MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt på tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kaffe kl 19:00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 29/15 KOMMUNEREFORMEN - RAPPORT OM SAMFUNNSMESSIGE UTFORDRINGER FOR AURSKOG-HØLAND MOT /15 RAPPORTERING 1. TERTIAL /15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 32/15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE 33/15 ALKOHOLMELDING /15 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER - FASTSETTELSE AV EN NASJONAL ORDNING FOR REDUKSJON I FORELDREBETALINGEN FOR EN BARNEHAGEPLASS FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT 35/15 SNR - ORGANISERING OG VIRKSOMHETSSTYRING - RAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS

2 36/15 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON - KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON - TILDELINGSPRAKSIS OG INTERNKONTROLL 37/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE 38/15 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER /15 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS 40/15 SØKNAD OM PLANENDRING, STELA, LØKEN, 32/21 M.FL Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 29/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7358/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1626 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Styringsgruppe for kommunereformen /15 Kommunestyret /15 KOMMUNEREFORMEN RAPPORT OM SAMFUNNSMESSIGE UTFORDRINGER FOR AURSKOG-HØLAND MOT 2050 Vedlegg: 1. Rapport om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot Oppsummering fra cafédialog på folkemøtet 6. mai 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 66/14 Kommunereformen oppstartsak Kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer Prop. 95 S Saksopplysninger: I kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer ble det vedtatt at det skal utarbeides tre rapporter som del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret om alternativer til framtidig kommunestruktur. De tre rapportene skal omhandle samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot 2050, kommunens oppgaver inkludert eventuelt nye kommunale oppgaver og alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. I saksutredningen skriver rådmannen: «Målet for Aurskog-Høland om å sikre egne innbyggere gode tjenester må ligge til grunn for vurderingen av framtidig kommunestruktur. For å kunne nå dette målet må kommunen gjøre opp status for de fire rollene kommunen skal ivareta (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena) og se på samfunnsmessige utfordringer mot 2050 og hvordan kommunen står rustet til å møte disse. Det er naturlig å knytte dette opp til Ekspertutvalgets kriterier til de fire rollene samt se på bruk av ressurser til internadministrasjon. Aktuelle tema for samfunnsmessige utfordringer i framtiden er befolkningssammensetning, arealdisponering, samferdsel, næringsutvikling, boligutvikling, levekår samt kommunens kapasitet, kompetanse og rekrutteringsituasjon. Den innhentede kunnskapen vil danne grunnlaget for en rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog- Høland fram mot 2050 samtidig som det sikrer en felles virkelighetsoppfatning. Rapporten bør legge grunnlaget for lokal debatt før den legges fram for kommunestyret.»

4 Politisk styringsgruppe for kommunereformen fikk utkast til rapport til behandling på sitt møte 27. april Utkastet til rapport har i tillegg blitt lagt fram på et folkemøte om kommunereformen på rådhuset 6. mai Under folkemøtet var det cafédialog knyttet til temaene som tas opp i rapporten. Innspillene fra folkemøtet er tatt med i den endelige rapporten. Vurderinger: Rapporten om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland tar for seg de fire rollene kommunen skal ivareta tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena og hva de ulike rollene innebærer. Rollene vurderes i forhold til ti kriterier satt av regjeringens ekspertutvalg. Videre ser rapporten på generelle og sektorspesifikke samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland mot Det er lagt vekt på arealdisponering, befolkningsvekst og - sammensetning samt problemstillinger knyttet til disse utfordringene. Rapporten går inn på områdene samferdsel, boligutvikling, levekår, oppvekst, næringsutvikling og kulturliv. Det pekes på sammenhengene mellom ulike utfordringer og kompleksiteten i utfordringer knyttet til ulike forvaltningsnivåer. Rådmannen mener at de fem overordnete utfordringene som framheves i rapportens konklusjon er de mest omfattende og krevende kommunen står overfor. Det er lagt vekt på hvordan kommunen står rustet til å møte utfordringene. Rådmannen understreker at det ikke bare handler om hva slags utfordringer kommunen står overfor, men også om omfanget av dem og i hvilken rekkefølge de kommer. I tillegg handler løsningene på framtidens utfordringer om hva slags lokalsamfunn innbyggerne i kommunen ønsker seg. Det har vært viktig å skille mellom samfunnsmessige utfordringer og utfordringer knyttet til kommunen som organisasjon og/eller arbeidsgiver. En del utfordringer knyttet til sistnevnte kommer fram i utredningen som er gjort i forbindelse med en eventuell kommunesammenslåing mellom Rømskog og Aurskog-Høland kommuner. Rådmannen henviser til denne utredningen for bakgrunnsinformasjon knyttet til kommunens kapasitet, kompetanse og rekrutteringssituasjon. Ressursbruk til internadministrasjon er ikke vektlagt i denne sammenhengen. Under folkemøtet om kommunereformen 6. mai 2015 ble det arrangert cafédialog der temaene la vekt på de fem hovedutfordringene i rapporten. Det var stort engasjement og flere gode diskusjoner om hvordan deltakerne på folkemøtet så for seg kommunen framover. I tillegg kom det mange innspill knyttet til framtidens utfordringer. Innspillene har blitt vektlagt i den endelige versjonen av rapporten om samfunnsmessige utfordringer. De vil også bli brukt i det videre arbeidet med kommunereformen. Alternativer og konsekvenser: Rapporten kan gjøre mer detaljert både når det gjelder de ulike utfordringene og når det gjelder kapasitet, kompetanse og rekrutteringssituasjon. Det vil imidlertid være tid- og ressurskrevende. Rådmannen mener at behovet for kunnskap om kapasitet, kompetanse og rekrutteringssituasjonen dekkes gjennom utredningen som er gjort i forbindelse med en 4

