Årsmøte for Agder Venstre 2010

Transkript

1 Årsmøte for Agder Venstre Null utslipp Agder best på klima. Ingen oljeutvinning i Skagerrak. - Ett Agder Vi trenger nye, robuste kommuner. Vi står langt sterkere med ETT Agder. - To universitetsbyer Venstre vil bygge kunnskapssamfunnet rundt Universitetet Agder i Grimstad og Kristiansand. - Tre sykehus Sykehus i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal for å gi trygghet når vi trenger det mest. - 50/50-satsing på vei og jernbane Sikker vei og satsing på rask, miljøvennlig jernbane nå. - Og et utall kulturopplevelser og småbedrifter. Venstre vil dyrke gründerne og kulturlivet, overalt i hele landsdelen. Venstre - for et samla og framtidsrettet Agder! 1

2 Utsikten Hotell, Kvinesdal Laurdag 6.- søndag 7. februar 2010 Sakspapir for delegatar Program Laurdag 6. februar 2010 Frå Registrering - Kake/smørbrød, kaffe og mineralvann står framme Felles møte Fylkestingsmedlem Melinda Kvinlaug ønsker velkomen til Kvinesdal Framtidsretta miljøinteknologi i Kvinesdal, ved Johnny Anker Strømland, Energi Koordinator Eramet Norway Sak 1-3 Konstituering med val av møteleiarar, referentar, tellekorps og redaksjonsnemnd for felles fylkesårsmøte søndag. (Om det skulle vise seg at samanslåing IKKJE blir vedtatt, blir tilsvarande val halde kvar for seg i kvart av årsmøta.) Alle klokkeslett under her er rådgjevande Separate fylkesårsmøte (sakspapir AA side 2-16, VA side 17-25) med Årsmelding, Rekneskap, Samanslåingssaka, Val av nominasjonsnemnder Pause Felles møte (sakspapir frå side 26 og utover) Sak 4 Eitt Agder Venstre, samanslåingssaka Presentasjon av innkomne forslag til fråsegner Sak 6 Budsjett 2010 og Sak 7 Kontingent Sak 8 Val av styre og andre tillitsverv i Agder Venstre Middag vert: Fylkesleiar Arnt Gunnar Tønnessen, Aust-Agder. Kulturelle innslag under middagen. Søndag 7. februar Sak 5 Den lange valkampen. Arbeidsplan , innleiing ved fylkessekretær Jan Kløvstad Temadebatter Venstres innvandrings- og integreringspolitikk, innleiing ved Anne Tørå Solsvik Frihet til å bo der du vil - Venstres distriktspolitikk, småstadspolitikk, utkantpolitikk, innleiing ved Eva Kvelland Politisk debatt Lunsj Politisk debatt og politiske fråsegner 2

3 Fylkesårsmøte 2010 i Aust-Agder Venstre Lørdag 6. februar kl Godkjenninger a. Innkalling b. Sakliste c. Dagsorden 2. Konstituering a. Dirigenter b. Referenter c. Tellekorps d. Protokollunderskrivere (2) 3. Årsmeldinger a. Styret i Aust-Agder Venstre - vedlagt b. Fylkestingsgruppa c. Aust-Agder Venstrekvinnelag d. Aust-Agder Unge Venstre - vedlagt 4. Regnskap Fastsettelse av kontingent for 2011 Vedtaksprosess overført til felles fylkesårsmøte. Forslag: 75,- 6. Budsjett 2010 Vedtaksprosess overført til felles fylkesårsmøte. 7. Valg a. Valg av nominasjonsnemnd Forslag: Torstein Andersen, Arendal (leder), Anne Marit Tørå, Arendal, Geir Nyborg, Grimstad, en representant fra Aust-Agder Venstrekvinnelag og en representant fra Aust-Agder Unge Venstre. 8. Vedtak i forbindelse med etablering av Agder Venstre 3

4 Årsmelding Aust-Agder Venstre 2009 (arbeidsåret fra årsmøte 2009 til årsmøte 2010) Årsmøte 2009 Årsmøtet ble avholdt fredag-lørdag februar 2009 på Rica Hotell Grimstad. 32 utsendinger og fire gjester deltok. Det meste av årsmøtet var felles med Vest- Agder Venstre, med sammenslåingsprosess for de to fylkeslaga som hovedsak. Assisterende generalsekretær Rita Sletner og stortingskandidat Abid Q. Raja hadde politiske foredrag. Innspill til stortingsvalgprogrammet var viktigste sak på årsmøtet, i tillegg til vedtak om sammenslåingsprosess for Aust-Agder og Vest-Agder Venstre. Styret Fylkestyret ble valgt på årsmøtet i 2008 for perioden , men Hans Antonsen bad om avløsning som fylkesleder ved årsmøtet i Styret i 2009 bestod av følgende medlemmer: Arnt Gunnar Tønnessen, Grimstad (leder) Jan Einar Henriksen, Risør (nestleder) Odd Austarheim, Arendal (kasserer), Eva Winge Hæstad, Lillesand (styremedlem) Anne Midtlien, Grimstad (styremedlem) Anne Marit Tørå, Arendal (NVK) Jon Tingvold, Grimstad (UV), fra januar 2009),fra våren 2009 Peter Nicolai Aashamar Varamedlemmer: 1. vara: Jan Kløvstad, Arendal (fra 1. august ansatt som fylkessekretær) 2. vara: Signe Lyngroth, Froland 3. vara: Lars Thoresen, Arendal 4. vara: Helene Ø. Fredly, Bykle 5. vara: Tor Granerud, Tvedestrand Øystein Haga og Marianne Sigurdson Lyngvi fra fylkestingsgruppa har deltatt i styremøtene når de har hatt anledning. Arbeidet i styret Styret har gjennom året hatt ordinære styremøter, og tre sammen med Vest-Agder Venstre. Her har tema vært planlegging av felles årsmøte og nærmere samarbeid mellom de to fylkeslagene. De to fylkesstyra legger fram felles forslag om å slå sammen fylkeslaga til Agder Venstre 6.- og 7. februar Jan Einar Henriksen og Anne Marit Tørå har vært Aust-Agders medlemmer i sammenslåingsnemnd med Vest-Agder, og sammen med Geir Nyborg også medlemmer i felles valgnemnd. Stortingsvalgkampen har ellers vært hovedsak i fylkesstyret. 4

5 Jan Kløvstad ble ansatt som felles fylkessekretær for Agderfylka i 40%- stilling fra 1. august, og har derfor også fått avløsning som varamedlem i fylkesstyret. Aust-Agder Venstre har felles kontor med Vest-Agder Venstre i Kongensgt 34 i Kristiansand. Forholdet til lokallagene og medlemsutvikling Generelt er bildet at lagene langs kysten har størst aktivitet. Enkelte lag har hatt mindre aktivitet gjennom Vi mangler fortsatt lag i Åmli, Valle og Vegårshei, men fikk nyinnmeldinger både i Åmli og Valle høsten Medlemsutviklingen har vært positiv. Ved årsskiftet hadde Aust-Agder Venstre 332 betalende medlemmer, en framgang på 35 fra Arendal Venstre har fått flest nye medlemmer. Stortingsvalget Stortingsvalglista: 1. Øystein Haga, Grimstad 2. Anne Solsvik, Arendal 3. Olaf Engestøl, Iveland 4. Maria Aspesæter, Risør 5. Petter Toldnæs, Lillesand 6. Mariane Sønju Hagestad, Birkenes 7. Kai Ove Sandåker, Gjerstad 8. Dega Abdi Aman, Arendal 9. Line Øvernes Mørch, Tvedestrand 10. Anne Mo Grimdalen, Grimstad Styret er godt fornøyd med valgkampen, og dårlig fornøyd med valgresultatet. Venstre fikk 2054 stemmer og 3,4 % av stemmene, en nedgang på 1,9 prosentpoeng fra stortingsvalget i På 9 av de siste 20 meningsmålingene før valget var Øystein Haga inne på Stortinget. Venstre var synlig tilstede på alle arenaer, i paneldebatter, distriktsaviser, lokalaviser og etermedia, blogger i Agderposten, egne hjemmesider, Facebook og Twitter. Det ble produsert egen fylkesbrosjyre etter mal fra Venstres Hovedorganisasjon. Toppkandidatene var på flere lærerike og inspirerende samlinger i Venstres rikspolitiske nettverk. Et av høydepunktene i valgkampen var besøk i Venstreleder og statsminister Gunnar Knudsens barndomshjem, på Saltrød i Arendal. Øystein Haga og Odd Einar Dørum fikk omvisning i huset, som Marit og Svein Thorsen tar godt vare på. Huset inneholder mange minner om Gunnar Knudsen. Også den tradisjonsrike sommersamlinga med Odd Einar Dørum hos Tora og Anders Buestad i Lillesand samla mange Venstremedlemmer. I valgkamputvalget satt Odd Bjørn Ness, Petter Toldnæs, Hans Antonsen, Anne Tørå Solsvik, Olaf Engestøl, Peter Nicolai Aashammer (Unge Venstre), førstekandidat Øystein Haga og Jan Kløvstad (leder). 5

6 Venstres miljøpris 2009 Ble tildelt Svein Tveitdal for mangeårig grundig og strategisk informasjonsarbeid om klimaproblemene i verden. Prisen ble overrakt av stortingskandidat Øystein Haga og nestleder Jan Einar Henriksen i energiparken Universitetet i Agder har på Dømmesmoen i Grimstad. Aktiv satsing på Internett som informasjonskanal Med Jan Kløvstad som ankermann har fylkeslaget satset tungt på bruk av Internett som viktigste informasjonskanal, både til egne medlemmer og allmennheten. I 2009 er det lagt ut 249 nyhetsmeldinger på Jan Kløvstad har sammen med Petter Toldnæs sørget for at Venstre har lokale websider i alle kommuner i Aust-Agder. Trafikken på fylkeslagets nettsider har i perioder vært stor, særlig i valgkampinnspurten. Unge Venstre Unge Venstre i fylket har hatt et aktivt år, og leverer egen årsmelding. Blant de mange gode Unge Venstre-arrangementer nevner vi spesielt debattkveld om innholdet i norskfaget og kvalitet i skolen, på dahlske skole i november med odd Einar Dørum som en av innlederne. Deltakelse i Venstre sentralt Landsmøtet Følgende var Aust-Agder Venstres utsendinger på landsmøtet. april 2009 i Bergen: Arnt Gunnar Tønnessen, Grimstad Hans Antonsen, Grimstad Marianne Sigurdson Lyngvi, Arendal Øystein Haga, Grimstad Tonje Berger Ausland, Gjerstad Anne Marit Tørå, Arendal Dega Abdi Aman, Arendal I tillegg møtte Anne Tørå Solsvik som leder av Norges Unge Venstre og Anne Midtlien som styremedlem i Norges Venstrekvinnelag. Samlinger i Rikspolitisk nettverk (RPN) Inntil fire aktuelle stortingskandidater og valgkampmedarbeidere fra hvert fylke har vært invitert til valgforberedende samlinger i regi av Venstres Hovedorganisasjon. Anne Solsvik, Arnt Gunnar Tønnessen, Øystein Haga, Odd Bjørn Ness og Jan Kløvstad har deltatt. Landskonferansen På Venstres landskonferanse i november deltok også Jan Kløvstad, Jens Olai Justvik, Alexander Iversen, Anne Tørå Solsvik og Hans Antonsen. Annen representasjon 6

7 Anne Midtlien er styremedlem i Norges Venstrekvinnelag. Arnt Gunnar Tønnessen har som fylkesleder representert Aust-Agder i Venstres landsstyre. Jan Kløvstad, Arendal, (og Anne Tørå Solsvik som Unge Venstreleder) er medlemmer av Venstres valgkomite til landsmøtet Fylkesstyret i Aust-Agder Venstre, 31. januar 2010 Arnt Gunnar Tønnessen (leder) Jan Einar Henriksen Anne Midtlien Eva Winge Hæstad Odd Austarheim Anne Marit Tørå Jon Tingvold/Peter Nicolai Aashamar 7

8 8 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010

9 9 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010

10 10 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010

11 11 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010

12 12 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010

13 13 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010

14 Årsberetning 2009, Aust-Agder Unge Venstre Innledning Året 2009 ble for Aust-Agder Unge Venstre som en organisasjon preget av å være et nytt fylkeslag. Styret og medlemmer har jobbet aktivt for å sette seg inn i organisasjonsarbeid, Unge Venstres og Venstres politikk. Aktiviteten i fylkeslaget har vært varierende. Ordinært årsmøte 21. februar 2009 Ordinært årsmøtet ble avholdt 21. februar 2009 på Venstres kontorer i Kongensgate 34, Kristiansand. Alle årsmøtesaker ble enstemmig vedtatt med unntak av de politiske uttalelsene. Ved valgene ble følgende valgt som lagets styre f.o.m. 1. april 2009: Verv Navn Fylkesleder Peter Nicolai Aashamar Nestleder Kjetil Nyjordet Sekretær Kamilla Nilsen Kasserer Jon Tingvold Styremedlem Torbjørn Birkeland 1. Vara Cedrik Andersen Lyngroth Medlemsutvikling Medlemsutviklingen i fylkeslaget har i løpet av 2009 økt med 10 betalende medlemmer. Ved årsskiftet hadde Aust-Agder Unge Venstre 22 medlemmer. 14

15 Aktiviteter: Januar 7. januar, møte om Ungdomshus på fagskolen i Grimstad 21. januar, Styremøte AAUV januar, Kick off, Oslo 29 januar, Felles styremøte med Vest-Agder, Kristiansand Februar 4. februar, Medlemsmøte i Grimstad Unge Venstre 18. februar, UV-skolen trinn 1, Dahlske vgs februar, UV-skolen trinn 2 og årsmøte i Aust-Agder UV, Kr.sand 6-7 februar, to utsendinger på felles årsmøte for Aust- og Vest-Agder Venstre, Gr.stad 18. februar Styremøte i GUV Mars 18. mars, Styremøte i Agder UV, Kr.sand 25. mars, møte i GUV 25. mars,styremøte i AAUV/GUV mars, UV-skolen trinn 3, Lillestrøm April 15. april, medlemsmøte GUV 18. april, Sosial kveld AAUV/GUV 22.april, medlemsmøte i GUV april, Venstres landsmøte, Stavanger Mai 6. mai, møte i GUV mai, debattskolering, Oslo Juni 17. juni, årsmøte GUV Juli juli, Unge Venstres sommerleir, Arendal August 17. august, valgkampåpning til Aust-Agder Venstre, Dahlske vgs. 26. august, styremøte i AAUV 26. august, styremøte GUV September 3. september, skoledebatt, Bygland 4. september, skoledebatt, Tvedestrand, Risør, Åmil 5. september, valgstand 7. september, skoledebatt, Møglestu, Dahlske, Drottningborg 8. september, skoledebatt, Strømsbu, Blakstad 12. september, valgstand 14. september, valgvaken til Aust-Agder Venstre 16. september, møte i GUV 15

16 Oktober 18. oktober, Landsmøte til Unge Venstre, Oslo 26. oktober, styremøte i AAUV 29. oktober, komitémøte om skoleseminar med Odd Einar Dørum November 2. november, komitémøte om skoleseminar med Odd Einar Dørum 10. november, komitémøte om skoleseminar med Odd Einar Dørum 16. november, komitémøte om skoleseminar med Odd Einar Dørum 18. november, skoleseminar med Odd Einar Dørum, Dahlske skole. 37 frammøtte. Desember 9.desember, sosial kveld Representasjon Aust Agder Unge Venstre var representert med to delegater (Jon Tingvold og Cedrik Lyngroth Andersen) og en observatør (Peter Aashamar) på Årsmøtet i Grimstad. Aust-Agder Unge Venstre sendte to medlemmer (Peter Aashamar og Kjetil Nyjordet) på Unge Venstres toppskolering UV-skolen trinn 3 i Lillestrøm. På landsmøtet i Stavanger deltok Aust-Agder Unge Venstre med to medlemmer, et delegat (Jon Tigvold) og en observatør (Peter Aashamar). I Skoledebattene i Aust Agder deltok Anne Solsvik, Olaf Engestøl og Peter Aashamar. Olaf debatterte på Åmil, Møglestu og Arendal. Anne debatterte på Risør, Tvedestrand, og Dhalske. Peter debatterte på Bygland, Drottningborg og Blakstad. På Landsmøtet til Unge Venstre deltok Peter Aashamar og Kjetil Nyjordet for Aust-Agder Unge Venstre. Økonomiske forhold Styret har vært bevist på nøkternhet i bruk av driftsmidler pga. utelatende statsstøtte for Det har vært god kontroll over økonomistyring gjennom året, men det må dog pekes på at fylkeslaget har gått med et underskudd på 6072 kr. pga. manglende statstøtte. I året 2009 har fylkeslagets driftsinntekter vært utelukkende fra frifond. Det må også pekes på at Aust-Agder Venstre har betalt tidligere gjeld for Aust-Agder Unge Venstre på kr. De samlete driftinntektene for 2009 har vært på kr. Driftutgiftene til fylkeslaget har hovedsakelig vært reiseregninger, mat på medlemsmøter, LS/LM, utstyr, kopiering, trykking og porto. De samlete driftsutgiftene for 2009 har vært på kr. På saldo per er kr. Peter Nicolai Aashamar Fylkesleder Aust-Agder Unge Venstre 16

17 DAGSORDEN FOR FYLKESÅRSMØTET I VEST-AGDER VENSTRE 1. Godkjenninger a. Innkalling b. Sakliste c. Dagsorden 2. Konstituering a. Dirigenter b. Referenter c. Tellekorps d. Protokollunderskrivere (2) 3. Årsmeldinger a. Styret i Vest-Agder Venstre b. Fylkestingsgruppa c. Vest-Agder Venstrekvinnelag d. Vest-Agder Unge Venstre 4. Regnskap Fastsettelse av kontingent for 2011 Forslag: 75,- 6. Budsjett Valg a. Valg av nominasjonsnemd Forslag: Emil Pedersen (leder), Trond Birkedal, Ingeborg Haughom, en representant fra Vest- Agder Venstrekvinnelag og en representant fra Vest-Agder Unge Venstre. 8. Vedtak i forbindelse med etablering av Agder Venstre. 17

18 Årsmelding for Vest-Agder Venstre Styret i Vest-Agder Venstre legger fram denne årsmeldinga for 2009 ÅRSMELDING FOR VEST-AGDER VENSTRE 2009 STYRET Styret i Vest-Agder Venstre har i 2009 bestått av: Leder: Emil Pedersen Politisk nestleder: Melinda Kvinlaug(også fylkestingsrepresentant) Organisatorisk nestleder: Torgrim Olsen Kasserer:Ingeborg Haughom Sekretær:Ann Osaland Styremedlem:Arild Berge Styremedlem:Gunn Norbakk Styremedlem:Trond Birkeland Styremedlem:Graham Cordwell Styremedlem:Bjørg Vestrheim(for Venstrekvinnelaget) Styremedlem: Kathrine Hald(for Unge Venstre), senere Ingvild Thorsvik Varamedlemmer: Torunn Sandvand, Eva Kvelland, Aksel Børre Nilsen Revisorer:Eilert Gahrsen og Solveig Nilsen REPRESENTASJON Anne Margrethe Larsen var vår stortingsrepresentant fram til valget i september. Hun var medlem av Utenrikskomiteen. Eva Kvelland sitter i Venstres sentralstyre.i Rikspolitisk nettverk har det vært flere innom: Anne Margrethe Larsen, Jan Kenneth Stavenes, Eva Kvelland, Ingvild Thorsvik, Dag Vige, Emil Pedersen, Arild Berge og Solveig Nilsen. Årsaken til det store antallet er at noen av medlemmene av valgkamputvalget midlertidig gikk inn i nettverket da dette forberedte valgkampen.det opprinnelige RPN besto av Solveig, Eva, Jan Kenneth og Anne Margrethe. Emil Pedersen var som fylkesleder medlem av Venstres landsstyre. Melinda Kvinlaug og Astrid Bekkenes er med i fylkestinget. Melinda sitter i Hovedutvalget for Utdanning og Kultur(HUK) og er vara til Fylkesutvalget mens Astrid sitter i Hovedutvalget for Næring, Samferdsel og Miljø(NSM) og i Valgstyret og er vara til Administrasjonsutvalget. Finn Skuland sitter i Landbruksnemnda. SAMARBEID MED SIDEORGANISASJONER Vest-Agder Venstre har et godt samarbeid med sideorganisasjonene. Både Venstrekvinnelaget og Unge Venstre har fast representant i fylkesstyret og har møtt på de fleste styremøtene. MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER Det har vært avholdt 8 styremøter i 2009, derav ett felles med Aust-Agder Venstre. Det har vært sendt 6 politiske uttalelser fra styremøtene til de viktigste avisene i Vest-Agder.Samtlige uttalelser er tatt inn i ei eller flere aviser. I juni var det tradisjonell sammenkomst hos Dag Vige på hytta hans. Ann Osaland og Eva 18

