Pasientguide. Vurdering av lege for operasjon. Kirurgisk/ortopedisk avdeling Hammerfest sykehus Sykehusveien Hammerfest

Transkript

1 Kirurgisk/ortopedisk avdeling Hammerfest sykehus Sykehusveien Hammerfest Tlf / Pasientguide Lyskebrokk Vurdering av lege for operasjon Du har sannsynligvis oppsøkt din egen lege med en kul eller smerter i lysken, og et brokk har blitt konstatert. Fastlegen har sa henvist deg til sykehuset, enten direkte til oss, eller til et annet sykehus som har videresendt henvisningen. Dersom diagnosen og behovet for operasjon er klart, vil ofte pasienten innkalles rett til operasjon. Informasjon og diskusjon med kirurgen skjer da samme dag som inngrepet. Det er en forutsetning at du er motivert for operasjon for at du skal kunne kalles inn direkte. Er det usikkerhet rundt diagnosen eller operasjonsbehovet, vil du vanligvis fa innkalling til kirurgisk poliklinikk. Her vil du møte en lege som enten er ferdig spesialist i kirurgi, eller under spesialisering i kirurgi. Pa poliklinikken vil det ikke forega brokkoperasjoner, men man vil undersøke deg grundig og diskutere behovet for operasjon, og veie dette mot risikomomentene ved kirurgi. Dette vil vanligvis skje pa Kirkenes sykehus, ved Hammerfest sykehus eller ved Universitetssykehuset i Tromsø. Dersom man beslutter a operere, vil du bli satt pa venteliste for inngrepet og motta innkalling til operasjon etter noen uker. 12 1

2 Velkommen Velkommen til dagkirurgisk sengepost ved Kinikk Hammerfest, Finnmarkssykehuset. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal opereres for lyskebrokk. Det beskriver hva brokk er, samt hele forløpet fra forundersøkelse og operasjon til etter utskrivelse. Operasjonen utføres vanligvis som dagkirurgi. Det vil si at du skrives inn pa morgenen, opereres pa dagtid og utskrives pa ettermiddagen. Dersom det er spesielle helsemessige hensyn, kan det medføre innleggelse pa sengeposten fra dagen før, eller til dagen etter operasjonen. Reise- og overnattingshensyn gir ikke rett til innleggelse pa sengeposten. Va r erfaring er at du blir spart for bekymringer og overraskelser hvis du pa forha nd vet hva som skal skje. Vi vil derfor oppfordre deg til a lese dette heftet. Du er velkommen til a kontakte oss, hvis du har spørsma l eller er i tvil om noe. Ta med deg dette heftet når du er i kontakt med oss, og ved oppmøte til operasjon. Med vennlig hilsen Personalet pa kirurgisk avdeling Kirurgisk/ortopedisk avdeling Hammerfest sykehus Sykehusveien Hammerfest Tlf Tlf Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no og vårt sykehus. Originaltekst innes på Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvali isert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem. Hva er brokk? Et brokk oppsta r na r innholdet i buken, altsa tarmer, tyter ut av et svakt punkt i buk-veggen. Dette kan gi en utbulning i lysken og ut i pungen, eller nedre del av magen. Et annet ord for brokk er hernie. Det svake punktet i bukveggens muskler kan være medfødt eller et resultat av skade, belastning og slitasje. Tunge løft, sterk hoste eller a presse for hardt pa toalettet, er eksempler pa aktiviteter som øker trykket inne i bukhulen og som gir risiko for brokkdannelse. Røyking svekker bindevevet i bukveggen og øker risikoen for brokk. Brokk kan forekomme andre steder enn i lysken. En sjeldnere variant er la rbrokk, ogsa kalt femoralhernie. De er vanligere hos kvinner enn hos menn og er lengre ned pa la ret, enn lyskebrokkene. La rbrokk kan være vanskelige a skille fra lyskebrokk, men sta r i stor fare for a bli inneklemt. Denne informasjonen omhandler lyskebrokk. Et annet ord for lyskebrokk er inguinalhernie. Disse er vanligere hos menn enn hos kvinner. Symptomer Hovedsymptomet er en kul i eller ved lysken. Kulen kan bli større na r du hoster, bøyer deg, løfter noe eller sitter pa toalettet. Na r du sitter eller legger deg ned, kan den forsvinne. Du kan ogsa oppleve smerter eller ubehag fra lysken, spesielt na r du bøyer deg eller løfter noe. Noen klarer a dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen. Na r et brokk ikke kan dyttes inn igjen, kalles det irreponibelt eller inkarserert. Dette øker faren for komplikasjoner. Derfor bør du oppsøke lege hvis du har et brokk som ikke lenger kan dyttes inn. Hos menn kan brokket sige ned i skrotum, altsa pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt. Noen har ingen problemer med brokket. Det kan da være greit a vente og se om du trenger behandling senere eller ikke. Det er viss fare for at et brokk fanges i a pningen det tyter ut gjennom. Da kan blodtilførselen til brokket bli avklemt. Dette kalles inneklemming, eller strangulasjon, og er en svært alvorlig tilstand. Na r et brokk blir strangulert, kan vevet dø og sprekke slik at tarminnhold kommer ut i buken. Dette er livstruende. Oppsøk derfor lege dersom brokket ikke kan dyttes tilbake, er smertefullt, blir rødt, bla tt eller svart og hvis du blir kvalm eller fa r feber. 2 3