5 eventuell kommunesammenslåing mellom Rømskog og Aurskog-Høland. Det er naturlig å se utredningen i sammenheng med rapporten om samfunnsmessige utfordringer. Når det gjelder utfordringene, er en del av disse utdypet i kommunens sektorplaner for helse og rehabilitering, oppvekst og utdanning samt teknisk drift og kultur. Den kommende sektorplanen for samfunn og utvikling vil supplere disse. Basert på dette kan ikke rådmannen se at det er nødvendig å gå ytterligere i detaljer knyttet til utfordringene. Konklusjon: Rådmannen har lagt vekt på innspillene fra folkemøtet om kommunereformen 6. mai 2015 i sin endelige versjon av rapporten om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot Rådmannen mener rapporten om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot 2050 gir et godt bilde på nasjonale, regionale og lokale utfordringer som kommunen står overfor framover. Det er lagt vekt på kommunens mulighet til å møte utfordringene. Rapporten sikrer en felles virkelighetsoppfatning og danner et viktig grunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Rådmannens innstilling:. Rapporten om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 godkjennes. 5

6 SAK NR.: 30/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7258/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1590 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 Vedlegg: 1. Rapport 1. tertial med 4 vedlegg. 2. Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Tertialrapporten er årets første og bygger på Økonomiplan Rapporten omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Det henvises til: pkt 6 i rapporten konklusjon vedlegg 1-3

7 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Samfunn og utvikling Lønnsmidler 950 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader Finanskapittel Reduserte skatteinntekter Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd Finanskapittel Reduserte renteutgifter Finanskapittel Avdrag lån Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer Sum Budsjettert overskudd på mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten Avsetning til ubundet investeringsfond Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter:. Prosjekt Prosjekt tittel Beløp Varslingssystem skole/barnehager Reserveløsning mot Sørum Festningsåsen barnehage SUM

8 Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Komiteen (Ap, H, Krf, SV og SP) fremmet følgende fellesforslag til nytt pkt. 4 i rådmannens innstilling: «Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på.» Ved votering fikk forslaget tilslutning fra samtlige medlemmer. For øvrig ble rådmannens innstilling pkt. 1, 2 og 3 enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende: Nytt pkt. 4: Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Fellesforslag fra Sp, SV, Ap, Frp og H: Nytt punkt: - Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende nytt punkt: - Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet. 8

9 SAK NR.: 31/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7292/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1607 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Administrasjonsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» 2. Referat fra medbestemmelsesmøte Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere at også de etiske retningslinjene gås gjennom og eventuelt justeres. Arbeidsgruppa for gjennomgang av reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter har ikke arbeidet med reglementet for de etiske retningslinjene, men bedt administrasjon om å se på dette. Personalsjefen har sett på reglementet og har forslag til justeringer. I forslaget, vedlegg 1, er det satt inn «Spor endring», slik at det skal være mulig å se endringene. Bakgrunn for endringene er behov for å harmonisere retningslinjene med de endringene som har skjedd i kommunen. Det nye forslaget er endret på punkter knyttet til sosiale medier, varsling og bruk av mobiltelefon. Sosiale medier har en annen plass i dagens samfunn enn den hadde i Kommunen har fått egen varslingsplakat som er tydeligere på hvordan varsling skal foregå. I tillegg er det innført et eget reglement for bruk av mobiltelefoner som er langt mer detaljert enn det som har vært omtalt i de etiske retningslinjene.

