Bladet 1 01 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 79. årgang

Transkript

1 1 01 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 79. årgang Forsidebildet: Ordenens lokaler i Sykkylven Intervju med Turid Tuft side 4 Stor Sire Oddvar Granlund trer tilbake side 6

2 Stor Sire har ordet Gullbelte Foto: Jon Esben Johnsen Organisasjoner består av individer med hver sin virkelighetsoppfatning. Skal en organisasjon være effektiv, må medlemmene se det hensiktsmessige i å følge visse regler og å dele oppfatninger med hverandre. Hvis dette ikke skjer, går organisasjonen mot kaos. Denne konsensusregelen gjelder både for organisasjoner og samfunn. Samfunn uten indre samhold, går uvegerlig i oppløsning. Vi kjenner historiske eksempler på dette, og vi ser det også i Europa i vår egen tid. Noen organisasjoner er beryktet for sin indre krangel. Andre er berømt for sin enestående evne til å holde sammen når viktige vedtak er fattet. Uten å nevne navn, har en av de store norske organisasjoner blitt karakterisert på følgende måte: Mens debatten pågikk, var alle synspunkter velkomne. Etter at vedtak ble fattet, slo alle sammen ring om vedtakene, og satte dem samstemt ut i livet. Dette er kalt for organisasjonens gullbelte. Samhold er gull verd. En slik organisasjonskultur utvikles bare gjennom bevisst vilje og disiplin, og med det klare ønske om å sette organisasjonens mål foran særinteresser. I løpet at ganske få år har Ordenen gjennomgått en sterk vekst og måttet utviklet sin organisasjon. Vi har blant annet fått den viktige reformen med distriktsrådsstruktur, og i det siste organisatorisk likestilling mellom søstre og brødre. Det er en selvfølge at det i fremveksten av disse reformene har vært flere synspunkter på mål og løsninger. Men mål og løsninger har aldri tidligere vært så bredt drøftet i vår Orden som nå. Nå er det vår utfordring å utvikle en «gullbeltekultur». Det betyr at vi fritt drøfter løsningene før vedtak fattes. Når vedtak er fattet, slutter vi opp om vedtakene. Hvis noen oppfatter disse linjer som en bøtte vann på et ulmende bål, er det feilaktig. Det som stadig imponerer meg er med hvilken enighet de store organisasjonsreformer i vår Orden er blitt gjennomført. Mitt eneste anliggende er å peke på hvor viktig det er å ta vare på og å utvikle evnen og viljen til å vite forskjellen på når man skal drøfte og når man skal slå ring om fattede vedtak. Og denne evnen bør vi pleie i alle Ordensenheter. En slik organisasjonskultur er og må fortsatt være Ordenens organisatoriske gullbelte. En slik kultur er noe vi virkelig kan være stolte av. Med hilsen i V. K. og S. Oddvar Granlund Stor Sire 1 01 Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen Redaksjonen avsluttet: 19 mars 2001 Redaksjonsavslutning neste nr: 15 mai 2001 Opplag: Layout/prepress/foto: Jon Esben Johnsen Trykk: Media Øst Trykk, 1850 Mysen Sats: Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren 2

3 Innhold 1 01 Gullbelte 2 Kjære leser... 3 Intervju med Turid Tuft 4 Kjære leser... Foto: Jon Esben Johnsen Selvinnsikt. Smak litt på ordet. Og tenk litt over det. Det betyr vel at vi kjenner oss selv, ikke minst slik at vi vet hvordan andre reagerer på oss selv og våre handlemåter. Innsikt er mer enn kunnskap. Innsikt er noe du skaffer deg over tid. Det er ofte en dyrekjøpt erfaring. På en rekke områder kan vi skaffe oss innsikt uten å være i kontakt med mennesker. Selvinnsikt derimot får du bare ved å omgås andre. Omgivelsene er som speil hvor du kan se reaksjoner på dine holdninger og handlinger. Denne prosess starter ved fødselen og varer livet ut. Men selv om prosessen er livsvarig, er det ikke alle som lærer noe særlig av den. Man kan spørre hvor selvinnsikten var hos dem som Hans Adolph Brorson ( ) beskriver slik: «Å dere som går gjennom livet som torner og tistler