng deltaking i møte samanheng Rus og psykisk helse. Det blir arbeidd med å iverksette pakkeforløp innafor rus og psykisk helse frå Formålet med pakkeforløpa er å gi pasientane meir forutsigbarheit, tryggheit, medvirkning og til sist betre behandling. Det vil kreve eit betre samarbeid mellom tenestene. Det er viktig at arbeidsgruppa støtter oppunder denne satsninga Vurdering. Det er viktige innspel til rullering av samhandlingsstrategien som har kome. Innspela er vurdert og samhandlingsstrategien er foreslått justert slik det går fram av vedlagde utkast til ny strategi for perioda Ny tekst er merka er skreven med raud farge.

119 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

120 1 Innhald 1. BAKGRUNN Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF (2035) Innføring av Helseplattforma FORMÅL GJENNOMFØRING OG FORANKRING STRATEGIPERIODENS MÅLSETTING OG INNSATSOMRÅDE REFERANSER... 9 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

121 Visjon: Samhandling for å utvikle pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal 1. Bakgrunn Samhandlingsreformen er ei samfunnsreform som har gitt kommunane ei viktigare rolle når det gjeld å sørgje for nødvendige helse- og omsorgstenester til innbyggarane. Intensjonen er både å styrke kvaliteten på helsetenester og fleire helsetenester nærmare der folk bur. Dei lovpålagte Samhandlingsavtalane (sist revidert ) skal bidra til å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Kvaliteten og kapasiteten på tenestene i kommunane er avgjerande for etterspurnaden etter spesialisthelsetenester. Desse avtalane er under revisjon. Reformen er eit nasjonalt prioritert område, der hovudmålet er ei betre utnytting av dei samla ressursane, fokus på å forbygge og begrense sjukdom og meir helskaplege pasientforløp. Utfordrings og målbiletet er vidareført i primærhelsemeldinga (Meld.St.26, ). I arbeidet med denne meldinga er behovet for kompetanse, brukarmedverknad og det å snu fokuset frå «kva feiler det deg» til «kva er viktig for deg» særlig løfta fram. Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) skildrar og drøftar utviklingstrekk ved spesialisthelsetenesta, som føreset tett samhandling mellom kommunehelsetenesta og helseføretaket. Framtidsbiletet er prega av at tal utfordringar veks og knappheit på ressursar gjer at det er fleire oppgåver som ein i større grad må løyse saman. Det er grunn til å tru at ein samarbeidskultur som er prega av at både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta er opptatt av heilskaplege behandlingstilbod på tvers av nivåa, vil kunne gi betre helsetenester til befolkninga. 1.1 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF (2035) For å operasjonalisere Nasjonal helse- og sykehusplan fekk Helse Møre og Romsdal HF i føretaksmøte 2. juni 2016 i oppdrag å utarbeide ein utviklingsplan. Formålet med Utviklingsplanen er å gi ei samla retning for dei viktigaste innsatsfaktorane (kompetanse, samhandling, organisering, bygg mm ), for å understøtte mål om god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Utviklingsplanarbeidet vart organisert med eit eige samhandlingsperspektiv, for å sikre heilskapleg og gjensidig planlegging. I samhandlingsperspektivet gjekk kommunane og Helse Møre og Romsdal HF saman om å identifiserte og prioritert dei viktigaste utviklingsområda som ein må satse på i lag for planperioden. Følgjande område vart løfta fram i Samhandlingsperspektivet; Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