10 Saken skal behandles i medbestemmelsesmøte Referat fra dette møtet vil foreligge til møtet. Økonomiske vurderinger: Endringene i retningslinjene vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslaget til justeringer av «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Inger Lise Nøstvik (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3.3: «Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak.» Ved votering ble forslaget enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Som nytt pkt føres opp: Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Komiteen går for rådmannens innstilling med følgende endring i retningslinjenes kapittel 3. a. Åpenhet - Legges til følgende to linjer: 10

11 Ansatte, så vel som andre, har rett til å uttale seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endring i retningslinjenes kapittel Åpenhet - Legges til følgende to linjer: Ansatte, så vel som andre, har rett til å uttale seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Representanten Simen Solbakken (H) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 3.2 Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Rådmannens punkt 3.2 blir stemmer avgitt for forslaget (1H + 1Frp) mot 4 stemmer (1Ap + 1SV + 2Sp). Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. 11

12 SAK NR.: 32/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7213/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1021 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Administrasjonsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag av fra arbeidsgruppa (formannskapet) til revidert reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjeldende for valgperioden Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reglement for perioden Referat fra møte i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra møte i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra medbestemmelsesmøte (vedtak i medbestemmelsesmøte) Økonomiske vilkår for folkevalgte fra KS Reglement for folkevalgte i Sørum kommune Reglement for folkevalgte i Fet kommune Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere år at reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjennomgås. I den forbindelse ble det bestemt i formannskapsmøte 9. februar, sak 28/15 følgende: Gjennomgang av «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter» i slutten av valgperioden Det nedsettes en arbeidsgruppe som er formannskapet, ledet av varaordfører til å gjennomgå «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter». Gruppeførere i partier som ikke er representert i formannskapet inngår også i arbeidsgruppa.

13 Det sees spesielt på punktet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og pkt. om ansattes (rektor og lærere) krav om møtegodtgjørelse i SU-møter. Administrasjonen innhenter tilsvarende reglement fra Sørum og Fet kommuner for å vurdere likhet i reglementet. Arbeidsgruppas innstilling fremmes som sak til formannskap og kommunestyret før valget. Arbeidsgruppa har hatt to møter hvor det er foreslått en del endringer, det vil si klargjøringer av teksten i gjeldende reglement. Det er ikke foreslått vesentlige forandringer i reglementet, kun klargjøringer, to nye punkter og noen nye avsnitt. Når det gjelder kronebeløp gjelder fortsatt at ordførers godtgjøring settes til 93 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring, og at de forskjellige møtegodtgjørelsene videre er prosentvis fordelt på bakgrunn av denne som tidligere. I forslaget til revidert reglement er all ny tekst merket med rød skrift. Når det gjelder pkt. 2 i bestillingen fra formannskapet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og andre, og punktet om ansatte, f.eks. lærere eller andre ansatte som møter i SU-møter, bør det reviderte reglementet være mer avklarende enn tidligere. Hovedprinsippet for krav om dekning av tap av arbeidsinntekt er at tapet dokumenteres eller tilstrekkelig sannsynliggjøres. For kommunale ansatte som møter i utvalg skilles det på om den ansatte møter som politisk valgt ombud, eller representerer administrasjon, f.eks. en skole i et SUutvalg. En lærer eller annen ansatt har derfor ikke krav på møtegodtgjørelse i hht. reglementet for å møte i SU-møter, men tilstås eventuelt kompensasjon i henhold til egen arbeidsavtale fra sin leder. Det foreslåtte reviderte reglementet har vær behandlet i medbestemmelsesmøte Medbestemmelsesmøte har følgende forslag til å fjerne følgende setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret møter som valgt ombud med fulle rettigheter og tilstås ordinær møtegodtgjørelse» Et av argumentene for å fjerne møtegodtgjørelse til hovedtillitsvalgte er at administrasjonsstyret har møter i hovedtillitsvalgtes arbeidstid hvor det blir utbetalt lønn. Det er dermed ikke behov for at hovedtillitsvalgte får både lønn og møtegodtgjørelse. Økonomiske vurderinger: Det nye reglementet vil ikke påvirke budsjettet for møtegodtgjørelser i veldig stor grad, men kan påvirke posten «tilfeldig godtgjørelse» noe ved at kostnaden blir mindre. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at arbeidsgruppas forslag til justert reglement godkjennes, men med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» 13