så stive, akk, hvorfor så stolte og ranke, fordervet i sinn og i tanke?» Ønsker disse menneskene å være stive som torner og tistler, og skyve mennesker fra seg ved sin «stiff upper lip»b? Svaret kan være både ja og nei. Men det er sannsynlig at de ikke har oppfattet seg selv slik som andre oppfattet dem. Vi kjenner alle lignelsen om å se splinten i vår brors øye, mens vi ikke får øye på bjelken i vårt eget. Dette er en genial metafor for dårlig selvinnsikt. Og vi ser raskt at det er proporsjonene som er gale. Mens vi kan kritisere bagateller hos andre, kan vi leve med den største brist hos oss selv. Vi siler myggen, men sluker kameler. Selvinnsikt fjerner selvopptatthetens vrengebilde. Selvinnsikt vokser frem der du kan omgås gode venner som vil deg vel. Men det forutsetter at vi har en samtale gående om hvordan vi virker på hverandre. Vi må være villige til både å oppvurdere og nedvurdere de ulike sider ved oss selv. Vår Orden burde være det beste sted for å skaffe seg dyrebar selvinnsikt. Selvinnsikt avler ydmykhet i forhold til egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Og den danner grunnlag for toleranse overfor og barmhjertighet med andre. Selvinnsikt er en frukt som bare den vil høste som er villig til å gå i seg selv og se på seg selv med realismens briller. Er ikke det noe å trakte etter? Med hilsen i V. K. og S. Kjell-Henrik Henriksen Redaktør Tilbakeblikk og visjoner 6 Nytt Ordenshus på Sykkylven 8 Min mening Storlogens Hederstegn til Erik Fuglseth 11 Pluribus Unum 12 Golfturnering Rebekkaloge nr 3 Vaar 80 år 15 Lokalstoff 16 Nye Brødre og Søstre 19 Torget 21 Alt har sin tid 24 På grunn av sykdom og tekniske problemer er bladet denne gangen noe forsinket. Redaktøren 3

4 Historie og fremtid passe Historie og fremtid passe Intervju med Turid Tuft En intim og hyggelig førjulssammenkomst hvor Hilde Otterbech og Turid Tuft utvungent smiler til fotografen. Logene i Tønsberg er sterkt preget av tidlig norsk historie. Odd Fellow logene heter henholdsvis Kong Sverre og Oseberg. Rebekkalogene heter Margret Skulesdatter og Kristin. Kong Sverre Sigurdsønn( ) var den første kongen i Sverresætten. Oseberg viser til et av de mektigste skipsfunn i Norge. Funnet har gitt oss omfattende kunnskaper om våre forfedres liv og tenkemåte. Margret Skulesdatter var Håkon 4. Håkonssøns dronning og datter av Hertug Skule. Deres datter, Kristin, har gitt navn til den yngste Rebekkalogen i Tønsberg. Kristin giftet seg med den spanske kongebroren, Don Felipe. Hennes navn gir assosiasjoner om at Norge allerede den gang hadde stort samkvem med den da kjente verden. OM Turid Tuft i Rebekkaloge nr 95 Kristin i Tønsberg har vært medlem av to Rebekkaloger og gjennom 16 år fått oppleve de fleste sider av logelivet. Jeg visste lite hva jeg gikk til da min svigermor, Ragnveig Tuft, fikk meg interessert i Ordenen. Riktignok er jeg oppvokst i et frimurerhjem hvor min far gikk til sin loge hver fredag. De fleste omgangsvennene hans var også frimurere. Men Ordenslivet var liksom noe "mannesaker" som ikke egentlig vedkom meg. Denne oppfatning har jeg snudd 180 grader. Jeg tror nettopp at kvinner kan ha meget stor utbytte av Ordenslivet, noe den sterke vekst i antall Rebekkasøstre vitner om. 12. mars 1985 kunne min svigermor, Ragnveig Tuft, glede seg over å være fadder både for sin datter, Marianne Tuft Müller, og meg. Dermed startet noen festlige og lærerike år i Rebekkaloge nr 28 Margret Skulesdatter. Spesielt hadde jeg glede av å være med i gradspillene. Dette gir deg anledning til å komme "inn under huden" på det budskapet som skal formidles. Og en slik innføring i spillene gir også en grunnleggende innføring i ritualenes verdi og form. Selv om en del formuleringer kan være tunge, er de vakre og verdige. Men en korrekt fremføring, med riktig betoning og med god stemmebruk