MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt på tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kaffe kl 19:00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 29/15 KOMMUNEREFORMEN - RAPPORT OM SAMFUNNSMESSIGE UTFORDRINGER FOR AURSKOG-HØLAND MOT /15 RAPPORTERING 1. TERTIAL /15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 32/15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE 33/15 ALKOHOLMELDING /15 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER - FASTSETTELSE AV EN NASJONAL ORDNING FOR REDUKSJON I FORELDREBETALINGEN FOR EN BARNEHAGEPLASS FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT 35/15 SNR - ORGANISERING OG VIRKSOMHETSSTYRING - RAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS

2 36/15 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON - KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON - TILDELINGSPRAKSIS OG INTERNKONTROLL 37/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE 38/15 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER /15 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS 40/15 SØKNAD OM PLANENDRING, STELA, LØKEN, 32/21 M.FL Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 29/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7358/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1626 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Styringsgruppe for kommunereformen /15 Kommunestyret /15 KOMMUNEREFORMEN RAPPORT OM SAMFUNNSMESSIGE UTFORDRINGER FOR AURSKOG-HØLAND MOT 2050 Vedlegg: 1. Rapport om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot Oppsummering fra cafédialog på folkemøtet 6. mai 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 66/14 Kommunereformen oppstartsak Kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer Prop. 95 S Saksopplysninger: I kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer ble det vedtatt at det skal utarbeides tre rapporter som del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret om alternativer til framtidig kommunestruktur. De tre rapportene skal omhandle samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot 2050, kommunens oppgaver inkludert eventuelt nye kommunale oppgaver og alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. I saksutredningen skriver rådmannen: «Målet for Aurskog-Høland om å sikre egne innbyggere gode tjenester må ligge til grunn for vurderingen av framtidig kommunestruktur. For å kunne nå dette målet må kommunen gjøre opp status for de fire rollene kommunen skal ivareta (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena) og se på samfunnsmessige utfordringer mot 2050 og hvordan kommunen står rustet til å møte disse. Det er naturlig å knytte dette opp til Ekspertutvalgets kriterier til de fire rollene samt se på bruk av ressurser til internadministrasjon. Aktuelle tema for samfunnsmessige utfordringer i framtiden er befolkningssammensetning, arealdisponering, samferdsel, næringsutvikling, boligutvikling, levekår samt kommunens kapasitet, kompetanse og rekrutteringsituasjon. Den innhentede kunnskapen vil danne grunnlaget for en rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog- Høland fram mot 2050 samtidig som det sikrer en felles virkelighetsoppfatning. Rapporten bør legge grunnlaget for lokal debatt før den legges fram for kommunestyret.»

4 Politisk styringsgruppe for kommunereformen fikk utkast til rapport til behandling på sitt møte 27. april Utkastet til rapport har i tillegg blitt lagt fram på et folkemøte om kommunereformen på rådhuset 6. mai Under folkemøtet var det cafédialog knyttet til temaene som tas opp i rapporten. Innspillene fra folkemøtet er tatt med i den endelige rapporten. Vurderinger: Rapporten om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland tar for seg de fire rollene kommunen skal ivareta tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena og hva de ulike rollene innebærer. Rollene vurderes i forhold til ti kriterier satt av regjeringens ekspertutvalg. Videre ser rapporten på generelle og sektorspesifikke samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland mot Det er lagt vekt på arealdisponering, befolkningsvekst og - sammensetning samt problemstillinger knyttet til disse utfordringene. Rapporten går inn på områdene samferdsel, boligutvikling, levekår, oppvekst, næringsutvikling og kulturliv. Det pekes på sammenhengene mellom ulike utfordringer og kompleksiteten i utfordringer knyttet til ulike forvaltningsnivåer. Rådmannen mener at de fem overordnete utfordringene som framheves i rapportens konklusjon er de mest omfattende og krevende kommunen står overfor. Det er lagt vekt på hvordan kommunen står rustet til å møte utfordringene. Rådmannen understreker at det ikke bare handler om hva slags utfordringer kommunen står overfor, men også om omfanget av dem og i hvilken rekkefølge de kommer. I tillegg handler løsningene på framtidens utfordringer om hva slags lokalsamfunn innbyggerne i kommunen ønsker seg. Det har vært viktig å skille mellom samfunnsmessige utfordringer og utfordringer knyttet til kommunen som organisasjon og/eller arbeidsgiver. En del utfordringer knyttet til sistnevnte kommer fram i utredningen som er gjort i forbindelse med en eventuell kommunesammenslåing mellom Rømskog og Aurskog-Høland kommuner. Rådmannen henviser til denne utredningen for bakgrunnsinformasjon knyttet til kommunens kapasitet, kompetanse og rekrutteringssituasjon. Ressursbruk til internadministrasjon er ikke vektlagt i denne sammenhengen. Under folkemøtet om kommunereformen 6. mai 2015 ble det arrangert cafédialog der temaene la vekt på de fem hovedutfordringene i rapporten. Det var stort engasjement og flere gode diskusjoner om hvordan deltakerne på folkemøtet så for seg kommunen framover. I tillegg kom det mange innspill knyttet til framtidens utfordringer. Innspillene har blitt vektlagt i den endelige versjonen av rapporten om samfunnsmessige utfordringer. De vil også bli brukt i det videre arbeidet med kommunereformen. Alternativer og konsekvenser: Rapporten kan gjøre mer detaljert både når det gjelder de ulike utfordringene og når det gjelder kapasitet, kompetanse og rekrutteringssituasjon. Det vil imidlertid være tid- og ressurskrevende. Rådmannen mener at behovet for kunnskap om kapasitet, kompetanse og rekrutteringssituasjonen dekkes gjennom utredningen som er gjort i forbindelse med en 4

5 eventuell kommunesammenslåing mellom Rømskog og Aurskog-Høland. Det er naturlig å se utredningen i sammenheng med rapporten om samfunnsmessige utfordringer. Når det gjelder utfordringene, er en del av disse utdypet i kommunens sektorplaner for helse og rehabilitering, oppvekst og utdanning samt teknisk drift og kultur. Den kommende sektorplanen for samfunn og utvikling vil supplere disse. Basert på dette kan ikke rådmannen se at det er nødvendig å gå ytterligere i detaljer knyttet til utfordringene. Konklusjon: Rådmannen har lagt vekt på innspillene fra folkemøtet om kommunereformen 6. mai 2015 i sin endelige versjon av rapporten om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot Rådmannen mener rapporten om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot 2050 gir et godt bilde på nasjonale, regionale og lokale utfordringer som kommunen står overfor framover. Det er lagt vekt på kommunens mulighet til å møte utfordringene. Rapporten sikrer en felles virkelighetsoppfatning og danner et viktig grunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Rådmannens innstilling:. Rapporten om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 godkjennes. 5