14 Rådmannens innstilling:. Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 14

15 SAK NR.: 33/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7493/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1353 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U63 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ALKOHOLMELDING 2014 Vedlegg: 1. Alkoholmelding Utskrift av sak fra eldrerådet av Utskrift av sak fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Saksopplysninger: Rådmannen har som rutine å legge fram en årlig melding om kommunens ansvar i bevillingssakene etter alkoholloven med forskrifter. Det er dessuten innarbeidet en beskrivende del som omfatter rustjenestens arbeid. Relevante bestemmelser: 1. Alkoholloven 2. Forskrifter om omsetning av alkoholholdig drikk 3. NAV-loven 4. Lov om sosiale tjenester i NAV 5. Helse- og omsorgstjenesteloven 6. Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill vedtatt av kommunestyret 5. september Vurderinger: Rådmannen viser til det som framkommer i Alkoholmeldingen Meldingen viser at det er grunnlag for å følge opp bevillingshaverne gjennom året for å ta tak i avvikssituasjoner som oppstår. Rådmannen mener at bevillingsmyndigheten samlet sett har tilfredsstillende kontroll og god oversikt over situasjonen. På samme måte mener rådmannen at bevillingshaverne har god kontroll og at skjenking og salg foregår innenfor forsvarlige rammer.

16 Rustjenesten i kommunen har i løpet av 2014 fått flere brukere. Det skrives i meldingen at det er store utfordringer for mange av brukerne å komme inn på boligmarkedet, og at det er dårlig boevne. Som i tidligere år har rustjenesten etter rådmannens mening godt samarbeid med andre aktører, og dette er til fordel for brukerne av tjenesten. Økonomiske vurderinger: Det vises til meldingen der det er redegjort for oppfølging av brukere som har behov utover det kommunen har ressurser til. Rådmannens innstilling:. Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. 16

17 SAK NR.: 34/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7289/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1606 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: 231 A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER - FASTSETTELSE AV EN NASJONAL ORDNING FOR REDUKSJON I FORELDREBETALINGEN FOR EN BARNEHAGEPLASS FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT Vedlegg: 1. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 2. Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune Saksopplysninger: Kongen i Statsråd fastsatte fredag 17. april 2015 endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehage med ikrafttredelse 1. mai Målet med forskriftsendringene er å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom å senke prisen for familier med lav inntekt. Den nye ordningen legger opp til at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten for en barnehageplass. Foreldrebetalingen er begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling, som pr. 1. mai 2015 er kr pr. mnd. for en heltidsplass. Betaling for kost kommer i tillegg og det er ingen endringer i forskriften knyttet til søskenmoderasjon. Den nye ordningen er søknadsbasert og skal i hovedsak gjelde for ett barnehageår av gangen. Det vil være mulig å søke midt i året ved f.eks. oppstart utenom hovedopptak eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt. Reduksjon i foreldrebetalingen har ingen tilbakevirkende kraft. Dokumentasjonskrav for inntekstberegning er som hovedregel siste års selvangivelse og søker er selv ansvarlig for at skattepliktige inntekter er beregnet og utfylt før selvangivelsen leveres. Uavhengig av om barnet går i en kommunal eller en ikke-kommunal barnehage er det kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i foreldrebetalingen. Det legges opp til at foreldrene skal søke til kommunen, som behandler og fatter vedtak om redusert foreldrebetaling. Kommunen gir informasjon til de ikke-kommunale barnehagene, slik at de i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon. Kommunen refunderer de ikke-kommunale barnehagene for inntektstapet på samme måte som i dag.