3 Forberedelser før operasjonen Dusj og hårvask: Vi anbefaler at du dusjer grundig hjemme kvelden før med Hibiscrub, som du fa r kjøpt pa apoteket. Det er en spesialsa pe som skal jerne mest mulig bakterier fra huden. Du skal ikke smøre ansikt eller kropp inn med kremer eller bruke deodorant eller parfyme etter at du har dusjet. Det reduserer effekten av sa pen. Neglelakk, smykker, ørepynt, piercing, ringer og armba ndsur skal jernes før dusjing. Hår jerning. Hvis du har ha rvekst rundt operasjonsstedet, vil pleierne hjelpe deg med a jerne det. Faste. Du skal faste fra kl 24. Det betyr at du ikke skal spise eller drikke, ikke røyke eller snuse, ikke tygge tyggegummi eller pastiller. Tannpuss skal du utføre som vanlig. Du kan ta dine vanlige medisiner pa operasjonsdagen med en liten slurk vann. Innleggelsesdagen Du møter pa dagkirurgisk enhet pa sykehuset kl 7.30, dersom du ikke har fa tt annen beskjed. Møt presis, og kontakt sykepleier pa enheten na r du kommer. Du ma være forberedt pa at det kan bli litt ventetid. Planlegging av operasjonen: Kirurg som skal operere deg vil undersøke deg for a veri isere at alle opplysninger om deg og at brokket stemmer. Du vil fa gjentatt en del informasjon om operasjonen inklusive risiko for tilbakefall, smerter etter operasjonen og andre komplikasjoner. Det er en forutsetning at du aksepterer denne risikoen for a fa operasjon. Planlegging av bedøvelse Du blir undersøkt og fa r informasjon av anestesilege, og det blir avtalt hvilken bedøvelse du skal fa under operasjonen. Anestesiavdelingen benytter seg hovedsaklig av tre former for bedøvelse for operasjon av lyskebrokk: full narkose, ryggbedøvelse (spinal) og lokalbedøvelse. Operasjonsmetode og din helsetilstand vil være avgjørende for valg av bedøvelsesmetode. Operasjon Etter at du er klargjort til operasjon blir du bedt om a ga eller kjørt i seng til operasjonsenheten. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier. Du legger deg/blir lagt pa et operasjonsbord og fa r tilkoblet overva kningsutstyr. Operasjonen varer ca 45 minutter, og det sitter en anestesisykepleier ved siden av deg hele tiden. Operasjonen utføres av spesialist i kirurgi og leger i spesialisering i kirurgi. Etter operasjonen Overvåkning Etter operasjonen fa r du komme tilbake til dagkirurgisk enhet før du forbereder hjemreise. Smerter Du ma regne med noe smerte i lysken den første tiden etter operasjonen. Det er svært forskjellig fra pasient til pasient hvor mye smerter man har. Du vil fa resept pa smerte-stillende tabletter, og vi anbefaler sterkt at du tar tablettene dersom du har smerter de første dagene. Ispose kan ogsa fungere som god smertelindring. Vi vet at de som er godt smertelindret de første dagene, har mindre sjanse for a utvikle kroniske smerter Kvalme Noen opplever at de blir kvalme etter operasjonen. Det kan skyldes bedøvelsen, smertestillende eller forstoppelse. Det kan bli nødvendig a fa kvalmestillende medisin, men de leste vil merke at kvalmen slipper taket na r man kommer seg ut av sykehuset og normaliserer aktivitet, mat og drikke. Hevelse og blodansamling En mindre hevelse i lysken er normalt og skyldes økt væske og blod i omra det som er operert. Dette kan vare noen fa uker. Bla merker og er ogsa normalt og forsvinner av seg selv etter noen uker. Dersom hevelsen blir veldig øm, varm og rød kan du ha fa tt en infeksjon og ma oppsøke lege. Fjerning av sting Dersom du skal jerne sting vil legen informere om dette etter operasjonen. Stingene jernes vanligvis 10 dager etter operasjonen hos fastlegen. Dersom sa ret er sydd med resorberbare sting trenger du ikke a gjøre noe. 4 5