122 Barn og unge Barneblikksatsinga Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Nok helsepersonell med rett kompetanse/fiuk 1 Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient Det er utarbeida delrapportar for dei ulike innsatsområda, med mål og tiltak for planperioden 2. Som del av implementeringsarbeidet og for å sikre samsvar mellom samhandlingsperspektivet i Utviklingsplanen og gjeldande Samhandlingsstrategi, er det gjennomført ein integrasjon og revisjon av Samhandlingsstrategi , for ny planperiode Innføring av Helseplattforma Helseplattforma skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal (PAS/EPJ) for heile helsetenesten i Midt-Norge. Journalen setter pasienten i sentrum på alle nivå. Det er første gong det blir etablert ei felles løysing for kommunehelsetenesten og spesialisthelsetenesten, fastlegar og avtalespesialistar. Gjennom Helseplattforma er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet «Én innbygger - én journal». Helseplattforma eiges av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Alle kommuner i Midt-Norge har skrevet under ein opsjonsavtale som gir kommunane mulegheit til å ta i bruk den valgte løysinga uten å gjennomgå ein ny offentlig anskaffelse. Helseplattformen skal gi auka kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, meir brukervennlege systemer og dermed sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgåver på ein bedre og meir effektiv måte. Alle sjukehusa i regionen skal ta i bruk Helseplattforma, det betyr at alle kommunane må forhalde seg til den nye løysinga uavhengig av om dei utløser opsjonen sin eller ikkje. 2. Formål Med bakgrunn i visjonen om å utvikle pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal, er hovudmålsettinga for strategiperioden framleis gjeldande ved rullering av strategiplan for perioden Samstundes blir det med bakgrunn i utfordringsbilete og ressursknappheit, viktig å rette inn tiltak for å sikre god bruk av ressursar. Formålet med samhandlingsstrategien er å understøtte iverksetting av Samhandlingsavtalen og bidra til å realisere nasjonale mål om pasienten si helseteneste og god pasientbehandling. 1 Nok helsepersonell med rett kompetanse er integrert med helseføretaket si satsing med forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling (FIUK). 2 For alle områda utan FIUK og Barneblikksatsinga, er det tidlegare utarbeida handlingsplanar som del av Samhandlingsstrategi Arbeidet med delrapportane knytt til desse områda har vore ei vidareføring av dette arbeidet. Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

123 3. Gjennomføring og forankring Følgjande skal ligge til grunn; Realisering av samhandlingsstrategien skal bygge på tillit og likeverd mellom partane. Etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper har i mandat å utabeide handlingsplanar med mål og tiltak for planperioden, koordinere gjennomføring av tiltak og aktivitetar og understøtte framdrift i arbeidet. Målsetting og tiltak med og utan ressursmessige konsekvensar må forankrast hos leiing på alle nivå. Samhandlingsstrategien må sjåast i samanheng med neste revisjon av Samhandlingsavtalen 3, der ein ser handlingsplanane som verkty for å operasjonalisere samhandlinga som blir nedfelt i justerte delavtalar/retningslinjer. Rapportering og evaluering er ein føresetnad for å vurdere mål og effekt av tiltak til dei ulike innsatsområda og må inngå som ein del av handlingsplanane og gjennom årleg melding til Overordna samhandlingsutval. Ein legger opp til rullering i samsvar med revisjon av Utviklingsplan, kvart fjerde år, med mulegheit for rullering av strategien oftare om det skulle bli behov for det. 4. Strategiperiodens målsetting og innsatsområde For strategiperioden er det satt opp eit hovudmål med tilhøyrande innsatsområder, slik det går fram i tabell under. Mål: «Heilskaplege behandlings pasientforløp med god rett bruk av ressursar på rett nivå» Innsatsområde Delavtale Innhald 1 Samhandlingsavtale Følge opp forpliktinga i vedtatt Samhandlingsavtale 2 Prioriterte satsingsområde 1. Barn og unge 2. Barneblikk 3. Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling 4. Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 5. Nok helsepersonell med rett kompetanse/fiuk 6. Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient 2.1 2, 3a, Barn og unge 3b, Satsingsområde: 5a,5b, God kvalitet på samhandling mellom 6, 10 kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta for barn og ungdom. Etablering av læringsnettverk med representasjon frå kommunar frå Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre med fokus på samarbeid/samhandling. Ansvarleg Leiing HMR/leiing kommuner Arbeidsgrupper/ utval/ leiing HMR og leiing kommuner Klinisk samhandlingsutval for barn og unge, leiing HMR og leiing kommuner. 3 Samhandlingsavtalen skal reviderast tentativt ila (Sak 2017/37. Sak 2017/38). Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

