Prosjektet «Ett senterparti i Agder» Delrapport fra organisasjonsutvalget april 2018

Transkript

1 Prosjektet «Ett senterparti i Agder» Delrapport fra organisasjonsutvalget april

2 Innhold Innledning og bakgrunn for rapporten Status for lokallag og fylkeslag Senterungdommen Senterkvinnene Organisasjonen oppsummert Valgresultater 2015 og Fylkeslagas økonomi Inntekter i framtida Fylkesstyrets sammensetning og arbeidsform Kriterier for valg av styremedlemmer og forventninger til styremedlemmene Styrets sammensetning Fylkesstyrets oppgavefordeling Fylkesstyrets arbeidsform Gjennomføring av fylkesårsmøter og andre fylkessamlinger Størrelse og sammensetning av valgkomiteen fra Regionmøter Tillegg Valg på årsmøtet i Innledning og bakgrunn for rapporten Fylkesstyrene i Aust- og Vest-Agder Senterparti har satt i gang prosjektet «Ett Senterparti i Agder» (ESA). Prosjektet har som mål å gjøre de nødvendige forberedelser for å danne et nytt fylkeslag for hele Agder, samt gjennomføre nominasjons- og programprosesser før fylkestingsvalget i Ett av elementene i prosjektet er organisasjonsutvalget. Mandat for utvalget er forankret i den vedtatte prosjektbeskrivelsen, og utvalgets framdriftsplan vedtatt av styringsgruppa for prosjektet. Utvalget består av Kirsten Helen Myren (leder), Helga Raudsandmoen, Siv Brekka, Lars Magne Tønnesøl, Sigmund Oksefjell, John Øyslebø, Ole Magne Omdal, Ole Sigurd Fidjestøl og Gunnar-Ole Lyngroth. Utvalget har så langt hatt to møter, ett i februar og ett i mars. 2

3 1. Status for lokallag og fylkeslag Senterpartiet har lokallag og folkevalgte i alle kommuner på Agder. Medlemstall og aktivitetsnivå varierer noe. Økonomien til lokallaga er svært varierende, egenkapitalen varierer fra tilnærmet null til over ,-. I tabellene under er en oppsummering av lokallag med medlemstall (pr , eks. senterungdommen), antall folkevalgte, inntektsnivå og antall innbyggere i kommunen. Lokallag Medlemmer Folkevalgte Ordfører Statsstøtte Innbyggere Bykle Valle Bygland 29 5 Ja Evje og Horn Vara Iveland 21 5 Ja Birkenes Lillesand Grimstad Arendal Froland Åmli 28 6 Vara Vegårshei 20 5 Ja Tvedestrand Gjerstad 58 5 Vara Risør Sum Aust-Agder Sirdal 33 4 Ja Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Farsund Hægebostad 15 4 Ja Audnedal Mandal Marnardal 51 5 Vara Lindesnes Åseral 18 6 Ja Søgne Songdalen 39 7 Ja Kristiansand Vennesla Direktemedlemmer 2 Sum Vest-Agder Totalt

4 1.2 Senterungdommen Senterungdommen har aktive fylkeslag i begge fylkene, men få aktive lokallag. Medlemmer Statsstøtte Aust-Agder Vest-Agder Totalt Senterungdommens fylkeslag jobber også med en sammenslåing, dette skal behandles på fylkesårsmøtene høsten Senterkvinnene Senterkvinnene har fylkesorganisasjon i Aust-Agder, men ingen i Vest-Agder. Det arbeides med å få etablert en fylkesorganisasjon som omfatter hele Agder fra Organisasjonen oppsummert Vest-Agder har totalt 490 medlemmer Aust-Agder har totalt 503 medlemmer 98 kommunestyrerepresentanter Folkevalgte i alle kommuner og lokallag i alle kommuner To fylkestingsrepresentanter i Vest-Agder tre i Aust-Agder. Senterungdomslag i begge fylker Senterkvinnelag i Aust--Agder 4