6 SAK NR.: 30/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7258/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1590 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 Vedlegg: 1. Rapport 1. tertial med 4 vedlegg. 2. Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Tertialrapporten er årets første og bygger på Økonomiplan Rapporten omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Det henvises til: pkt 6 i rapporten konklusjon vedlegg 1-3

7 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Samfunn og utvikling Lønnsmidler 950 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader Finanskapittel Reduserte skatteinntekter Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd Finanskapittel Reduserte renteutgifter Finanskapittel Avdrag lån Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer Sum Budsjettert overskudd på mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten Avsetning til ubundet investeringsfond Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter:. Prosjekt Prosjekt tittel Beløp Varslingssystem skole/barnehager Reserveløsning mot Sørum Festningsåsen barnehage SUM

8 Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Komiteen (Ap, H, Krf, SV og SP) fremmet følgende fellesforslag til nytt pkt. 4 i rådmannens innstilling: «Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på.» Ved votering fikk forslaget tilslutning fra samtlige medlemmer. For øvrig ble rådmannens innstilling pkt. 1, 2 og 3 enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende: Nytt pkt. 4: Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Fellesforslag fra Sp, SV, Ap, Frp og H: Nytt punkt: - Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende nytt punkt: - Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet. 8

9 SAK NR.: 31/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7292/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1607 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Administrasjonsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» 2. Referat fra medbestemmelsesmøte Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere at også de etiske retningslinjene gås gjennom og eventuelt justeres. Arbeidsgruppa for gjennomgang av reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter har ikke arbeidet med reglementet for de etiske retningslinjene, men bedt administrasjon om å se på dette. Personalsjefen har sett på reglementet og har forslag til justeringer. I forslaget, vedlegg 1, er det satt inn «Spor endring», slik at det skal være mulig å se endringene. Bakgrunn for endringene er behov for å harmonisere retningslinjene med de endringene som har skjedd i kommunen. Det nye forslaget er endret på punkter knyttet til sosiale medier, varsling og bruk av mobiltelefon. Sosiale medier har en annen plass i dagens samfunn enn den hadde i Kommunen har fått egen varslingsplakat som er tydeligere på hvordan varsling skal foregå. I tillegg er det innført et eget reglement for bruk av mobiltelefoner som er langt mer detaljert enn det som har vært omtalt i de etiske retningslinjene.

10 Saken skal behandles i medbestemmelsesmøte Referat fra dette møtet vil foreligge til møtet. Økonomiske vurderinger: Endringene i retningslinjene vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslaget til justeringer av «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Inger Lise Nøstvik (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3.3: «Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak.» Ved votering ble forslaget enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Som nytt pkt føres opp: Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Komiteen går for rådmannens innstilling med følgende endring i retningslinjenes kapittel 3. a. Åpenhet - Legges til følgende to linjer: 10

11 Ansatte, så vel som andre, har rett til å uttale seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endring i retningslinjenes kapittel Åpenhet - Legges til følgende to linjer: Ansatte, så vel som andre, har rett til å uttale seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Representanten Simen Solbakken (H) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 3.2 Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Rådmannens punkt 3.2 blir stemmer avgitt for forslaget (1H + 1Frp) mot 4 stemmer (1Ap + 1SV + 2Sp). Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. 11

12 SAK NR.: 32/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7213/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1021 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Administrasjonsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag av fra arbeidsgruppa (formannskapet) til revidert reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjeldende for valgperioden Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reglement for perioden Referat fra møte i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra møte i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra medbestemmelsesmøte (vedtak i medbestemmelsesmøte) Økonomiske vilkår for folkevalgte fra KS Reglement for folkevalgte i Sørum kommune Reglement for folkevalgte i Fet kommune Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere år at reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjennomgås. I den forbindelse ble det bestemt i formannskapsmøte 9. februar, sak 28/15 følgende: Gjennomgang av «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter» i slutten av valgperioden Det nedsettes en arbeidsgruppe som er formannskapet, ledet av varaordfører til å gjennomgå «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter». Gruppeførere i partier som ikke er representert i formannskapet inngår også i arbeidsgruppa.

13 Det sees spesielt på punktet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og pkt. om ansattes (rektor og lærere) krav om møtegodtgjørelse i SU-møter. Administrasjonen innhenter tilsvarende reglement fra Sørum og Fet kommuner for å vurdere likhet i reglementet. Arbeidsgruppas innstilling fremmes som sak til formannskap og kommunestyret før valget. Arbeidsgruppa har hatt to møter hvor det er foreslått en del endringer, det vil si klargjøringer av teksten i gjeldende reglement. Det er ikke foreslått vesentlige forandringer i reglementet, kun klargjøringer, to nye punkter og noen nye avsnitt. Når det gjelder kronebeløp gjelder fortsatt at ordførers godtgjøring settes til 93 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring, og at de forskjellige møtegodtgjørelsene videre er prosentvis fordelt på bakgrunn av denne som tidligere. I forslaget til revidert reglement er all ny tekst merket med rød skrift. Når det gjelder pkt. 2 i bestillingen fra formannskapet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og andre, og punktet om ansatte, f.eks. lærere eller andre ansatte som møter i SU-møter, bør det reviderte reglementet være mer avklarende enn tidligere. Hovedprinsippet for krav om dekning av tap av arbeidsinntekt er at tapet dokumenteres eller tilstrekkelig sannsynliggjøres. For kommunale ansatte som møter i utvalg skilles det på om den ansatte møter som politisk valgt ombud, eller representerer administrasjon, f.eks. en skole i et SUutvalg. En lærer eller annen ansatt har derfor ikke krav på møtegodtgjørelse i hht. reglementet for å møte i SU-møter, men tilstås eventuelt kompensasjon i henhold til egen arbeidsavtale fra sin leder. Det foreslåtte reviderte reglementet har vær behandlet i medbestemmelsesmøte Medbestemmelsesmøte har følgende forslag til å fjerne følgende setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret møter som valgt ombud med fulle rettigheter og tilstås ordinær møtegodtgjørelse» Et av argumentene for å fjerne møtegodtgjørelse til hovedtillitsvalgte er at administrasjonsstyret har møter i hovedtillitsvalgtes arbeidstid hvor det blir utbetalt lønn. Det er dermed ikke behov for at hovedtillitsvalgte får både lønn og møtegodtgjørelse. Økonomiske vurderinger: Det nye reglementet vil ikke påvirke budsjettet for møtegodtgjørelser i veldig stor grad, men kan påvirke posten «tilfeldig godtgjørelse» noe ved at kostnaden blir mindre. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at arbeidsgruppas forslag til justert reglement godkjennes, men med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» 13