124 Implementering av «Samordning av hjelpetilbud barn og unge» («Kvalitet i alle ledd») og «Mission Possible». Behov for eigen samhandlingsavtale med fokus barn og unge mellom kommunane i Møre og Romsdal og HMR, herunder: Retningslinjer som konkretiserar ansvar for samhandling og koordinert oppfølging av pasienten innad i spesialisthelsetenesta, innad i kommuner og mellom nivåene, jfr. nytt pakkeforløp - psykisk helsevern for barn og unge. etablering av teknologiske løsninger (skype utstyr) som forenkler samhandling når ambulant virksomheit kan bli erstatta av videobasert deltaking i møtesamanheng Etablering av faste møtepunkt på leiarnivå mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta for barn og ungdom Delrapport/handlingsplan 2.2 2, 6, 10 Barneblikk Satsingsområde: Tverrfagleg forankring Geografisk spreiing. Kompetanseheving. Kommunikasjon. Ambulant verksemd. Brukarmedverknad. Tidleg innsats. Finansiering. Delrapport/handlingsplan Styringsgruppe med leiing HMR, Fylkesmannen MR og kommuner 2.3 2, 3b,5b, 6, 10 forsking/samhandling/barneblikk Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) Satsingsområde: Arbeidsgruppa understøtter Iverksetting av pakkeforløp innafor rus og psykisk helse Likeverdig behandling uavhenging av kva kommune du bur i Oppgåveoverføring frå spesialisthelsetenesta til kommuane Pasientar med samansette psykiske- og rusrelaterte lidingar Helsefremmande og førebyggande tiltak Delrapport/handlingsplan Arbeidsgruppe, leiing HMR og leiing kommuner Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

125 2.4a 4, 11 Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Satsingsområde: Forpliktande samarbeid mellom kommunane og HMR konkretisert i samhandlingsavtalen. Etablere samarbeidsorgan, vurdere opp mot dei fire store legevaktene. Vurdere samlokalisering av legevakt, ØHD/KAD og ambulansestasjonar. Kompenserande tiltak for å sikre lokal beredskap. Differensiere transporttilbodet for hensiktsmessig ressursutnytting. Langsiktige avtalar med beredskapsferjer og lokalisering av ambulansebåter. Felles kommunikasjons-verkty. Delrapport/handlingsplan 2.4b 11 Omforente beredskapsplanar Viser til handlingsplan med tiltak for samarbeid innan kriseog katastrofeberedskap , 7 Nok helsepersonell med rett kompetanse/fiuk Satsingsområde: Forsking Innovasjon Utdanning Kompetanseutvikling Akuttutval, leiing HMR og leiing kommuner Akuttutval, leiing HMR og leiing kommuner Arbeidsgrupper, leiing HMR og kommuner 2.6 2, 3ab, 4, 5ab, 6, , 3 ab, 5ab Delrapport/handlingsplan Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient Satsingsområde: Utforme systematikk og struktur i oppfølginga av pasientane i målgruppa. Sikre overgangane mellom tenestenivåa. Endring av fokus, frå «kva er i vegen med deg», til «kva er viktig for deg» Delrapport/handlingsplan Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Satsningsområder: Informasjon om verktøyet palliativ plan og målgruppe. Kontinuerleg evaluering og forbetring av elektronisk verktøy Handlingsplan Styringsgruppe (OSU), ressursgruppe og leiing HMR og kommuner Ressursgruppe, leiing HMR og kommuner Meir informasjon om palliativ plan 4 2 Koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Handlingsplan 5 2 Ivareta barn som pårørende i pasientforløp *Vurdere å etablere samarbeidsstrukturar mellom HMR og kommuner for å ivareta barn som pårørande i pasientforløpa. Det er ikkje utarbeida felles handlingsplan. 6 2 og 6 Pårørende og pasientopplæring Satsingsområde: Styrke opplæring av pasientar og pårørande. Ressursgruppe, leiing HMR og kommuner Leiing HMR og kommuner Lærings- og meistringssenteret Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