18 I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 235 mill. til innføring av ordningen og midlene er overført til kommunene gjennom kommunerammen. For Aurskog-Høland kommune utgjør dette kr i Departementet har lagt til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag. Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon og kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunen står fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsen lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser. Ut over dette legges det ingen føringer for hvordan kommunen innretter ordningen med tanke på søknadsprosess og rutiner knyttet til denne. Relevante bestemmelser: Foreldrebetaling i barnehage reguleres i Lov om barnehage, Forskrift om foreldrebetaling i barnehage og Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune. Vurderinger: Ved innføring av ny maksimalpris fra 1. mai 2015 vil husholdninger med en samlet kapitalog personinntekt inntil kr ha rett på reduksjon i foreldrebetalingen. På landsbasis er dette beregnet til å omfatte ca. 15% av familier med barn i barnehage. Vårt administrasjonssystem OPPAD har pr. d.d. to alternativer for håndtering av inntekstbasert foreldrebetaling: Alternativ 1: manuell utregning og registrering av satser Alternativ 2: automatisk beregning av satser ut i fra inntektsintervaller Alle søknadene krever i utgangspunktet manuell behandling. Ved bruk av alternativ 1 vil all behandling og utregning foregå manuelt for hvert enkelt barn. Ved bruk av alternativ 2 vil den manuelle behandlingen bestå av å registrere inntekten på husholdningen og systemet vil automatisk beregne satsene. Det vil være svært ressurskrevende å behandle alle søknadene iht. alternativ 1. Alternativ 2 framstår som mer effektiv da systemet automatisk regner ut satsene på bakgrunn av inntekt og forhåndsdefinerte inntektsintervaller. 18

19 Vi foreslår en tabell med følgende inntektsintervaller gjeldende fra : Pris barn nr. 1 Pris barn nr. 2 Pris barn nr. 3 Sum Samlet og flere Kapital- og Maks utbetaling i andel av 6 % personinntekt inntekten for barnehageplass Søskenmoderasjon 70 % 50 % % plass i barnehage Under Kr 545 Kr 382 Kr 273 Kr Kr Kr 764 Kr 545 Kr Kr Kr Kr 818 Kr Kr Kr Kr 995 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr og over Kr Kr Kr Kr Ovenstående tabell er utarbeidet i samarbeid med Sørum kommune. For Aurskog-Høland kommune vil alternativ 2 bety noe redusert inntekt knyttet til foreldrebetaling i barnehage. Noen familier vil med dette betale noe mindre enn 6 prosent av sin inntekt for en barnehageplass. Vi er i tett dialog med OPPAD, som er i ferd med å lansere en ny versjon av programmet. De jobber med å utvikle en modul som kan ivareta de nye endringene i forskriften. Administrasjonen vil følge opp dette og vurdere om den nye versjonen skal tas i bruk ved ferdigstillelse. Kunnskapsdepartementet har varslet om flere endringer i Forskrift om foreldrebetaling i barnehager, bl.a. innføring av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Rådmannen foreslår at vedtektsendringer utsettes til ny forskrift for foreldrebetaling er vedtatt. Økonomiske vurderinger: Det er vanskelig å si noe om den økonomiske effekten før man har mottatt søknader og fått en oversikt over omfanget i vår kommune. Konklusjon: Kommunene har fått kort frist for å innføre en ny ordning som sikrer at ingen familier skal betale mer enn seks prosent av inntekten for en barnehageplass. Rådmannen foreslår derfor at Aurskog-Høland kommune tar i bruk tabell med inntektsintervaller for beregning av foreldrebetaling i barnehage inntil en evt. ny versjon av OPPAD er tilgjengelig. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune tar i bruk tabell med inntektsintervaller for beregning av foreldrebetaling i barnehage inntil en evt. ny versjon av OPPAD er tilgjengelig. 19

20 SAK NR.: 35/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7173/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/628 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 026 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 SNR - ORGANISERING OG VIRKSOMHETSSTYRING - RAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS Vedlegg: 1. Revisjonsrapport av januar 2015 fra Romerike revisjon IKS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Dette er en felles sak med felles saksfremstilling i alle tilhørende kommuner i SNRsamarbeidet. SAMMENDRAG: I 2014 ble det iverksatt en gjennomgang av SNR. Oppdraget ble gitt til Romerike Revisjon IKS. Romerike Revisjon leverte først en forundersøkelse, og ble deretter gitt i oppdrag å gå gjennom: 1. Organisasjonen SNR 2. Om SNRs prosjekter og samarbeid med andre 3. Administrasjon og økonomisk internkontroll Styret i SNR har jevnlig vært orientert om fremdriften i arbeidet. Situasjonen i SNR har også vært tatt opp på SNRs Årsmøte Romerike Revisjons rapport forelå i januar Etter at rapporten ble levert, er den behandlet i SNRs styre. Det er besluttet at rapporten legges frem for kommunestyrene i SNRs medlemskommuner til orientering. SNRs styre vil bidra til at de feil og mangler som er avdekket i rapporten blir tatt tak i og rettet opp. Flere forhold som er omtalt er allerede avklart.