19 Kvelland møtte der. I juli var det tradisjonell sommersamling hos Tora og Anders Buestad i Lillesand der en rekke venstrefolk med Odd Einar Dørum i spissen var tilstede. Eva Kvelland, Kathrine Hald, Ann Osaland og Emil Pedersen møtte. Emil har forøvrig møtt 4 ganger i landsstyret. Ann Osaland møtte på en kommunalkonferanse i høst. UTSENDINGER TIL VENSTRES LANDSMØTE Fylkesårsmøtet valgte disse utsendingene til landsmøtet i Stavanger april:Dag Vige, Arild Berge, Kathrine Hald, Solveig Nilsen, Graham Cordwell og Emil Pedersen. Sistnevnte var delegasjonsleder. Med på landsmøtet var også 3 frivillige observatører fra Vest- Agder.Anne Margrethe Larsen møtte som Vest-Agder Venstres stortingsrepresentant. MEDLEMMER Vest-Agder har 12 lokallag med 273 betalende medlemmer pr. 31.desember Tilsvarende tall var i fjor 240. ØKONOMI Fylkeslaget har en relativt brukbar økonomi. VENSTRESKOLEN MM. Det har ikke vært avholdt noe kurs i regi av fylkeslaget i Valgkampskolen ble avholdt i samarbeid med Kristiansand Venstre. VALGKAMP OG VALG I Vest-Agder Venstre var følgende med i valgkamputvalget: Emil Pedersen(leder), Anne Margrethe Larsen, Dag Vige, Stein Inge Dahn, Arild Berge, Ingvild Thorsvik og Torunn Tjomsland. Utvalget holdt 5 møter før sommeren og en rekke senere fram til valget. det ble samarbeidet en del med Aust-Agder Venstre. Samtlige kommuner i Vest-Agder ble besøkt og mottok valgmateriell. Valgresultatet ble 3,1 %, noe som i likhet med resultatene i resten av landet var en gedigen skuffelse. KONTAKT MED MEDIA Fylkesleder har hatt 5 separate leserinnlegg i de største avisene i fylket utenom styrevedtakene. Samme innlegget ble som regel tatt inn i flere aviser. Emil Pedersen var på NRKs morgensending ved en anledning. Han er også et par ganger blitt kontaktet av osloaviser. Torgrim Olsen har vært frampå med leserinnlegg både i Lindesnes og Fædrelandsvennen. Ikke minst har Anne Margrethe Larsen vært aktiv med en rekke leserinnlegg og dessuten opptredener både i lokal-tv og radio. Hun har også fått oppslag i Fædrelandsvennen og ikke minst i Farsunds avis og Agder. Det må likevel nevnes at en rekke leserinnlegg og andre henvendelser til Fædrelandsvennen dessverre ble neglisjert. Vest-Agder Venstres nettsider blir ofte besøkt av journalister som finner informasjon der. Det er derfor særs viktig å skrive på disse, noe som jevnlig er blitt gjort. Særlig under valgkampen ble det lagt ut mye her. Nettsidene formidler også informasjon til medlemmer og andre interesserte. FYLKESSEKRETÆR Fra 1.august ble Jan Kløvstad ansatt som fylkessekretær i 40% stilling fordelt på Vest-og 19

20 Aust-Agder. Han sto på for fylkeslagene og lokallagene fra første dag. NOEN VIKTIGE MÅL FOR 2010 Det er viktig å få større aktivitet på alle lokallagenes hjemmesider. Hvert lokallag må legge ut stoff om det de foretar seg slik at fylkeslaget kan holde seg orientert om hva som foregår lokalt. Sist, men ikke minst: lokalpressa må kunne hente stoff her. Dette vil synliggjøre vår politikk bedre. Det er sannsynlig at det blir et Agder venstre i 2010, og dette må bidra til å gjøre Venstres politikk i Agder mer fremtredende og samtidig styrke landsdelens betydning innad i Venstre. Nominasjonskomiteen for fylkestinget må få til ei liste med sterke navn, og det samme gjelder for venstrelistene i kommunene. Partiet må få flere medlemmer, gjerne yngre mennesker som kan gi rekruttering nedenfra. De sterke bånd mellom aust og vest må ytterligere styrkes. Det viktigste arbeidet er uten tvil å bygge organisasjonen. Landsdelen må igjen få et sterkt Venstre! Styret i Vest-Agder Venstre v/emil Pedersen fylkesleder 20

21 Regnskap Vest-Agder Venstre 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2009 Utgifter Inntekter Note Utgifter Inntekter Offentlig tilskudd , ,00 Kontigenter , ,00 Asutbytte Venstres Hus 800, ,00 Div.inntekter 150, ,00 Renteinntekt 7 008, ,00 Landsmøte , ,00 Diverse møter ,15 Note ,00 Landstyremøter , ,00 Rikspolitisk nettverk ,48 Kommunalkonferanse ,00 Tilsk.Venstrekv.l , ,00 Leie lokaler , , ,00 Adm.kostn.annonsering 6 446, ,00 Fylkessekretær , ,00 Valg , , ,00 Div. kostnader 4 595,32 Note ,00 Sum , , , ,00 Underskudd ( ,08) ( ,00) Sum , , , ,00 Note 1: Årsmøte/styremøte/landskonf. Note 2: Kr 3.000,- tilsk.vågsbygd VS 21

22 V-A Venstre har 4 aksjer i AS Venstres Hus Kapital pr Beholdning pr ,11 Kapital pr ,11 Kapital pr ,11 (119 Underskudd ,08) Kapital pr ,03 Kapitalen fremkommer slik: Bank ,03 Bank høyr , ,03 Skyldig husleie 8 000,00 Kapital pr ,03 Flekkefjord den Ingeborg Haughom 22

23 Årsberetning for Vest-Agder Unge Venstre 2009 Styret januar-september 2009: Leder:Kathrine N. Hald / ) Nestleder: Ingvild Wetrhus Thorsvik / ) Økomiansvarlig: Karoline Dahn / ) Styremedlem: Lotte M. Nilsen ( ) Styremedlem: Rasmus Olsen Styret fra september 2009: Fungerende leder: Ingvild Wetrhus Thorsvik / ) Fungerende nestleder: Karoline Dahn / ) Fungerende sekretær: Kathrine N. Hald / ) Kasserer: Karoline Dahn / ) Styremedlem: Lotte M. Nilsen ( ) Medlemmer: Vest-Agder Unge Venstre hadde 46 betalende medlemmer 31.desember Vest-Agder nå 3+1(+1) representanter til Unge Venstres LM Aktivitet 2009: Januar Deltok vi på demonstrasjon for fred på Gaza. Kathrine ble interjuet av Radio Ung. Tre deltakere på kick-off seminar i Oslo. Felles styremøte med Aust-Agder. Februar Vest-Agder Unge Venstre arrangerte Unge Venstre skolen trinn to. Vest og Aust Agder Venstres ordinære årsmøte. Styremøte. Deltaker på Unge Venstres toppskollering UV-skolen trinn 3 i Lillestrøm (Ingvild) Mars Styremøte. Deltaking på landsstyremøte til Unge Venstre i Bergen. April En deltaker på Venstres landsmøte i Stavanger. Styremøte. Mai Ekstraordinært årsmøte Styremøte Aksjon om oljeboring utanfor Skagerrak i Mandal. Juni Landsstyremøte ein deltakar. 23

24 Juli Landsstyremøte To deltakarar på sommarleir i Arendal September: Nytt styre! 30.08, 31.08, 01.09,02.09, 03.09, skoledebatter Representant i Vest-Agder Venstres Valgkamputvalg. gen: valgkamp - stand Styremøte i Vest-Agder UV Oktober: Oppstart av Mandal Unge Venstre Leserinnlegg i Lindesnes avis Landsmøte i Norges Unge Venstre - VAUV sender 3 deltakere (Kathrine N. Hald, Lotte M. Nilsen, Ingvild) - Ingvild W.T. valgt inn som 2 vara til Unge Venstres sentralstyre Oppstart av Kristiansand UV Styremøte VAUV November: Medlemsmøte i Mandal UV Verving på de videregående skolene i Kr.sand (Anne Solsvik, Ida Garman, Mona Skoie Torsteinsen, Kathrine N. Hald, Ingvild) Medlemsmøte med Anne Solsvik, Kr.sand UV Verving på Blomdalen og Vassmyra ungdomsskole + Mandal vgs. (Mona + Ingvild) Representert på Vest-Agder Venstres fylkesmøte(ingvild) Representant i Unge Venstres sentralstyre(ingvild) Desember: Representant i valgkomiteen til Vest-Agder Venstre(Ingvild) Representert på Vest-Agder Venstres fylkesmøte(ingvild) Representant i Unge Venstres Landsstyre (Ingvild) Representasjon: UV representert i Mandal kommunes Fairtrade- utvalg - gjennom hele året.(ingvild W.T. og Karoline Dahn) Representant på Vest-Agder Venstres fylkesmøte (Ingvild) Ingvild Wetrhus Thorsvik og Kathrine Næss Hald, nåværende og tidligere fylkesleder i Vest-Agder Unge Venstre. 24

25 25 Felles møte Agder Venstre Åpning og konstituering Laurdag Fylkesleiarane Emil Pedersen og Arnt Gunnar Tønnessen ønsker velkomen og orienterer frå vedtaka i separate fylkesårsmøte om samanslåing av fylkeslaga. Om begge fylkeslaga med 2/3 fleirtal har vedtatt samanslåing blir det felles fylkesårsmøte vidare. Om eitt eller begge fylkeslaga har fleirtal mot eller ikkje stort nok fleirtal for samanslåing, blir det separate fylkesårsmøte søndagen og samanslåingsprosessen avslutta eller justert ut frå vedtaka. 1.Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling sendt ut som første varsel i e-post november 2009, på heimesidene i desember 2009 og i brev til alle lokallagsleiarar 12. januar Forslag: Innkalling og sakliste godkjent. 2.Godkjenning av fullmakter Fullmaktene er godkjente i separate fylkesårsmøte. Det er utsendingar til årsmøtet i Agder Venstre. 3.Konstituering 3.1Val av møteleiarar Fylkesstyra innstiller: Eva Kvelland, Mandal og Tor Audun Danielsen, Lillesand 3.2 Val av fullmaktsnemnd Fylkesstyra innstiller: Torgrim Olsen, Mandal og Anne Marit Tørå, Arendal 3.3 Val av referentar Styret innstiller: Olaf Engestøl, Iveland, Ann Osaland, Songdalen og fylkessekretær Jan Kløvstad. 3.4 Val av tellekorps: Styret innstiller: 4 personar 3.5 Val av redaksjonsnemnd for politiske fråsegner: Styret innstiller: Hans Antonsen, Grimstad (leiar), Dag Vige, Kristiansand, Ingvild Thorsvik, Mandal, Jan Einar Henriksen, Risør, Anne Solsvik, Arendal 3.6 Val av personar til å underteikne protokoll

26 Styret innstiller., Sirdal og.., Gjerstad 4. Eitt Agder Venstre Samanslåing ETABLERING AV FELLES REGIONLAG - AGDER VENSTRE Bakgrunn notatet som blei vedtatt i Grimstad 7. februar 2009 ligg som vedlegg bakerst i møteboka. 4.1 Samanslåingsnemnda har arbeidd hausten 2009, og konkludert med full samanslåing av dei to fylkeslaga. Nemnda, med Anne Marit Tørå, Jan Einar Henriksen, Torunn Sandvand, Ingeborg Haughom, Kathrine Næss Hald og fylkessekretær Jan Kløvstad som sekretær har sett på økonomien (sjå eiga budsjettsak), tilskotsreglar frå stat og fylkeskommune, kontorløysingar, vedtekter, organisasjonsoppbygging og i samarbeid med dei to fylkesstyra også arbeidsplan med prioriteringar for (sjå eiga sak). Konklusjonane i korte trekk er at fylkeslaga bør slåast saman under namnet Agder Venstre, og det er første gong to fylkesparti slår seg saman. Agder Venstre får kontor i Kongensgt 34 i Kristiansand, har felles sekretær og er ein juridisk person som erstattar dei ti tidlegare fylkeslaga. Forslag til vedtak (i separate møte laurdag): Fylkesårsmøtet i Vest-Agder Venstre/Aust-Agder Venstre vedtar å slå saman dei to fylkeslaga til eit felles fylkeslag med felles styre, felles vedtekter og felles økonomi frå og med 7. februar Økonomien blir samordna heilt frå 1. januar Forslag til vedtak i fellesmøte: Felles fylkesårsmøte mellom Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre stadfestar vedtaka i separate møte og vedtar å slå saman dei to fylkeslaga til eit felles fylkeslag ved namn Agder Venstre med felles styre, felles vedtekter og felles økonomi gjeldande frå og med 1. januar Som følgje av vedtaket blir neste sakene: Forslag til vedtekter for Agder Venstre Organisasjonsoppbygging som følgje av vedtektene 26

27 4.2 Nye vedtekter Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010 Dette forslaget er laga av samanslåingsnemnda utfrå mønstervedtekter for fylkeslag. Forslaget til vedtak er at gjeldande vedtekter for Vest-Agder Venstre og Aust-Agder Venstre blir erstatta med dette nye forslaget. Oppdatert i felles fylkesstyremøte 20. januar Endringsforslag frå normalvedtekter er understreka.. MØNSTER-VEDTEKTER FOR FYLKESLAG 1. FORMÅL Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylket i samsvar med Venstres hovedvedtekter og Venstres program. VEDTEKTER FOR Agder Venstre 1. FORMÅL Agder Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylka i samsvar med Venstres hovedvedtekter og Venstres program. 2. ORGANISASJON a) Organer....Venstre er sammensatt av Venstres lokallag i fylket. Fylkeslagets sentrale organer er fylkesårsmøtet, fylkesstyret og arbeidsutvalget. Fylkeslaget er innmeldt i Venstre. Når lokallag foretar innkreving av kontingent, betales den kontingent pr. medlem som er fastsatt av fylkesårsmøtet og landsmøtet til Venstres Hovedorganisasjon innen utgangen av januar. Hovedorganisasjonen fordeler fylkeslagenes kontingent. b) Direkte medlemskap. Venstrefolk som bor i kommuner der det ikke er organisert Venstrelag, kan bli medlemmer direkte av fylkeslaget. c) Tilknyttede organisasjoner. Disse selvstendige fylkesorganisasjoner med egne vedtekter er tilknyttet fylkeslaget:...venstrekvinnelag,....unge Venstre og...vo-utvalg. d) Likestilling. For å fremme likestilling mellom kvinner og menn i politisk arbeid, skal begge kjønn som en hovedregel være representert med minst 40 prosent i fylkeslagets styrer, utvalg og komitéer. Regelen gjelder også i forbindelse med valg av delegasjoner til landsmøtet. 2. ORGANISASJON a) Agder Venstre er sammensatt av Venstres lokallag i fylka. Fylkeslagets sentrale organer er fylkesårsmøtet, fylkesstyret og fylkesrådet. Fylkeslaget er innmeldt i Venstre. Når lokallag foretar innkreving av kontingent, betales den kontingent pr. medlem som er fastsatt av fylkesårsmøtet og landsmøtet til Venstres Hovedorganisasjon innen utgangen av januar. Hovedorganisasjonen fordeler fylkeslagenes kontingent. b) Direkte medlemskap. Venstrefolk som bor i kommuner der det ikke er organisert Venstrelag, kan bli medlemmer direkte av Agder Venstre. c) Tilknyttede organisasjoner. Disse selvstendige fylkesorganisasjoner med egne vedtekter er tilknyttet fylkeslaget: Agder Venstrekvinnelag, Aust-Agder Unge Venstre, Vest-Agder Unge Venstre og Liberale studenter. d) Likestilling. For å fremme likestilling mellom kvinner og menn i politisk arbeid, skal begge kjønn som en hovedregel være representert med minst 40 prosent i fylkeslagets styrer, utvalg og komitéer. Regelen gjelder også i forbindelse med valg av delegasjoner til landsmøtet. 27

28 3. FYLKESÅRSMØTET 3. FYLKESÅRSMØTET I. KOMPETANSE OG I. KOMPETANSE OG SAMMENSETNING. SAMMENSETNING. a) Kompetanse. Fylkesårsmøtet er Venstres a) Kompetanse. Fylkesårsmøtet er Agder høyeste myndighet innen fylket. Årsmøtet Venstres høyeste myndighet innen fylket. holdes innen utgangen av februar. Årsmøtet holdes innen utgangen av februar. Sentralstyret kan etter søknad dispensere fra Sentralstyret kan etter søknad dispensere fra denne bestemmelse. Styret kaller inn til denne bestemmelse. Styret kaller inn til møtet med minst en måneds varsel. møtet med minst en måneds varsel. Ekstraordinært årsmøte holdes når minst en Ekstraordinært årsmøte holdes når minst en tredel av lokallagene skriftlig krever det, tredel av lokallagene skriftlig krever det, eller når styret vedtar det. Ekstraordinært eller når styret vedtar det. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle den eller de saker årsmøte kan bare behandle den eller de saker som er angitt i innkallingen til møtet. Det som er angitt i innkallingen til møtet. Det skal innkalles med minst l0 dagers varsel. De skal innkalles med minst l0 dagers varsel. De valgte utsendinger til det ordinære årsmøtet valgte utsendinger til det ordinære årsmøtet er utsendinger til det ekstraordinære. er utsendinger til det ekstraordinære. Saksdokumenter sendes lokallag/påmeldte Saksdokumenter sendes lokallag/påmeldte utsendinger minst 7 dager før årsmøtet. I utsendinger minst 7 dager før årsmøtet. I innkallingen settes det en frist for påmelding innkallingen settes det en frist for påmelding og for å fremme forslag til politiske og for å fremme forslag til politiske uttalelser/andre forslag som ønskes tatt opp uttalelser/andre forslag som ønskes tatt opp på årsmøtet. For sent innkomne forslag må på årsmøtet. For sent innkomne forslag må ha 2/3 flertall for å kunne bli tatt opp til ha 2/3 flertall for å kunne bli tatt opp til behandling. behandling. b) Sammensetning og representasjonsrett. b) Sammensetning og representasjonsrett. Fylkesårsmøtet består av fylkesstyrets Fylkesårsmøtet består av fylkesstyrets medlemmer, av en utsending fra hvert medlemmer, av en utsending fra hvert Venstrekvinnelag og hvert Unge Venstre-lag Venstrekvinnelag og hvert Unge Venstre-lag i fylket og av utsendinger valgt av Venstres i fylket og av utsendinger valgt av Venstres lokallag etter følgende regler: lokallag etter følgende regler: a) Antall medlemmer i lokallagene: a) Antall medlemmer i lokallagene pr Inntil 25 medlemmer: 1 utsending 31.desember: medlemmer: 2 utsendinger Inntil 25 medlemmer: 1 utsending medlemmer: 3 utsendinger medlemmer: 2 utsendinger Videre 1 utsending for hvert påbegynt medlemmer: 3 utsendinger medlemmer. Videre 1 utsending for hvert påbegynt 50 og medlemmer. b) Antall stemmer ved forrige Stortings- og eller* fylkestingsvalg i den enkelte b) Antall stemmer ved forrige kommune: fylkestingsvalg i den enkelte kommune: *Avgjørelse om dette (stortings- Inntil 150 stemmer: 1 utsending /fylkestingsvalg) nedfelles i fylkeslagenes For overskytende antall inntil 1.900; en egne vedtekter. utsending for hvert påbegynt 250 Inntil 150 stemmer: 1 utsending For overskytende antall inntil 7.900; en For overskytende antall inntil 1.900; en utsending for hvert påbegynt 400 utsending for hvert påbegynt 250 For ytterligere overskytende antall; en For overskytende antall inntil 7.900; en utsending for hvert påbegynt

29 utsending for hvert påbegynt 400 For ytterligere overskytende antall; en utsending for hvert påbegynt 700 Medlemstallet beregnes pr 31. desember og bare betalende medlemmer regnes med. I kommuner uten lokallag, men der det er avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar årsmøtet stilling til hvem som kan representere kommunen på grunnlag av stemmetall. Medlemmer av f.eks. valgnemnd har ikke stemmerett med mindre de er valgt som utsendinger fra sitt lokallag. Årsmelding og regnskap følger kalenderåret. II. ARBEIDSOPPGAVER a) Konstituering. Under konstitueringen ledes møtet av lederen. Møtet oppnevner 1) møteledere, 2) leder og to andre medlemmer i en fullmaktsnemnd som gir innstilling til årsmøtet om godkjenning av utsendingenes fullmakter, 3) minst en sekretær som fører møteprotokollen, 4) et tellekorps, 5) redaksjonsnemnd for politiske uttalelser og 6) to personer til å underskrive protokollen. Utsendinger fra lokallag skal ha fullmakter underskrevet av leder og sekretær i lokallaget. b) Valg av fylkesstyre. Det første og det tredje ordinære fylkesårsmøtet i stortingsperioden velger et styre med minst fem (5) medlemmer: Leder, nest-leder (eventuelt to nestledere), opplæringsansvarlig, økonomiansvarlig, sekretær og fem varamedlemmer. I tillegg har styret et medlem valgt av Unge Venstre og eventuelt et medlem valgt av Venstrekvinnelaget. Opplæringsansvarlig er VO-leder. c) Valg av VO-utvalg. Årsmøtet skal velge VO-utvalg sammensatt av opplæringsansvarlig, en representant for Unge Venstre og en for Venstrekvinnelaget utpekt av de to organisasjonene og minst to medlemmer til. d) Valg av revisorer. Det første og tredje ordinære fylkesårsmøtet i stortingsperioden 29 Medlemstallet beregnes pr 31. desember og bare betalende medlemmer regnes med. I kommuner uten lokallag, men der det er avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar årsmøtet stilling til hvem som kan representere kommunen på grunnlag av stemmetall. Medlemmer av f.eks. valgnemnd har ikke stemmerett med mindre de er valgt som utsendinger fra sitt lokallag. Årsmelding og regnskap følger kalenderåret. II. ARBEIDSOPPGAVER a) Konstituering. Under konstitueringen ledes møtet av lederen. Møtet oppnevner 1) møteledere, 2) leder og to andre medlemmer i en fullmaktsnemnd som gir innstilling til årsmøtet om godkjenning av utsendingenes fullmakter, 3) minst en sekretær som fører møteprotokollen, 4) et tellekorps, 5) redaksjonsnemnd for politiske uttalelser og 6) to personer til å underskrive protokollen. Utsendinger fra lokallag skal ha fullmakter underskrevet av leder og sekretær i lokallaget. b) Valg av fylkesstyre. Det første og det tredje ordinære fylkesårsmøtet i stortingsperioden velger et styre med minst fem (5) medlemmer: Leder, nestleder (leder og nestleder har ansvar for kontakt med fylkestingsgruppene), to styremedlemmer og fem varamedlemmer. Gruppelederne i fylkestinga møter fast. I tillegg har styret et medlem valgt av Unge Venstre i Agderfylka og et medlem valgt av Agder Venstrekvinnelag. c) Valg av VO-utvalg. Årsmøtet skal velge VO-utvalg sammensatt av opplæringsansvarlig, en representant for Unge Venstre og en for Venstrekvinnelaget utpekt av de to organisasjonene og minst to medlemmer til. d) Valg av revisorer. Det første og tredje ordinære fylkesårsmøtet i stortingsperioden velger to personer som ikke er medlemmer eller varamedlemmer til styret til å revidere fylkeslagets regnskap i de to etterfølgende år.