126 Auke kompetansen innan opplæring av pasientar og pårørande i spesialisthelsetenesta og kommunane. Arbeide kunnskapsbasert og nytte teknologi som gjer opplæring for pasientar og pårørande meir tilgjengeleg. Styrke samarbeidet om opplæring av pasientar og pårørande med brukarorganisasjonane, kommunane og andre aktørar. HMR i samarbeid med kommunane LMS HMR har utarbeida handlingsplan for Kommunal øyeblikkelig hjelp Understøtte og følgje opp kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD/KAD) for å redusere tal innleggingar i sjukehus. Ved revisjon av Samhandlingsavtalen, bør det vurderast at delavtale 4 inngår i delavtale 11. Utarbeide mål og tiltak som del av plan for å styrke dei akuttmedisinske tenestane utanfor sjukehus. 8 8 Samarbeid om svangerskaps, fødsels-, og barselomsorg Medverke for å sikre oppfølging av plikter, oppgåver og ansvar skildra i delavtalen. Handlingsplan må utarbeidast 9 9 Digital samhandling Førebuing innføring av Helseplattforma Handlingsplan er under revisjon 10 Innføring av Helseplattformen. Etablering av satellitt i Møre og Romsdal Utforming av handlingsplan for innføring av helseplattformen 11 Behov for finansiering av fellesområder: Utvikling av samhandlingsbarometer Felles web løsning, utvikling av «samhandlingssider» Akuttutval, leiing HMR og kommuner Klinisk samhandlingsutval for svangerskaps,- fødsels- og barsleomsorg/leiing HMR og kommuner Fagråd digital samhandling Møre og Romsdal, leiing HMR og kommuner Leiing Helse Midt Norge, Trondheim kommune. Vurdere og avklare i høve til etablering og drift av fylkeskontor i Møre og Romsdal RHF/HF/kommunane Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

127 5. Referanser Helse Møre og Romsdal HF.(2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport Barneblikk. mr.no/seksjon/dokument/documents/utviklingsplan/rapportar/sak% %20- %20Vedlegg%201-03%20-%20Rapport%20-%20%20Barneblikk.pdf Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport Barn og unge. mr.no/seksjon/dokument/documents/utviklingsplan/rapportar/sak% %20- %20Vedlegg%201-03%20-%20Rapport%20-%20%20Barneblikk.pdf Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport FIUK. Forsking, Innovasjon, Utdanning og Kompetanse. Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. %20for%20den%20eldre%20multisjuke%20pasient.pdf Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport prioritere psykisk helsevern og rusbehandling. %20Vedlegg%201-04%20-%20Rapport%20- %20Prioriterte%20omr%c3%a5der%20for%20psykisk%20helse%20og%20rusbehandling%20%28TSB% 29.pdf Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. 0arbeidsgruppe%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sjukehus-h%c3%b8ringsjustert.pdf Helse Møre og Romsdal HF. (2017): Sak 2017/37. Evaluering av Samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal tilråding vidare prosess. Helse Møre og Romsdal HF. (2017): Sak 2017/38. Samansetting av forhandlingsutval for revisjon av Samhandlingsavtalen. Helse Møre og Romsdal HF. (2018): Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF (2035). %20Vedlegg%2001%20-%20Utviklingsplan%20for%20Helse%20Møre%20og%20Romsdal%20HF%20- % %20(2035).pdf St.meld.nr.11. ( ): Nasjonal helse- og sykehusplan St.meld.nr.26. ( ): Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

