Spylekurs avløp. Steinar Nilo og Robert Nilsen. Bakgrunn

Transkript

1 Spylekurs avløp Steinar Nilo og Robert Nilsen Bakgrunn Spylekurs avløp er kommet i stand som et spleiselagsprosjekt mellom kommuner og firma som er medlemmer av Rørinspeksjon Norge (RIN). Norsk Vann`s fag gruppe for ledningsnett forespurte RIN om de kunne ta på seg oppgaven og lage et kurs som skulle omhandle spyling av avløpsledninger med bruk av høytrykk. Dette takket RIN ja til fordi vi syns dette var et område som det var fornuftig og lage et kurs på. Dette er et område som vi føler ikke er tilfredsstillende ivaretatt når det gjelder behandling av rørene vi spyler på, og viktigheten av helse miljø og sikkerheten ( HMS) rundt dette. Godt utført er viktig forarbeid før rørinspeksjon. En god rapport fra rørinspeksjon er avhengig at rørene er så rene som mulig og spylt på en profesjonell og god måte.

2 Målsetting Kurset skulle omhandle ikke bare bruk av spylebil og vannmengder, men ta for seg mer av ledningseierens ønsker om å ta vare på rørene og ikke spyle de i stykker. Vi vet at det i bakken også ligger mange gamle rør med forskjellig materiale som skal transportere avløpsvann med forskjellig innhold. Med den utskiftningstakten som mange kommuner og ledningseiere har i dag så vil de fleste ligge i mange år til. Derfor er kurset vinklet opp i mot hva som er hensiktsmessig rengjøring i forhold til rørmateriale og alder. Dette gjelder oppgaver av akutt art og planlagt vedlikehold. Spylebiloperatøren skal utføre jobben på en profesjonell måte slik at oppdragsgiverne blir fornøyd. Vi vil at spylebiloperatøren skal vite hvordan han / hun spyler på en effektiv og skånsom måte slik som oppgaven krever. Vi ønsker at kurset skal sette fokus på viktigheten ved riktig bruk av vann som verktøy, og at dette vil medføre at arbeidsoppgavene til operatøren blir mer interessante når han / hun øker kunnskapene om sitt fag. De som har vært i arbeidsgruppen er: Arbeidsgruppen Kjetil Storli TT-Teknikk as Torkild Johnsrud Ringerike Septikservice as Oluf Simonsen Skien kommune Finn Jensen Skien kommune Steinar Nilo Oslo kommune, vann- og avløpsetaten Kurset er kvalitetssikret av Norsk Vann, kommunale ledningseiere og av fagpersoner innen VA-faget i Norge

3 Kommunale ledningskart Eksempler på ledningskart Ledningskart er et viktig redskap i forbindelse med alt arbeid som skal foregå på ledningsnettet. Det er derfor viktig å skaffe til veie kart fra oppdragsgiver. Dette bør egentlig ligge ved en eventuell bestilling. Det bør også være en symbolbeskrivelse lagt ved som forteller om hva de forskjellige tegn betyr. Det viser seg at ikke alle kommuner bruker det samme digitale kartverket og samme leverandør av program. Derfor kan det også være forskjellige symboler. Det er heller ikke sikkert at alle har fått lagt det inn digitalt, og derfor har tegnede kartplater over kommunen. Kartet kan leveres i forskjellige mål. Det mest brukte er 1:1000. Situasjonskart blir levert i 1: 500. Over større områder brukes gjerne 1:5000. Det er viktig at dette kommer frem da det kan skape forvirring i ved meterangivelse i for eksempel mellom kummene. Vi skal se nærmere på dette på de neste sidene. Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Tilrettelegging av det arbeidet som skal utføres er for oss like viktig som for andre fagarbeidere som har tatt på seg et oppdrag. I vår hverdag er det kanskje vanskeligere mange ganger å utføre oppdraget smertefritt fordi ledningene vi skal spyle / rengjøre ofte ikke ligger i gater. Mange ledninger ligger utenfor vei og gater. For eksempel i boligområder hvor det er vanskelig å komme til. Det kreves derfor en god tilrettelegging før arbeidet starter. Tid brukt til dette, er tid spart under selve arbeidsprosessen og dermed kostnadsbesparende totalt. Sørg derfor å få gode opplysninger om det arbeidet som ønskes utført fra oppdragsgiver. Det kan være lurt å reise ut på en befaring for å se på området, og om det er spesielle hensyn man må ta.

