Vel møtt til en innholdsrik høsttermin blant venner i loge Færder.

Transkript

1

2 2 Betraktninger Sommeren tok brått slutt denne gangen. Etter eventyrlige dager, ja faktisk uker, var det som om høyere makter dreide bryteren helt om. Så går vi da, og håper i det stille at noen sene augustdager skal vise seg fra den allerbeste siden. I skrivende stund ser det ikke slik ut. Regntunge skyer driver over himmelen, men rett som det er sprekker de opp og gir oss litt godvær. Det er umiskjennelig sensommer. Sesongen for de store, røde bær er over. Men skogsbærene er modne og bare venter på å bli plukket. Blåbær og tyttebær er gode å ha i fryseboksen. Søndagsturene i skog og mark gir ro i sjelen, og dessuten fin mosjon for kroppen. De mer avanserte plukkerne reiser lenger bort for å finne multer. Logens terminliste kaller oss tilbake til høstens rutiner. Når dette leses, er vi allerede godt igang med møter og klubbaftener. Det er godt å treffes igjen. Kjenne den gode stemningen og vennskapet i de varme håndtrykk. Få høre mange, mange ganger at vi er vel møtt. Igjen kan vi lukke den store verden ute for den korte stunden våre møter varer. Få fylt vårt åndelige beger med verdifullt innhold. Vårt neste møte står i Vennskapets tegn. To brødre skal tildeles Det Gode Vennskaps grad. Det er en fin måte å starte høstterminen på. Vennskapet er det første vi møter når vi har lagt ut på vår vandring som ordensbrødre, og er nok det begrepet som står sterkest i vår bevissthet. Om vi møtes til klubbaften, arbeidsmøte, innvielse eller leirmøte så møtes vi alltid i Vennskap. Vi kan nok si at vennskapet er en overordnet kraft i våre samvær. Hver gang vi innvier en ny bror, får vi en ny venn. I privatlivet er vi selektive i våre valg av venner. I logen tar vi imot vår nye venn for den han er. Han er nødvendigvis sin fadders venn. Vi andre skal gjøre oss kjent med ham og hans personlighet og gjøre ham til vår venn. Der ligger en utfordring, som kan stille visse krav til toleranse. Det er det vi kaller for logeånd. Vi forstår at ettermøter, brodermåltider, klubbaftener og turer er viktige. Det er jo da vi lærer hverandre å kjenne, da vi lærer å sette pris på hver enkelt brors personlighet, egenskaper og livserfaring. Dante skal en gang ha påpekt at Vårt liv kan ikke være fullkomment uten venner. Vel møtt til en innholdsrik høsttermin blant venner i loge Færder.

3 Skråblikk Så forlater vi sommeren - Det er vel naturlig at dette første nummeret av Blinket i høst-terminen blir preget av refleksjoner om sommeren som gikk og høsten som vi står foran. Når dette leses er vi allerede godt inne i den første høstmåneden. Men her jeg sitter og skriver viser kalenderen en av de siste dagene i august måned og minnet om gode sommerdager er ennå nære. Vi har vel alle våre egne minner fra somre vi har opplevd og kanskje spesielt fra våre barndoms somre. Inger Hagerup har skildret dette ganske flott, synes jeg, i et dikt som jeg leste ved måltidet på åpningsmøtet. For de av dere som ikke var der, dere finner det på midtsiden. Finn Kalvig har satt melodi til dette diktet. Det har blitt spilt noen ganger på radio i sommer, kanskje har dere hørt ham der. Vi tar avskjed med sommeren - Noen avskjeder er bare triste, med sorg som må bearbeides, savn som må takles. Men jeg mener å ha hørt at det kinesiske ordet for avskjed også kan oversettes med en ny begynnelse. Slik kan også avskjeder være; i et farvel kan også ligge spiren til en ny begynnelse, nye utfordringer vi skal møte. Det kan være strevsomt, men like ofte inspirerende, det gjør at vi vokser litt som mennesker, skaper oss nye erfaringer. Nye utfordringer - hvis jeg nå et øyeblikk overfører slike tanker til vår egen losje, så ser jeg at her er det rik anledning til å gjøre en innsats, stor eller liten, på forskjellige nivåer, men alt like verdifullt for å bygge og utvikle logen. Og jeg er ganske overbevist om sannheten i det gamle ordet; vi får tilbake mer enn vi gir! - og det er vel et godt utgangspunkt ved starten på en ny logetermin. BjS 3