128 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

129 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Samhandlingsstrategi - høyringsuttalelser Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2018/23 Overordna samhandlingsutval Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2018/3211 Forslag til vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det engasjement og dei gode høyringsinnspela som høyringssaka om sakhandlingsstrategi har ført til 2) Overordna samhandlingsutval rår til at dei ulike fagområda og etablerte arbeidsgruppene samarbeider om dei innspela som har kome 3) Overordna samhandlingsutval ber om å få seg førelagt ein justert samhandlingsstrategi for åra til handsaming etter at dei respektive fagmiljøa og arbeidsgruppene har arbeidd med høyringsinnspela på dei ulike fagområda Anders Riise leiar Vedlegg: Vedlegg 1 - OSU - Sak 2018/14 Samhandlingsstrategi Vedlegg 2 - Utkast til ny samhandlingsstrategi Vedlegg 3 - Høyringsbrev Vedlegg 4 - Høyringssvar frå Orkide Vedlegg 5 - Høyringssvar frå ROR Vedlegg 6 - Høyringssvar frå Ålesund kommune Vedlegg 7 - Høyringssvar frå Helseplattforma

130 2 Saksframlegg Ein syner til sak 2018/14 om justering og rullering av samhandlingsstrategien for perioda Med bakgrunn i vedtatt utviklingsplan og innsatsområda i samhandlingsperspektivet vart det gjort ein revisjon av samhandlingsstrategien. Utkast til justert samhandlingsstrategi vart lagt fram i førre møte i Overordna samhandlingsutval der dette vedtak blei fatta: 1. Overordna samhandlingsutval tek sak om justert samhandlingsstrategi til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval ber om at justert samhandlingsstrategi blir sendt på høyring til relevante parter og at det leggast fram ei ny sak i neste møte for endeleg godkjenning. 3. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal sluttar seg til forslag om at arbeidsgruppene for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane i innsatsområdet sin handlingsplan. 4. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal støtter opp om at rapportering og evaluering av arbeidet, inngår som ein del av årleg melding til Overordna samhandlingsutval. Det blei sendt ut høyringsbrev til kommunane, helseføretaket og relevante samarbeidspartnar der ein ba om tilbakemelding på desse punkta: 1) Er valt målsetjing «Heilskapelege behandlingsforløp med god bruk av ressursar» det rette målet med bakgrunn i utfordringsbilde og behov i Møre og Romsdal? 2) Er dei valte innsatsområda dei rette områda for å understøtte målsetjinga? Burde det vere fleire innsatsområde, og i så fall kva for område og kvifor? 3) Sluttar ein opp om forslag om at etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 4) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanane, og at det skal utarbeidast ein årleg melding til Overordna samhandlingsutval med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 5) Evt andre synspunkt og innspel til samhandlingsstrategien Høyringsfristen blei sett til 22. august. Ved høyringsfristen sin utløp har det kome 4 høyringssvar. Desse er vedlagt saka. I tillegg har det kome innspel i høve arbeidsgruppene sin mynde når det gjelder å tilrå tiltak som har ressursmessige konsekvensar. Ein kjem attende på ei slik presisering ved rullering av strategien. I denne samanheng er det naturleg å vise til at tiltak som krev ressurssinnsetting og økonomiske midlar, vil krevje ei vidare drøfting/konsekvensutgreiing og må takast i leiarlinja ved dei respektive eining. Vurdering Det er grundige høyringsvar som har kome der det er peika på viktige utviklingsområder. Fleire av høyringsvara peikar på same utfordringar og fagområder som krev auka merksemd i samhandlinga mellom partane. Nokre av innspela kan kort samanfattast slik: Det er behov for betre kommunikasjon for å sikre overgangane i pasientforløpet, både internt i dei enkelte tenesteområda og mellom tenestenivåa. Helseplattforma er den store samhandlingssatsinga. Denne satsinga som nettopp skal sikre den kommunikasjonen som er etterspurt, må inngå som eit sentralt punkt i samhandlingsstrategien. Det er to fagområder der behovet for betre samhandling er særleg løfta fram i fleire høyringssvar - det gjelde helsetenester til barn og unge og helsetenester innafor rus og psykisk helse.