blir man aldri trett av å høre dem om igjen. Derimot er det en fare hvis man ikke arbeider seriøst med ritualer og gradspill. Å ta med lett hånd på det som er det viktigste av hva vi driver med, vil straffe seg. Dette var en stor og viktig lærdom jeg fikk med fra min moderloge. Min svigermor, Ragnveig Tuft, var DDRP i 8 år. Margret Skuledatter hadde omkring 1990 omlag 100 søstre. Da syntes DDRP at tiden var inne til knoppskyting. Det er alltid synspunkter for og imot i slike saker. Noen syntes nesten det måtte være helligbrøde å splitte opp en så godt sammensveiset loge som Margret Skulesdatter. Men andre pekte på at veien opp og frem alltid betyr at det må dannes nye loger. Og det var de visjonære som vant frem. Tønsberg Rebekkaforening ble stiftet i februar 1992, og den nye Rebekkaloge nr 95 Kristin ble instituert 22. mai 1993 med 32 søstre. Nå er vi 71 søstre. Delingen har gitt vekst for begge loger, og det har skapt vitalitet i begge. Bjørnstjerne Bjørnson sier det vel slik: «Når den ny vin blomstrer, gjærer det i den gamle». Det er jo vekst som skaper liv. Arbeidet med Rebekkaforeningen var lærerikt og slitsomt. Å bygge opp en loge fra bunnen av er en lærdom jeg skulle ønske mange fikk være med på. Da opplever man hvor sammensatt en loge er, hvor mye utstyr man trenger og hvor mye arbeid som kreves både til anskaffelse og vedlikehold. Og et slikt pionérarbeid skaper også et usedvanlig samhold. Det er kanskje ikke minst dette samholdet som er den bærende kraft i logens trivsel og vekst. Alle er innstilt på å gjøre en innsats, selv om ikke alles muligheter er like store. Jeg fikk også en «ekstra» opplæring i den tid min svigermor var DDRP. Ikke sjelden trengte hun sjåfør for å komme frem og tilbake til de mange logemøter hun deltok i. Denne oppgaven tok jeg på meg. Dermed fikk jeg besøkt en rekke loger utenom min egen. For en ung logesøster som jeg den gang var, betød disse logebe- 4

5 Intervju med Turid Tuft r godt sammen r godt sammen søkene en kraftig perspektivutvidelse. Jeg opplevet jo at ritualene var de samme. Men jeg ble også fascinert over å se hva små nyanser og betoninger kunne bety. Jeg tror at dettet ytterligere bidro til min interesse for logearbeid og betydningen av å gjøre det rituelle arbeid så skikkelig som mulig. I Rebekkaloge nr 95 Kristin begynte en ny læreperiode gjennom embeder i kollegiet. Selv om veien kan være lang og oppgavene mange, lærer man logen å kjenne fra bunnen av gjennom embeder som Sekretær, Inspektør, UM, OM og til sist Eks OM. En Ordensenhet i Ordenen er så visst ingen enkel og planløs innretning. Derfor må man lære mye og i tillegg kjenne hele apparatet for å kunne lede det på en hensiktsmessig måte. Det finnes ingen kort vei i denne sammenheng. Min utvetydige erfaring med logelivet er at hvis du vil, får du stadig nye utfordringer. Gjennom å løse utfordringene, vokser man som menneske. Denne veksten kan du få blant positive søstre som vil deg vel. Gjennom arbeid og ikke minst samarbeid opplever du nærhet og fellesskap og vennskap. Vennskapet utvikler seg best der man kan gjøre noe sammen. Dette merker vi kanskje tydeligst når vi tar opp oppgaver som bryter med de daglige plikter. Vi sysler nå med å sette opp spillet «Birgitta kommer». Arbeidet er ennå i sin begynnelse. Det er min overbevisning at slike utfordringer og løft drar søstrene tettere sammen og styrker vennskapet. Vennskap skal ha et miljø å vokse i og næring til å vokse av. Det er dette jordsmonn og næring som vi skal danne i logene. Noen oppfatter vår Orden som eksklusiv fordi vi er uniformert i klesveien. Dette er selvfølgelig en svært overflatisk betraktning. Det som preger oss, er jo at vi er ulike på nesten alle andre områder enn når vi trekker i logeantrekk og galla. Og ingen vil vel fjerne dette når man tenker på hva alternativene skulle