4 Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 1. Hvor skal arbeidet utføres?

5 Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 2. Hvilke type ledning skal spyles (vann, kloakk, overvann eller fellesledning (AF)? Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 3. Tilgang til kummene (har vi slanger nok?).

6 Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 4. Fall og vannmengde Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 5. Har vi utstyr som passer til den jobben vi skal gjøre?

7 Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 6. Kart over området (bør inneholde dimensjon på ledningen og nummer på kummene) Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Den informasjonen som innhentes bør inneholde: 7. Trafikale problemer (må det sperres? Når på døgnet kan vi utføre jobben?).

8 Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Mange har liten tid til å fortelle hvem de er eller hvor arbeidet skal utføres. Det surkler ofte rundt beina på folk i telefonen. Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Gode bestillingsrutiner i form av et bestillingsskjema eller veiledning kan være et viktig hjelpemiddel for å få fram nødvendige opplysninger som gjør oss i stand til å legge forutsetninger for å utføre et vellykket oppdrag.

9 Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Vi bør påvirke våre oppdragsgivere i positiv retning til å forstå at det også vil lønne seg for dem å legge forholdene best mulig til rette. Tilrettelegging - Bestillingsrutiner Gjennom gode bestillingsrutiner vil vi få dyktigere og mer engasjerte og motiverte operatører på spylebilene og flere fornøyde kunder.

10 Kommunikasjon Publikum / Utførende Kommunikasjon Publikum / Utførende ABONNENTVARSLING Det er viktig at det varsles på forhånd før det settes i gang arbeid på ledningsnettet. Vi ser daglig skilt i trafikken hvor det bygges. Om hvem som bygger og hva de bygger. Her kommer nytt kjøpesenter osv. Byggestart og når bygget er tenkt ferdig. Slik informasjon må ikke og skal heller ikke være noe særfenomen for byggebransjen. Vi som arbeider med ledningsnettet og har ansvaret for vedlikeholdet av dette skal også fortelle hva vi gjør og hvorfor. Slik informasjon virker på flere måter inn på brukerne av ledningsanlegget. På den måten setter vi fokus på at det er et anlegg i bakken som alle er avhengige av og som krever vedlikehold. At jeg som bruker skal få minst mulig problemer og at mine skattepenger blir brukt på en for meg fornuftig måte. Ved spyleoppdrag på avløpsnett må vi vurdere behov for varsling av abonnentene på de strekningene vi skal arbeide. Dette kan være hovedledningsstrekk som ligger med svakt fall eller tilbakefall, hvor det er risiko for tilbakeslag i stikkledningene. Eller i andre tilfeller som når vi skal rense bunnledninger og innvendig opplegg med roterende verktøy.

11 Kommunikasjon Publikum / Utførende ABONNENTVARSLING En kunde som opplever ulyder og støy, og i verste fall tilbakeslag i rørene sine er bedre motivert for å takle ubehageligheter hvis han er varslet på forhånd. Kommunikasjon Publikum / Utførende ABONNENTVARSLING God abonnentvarsling bør inneholde: Navn på firma / kommune som utfører arbeidet. Hva skal gjøres og hvorfor. Når arbeidet starter. Når arbeidet er forventet avsluttet. Hva bør huseier gjøre for å forhindre eventuelle tilbakeslag. Hvor og til hvem huseier kan ringe for å få mer informasjon og eventuelt gi beskjed om problemer under eller etter at arbeidet er ferdig utført. En slik varsling er kanskje ikke like aktuell under akutte hendelser når det har blitt stopp på nettet. I slike tilfeller er det gjerne huseier som melder i fra. Men man bør likevel sjekke i gaten / veien om det er flere hjemme i det aktuelle området som kan få tilbakeslag. Det er derfor like viktig under slike omstendigheter å gi beskjed om hvorfor vi er der.