30 velger to personer som ikke er medlemmer e) Valg av landsmøteutsendinger. Hvert eller varamedlemmer til styret til å revidere fylkesårsmøte velger utsendinger til Venstres fylkeslagets regnskap i de to etterfølgende år. landsmøte med varautsendinger. e) Valg av landsmøteutsendinger. Hvert f) Andre arbeidsoppgaver. Alle ordinære fylkesårsmøte velger utsendinger til Venstres årsmøter skal: landsmøte med varautsendinger. 1. Gjennomgå og stemme over styrets forslag f) Andre arbeidsoppgaver. Alle ordinære til årsmelding og regnskap. årsmøter skal: 2. Gjøre vedtak om kontingent for det 1. Gjennomgå og stemme over styrets forslag etterfølgende år. til årsmelding og regnskap. 3. Behandle og stemme over andre saker som 2. Gjøre vedtak om kontingent for det er fremmet i samsvar med vedtektene. Styret etterfølgende år. har ikke stemmerett under behandlingen av 3. Behandle og stemme over andre saker som regnskapet. er fremmet i samsvar med vedtektene. Styret g) Særlige arbeidsoppgaver i stortingsvalgår. har ikke stemmerett under behandlingen av Årsmøtet i stortingsvalgår skal: regnskapet. 1. Behandle og stemme over utkast til g) Særlige arbeidsoppgaver i stortingsvalgår. stortingsvalgprogram. Årsmøtet i stortingsvalgår skal: 2. Vedta en plan for valgarbeidet. 1. Behandle og stemme over utkast til h) Særlige arbeidsoppgaver i fylkestings- og stortingsvalgprogram. kommunestyrevalgår. 2. Vedta en plan for valgarbeidet. Årsmøtet i fylkestings- og h) Særlige arbeidsoppgaver i fylkestings- og kommunestyrevalgår skal: kommune-styrevalgår. 1. Behandle og vedta et valgprogram for Årsmøtet i fylkestings- og Venstre i fylket i samband med kommunestyrevalgår skal: fylkestingsvalget. Fylkesårsmøtet kan 1. Behandle og vedta et valgprogram for imidlertid overlate til et eget programmøte å Venstre i fylket i samband med vedta programmet under forutsetning av at fylkestingsvalget. Fylkesårsmøtet kan dette er valgt etter samme regler som imidlertid overlate til et eget programmøte å fylkesårsmøtet. vedta programmet under forutsetning av at 2. Vedta en plan for valgarbeidet. dette er valgt etter samme regler som i) Protokoller. Protokoll for fylkesårsmøtet fylkesårsmøtet. utarbeides av møtereferent(er), underskrives 2. Vedta en plan for valgarbeidet. av to personer (som velges av årsmøtet) og i) Protokoller. Protokoll for fylkesårsmøtet sendes til utsendingene, til lederne i de lag utarbeides av møtereferent(er), underskrives som har utsendingsrett til årsmøtet og til av to personer (som velges av årsmøtet) og Venstres Hovedorganisasjon. sendes til utsendingene, til lederne i de lag j) Valg av valgnemnd. Det andre og det som har utsendingsrett til årsmøtet og til fjerde fylkesårsmøtet i stortingsperioden Venstres Hovedorganisasjon. velger leder og minst fem medlemmer til en j) Valg av valgnemnd. Det andre og det valgnemnd som på det etterfølgende fjerde fylkesårsmøtet i stortingsperioden fylkesårsmøte kommer med forslag til valg velger leder og minst fem medlemmer til en av fylkesstyre og revisorer. Ingen av valgnemnd som på det etterfølgende medlemmene eller varamedlemmene i det fylkesårsmøte kommer med forslag til valg sittende fylkesstyre kan være medlemmer av fylkesstyre og revisorer. Ingen av eller varamedlemmer til valgnemnda. medlemmene eller varamedlemmene i det k) Utøvelse av medlemsrettigheter. Et sittende fylkesstyre kan være medlemmer medlem kan bare utøve sine rettigheter i ett eller varamedlemmer til valgnemnda. fylkeslag (i samme fylke som der personen er 30

31 31 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010 medlem i lokallaget). k) Utøvelse av medlemsrettigheter. Et medlem kan bare utøve sine rettigheter i ett fylkelslag (i samme fylke som der personen er medlem i lokallaget). III AVSTEMMINGSREGLER Møtelederen foreslår avstemmingsmåten, men valg skal foretas skriftlig dersom noen krever det. Vedtak i andre saker enn de som angår vedtektsendringer gjøres med vanlig flertall. Dersom stemmetallene for og mot vedtak er like, faller forslaget. Ved valg av leder, nestleder, sekretær, kasserer og studieleder krever over halvparten av de avgitte stemmer. Oppnås ikke det ved første votering, skal det være bundet omvalg mellom de to som har fått flest stemmer. Dersom det er stemmelikhet ved andre valg, skal det foretas loddtrekning. Stemmesedler ved valg skal inneholde et antall navn som tilsvarer det antall personer som skal velges. I Venstre er det ikke adgang til å stemme som fullmektig for en ikke-møtende, men stemmeberettiget, delegat/utsending. 4. FYLKESSTYRET a) Kompetanse. Fylkesstyret leder fylkeslagets arbeid mellom årsmøtene i samsvar med de vedtak som blir gjort av årsmøtet. Det kommer sammen minst fire ganger mellom hvert ordinære årsmøte og ellers så ofte lederen eller minst 2/5 av arbeidsutvalget eller minst 2/5 av styret krever det. Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene, deriblant lederen eller en av nestlederne er til stede. Lederen kaller styret sammen og leder møtene. b) Sammensetning. Fylkesstyret består av de årsmøtevalgte medlemmer og av en representant valgt av Venstrekvinnelaget og en valgt av Unge Venstre. Lederen for Venstres fylkestingsgruppe tiltrer styret uten stemmerett. c) Arbeidsoppgaver. Styret skal ta initiativ til å få igang et effektivt arbeid i lagene. Det skal ha som særlig oppgave å arbeide for at det blir etablert lokallag i alle kommuner, at III AVSTEMMINGSREGLER Møtelederen foreslår avstemmingsmåten, men valg skal foretas skriftlig dersom noen krever det. Vedtak i andre saker enn de som angår vedtektsendringer gjøres med vanlig flertall. Dersom stemmetallene for og mot vedtak er like, faller forslaget. Ved valg av leder, nestleder, sekretær, kasserer og studieleder krever over halvparten av de avgitte stemmer. Oppnås ikke det ved første votering, skal det være bundet omvalg mellom de to som har fått flest stemmer. Dersom det er stemmelikhet ved andre valg, skal det foretas loddtrekning. Stemmesedler ved valg skal inneholde et antall navn som tilsvarer det antall personer som skal velges. I Venstre er det ikke adgang til å stemme som fullmektig for en ikke-møtende, men stemmeberettiget, delegat/utsending. 4. FYLKESSTYRET a) Kompetanse. Fylkesstyret leder fylkeslagets arbeid mellom årsmøtene i samsvar med de vedtak som blir gjort av årsmøtet. Det kommer sammen minst fire ganger mellom hvert ordinære årsmøte og ellers så ofte lederen eller minst 2/5 av styret krever det. Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene, deriblant lederen eller en av nestlederne er til stede. Lederen kaller styret sammen og leder møtene. b) Sammensetning. Fylkesstyret består av de årsmøtevalgte medlemmer og av en representant valgt av Venstrekvinnelaget og en valgt av Unge Venstre. Lederne for Venstres fylkestingsgruppe tiltrer styret uten stemmerett. c) Arbeidsoppgaver. Styret skal ta initiativ til å få igang et effektivt arbeid i lagene. Det skal ha som særlig oppgave å arbeide for at det blir etablert lokallag i alle kommuner, at det i god tid foran kommunestyrevalg blir oppstilt egne valglister og vedtatt egne valgprogrammer og at nominasjon til stortingsvalg og fylkestingsvalg blir

32 det i god tid foran kommunestyrevalg blir oppstilt egne valglister og vedtatt egne valgprogrammer og at nominasjon til stortingsvalg og fylkestingsvalg blir forberedt i god tid. Nominasjonsmøtet holdes innen utgangen av februar og innkalles med en måneds varsel, jf. 7. Styret skal til hvert årsmøte legge fram melding om virksomheten i fylkeslaget sammen med revidert regnskap for fylkeslaget. Årsmelding og regnskap fra fylkeslaget skal sendes Venstre senest en måned før Venstres landsmøte tar til. Kontingenten innbetales til hovedorganisasjonen innen de frister og retningslinjer landsstyret setter. Styret plikter å følge opp vedtektene, arbeids-oppgaver og retningslinjer og fordele ansvar deretter. d) Programbehandling. Forslaget til stortingsvalgprogram blir sendt lokallagene til drøfting før det behandles på fylkesårsmøtet. I god tid før fylkestingsvalg skal styret, eller fylkesårsmøtet, oppnevne en programnemnd som skal komme med forslag til fylkesprogram for Venstre i samband med fylkestings- og kommunestyrevalg. Forslaget fra nemnda skal sendes til lokallagene til drøfting før det sluttbehandles av fylkesårsmøtet eller av et eget programmøte. Fylkesprogrammet skal være retningsgivende for utformingen av de lokale valgprogrammer og for arbeidet til Venstres representanter til fylkestinget. e) Protokoller. Protokoll fra styrets forhandlinger skal sendes medlemmer og varamedlemmer, til Venstres Hovedorganisasjon, til de tilknyttede fylkesorganisasjoner og til lederne i Venstres lokallag i fylket. Bemerkninger til protokollen må legges fram senest på det etterfølgende møte. f) Avstemmingsregler. Styret følger de samme avstemmingsregler som årsmøtet. 5. ARBEIDSUTVALGET a) Kompetanse. Arbeidsutvalget leder Venstrearbeidet i fylket mellom fylkestyremøtene i samsvar med vedtak som 32 forberedt i god tid. Nominasjonsmøta i hvert av fylkene holdes innen utgangen av november og innkalles med en måneds varsel, jf. 7. Styret skal til hvert årsmøte legge fram melding om virksomheten i fylkeslaget sammen med revidert regnskap for fylkeslaget. Årsmelding og regnskap fra fylkeslaget skal sendes Venstre senest en måned før Venstres landsmøte tar til. Kontingenten innbetales til hovedorganisasjonen innen de frister og retningslinjer landsstyret setter. Styret plikter å følge opp vedtektene, arbeidsoppgaver og retningslinjer og fordele ansvar deretter. d) Programbehandling. Forslaget til stortingsvalgprogram blir sendt lokallagene til drøfting før det behandles på fylkesårsmøtet. I god tid før fylkestingsvalg skal styret, eller fylkesårsmøtet, oppnevne en programnemnd som skal komme med forslag til fylkesprogram for Venstre i samband med fylkestings- og kommunestyrevalg. Forslaget fra nemnda skal sendes til lokallagene til drøfting før det sluttbehandles av fylkesårsmøtet eller av et eget programmøte. Fylkesprogrammet skal være retningsgivende for utformingen av de lokale valgprogrammer og for arbeidet til Venstres representanter til fylkestinget. e) Protokoller. Protokoll fra styrets forhandlinger skal sendes medlemmer og varamedlemmer, til Venstres Hovedorganisasjon, til de tilknyttede fylkesorganisasjoner og til lederne i Venstres lokallag i fylket. Bemerkninger til protokollen må legges fram senest på det etterfølgende møte. f) Avstemmingsregler. Styret følger de samme avstemmingsregler som årsmøtet. 5. ARBEIDSUTVALGET a) Kompetanse. Arbeidsutvalget leder Venstrearbeidet i fylket mellom fylkestyremøtene i samsvar med vedtak som blir gjort av fylkesstyret og fylkesårsmøtet. Det kommer sammen så ofte lederen eller et annet medlem finner det formålstjenlig. Det

33 blir gjort av fylkesstyret og fylkesårsmøtet. Det kommer sammen så ofte lederen eller et annet medlem finner det formålstjenlig. Det er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Lederen kaller arbeidsutvalget sammen og leder møtene. b) Sammensetning. Arbeidsutvalget består av lederen og to medlemmer valgt av og blant fylkesstyrets medlemmer. c) Protokoller. Protokoll fra arbeidsutvalgets forhandlinger sendes til fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer. Bemerkninger til protokollen må legges fram senest på neste møte i arbeidsutvalget. d) Avstemmingsregler. Arbeidsutvalget følger de samme avstemmingsregler som årsmøtet. 6. SAMARBEID MELLOM FYLKESLAGET OG REPRESENTANTER I FYLKESTINGET Foran hvert møte i fylkestinget kommer Venstres representanter og fylkesstyret sammen for å drøfte viktige saker som angår representantenes og fylkesstyrets arbeid. Møtene innkalles av lederen av fylkestingsgruppa i samarbeid med fylkeslederen. Lederen av fylkestingsgruppa leder møtene. På særskilt møte drøftes konstituering av fylkestinget og de valg fylkestinget skal foreta. 7. NOMINASJON Nominasjonsmøter i Venstre i forkant av Stortings- og fylkestingsvalg skal avholdes innen utgangen av februar i det året valget finner sted. Nominasjonsmøtets sammensetning skal baseres på to forhold: a) Antall medlemmer i lokallagene: Inntil 25 medlemmer: 1 utsending medlemmer: 2 utsendinger medlemmer: 3 utsendinger Videre 1 utsending for hvert påbegynt 50 medlemmer. og 33 er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Lederen kaller arbeidsutvalget sammen og leder møtene. b) Sammensetning. Arbeidsutvalget består av lederen og nestlederen. c) Protokoller. Protokoll fra arbeidsutvalgets forhandlinger sendes til fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer. Bemerkninger til protokollen må legges fram senest på neste møte i arbeidsutvalget. d) Avstemmingsregler. Arbeidsutvalget følger de samme avstemmingsregler som årsmøtet. 6. SAMARBEID MELLOM FYLKESLAGET OG REPRESENTANTER I FYLKESTINGET Foran hvert møte i fylkestinget kommer Venstres representanter og kontaktpersonene i fylkesstyret sammen for å drøfte viktige saker som angår representantenes og fylkesstyrets arbeid. Møtene innkalles av lederen av fylkestingsgruppa. Lederen av fylkestingsgruppa leder møtene. På særskilt møte drøftes konstituering av fylkestinget og de valg fylkestinget skal foreta. 7. NOMINASJON Nominasjonsmøter i Venstre i forkant av Stortings- og fylkestingsvalg skal avholdes innen utgangen av november året før valget finner sted. Nominasjonsmøtets sammensetning skal baseres på to forhold: a) Antall medlemmer i lokallagene 31.desember: Inntil 25 medlemmer: 1 utsending medlemmer: 2 utsendinger medlemmer: 3 utsendinger Videre 1 utsending for hvert påbegynt 50 medlemmer. og b) Antall stemmer ved siste tilsvarende valg i den enkelte kommune legges til grunn for representasjonsrett etter stemmetallet: Inntil 150 stemmer: 1 utsending

34 b) Antall stemmer ved siste tilsvarende valg i For overskytende antall inntil 1.900; en den enkelte kommune legges til grunn for utsending for hvert påbegynt 250 representasjonsrett etter stemmetallet: For overskytende antall inntil 7.900; en Inntil 150 stemmer: 1 utsending utsending for hvert påbegynt 400 For overskytende antall inntil 1.900; en For ytterligere overskytende antall; en utsending for hvert påbegynt 250 utsending for hvert påbegynt 700 For overskytende antall inntil 7.900; en Medlemstallet beregnes pr. 31. desember i utsending for hvert påbegynt 400 året før nominasjonsmøtet avholdes og bare For ytterligere overskytende antall; en betalende medlemmer regnes med. For lag utsending for hvert påbegynt 700 som velger å nominere før årsskiftet, tas det Medlemstallet beregnes pr. 31. desember i utgangspunkt i medlemstallet pr. 1. året før nominasjonsmøtet avholdes og bare november. Et medlem kan bare delta på betalende medlemmer regnes med. For lag nominasjonsmøte i ett fylkeslag. som velger å nominere før årsskiftet, tas det c) Nominasjonsnemnd. utgangspunkt i medlemstallet pr. 1. Fylkesårsmøtet oppnevner november. Et medlem kan bare delta på nominasjonsnemnder for hvert av fylkene nominasjonsmøte i ett fylkeslag. minst ett år før nominasjonsfristen. Oslo Venstre gis anledning til å videreføre Sentralstyret utarbeider veiledning for sin egen ordning for nominasjonsmøtets nominasjonsprosessen. sammensetning. d) Innkalling til nominasjonsmøte c) Nominasjonsnemnd. Fylkesstyret/nominasjonsnemnda kaller inn Fylkesstyret/fylkesårsmøtet oppnevner med minst en måneds varsel. nominasjonsnemnd minst ett år før e) Stemmerett på nominasjonsmøtet nominasjonsfristen. Sentralstyret utarbeider Stemmerett på nominasjonsmøtet har valgte veiledning for nominasjonsprosessen. utsendinger fra Venstres lokallag. I d) Innkalling til nominasjonsmøte kommuner uten lokallag, men der det er Fylkesstyret/nominasjonsnemnda kaller inn avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar med minst en måneds varsel. nominasjonsmøtet stilling til hvem som kan e) Stemmerett på nominasjonsmøtet representere kommunen på grunnlag av Stemmerett på nominasjonsmøtet har valgte stemmetall. Medlemmer i utsendinger fra Venstres lokallag. I nominasjonsnemnda, medlemmer i kommuner uten lokallag, men der det er fylkesstyret o.a. har ikke stemmerett på avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar nominasjonsmøtet med mindre de er valgt nominasjonsmøtet stilling til hvem som kan som utsendinger fra sine lokallag. representere kommunen på grunnlag av Avstemming skjer som gjengitt i stemmetall. Medlemmer i bestemmelsene for årsmøtet. nominasjonsnemnda, medlemmer i f) Konstituering fylkesstyret o.a. har ikke stemmerett på Under konstitueringen ledes møtet av nominasjonsmøtet med mindre de er valgt fylkesleder. som utsendinger fra sine lokallag. Møtet oppnevner 1) møteledere, 2) leder og Avstemming skjer som gjengitt i to andre medlemmer i en fullmaktsnemnd bestemmelsene for årsmøtet. som gir innstilling til nominasjonsmøtet om f) Konstituering godkjenning av utsendingenes fullmakter*, Under konstitueringen ledes møtet av 3) minst en sekretær som fører fylkesleder. møteprotokollen, 4) et tellekorps, 5) to Møtet oppnevner 1) møteledere, 2) leder og personer til å underskrive to andre medlemmer i en fullmaktsnemnd protokollen/listeforslaget. som gir innstilling til nominasjonsmøtet om * Alle utsendinger fra lokallag skal ha 34