være. Ritualene gir oss vårt verdifulle ståsted. Disse skal fylles med alvor og verdighet, men ikke med gravalvor. Antrekket gir oss enhet i mangfoldet. På alle andre måter kan vi fornye oss. Jeg tror at ettermøtene må følge med i tiden. Ettermøtene i dag er selvfølgelig forskjellige fra det som var vanlig i de første Rebekkaloger. Man skal ikke snakke mange minutter med eldre søstre før de forteller om tidligere tiders omgangsformer. Noen synes å ha spesiell glede av hvordan det ble gjort tidligere. Andre vil peke på at det er viktig med fornyelse. Våre sosiale samvær må ha en ramme og fylles med et innhold som appellerer ikke minst til nye og yngre søstre. Nettopp fordi vi kommer fra alle deler av det norske samfunn, kan våre forventninger til ettermøtene være forskjellige. Derfor bør vel møtene være preget av det mangfoldet som vi finner blant søstrene. Midt oppe i forskjellene må vi hele tiden ha respekt for hverandre. Ulike syn virker befruktende og er ikke farlig for noen. Når vi i vår Orden har to samværsarenaer, logesalen og ettermøtet, må vi kjenne begges egenart og utvikle dem slik at de danner et harmonisk hele. Vi skal ikke ha ettermøtet inn i logesalen, eller logesalen ut i ettermøtet. Storlogen, Rebekkarådet og Kanselliet er størrelser som man ikke så ofte tenker på i det daglige arbeid i en loge. Men vi merker jo at der skjer noe i disse organene gjennom de mange rundskriv og oppgaver som vi pålegges. Dette må ikke ta overhånd slik at vi bruker mer tid på organisasjonsarbeid enn på det viktigste, nemlig vår rituelle arv. Ordenen står og faller på det solide arbeid med ritualene, med utvikling av søstrene og med kvalitetsvekst i den enkelte loge, avslutter Turid Tuft sin samtale med. Eks DDRP Ragnveig Tuft sammen med OM Turid Tuft. Alias svigermor og svigerdatter. 5

6 Stor Sire trer tilbake Tilbakeblikk og visjon Foto: Jon Esben Johnsen Ved Storlogemøtet rundt St. Hansleite 2001 trer Stor Sire Oddvar Granlund tilbake etter å ha innehatt dette høye embedet i syv år. Han ble innviet i Ordenen i Fra den tid har han nesten uavbrutt hatt tillitsverv og embeder. Nå ser han frem til å få roligere dager rent Ordensmessig, og å få bruke tid til det som har måttet ligge ugjort. Familie og friluftsliv vil få høy prioritet. Hva gjør en Stor Sire? Stor Sires oppdrag er i hovedsak todelt. Representasjon er den mest synlige delen. Den andre er å lede Storlogens arbeid. Begge deler er ganske omfattende og tidkrevende. Ordenen skal representeres utad overfor andre Ordener og overfor medier som i ulike sammenhenger vil vite hva vi driver med. Denne utadvendte synliggjøring har blitt langt mer omfattende enn tidligere. Ved innvielse av Ordenshus, Ordensjubileer og instituering av nye loger er det blitt vanlig med pressekonferanser. Dette er en viktig del av synliggjøringen av vår Orden og sier også mye om den utviklingen som har vært på dette området. Disse pressekonferansene er også med på å synliggjøre Ordenen i lokalmiljøene. I møte med mange journalister oppdager jeg ofte at det er et skrikende behov for informasjon om vår Orden til offentligheten. Dårlig informasjon skaper grunnlag for misforståelser og feiloppfatninger. At Ordensenheter nå deltar i offentlige arrangementer 17. mai, er et annet og spennende trekk innenfor det samme. Representasjonen er omfattende Å representere Storlogen ved store og viktige Ordensbegivenheter har nok utviklet seg aller mest, og tar avgjort mest tid. Denne representasjonen er nesten uten unntak helgearbeid. For å belyse omfanget kan nevnes at det siden 1994 er innviet 25 Ordenshus. I samme periode er det instituert 1 Leir og 14 loger og 1 Rebekkaleir og 14 Rebekkaloger. Det har vært en rekke jubileer, og ikke minst feiringen av Ordenens første 100 år i Norge og Loge nr. 1 Norvegias jubileum i samme anledning var store