131 3 Det er peika på at ei meir tydeleg satsing på førebyggande helsearbeid må bli synleg i strategiarbeidet. Behovet for å styrke samhandlingsarbeidet på systemnivå er vektlagt av fleire Ein tilrår at dei respektive fagområda og arbeidsgruppene får høve til å arbeide med dei innspela som har kome før det blir lagt fram ein ny samhandlingsstrategi til handsaming i Overordna samhandlingsutval. Det vil og vere naturleg at nokre av innspela blir sett i samanheng med den føreståande revisjon av samhandlingsavtala.

132 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Handlingsplan

133 Forord «Min mor ble etter hvert sykere, men vi kjente oss trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp. Dette var godt for oss og for vår mor. At planen ble utarbeidet tidlig, gjorde at mor kunne få si hva som var viktig for henne» «Dei som gir meg medisinsk behandling har tilgang til planen min anten eg er på legekontor, på sjukehus eller sjukeheim. Viss dei treng det, kan dei trykke på ein knapp og den kjem opp. Den kan endrast når det er behov for det. ««Eg hadde aldri høyrt om Palliativ plan, men eg synes det var en god idé. Eg vart uroa på grunn av helsa mi, og trudde at viss eg blir dårlegare no, må familien min svare på mine vegne på alle spørsmål, og dei veit ikkje kva dei skal gjere. Barna mine syntes det var vanskeleg å snakke om ein palliativ plan. Eg forklarte dei at dei kanskje måtte ta avgjerdsler på mine vegne, derfor måtte dei få vete kva som var viktig for meg. No er dei glade for at eg har planen.» Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 2

134 Innhold FORORD INNLEDNING Palliativ plan Bakgrunn Utfordrings- og mulighetsbilde Advance Care Planning (ACP) Brukerinvolvering FORMÅL ORGANISERING Ressursgruppe for palliativ plan i Møre og Romsdal Mandat Ressurser GJENNOMFØRING OG FORANKRING INNSATSOMRÅDETS MÅL OG TILTAK REFERANSELISTE Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 3

135 1. Innledning Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal utgjør innsatsområde nr 3 i Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal Arbeidet med å utarbeide, organisere, implementere og evaluere palliativ plan er et viktig bidrag for å nå målsettingen i samhandlingsavtalen «Helhetlige behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseforetak og kommune» og bygger opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal». 1.1 Palliativ plan En palliativ plan kan beskrives som et verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasienter med uhelbredelig sykdom som begrenser levetid. Planen utarbeides gjennom dialog og forberedende samtaler mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier, pasient og pårørende. I planen samles viktige føringer og man kan dermed forhindre misforståelser. Planen må oppdateres etter hvert som tilstanden endrer seg. Noen har planen over flere år, andre har planen i en kortere tidsperiode. En palliativ plan skal sikre samhandling, planlegging og tilrettelegging av tiltak, slik at den som er syk og familien kan oppleve best mulig livskvalitet. Planen skal være med på å gi økt trygghet for både pasient, pårørende og helsepersonell. Målet er å være i forkant av ulike utfordringer, ha fokus på gode dager og få frem det som pasienten synes er viktig for seg. Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 4