12 Kommunikasjon Publikum / Utførende

13 Problemer i felt Plassering av kummer - Tilgjengelighet og Adkomstmuligheter. Forutsetningene for et godt spyleresultat avhenger av de adkomstmuligheter som finnes der arbeidet skal utføres. Spyling bør om mulig alltid utføres motstrøms i rørene, slik at den utspylte masse kan fjernes medstrøms. Problemer i felt Plassering av kummer - Tilgjengelighet og Adkomstmuligheter. Spyling medstrøms der dette er eneste mulighet benyttes for det meste for å åpne tilstopping og propper i rørene. Det er viktig å være oppmerksom på skader som kan oppstå ved tilbakeslag av avløpsvann og søke å begrense disse ved evt. oppdemming og sugeberedskap. Fjernkontroll på spyleutstyr er i dag vanlig. Sammen med spesialdyser hjelper det oss i situasjoner hvor begrenset tilgjengelighet bare muliggjør spyling medstrøms. Oppsuging av utspylt masse er en forutsetning for tilfredsstillende rengjøring i avløpsrørene. I dag møter vi ofte på problemer i form av at kummene ikke har plass til både spyle og sugeslange samtidig. Vi ser på nye anlegg at det i stor utstrekning benyttes 315 og 400 mm plast stigerørskummer som er for små til å få utført tilfredsstillende spyling og suging når det er behov for det.

14 Problemer i felt Plassering av kummer - Tilgjengelighet og Adkomstmuligheter. Problemer i felt Plassering av kummer - Tilgjengelighet og Adkomstmuligheter. Vi må bli flinkere til å påvirke produsenter, prosjekterende firma og ledningseiere til å sørge for montering av kummer der det er plass til kontroll og vedlikehold på ledningsnettet.

15 Tilbakemelding av utført arbeid Det er viktig med kommunikasjon mellom utførende og oppdragsgiver også etter utført oppdrag. Det kan gjøres muntlig, pr telefon eller ved hjelp av en skriftlig rapport. En erfaren spylebiloperatør danner seg ofte et inntrykk av hva årsaken til problemene kan være og finner også feil og mangler ved f.eks. kummer eller forhold som tilsier at rørinspeksjon bør utføres. Dette er viktig informasjon som bør tilbakemeldes slik at det er mulig å gjøre tiltak som kan redusere risikoen for driftsforstyrrelser og skader. Arbeidsvarsling / Trafikksperring Spyling i avløpsledninger foregår i stor utstrekning på offentlige gater og veier. Det ansvar som påhviler operatøren / mannskapet på spylebilen ved slikt arbeid reguleres i hovedsak av retningslinjer for arbeidsvarsling som finnes i håndbøker utgitt av Statens Vegvesen. I tillegg finnes innenfor en del kommuner særskilte regler om arbeidsvarsling.

16 Sikkerhetsrisiko / Ansvar Ved arbeide med vann under høyt trykk utsetter vi oss selv og andre for en helse og sikkerhetsrisiko. Det er vårt ansvar som operatører å forsikre oss om at det utstyr vi bruker blir forsvarlig vedlikeholdt og holdes i forskriftsmessig stand. Det er videre vårt ansvar at utstyret brukes på en måte som ikke påfører oss selv eller andre skade. Med måleutstyr kan vi kartlegge helsefarene i kummene i det område vi skal arbeide slik at vi kan velge riktig personlig verneutstyr som gir oss beskyttelse når vi går ned i kummer. Det er viktig også å benytte utstyr som beskytter oss mot sprut og vanntåke som oppstår under spylingen. Å sikre mot at skade påføres personer eller ting i det ytre miljø er et viktig ansvar. Sikkerhetsrisiko / Ansvar

17 Sikkerhetsrisiko / Ansvar Ved spyling i avløpsledninger bør bil og utstyr samt sonen arbeidet foregår i så langt det er mulig sikres mot adgang for uvedkommende. Sikkerhetsrisiko / Ansvar 1. Tenk skadeforebyggende 2. Tenk på omgivelsene 3. Vær bevisst på hva som kan hende. Vis interesserte publikummere høflig bort utenfor fareområdet og forklar heller der.