begivenheter. Festforestillingene i Oslo Konserthus var en synliggjøring av vår Orden som vi aldri før har sett maken til. I tillegg til synliggjøringen var denne forestillingen en kulturell markering som vi vil ha glede av også i fremtiden. Den la listen på et nivå hvor vi er stolte av å være. Over hele landet følger det nå jubileer i Ordensenheter som feirer 25, 50 og 75 år. Og med Ordenens alder og vekst følger det også med at et stigende antall medlemmer får tildelt Veteranjuveler for trofast medlemskap gjennom mange år. Antallet som årlig får 25-års Veteranjuvelen nærmer seg nå 300. Og antallet på så vel 40- og 50-års Veteraner er stigende. Dette vitner om at Ordenssøsken ikke bare blir innviet i vår Orden, men de forblir medlemmer gjennom decennier. Det er mange år som ligger bak når det tildeles 40- og 50-års Veteranjuveler. Og noe ganske særskilt blir det når vi også en sjelden gang kan feire 60-års medlemskap. Jeg vil sterkt understreke at vår visjon er å rekruttere flere unge til vår Orden. Og det betyr at disse unge etter hvert blir eldre. De mange Veteraner gir oss et korrektiv når det gjelder vurderingen av gjennomsnittsalder i vår Orden. Gjennomsnittsalderen vil aldri bli svært lav i en Orden med mange Veteraner. Og Veteranene borger for vår hukommelse, våre tradisjonsoverføringer, kontinuitet og visdom. 6

7 Stor Sire trer tilbake I mine mange representasjonsoppgaver har jeg blitt ydmyk over hvor stor vekt Ordensenhetene legger på et besøk av Stor Sire. Når Stor Sire kommer, blir han møtt med vennlighet og oppmerksomhet. Mange og store forberedelser til begivenheten er utført av engasjerte brødre og søstre gjennom uker og måneder. Også i de seneste og siste nattetimer har de stått på for å få alt ferdig og i kvalitetsmessig stand. Disse mange usynlige byggere av vår Orden ser vi sjelden. De får heller ikke den spesielle oppmerksomhet som innsatsen skulle tilsi. Det disse mange byggere allikevel kan forvisse seg om er at deres innsats er av stor betydning for Ordenen. Denne verdens skikk er nå engang slik at det ikke alltid er den som fortjener takken, som får den. Det er ofte de med høye embeder som kommer til stede etter at alt er lagt til rette, som får sole seg i glansen av det som er gjort. I begynnelsen overrasket fenomenet meg, selv om jeg selvfølgelig hadde registrert det i andre sammenhenger tidligere. Men etter hvert innså jeg både det naturlige og nødvendige i dette. Det er jo ikke personen som kaster glans over begivenheten, men embedet. Så får vi som innehar denne type embeder, ikke ta feil av dette. Man kan så lett bli selvopptatt hvis man ikke forstår dette på den rette måte. Stor Sires oppgave er å synliggjøre Ordenens nærvær i alle disse festlige anledninger. Og det gjør enhver Stor Sire uansett hvem personen er. Derfor er all den ære og oppmerksomhet den til enhver tid fungerende Stor Sire blir møtt med, egentlig en hyldest til Ordenen. Det daglige organisasjonsarbeid Det andre store innsatsområdet for Stor Sire er Storlogens virksomhet. Dette arbeid er skjult for de fleste. Men hver uke legges det betydelige antall arbeidstimer ned i nevnder, utarbeidelse og lesning av innstillinger, treffe beslutninger som er tillagt Storlogen og Stor Sire. Dette er de mer dagligdagse gjøremål. Men det viktigste av alt er å se fremover. Planlegning og virkeliggjøring av Ordenens visjoner for de kommende år er det viktigste vi arbeider med. Noen ønsker fortsatt å se på Ordenen som den var for tiår tilbake, en middels stor organisasjon uten krav til moderne organisasjonsløsninger. Det er «Jo bredere debatten blir, desto sterkere gjennomslagskraft får forslagene når de kommer frem til beslutning. Vi skal ha styringsfart på denne modningsprosessen, men vi er ikke ute på rallybanen.» alltid noen som bare ser løsningen fra den tid de selv