14 Rådmannens innstilling:. Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 14

15 SAK NR.: 33/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7493/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1353 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U63 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ALKOHOLMELDING 2014 Vedlegg: 1. Alkoholmelding Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Saksopplysninger: Rådmannen har som rutine å legge fram en årlig melding om kommunens ansvar i bevillingssakene etter alkoholloven med forskrifter. Det er dessuten innarbeidet en beskrivende del som omfatter rustjenestens arbeid. Relevante bestemmelser: 1. Alkoholloven 2. Forskrifter om omsetning av alkoholholdig drikk 3. NAV-loven 4. Lov om sosiale tjenester i NAV 5. Helse- og omsorgstjenesteloven 6. Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill vedtatt av kommunestyret 5. september Vurderinger: Rådmannen viser til det som framkommer i Alkoholmeldingen Meldingen viser at det er grunnlag for å følge opp bevillingshaverne gjennom året for å ta tak i avvikssituasjoner som oppstår. Rådmannen mener at bevillingsmyndigheten samlet sett har tilfredsstillende kontroll og god oversikt over situasjonen. På samme måte mener rådmannen at bevillingshaverne har god kontroll og at skjenking og salg foregår innenfor forsvarlige rammer.

16 Rustjenesten i kommunen har i løpet av 2014 fått flere brukere. Det skrives i meldingen at det er store utfordringer for mange av brukerne å komme inn på boligmarkedet, og at det er dårlig boevne. Som i tidligere år har rustjenesten etter rådmannens mening godt samarbeid med andre aktører, og dette er til fordel for brukerne av tjenesten. Økonomiske vurderinger: Det vises til meldingen der det er redegjort for oppfølging av brukere som har behov utover det kommunen har ressurser til. Rådmannens innstilling:. Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. 16

17 SAK NR.: 34/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7289/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1606 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: 231 A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER - FASTSETTELSE AV EN NASJONAL ORDNING FOR REDUKSJON I FORELDREBETALINGEN FOR EN BARNEHAGEPLASS FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT Vedlegg: 1. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 2. Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune Saksopplysninger: Kongen i Statsråd fastsatte fredag 17. april 2015 endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehage med ikrafttredelse 1. mai Målet med forskriftsendringene er å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom å senke prisen for familier med lav inntekt. Den nye ordningen legger opp til at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten for en barnehageplass. Foreldrebetalingen er begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling, som pr. 1. mai 2015 er kr pr. mnd. for en heltidsplass. Betaling for kost kommer i tillegg og det er ingen endringer i forskriften knyttet til søskenmoderasjon. Den nye ordningen er søknadsbasert og skal i hovedsak gjelde for ett barnehageår av gangen. Det vil være mulig å søke midt i året ved f.eks. oppstart utenom hovedopptak eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt. Reduksjon i foreldrebetalingen har ingen tilbakevirkende kraft. Dokumentasjonskrav for inntekstberegning er som hovedregel siste års selvangivelse og søker er selv ansvarlig for at skattepliktige inntekter er beregnet og utfylt før selvangivelsen leveres. Uavhengig av om barnet går i en kommunal eller en ikke-kommunal barnehage er det kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i foreldrebetalingen. Det legges opp til at foreldrene skal søke til kommunen, som behandler og fatter vedtak om redusert foreldrebetaling. Kommunen gir informasjon til de ikke-kommunale barnehagene, slik at de i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon. Kommunen refunderer de ikke-kommunale barnehagene for inntektstapet på samme måte som i dag.

18 I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 235 mill. til innføring av ordningen og midlene er overført til kommunene gjennom kommunerammen. For Aurskog-Høland kommune utgjør dette kr i Departementet har lagt til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag. Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon og kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunen står fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsen lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser. Ut over dette legges det ingen føringer for hvordan kommunen innretter ordningen med tanke på søknadsprosess og rutiner knyttet til denne. Relevante bestemmelser: Foreldrebetaling i barnehage reguleres i Lov om barnehage, Forskrift om foreldrebetaling i barnehage og Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune. Vurderinger: Ved innføring av ny maksimalpris fra 1. mai 2015 vil husholdninger med en samlet kapitalog personinntekt inntil kr ha rett på reduksjon i foreldrebetalingen. På landsbasis er dette beregnet til å omfatte ca. 15% av familier med barn i barnehage. Vårt administrasjonssystem OPPAD har pr. d.d. to alternativer for håndtering av inntekstbasert foreldrebetaling: Alternativ 1: manuell utregning og registrering av satser Alternativ 2: automatisk beregning av satser ut i fra inntektsintervaller Alle søknadene krever i utgangspunktet manuell behandling. Ved bruk av alternativ 1 vil all behandling og utregning foregå manuelt for hvert enkelt barn. Ved bruk av alternativ 2 vil den manuelle behandlingen bestå av å registrere inntekten på husholdningen og systemet vil automatisk beregne satsene. Det vil være svært ressurskrevende å behandle alle søknadene iht. alternativ 1. Alternativ 2 framstår som mer effektiv da systemet automatisk regner ut satsene på bakgrunn av inntekt og forhåndsdefinerte inntektsintervaller. 18