136 1.2 Bakgrunn I Norge dør rundt 80 % av pasientene på institusjon (32 % i sykehus, 48 % på ulike sykehjem og heldøgnsinstitusjoner), 14 % dør hjemme, 4 % annet sted og 2 % ikke oppgitt (Statistisk sentralbyrå, 2013). Dødsraten for hjemmedød i Norge er den laveste i verden. Møre og Romsdal hadde i en periode fra 2009 til 2014 registrert og dødsfall per år der 94 % døde av sykdommer (Folkehelseinstituttet, ). Omtrent 75 % av disse hadde kroniske sykdommer. Mange av disse kunne hatt hatt nytte av en Palliativ Plan. I Møre og Romsdal har bruk av palliativ plan vært organisert gjennom ulike prosjekter. Sula kommune har arbeidet med palliativ plan siden ROR - kommunene og sykehuset i Molde har også arbeidet med et tilsvarende verktøy gjennom prosjektet «sammen for lindring» fra I begge prosjektene har det vært gjennomført kartlegging blant helsepersonell vedrørende innhold og bruk av palliativ plan. Sjustjerna helse- og omsorg er i gang med et treårig palliasjonsprosjekt i samarbeid med Volda sjukehus. Gjennom de tre prosjektene ble det i 2015 opprettet et felles samarbeid om innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Formålet er felles forståelse om hva en palliativ plan er og hvordan denne kan brukes for å øke kvalitet og samhandling til pasientens beste. Gruppen utarbeidet en handlingsplan for Denne var ute på høring og ble vedtatt av OSU november Handlingsplanen for implementering av palliativ plan i Møre og Romsdal for vil være en videreføring av forrige handlingsplan. Gruppen har jobbet svært aktivt de siste årene, implentering av palliativ plan er i gang i alle kommuner og i de fire sykhusene. Arbeidet har og fått mye oppmerskomhet nasjonalt, og vi har deltatt både på store konferanser og samlinger samt workshop på E- helsedirektoratet og helsedirektoratet. Arbeidet fikk i august utdelt omsorgsprisen for Møre og Romsdal Vi har fått en egen web side der vi har samlet viktig informasjon om palliativ plan: På denne nettsida finn du bla prosedyrer for elektronisk samhandling om plana, brosjyre til pasientar og pårørande og vegleiar for helsepersonell. Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 5

137 1.3 Utfordrings- og mulighetsbilde Samhandlingsreformen ( ) har ført til endret ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og helseforetaket, der flere oppgaver skal overføres til kommunene. Dette har ført til at helsepersonell i primærhelsetjenesten får større ansvar for pasienter i palliativ fase. Tallet på personer over 67 år blir doblet fram mot Fram mot 2020 er det forventet at antall kreftpasienter vil øke med 30 % (Kreftregisteret, 2016). I tillegg har vi bedre kreftbehandling og flere vil leve med kreftsykdom i lang tid. I Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg (revidert 2015) understrekes det og åpnes for at palliativ behandling ikke bare gjelder pasienter med kreft (Helsedirektoratet, 2015). I primærhelsemeldingen (St.meld.nr.26, ) blir det pekt på at det i dag blir gitt palliative tilbud først ved slutten på livet og at det er behov for tidligere innsats i det palliative forløpet. Det er behov for eit verktøy som kan sikre at vi klarer å være i forkant og forberedt, for å kunne samhandle om å gi palliative pasientar ei god omsorg. Rapporten frå kunnskapsenteret (2014) «Livets sluttfase. Korleis finne passande behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorleg sjuke og døyande» og rapporten fra helsedirektoratet (2015) «Rapport om tilbodet til personar med behov for lindrande behandling og omsorg ved livets slutt» peker begge på at Norge ligger etter når det gjelder slike verktøy. Det er behov for rutiner for forberedende samtaler og et verktøy der pasienten selv kan ha medvirkning og si noe om hva som er viktig for seg. Vi har undervegs i arbeidet med innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal påpeika at det finst få nasjonale føringar på dette i Norge. Dette er no endra. Ny NOU 2017: 16 : På liv og død Palliasjon til alvorlig syke og døende, understreker betyinga av ein elektronisk palliativ plan som kan oppdaterast ved behov og som følg pasienten der han er. Nye nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase er og heilt i tråd med palliativ plan Møre og Romsdal sitt arbeid. Dette viser at det er eit viktig arbeid som vi må fortsette å fremme Advance Care Planning (ACP) Spesielt i Europa har man de senere år hatt fokus på mer sammensatte og omfattende tiltak, som betegnes som Advance Care Planning (ACP). Et livstestament eller oppnevnelse av en stedfortredende beslutningstager (proxy) kan være en del av en slik plan. Advance Care Planning defineres på flere måter, men generelt innebærer det at det etableres en frivillig og kontinuerlig diskusjon mellom pasient, eventuelle pårørende og ansvarlig helsepersonell som går over tid. ACP er basert på pasientens verdier og livssyn Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 6