var aktive, som løsninger også på fremtidens utfordringer. Vår utfordring er å finne fremtidens løsninger på fremtidens premisser. Den virkelighet vi nå står overfor er at Ordenen raskt nærmer seg et medlemstall på , og dermed er den desidert størst av de lukkede Ordener i Norge. Vi har snart 140 loger, snart 115 Rebekkaloger og antall leire øker også. Dette krever en profesjonalisering av organisasjonen for at vi skal unngå ineffektivitet og byråkrati. Alt vi foretar oss har til hensikt å stimulere og støtte Ordensenhetene i deres arbeid. Veksten betyr også at det oppstår nye strukturer. Et viktig mellomledd er Distriktsrådene. Disse er ennå ikke ti år gamle, og de må få vokse seg til. Gjennom mine mange år i Ordenen har jeg lært meg at det til tider bobler frem en rekke utmerkede forslag til løsninger på våre organisatoriske utfordringer. Slike idédugnader er uhyre viktige, for blant de mange forslag kan vi finne de beste. Ikke alle forslag skal gjennomføres, selv om de isolert sett er gode. Forslag skal modnes gjennom drøftelser i kompetente fora. Jo bredere debatten blir, desto sterkere gjennomslagskraft får forslagene når de kommer frem til beslutning. Vi skal ha styringsfart på denne modningsprosessen, men vi er ikke ute på rallybanen. Og nettopp med en slik moderasjon er det noen som synes det går for sakte, og noen at det går for fort. Vi kan neppe oppnå full enighet i alle beslutninger. Men når den brede majoritet slutter opp i kvalifisert flertall, er Ordenen på trygg grunn i sin utvikling. De mange hjelpere Med en Orden av en slik anseelig størrelse som Ordenen nå er, er enhver Ordensledelse helt avhengig av et omfattende støtteapparat. På sentralt plan er det Rebekkarådets og Storlogens embedsmenn, Kanselliet og de sentrale nevder som tar de tyngste tak. Både antall saksområder og mengden av saker har vokst raskt. Vi kan godt kalle dette apparatet for den indre etat slik man gjør i Staten. Til den ytre etat hører 22 DDSS og 21 DDRP med tilsvarende distrikter. Disse nedlegger et betydelig ulønnet arbeid og innsats på alle felt i vår Orden. Når noe skal skje fra sentralt hold, trer den ytre etat til på en beundringsverdig måte. Dette er de formelle instanser. I tillegg trekker Stor Sire på en rekke enkeltpersoner som i de mengde saker og problemstilliger som kommer opp, gir uvurderlige råd og yter en hjelp som går langt ut over det noen med rimelighet kan forlange. Og det slår meg ofte at alle disse hjelperne begrunner sin innsats med at det er til Ordenens beste. Uten dette formelle og uformelle nettverk, ville de fleste saker ha stoppet opp, og en rekke saker ville ikke ha latt seg løse. Den som høster æren når det hele går bra, er Stor Sire. Og han vet til gjengjeld bedre enn noen hvor mange som har æren av innsatsen. Evaluering er nødvendig De visjoner som ble trukket opp i Storlogemøtet i 1994 og i 1998, er i ferd med å bli realisert. Gjennom de vedtak Storlogemøtet 2001 vil fatte, går vi inn i en tid med organisatorisk likestilling mellom søstre og brødre. Dette er gledelig, nytt og utfordrende. Når vi kommer frem til Storlogemøtene i 2005 og i 2009, vil nye utfordringer stå for døren. Da skal man evaluere de beslutninger som vi har gjort. Da er det høstet erfaringer om hva vi lyktes best med, og som fortsatt skal få utvikle seg i samme retning. Vi må anta at man finner sider ved utviklingen som trenger justeringer. Ingen har noen gang funnet den endelig løsning på organisasjonsutfordringer. Derfor er det så viktig å la den spede spire få stå, gi den næring og vekstvilkår. Uten kreativ tenkning og utvikling av den organisasjonsmessige siden av vår virksomhet, vil vi ikke være i stand til å ivareta vår Ordens tradisjoner og særpreg. 7