35 godkjenning av utsendingenes fullmakter*, 3) minst en sekretær som fører møteprotokollen, 4) et tellekorps, 5) to personer til å underskrive protokollen/listeforslaget. * Alle utsendinger fra lokallag skal ha fullmakter underskrevet av leder og sekretær i lokallaget. g) Valg av utsendinger til nominasjonsmøtet i fylket Valg av utsendinger skjer på lokalt nominasjonsmøte i den enkelte kommune. Lokalt nominasjonsmøte kalles inn med 14 dagers varsel gjennom skriftlig invitasjon til alle medlemmer i lokallaget. Stemmerett på dette møtet har alle medlemmer av Venstres lokallag i kommunen, jf. mønstervedtekter for lokallag 8. VEDTEKTENE Disse vedtektene endres av fylkesårsmøtet når minst to tredeler stemmer for det. Forslag til vedtektsendringer legges på forhånd fram for fylkesstyret og sendes ut senest innen en måned før fylkesårsmøtet til de tilknyttede organisasjoners fylkesstyrer og Venstres lokallag i fylket. Før endringene trer i kraft må de være godkjent av Venstres sentralstyre. Et eventuelt avslag på godkjenning i sentralstyret kan ankes til landsstyret. Det er kome fullmakter underskrevet av leder og sekretær i lokallaget. g) Valg av utsendinger til nominasjonsmøtet i fylket Valg av utsendinger skjer på lokalt nominasjonsmøte i den enkelte kommune. Lokalt nominasjonsmøte kalles inn med 14 dagers varsel gjennom skriftlig invitasjon til alle medlemmer i lokallaget. Stemmerett på dette møtet har alle medlemmer av Venstres lokallag i kommunen, jf. mønstervedtekter for lokallag 8. VEDTEKTENE Disse vedtektene endres av fylkesårsmøtet når minst to tredeler stemmer for det. Forslag til vedtektsendringer legges på forhånd fram for fylkesstyret og sendes ut senest innen en måned før fylkesårsmøtet til de tilknyttede organisasjoners fylkesstyrer og Venstres lokallag i fylket. Før endringene trer i kraft må de være godkjent av Venstres sentralstyre. Et eventuelt avslag på godkjenning i sentralstyret kan ankes til landsstyret. - endringsforslag frå Vest-Agder Unge Venstre om å stryke pkt. 2d. Dette falt i fylkesstyremøtet 20. januar 2010 med 10 mot 2 stemmer. - endringsforslag frå Vest-Agder Venstrekvinnelag kom 29. januar: 3 pkt II to nestledere i staden for ein. Ikkje votert over i fylkesstyremøte. Forslag til vedtak: Vedtekter for Agder Venstre vedtatt 7. februar 2010 erstattar tidlegare vedtekter for Aust- Agder Venstre vedtatt 10. februar 2007 og Vest-Agder Venstre vedtatt 9. og 10. februar 2007, så fort sentralstyret i Venstre har godkjent vedtektene. 35

36 4.3 Organisasjonsoppbygging ut frå vedtektene Årsmøte Fylkesårsmøtet er høgste organet i Agder Venstre. Innan utgangen av februar kvart år med utsendingar frå lokallaga ut frå reglane i vedtektene. Styret Fylkesstyret har fem medlemer, med leiar, nestleiar og tre styremedlemer, alle valt for to år. I 2010 blir leiar og to medlemer valt for eitt år, så vi kjem i ei rytme der halvparten av fylkesstyret står på val ved kvart fylkesårsmøte. Gruppeleiarane i fylkestingsgruppene møter i styret utan stemmerett. I tillegg kjem ein fylkesstyremedlem med fulle rettar oppnemnt av Venstrekvinnelaget, og ein frå Unge Venstre. Venstrekvinnelaget har varamedlem, og Unge Venstre/Liberale studenter avtalar seg i mellom om Liberale studentar skal ha varamedlemsplass for Unge Venstre eller om Unge Venstre har både medlem og varamedlem. Leiar og nestleiar er arbeidsutval som ved behov har oftare møte enn resten av fylkesstyret. VO-utval Mønstervedtektene nemner opplæringsutval. Opplæringsutval med minimum tre medlemer og to varamedlemer, der også sideorganisasjonane blir inviterte til å utnemne ein medlem kvar. Mål: A.Venstreskolar, både planlegging og gjennomføring, pluss nyrekruttering av instruktørar ved behov (saman med VHO), arbeide systematisk for å gi alle medlemer tilbod om Venstreskolen trinn 1 ofte og desentralisert og trinn 2 så ofte som mogleg. B.Det vanlege studiearbeidet i fylkeslaget og lokallaga. Organisering, finansiering og rapportering. Vi finner også arbeidsdeling mellom opplæringsutvalet og fylkessekretæren om lokalpolitisk nettverk. Arbeidsoppgåver: Foreslå for styret opplæringstiltak kvart år, gjennomføre vedtatte tiltak, få eige budsjett etter søknad, rapportere til styret og fylkesårsmøtet. Fylkesråd Mål: Kontakt med lokallaga gjennom året. Fylkesråd der alle lokallagsleiarar er medlemer med to møte i året, det eine i samband med fylkesårsmøtet, det andre i september/oktober. Valnemnd Fylkesårsmøtet vel ei valnemnd med fem medlemer pluss varamedlemer med ansvar for å foreslå styre, opplæringsutval, programnemnd (annakvart år) og separate nominasjonsnemnder (annakvart år) for kvart fylke. 36

37 Nominasjonsnemnder Kvart fylke må ha sine eigne nominasjonsnemnder, som har sjølvstendig ansvar for å leie listearbeidet i fylkestingsval og stortingsval innanfor dei gjeldande valkretsane. Nominasjonsnemndene blir valte på fylkesårsmøta med partal, og nominasjonsmøta på fylkesplan skal vere gjennomført innan utgangen av november året før valåret (Altså innan utgangen av november 2010 for fylkestingsvalet 2011, og innan utgangen av november 2012 for stortingsvalet 2013). Programnemnd Programnemnd skal veljast samtidig med nominasjonsnemnder og ha arbeidsperiode frå umiddelbart etter fylkesårsmøte i partalsår til programvedtak i fylkesårsmøte i oddetalsår. Programnemnda har fem medlemer pluss medlemer frå sideorganisasjonane. Andre nemnder I tillegg kan det opprettast andre organ etter behov og fastsette avgrensa oppgåver, som valkamputval osb. Økonomifunksjon Det nye styret knyttar til seg rekneskapsførar. Landsstyrerepresentasjon Ein styremedlem frå kvart fylke representerer Agder Venstre i landsstyret, og det er leiar og nestleiar i styret som er representantar. Styret peikar sjølv ut varamedlemer til landsstyret. Venstres hovedorganisasjon Venstres hovedorganisasjon ved generalsekretær har opplyst at deltaking på landsmøte, rikspolitiske nettverk, landsstyremøte (sjå over) vil bli som før. Agder venstre stiller med samla delegasjon på landsmøta i Venstre, men valt ut frå stemmetal og medlemstal i kvart fylke. Forslag til vedtak: Organisasjonsoppbygging følgjer av dei vedtatte vedtektene og blir tatt til orientering. 37

38 5. Arbeidsplan for Agder Venstre januar 2010 desember 2011 Forslag behandla i felles fylkesstyremøte 5. desember 2009 og 20. januar Mål for fylkestingsvala i 2011: 2007 Mål 2011 Aust-Agder 2944 stemmer 6,6% 3430 stemmer, ca 7 % Vest-Agder 3077 stemmer 4,3% 4600 stemmer ca 6,5% Mål for medlemsutvikling (tall pr. 1.11): Mål 2010 Mål 2011 Aust-Agder Vest-Agder Venstreskolen, minst fire tilbod kvart kvartal innan 50 km frå kvar medlem Lokalpolitisk nettverk, ferdig datoplan og delvis ferdig innhaldsplan vedlagt. Listestilling, november 2010 som målsetting for ferdige lister. Agder Venstre skal ha minst 12 lister i Aust-Agder og 12 lister i Vest-Agder i Styrking og dyrking av lokallaga og dei lokale folkevalte Eit samla Agder Venstre Samanslåingsprosessen Haust 2009: førebu samlingsårsmøte ut frå vedtaka på separate og felles fylkesårsmøte i Grimstad februar Felles styremøte: 20.januar 2010, 5. februar umiddelbart før fylkesårsmøtet februar 2010: felles fylkesårsmøte med vedtak om samanslåing straks. Hotell Utsikten i Kvinesdal, Februar-mars 2010: Formalitetar, Brønnøysundregisteret, Fylkessekretær I 40% stilling avtalt til 31. desember Kontor i Kongensgt. 34, Kristiansand. Kontorleiga blir delt 60% Agder Venstre, 30% Kristiansand Venstre og 10% Unge Venstre. Hovudoppgåver: Lokallagsoppfølging, listestilling 2011, sekretærfunksjon for styret. Sosiale medier I tillegg til aktivt arbeid med NRK Sørlandet, regionaviser og lokalaviser har Agder Venstre eigne publiserings- og diskusjonskanalar. Vi skal bruke fleire ulike kanalar for å styrke bodskapen og nå til dels ulike grupper menneske med same bodskap. Vi vil følgje opp begge sidene og helst slik at det vi skriv kjem på begge fylkessidene samtidig. Fylkessekretæren og Venstreskoleinstruktørane har også ansvar for opplæring i lokallaga for eigne sider for kvart lokallag. 38

39 Facebook Facebook for Agder Venstre kan brukast både til tovegs kommunikasjon, innbydingar til møte, informasjon om synspunkt og lenker over til heimesider, twitter og andre kanalar.. Vi har eiga side Agder Venstre på facebook og skal følgje opp den. Sidene med Øystein Haga på tinget og Anne Margrethe Larsen på tinget blir liggande som historisk materiale. Straks etter nominasjonsmøta hausten 2010 blir det laga eigne Facebooksider for toppkandidatane, med ansvar for oppdatering hos toppkandidatane og valkampsekretær. Twitter Er eit tovegskommunikasjonsprogram som når mange, særleg mediafolk og unge. Felles agdervenstre blir oppretthalde. Straks etter nominasjonsmøta blir det laga eigne Twittersider for toppkandidatane (gjerne også nr. 2,3,4 osb), der kandidatane sjølv har ansvar for å legge ut nytt. Twitter har ein såpass personleg stil at kandidatane må ta ansvar sjølve. er ein blogg for enkeltmenneske, der alle medlemer og andre kan registrere seg og sjølv avgjere ambisjons- og aktivitetsnivå. Fylkestingsgruppene Fylkestingsgruppene (to fylkestingsmedlemer i kvart fylke) har eigne møte, og gruppeleiarane møter fast i fylkesstyret. Fylkesstyret oppnemner kontaktpersonar som er med i gruppemøta i fylkestingsgruppene. Fylkestingsgruppene er fylkeslagets fremste politiske ansikt utover, og arbeider ut frå vedtatt valprogram Fylkestingsgruppene held nær kontakt med gruppeleiarane i kommunar som er omfatta av forslag/vedtak i enkeltsaker i fylkesutval, komitear og fylkesting. Møtekalender for fylkestingsarbeid blir laga av gruppeleiarane i desember 2010, sendt til fylkessekretæren og lagt ut på heimesidene. Venstreskolen Minst fire tilbod Venstreskolen trinn 1 kvart år innan 50 km frå kvar medlem Venstreskole trinn 1 i både Aust-Agder og Vest-Agder kvart Trinn 2 ein gong i året, evt saman med Vestfold, Telemark og/eller Rogaland. Konkret tidsplan blir laga i februar Lokalpolitisk nettverk Mål: Skolere, inspirere, skape kontaktnett, legge grunnlaget for gode lokalval i Deltakarar: A. Januar desember 2010 Dagens folkevalte og første og andre varamedlem i alle kommunestyre og dei to fylkestinga. 39 B. Januar oktober 2011 Toppkandidatane i tillegg til dagens folkevalte. Med toppkandidatar er tenkt det talet frå kvar kommune vi har folkevalte nå, pluss 2-3 kandidatar. Budsjett: Agder Venstre dekker utgifter til lokalleie, innleiarar og enkel servering. Lokallaga dekker reiseutgifter for kvar enkelt. Arbeidsform: Tre samlingar kvart år i januar, juni og september (i 2011 i august). Fredagar kl Tre hovudemne: Venstre, regionen og det lokalpolitiske arbeidet. I bolken Regionen er det tenkt emne som samferdsle, miljølandsdelen Sørlandet, samhandlingsreformen for

40 helsevesenet, Universitetet i Agder, Agderforsking, Regionplan Agder osb osb. Det blir henta inn foredragshaldarar både innan partiet og utanfrå (Agderforsking, Sam Eydenettverket, Jernbaneforum Sør/Vegvesenet, Universitetet i Agder, regionplanfolk, Havforskingsinstituttet osb). Oktober-november 2009: samle inn e-postadresser og mobilnummer til alle folkevalte. På plass pr Innkalling skjer via e-post direkte til dei folkevalte, med kopi til lokallagsleiarane for oppfølging. Samlingane: Dato og stad Venstre Regionen Praktisk kommunestyre- og fylkestingsarbeid Fredag 15. januar i Grimstad Fredag 4. juni i Søgne Fredag 8. oktober i Lillesand Fredag 7. januar i Mandal, (toppkandidatane på 2011-listene blir også invitert med) Fredag 29. april i Kristiansand Valkampen 2007 i Grimstad - oppskrifta - valkampen - suksessen - oppfølginga Ved ordførar Hans Antonsen og leiinga i Grimstad Venstre Dei sentrale sakene for Venstre akkurat nå. Venstre-emne - status listestilling i kvar kommune Samferdsle, orientering frå Aksjonen Betre stamveg på Sørlandet, sykkelbyane Grimstad og Mandal. Regionplan Agder Regionalt emne - Regionalt emne Utsett til juni. Korleis arbeide med dei sentrale Venstresakene i DITT kommunestyre? Samtale under leiing av sentralstyremedlem Eva Kvelland. Budsjettarbeidet i kommunestyret - bli trygg i budsjettarbeidet Frå underskrift til overskrift Korleis vinne valet 2011 Valkamp-plan for kvar enkelt kommunestyregruppe Fredag 12. august 2011 kl i. Venstres viktigaste saker i valkampinnspurten Det viktigaste for Agder Finpuss av valkampformen. Fredag.. oktober Venstre gratulerer Å legge ein plan for 40

41 2011 og vidare i med valet heile perioden. Ekstrasamling for alle valte i kommune og fylkesting kommunestyrearbeidet Lokallaga Lokallaga er basen for Venstrearbeidet i Agder. Agder Venstre legg stor vekt på å styrke lokallagsstyra og dei folkevalte i kommunane. Lokallaga har årsmøta sine november-januar. ALLE lokallag som ønsker det får besøk frå fylkeslaget på årsmøtet. Viktige emne for fylkeslaget: dele ut prinsipprogram og stortingsprogram pluss Venstre-pin til alle frammøtte, gjennomgang av arbeidsdeling i styret, e-postregister og SMS-register for alle medlemer, abonnement på SMS-varsling, studiearbeid (god finansiering), mediearbeid lokalt, rekruttering til fylkessamlingar. Valkampnemnd, nominasjonsnemnd og programnemnd for kommunevalet 2011 blir valt på årsmøta i november 2009/januar Det blir også arbeidd for eit idémøte for programnemndene og nominasjonsnemndene. Alle lokallag skal ha system for gruppeutsending til alle medlemer med e-post og det same for SMS. Slike lister blir laga i samarbeid med fylkessekretæren. ALLE medlemer skal bli ringt opp to gongar i året, av lokallagsleiar, gruppeleiar i kommunestyret eller i nødsfall av fylkesleiar/fylkessekretær. Agder Venstre lagar e-post og SMS-grupper over folkevalte i kommunestyre og fylkesting (epost på plass november 2009), lokallagsleiarar (e-post på plass juni 2009), fylkesstyret, frå januar-mars 2011 kandidatar (samsvar med folkevaltnettverket), e-postregister over alle politiske journalistar på Agder inndelt fylkesvis (på plass frå 2009). Det blir henta inn pris på utsendingssystem slik at SMS-ar kan sendast direkte frå datamaskin. Ansvar: fylkessekretæren. Valkamporganisasjonen skal trimmast to gonger i året ved aksjonar for å trene på valkampen som utdeling til syklistar, busspassasjerar, togpassasjerar, andre målgrupper, utdeling i postkasser. Lokallagsleiarane er også medlemer av fylkesrådet saman med fylkesstyret. Listestilling Med liste til valet kan folk stemme på Venstre. Utan Venstreliste blir det ingen Venstrestemmer. Agder Venstre tar særleg ansvar for å hjelpe til med listestilling i (prioritert rekkefølge) Farsund, Vennesla, Birkenes, Froland, Songdalen, Vegårshei, Åmli, Froland, Evje og Hornnes, Valle, Åseral, Hægebostad. I 2007 hadde vi lister i Valresultat 2007 % Stemmer Representantar Aust-Agder 6, Fylkesutvalet 7% Gjerstad 10, Formannskap Risør 13, Varaordførar Tvedestrand 5, Formannskap Arendal 5, Formannskap Froland 2, Posisjonar Mål 2011, %, stemmer

42 Grimstad 16, Ordførar Birkenes 2, Lillesand 8, Varaordførar Iveland 14, Formannskap Evje og Hornnes 2, Valle (1,9 12) Ikkje liste Vegårshei (2,6 25) Ikkje liste Åmli (1,7 15) Ikkje liste Bygland. Fellesliste 15, Fellesliste med Høgre Bykle 7, Formannskap Vest-Agder 4, ,5% Kristiansand 4, Formannskap Søgne 12, Varaordførar Songdalen 1, Mandal 3, Marnardal 6, Lindesnes 8, Hægebostad (1,4 11) Ikkje liste Åseral (1,5 (6) Ikkje liste Lyngdal 9, Farsund 2, Flekkefjord 16, Ordførar Kvinesdal 1, (109 stemmer i fylkestingsvalet) Sirdal 6, Vennesla 1, Audnedal (1,3 10) Ikkje liste Målet er at alle lokallag skal ha ferdig listene sine innan november Agder Venstre tar særleg ansvar for å hjelpe til med listestilling i Farsund, Vennesla, Birkenes, Froland, Songdalen, Vegårshei, Evje og Hornnes, Åmli, Valle, Åseral, Hægebostad. 42

43 Kalender Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010 Start Slutt Tiltak Nivå Ansvar (Desember 2010 Møteplan for fylkesting, utval/komitear og fylkesutval for 2010 blir klart - det blir laga møteplan for gruppemøte 2010, med sikte på å styrke arbeidet i fylkestingsgruppene og kontakten med lokalpartia Gruppe-leiarane i fylkestinga) Januar Årsmøte i lokallaga Lokallaga Fylkesleiarane og fylkessekretær følgjer opp Fredag 15. januar Lokalpolitisk nettverk, Grimstad Fylkessekretæren Onsdag 20. januar Fylkesstyremøte - vedtak om møteplan 2010 Laurdag 6. februar 7. februar Fylkesårsmøte, Hotell Utsikten, Kvinesdal Utsendingar frå lokallaga Fylkessekretæren Onsdag 17. februar Fylkesstyremøte, Kongensgt 34, Krsand Det nye fylkesstyret Leiar/sekretær Laurdag 27. mars Earth Hour, særleg i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Farsund (?), Flekkefjord Fylkessekretær for initiativ i januar for interpellasjonar i kommunestyra april Landsmøte i Venstre, Sarpsborg Valte utsendingar frå fylkeslaga 43

44 Start Slutt Tiltak Nivå Ansvar Fredag 4. juni Lokalpolitisk nettverk, Søgne. Fylkessekretæren Juni Innsending av rapportskjema til Partilovnemnda frå alle lokallag, fylkeslaga og Unge Venstre Lokallaga Oppfølging ved fylkessekretæren Tysdag 6. juli Sommarstemne i Agder Venstre, på Birkeland Alle medlemer og andre interesserte Mariane Sønju Hagestad og fylkessekretæren Slutten av august Fylkesråd Fylkessekretæren Fredag 8. oktober Lokalpolitisk nettverk, Lillesand Emne: Budsjettarbeid i kommunane Oppdatering listestilling Alle kommunestyremedlemer og fylkestingsmedlemer Fylkessekretæren November Lister ferdig i alle lokallag, nominasjonsmøte Tidsplanen her må vere forankra i kvart enkelt lokallag Desember januar 2011 Lokallagsårsmøte, Med vedtak av lokale valprogram Fredag 7. januar Lokalpolitisk nettverk, Mandal Fylkessekretæren Februar Fylkesråd Fylkesårsmøte, i Aust- Agder April Venstrelandsmøte 44