5 1.5 Valgresultater 2015 og 2017 Kommunevalg 2015 Fylkestingsvalg 2015 Stortingsvalg 2017 Stemmer Prosent Stemmer Prosent Stemmer Prosent AUST-AGDER , , ,3 Arendal 614 3, , ,6 Birkenes , , ,9 Bygland , , ,8 Bykle 59 12, ,5 Evje og 146 9, , ,8 Hornnes Froland , , ,9 Gjerstad , ,9 Grimstad 477 5, , ,9 Iveland , ,9 Lillesand 146 2, , ,3 Risør 135 4, ,8 Tvedestrand , ,3 Valle , , ,4 Vegårshei , ,9 Åmli , ,5 VEST-AGDER , , ,5 Audnedal , , ,2 Farsund 246 5, , ,3 Flekkefjord , , ,7 Hægebostad , , ,3 Kristiansand 530 1, , ,9 Kvinesdal 227 7, , ,1 Lindesnes 118 4, , ,6 Lyngdal , , ,1 Mandal 209 2, ,6 Marnardal , , Sirdal , ,7 Songdalen , ,4 Søgne 159 3, ,6 Vennesla , , ,3 Åseral , , ,7 Utvalgets vurderinger og anbefalinger Med lokallag og folkevalgte i alle kommuner har vi et godt grunnlag for videre vekst og utvikling av partiet i Agder, men noen lokallag trenger litt ekstra drahjelp. Lokallagspleie vil derfor være et viktig satsningsområde for det nye styret. 5

6 2. Fylkeslagas økonomi Et regnskapssamendrag for begge fylkeslaga for 2017 viser følgende: Vest-Agder Aust-Agder Samla Statsstøtte FK støtte Valgkampstøtte Andre inntekter Totale inntekter Kostnader eks. valg Valgkampkostnader Totale kostnader Resultat EK Gjeld Budsj.resultat Budsj. EK Når vi ser bort i fra valgkampstøtte og valgkampkostnader er inntektene og kostnadene omlag på samme nivå. Merk at i 2017 er landsmøte en stor post i begge fylker, med ca i kostnad pr. fylke. Økonomien har vært grei for begge fylkeslaga de senere år, men har ikke gitt rom for de helt store valgkampkostnadene. Egenkapitalen er noe ulik, der Aust-Agder SP har omlag mer. Utvalget har drøftet håndtering av forskjellen i egenkapital, og anbefaler at det ikke foretas noen form for utjamning mellom fylkeslaga. 2.1 Inntekter i framtida Det er vanskelig å si noe bestemt om inntektsnivået i framtida. Det vi vet er at for 2019 blir inntektsnivået det samme som i 2017 og Fra og med 2020 vil inntektene endres vesentlig. Det er relativt enkelt å beregne omlag hvor mye statsstøtte vi får, selv om dette vil avhenge av valgresultatet i 2019, men det knytter seg større spenning til hvordan den nye fylkeskommunen vil legge opp sin partistøtte. 6

7 Både statsstøtte og fylkeskommunal støtte blir beregnet ut i fra valgresultat til fylkestingsvalg og/eller antall representanter i fylkestinget. I dag har Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner helt ulike modeller for partistøtte. Aust-Agder betaler ut et fast grunntilskudd pr. parti på 35700,-, og et tilskudd pr. fylkestingsrepresentant på 49800,-. Vest-Agder utbetaler et grunntilskudd som utgjør 60% av årets statsstøtte, pluss et tilskudd på 11123,- pr. fylkestingsrepresentant. (Alle tall er fra 2017). Det vi ikke vet er hvilken modell den nye fylkeskommunen vil velge for utbetaling av partistøtte, og ulike modeller vil få ulike utslag. Det vi vet er at vi bare for én grunnstøttte, dette gjelder både for statsstøtte og fylkeskommunal støtte. Valget i 2015 gav 7357 stemmer til Senterpartiet, det hadde gitt oss tre mandater i det nye fylkestinget. Legger vi satsene i 2017 til grunn, kan vi beregne følgende partistøtte: Grunnstøtte fra staten Stemmestøtte 7357*29, Sum statsstøtte Vest-Agder modellen: Grunnstøtte Støtte for 3 representanter Sum fylkeskommunal støtte Aust-Agder modellen: Grunnstøtte Støtte for tre representanter Sum fylkeskommunal støtte Statsstøtte + Vest-Agder modell = Statstøtte + Aust-Agder modell = Dette er dramtatisk lavere enn utbetalt støtte for 2017 som til sammen var kr Legger vi resultatet av stortingsvalget i 2017 til grunn, blir tallene bedre. Vi fikk da til sammen stemmer, og det ville gitt fire representanter i det nye fylkestinget. Talla blir da: Statsstøtte + Vest-Agder modell = Statsstøtte + Aust-Agder modell =