4 Behandlingen En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk hos voksne. Hvor mye dette haster, varierer. Hvis det ikke er fare for inneklemming, kan legene anbefale at du avventer operasjonen en stund. Brokk kan opereres pa to hovedma ter. Den eldste metoden er a pen kirurgi der kirurgen lager et større snitt i bukveggen. Den nyeste er kikkhullskirurgi. Felles for begge metoder er at et nett laget av kunststoff festes til bukveggen for a forsterke svakheten. Åpen kirurgi Ved a pen kirurgi, lages et snitt pa 5 10 centimeter. Kirurgen forsøker sa a dytte brokket inn igjen. Dersom dette ikke ga r, kuttes brokket vekk med en skarp kniv. Et støttende nett sys vanligvis over det svake punktet for a forhindre at tarmene kommer ut pa nytt. A pningen kan ogsa lukkes med sting, men dette virker ikke like bra og gir større sjanse for kroniske smerter. Kikkhullskirurgi Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen. Kuttet - eller kikkhullet - er omtrent e n centimeter langt. Kirurgen fører et laparoskop gjennom a pningen. Laparoskopet er et instrument med lys og kamera, som gjør det mulig a utføre operasjonen uten a se inn i bukhulen med det blotte øye. Kirurgen ser i stedet pa en skjerm som er koblet til kameraet. Samtidig lages ett eller lere kutt lenger ned pa magen. Her føres operasjonsinstrumenter inn for a operere brokket. Ogsa ved kikkhullskirurgi bruker kirurgen en støttende lapp for a forhindre ny brokkdannelse. Hva er fordelene ved operasjon? Na r operasjonssa ret er grodd, bør plagene du hadde være borte. Det innes visse fordeler ved kikkhullskirurgi. Det gir ofte mindre smerter og ømhet etter operasjonen. Rundt 1 av 10 har smerter ett a r etter operasjonen, mens 2 av 10 opplever det samme etter a pen kirurgi. Kikkhullskirurgi betyr mindre arr, og du kan vanligvis ga raskere tilbake til vanlige aktiviteter. Kirurgen velger imidlertid operasjonsform ogsa etter hva han eller hun er best trent i. Hva slags risiko? Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Du ma diskutere dette grundig med kirurgen før operasjonen. Noen er kvalme na r de va kner fra narkosen. Mer alvorlige problemer, som allergiske reaksjoner pa bedøvelsesmiddelet, er sjeldne. Rundt 1 av 10 blør kraftig under huden. Da dannes det et kraftig bla merke som kalles et hematom. Noen fa r en oppsamling av væske under huden. Dette skjer hos 3 av 100 som gjennomga r a pen kirurgi, og hos dobbelt sa mange etter kikkhullskirurgi. Av og til skader kirurgene indre organer ved uhell. Det kan for eksempel skje med urinblæren. Dette skjer svært sjelden ved a pen kirurgi, men er noe vanligere ved kikkhullskirurgi. Dersom et organ skades, ma du kanskje opereres pa nytt. Det er en liten risiko for at et nytt brokk dannes etter operasjonen. Faren for dette er omtrent den samme ved begge operasjonsformene. I tilfelle kan man opereres om igjen. Hva er prognosen? De leste takker ja til operasjon. Hvis du ikke opereres, er det en viss risiko for at blodtilførselen til brokket klemmes av. Slike inneklemte brokk er svært farlige. Rundt 5 av 100 mennesker med brokk ender opp med en nød-operasjon pa grunn av slike komplikasjoner. Volder brokket deg fa eller ingen plager, og strangulasjon er lite sannsynlig, haster det ikke med operasjon. Du kan da vente og se om du trenger behandling. 6 7