45 Start Slutt Tiltak Nivå Ansvar Fredag 29. april Lokalpolitisk nettverk, Kristiansand Fylkessekretæren Fredag 12. august Lokalpolitisk nettverk Fredag 12. august Fylkesråd og Lokalpolitisk nettverk, Tema: Politisk oppdatering, valkampoppdatering Fylkessekretæren Mandag 12. september Kommune- og fylkesval Lokallag og fylkeslag ALLE Fredag oktober Lokalpolitisk nettverk Fylkessekretæren November 2011 Januar 2012 Lokallagsårsmøte Forslag til vedtak: Arbeidsplan for Agder Venstre vedtatt med dei endringar som kom fram i debatten. 45

46 6. Budsjett for Agder Venstre 2010 Rekneskapane for fylkeslaga 2009 er godkjente i eigne møte. I oppsettet under her er det forsøkt å sette opp på ein måte som lar seg samanlikne. Det er lagt inn resultat i Aust-Agder i 2008 og 2009 for å kunne samanlikne valår og mellomvalår, og for Vest-Agder er det brukt budsjett og resultat for 2009, for å sjå samanhangen i budsjettering og rekneskap. Budsjettforslaget for 2010 er i ytste høgre spalte. Budsjettforslaget blir presentert også munnleg, og sjå i tillegg kommentarar under tal-oppsettet. Utkast Agder Venstre budsjett 2010 AA RE 09 AA RE 08 VA BU 09 VA RE 09 Agder BU 2010 Inntekter Offentlege tilskot 1) Aust-Agder Vest-Agder Kontingent Tilskot Venstres Opplysningsforbund Renteinntekter Reiseutjamning 0 Premiar i konkurransar VHO Utleige kontor Krsand Venstre 30% Utleige kontor Unge Venstre 10% AS-utbytte Venstres Hus, Oslo Salsinntekt materiell 450 Uoppklart inntekt VHO 4800 Ymse inntekter 7732 Utgifter Løn fylkessekretær 40% Kontor husleige Kongens gt 34 2) Driftsmateriale, andre driftskostnader 1593 Rekneskap/forretningsførsel Annan framand teneste 7250 Kontorrekvisita 1940 Trykksaker (valkamp) Aviser, tidskrift, bøker osb 1238 Telefon 3521 Porto (valkamp) Reisekostnader 9278 Reklame, annonsar (valkamp) , Tilskot Unge Venstre 3) Tilskot Venstrekvinnelaget 4) Landsmøtet

47 Landsstyrerepresentasjon Landskonferanse, rikspolitisk nettverk Andre møte- og reiseutgifter 5) Lokalpolitisk nettverk Valkamp (AA samla delt ut på postar) Driftsutgifter/Ymse utgifter , Samla utgifter Resultat ) Tilskotet er stabilt heile perioden bygd på valresultatet ved fylkestingsvalet ) Lokala i Kongens gt 34 blir betalt av Agder Venstre, men 30% refusjon frå Kristiansand Venstre og 10% frå Unge Venstre 3) Tilskot til Unge venstre er ikkje nødvendig lenger, fordi all rapportering nå er på plass og Unge Venstre vil få over kr utbetalt for kvart fylke 4) Aust-Agder Venstres tilskot til Venstrekvinnelaget var avtalt kr 5000,00 i 2009, men ikkje utbetalt. Det blir derfor utbetalt etterskotsvis i ) Fylkesårsmøtet er største kostnaden. Fylkesstyra har sett behov for å foreslå støtte til Kristiansand Venstre kr for å gjere det mogleg for lokallaget å delta med full kvote. Kristiansand har hatt og har store kontorutgifter, høg valkampaktivitet og stor medlemsauke. Men valresultatet i 2007 var svakt, noe som har svekka økonomien sidan. Det har vore vanleg at fylkeslaget hjelp til der lokallag har problem, og i periodar også omvendt. Noen gongar er hjelpa å betale porto, noen gongar materiell og noen gongar reise og opphald. Fylkesstyra meiner det er tatt høgde for den nye organisasjonen, både auka kostnader ved fast sekretær i deltidsstilling og rasjonalisering som følgje av samla sett færre tillitsvalte. Forslag til vedtak: Budsjettet for 2010 blir vedtatt som foreslått med resultat kr Årspengar i Agder Venstre 2011 Årspengar for Aust-Agder Venstre i 2009 var 75 kr, mens Vest-Agder hadde 50 kr. I 2010 er dette justert til kr 50,00 for begge fylka. Forslag til vedtak: Fylkesdelen av årspengane i 2011 blir kr 75,00. 47

48 8. Val I valnemnda har desse vore med: Frå Aust-Agder Jan Einar Henriksen, Anne Marit Tørå og Geir Nyborg, frå Vest-Agder Astrid Bekkenes (leiar), Arne Leksbø, Kay Jørgensen, Ingvild Thorsvik (Unge Venstre) og i to møte også varamedlem Solveig Nilsen. Alle lokallag fekk høve til å kome med forslag til kandidatar. Alle foreslåtte kandidatar er intervjua med spørsmål om arbeidslyst, arbeidskapasitet og andre relevante saker. Alle dei foreslåtte har takka ja til det vervet dei er foreslått til. Dei foreslåtte styremedlemer og varamedlemer er presenterte på heimesidene og Alle innstillingar er samrøystes, og det er ikkje foreslått alle varaplassar til landsmøtet i Sarpsborg april. Desse plassane inviterer valnemnda årsmøteforslamlinga til å kome med forslag til. Forslag frå valnemnda ved leiar Astrid Bekkenes: 8.1 Fylkesstyre Forslag: Leiar og landsstyremedlem Aust-Agder Arnt Gunnar Tønnessen, Grimstad (eitt år) Nestleiar og landsstyremedlem Vest-Agder Stein Inge Dahn, Mandal (to år) Styremedlemer Heidi Foyn Thomassen, Lillesand (to år), Anne Margrethe Larsen, Flekkefjord (eitt år), Jan Kenneth Stavenes, Kristiansand (eitt år) I tillegg møtet gruppeleiarane i fylkestinga Melinda Kvinlaug, Kvinesdal og Øystein Haga, Grimstad med Astrid Bekkenes, Kristiansand og Marianne S. Lyngvi, Arendal som varamedlemer. Venstrekvinnelaget og Unge Venstre oppnemner kvar sin styremedlem med varamedlem. Varamedlemer i rekkefølge (eitt år): Anne Midtlien, Grimstad, Eva Kvelland, Mandal, Frode Heimen, Kristiansand, Jan Einar Henriksen, Risør og Helene Falch Fladmark, Arendal. 2.2 Opplæringsnemnd (VO-utval): Ivar Bergundhaugen, Kristiansand (leiar), Line Øvernes Mørch, Tvedestrand, Petter Toldnæs, Lillesand, Jan Kenneth Stavenes, Kristiansand (opplæringsansvarleg i fylkesstyret), og valnemnda foreslår at fylkesstyret tar inn første kvinne som gjennomfører Venstreskoleinstruktørutdanning. 8.3 Programnemnd for fylkestingsperioden : Øystein Haga, Grimstad (leiar), Eva Kvelland, Mandal, Hans Antonsen, Grimstad, Torunn Sandvand, Kristiansand, Marianne S. Lyngvi, Arendal, og styret utpeikar ein styremedlem til å vere med i arbeidet. Unge Venstre og Venstrekvinnelaget utpeiker også kvar sin medlem Nominasjonsnemnd for fylkestingsvalet i Aust-Agder 2011: Berre delegatar frå Aust-Agder har stemmerett i dette valet: Torstein Andersen, Arendal, Anne Marit Tørå, Arendal og Geir Nyborg, Grimstad. Pluss Venstrekvinnelaget og Unge Venstre. 8.5 Nominasjonsnemnd for fylkestingsvalet i Vest-Agder 2011: 48

49 Berre delegatar frå Vest-Agder har stemmerett i dette valet: Emil Pedersen, Kristiansand, leiar, Ingeborg Haughom, Flekkefjord og Trond Birkeland, Mandal. Pluss Venstrekvinnelaget og Unge Venstre. 8.6 Landsmøteutsendingar, Sarpsborg april Kvart av fylka har seks utsendingar, pluss landsstyremedlemene. Vest-Agder: nestleiar Stein Inge Dahn, 1. styremedlem Anne Margrethe Larsen, 2. styremedlem Jan Kenneth Stavenes, 3. gruppeleiar Melinda Kvinlaug, 4. ordførar Reidar Gausdal, 5. varaordførar Arild E. Berge, 6. lokallagsleiar Solveig Nilsen Vara: 1. varamedlem Frode Heimen 2. Lyngdal, 3. Lindesnes, 4. (Eva Kvelland er utsending som sentralstyremedlem) Dissens i valnemnda: Ingvild Thorsvik foreslår at Unge Venstre får ein av landsmøteutsendingane. Thorsvik var utanlands da valnemnda hadde siste møtet, derfor kjem dissensen i ettertid. Aust-Agder: Arnt Gunnar Tønnessen, 1. styremedlem Heidi Foyn Thomassen, 2. varamedlem Anne Midtlien (kan ikkje møte), 3. varaordførar Jan Einar Henriksen 4. gruppeleiar Øystein Haga, 5. Ordførar Hans Antonsen, 6. styremedlem i Arendal, Cathrine Høyesen Hall Vara: 1. fylkestingsmedlem Marianne S. Lyngvi, 2. kommunestyremedlem Olav Grunde Lauvdal, 3. kommunestyremedlem. 4. kommunestyremedlem Politiske fråsegner Fylkesstyra vedtok 20. januar 2010: Frist for forslag til politiske fråsegner 1. februar. Fråsegnsforslag som kjem etter fristen treng 2/3 fleirtal i årsmøtet for å kunne bli behandla. 9.1 Årsmøte i Agder Venstre tar avstand fra New Public Management New Public Management (NPM) er et vidt begrep som har vært benyttet for å beskrive en rekke reformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet - som en reformbølge i offentlig sektor med utspring i arbeiderpartiregjeringer i først og fremst Australia og New Zealand. Dette skjedde samtidig som en nyliberal bølge, anført av Margareth Thatcher og Ronald Reagan. New Public Management forsøker å øke effektiviteten innenfor offentlig sektor og kontrollen myndighetene har over denne. En sentral hypotese innenfor New Public Management er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. Blant virkemidlene som er blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk er konkurranseutsetting, privatisering, internprissetting, stykkprisfinansiering. Statlige etater er mer eller mindre påvirket av NPM. Enkelte etater nærmest rendyrker NPM. Hva er så virkningen av NPM i offentlig sektor? Et sentralt element i NPM er innføring av kvantitative mål- og resultatstyring med et tydelig belønnings- og straffesystem. Målstyring er ikke noe nytt. Det som er nytt, er at det har vært en markant dreining fra kvalitative til kvantitative mål. I praksis har det betydd at fokus er flyttet fra det som er viktig for samfunnsutviklingen (tillit, sannhet, dialog og gjensidig læring) til det som er målbart (antall). 49

50 Agder Venstre tar sterk avstand fra denne måten å drive offentlige etater på. Norge kom senere i gang med fristillings-politikken enn mange andre europeiske land. Da vi først kom med kom vi med i ekstrem grad. Og nå akselereres det enda mer på et tidspunkt hvor andre er i ferd med å snu. Det sentrale spørsmålet er derfor om Norge også denne gangen kommer i gang om noen år med den nye OECD-trenden, med forsterkning av demokrati på alle forvaltningsnivåer, offentlig planlegging og mindre konkurranseutsetting av tjenester. Eller kommer regjeringen til å holde fast på en foreldet politikk når de fornyer offentlig sektor som et høyt prioritert politikkområde? Thore Tallaksen Søgne Venstre 9.2 Agder Venstre ønsker å opprette Menneskerettighetstilsyn Forslag til uttalelse fra Anne Solsvik, Arendal Venstre Agder Venstre er bekymret for menneskerettighetssituasjonen for svake grupper i samfunnet, blant annet barnevernsbarn, asylsøkere, psykiatriske pasienter, voldsofre, fengslede og narkomane. Agder Venstre ønsker å etablere et Menneskerettighetstilsyn for å se til at menneskerettighetsloven blir overholdt. Tilsynet er ment å være et tilsyn og et ombud for menneskerettigheter i Norge. Målet er å bidra til bedre etterlevelse av menneskerettighetene internt i Norge. Sammenlignet med de aller fleste andre land har menneskerettighetene en relativt god beskyttelse i Norge, men Norge har ved flere anledninger fått kritikk fra FNs overvåkningsorganer. Det formelle menneskerettighetsregelverket er rimelig godt utbygd i Norge, men innenfor enkelte områder mangler en mer grunnleggende forståelse av hva menneskerettighetsforpliktelsene betyr for stat og individ. Det eksisterer i dag noen instanser for menneskerettigheter som Norsk senter for menneskerettigheter og Falstadsenteret, men disse har ikke noen tilsynsmyndighet. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet. Norge er i dag tilsluttet de fleste relevante menneskerettighetskonvensjoner og har gjennom menneskerettighetsloven (1999) inkorporert fire konvensjoner i norsk lov: * Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen * FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter * FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter * FNs konvensjon om barnets rettigheter Et menneskerettighetstilsyn må ha som hovedoppgave å se til at menneskerettighetsloven blir fulgt. Tilsynet skal bidra til at den enkeltes rettigheter og friheter som er inntatt i menneskerettighetsloven sikres gjennom å identifisere farer for menneskerettighetene og gi råd om hvordan de kan unngås eller begrenses. 50

51 Gjennom aktivt tilsyn og saksbehandling skal tilsynet kontrollere at menneskerettighetene blir ivaretatt og medvirke til at den enkelte ikke blir krenket. I første rekke må tilsynet gjennomføres i instanser der brudd på menneskerettigheter lettere kan forekomme. Tilsynet skal også ha en viktig ombudsrolle, gjennom rådgivning og informasjon overfor enkeltpersoner som tar kontakt med tilsynet. Også som høringsinstans i saker som kan ha en menneskerettslig konsekvens skal tilsynet ha innflytelse på samfunnsutviklingen. Fakta - Menneskerettighetsinstitusjoner i Norge i dag: 1. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig senter ved Universitetet i Oslo. Senteret er Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge et senter for internasjonalt orientert prosjektarbeid og et senter for undervisning innen menneskerettigheter. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har som formål å bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene. Dette skal skje gjennom forskning og utredning, overvåkning, undervisning, rådgivning, informasjon og dokumentasjon rundt menneskerettighetssituasjonen i Norge. Overvåkningen skjer særlig gjennom høringsuttalelser og kommentarer til Norges rapportering til internasjonale organer. Som Nasjonal institusjon har SMR siden 2004 utgitt en årbok om menneskerettigheter i Norge. 2. Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Falstadsenteret bidrar gjennom opplæring, dokumentasjon og kunnskapsformidling til å fremme respekt for menneskeverd og humanitet. Falstadsenteret bygger broer mellom fortid, nåtid og framtid, mellom generasjoner og ulike fagmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Overordnet mål for Falstadsenteret er å skape et nasjonalt senter og kompetansemiljø for opplæring og dokumentasjon innen krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Kurs og opplæringstilbudet på Falstadsenteret skal komplettere opplærings- og etterutdanningstilbud som allerede finnes ved ulike utdanningsinstitusjoner. Falstadsenterets tilbud skal være et viktig supplement til den akademiske og teoretiske opplæringen som skjer innenfor universitet og høgskoler. Falstadsenteret skal være en sentral nasjonal arrangør av aktuelle kurs og seminarer innen krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. En sentral målsetting er å utvikle undervisnings- og opplæringstilbud som i størst mulig grad kombinerer praktisk arbeid, utdanning og forskning. En viktig basis i Falstadsenterets opplæringstilbud vil være formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til krigens fangehistorie og hendelsene på Falstad i krigsårene. Falstadsenteret skal bidra til å skape større bevissthet om betydningen av internasjonal solidaritet. 51

52 9.3 Bekjemp narkotika, ikke narkotikaavhengige! Forslag til uttalelse fra: Anne Solsvik, Arendal Venstre og Ingvild Wetrhus Thorsvik, Vest- Agder Unge Venstre Den såkalte krigen mot narkotika har i realiteten blitt en krig mot narkotikaavhengige, med kriminalisering og moralisme som viktigste våpen. Samtidig har organiserte kriminelle tjent store penger på andres lidelse. Agder Venstre har fått nok, og vil se på alternativer til dagens politikk. Et skritt i riktig retning vil være å avkriminalisere bruk etter Portugal-modellen. Narkotikaavhengighet er en sykdom, men i realiteten har ikke narkotikaavhengige samme tilgang til helse- og sosialtjenester som andre syke. Spillavhengige, alkoholavhengige og mennesker som lider av andre sykdommer blir primært møtt av helsevesenet, men narkotikaavhengige blir møtt med bortvisning, bøtlegging, fengsling og kriminalisering. Dette er et stort og tragisk paradoks som igjen fører til at narkotikaavhengige marginaliseres og mister reelt rettsvern, samtidig som avhengigheten tiltar før helsevesenet kommer på banen. Kriminaliseringen av narkotikabrukere fører til marginalisering av allerede vanskeligstilte grupper, og virker som en hindring for å søke hjelp mot avhengighet og andre helseproblemer. Agder Venstre mener at narkotikaavhengige må få reelt rettsvern, god tilgang til adekvat helsehjelp og bli ansett som pasienter istedenfor kriminelle. Dette underbygges også av hensynet til konsekventhet i rettsystemet. Kombinert med en kraftig opprustning av rusomsorgen og bekjempelse av behandlingskøer vil avkriminalisering dessuten medføre at færre opplever narkotikarelatert kriminalitet som tjenlig. Eksempelvis vil smugling og salg av narkotika bli mindre lukrativt. Denne politikken vil altså føre til mindre omsetning og bruk altså en sterk og positiv kontrast til dagens utvikling. Disse erfaringene har gjort seg gjeldende over hele verden. I Argentina, Belgia, deler av Australia, Brasil, Chile, Colombia, Tsjekkia, Tyskland, Mexico, Nederland, Peru, Uruguay og Venezuela har man delvis, eller helt avkriminalisert bruk av et eller flere rusmidler uten at det kan vises å ha hatt en negativ effekt. I Portugal har de gått lengre, og har avkriminalisert besittelse av brukerdoser for alle narkotiske stoffer. Narkotiske stoffer kan konfiskeres av politiet, og brukere kan bli pålagt å møte opp til et intervju for å avgjøre om han skal gis behandling for avhengighet. Siden denne loven ble vedtatt har narkotikabruk blant ungdom gått ned, HIV-smitte blant rusmisbrukere har blitt redusert, overdosedødsfall har blitt mer enn halvert, og antall rusmisbrukere som oppsøker helsemyndigheter for behandling doblet seg i følge en rapport fra Cato Institute og andre undersøkelser. Dette er en politikk Norge bør prøve. Det har aldri eksistert et rusfritt samfunn så lenge det har eksistert mennesker på jorden, og forbudspolitikken vi har ført det siste halve århundret har virket mot sin hensikt. Det rusfrie samfunnet er en illusjon. Agder Venstre mener tiden er inne for å se på andre løsninger og tilnærminger til narkotika. Det er på tide å avkriminalisere narkotikabruk 9.4 Rene sprøyter til rusmiddelavhengige i fengsel 52

53 Seks av ti innsatte i norske fengsler sliter med rusproblemer. Flittig bruk av oppfinnsomme sprøyteerstatninger, samt omgjøring av for eksempel penner til sprøyter er en del av virkeligheten for de innsatte ruspasientene. Følgene av dette er blant annet smitte av HIV/Aids, hepatitt B og andre alvorlige sykdommer. Dagens politikk om at det ikke skal være narkotika i fengslene fungerer åpenbart ikke, og det florerer mer narkotika i fengslene enn utenfor. Skadebegrensning og medmenneskelighet er viktigere enn å tviholde på illusjonen om at man klarer å holde fengsler frie for rus. Agder Venstre ser på det som et paradoks at innsatte under statens ansvar ikke får samme helsetilbud som andre ruspasienter. Undersøkelser gjort i land som Sveits, Tyskland og Spania viser at kontrollert uteling av sprøyter aldri har ført til at sprøytene brukes som våpen, ei heller har det ført til økt bruk av stoff. Derimot har utdelingen ført til at fengselet har blitt et tryggere sted å bo i, og et tryggere sted å jobbe i. Agder Venstre vil derfor gi innsatte tilgang på rene sprøyter fra helsepersonell ved behov når dette er forsvarlig fra et sikkerhetsperspektiv. Taushetsplikten til helsepersonellet sikrer at det innsatte kan få sine behov dekket uten frykt for straff. Ett fullverdig behandlingstilbud, inkludert LAR og, når det blir innført, heroinassistert behandling, må tilbys innsatte på lik linje med andre narkomane. Agder Venstre vil derfor: - Gi ruspasienter i fengsel behandling på lik linje med alle andre. - Starte utdeling av rene sprøyter i fengsel ved behov. - Tilby LAR (legemiddelassistert rehabilitering) til innsatte. Forslagsstiller: Vest-Agder Unge Venstre, ved Ingvild W. Thorsvik 9.5 Forslag til politisk uttalelse fra Aust-Agder Unge Venstre Stortinget må si nei til datalagringsdirektivet! Årsmøtet i Agder Venstre oppfordrer Stortinget til å si nei til datalagringsdirektivet. Direktivet bryter med rettsstatens prinsipper og med retten til privat kommunikasjon. Blir direktivet innført vil det gi staten full kontroll over alle nordmenns kommunikasjonsmønstre og nettverk. Motstanden mot datalagringsdirektivet er stor i hele Europa. I Romania har grunnlovsdomstolen slått fast at direktivet bryter med landets grunnlov, og i flere andre land testes nå datalagringsdirektivet mot grunnleggende menneskerettigheter. Her til lands har direktivet møtt motstand hos Datatilsynet, Den Internasjonale Juristkommisjonens norske avdeling, samtlige ungdomspartier, høyesterettsdommer Ketil Lund (fra Lund-kommisjonen) og mange flere. Regjeringens Personvernkommisjon, hvor også Kripos var med, uttalte sommeren 2008 at de ikke kunne støtte en innføring av datalagringsdirektivet med mindre politiets behov for 53