19 Vi foreslår en tabell med følgende inntektsintervaller gjeldende fra : Pris barn nr. 1 Pris barn nr. 2 Pris barn nr. 3 Sum Samlet og flere Kapital- og Maks utbetaling i andel av 6 % personinntekt inntekten for barnehageplass Søskenmoderasjon 70 % 50 % % plass i barnehage Under Kr 545 Kr 382 Kr 273 Kr Kr Kr 764 Kr 545 Kr Kr Kr Kr 818 Kr Kr Kr Kr 995 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr og over Kr Kr Kr Kr Ovenstående tabell er utarbeidet i samarbeid med Sørum kommune. For Aurskog-Høland kommune vil alternativ 2 bety noe redusert inntekt knyttet til foreldrebetaling i barnehage. Noen familier vil med dette betale noe mindre enn 6 prosent av sin inntekt for en barnehageplass. Vi er i tett dialog med OPPAD, som er i ferd med å lansere en ny versjon av programmet. De jobber med å utvikle en modul som kan ivareta de nye endringene i forskriften. Administrasjonen vil følge opp dette og vurdere om den nye versjonen skal tas i bruk ved ferdigstillelse. Kunnskapsdepartementet har varslet om flere endringer i Forskrift om foreldrebetaling i barnehager, bl.a. innføring av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Rådmannen foreslår at vedtektsendringer utsettes til ny forskrift for foreldrebetaling er vedtatt. Økonomiske vurderinger: Det er vanskelig å si noe om den økonomiske effekten før man har mottatt søknader og fått en oversikt over omfanget i vår kommune. Konklusjon: Kommunene har fått kort frist for å innføre en ny ordning som sikrer at ingen familier skal betale mer enn seks prosent av inntekten for en barnehageplass. Rådmannen foreslår derfor at Aurskog-Høland kommune tar i bruk tabell med inntektsintervaller for beregning av foreldrebetaling i barnehage inntil en evt. ny versjon av OPPAD er tilgjengelig. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune tar i bruk tabell med inntektsintervaller for beregning av foreldrebetaling i barnehage inntil en evt. ny versjon av OPPAD er tilgjengelig. 19

20 SAK NR.: 35/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7173/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/628 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 026 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 SNR - ORGANISERING OG VIRKSOMHETSSTYRING - RAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS Vedlegg: 1. Revisjonsrapport av januar 2015 fra Romerike revisjon IKS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Dette er en felles sak med felles saksfremstilling i alle tilhørende kommuner i SNRsamarbeidet. SAMMENDRAG: I 2014 ble det iverksatt en gjennomgang av SNR. Oppdraget ble gitt til Romerike Revisjon IKS. Romerike Revisjon leverte først en forundersøkelse, og ble deretter gitt i oppdrag å gå gjennom: 1. Organisasjonen SNR 2. Om SNRs prosjekter og samarbeid med andre 3. Administrasjon og økonomisk internkontroll Styret i SNR har jevnlig vært orientert om fremdriften i arbeidet. Situasjonen i SNR har også vært tatt opp på SNRs Årsmøte Romerike Revisjons rapport forelå i januar Etter at rapporten ble levert, er den behandlet i SNRs styre. Det er besluttet at rapporten legges frem for kommunestyrene i SNRs medlemskommuner til orientering. SNRs styre vil bidra til at de feil og mangler som er avdekket i rapporten blir tatt tak i og rettet opp. Flere forhold som er omtalt er allerede avklart.

21 SNRs styre vil rapportere til kommunestyrene om fremdriften. BAKGRUNN FOR SAKEN: På styremøtet ble det fattet følgende vedtak: Sak 4/2014: NRD gjennomgang av SNR. Orientering ved styreleder Hilde Torkildsen Ordfører Hilde Torkildsen orienterte om status vedrørende driften av SNR. VEDTAK: Styret gir sin tilslutning til de framlagte orienteringer. 1. Styret er enige i at det kontraheres ekstern advokat. 2. Styret er enige i at de ansatte følges opp med ordinær sykefraværsoppfølging med mål om at de kommer tilbake i arbeid. 3. Det iverksettes en forvaltningsrevisjon. 4. I denne saken er det styrets leder Hilde Torkildsen som representerer SNR utad. 5. Det settes i gang et arbeid for å utrede hvor stor administrasjon SNR bør ha. Bakgrunnen for revisjonsrapporten er en forespørsel fra SNRs styre til Nedre Romerike Distriktsrevisjon (NRD) om å foreta en forundersøkelse som belyste følgende tema: Systemer, rutiner og drift i SNRs administrasjon. NRD presenterte resultatet av forundersøkelsen på SNRs særskilte møte I etterkant av styremøtet ble NRD bedt om å gjennomføre en større undersøkelse av SNRs organisasjon, administrasjon og oppgaveportefølje. Mandatet av skisserer følgende hovedproblemstillinger: 1. Organisasjonen SNR - En beskrivelse av organisasjonen og dens rettslige grunnlag 2. Om SNRs prosjekter og samarbeid med andre - Hvordan forankres og styres prosjektene i SNR - Hvilke samarbeidsavtaler er SNR involvert i, og hvordan er de organisert og forankret 3. Administrativ og økonomisk internkontroll - Hvordan har den daglige driften av SNR og rapporteringslinjene mellom styret og administrasjonen fungert? I forbindelse med at NRD ble samlet i Romerike Revisjon IKS ble oppdraget overført fra NRD til RRI. Saken ble orientert om på Årsmøtet , og behandlet av styret på nytt med følgende vedtak: Sak 4: Vedtak: 1. Styret godkjenner at det settes av kr til Romerike Revisjons gjennomgang av SNR. 21

22 2. Styret delegerer til styreleder å følge saken under daglig leders sykefravær, og ber om regelmessig tilbakemelding på styremøtene. 3. Rapporten fra Romerike Revisjon med en i tiltaksliste legges frem på styremøtet i desember. På styremøtet ble det fattet følgende vedtak: Sak 4: Vedtak: Eventuelle merknader til rapporten sendes styreleder med kopi til Bitten Sveri innen utgangen av dagen SNR avgir høringsuttalelse innen fristen På bakgrunn av bestillingen og mandatet har RRI i rapporten utformet revisjonskriterier, og redegjort for datainnsamling og datagrunnlag. Det er utført en spørreundersøkelse blant ordførere og rådmenn. Revisjonen har hatt møter med styreleder og oppdragsgiver, og presentert resultatene i flere omganger for SNRs styre. I 2008 utførte Telemarksforskning en evaluering av SNR, se rapport nr 17. I denne rapporten ble det konkludert med om lag de samme svakheter ved SNR som RRI påpeker ved dagens organisering. Organiseringen av SNR som et 27-selskap ble besluttet i etterkant av behandlingen av Telemarksforsknings rapport. SAKSOPPLYSNINGER Under punktet sammendrag side i)-v) i rapporten skriver Romerike Revisjon bl a: Rådmennene har tale- og forslagsrett i styret. Rådmennene har ikke brukt sin rett til å fremsette forslag i rådet. SNRs organisasjonskart viser at rådmannsgruppa skal ha en rolle inn mot administrasjonen i SNR. Revisjonen er av den oppfatning at det er uklart ut fra vedtekter og organisasjonskart hvilken rolle denne gruppa skal ha inn mot administrasjonen i SNR. Formalfeil i vedtaksprosess med endringer og revideringer, som er rettet opp i 2013/2014. SNR er ikke delegert fullmakter til å treffe bindende avgjørelser på vegne av deltakerkommuner. Initiativ og vedtak må derfor forankres i deltakerkommunenes styringsorganer dersom de skal være bindende. Styret treffer sine avgjørelser ved konsensus det kreves absolutt flertall for at en sak blir vedtatt. Saker det ikke blir enighet om, til en viss grad blir utsatt eller sendt tilbake til administrasjonen for videre utredning. Spørreundersøkelsen viser at en liten overvekt av respondentene mener at SNR har vært en viktig arena å delta på. Datamaterialet viser også at SNR det siste året har blitt et talerør der kommunene står samlet, men at det ikke alltid har vært slik.snr oppleves som et organ med store transaksjonskostnader og for liten effektivitet. Når det gjelder administrativ intern kontroll har SNR hatt klare utfordringer med hensyn til rolle- og ansvarsdeling mellom daglig leder og rådmannsgruppa. 22