4 Godt nytt år! Noen av våre brødre er alltid flinke til å ønske hverandre Godt nytt år når et nytt logeår starter. Vi har som vanlig mye å ta fatt på og vi gleder oss. Vi har vel også som vanlig kikket litt på terminlisten for å se hva som skjer utover høsten og følgelig funnet ut at det er masse å glede seg til. Det er nå engang slik at de beste og viktigste møtene er de som ligger foran oss. Det er de møtene vi kan forberede oss til og øve på. Vi skal heve noen av våre brødre opp en grad, vi skal dele ut veteranjuveler og vi skal innvie nye brødre i vår loge. Vi skal reise på besøk og vi skal få besøk. Vi skal også ha en rekke givende og interessante klubbaftener. Allikevel fins det mennesker der ute som hevder at høsten er en kjedelig tid. Jeg føler at noe av det jeg lærer i logen er å se fremover og glede meg til fremtiden. Det er kun fremtiden vi kan gjøre noe med. Det vi har vært igjennom kan vi lære av og en del av det kan vi glede oss over, men vi kan ikke endre noe av det vi ikke er fornøyde med. Vi har vel også alle hørt mange som bekymrer seg mye for fremtiden og lurer fryktelig på hvordan ting skal gå. Det er vel imidlertid slik at mesteparten av de tingene vi bekymrer oss for, de skjer aldri. Dermed går vi og bekymrer oss for noe som aldri skjer, totalt bortkastet bekymring. Jeg husker godt når jeg traff min kone, som kommer fra en bondegård. Når de var samlet noen bønder i en anledning på forsommeren var det alltid stor bekymring for hvordan kornhøsten kom til å bli. Utsiktene i år ser fryktelig ille ut, husker jeg en sa en gang. Jeg kan aldri huske å ha sett det verre, tilføyde han. Da sa Edvart, som var far til min svigerfar og også far til vår avdøde bror Torbjørn. Det blir aldri så dårlig eller så bra som det de sier. En annen ting som vi hører ofte er at tiden går så fort og det er vel noe vi føler alle sammen til tider, men jeg husker jeg var i Egypt en gang. Der ble det sagt av Nubierne, som er de opprinnelige Egypterne at tiden er ikke noe som går, det er noe som kommer. Kanskje noe å lære av? Glede seg over nåtiden og se lyst på fremtiden. I V, K og S Roar Rolstad. Kap 4

5 Midtsidediktet DEN ENE DAGEN Det er en sommerdag for lenge siden som roper meg tilbake gjennom tiden. Den ligger lukket bak en hekk av klunger blant hestemaur og gule tiriltunger. Den vasser brun og barbent i en fjære og lukter gammel tang og nybredd tjære. Den rasper grønne kart av solbærbusken og flyr til himmels i den høye husken. Den ligger fjetret og fortapt på magen og sluker Ivanhoe i eplehagen. Den sloss på tørre never med venninnen som sendte krokketkulene på pinnen. Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet og slåmaskinens knepring over jordet. All lyd og lukt og smak og farge kommer fra denne dagen i min barndoms sommer, som endte med den lykkelige smaken av nyslått kløver og av rene laken. Inger Hagerup 5