54 datalagringsdirektivet, og de personvernmessige konsekvensene av direktivet, ble bedre dokumentert. Agder Venstre synes det er svært kritikkverdig at det fremlagte høringsnotat om datalagringsdirektivet ikke inneholder de grundige utredningene som Personvernkommisjonen etterlyste for halvannet år siden. Det er ikke forsvarlig å basere en debatt om et så kontroversielt direktiv som datalagringsdirektivet på antagelser, for det er det regjeringen gjør. Det at trafikkdata er viktig for bekjempelse av visse former for kriminalitet er ikke det samme som at datalagringsdirektivet må bli norsk rett. Allerede i dag har politiet mulighet til å innhente trafikkdata fra elektronisk kommunikasjonen. Rett nok ikke fra alle personer, slik datalagringsdirektivet legger opp til, men fra personer som politiet har grunn til å tro står bak en straffbar handling. Kravet om at vi må være mistenkt for at staten skal kunne registrere bruken vår av telefon, mobil, e-post og internett er en viktig rettssikkerhetsgaranti som vil forsvinne dersom datalagringsdirektivet blir norsk lov. 9.6 Et mer likestilt Agder Forslagsstiller: Jan Kenneth Stavenes og Eva Kvelland, Kristiansand Venstre ønsker å ta tak i likestillingsutfordringene på Agder. For et liberalt parti er det uakseptabelt at kjønn skal avgjøre hvilke muligheter man har som menneske. Man kan ikke møte dette med å benekte utfordringene eller ved å si at det er riktig at gamle kjønnsroller får leve videre. Et moderne kunnskapssamfunn forutsetter at både kvinner og menn har reelt like muligheter og at mangfold i samfunnet dyrkes som verdi. Venstre vil at kvinner og menn på Agder skal ha større mulighet til å starte egen bedrift eller etablere seg som kunstnere. Derfor må sosiale rettigheter for disse gruppene styrkes. I dag er det vesentlig dårligere betingelser for denne gruppen når det gjelder lønn ved sykdom og rettigheter til fødselspenger. Venstre vil likestille arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende på dette punktet. På Agder er det i større grad enn i resten av landet kvinnene som tar seg av omsorgen for de minste barna. Venstre mener det er viktig både å sikre familiene fleksibilitet i forbindelse med omsorg for barn og bidra til at omsorgen fordeles likere. Venstre vil erstatte dagens ordning med fødselspenger det første året med en tidskontotordning der foreldrene kan ta ut totalt 15 måneders lønnet permisjon fordelt over inntil 12 år. Tre måneder skal forbeholdes hver av foreldrene. På Agder velger unge kvinner og menn i større grad enn i resten av landet karriere etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Dette bidrar til å holde negative stereotypier om kjønnene i live og det bidrar til å frata viktige perspektiver i typiske kvinnefag som omsorgsyrkene og typiske mannsfag som politiet eller teknologiyrker. Venstre vil derfor at det skal satses målrettet gjennom utdanning og fra arbeidsgivere for å rekruttere flere unge til å velge på tross av gamle kjønnsroller. En viktig forutsetning for at dette skal være mulig er at det i typiske kvinneyrker som i omsorgssektoren satses målrettet på heltidsstillinger og at det i typiske mannsyrker tilrettelegges bedre for å kombinere jobb og familie. Agder Venstre vil: - Sikre gründere og selvstendige kulturarbeidere bedre sosiale vilkår og større trygghet for inntekt under sykdom, ved barns sykdom og under fødselspermisjon. 54

55 - Erstatte dagens fødselspenger i barnets første leveår med en fleksibel tidskontoordning. - Støtte opp under nettverksbygging for kvinnelige ledere gjennom tiltak som for eksempel female future. - At kommuner og fylkeskommuner på Agder aktivt skal stimulere til at både menn og kvinner velger yrke mer utradisjonelt. - Arbeide for å gjøre full stilling til det normale i omsorgssektoren 9.7 Forslag Venstre Agder Venstre støtter nettverket LIM (Likestilling Integrering Mangfold) Forslagsstiller: Stein Inge Dahn Nettverket LIM er etablert etter initiativ fra Sylo Taraku, Tina Shagufta Kornmo og Shakil Rehman, som alle opprinnelig kommer fra muslimske land. Bakgrunnen er en reaksjon på at konservative muslimer etter deres oppfatning har fått uforholdsmessig mye makt i Norge. Gjennom å fremme likestilling, integrering og mangfold (LIM), ønsker dette nettverket å ivareta et fredelig og inkluderende samfunn der alle individer har rett til å leve i frihet og verdighet. Nettverket ønsker å være en konstruktiv aktør i integreringsdebatten, en debatt som bør bygge på tillit og ansvar for fellesskapet. Samtidig vil man motarbeide alle tendenser til polarisering av debatten. Nettverket tar avstand fra aktører som dyrker krenkelse, tegner trusselbilder, påtar seg offerrollen på vegne av sin gruppe eller generelt understreker skiller mellom oss og dem. Nettverket mener det er viktig at både myndigheter og det sivile samfunnet, inkludert innvandrermiljøer, bidrar med holdningsarbeid med sikte på å motarbeide og forebygge ideologier, tradisjoner eller holdninger som strider med demokratiske frihetsprinsipper og menneskerettigheter. Agder Venstre registrerer med uro at den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn bidrar til at det først og fremst er religiøse organisasjoner som møter nye innvandrere som kommer til Norge. Dette medfører at det er krevende for sekulære innvandrere å møtes og å bygge nettverk. Agder Venstre ser også med uro på at dette synes å medføre at det først og fremst er konservative religiøse talsmenn som uttaler seg på vegne av innvandrerne. Dette vil kunne skape unødvendig store kløfter mellom nordmenn og innvandrere, bl.a. fordi hele innvandrergrupper urettmessig blir tatt til inntekt for udemokratiske uttalelser som angriper ytringsfriheten og andre liberale rettigheter. Agder Venstre er tilhenger av likestilling av finansiering mellom alle tros- og livssynssamfunn, men mener at sekulære nettverk for innvandrere som LIM også bør gis tilsvarende støtte som de religiøse organisasjonene mottar. 9.8 Fra Mandal Venstre Lyntogtrasé Utbygging av trasé for lyntog bør samordnes med utbygging av ny sikker E-39 mellom Lyngdal og Kristiansand Tekst kjem seinare 9.9 Fra Mandal Venstre: Agder Venstre vil gi asylsøkerne rett til arbeid 55

56 Tekst kjem seinare 9.10 Fra Kristiansand Venstre Bedre bygg - bedre miljø For at Norge og resten av verden skal kunne gå over til lavutslippssamfunnet, er det vesentlig at klimautslipp fra bygninger reduseres kraftig. Bygninger står i dag for 40% av verdens klimagassutslipp. I Norge er ventilasjon og oppvarming det mest energikrevende, men også nedkjøling står for en stadig større andel av energiforbruket. Utbyggingen av gasskraftverk i Norge kunne for eksempel vært unngått dersom bygninger hadde klart å bli mer energieffektive tidligere. Tanken er enkel: Hvorfor produsere mer energi, når vi kan få mer ut av den energien vi allerede produserer? Den nye tekniske forskriften for byggenæringen (TEK 07) er et godt initiativ som i hovedtrekk krever 25% lavere energibehov i alle nye bygg. Dette betyr mye for landets samlede energibruk. Denne regelendringen er god, men man må bevisstgjøre folk på at dette ikke er godt nok. Her må man utfordre bransjen og byggherrene til å videreutvikle energikravene sine. Til dette kreves det kunnskap til forbrukere og bedrifter som skal bruke og investere i bygninger. Her i landet er det slik at de fleste bygninger allerede er bygd, det betyr at det også kreves mye nytenkning av energieffektivisering i eksisterende bygg. Agder Venstre vil: Utvikle TEK07 slik at kravene gradvis gjøres strengere. Innen 2018 skal kravet være at alle nybygg må tilfredsstille passivhusstandard. Stille krav til at alle offentlige nybygg bygges etter passivhusstandard innen Gjennom organisasjoner gi støtte til å opplyse forbrukere og næringsdrivende om økonomiske og miljømessige fordeler knyttet til energieffektive bygninger. Tillate at kommunene som reguleringsmyndighet kan stille strengere miljøkrav til nye bygg enn det som følger av TEK07. At staten skal fjerne alle oljefyrer i egne bygg innen Rehabilitering av offentlige bygg skal gjøres etter såkalt energistandard B fra Fra Kristiansand Venstre Tidlig ut i arbeidslivet for asylsøkere Venstre mener asylsøkere er Norges skjulte ressurs. Sørlandet trenger fagfolk og asylsøkere i mottak besitter kompetanse som kan avhjelpe mangelen på kvalifisert arbeidskraft i næringsliv og helsevesen. Lediggang er ikke verdiskapende. At asylsøkere blir gående over lengre tid utenfor arbeidslivet er svært uheldig, og bidrar ikke til god integreringspolitikk. De bør derfor 56

57 utplasseres på aktuelle arbeidsplasser. Dette vil medføre sosialisering, integrering, og skape en positiv opplevelse og mening for enkeltindividet. Jo tidligere de kommer ut i aktivitet i nærmiljøet jo bedre. Dette vil ha mange positive ringvirkninger, i form av språkopplæring og yrkestrening. Man kan få tankene bort fra fortiden, og sette fokus fremover. Og man vil få venner og kjente i lokalsamfunnet. Og man vil også skape en arena hvor mennesker kan bli kjent med hverandre. Venstre mener asylsøkere bør få arbeide i Norge. Asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men er uten returmulighet til hjemlandet bør få midlertidig arbeidstillatelse slik at disse kan forsørge seg selv. Personer som venter på avgjørelse bør også kunne få midlertidig arbeidstillatelse. Passiviteten den enkelte opplever skaper store problemer uavhengig av endelig avgjørelse. Agder Venstre vil: At Agder skal fremstå som en foregangsaktør i integreringspolitikken og kjempe for at landsdelen kommer i gang med et prøveprosjekt for å tilrettelegge deltagelse av asylsøkere i arbeidslivet Vindmøller i verneverdige naturområder i Lister. I og omkring landets største og sydligste inngrepsfrie naturområde planlegger Statkraft Agder Energi (SAE) Vind DA en 30 kvadratkilometer stor vindmøllepark. Naturområdet ligger like nord for Lyngdal kommune i Kvinesdal og Hægebostad kommuner i Vest-Agder. Naturområdet har avstander på 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Det inngrepsfrie området ligger i influensområdet for vindmølleparken på Storheia og Slettheia i Kvinesdal og Lyngdal kommuner i Vest-Agder. Vindmølleparken på Storheia og Slettheia er 16 kvadratmeter stor, og SAE vind er prosjektansvarlig. Avstanden mellom disse vindmølleparkene er 5 km. I Lyngdal kommune, inn mot grensen til Lindesnes kommune, på Dovreheia, planlegger SAE Vind en 13 kvadratmeter stor vindmøllepark. Her finnes et større inngrepsfritt naturområde med avstander på 1-3 km fra tyngre teknisk inngrep. Vest-Agder Venstre er for vindmølleparker på egnede steder til havs og til lands. Verneverdige naturområder må av miljøhensyn i størst mulig grad bevares. De nevnte områder i Lister som er planlagt utbygd med vindmølleparker, vil gi en grad av uttnyttelse som vil være til stor skade på den urørte naturen og dyrelivet der. 57

58 Derfor går Vest-Agder Venstre mot en stor utbygging av vindmøller i dette naturområdet. Lyngdal Venstre 10.Avslutning Den nyvalte fylkesleiaren avsluttar møtet. Tilleggsdokumenter følger her: 58

59 59 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010 Delegatliste 1 Line Øvernes Mørch Tvedestrand linemor@venstre.no 2 Tor Granerud Tvedestrand tor@farligfarvann.no 3 Ann Christin Jacob Valle annch409@hotmail.com 4 Tove Helen Gausen Sama Åmli tove.sama@gmail.com 5 Stein Inge Dahn Mandal steinid@gmail.com 6 Mona Thorsteinsen Mandal 7 Henrik Olsen Grimestad Mandal 8 Sigurd Bjørn Kastrud Mandal 9 Frode Heimen Kristiansand frode.heimen@gmail.com 10 Jan Kenneth Stavenes Kristiansand jstave@broadpark.no 11 forfall Kristiansand forfall 12 Åse Rostvåg Kristiansand emil49@getmail.no Db med Marianne Lyngvi, Arendal 13 Kay C Jørgensen Kristiansand 14 Dag Vige Kristiansand dag.vige@getmail.no 15 Ivar Bergundhaugen Kristiansand 16 Dan J Voilaas Kristiansand 17 Eva Kvelland Kristiansand eva@venstre.no 18 Svein Mork Dahl Kristiansand 19 Sverre Aune Kristiansand Einerom 20 Anne Tørå Solsvik Arendal anne.solsvik@venstre.no 21 Cathrine Høyesen Hall Arendal hoyesen@online.no 22 Aud Fossli Arendal anfossli@online.no. 23 Helene Falch Fladmark Arendal Helene.falch.fladmark@agderforskning.no 24 Per Tore Woie Arendal pertore@liberal.no 25 Torstein Andersen Arendal Torstein.andersen@online.no 26 Elin Lunde Arendal berre søndag 27 Marianne Sigurdson Lyngvi Arendal Marianne.lyngvi@uia.no db med Åse Rostvåg 28 Emil Pedersen Vest-Agder, emil49@getmail.no fylkesleiar 29 Melinda Kvinlaug Vest-Agder, melinda@progreso.no nestleiar 30 Torgrim Olsen Vest-Agder, torgrim@venstre.no nestleiar 31 Ingeborg Haughom Vest-Agder, ingeborg@holmas.no fylkesstyret 32 Arild E. Berge Vest-Agder, Arildeberge@hotmail.com fylkesstyret 33 Trond Birkeland Vest-Agder, antitakt@hotmail.com fylkesstyret 34 Ingvild Wetrhus Thorsvik Vest-Agder, fylkesstyret (Unge Venstre) Ingvild.thorsvik@venstre.no

60 35 Ann Osaland Vest-Agder, fylkesstyret 36 Torunn Sandvand Vest-Agder, fylkesstyret, Venstrekvinnelaget 37 Graham Cordwell Vest-Agder, fylkesstyret 38 Jan Kløvstad Fylkessekretær, ikkje stemmerett 39 Arnt Gunnar Tønnessen Aust-Agder, fylkesleiar 40 Jan Einar Henriksen Aust-Agder, nestleiar 41 Anne Midtlien Aust-Agder, fylkesstyret 42 Jon Tingvold Grimstad Unge Venstre 43 Peter Nicolai Aashamar Aust-Agder, fylkesstyret (Unge Venstre) 44 forfall 45 Hans Antonsen Grimstad 46 Geir Nyborg Grimstad 47 Tove Nævisdal Grimstad Db Fianbakken 48 Christian Danielsen Grimstad Db Midtlien 49 Gry Helen Fianbakken Grimstad Db Nævisdal 50 Kerstin Litwinski Grimstad Er 51 Øystein Haga Grimstad 52 Kjetil Nyjordet Grimstad 53 Tor Audun Danielsen Lillesand no 54 Heidi Foyn Thomassen Lillesand 55 Jens Olai Justvik Lillesand 56 Petter Toldnæs Lillesand 57 Odd Håvard Dahle Iveland 58 Olaf Engestøl Iveland 59 Eivind Braaten Gjerstad Db med Henny 60 Henny Braaten Gjerstad Db med Eivind 61 Arne Leksbø Lyngdal 62 Kåre Stuestøl Lyngdal 63 Torunn Tjomsland Lyngdal 64 Gunnar Ettestøl Vegårshei (ikkje overnatting, berre søndag) 65 Cedrik Lyngroth Andersen Grimstad Unge Venstre 60

61 66 Marianne Nuland Flekkefjord Andersen 67 Anne Margrethe Larsen Flekkefjord 68 Aksel Børre Nilsen, Flekkefjord 69 Bettyann Rynning- Flekkefjord Tønnesen 70 Gerd Lillian Olsen Søgne 71 forfall Søgne 72 Thore Tallaksen Søgne 73 Jone Nyborg Songdalen 74 Marie Sinnes Sirdal 75 Ivar Ousdal Sirdal 76 Steinar Gundersen Risør 77 Kjell Egestad Risør 78 Frank Selør Kvinesdal Ikkje overnatting 79 Shelley Veelo Marnardal Db med Robert Veelo 80 Robert Veelo Marnardal Db med Shelly Veelo 81 Kathrine Hald Næss Vest-Agder Unge Venstre 61

62 4.1 Bakgrunnsnotatet og vedtaket frå fylkesårsmøta 2009: ETABLERING AV FELLES REGIONLAG - AGDER VENSTRE Bakgrunn notatet som blei vedtatt i Grimstad 7. februar 2009: Hvorfor denne saken på årsmøtene? Styret i Aust-Agder Venstre tok høsten 2008 initiativ til å ta opp igjen spørsmålet om et felles Agder Venstre med styret i Vest-Agder. I et brev ble det gitt tre begrunnelser for å ta saken opp igjen: Vi er overbevist om at de vil gi gode effekter for organisasjonsarbeidet, det vil gjøre det lettere å få gjennomslag for Agder-interesser i Venstre nasjonalt. Dessuten vil det også bidra til å understreke Venstres rolle som politisk pådriver for å slå sammen Agder-fylkene. Spørsmålet har vært oppe tidligere, blant annet på felles årsmøte i 2002, men ble da overlatt til en arbeidsgruppe å arbeide videre med. Dette førte ikke til resultater. Etter det nye initiativet i fjor høst, ble saken drøftet på et felles fylkesstyremøte 2. desember. Fellesmøtet oppnevnte en arbeidsgruppe som fikk til oppgave å legge fram en sak til årsmøtene i februar 2009, bestående av: Emil Pedersen, Vest-Agder Torgrim Olsen, Vest-Agder Hans Antonsen, Aust-Agder (leder av gruppa) Jan Einar Henriksen, Aust-Agder Anne Marit Tørå, Aust-Agder Katrine Ness Hald, Unge Venstre Jan Kløvstad møtte for Anne Marit Tørå i møtet i Kristiansand 7. januar. Gruppen har diskutert saken i e-post og hatt ett møte. Dette er gruppens tilråding og begrunnelse til fylkesårsmøtene: Historisk bakgrunn Fram til og med valget i 1969 var de to Agder-fylkene bastioner i Venstre, med oppslutning høyt over landsgjennomsnittet. Mens resultatet på landsbasis ble 9,2% i 1969, stemte henholdsvis 16,2% og 21% av velgerne i Aust- og Vest-Agder Venstre. Ved de følgende stortingsvalgene etter splittelsen, i 1973 og 1977, stilte Venstre ikke egne lister i Agderfylkene, men deltok i borgerlige felleslister. Resultatene, både nasjonalt og regionalt, ble elendige. Siden den gang har Agder-fylkene aldri klart å gjenerobre sin posisjon som spesielt gode Venstre-fylker. Resultatene har ligget enten like under eller like over det nasjonale nivået, som har variert fra 3,1 til 5,9%: Venstre 5,9 3,9 4,5 3,6 3,2 3,1 3,2 landet Vest- 5,4 3,5 4 3,5 4,2 3 3,7 62