23 Manglende rutiner og avklaringer rundt dette har ført til dårlig samhandling, ineffektivitet, og har til dels påvirket kvaliteten på saksfremleggene negativt. Revisjonen påpeker svikt i: Journalføring, offentleglova, arkivering. Ansvars- og rolledelingen mellom styret og daglig leder har vært tydelig mhp drift og organisering av SNR. Administrasjonens ansvar for oppfølging og håndtering av de konkrete sakene som styret vedtar. Revisjonen vurderer dette slik at det har oppstått usikkerhet hos administrasjonen mhp mandat i den konkrete sak. SNRs organisasjon mangler nødvendige avklaringer mhp saksforberedelse til styret. Det gjelder saksgang mellom SNRs administrasjon og rådmannsgruppa når det gjelder rolleavklaringer, men også når det gjelder formelle saksbehandlingsrutiner. Ut over dette omtaler revisjonen samarbeid med andre, og prosjekthåndtering. Det konstateres at det ikke har vært rutiner for prosjektoppfølging. I tillegg stilles det spørsmål ved nytten av de igangsatte prosjektene. Økonomi og intern kontroll. Praksis for budsjettering, regnskapsføring, og prinsipper for arbeidsdeling etterlyses. Retningslinjer har vært mangelfulle. Dette er et sammendrag av de funn revisjonen har gjort. Fullstendig dokumentasjon finnes i rapporten. SNRs styre har behandlet rapporten i styremøte Vurderinger: Resultatene fra Romerike Revisjons rapport av januar 2015 er om lag de samme som konklusjonene i Telemarksforsknings rapport fra Endring av organisasjonsform etter Telemarksforsknings rapport av 2008 har derfor ikke ført til bedre rutiner, klarere ansvarsforhold eller bedre prosjektstyring. I RRIs rapport er revisjonen tydelige i sin anbefaling: Roller, ansvar og myndighet i regionrådet må tydeliggjøres.. Styret mener at SNR er et viktig organ for å fremme samarbeid på tvers av kommunegrensene på Nedre Romerike. Styret arbeider sammen med rådmannsgruppa for å styrke troverdigheten til SNR som et regionalt organ. Gjennom en målrettet gjennomgang av punktene i revisjonsrapporten, og en konkret og tydelig utforming av rutiner, vil styret sikre at SNR fremstår som et ryddig og kompetent organ. For å få til et bærekraftig samarbeid, enten som møteplass eller som regionråd med strategisk betydning, må det uansett tas gjennomgående grep. Dette gjelder både administrativt for å sikre kontroll og oppfølging og organisatorisk i forhold til valg av modell. 23

24 På denne bakgrunn fattet SNRs styre følgende vedtak på styremøte : Vedtak: Rådmannsgruppa gis i oppdrag å utarbeide rutiner for administrativ intern kontroll, prosjekter og økonomiforvaltning i henhold til merknader fra RRI i rapporten av januar Rådmannsgruppa gis fullmakt til å bruke ekstern bistand innenfor en ramme av kr dersom rådmannsgruppa finner dette nødvendig. Styret ber om tilbakemelding senest i styremøte juni Rapporten fra RRI legges frem for kommunestyrene senest innen utgangen av juni Rådmannens innstilling:. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering 24

25 SAK NR.: 36/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8027/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/836 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /15 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS - KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON - TILDELINGSPRAKSIS OG INTERNKONTROLL Vedlegg: 1. Forvaltningsrevisjonsrapport med særutskrift fra sak 17/2015 i kontrollutvalget. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Dette er en sak direkte fra kontrollutvalget til kommunestyret. Kontrollutvalget ba rådmannen orientere om kriterier, vilkår for tildeling av opphold på omsorgsboliger og sykehjem i Aurskog-Høland kommune. I møtet 20. mai samme år sa utvalget under behandlingen av sak 22/13 Kriterier for tildeling av sykehjemsplass at «Kontrollutvalget er av den oppfatning at kommunen bør starte et arbeid for å lage kriterier for tildeling av institusjonsplass. Dette vil sikre økt grad av likebehandling av søkere». Utvalget vedtok følgende: Kontrollutvalget oppfordrer rådmannen til å utarbeide retningslinjer for tildeling av institusjonsplass i Aurskog-Høland kommune. Rådmannens tilbakemelding imøtesees innen Rådmannen la frem kriterier som ble vedtatt av kommunestyret Under behandlingen av sak 38/13 Forslag til forvaltningsrevisjon tildeling av sykehjemsplass sa kontrollutvalget at det ønsket å få revidert rutinene som kommunestyret vedtok, og ba revisjonen komme tilbake med forslag til plan for gjennomføring. Revisjonen la frem forslag til plan for et forvaltningsrevisjonsprosjekt i mai 2014, som ble bearbeidet videre og vedtatt i september samme år. Rapporten er nå ferdig og oversendt kontrollutvalget for behandling.