6 Vår trofaste gjesteskribent, bror Stein Norman, beskriver en flott opplevelse den 12. juni: Kona og ego hadde årets første båttur idag til Seilerholmen, som er gitt som gave til almenheten av de gamle rederfamiliene i Sandefjord. På veien hjem tar vi en runde ut i fjorden, som er nesten folketom for andre båter av litt størrelse. Da får vi plutselig se en av Color Lines båter på vei inn fjorden. Vi kan ikke få det til å stemme at den skal komme inn nettopp da, for klokken er ca og siste ferje skulle vært på vei ut fjorden med normal avgang Etterhvert som skuta kommer nærmere forstår vi at dette ikke er en av de to ferjene vi er vant til å se i fjorden vår. Det er den splitter nye superferja Super Speed 2, som antagelig er på en høflighetsvisitt på sin jomfrutur. Etterhvert kommer Bohus sydover i fjorden. Den setter kursen meget nær jomfruen og blåser tre lange støt i fløyten, en skikk som er vanlig blant vennlige sjøfarende. Super Speed 2 svarer med tre dype støt, og deretter et kvitteringsstøt fra begge skip før Bohus steamer sydover. Jomfruen glir nordover og den samme seremoni gjentar seg når hun passerer Prinsesse Ragnhild, som ligger ved Framnæs og venter på nye eiere. Like utenfor Framnæs foretas den enorme snuoperasjonen. Vi har på følelsen at den nye båten nesten ikke har plass til å snu, men alt går programmessig. Sakte men sikkert får kapteinen skuta over på sydlig kurs og den forsvinner etterhvert ut fjorden. Det er mye maritimt med Sandefjordsfjorden, og jeg har mange minner fra den tiden da havnen var full av hvalbåter og mye aktivitet med havnedrosjene og Framnæsferja. Jeg må innrømme at vi fikk tårer i øynene etter dagens mektige møter på vannet! Det var få tilskuere på land og sjø, for denne begivenheten ble ikke nevnt med et ord i dagens utgave av Sandefjords Blad. Det var litt leit, fordi ved et anløp av Sandefjord på Jomfruturen med signalflaggene vaiende fra mast til mast, burde havnen vært full av småbåter som på en Sankt Hans aften. 6

7 Tenk deg spenningen før en innvielse Vi skal ta imot en ny bror, eller kanskje to: Hvem er de? Hvordan er de? Hvilken bakgrunn har de? Får vi dem til å føle seg hjemme hos oss? Vil vi klare å gi dem Ordenens budskap godt nok? Hva vil de kunne tilføre oss? Får vi dem til å møte nesten hver gang? Er de fremtidige emner som embedsmenn? Ved hver innvielse vokser logen. Vi blir rikere, sterkere og mer mangfoldige. Vi får flere hoder som kan tenke kreativt og gi gode impulser. Men våre nye brødre må føle seg velkommen. Vi må gi dem den følelsen at når de går fra vår salong, så skal de glede seg til å komme tilbake. Allerede 1. oktober skal vi ha et Informasjonsmøte. Ta med en venn, kollega, bekjent, familie eller nabo som kan være interessert i å få kjennskap til vår Orden og loge Færder. Det er helt uforpliktende. Ingen skal vifte med innmeldingsskjema. Logen betaler kuvertprisen for gjestene. Har du spørsmål omkring dette, kan du snakke med bror Sigurd Reppesgård. Han er formann i Nevnd for logens styrkelse og ekspansjon. Du kan også snakke med bror OM eller en av de andre Eks ene. Om du ikke har noen å invitere med, så møt opp likevel. Denne kvelden er det viktig at vi viser ansikt, lar gjestene få se hvem vi er. Velkommen! Henning Aasen 7

8 Bror Olav forteller hva som har hendt siden sist gikk færderbrødrene ombord og deltok i den årvisse kvelden med skipskost og høy stemning hadde vi gleden av å smi to nye ledd til vår broderkjede. Det var Halvard Karlsen og Michael Kimbell som ble innviet i Troskapsgraden. Vær velkommen brødre! Besøk fra loge 47 Grenmar satte en ekstra spiss på kvelden var bror Rikard Trollsås sin dag, da han ble tildelt 25 års Veteranjuvel. Ikke mange brødre kan skilte med så jevnt fremmøte som bror Rikard. Gratulerer med vel fortjent juvel! 17. mai var det som vanlig stinn brakke og god stemning i våre salonger. Loge Kongshaug sto for serveringen denne gangen var sommeren kommet til KODAL og med den fulgte låvefest hos Frøydis og Kåre. Arrangementskomiteen hadde gjort et godt forarbeide og innholdet sørget feststemte logebrødre med ledsagere for. Det var buss fra Sandefjord som bragte deltagerne til bestemmelsesstedet og trygt hjem igjen. Noen av lokalbrødrene kom på sykkel, med sykkelveskene fylte med mat og drikke. Mat og drikke sørget hver især for, det ble ikke mangel på noe! Deretter senket feriestemningen seg over vår Loge, men ikke alle gikk i dvale. Postboksen til vår Loge ble tømt med jevne mellomrom, spesielt fakturaer og bankoversikter ble videreformidlet og tatt hånd om. Både sekretær og skattmester har holdt hjulene i gang, ukjent for de fleste.... og hva som skal skje fremover er det tradisjonell klubbaften med hyggetreff for eldre. Det henstilles til brødrene om å gjøre en innsats ved å invitere en i familien eller to, naboer og venner. Det er ofte noen der ute som har lyst på et avbrekk i hverdagen. Dere brødre som ikke har noen å invitere, er også hjertelig velkommen. Har du anledning til å ta bilen og hente og bringe noen av våre gjester, så kontakter du bror OM Kjell Aas og tilbyr dine tjenester. 8