63 Agder Aust- Agder Agder Venstre, fylkesårsmøtet ,4 3,9 4,7 3,9 4,4 3,6 3,9 Når det gjelder fylkestingsvalg, har Aust-Agder siden 1995 levert resultater som har vært 0,5 1% bedre enn landsgjennomsnittet, mens Vest-Agder i samme periode har beveget seg fra å ligge over til å levere valgresultat under landsgjennomsnittet (-1,3% i 2007). Det store lyspunktet er at Vest-Agder gjennom ordningen med utjevningsmandater fikk en stortingsrepresentant fra Venstre i Også fylkestingsvalget i 2007, omregnet til stortingsvalg, ville gitt stortingsrepresentasjon for Vest-Agder Venstre. Med i bildet hører det også at Agder er en av Venstre sterkeste regioner når det gjelder lederposisjoner i lokalpolitikken. Vi har to ordførere og tre varaordførere. Grimstad og Flekkefjord er de suverent største kommunene i landet under Venstre-ledelse. Venstre har også sterk innflytelse i nærliggende nedre Telemark (varaordfører i Kragerø, Porsgrunn og Skien). I en rekke kystkommuner på Sørlandet og videre oppover Vestlandet der vi ikke har ordfører eller varaordfører, får vi likevel godt gjennomslag for Venstre-politikk gjennom deltakelse i flertallskonstellasjoner og plass i formannskap. Nasjonalt har Venstre hatt sterk framgang de senere årene. Dette har gitt en eventyrlig styrking av organisasjonen. På 12 år har antall stortingsrepresentanter økt fra 1 til 10. Antall ansatte i hovedorganisasjon og stortingsgruppe har økt fra 6 til 21. VHOs budsjett er omtrentlig regnet firedoblet. Det er en klar sammenheng mellom en sterk organisasjon og gode valgresultater. Klarest viser dette seg i Oslo, der systematisk organisasjons- og kulturbygging har løftet valgresultatene fra landsverste (4167 stemmer, 1,6%?) i 1991 til stemmer og ca 10% i Venstre har satt 9% oppslutning ved stortingsvalget i 2009 som nasjonalt mål. På lengre sikt oppfatter vi at målet er å etablere Venstre som det største sentrumspartiet, med en oppslutning på 10% eller mer. I første omgang må det være et klart og forpliktende mål å arbeide for at Venstre på Agder skal levere et valgresultat minst på linje med det nasjonale nivået. På lang sikt mener vi at Agder har potensial for å gjeninnta posisjonen som en spesielt god Venstreregion. Dette har ikke med historisk nostalgi å gjøre. Det Venstre som var stort på Agder fram til 60- tallet var annerledes enn dagens, både når det gjaldt politikk og politikere. Men holdningene i Agder-befolkningen er også endret og vår påstand er at det også i vår tid er et spesielt godt grunnlag i Agder-befolkningen for å slutte opp om Venstres politiske budskap om frihet og respekt for den enkelte, varmt sosialt ansvar, fokus på at verdier må skapes før de kan fordeles og vilje til å finne gode, praktiske løsninger. Så oppnås også noen av Venstres beste valgresultater ved lokalvalg i Agder-fylkene. Med respekt for all innsats som gjøres av mange Venstre-medlemmer i både Aust- og Vest- Agder; organisasjonen i begge fylker må likevel betegnes som svak. Medlemstallet er lavt Aust-Agder hadde 206 betalende medlemmer i 2008, Vest-Agder

64 Det sterkeste fylkeslaget, Oslo, hadde en medlemsvekst på 13,5% i fjor. Aust-Agder ligger med en vekst på 7,9% godt over landsgjennomsnittet på 4,6%., men veksten kommer nesten utelukkende i Arendal, Grimstad og Lillesand. Vest-Agder er ett av tre fylkeslag som har stagnasjon eller tilbakegang i medlemsutviklingen. I 2008 er det bare Farsund og Kvinesdal som har vesentlig medlemsvekst. Det hører imidlertid med til dette bildet at Vest-Agder Venstre hadde en svært god medlemsvekst (25 nye medlemmer) i Verken Aust- eller Vest-Agder Venstre har for tiden betalt sekretær. Seks fylkeslag i Venstre har dette og det er disse lagene som gjør det best når det gjelder medlemsutvikling i Gitt sammenhengen mellom organisatorisk styrke og valgresultat (og dermed innflytelse til å påvirke samfunnsutviklingen i Venstres ønskede retning!), må det være et sentralt mål å styrke Venstres organisasjon i Agder-fylkene. Arbeidsgruppa slutter seg videre til at det også må være et mål å øke Agders innflytelse i Venstre nasjonalt. Her er vi allerede representert i sentralstyre, landsstyre, stortingsgruppe og gjennom enkelte komiteer. Sett i sammenheng med at Agder generelt har lav innflytelse i nasjonale beslutningsprosesser, er det likevel et selvstendig mål at Venstre i Agder-fylkene skal være en god og effektiv kanal for påvirkning nasjonalt. Venstre har i mange år vært en utålmodig pådriver for sammenslåing av Agder-fylkene. Dette politiske ståstedet taler for at vi selv bør gå foran og lage ett Agder-Venstre. I tillegg ser det nå ut til at fylkeskommunene har lagt opp en politisk prosess som kan gi håp om at de to fylkene faktisk blir slått sammen. I så fall er det bare et tidsspørsmål før vi må slå sammen de to Venstre-lagene. Det er også en grunn til at vi bør ta fatt i dette spørsmålet nå. Andre har gått foran oss her for eksempel er både NHO og KS forlengst etablert med felles organisasjon på Agder. Det samme gjelder for enkelte offentlige institusjoner, som politiet. Arbeidsgruppas konklusjon er at - behovet for en sterkere Venstre-organisasjon i regionen, - behovet for å øke Agders innflytelse nasjonalt - og vårt eget arbeid for ett Agder klart tilsier at de to fylkeslagene bør slås sammen. Dette kan gjøres på to ulike måter. Alternativ 1: Full sammenslåing til Agder Venstre Venstres sentrale vedtekter åpner for etablering av såkalte regionlag, det vil si lag som omfatter flere fylker. Den aktuelle bestemmelsen lyder slik (paragraf 4, nr 11): To eller flere fylkeslag kan også slå seg sammen til en organisasjon slik at de i forhold til Venstres hovedorganisasjon, og i forhold til lokallagene, har samme rolle som et fylkeslag, herunder gjelder de samme regler om representasjon i Venstres organer. Slike regionlag må i vedtektene ivareta de organisatoriske løsninger som er nødvendige i forhold til oppgavene knyttet til nominasjon og innlevering av lister til fylkestingsvalg og stortingsvalg. Bare medlemmer som har stemmerett i det enkelte fylke kan være med å sette sammen listen for det respektive fylket. 64

65 Ved sammenslåing av to eller flere fylkeslag til et regionlag krever en slik prosess 2/3- flertall i samtlige berørte fylker. Oppløsingen av et eventuelt regionlag skjer ved simpelt flertall. Et Agder Venstre vil da være en selvstendig enhet, og de to nåværende fylkeslagene vil ikke lenger eksistere. Fordi det, så lenge de to fylkeskommunene ikke er slått sammen og/eller at valgkretsene til stortingsvalg ikke er endret, vil være noen beslutninger som bare skal tas av en del av medlemmene i regionlaget, inneholder paragrafen bestemmelsene om at bare medlemmer med stemmerett i fylket kan være med og sette sammen valglister til det aktuelle fylkes- eller stortingsvalget. Det antas at en slik organisasjon ikke vil være problematisk i forhold til statlig regelverk. Dette bør likevel avklares med Fylkesmannen i de to fylkene før endelig vedtak om sammenslåing fattes. Alternativ 2: Paraplyorganisasjonen Agder Venstre Det andre alternativet bygger på at de to fylkeslagene fortsetter å eksistere, men at det inngås en avtale mellom de to om å utføre det meste av arbeidet i fellesskap, under navnet Agder Venstre. Agder Venstre vil da ikke være en selvstendig organisasjon, selv om det utad og i kommunikasjon med medlemmene vil framstå slik. Av hensyn til nominasjonsarbeid, formell rapportering til staten og slikt må de to fylkeslagene fortsatt ha hvert sitt styre, men aktiviteten styres av et fellesstyre som enten er valgt av årsmøtene eller oppnevnt av styrene i de to fylkeslagene. Vurdering av de to modellene En paraplyorganisasjon kan i utgangspunktet virke som et godt første skritt dersom en vil prøve seg fram med et felles Agder Venstre. Hvis samarbeidet ikke fungerer, kan det bli lettere å gå tilbake til to fylkeslag med en slik modell. Men det kan også føre til at vi ikke legger nok vilje i å få til et velfungerende felleslag. En paraplyorganisasjon kan også fort møte formelle problemer, det kan for eksempel bli reist spørsmål om fellesstyret kan fatte en bestemt beslutning, eller om den må tas av de to fylkesstyrene. Dette kan langt på vei løses ved at paraplyorganisasjonen etableres med utgangspunkt i en svært gjennomtenkt samarbeidsavtale, men det vil kreve mye arbeid å utarbeide en slik avtale. I et formelt sammenslått regionlag vil spillereglene være klare, i alle saker unntatt nominasjon vil en følge reglene som gjelder for fylkeslag. Det kan bli noe mer arbeid innledningsvis ved å etablere en ny, selvstendig organisasjon og overføre fullmakter o.a. fra de to fylkeslagene til det nye regionlaget. Det kan innvendes mot regionlaget at det vil være noe tyngre å gå tilbake til to fylkeslag, hvis en skulle ønske det. På den annen side kan det tale for at alle legger innsats og vilje i at vi skal lykkes. Landsmøterepresentasjon i Venstre er basert på medlemstall og stemmetall, og endringen i representasjon vil ikke bli stor. I landsstyresammenheng kan det hende at vedtektene vil bli 65

66 tolket slik at et Agder Venstre bare vil få en representant blant fylkeslederne. I så fall kan en forsøke å kompensere for dette ved å få valgt inn minst en direktevalgt eller sentralstyremedlem fra Agder. Arbeidsgruppa vil klart anbefale at alternativ 1, full sammenslåing til Agder Venstre, velges. Vi tror at denne modellen i større grad vil gi de ønskede effektene av en sammenslåing som sterkere organisasjon, innflytelse nasjonalt og en god politisk signaleffekt i vår egen region. Vi har dessuten tro på at de to fylkeskommunene i løpet av noen få år vil bli slått sammen. Da må vi uansett etablere Agder Venstre. Arbeidsgruppa understreker at et felles regionlag skal være for hele Agder og ikke bli et Venstre-lag for Agderbyen. Vår oppfatning er at en sterkere organisasjon, særlig en betalt sekretær, vil gjøre det lettere å støtte opp under Venstre-arbeidet i lokallag og at dette særlig kan komme de små lagene til gode. Videre peker arbeidsgruppa på at et felles Agder Venstre kan gjøre det lettere for lagene i utkanten av Agder å hevde sine interesser rett og slett fordi de blir flere. Når bør sammenslåingen skje? I utgangspunktet er det ingen ting i veien for at de to fylkesårsmøtene vedtar (med 2/3 flertall i hvert fylke) at sammenslåingen skal skje med en gang, og at Agder Venstre etableres fra og med årsmøtet februar Arbeidsgruppa vil imidlertid anbefale at årsmøtene i de to fylkeslagene i nå i 2009 bare setter i gang prosessen med sikte på full sammenslåing, og at målet er at dette gjøres fra og med årsmøtene i februar Det er tre grunner til dette: - En sammenslåing, som vil måtte føre til litt prøving og feiling i begynnelsen, bør ikke forstyrre stortingsvalgkampen, som er det viktigste i Nåværende styremedlemmer er valgt fram til Resultatet blir bedre med god tid til forberedelser. Arbeidsgruppa foreslår likevel at en allerede i 2009 utvider samarbeidet mellom de to fylkeslagene og gjennomfører en del tiltak sammen. Der det passer kan dette skje under merkenavnet Agder Venstre. Dette gjelder: - felles vervekampanje fra april og et stykke forbi stortingsvalget (det er i denne tida det er lettest å verve nye medlemmer). - Fylkesstyrene bør vurdere en felles sekretær fra og med våren I så fall blir kontoret i Kristiansand et regionkontor for Agder Venstre. - Felles samlinger med for inspirasjon, skolering og økt kompetanse. Arbeidsgruppas forslag til vedtak på fylkesårsmøtene i Aust- og Vest-Agder Venstre (må behandles i separate årsmøter): 1) Årsmøtet gir sin støtte til at det startes opp en prosess med sikte på sammenslåing av Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre til ett felles regionlag Agder Venstre fra og med årsmøtene i

67 2) Det etableres et utvalg som skal forberede sammenslåingen. Utvalget skal ha to medlemmer fra hvert fylke og en representant fra Unge Venstre. Som medlemmer fra Aust-Agder velges: Anne Marit Tørå og Jan Einar Henriksen Som medlemmer fra Vest-Agder velges: Ingeborg Haughom og Torunn Sandvand Unge Venstre oppnevner representant selv, Kathrine Næss Hald. Utvalget starter sitt arbeid innen utgangen av mars 2009 og skal levere en innstilling innen 1. november Utvalgets innstilling sendes på høring i lokallagene før fylkestyrene legger fram forslag til vedtak på årsmøtene. 3) Arbeidsgruppa skal legge fram forslag til alle vedtak som er nødvendige for å kunne vedta sammenslåing av de to fylkeslagene til Agder Venstre på fylkesårsmøtene i 2010, herunder forslag til vedtekter og et opplegg for å overføre fylkeslagenes aktiva og eventuelle forpliktelser til et nytt lag. Modellen for sammenslåing skal avklares med Fylkesmannen. Arbeidsgruppa skal særlig drøfte og foreslå tiltak for at det nye regionlaget - raskt kan føre til en styrking av Venstres organisasjon i hele Agder, med særlig vekt på mindre lag og lag utenfor Agderbyen. - kan oppnå større innflytelse i Venstre nasjonalt - kan bidra til at Venstre framstår som en politisk pådriver for fornying og utvikling av Agder. 4) Valgkomiteene som velges på fylkesårsmøtene i Aust- og Vest-Agder i 2009 skal i fellesskap legge fram forslag til kandidater til alle verv som årsmøtet i et nyetablert Agder Venstre skal velge medlemmer til. Fylkesstyrene vurderer mot slutten av høsten 2009, med utgangspunkt i mottakelsen som et Agder Venstre får i lokallagene, om valgkomiteene også skal bes om å legge fram kandidater til verv i de nåværende fylkeslagene. 5) Fylkesstyrene bes våren utarbeide materiell til en felles medlemsvervekampanje fra og med våren til og med stortingsvalget - vurdere oppretting av felles sekretærordning fra og med ta initiativ til at Venstre-skole, andre skoleringstiltak og politiske samlinger gjennomføres i fellesskap. Dissens (Torgrim Olsen,Vest Agder) : Etablering av Agder Venstre må ikke forseres frem i forhold til et bestemt årstall. Men må ta den tid som trengs. 67

68 De felles delmål som igangsettes i 2009 og erfaringene vi høster vil ha betydning for tempoet i den videre prosess. Resultatet blir bedre med god tid til forberedelse. Felles arbeidsgruppes notat som legges frem i november og den påfølgende runde i organisasjonene avgjør tidsperspektivet for full sammenslåing av lagene. Agder, Hans Antonsen (leder) Kathrine Ness Hald Jan Einar Henriksen Jan Kløvstad Torgrim Olsen I fylkesårsmøta 2009 blei fleirtalsinnstillinga vedtatt mot ei stemme, som stemte for mindretalets innstilling. 68

69 Diskusjonsnotat: Innvandring og integrering Bakgrunn Innvandring og integrering skal være et tema på Venstres landsmøte Sentralstyret har gitt sentralstyremedlem Helge Solum Larsen (Rogaland V) i oppdrag å forberede temaet. Abid Q. Raja (Oslo V), Idun Bortne (Hordaland V), Emily Arwour (VKL), Anne Solsvik (UV) og Martin E. Sandbu (LibLab) har sagt seg villig til å bistå Helge Solum Larsen i dette arbeidet fram mot Landsmøtet. Venstres innvandrings- og integreringspolitikk baserer seg på liberale prinsipper om at alle mennesker har en grunnleggende frihet, ansvar for hverandre og gjensidige rettigheter og plikter. Venstre mener Norge hadde vært et fattigere samfunn, både materielt og kulturelt uten innvandrernes innsats og deltagelse. Integreringspolitikken har på mange områder vært vellykket. Men det flerkulturelle samfunnet bringer også med seg problemer og utfordringer som et politisk parti må ta tak og levere svar på. Vi kan for eksempel ikke akseptere at enkelte innvandrergrupper i dag står mer eller mindre utenfor samfunnet. Dette åpner for nye sosiale underklasser, fattigdom og økt kriminalitet. I dag er enkelte innvandrergrupper overrepresentert blant arbeidsløse, på enkelte kriminalitetsstatistikker og mange innvandrerbarn sliter på skolen. Dette ser vi i Venstre på som et varsku om at vi trenger en bedre integreringspolitikk. For mer bakgrunn om Venstres innvandrings- og integreringspolitikk, les her: Oppgaver for fylkeslagene Utvalget ønsker å få fylkene til å diskutere noen av utfordringene innvandringen fører til og komme med forslag til konkret politikk. Vi ønsker også eksempler på politikk som fungerer/ikke fungerer. Nedenfor følger noen ufordringer og spørsmål til fylkesårsmøtene. Noen av utfordringene er satt på spissen. Utvalget ønsker å få innspill på hva Venstres svar er på disse utfordringene. Vi håper fylkeslagene benytter sine årsmøter til å diskutere dette temaet. Fylkeslagene trenger selvsagt ikke å svare på alle spørsmålene som er satt opp under. Disse er ment som en hjelp for å kunne komme med konkrete innspill. Det er også fint om fylkeslagene kommer med andre innspill. Oslo /Stavanger, 18. januar

70 1. Veien inn til Norge (innvandring) For borgere utenfor EØS-området er det i hovedsak tre måter å få opphold i Norge: Beskyttelse Familie Arbeid/studier 1.1 Utfordringer når det gjelder beskyttelse: - I dag er det mange som søker seg til Norge i håp om å få opphold og komme seg bort fra den hverdagen man lever i. Det medfører stort press på søknadsprosessen og asylinstituttet. Tilstrømningen av asylsøkere er mye større til Norge enn til de andre nordiske landene og tabloid kan dette sies å irritere befolkningen. - Lang saksbehandlingstid kombinert med store mottak fører til passivisering og utenforskapsfølelse. - Enkelte asylsøkere bruker søknadsperioden til å drive kriminalitet. - Spørsmål: o Hva bør være Venstres politikk? o Hva fungerer i deres øyne godt i dag/hva fungerer ikke? 1.2 Ufordring når det gjelder familieetablering/familiegjenforening: - I dag opplever mange at det er lett å utnytte familieinnvandringsreglene. Misbruk er vanskelig å oppdage og konsekvensen av dette er fort innstramninger i regelverket. De som rettmessig ønsker å få sin nærmeste familie til Norge blir også rammet. - Spørsmål: o Hva bør være Venstres politikk? o Hva fungerer i deres øyne godt i dag/hva fungerer ikke? o Bør det innføres strengere sanksjoner/andre sanksjoner? o Hvilke tiltak bør innføres som ikke rammer de som rettmessig ønsker å leve med sin nærmeste familie i Norge? 1.3 Ufordringer når det gjelder arbeid/studier: - Manglende mulighet for arbeidsinnvandring fører til at asylinstituttet blir forsøkt for de som egentlig ønsker å jobbe i Norge, men som ikke har beskyttelsesbehov. - Vanskeligheter med å få godkjent utdannelse fra et annet land (gjennom NOKUT) gjør at mange ikke får jobbe med det de er utdannet som. - Spørsmål: o Hva bør være Venstres politikk? o Hva fungerer i deres øyne godt i dag/hva fungerer ikke? 70

71 2. Det flerkulturelle Norge (integrering) 2.1 Utfordringer når det gjelder arbeid: - Innvandrere er overrepresentert blant personer uten arbeid. Personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre som er bosatt i Norge er mindre i arbeid enn befolkningen ellers. Mens personer fra EØS-området, der arbeid er en viktig årsak til innvandring, hadde en sysselsettingsprosent som lå noe over nivået i befolkningen totalt, er andelen sysselsatte blant de øvrige innvandrergruppene lavere. Afrikanske innvandrerne har lavest sysselsettingsprosent (49,7 prosent mot 71,6 prosent i befolkningen ellers). - Innvandrerkvinner har særlig lav sysselsetting (forskjellene i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og hele befolkningen er dobbelt så stort blant kvinner (10 prosentpoeng) som blant menn (5 prosentpoeng).) - Spørsmål: o Hva bør innføres av ny politikk for å få flere innvandrere i jobb? o Bør det innføres særlige tiltak for å få flere innvandrerkvinner inn i arbeidsmarkedet? o Er fordommer og lavt kunnskapsnivå om innvandrere en årsak til at denne gruppen har vanskeligere for å få arbeid enn befolkningen generelt og hva kan eventuelt gjøres for å endre dette? o I hvilket omfang kan kvotering benyttes? o Bør det stilles krav til inkludering av minoriteter i bedrifter som konkurrerer om offentlige anbud? o Er det tiltak i dag som fungerer godt / ikke fungerer? 2.2 Ufordringer knyttet til velferdssystemet - Innvandrer er i dag overrepresentert som mottakere av trygdeytelser og sosialhjelp. - Vårt velferdssystem er bygget på tillit og en felles forståelse av at dette er et av våre felles verdier. For mange innvandrer er dette et system som er helt fjernt fra hva de har erfaring med fra hjemlandet. - Vi har få sanksjoner for de som utnytter systemet og det kan skape grobunn for fremmedfiendtlighet. Spørsmål: o Bør det innføres flere tiltak som gir innvandrere incentiver til å gå fra trygd/sosialhjelp til arbeid/studier, eventuelt hvilke? o Er vi villige til å innføre negative sanksjoner for å få flere innvandrere fra trygd og sosialhjelp til arbeid, eventuelt hvilke? o Er det tiltak i dag som fungerer godt / ikke fungerer? 2.3 Utfordringer knyttet til barn, unge og utdanning - Barn som vokser opp i innvandrerfamilier er særlig utsatt for å møte problemer i voksenlivet på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. - Gutter med minoritetsspråklig bakgrunn er høyt representert på statistikken over frafall i skolen. 71