8 Hvordan inntektene til slutt blir er det umulig å si noe helt sikkert om før etter valget i Det viktigste er uansett å få flest mulig stemmer. I tillegg vil det være viktig at fylkeskommunes modell for partistøtte blir best mulig. Utvalgets vurderinger og anbefalinger Regnskapene for Aust-Agder og Vest-Agder Senterparti konsolideres uten forbehold ved etablering av det nye fylkeslaget. Fylkesstyrene må allerede ved behandling av budsjettet for 2019 starte arbeidet med å se på hvordan økonomien i det nye laget kan styrkes. Våre fylkestingsgrupper må oppfordres til å jobbe for et best mulig oppegg for partistøtte i den nye fylkeskommunen 8

9 3. Fylkesstyrets sammensetning og arbeidsform 3.1 Kriterier for valg av styremedlemmer og forventninger til styremedlemmene Organisasjonsutvalget mener bestemt at det må stilles krav til styremedlemmenes engasjement og forventninger om at alle bidrar til arbeidet i fylkesstyret og partiet for øvrig. Styret må bestå av motiverte og kvalifiserte medlemmer. Valgkomiteens arbeid blir derfor svært viktig. Det må sikres at hele regionen er representert i styret, men organisasjonsutvalget velger å ikke legge konkrete føringer på dette. 3.2 Styrets sammensetning Utvalget går inn for at det nye fylkesstyret settes sammen slik: Fylkesleder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder Fylkesstudieleder Seks styremedlemmer I tillegg skal det i følge vedtektene velges varamedlemmer for alle styremedlemmene. (Gruppeleder i fylkestinget, fylkesleder i senterungdommen og fylkesleder i senterkvinnene er også fullverdige medlemmer av fylkesstyret.) Dette gir et ganske stort styre, med 14 fast møtende medlemmer når en tar med 1. vararepresentant. Utvalget mener imidlertid at det er riktig å starte med et noe høyt antall styremedlemmer, og at fylkesårsmøtet heller kan redusere antallet på et sendere tidspunkt dersom dette er mer hensiktsmessig. Så lenge det er aktuelt skal selvsagt begge gruppelederne og begge fylkeslederne i Senterungdommen være en del av fylkesstyret. Utvalget foreslår at arbeidsutvalget utvides med gruppeleder i fylkestinget for å knytte det politiske arbeidet tettere opp mot fylkesstyret. 3.3 Fylkesstyrets oppgavefordeling Fylkeslederen har naturlig nok det overordna ansvaret for fylkeslaget. Men organisasjonsutvalget foreslår at de to nestlederne får delt ansvar, med en politisk og en organisatorisk nestleder. Arbeidsutvalget har det operative ansvar for oppfølging av administrative og organisatoriske saker, og kan ta avgjørelser i alle organisatoriske saker og spørsmål så sant vedtektene ikke fastsetter at saken skal behandles av fylkesstyret. Arbeidsutvalget forbereder fylkesstyrets møter og legger fram saksliste, eller delegerer denne oppgaven til fylkesleder og fylkessekretær. Referat fra arbeidsutvalgets møter må distribueres til fylkesstyret. Utvalget foreslår at av de seks styremedlemmene gis fem ansvar for oppfølging av lokallaga i hver sin region, og ett styremedlem ansvar for informasjon og kommunikasjon (se neste avsnitt om medieplan). 9