26 Undersøkelsen er gjennomført i perioden oktober 2014 til april 2015 av Romerike Revisjon IKS. Formålet med prosjektet har vært å undersøke i hvilken grad kommunens praksis ved tildeling av korttidsopphold i institusjon bygger på faglige standarder og er i samsvar med krav til god saksbehandling. Revisjonen ser i denne rapporten på følgende problemstillinger: 1. Er kommunens praksis for tildeling av institusjonsplasser forankret i faglige kriterier og er saksbehandlingen i samsvar med krav til forvaltningsloven? 2. Er det etablert en internkontroll som bidrar til å sikre god praksis ved tildeling av institusjonsplasser? 3. Følger kommunen retningslinjene og har den en tilfredsstillende praksis for regnskapsføring og rapportering av styringsindikatorer for tildeling av institusjonsplasser? Etter sekretariatets vurdering er problemstillingene besvart. Kriterier for tildeling av institusjonsplass var det som kontrollutvalget opprinnelig var opptatt av, og dette blir behandlet under problemstilling 1. Revisjonskriteriene i denne forvaltningsrevisjonen er utledet fra autoritative kilder innenfor det reviderte området. Kilder til revisjonskriterier er samlet beskrevet i rapportens punkt 1.4. Undersøkelsen er gjennomført i henhold til RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges kommunerevisorforbund. Undersøkelsen bygger på tilgjengelig statistikk, dokumentanalyse, intervjuer/epostkommunikasjon og spørreundersøkelser. Rapportens oppbygning er som følger: Kapittel 2 beskriver hva slags metoder som er benyttet i undersøkelsen. I kapittel 3 gis en samlet fremstilling av revisjonskriteriene som ligger til grunn for undersøkelsen. Kapittel 4 gir en oversikt over organisering og bemanning av enhetene som har ansvar for tildeling av institusjonsplasser. I kapittel 5 undersøkes nærmere kommunens praksis for deling av institusjonsplasser, mens kapittel 6 beskriver internkontrollen på området. Kapittel 7 omhandler grunnlaget for rapportering og kommunes bruk av styringsinformasjon. Etter hvert av kapitlene følger revisjonens vurdering. Revisjonens samlede vurdering og anbefalinger er plassert i sammendraget først i rapporten. Vurderinger: Revisjonens samlede vurdering og konklusjon er som følger: Etter revisjonens vurdering er det i Aurskog-Høland kommune i all hovedsak etablert en forvaltningspraksis for tildeling av korttidsopphold i institusjon som bygger på faglige kriterier og anerkjente prinsipper for tildeling av helse- og omsorgstjenester. 26

27 Saksbehandlingen er i samsvar med sentrale krav i forvaltningsloven og legger til rette for likebehandling i vurderingen av søknader. Det er nå etablert et tjenestekontor i kommunen med et helhetlig ansvar for tildeling av helseog omsorgstjenester. Kontoret er i ferd med å få på plass rutiner for saksbehandlingen som etter revisjonens vurdering vil bidra til ytterligere å styrke internkontrollen for tildeling av institusjonsplasser. Revisjonens anbefalinger av den gjennomførte undersøkelsen er følgende: 1. Tildelingskriteriene bør på egnet måte gjøres tilgjengelig for kommunens innbyggere og bør omfatte de hovedprinsipper som legges til grunn for tildeling. 2. Det må følges opp at det pågående arbeidet med nye internkontrollrutiner for tjenestekontoret sluttføres. 3. Kommunen bør vurdere tiltak for å styrke bruken av IPLOS i funksjonsvurderingen av søkere og tiltak for å styrke opplæringen av ansatte som registrerer i IPLOS. Rapporten er forelagt rådmannen og høringssvaret er tatt inn i rapporten som vedlegg. Rådmannens kommentar: Rådmannen har ingen kommentar ut over det som fremkommer i brev av til Romerike Revisjon IKS (side 66 i rapporten) Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget innstiller følgende til Kommunestyret: a) Kommunestyret tar rapporten til orientering. b) Kommunestyret ber rådmannen om å følge opp rapportens anbefalinger. 27

28 SAK NR.: 37/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7282/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1339 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE Vedlegg: 1. Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til landets ordførere datert Brev fra KS til landets ordførere datert Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Saksopplysninger: Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok i sak 14/2014 å øke bosetting av flyktninger i 2014 fra 10 til inntil 13. Videre ble det vedtatt å bosette inntil 15 flyktninger pr år i 2015 og I tillegg til disse 15 kommer evt. familiegjenforeninger. Situasjonen så langt i 2015 er: 2015 Kommentar Bosatt pr Bosettes i løpet av mai 2 Bolig tildelt Søkt ut fra IMDI 2 Enslige, venter familiegjenforening, bosettes i løpet av høsten 6 En familie, bosettes i løpet av høsten SUM bosatt i Dette er to mer enn kommunestyrevedtaket tilsier, og de 2 over taket på 15, er forutsatt å gå på neste års kvote. Det antas at familiegjenforeninger vil omfatte 7 personer i De som mottas og bosettes i forbindelse med familiegjenforening kommer i tillegg til den kvoten kommunen forplikter seg til hvert enkelt år.

29 Henvendelsen fra departementet er knyttet til økt behov for bosetting av flyktninger i kommunene på grunn av at det er et høyere antall bosettingsklare personer i mottak enn det antallet kommunene har vedtatt å bosette i 2015 og I tillegg er eventuelt økt mottak av kvoteflyktninger grunnlag for henvendelsen. Kommunene har sagt seg villig til å bosette inntil personer i 2015, mens behovet er personer. Et eventuelt stortingsvedtak om å ta i mot kvoteflyktninger fra Syria over en 2 års periode, medfører behov for ytterligere bosettinger i 2015 og i KS anbefaler kommunene å behandle henvendelsen fra departementet før IMDI går ut med sin planlagte henstilling om å øke rammen for bosetting. Det anbefales også å ta hensyn til et eventuelt vedtak i stortinget om økning i mottak av kvoteflyktninger. På bakgrunn av antallet bosettingsklare i mottak, vil IMDI anmode Aurskog-Høland om å bosette totalt 19 personer i Dersom Stortinget vedtar å ta i mot kvoteflyktninger over en to års periode, vil Aurskog-Høland bli anmodet om å ta i mot ytterligere 5 flyktninger i For 2016 er den samlede anmodningen justert ned fra 24 (2015) til 21 personer. Integreringstilskuddet for enslige voksne er i 2015 på kr Tilskuddet blir utbetalt over en 5 års periode. Kommunene mottar også et eget tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Bosetting av flyktninger er å anse som en permanent kommunal oppgave, og bemanningen er tilpasset antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Utvikling av tjenesten er derfor en kontinuerlig prosess. Høsten 2015 skal både flyktningetjenesten i NAV og voksenopplæringen i sektor oppvekst og utdanning delta i KS sitt effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen 2015/2016. En eventuell økning av antall bosatte flyktninger vil medføre økning av øremerket statstilskudd til dette formålet. Statstilskuddet skal bidra til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med bosetting, introduksjonsprogram samt norsk- og samfunnsfagopplæring. Økt bosetting vil også kreve en økning i antall ansatte, og dermed flere kommunale arbeidsplasser. Husbanken har flere støtteordninger som kan benyttes ved bosetting av flyktninger. Husbankens ordninger omfatter blant annet bostøtte, startlån og ulike former for boligtilskudd (tilskudd til etablering, utbedring/tilpasning, utredning/prosjektering, refinansiering og til utleieboliger). Disse ordningene bør utnyttes i størst mulig grad. Kommunen har så langt klart å skaffe bolig til de flyktningene man har bosatt, men det kan være en utfordring å finne bolig med egnet geografisk plassering. Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Stønaden tilsvarer folketrygdens grunnbeløp G ganger 2 (G = kr ,- pr ) og er skattepliktig. Dersom deltakeren er under 25 år er stønaden 2/3 av 2G. 29