138 og er først og fremst ment å være i forkant av en situasjon hvor pasienten ikke selv lenger er kompetente til å ta avgjørelser. En slik plan for livets siste fase, forutsetter at det er en kontinuitet i relasjonen mellom pasient og helsepersonell, og at det er en god og effektiv kommunikasjon. Det bygger på en modell hvor pasienten er med i beslutningsprosessen og at man aktivt etterspør pasientens forståelse av sin prognose samt vedkommendes ønsker, verdier og behandlingsmål (kunnskapssenteret, 2014). I Norge har vi få retningslinjer i forhold til forberedende samtaler. Det er heller ikke utarbeidet noen felles planer for lindring (Helsedirektoratet, 2015). Den enkelte kommune kan ha ulike rutiner for samhandling med spesialisthelsetjenesten og dette kan oppleves som uoversiktlig for aktørene i spesialisthelsetjenesten. Det er mange som skal samhandle i forhold til pasienter med behov for palliativ behandling. En palliativ plan vil være med å kvalitetssikre de palliative tiltakene. En tilnærmet lik plan og arbeidsmåte kan føre til et betre pasientforløp for den palliative pasienten. Erfaringer fra kommuner som har arbeidet med palliativ plan er svært gode. Det ble gjennomført en kartlegging blant kreftsykepleiere og palliative sykepleiere i Møre og Romsdal, som viser til at bruk av palliativ plan har bidratt til både økt kompetanse og trygghet i møte med pasientene. Tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende er at en palliativ plan gir trygghet og flere pasienter velger å være hjemme den siste tiden. Prosessen med å skrive en plan hjelper også pasienten med forberedelse. Arbeidet med palliativ plan bidrar til kompetanseheving blant helsepersonell i kommunen. Tilbakemeldinger fra fastleger er at planene gir økt trygghet og bidrar til å understøtte arbeidet deres rundt den palliative pasienten. Palliativ plan bidrar som beslutningsstøtte for leger på sykehus (Helsedirektoratet, 2013) Når det gjelder barn i palliativ fase er de en ekstra sårbar gruppe. Det er behov for helhetlig støtte som retter seg mot fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov både hos barnet og familien. Tett samhandling mellom aktørene er sentralt for å sikre barnet og familiens behov (Helsedirektoratet, 2016) Pasienter og pårørende fra andre nasjonaliteter kan gi utfordringer knyttet til språk og forståelse av sykdom. God kommunikasjon er her sentralt. Det er viktig at helse- og omsorgstjensten møter ulike befolkningsgruppers behov (Helsedirektoratet, 2015). Palliativ plan er et levende verktøy og må oppdateres kontinuerlig. Den bidrar til at helsepersonell kan gi pasienter omsorg og hjelp som fremmer god levetid og livskvalitet. Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 7

139 Flytskjema for oppretting av palliativ plan; 1.4 Brukerinvolvering Lov om pasient- og brukerrettigheter (1999) fastslår retten til medbestemmelse i helsevesenet. Herunder gjelder det at pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, og at medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Begrepene brukermedvirkning og medbestemmelse er knyttet til autonomiprinsippet, og er sterkt integrerte verdier i det norske helsevesenet, også innen palliasjon. God kvalitet på det palliative tjenestetilbudet forutsetter at brukerens og pasientenes erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene. Brukerne opplever hvordan tjenestene fungerer i praksis og kan ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av helsetjenestene. Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld.St.11, :19) viser til at fremtidens helsetjenester skal utvikles sammen med pasienter / brukere og deres pårørende; «En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet». En palliativ plan skal bidra til å sikre brukermedvirkning der pasientens stemme kommer tydeligere fram. «Hva er viktig for deg?» Et masterstudie ved høgskolen i Molde undersøkte hvilke tanker et utvalg av befolkning i ROR-kommuner hadde med Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Innsatsområde 3 Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Hovedmål Helhetlige behandlingsforløp med god bruk av ressursar 8