18 Utvasking av omfyllingsmasser Effekt / konsekvens Som vi vet er VA-ledningene lagt i forskjellige jordlag og derved med forskjellige omfyllingsmasser. Omfyllingsmassene skal være lagt slik at disse støtter opp om rørene for å få en god stabilitet. Særlig viktig er dette under trafikkerte gater / veier. Det er derfor viktig at massene fortsatt ligger der når vi er ferdig med å spyle. Vår oppgave er å rengjøre ledningene, men så riktig og skånsomt som mulig. Hva er riktig? Hva kan vi som spylebiloperatører gjøre for å hindre at disse massene forsvinner? Dette har det blitt snakket om før i kurset og det er nettopp på det grunnlag det er viktig å huske dyser, vinkler på dysene og trykk. Effekt / konsekvens Utvasking av omfyllingsmasser Største delen av de rørene vi arbeider med er gamle. Ja, vi har rør fra slutten av 1800 tallet spesielt i de større byene da det ble lagt glasserte lerrør, og frem til i dag med betong og plastmateriale. Skjøtemetodene har variert med rørmateriale og leggemetode i takt med tiden. Spesielt under byggeboomen rett etter frigjøringen ble det lagt milevis med ledninger og med veldig dårlig kvalitet (dårlig betong og pakninger) og det er disse vi sliter med i dag. Det er derfor viktig å innhente opplysninger ( hvis dette er mulig) om hvilket år rørene er lagt. På den måten kan vi ta hensyn til dysevalg, trykk, om rørene har pakning, eller annen form for skjøtetetting og den materialtilstanden rørene har. Rørinspeksjonsrapporten er også et utmerket hjelpemiddel til dette. Har vi disse opplysningene skulle vi kunne unngå å forstyrre massene rundt rørene slik at vi ikke forårsaker ledningsbrudd dd fordi røret massene forsvinner. Hensikten med spylingen er at vi jo skal vedlikeholde og ikke ødelegge! Viktig leveregel: FJERN MØKKA, IKKE RØRA!!!

19 Fylling av vann fra offentlig nett Fylling av vann fra offentlig vannledningsnett er lettvint og gir god vannmengde. Man slipper lang transport og derved avbrekk i arbeidet for å hente vann. Det lurt å lage til et tappepunkt i nærheten av arbeidsstedet. Noen ganger, spesielt ved arbeider på større ledninger / kulverter er man er nødt til å knytte seg direkte på vannledningen mens man spyler. Det er alltid visse forholdsregler man må ta før man tapper vann fra et offentlig vannledningsnett: Her er det snakk om trykkvann, og på steder kan dette trykket komme opp i kg. Regner vi dette i meter så blir et en vannsøyle opp mot 120 m.!, så vi skjønner at det er snakk om kraftige saker og ikke minst mye vann. I de fleste kommuner er det merket av på kartene hvor trykksonene er slik at man tar hensyn til dette. En regel for å finne ut hvor stort trykk det er i vannledningen er å se på kartet. Kotehøyden der hvor du skal tappe vannet fra ledningen minus trykksonen gir trykket. (trykksone minus kotehøyde = trykk)

20 Fylling av vann fra offentlig nett Vi kobler oss ofte på en brannventil når vi tapper vann. Og vi åpner ventilen. Her må man være varsom når man åpner og stenger. Vi har sikkert opplevd at når en stenger en kran fra springen brått hjemme, så kan vi få tilbakeslag og rørene smeller / rister hvis de ikke er ordentlig festet til veggen. Dette skjer også i hovedledningsnettet, men der kan det gi større konsekvenser. Her opereres det som før nevnt med stort trykk. Ved uheldige omstendigheter kan trykkslaget / tilbakeslaget som oppstår forårsake lekkasje og ledningsbrudd. Brannventiler med kuleventil må man være oppmerksom på og være forsiktig når man åpner og stenger. Før man tapper vann fra et hovedledningsanlegg må man spyle vannet godt ut en stund før man kobler til bilen. Dette for at det selvfølgelig ikke er bra å få rust / skitt i siler og pumper men også for at skitten ikke skal skape problemer på vannforsyningsnettet i området der du arbeider. Dette kan forårsake tette kraner, anboringsklammer / reduksjonsventiler og ikke minst kanskje for fru Pedersen i nr. 3 som får ødelagt storvasken. Fylling av vann fra offentlig nett Husk alltid å kontakte den kommunen du arbeider i, spør om lov og om hvor du kan fylle vann. Pass på at du ikke forurenser drikkevannet ved måten du tapper på og redskapen du bruker. Er uhellet ute kan det bli vakuum i vannledningen (lekkasje) og utsuging av vannet fra tanken og ut på ledningsnettet ( biler med flyttbart skott?).