5 Komplikasjoner Ved enhver operasjon er det er viss risiko for komplikasjoner. Dette gjelder ogsa ved operasjon for lyskebrokk. Det er særlig kroniske smerter, tilbakefall av brokket og infeksjon i operasjonssa ret som er de vanligste komplikasjonene. Kroniske smerter Omkring 1-2 av 10 som opereres for lyskebrokk har langvarige smerter etter operasjonen. Smertene kan være de samme som før operasjonen, eller det kan være nytilkomne smerter. Lysken er et følsomt omra de med lere nerver som kan bli midlertidig eller varig skadet under operasjonen. Det er derfor vi er opptatt av om du har plagsomme symptomer før inngrepet, slik at det er rimelig a ta denne risikoen. Det ville være veldig leit hvis du opereres for et smertefritt brokk som ikke gir deg plager, og skulle ende opp med langvarige smerter på grunn av operasjonen. Dette er viktig at du diskuterer med kirurgen før inngrepet. Tilbakefall av brokket Omring 1 av 20 kan fa tilbakefall av brokk i lysken senere i livet. Dette kan vanligvis reopereres, men man velger ofte da en annen operasjonstype. Røykere er ekstra utsatt for tilbakefall, og det er derfor vi sterkt anbefaler røykeslutt hos pasienter med brokk. Infeksjon Infeksjon i lysken kan være en alvorlig komplikasjon, men oppsta r veldig sjelden. Du fa r vanligvis ingen forebyggende antibiotika, men dersom en infeksjon oppsta r, vil man som oftest fa kontroll med antibiotikakur i tablettform. Dersom infeksjonen blir alvorlig og langvarig, kan det en sjelden gang bli aktuelt a jerne kunstnettet som er lagt inn i bukveggen. Dette medfører i sa fall en ny operasjon. Trening og aktivitet Aktiviteter, mosjon og trening etter brokkoperasjon er en individuell sak. Det vil være opp til kirurgen a gi skreddersydde anbefalinger til deg, avhengig av din helsetilstand, brokktype og operasjonsmetode. Generelle anbefalninger er følgende: Du skal begynne a bevege deg sa raskt du kan etter operasjonen. Vi anbefaler alminnelige aktiviteter fra første kveld. Lett mosjon som rolig jogging, sykling og skitur kan forsøkes etter tre- ire dager. Vi anbefaler a starte med 20 minutter og øke med noen minutter dag for dag. Vi anbefaler ingen løft tyngre enn 10 kilo de første ire ukene. Grunnen til dette er at kroppens eget arrvev ma fa anledning til a vokse inn i kunstnettet og ba de feste og forsterke nettet til bukveggen. Dette vil vanligvis ta ca 4 uker. Etter 6 uker er det ingen forbehold pa løfting eller aktiviteter. Kontroll etter utskrivelse Det er ikke nødvendig med kontroll etter operasjonen. Fa r du plager etter inngrepet vil vi at du oppsøker egen lege som oftest vil kunne behandle plagene, eller vurdere henvisning tilbake til sykehuset. Vi ønsker imidlertid at du samtykker til at vi kan kontakte deg i forbindelse med Brokkregisteret va rt, beskrevet under. Sykemelding De leste fa r en kort sykemelding etter operasjon pa noen fa dager. Sykemeldingen bestemmes av kirurgen som opererer deg og vil bero pa din helsetilstand, ditt yrke, din brokktype og operasjonsmetode. 8 9

6 Notater Notater 10 11