30 I tillegg kan etableringshjelp og supplerende hjelp til f.eks. boutgifter og tannbehandling innvilges etter søknad om økonomisk sosialhjelp. I 2014 var det en markant økning av denne type utgifter. Vurderinger: Den største utfordringen i forbindelse med bosetting av flyktninger, er å finne egnet bolig. Flyktningene har som regel verken bil eller sertifikat, og er avhengig offentlig kommunikasjon for å kunne delta i opplæringsprogram så sant de ikke bosettes på Aurskog. En økning i bosetting av flyktninger, vil kreve anskaffelse av flere kommunale boliger som er egnet for både enslige og familier. NAV opplever at forhold på boligmarkedet har blitt forverret for vanskeligstilte grupper og det har blitt økt etterspørsel etter kommunale gjennomgangsboliger. Det er avsatt midler i økonomiplan til å anskaffe flere kommunale boliger i Tilgangen til kommunale gjennomgangsboliger bør styrkes av hensyn til bosetting av et økt antall flyktninger og for å møte behovet for kommunale gjennomgangsboliger generelt. Det vil bli behov for økt kapasitet knyttet til miljøarbeid/flyktningetjenesten for å håndtere et økt antall flyktninger som skal bosettes. Det vurderes at økt bosetting ikke krever tiltak ut over rammen i forhold til det øvrige tjenestetilbudet som grunnskole, barnehage og helsetjenester. I tillegg til at bosetting av flyktninger er en humanitær oppgave, kan flyktninger være en ressurs i lokalsamfunnet. Det er imidlertid viktig at når kommunen sier ja til å bosette flyktninger, må vi vite at vi kan ta i mot dem på en verdig måte. Kommunestyresak 14/2014 Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Forslag til økt bosetting flyktninger Økonomiske vurderinger: Kommunen mottar statstilskudd i forhold til antall bosatte flyktninger hvert år. Statstilskuddet skal bidra til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med bosetting, introduksjonsprogram samt norsk- og samfunnsfagopplæring. En økning i bosetting av flyktninger, vil kreve anskaffelse av flere kommunale boliger som er egnet for både enslige og familier. Dette kan medføre økte kostnader for kommunen og forutsetter økte bevilgninger til anskaffelse av boliger i det enkelte budsjettår. Anskaffelse av boliger vil skje gjennom bruk av tilgjengelige statlige støtteordninger og kommunal finansiering. 30

31 Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan alternativt øke antall bosatte flyktninger i tråd med departementets anmodning. Dette vil kreve et økt antall egnede boliger noe som allerede er utfordrende i forhold til bosetting av 17 flyktninger. Konklusjon: På bakgrunn av boligsituasjonen anbefales det at Aurskog-Høland kommune bosetter 17 flyktninger i Det anbefales at Aurskog-Høland kommune kan ta i mot inntil 21 flyktninger i Økt bosetting av flyktninger forutsetter økte rammer til anskaffelse av boliger. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 17 i 2015 og fra 15 til 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: En samlet komite kommer med følgende forslag om endringer: Første setning endres til: Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 22 i 2015 og fra 15 til 21 i Tilføyelse siste setning: Økning i antall flyktninger utover de planlagte 15, kostnadskompenseres fullt ut. En felles komite ønsker svar på muligheten for å leie boliger. Kommunalsjef for helse og rehabilitering, Lasse Fure, tar saken videre. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Første setning endres til: Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 22 i 2015 og fra 15 til 21 i Tilføyelse siste setning: Økning i antall flyktninger utover de planlagte 15, kostnadskompenseres fullt ut. 31

32 Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Trond Granerud (Krf) fremmet følgende forslag til endring av rådmannens forslag i første avsnitt: «Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av antall flytninger fra 15 til 24 i 2015 og fra 15 til 21 i (som rådmannens forslag).» Ved votering ble forslaget enstemmig tiltrådt. For øvrig ble rådmannens innstilling i avsnitt 2 enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av antall flytninger fra 15 til 24 i 2015 og fra 15 til 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Fellesforslag fra Sp, SV og Ap: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av flyktninger i tråd med anmodning fra departementet, slik at kommunen kan ta imot 24 flyktninger i 2015 og 21 i stemmer avgitt for forslaget (1Ap + 1SV + 2Sp) mot 2 (Frp + H). Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av flyktninger i tråd med anmodning fra departementet, slik at kommunen kan ta imot 24 flyktninger i 2015 og 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. 32

33 SAK NR.: 38/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7214/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1577 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: 122 C50 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Vedlegg: 1. Høringsforslag planprogram kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Saksopplysninger: I Aurskog-Hølands vedtatte planstrategi er det vedtatt at Kommunedelplan for kultur og kulturmiljøer skal rulleres med oppstart Etter at kommunedelplanen for kulturminner ble vedtatt, har det kommer ny statlige, regionale og lokale føringer for kulturminnevern. Rulleringen av planen må justeres i forhold til de nye føringene samt sørge for en tidsmessig oppdatering. Produksjon av slike planer er et eget fagområde. Aurskog-Høland kommune har ikke denne fagkompetansen. Det må derfor benyttes ekstern hjelp. Konsulenten som skrev den forrige planen har tatt på seg å revidere den for oss. Det betyr at han ikke behøver å bruke mye tid på å bli kjent med kommunens kulturminner i tillegg til at han har alt tidligere materiell tilgjengelig. Dette vil være tids- og ressursbesparende. Relevante bestemmelser: Lov om kulturminner Vurderinger: Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner legger vekt på nasjonale, regionale og lokale føringer for kulturminnevernet. I tillegg legges det spesielt vekt på hvordan vekst, arealpress, klima- og strukturendringer påvirker mulighetene for