21 Vær oppmerksom - Hva kommer ut av røret når vi spyler? Det kommer leirevann Dette kan si oss noe om rørene og om hvordan helsetilstanden er. Her bør det ringe en bjelle når operatøren får slike signaler. Dette kan være signal på at det er brudd på ledningen. Det er dårlige og åpne skjøter slik at dysevalget bør vurderes. Når det kommer rørbiter Rørbiter kan ligge i ledningen fra et tidligere brudd eller blitt med fra annen skade oppstrøms der du spyler. Er det imidlertid en kombinasjon av rørbit og leirevann, ja da er det stor sannsynlighet for at det er brudd på ledningen og rørinspeksjon bør kombineres med spylingen. Når det kommer ren grus / sand (ikke svart) Dette er også indikasjon på at noe er feil. Kan være det har blitt slurvet under gjenfyllingen av grøfta og at det har kommet grus i ledningen. Dette gjelder særlig når dere spyler på nyanlegg. Spyler dere derimot på gammelt anlegg så se etter om det er foretatt gravinger (ny asfalt) på det / de strekningene du spyler på. Rørene kan ha glidd i fra hverandre slik at omfyllingsmassene har kommet inn i røret. Vær oppmerksom - Hva kommer ut av røret når vi spyler? Når det aldri blir tomt Her bør man tenke over det vi har snakket om tidligere. Dette kan være en kombinasjon av flere feil. Ved spyling i eldre avløpsrør med åpne og dårlige skjøter, vil det vakum som oppstår når vi spyler kunne suge løse omfyllingsmasser inn i røret. I slike tilfeller kan det være riktig å redusere trykket og bruke dyser med større strålevinkel. Lyden av spyledysa forsvinner på vei innover og vannet kommer støtvis når vi drar tilbake. Dette er indikasjoner på at ledningen har steder hvor det er mye vann (svanker). Dette er en viktig tilbakemelding til oppdragsgiver. Når vi spyler i svanker minsker effekten av spyledysa og vi må ta hensyn til dette ved å bruke riktig dyse til dette arbeidet. Mulig vinklene på dysa må forandres. Det bør også senkes på tilbakeføringshastigheten under slike forhold. Da er sjansen større for at vi kan få svanken / ledningen ren for grus / slam. NB! Det kan oppstå tilbakeslag i hus ved spyling i svanker og stor vannfylling

22 Når vi rotkutter Rotkutting krever erfaring. Dette er et redskap som fort kan ødelegge mer enn å forebygge. Det oppnås ofte stor rotasjonshastighet og ved feil dimensjonering av kjettinger og slede kan det gjøres stor skade. Bruk av rotkuttingsutstyr bør foregå i samarbeid med et rørinspeksjonskamera for å kontrollere resultatet av arbeidet, og at det kuttes på riktig sted i røret. Spyling av vannledning Spyling av vannledninger med høytrykk vil bli et område som utvikler seg mer og mer. Arbeidet med rengjøring av vannledninger har fram til i dag hovedsakelig blitt utført med renseplugger. Man fører en plastplugg inn i røret og lar denne drives gjennom rørene for rensing med det eksisterende vanntrykket i ledningen. Ved rehabiliteringer av vannledninger kreves det at det renses med andre metoder og høyere trykk. Det er her spylebilen kommer in i bildet. Spylingen utføres med vesentlig høyere trykk enn det som benyttes når vi spyler avløpsrør. Det er viktig ved dette arbeidet å ha kjennskap til vannledningsmateriale og armatur for velge de riktige dyser i forhold til hvilke rehabiliteringsmetoder som er valgt. Under dette arbeidet er det svært viktig å ta hensyn til forurensing av drikkevannet. Utstyret må desinfiseres. Bruk av høytrykk for å rengjøre vannledninger er i startgropa og det vi bli utarbeidet retningslinjer på hvordan dette skal gjøres. RIN tar sikte på å utarbeide disse i samarbeid med kommuner og firmaer som utfører slike oppgaver.