72 Spørsmål: o Hvordan sikre at barn med etnisk minoritetsbakgrunn får utnyttet sitt personlige potensial på lik linje med andre barn? o Er det ordninger i dagens Norge som bidrar til at innvandrernes sosiale lag går i arv? o Bør kontantstøttet begrenses/endres? o Fungerer dagens ordning med norsk for minoritetsspråklige elever eller bør ordningen endres? Bør det for eksempel tilbys morsmålsundervisning til elever med minoritetsbakgrunn? o Er det tiltak i dag som fungerer godt / ikke fungerer? 2.4 Utfordringer knyttet til språk/samfunnsopplæring - Introduksjonskurs og språk/samfunnsopplæring fungerer i noen kommuner, men ikke andre. Spørsmål: o Hva bør gjøres for å sikre at alle får et tilfredsstillende språkopplæringstilbud der de bor? o Bør det stilles strengere, eller andre nye krav, til faglig kompetanse hos lærerne? o Er det tiltak i dag som fungerer godt/ikke fungerer? 3. Verdier 3.1 Utfordringer knyttet til verdier - Enkelte steder utvikler det seg parallellsamfunn blant etniske minoriteter. - Etniske minoriteter er overrepresentert på enkelte kriminalstatistikker, herunder overfallsvoldtekter. - Et annet kvinnesyn blant enkelte innvandrergrupper gjør det utfordrende å få kvinner med minoritetsbakgrunn til å bli deltakere i samfunnet. - Religion kan for enkelte stå over fellesskapets normer. - Religion kan angripe tradisjonelle, liberale verdier, deriblant retten til frie ytringer. Spørsmål: o Hva kan Venstre gjøre for å føre an en moden, inspirerende og saklig debattklima om innvandring og integrering? o Hvordan skape en større vi -følelse blant etniske minoriteter og befolkningen generelt? o Bør det innføres obligatorisk statsborgerskapsseremoni, eventuelt en statsborgerskapstest og hva bør en slik seremoni/test eventuelt innholde? o Finnes det grenser for religionsutøvelse? Skal alle religiøse uttrykk tillates? o Kan det legges begrensinger på ytringsfriheten for å unngå konflikter mellom grupper? o Hva fungerer godt / Hva fungerer ikke? Tillegg: 72

73 Ordforklaringer (SSB): Innvandrere er personer som en eller annen gang har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Følgende inndelinger blir brukt for personer med annen innvandringsbakgrunn: - Utenlandsfødte med en norskfødt forelder. - Norskfødte med en utenlandsfødt forelder. - Utenlandsfødte med norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte). integrere -te; -ing :samordne til en enhet (under felles ledelse). assimilere -te; -ing :gjøre helt el. delvis identisk med. 73

74 FRIHET TIL Å BO DER DU VIL BAKGRUNN Landsstyret sette ned eit distrikstpoltisk utvalg høsten 2009 med følgende medlemmer: Berit Woie Berg, leiar Alfred Bjørlo Ketil Kjenset Gunn-Berit Gjerde Norges Unge Venstre (Sveinung Rotevatn) Utvalgets mandat er: Utvalget skal utarbeide et dokument om distriktspolitikk/utkantpolitikk/ småstedspolitikk som skal ut på høring i organisasjonen før endelig behandling på landsstyremøtet i mars. Utvalget skal finne egnet overskrift/navn på dokumentet. Målet med dokumentet er at det skal omsette vedtatt nasjonal politikk til praktisk bruk på kommunenivå, ikke minst med tanke på lokalvalget Utvalgets førsteutkast skal foreligge og sendes fylkeslagene med tanke på behandling av fylkesårsmøtene. OM DOKUMENTET Formål Dokumentet er primært tenkt til internt bruk, som et oppslagsverk og idèbank for lokal- og fylkeslagene i samband med valgkampen og valget Målet har vært å utforme et dokument som både gir en lettfattelig innføring i Venstres nasjonale politikk på området, og inneholder en plukkliste av lokale saker. Oppbygging Dokumentet er delt i tre deler: 1. Ideologisk forankring av Venstres kommune- og distriktspolitikk. 2. Venstres kommunereform med opplisting av oppgaver som kan være aktuelle å overføre til kommunene. 3. Plukkliste av saker for både lokal- og fylkeslagene. I sin endelige form vil doukmentet også inneholde en del med oversikt over allerede vedtatt nasjonal politikk (feks fra stortignsvalgprogrammet) som er viktige og nyttige for lokal- og fylkesvalget. BEHANDLING AV DOKUMENTET VIDERE PROSESS 74

75 Fylkesårsmøtet står selvsagt fritt til å komme med endringsforslag på alt som står i dokumentet. Utvalgets ønske er likevel at en primært konsentrerer seg som plukklistene. Kan vi i fellesskap sikre at fylkessårmsøtene blir en stor idedugnad på gode saker, vil trolig partiet ha svært mye igjen for det. Utvalget presierer også at de to første delene i dokumentet ene og alene er gjengivelse av allerede vedtatt politikk og standpunkt. Skal noe av det innholdmessige, ikke bare formuleringsmessige forandres her, vil det kreve ny landsmøtebehandling. Vedlagt dokumentet følger skjema for endringsforslag. Frist for returnere ferdig utfylt skjema er onsdag 18. februar til thori@venstre.no På bakgrunn av forslagene fra fylkesårsmøtene, vil utvalget legge frem sin endelige innstilling til dokument for landsstyrets møte mars Avengig av dokumentets endelige innhold, vil landsstyert ta stilling til om dette er endelig vedtak, eller om det må behandles av Landsmøtet IDEOLOGISK FORANKRING AV VENSTRES KOMMUNE_ OG DISTRIKTSPOLTIKK Et liberalt parti Venstre er et liberalt parti. Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Liberal politikk er et utålmodig arbeid for rettferdige løsninger som sikrer alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Frihet til å kunne bosette seg der en selv ønsker er for liberalere et selvstendig mål. Kommunen mye mer enn en tjenesteyter Politisk makt skal komme nedenfra. Makten og styringen av samfunnet skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgjørelsene som gjelder fellesskapet skal tas av folkevalgte organer. Kommuner med makt og ressurser til å påvirke samfunnsutviklingen er bærebjelken i et livskraftig demokrati. I et tilnærmet altomfattende velferdssamfunn som i Norge er det avgjørende å ha sterke kommuner med stort handlerom. Nærhet og eierskap til fellsskapsressursene, og ikke minst, mulighetene på lokalt og regionalt nivå til aktivt å påvirke og forstå fordelingen avog styre dem, sikrer engasjement og meningsfull deltakelse. Desverre går utviklingen i motsatt retning. Mer og mer makt blir sentralisert gjennom lovfesting av rettigheter, statlige direktiv og påbud. Sammen med trang kommuneøkonomi, økt bruk av øremerkede tilskudd og statliggjøring av oppgaven, blir handlefriheten mindre og mindre. Flere kommuner opplever i tillegg vanskeligheter med å rekruttere medarbeiderer til stillinger som krever høyere utdannelse. Derfor vil Venstre styrke kommunene gjennom en ommfattende oppgave- og ressursflytting fra staten. 75

76 :Parallellt med maktforskyvningen fra kommuner til stat, skjer det en sterk sentralisering av de statlige arbeidsplassene. F Fra 2003 til 2008 ble det opprettet nye statlige arbeidsplasser, i følgje tall frå SSB. Over 7500 av disse ble opprettet i Oslo, Stavanger, Bergen og Hamar. 3 fylker hadde nedgang i antall statlige arbeidsplasser og det er en markant trend at de statlige arbeidsplassene sentraliseres også i hvert fylke. Hvor mange statlige arbeidsplasser som skal opprettes, og hvor de skal lokaliseres, er for Venstredefinitivt et politisk spørsmål. I dag er mye av politikken i dette overlatt til blant annet helseforetak, og statlige direktorater og korporative kanaler. Mer og mer makt blir sentralisert gjennom lovfesting av rettigheter, statlige direktiv og påbud. Sammen med trang kommuneøkonomi, økt bruk av øremerkede tilskudd og statliggjøring av oppgaven, blir handlefriheten mindre og mindre. Flere kommuner opplever i tillegg vanskeligheter med å rekruttere medarbeiderer til stillinger som krever høyere utdannelse. Derfor vil Venstre styrke kommunene gjennom en ommfattende oppgave- og ressursflytting fra staten. Ressurser som må forvaltes Bosetting i hele landet handler ikke bare om individuell frihet til å bo der en ønsker. For storsamfunnet er det viktig at bosettingen sikrer at de store naturressursene og naturgitte foutsetningene vi har for næingsutvikling blir utnyttet. Samfunnsøkonomisk kan det ofte være svært lønsomt å legge tilrette for spredd bosetting i hele landet. VENSTRES KOMMUNEREFORM Venstre vil styrke det lokale selvstyret gjennom en omfattende makt- og oppgaveflytting fra staten til kommunene. På sikt må kommunene få ansvar for 60% av de totale offentlige tjenestene, ikke stakkarslige 40% som i dag. Det vil ikke bare bidra til et bedre demokrati, men trolig også sikre bedre kvalitet på tjenestene. Kommunen må få beholde mer av egne skatteinntekter og få økt frihet til å innføre egne skatter og avgifter til bestemte formål. Øremerking av midler skal reduseres til et minimum og erstattes av frie midler fra staten. Nye oppgaver som pålegges av kommunene av staten, må fullfinansieres gjennom økte overføringer. Hvilke oppgaver er aktuelle å overføre? Listen under er ikke utfyllende, men gir et utsnitt av oppgaver som kan være aktuelle. Helse Spesialisert pleie og omsorg som i dag skjer i sykehusene. Helsehus (fødestuer, DMS, DPS, dialyse etc). Rehabilitering (som i dag ligger til helseforetakene). Hører egentlig ikke spesialisthelsetjenesten til. Helse- og omsorgsdepartementet ser på dette i fbm. Samhandlingsreformen. Uklart om det kommer der, eller i en senere reform. Danmark flyttet sitt Sundhedsvesen ned til kommunene i sin reform. Det har blant annet ført til økende etterspørsel etter lokal kultur, knyttet til habilitering og rehabilitering). 76

77 Agder Venstre, fylkesårsmøtet 2010 Rusinstitusjoner (og utvidet rusomsorg). Tannhelse (fylkeskommunal i dag). Litt avhengig av hva en gjør med lokalsykehusene. Men litt unaturlig å la én helseoppgave ligge igjen i fylkeskommunen. (Jordmortjenesten bør vurderes flyttet til sykehusene. Vurderes nå i Samhandlingsreformen). Velferd og sosial NAV (trygd og arbeid). Barnevern (Bufetat). Familievern. Bolig (kommunene har i dag et tilbyderansvar, men mangler statens virkemiddelapparat og kompetanse Husbanken). UDI (deler av det). Flere land i Europa gjør dette nå. IMDI (deler av det). Samferdsel Gang- og sykkelveier. Kollektivtransport. I byer der transporten i hovedsak ikke er kommuneoverskridende, bør det vurderes å overføre ansvaret fra fylkeskommunen til byene. Kultur Kulturminnevern. Musikkonservatorier. Regionale museer og teatre. Spillemidler. Nærings og bygdeutvikling, by- og tettstedsutvikling Næringsutvikling og entreprenørskap (1. linje). Tilrettelegging (RUP-midler i fylkene). BU-midler (i dag hos fylkesmannen og Innovasjon Norge). SIVA (deler av det). Husbankens rolle i tettstedsutvikling. Miljø (vern og klima) Verneområder (naturparker, barskogvern etc). Klimatiltak. Enova (deler av det). Miljøinformasjon. Forurensning (forebygging og opprydding, fra Fylkesmannen og SFT). 77

78 Fylkesmannen Alle oppgaver knyttet til skjønn og veiledning fordeles på kommuner og fylkeskommuner. Fylkesmannsembetet i sin nåværende form avvikles og består som et rent tilsyns-, klage- og kontrollorgan. SAKER VENSTRE KAN FRONTE LOKALT I 2011 Næring - Sikre tilgang på risikokapital lokalt: Etablere et lokalt investeringsselskap gjennom et spleiselag offentlig - privat. Kommunen tar intiativ overfor proffesjonelle investorer og/eller rikinger kapitalister med tilknytning til kommunen/regionen for å få etabeelrt et proffesjonelt investeringsselskap. For hver krone det offentlige skyter inn, satser private investorer tilsvarende sum. Kommunens krav til selskapene/prosjektene en investerer i er at de lokalisert i kommunen, og at kommunen har krav på et vist antal styremedlemmer. Utover det skal investeringene utelukkende være motiverte i at en forventer avkastning på midlene. - Ja kommune: Førstelinjetjeneste til kommunen skal settes i stand til å gi hjelp der og da. Teknisk etat skal primært være en serviceinstitusjon. -? -? -? Skole og barnehage - Robuste og berekraftige skoler med miljø som er store nok til ha et interessant arbeidsfellesskap for lærerer og elever. - Prioritere innholdet i skolen gjennom høyt nok rammetimetall, sikre tilgang på oppdaterete læremidler og gi lærerne anledning til etter- og videreutdanning. - Si nei til kameraovervåking av skoler av hensyn til personvernet. - Rekrutteringstiltak for sikre søkerer til ledige førskolelærerstillinger. -? -? -? Helse og sosial - Samhandlingsreformen: Sikre at kommunen blir en pådriver for å utvikle og utvide egne velferdstilbud gjennom midlene som følger samhandlingsreformen. - Prioritere rehabilitering og forebygging. 78

79 - Sikre at barnevernet har et attraktivt arbeidsmiljø og holder et godt nok faglig nivå, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid. - Avhjelpe fattigdom for barn ved å la barnetrygden komme i tillegg til sosialhjelp. - Sikre et kvalitativt og kvantitativt godt krisesentertilbud. - Helse, pleie- og omsorg vil bli en stor vekstsektor de neste tiårene. Dette vil skape grobunn for mye ny næringsutvikling, enreprenørskap forskning. Energiselskaper og fiberselskaper er i startgropa for å posisjoere seg for denne utviklingen. Aktive kommuner og lokale næringshager kan her spille en viktig rolle ved å gå inn tidlig. Det være seg for utvikling i egen kommune og for å ta deler av den nasjonale utviklingen. Strøm- og fibernettet vil oppheve de geografisek tyngedelovene for lokalisering av slik utviklingsvirksomhet. - Videre utvikling og vern av tibud innen psykisk helse. -? -? -? Kultur - Ta initiativ til å avbyråkratisere tippemidlene slik fylkeskommunen og kommunen får mulighet til å disponere de direkte. - Tilgang på øvingslokale for musikkinteressert ungdom. - Støtte etabelering/opprettholdelse av frivillighetssentral. - Utvide åpningstiden for bilbiloteket (vurdere søndagsopning). - Sikre at kommunen utarbeider kulturminneplan. - Støtte etablering/opprettholdelse av lokale utvalg/grendeutvalg. -? -? -? Miljø - Sikre at kommunen utarbeider en forpliktene miljø- og klimaplan. - Innføre gratis parkering for el biler og etablere (flere) ladestasjoner. 79

80 - Sikre at kommunen miljøsertifiserer egne virksomheter. - Innføring, evt. oppfølging av klimaplan. -? -? -? Samferdsel - Sikre nok midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier. - Legge betre til rette for sykling. - Sikre et attraktivt kolletivtilbud. - KS har foreslått at staten skal kjøpe klimareduksjoner av kommunene (et kommunalt kvotesystem), og ikke bare kjøpe seg fri i u-landene. Venstre synes dette er en spennende modell for å bidra til økt miljøansvar og handling lokalt, samt at det vil finansiere tiltak og kompetanse. I dag har bare vel 100 kommuner en egen stilling for miljøvernkonsulent. Nesten ingen kommuner har stilling som miljøsjef, miljøstrateg eller virksomhetsleder for miljø. Venstre vil imidlertid gi fylkene en større kvote og større ansvar enn kommunene. Mange kommuner er for små til at det blir økonomisk interessent (og klimapolitisk viktig) for dem. Samtidig er de store utslippene ofte på tvers av en kommune og trenger samarbeid for å få full effekt. Med fylkene som piloter og agenter, vil en oppnå større effekt og samordning. -? -? -? Andre saker - Innføre ungdomsråd med reell makt for eksempel ved å gi disposisjonsrett over eget budsjett. - Tiltak for åpenhet, tilrettelegging for innbyggerpåvirkning. - Tiltak for å bekjempe fordommer og stigmatisering rettet mot lokalsamfunnets forskjellige minoritetsgrupper. - Tiltak for å fremme mangfold og inkludering av alle grupper av individer i lokalsamfunnet. -? 80

81 -? Agder Venstre, fylkesårsmøtet ? SAKER VENSTRE BØR FRONTE PÅ FYLKESNIVÅ Næring - Avvikle den statlige selskapsskatten og gi fylkene adgang til å fylkesvis selskapsskatt. Fylkestinget får myndighet til å disponere de økte inntektene, men avgrenset til næringsutvikling og bedre infrastruktur i regoner i fylket. - Mer makt til regionene: Gi fylkene adagang til å innstille 10 saker direkte til Stortinget, for et halvt år om gangen, etter tur. -? -? -? Skole - Prioritere innholdet i skolen gjennom høyt nok rammetimetall, sikre tilgang på oppdaterete læremidler og gi lærerne anledning til etter- og videreutdanning. - Si nei til kameraovervåking av skoler av hensyn til personvernet. - Tilby sommerkurs for elever som vil forbedre seg. -? -? -? Kultur - Fylkeskommunen må bli betre til å bistå kommunene til å samarbeide/koordinere seg når det gjelder ulike kultur- og idrettstilbud, ikke minst på bygg- og anleggsiden. -? -? -? Miljø - Fylkeskommune må påta seg en mer aktiv rolle som koordinator og samspiller for miljøplaner og miljøtiltak i kommunene. 81

82 - KS har foreslått at staten skal kjøpe klimareduksjoner av kommunene (et kommunalt kvotesystem), og ikke bare kjøpe seg fri i u-landene. Venstre synes dette er en spennende modell for å bidra til økt miljøansvar og handling lokalt, samt at det vil finansiere tiltak og kompetanse. I dag har bare vel 100 kommuner en egen stilling for miljøvernkonsulent. Nesten ingen kommuner har stilling som miljøsjef, miljøstrateg eller virksomhetsleder for miljø. Venstre vil imidlertid gi fylkene en større kvote og større ansvar enn kommunene. Mange kommuner er for små til at det blir økonomisk interessent (og klimapolitisk viktig) for dem. Samtidig er de store utslippene ofte på tvers av en kommune og trenger samarbeid for å få full effekt. Med fylkene som piloter og agenter, vil en oppnå større effekt og samordning. Samferdsel - Prioritere å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale veier. - Får fylkene ansvar for nye veier, skal det følge med nødvendige veldikeholdsmidler. -? -? -? Helse - Opprioriteres fylkes ansvar for og arbeid med å fremme folkehelsen. -? -? -? 82

83 I dette skjemaet skriver du inn endringsforslag, strykningsforslag og tilleggsforslag til 1. utkast av dokumentet Frihet til å bo der du vil. Under følger tre eksempler på hvordan det skal gjøres. NB! Ikke skriv i første kolonne. Denne skal brukes av sekretariatet. Eksempel Nr Fra Type forslag Skal ikke fylles ut! Tullefjord Venstre Stryk Side 1, linje [xx] Endring Side 2, linje 26 [xx] Tillegg Side 3, linje 27 etter skole. Sted Endringsforslag Begrunnelse Stryk: Det liberale samfunnssystemet baseres seg på maktspredning. Setningen: Det demokratiske samfunnssystemet. Endres til: Det sosialliberale samfunnssystemet Dette er noe Venstre vil jobbe for i neste stortingsperiode. Mener maktspredning og maktbalanse ikke skal omtales i venstres program. Mer makt på få hender er det beste for samfunnet. Venstres ideologi er tuftet på sosialliberale verdier. Dette bør også programmet gjenspeile Vil ha programfestet at Venstre vil fremme en politikk tuftet på disse holdningene. Endringsforslag Nr Fra Type forslag Sted Endringsforslag Begrunnelse Nr Fra Type forslag Sted Endringsforslag Begrunnelse 83

84 Aust-Agder Venstre/Vest-Agder Venstre FULLMAKT til Vest- og Aust Agders fylkesårsmøte 6./7.februar 2010 Følgende delegater representerer lokallag / (Underskrift av lokallagsleder eller sekretær) 84