34 kulturminnevernet, kulturminner som identitetsskapende element og sammenheng mellom kulturminner, estetikk og folkehelse. Det understrekes også hvordan kulturminner kan brukes i pedagogisk sammenheng. Rådmannen legger opp til følgende fremdriftsplan for arbeidet: Forslag til revidert / ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer planlegges lagt fram for godkjenning i kommunestyret høsten Prosessen med hovedmilepæler vises under. Tidspunkt Høringsutkast planprogram for kulturminneplanrevisjon/ 15.juni 2015 varsling av planoppstart (kunngjøring) Fastsetting av planprogram 7. sept Utarbeidelse av planforslag - etter fastsatt planprogram nov sept Samordning med kommuneplanens arealdel medvirkning og arbeidsprosesser - møter med offentlige myndigheter - orientering i komite for kultur og nærmiljø Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn vår 2017 Bearbeiding etter høring og offentlig ettersyn høst 2017 Politisk sluttbehandling av revidert kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. des Økonomiske vurderinger: Det er søkt midler både til Riksantikvaren og Akershus Fylkeskommune. Kommunen har fått tilsagn om ,- til dette arbeidet fra Riksantikvaren i år. Når det gjelder støtte fra Fylkeskommunen står vi i kø og vil sannsynligvis bli tildelt i Øvrige kostnader må dekkes av kommunen. Planens omfang vil ha betydning for totale kostnader, men anslagsvis dreier kommunes andel seg om samme sum som tilsagnene. Alternativer og konsekvenser: Alternativet til og ikke igangsette arbeidet med rullering av planen vil være å fortsette å bruke den gamle planen som nå er snart 10 år gammel. Konsekvensene av det vil være at mange av være nyere kulturminner og andre kulturmiljøet ville kunne gå tapt uten ordentlig vurdering an konsekvenser. Konklusjon: Kommunens planstrategi for slår fast at Kommunedelplan for kulturminner skal rulleres med oppstart

35 Rådmannen foreslår å legge høringsforslag til Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ut på offentlig høring med høringsfrist 7. august Rådmannens innstilling:. Høringsforslag til Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer legges ut på offentlig høring med høringsfrist 7. august Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 35

36 SAK NR.: 39/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7784/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1668 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, datert 8. juni Saksopplysninger: Styret for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS har i møte 13. mai d.å. blant annet fattet følgende vedtak: «Man iverksetter enestyre i en periode for å spare omkostninger. Dette skal være i tråd med det formannskapet samtykket til i orienteringen av » Rådmannen er kjent med at utbyggingsselskapets styre i lengre tid har drøftet selskapets organisering og videre drift. Bakgrunnen for dette er at det for tiden er lav etterspørsel etter næringstomter og næringsbygg. Dette er en trend som preger næringslivet generelt. Det foreslås derfor at selskapets utgifter tilpasses selskapets aktivitet. Selskapets oppgaver og interesser blir likevel ivaretatt gjennom styreleder og kommunens administrasjon. Styret foreslår at vedtektene endres slik at kommunen som eier av selskapet kan utvide styrets medlemmer etter behov og aktiviteter i selskapet. Myndigheten til å utvide antall styremedlemmer ligger til generalforsamlingen. Vurderinger: Rådmannen mener det er riktig å gjøre endringer i antall styremedlemmer i en periode med lav aktivitet. Forslaget til reviderte vedtekter åpner for at selskapet raskt kan utvides med flere styremedlemmer dersom det er behov for det. Det er pkt. 6 i vedtektene som foreslås endret slik at det er anledning til å velge et styre med ett medlem.

37 Rådmannens innstilling:. Forslag til reviderte vedtekter datert 8. juni 2015 for AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap godkjennes. 37

38 SAK NR.: 40/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7461/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1328 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 SØKNAD OM PLANENDRING, STELA, LØKEN, 32/21 M.FL Vedlegg: 1. Søknad datert Grunnlagsmateriale for planendringen, datert Forslag til endret reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert , revidert Uttalelse fra Statens vegvesen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Saksopplysninger: På denne eiendommen er det ledig areal regulert til næringsformål. Der ønsker Aurskog- Høland Bygdeservice SA og Nedre Romerike brann- og redningsvesen å samlokalisere seg i et nytt næringsbygg på 15 x 70 meter med en byggehøyde på 10 meter og direkte atkomst ut på fylkesvei 115. Prosjektet krever endringer i gjeldende regulering. Ved oversendelsesbrev datert er det oversendt et forslag til planendring. Endringene innebærer følgende: Næringsområdet er utvidet noe mot nord, ei regulert boligtomt på 2,6 daa og et tidligere uregulert areal på ca. 1 daa, er innlemmet i planområdet. Det er regulert inn ny avkjørsel direkte fra fylkesvei 115. Det er regulert inn et grøntområde som skjerm mot PUH-boligene i Klokkerudveien. Det er utarbeidet nye reguleringsbestemmelser for området. Forslaget til endringer er utarbeidet i nær dialog med alle berørte naboer, inklusive beboerne i Klokkerudveien. Det foreligger ingen innvendinger. For å få gjennomført prosjektet i henhold til reguleringsendringene er det behov for makeskifte. Det er enighet med naboene om gjennomføring av nødvendige makeskifter. Når det gjelder ny utkjørsel utpå fv. 115 er

39 reguleringsendringene utarbeidet i henhold til føringer fra vegvesenet. Endringene er sjekket ut og akseptert av vegvesenet i brev datert For nærmere om planprosessen og innholdet i foreslåtte planendring vises det til grunnlagsdokumentet, vedlegg 2. Relevante bestemmelser: Myndigheten til å fatte mindre reguleringsendring er tillagt kommunestyret. Vurderinger: Aktørene har i lengre tid vært ute etter et egnet sted for lokalisering av sine virksomheter. Med de planendringene som her foreslås, inklusive direkte utkjøring på fv.115, sikres aktørene framtidsrettede lokaler tilpasset dagens krav. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte endring godkjennes som en mindre endring av reguleringsplanen for Stela. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner at reguleringsplanen for Stelan, gnr.32, bnr.21, m.fl. endres i henhold til søknaden datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-14, 2.ledd. 39