23 Rutinespyling Gjentaksintervall. På et ledningsanlegg vil det gjerne være strekninger som må spyles med jevne mellomrom (gjentaksintervaller). Dette er strekninger som det til stadighet er forstyrrelser på og som det kreves store summer til utbedring. Flere kommuner har slike strekninger som er satt opp på en eller annen plan. Men for å utbedre dette kreves omlegging av store deler av nettet. Det kan også være fallforhold som gjør at det i det hele tatt ikke lar seg rette på og derfor blir et fastpunkt for alltid. Instruks. Det er gjerne satt opp en liste over disse punktene som forteller hvor de er og hvor ofte de skal spyles. Intervallene er som regel tatt ut i fra driftserfaringer med den aktuelle ledningen. Det er viktig at de instruksene som er satt opp blir fulgt slik at det ikke oppstår stopp på ledningen med tilhørende erstatningssaker med store utbetalinger. Oppsuging av utspylte masser Ved spyling av rørledninger av forskjellige materialer er det behov for å fjerne massene som ligger i rørene på en god måte. Dette kan være problematisk å få til fordi kummene våre er ikke bygget slik at det er rikelig med plass til slikt arbeid. Imidlertid er det svært viktig at vi lykkes med oppslurpingen slik at vi gjør jobben ferdig totalt sett. Å fjerne massene i ledningen er viktig fordi de ikke skal skape problemer på nettet Som regel når det blir spylt en ledning ut i fra vedlikeholdshensyn n er det flere opplysninger som oppdragsgiver / ledningseier trenger /ønsker å vite om den gitte ledningen. Dette kan være: Er det svanke på ledningen? Er det mye slam i ledningen? Er det stein / grus i ledningen? Disse opplysningene kan være til hjelp for å fastsette intervallspyling (fast punkt) hvis det er nødvendig. Dette kan vi ikke fortelle noe om hvis vi ikke fanger opp massene.

24

25 Oppsuging av utspylte masser Hvis ledningen skal rørinspiseres etter spyling, er svært viktig at det er rent. Dette for at videokameraet skal komme frem. Slam i ledningen skaper uriktig vannfylling, noe som igjen gir feil informasjon om ledningen. Prøv derfor så godt et lar seg gjøre å få all masse som du spyler ut av ledningen opp fra kummen. Klarer du ikke det så si ifra til oppdragsgiver og fortell hvorfor nedstrøms punktet vi arbeider og fordi vi ikke ønsker å levere fra oss halvgjort arbeid. Det går som regel bare en kort stund, så er problemet på ledningen igjen, men denne gangen litt lenger ned på strekningen. Ved oppsuging av oljeholdig masser og eller kjemikalier fra avløpsnettet er det regler for hvordan disse skal leveres og behandles. Det er SFT (Statens forurensingstilsyn) som er øverste ansvarlige myndighet. Avfallet klassifiseres som Farlig Avfall. For transport av slike masser kreves det ett spesielt sertifikat / kompetansebevis og biler som er godkjent for slik transport. ADR (transport av farlig gods) godkjenning. Det må også i noen tilfeller foreligge konsesjon for utførelsen av dette arbeidet. ADR kompetansebevis kreves av sjåfør så vel som hjelpemann denne betjener utstyret og utfører transport. ADR kompetansebeviset erstatter det gamle tankbilsertifikatet. Man må avlegge ny prøve hvert 5. år. Oljeholdige masser skal deklareres som Farlig Avfall og kan kun leveres til godkjente mottak og deponier. Kvalitetssikring av arbeidet Det arbeidet vi tilbyr og utfører er en vare som noen betaler for. Derfor må vi ha en kvalitetssikring av det arbeidet vi leverer fra oss. Dette kan for eksempel være: Har vi utført arbeidet i henhold til bestillingen? Har vi brukt riktig spyledyse og vannmengde / trykk til oppgaven? Har vi spylt nok slik at ledningen er ren eller at arbeidsbestillingen er fulgt? Er vi sikre på dette, ja da kan vi levere oppgaven tilbake og si arbeidet utført.

26 Stikkprøver med videokamera Ved spyling er det ikke alltid lett å se om rørene ble rene. Dyktige og erfarne operatører følger med på hva de spyler ut av rørene og kan ofte med stor sikkerhet si når resultatet er bra. Det kan allikevel oppstå situasjoner der det er fornuftig å benytte et rørinspeksjonskamera til å titte for seg og kontrollere resultatet. Dette er også aktuelt når det er indikasjoner på det vi har snakket om i avsnittet Effekt / konsekvens. Når vannet eller rørene gir signaler om at noe er feil. Rørinspeksjon kan også benyttes som kontroll for at vi har utført oppdraget tilfredsstillende og leveres som dokumentasjon på utført oppdrag.