9 er det gradspassering. Vi har denne kvelden invitert Loge nr. 15 Kongshaug. To av våre egne brødre skal forfremmes til Det Gode Vennskaps Grad. Brødrene oppfordres til å komme og gi gradspasseringen en verdig ramme. Logeantrekk, det vil si mørk dress er det INFO-møte. Viktigheten av dette møtet for vår loge kan vel ikke understrekes sterkt nok. Bror EksOM Odd Henning har omtalt dette møtet på en annen plass i dette nummeret av Blinket og vi slutter oss til hans oppfordring om å stille opp, gjerne med en venn eller bekjent som kan være spørrende til hva vi står for. Vanlig, pent antrekk er det igjen et arbeidsmøte. I terminlista står det Fd og du skal være god rebusløser for å tyde at det betyr Foredrag. Det er bror Dag Virik som skal holde det. Vi skal røpe at bror Dag har barmhjertighet som tema, og vi som har hørt br. Dag tidligere, vet at vi kan glede oss til et innholdsrikt og godt formulert foredrag. Det er et stort tema han har valgt, men han vil nok tilpasse det til vår Orden og våre idealer. Brødre kom mannsterke! Antrekket er mørk dress. Nye adresser: To brødre har flyttet på seg. De nye adressene er: Ragnar Ambjørnrød, Stockflethsgt. 26, 3210 Sandefjord. Ulf Glende, Klavenesveien 6 c, 3220 Sandefjord. Begge beholder sine gamle telefonnummere. For bror Ulfs del vil det ta noen uker før telefonen er ordnet. Men han har mobiltelefon! Noter gjerne i matrikkelen, det er godt å være à jour! 9

10 Termin- og menyliste Hyggetreff for eldre. Be med deg noen! Snitter, kaffe og kake m/?15 Kongshaug Wienersnitzel m/tilbehør, isvann, kaffe. Kr. 130, Klba, informasjonsmøte med DSS. Ta med venner! Varmt og kaldt smørbrød, kaffe. Kr. 110, O Arbeidsmøte, foredrag. Får-i-kål, isvann, kaffe. Kr. 110,- Gjør alltid det rette. Det gleder noen og forbauser resten. Mark Twain Færderblink finner du på nettet: Oktobernummeret av Blinket utkommer Siste frist for innlevering av materiell til det nummeret er Har du noe på hjertet? Skriv da vel. ================================================ Færder Blink: Organ for Loge nr. 48 Færder Redaktør: Henning Aasen, odhennin@online.no Skribent og layout: Bjørn Stensrud, bjornstens@hotmail.com Skribent: Olav Huseby, olhuseby@online.no Distribusjon: Asle Amundsen, asle.amundsen@sandefjordbredband.net Webansvarlig: Harald Slyngstadli, harald@slyngstadli.no 10

11 Sistesiden... ved bror Olav Høyere, lengere, raskere! Tror du jeg tenker på serveringen av landgangen på høstterminens første kveld tar du feil. Den var upåklagelig! Passe høyde med pålegg, passe lengde på brødet og serveringen gikk raskt. En takk til vår bror restauratøren. Det har nylig vært sommer OL og de tre nevnte ordene står som innledning til lekene. For å gjennomføre dette mottoet behøves styrke i både armer og ben, ja i hodet med. Men det er også andre som er sterke, jeg har kommet over et dikt som jeg synes passer i etterolympiske tider og ved logestart: Å være sterk. Å være sterk er ikke - å løpe raskest - å hoppe lengst eller løfte tyngst. Å være sterk er ikke - alltid å vinne - alltid ha rett eller alltid å vite best. Å være sterk er å - se lyset når det er som mørkest - slåss for noe man tror på selv om man ikke har krefter igjen - se sannheten i øynene selv om den er hard. (av Harald Orerød) 11