10 Organisatorisk nestleder har hovedansvar for lokallagspleie og kan sammen med fylkesstudieleder danne et organisasjonsutvalg. Politisk nestleder har ansvar for å bistå fylkesleder og gruppeleder i det politiske arbeidet, og sammen med informasjonsansvarlig bidra til få ut partiets politiske budskap. Første varamedlem kan tillegges faste oppgaver i styret. 3.4 Fylkesstyrets arbeidsform Med et større fylkesstyre med større geografiske avstander må fylkesstyrets arbeidsform bli noe annerledes enn i dag. Arbeidsutvalget må i større grad ta seg av behandling av organisatoriske saker og «hastesaker», mens fylkesstyres møter i større grad må dreie seg om politiske spørsmål. Dermed blir arbeidsutvalgets møtefrekvens tett, mens fylkesstyret samles mer sjeldent. For fylkesstyret foreslås følgende: Ett møte i januar for forberedelse av fylkesårsmøtet Samling i etterkant av fylkesårsmøtet (samme dag) Styreseminar i mars/april hvert år to dager i år uten landsmøte Ett dagsmøte hver høst 2-3 kveldsmøter fordelt mellom overstående Organisasjonsutvalget foreslår at det innarbeides et fire-års hjul (stortingsvalg-mellomvalgårlokalvalg-mellomvalgår). Dette må gjennomgås hvert år. For det utadretta arbeidet anbefales det å lage en medieplan, som må revideres med jamne mellomrom. Denne skal fungere som et rammeverk, der det politiske innholdet blir faset inn etter hvert. Det er viktig å understreke at styremedlemmet med ansvar for kommunikasjon ikke har ansvar for å «fylle på» med saker, det er det styret som har. 4. Gjennomføring av fylkesårsmøter og andre fylkessamlinger Det er etter utvalgets oppfatning vanskelig å komme utenom to-dagers fylkesårsmøter. Dette har flere sider ved seg. Det positive er felleskap, god tid til diskusjoner og behandling av saker og det sosiale aspektet. Mindre heldig er det at det koster mye penger for lokallaga. Jfr. avsnittet om fylkeslagas økonomi kan det også bli vanskelig å subsidiere lokallaga. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at noen lokallag velger å ikke sende full delegasjon på fylkesårsmøtet. 10

11 5. Størrelse og sammensetning av valgkomiteen fra 2020 Utvalget peker i avsnitt 3.1. på at valgkomiteens arbeid er svært viktig. Valgkomiteen skal finne kandidater til styret, og må ta hensyn både til kjønn, geografi, kompetanse og andre egenskaper samtidig som den må se helheten i styret. Studieforbundet har utarbeidet et dokument som heter «Tips til arbeidet i fylkenes valgkomiteer», og utvalget viser til dette i sin helhet. Valgkomiteen skal også foreslå honorar for fylkesleder. Når det gjelder størrelsen på valgkomiteen anbefaler organisasjonsutvalget seks medlemmer, med tre års funksjonstid. Dermed blir to medlemmer byttet ut hvert år. Leder skal velges av årsmøtet hvert år. 7. Regionmøter Dette temaet hører egentlig til neste delrapport, men tas med her til orientering og debatt. Organisasjonsutvalget har drøftet en modell for gjennomføring av regionmøter som i korte trekk er slik: Det settes opp en plan for ett eller to regionmøter i året, der lokallaga i regionen etter tur er teknisk arrangør av møtet (sørger for lokaler, bevertning etc.). Det er fylkesstyrets oppgave å «fylle» møtene med innhold, men lokallaga kan også bidra her. Møtene kan brukes til ulike formål, rene politiske verksted, diskusjoner rundt programarbeid, fylkestingssaker, organisasjonsutvikling osv. Det er ikke meningen at hele fylkesstyret deltar, men den som har ansvar i regionen skal møte, andre deltar avhengig av hva møtet skal dreie seg om. 11

12 8. Tillegg 8.1. Valg på årsmøtet i 2019 Med modellen til organisasjonsutvalget skal følgende valg foretas på fylkesårsmøtet i 2019: Fylkesleder for ett år Pol.nest for to år Org.nest for to år Studieleder for ett år Tre styremedlemmer for ett år Tre styremedlemmer for to år Seks varamedlemmer for ett år To medlemmer av valgkomiteen for ett år To medlemmer av valgkomiteen for to år To medlemmer av valgkomiteen for tre år Leder av valgkomiteen for 2020 Representant til fylkesstyret i Senterkvinnene Representant til fylkesstyret i Senterungdommen To revisorer for to år 12