8 Ordenshuset i Sykkylven Embedskollegiet i Loge nr 69 Sankt Olav. Stilfull åpning av nytt Or i Sykkylven Det nye Ordenshuset i Sykkylven ble tatt i bruk lørdag 11. november brødre og søstre var til stede under den stilfulle og høytidelige innvielse av det nye Ordenshus. Seremonien ble ledet av Stor Sire Oddvar Granlund. Storlogen møtte fulltallig opp med Eks Stor Sire Johan Krohn, DDSS Harald Thoen, Stor Sekretær Gunnar Hasle, Stor Skattmester Per Espen og Stor Kapellan Arvid Fjære. Dessuten deltok DDSS Torbjørn Sæter. Sykkylven har også tidligere huset en loge, nemlig loge nr. 69 Sankt Olav. Den holdt til i Sykkylven fra den ble instituert 16. februar Men etter fem år måtte logen i 1968 flytte til logelokaler i nabokommunen Stranda. Med det nye Ordenshuset i Sykkylven kan nå loge nr. 69 Sankt Olav vende tilbake til sitt opprinnelige domisil. Rebekkaloge nr 44 Venia, instituert 19. mai i 1971, og som har holdt til på Stranda i disse tredve år, kan nå flytte sammen med brødrene i loge nr. 69 Sankt Olav i Sykkylven og glede seg storlig over det nye Ordenshuset. Denne geografiske ekspansjon gjør at nye medlemmer kan trekkes både til logene i Sykkylven og til de gamle trakter. Da det våren 1999 ble vedtatt at det skulle bygges nytt Ordenshus i Sykkylven, ble drifts- og eiendomsselskapet Loge Invest P/L stiftet. Og fra september samme år har de tidligere fabrikklokalene på over 500 kva- 8

9 Ordenshuset i Sykkylven dratmeter i 3. etasje i den gamle Brunstad-fabrikken i Straumgjerde gradvis blitt forvandlet til en nydelig logesal. I tillegg har logene fått to romslige selskapslokaler med tilhørende salong, kjøkken, garderobe og våtrom. Logene får sine egne kontorer og utstyrsrom. I lokalene er det installert moderne ventilasjonsanlegg, samt person- og vareheis. "Dette er funksjonelle lokaler for godt arbeid og fremtidig vekst", ble det uttrykt da folk fikk se de nye herligheter. De to selskapslokalene, som er holdt i klare og sterke farger, har totalt plass til 150 gjester. Når de ikke er i Ordensbruk, vil de i stor grad bli benyttet til utleie gjennom et samarbeid med en restaurant som holder til i samme bygningen. Til tross for at hele prosjektet så noe håpløst ut i startfasen, hadde Ordensmedlemmene allikevel klokketro på at det skulle la seg gjøre å bygge nytt Ordenshus på frivillig basis selv om ingen hadde fagbrev i baklommen før byggestart! Gjennom et fantastisk godt samhold og ikke minst godt humør krydret med en imponerende stå-påvilje, har medlemmene etter hvert blitt spesialister både innen murer-, snekker- og malerfaget. Til og med alle de 150 stolene har brødrene selv trukket stoff på. Stor Sire sammen med OM Arnvid Lindvik og OM Kjellaug Roald i den nye Logesalen. denshus Interiøret i den nye Logesalen. I dugnadsprotokollen står det oppført over timer. Nesten hver eneste kveld i over ett år har det blitt utført dugnadsarbeid. Det har mellom annet gått med 28 tonn gipsplater, gipsskruer, kilometervis med elektriske ledninger, flere hundre liter maling og like mange liter kaffe! Dugnad er både arbeid og slit, men det gir også samhold, vennskap, samspillstrening som er av stor verdi i det fremtidige arbeid. De loger med medlemmer som har deltatt i slike dugnader, beretter om at en ting er hva som er blitt gjort, men nesten like viktig er hva som har skjedd med dugnadsfolket. OM Arnvid Lindvik i loge nr. 69 Sankt Olav og OM Kjellaug Roald i Rebekkaloge nr. 44 Venia, er særdeles godt fornøyd med de fine lokalene. "Det er et imponerende arbeid som våre brødre og søstre har lagt ned, og vi vil spesielt fremheve pensjonistenes store innsats. Dette er noe som varmer et logehjerte og som inspirerer til ekstra innsats for Ordensarbeidet. I løpet av det siste året har vi fått med mange nye brødre og søstre, og vi har et klart mål om å øke medlemstallet de nærmeste årene", sier OM Lindvik og OM Roald. 9

10 Dagfinn Arnesen min mening MIN MENING... «Et dilemma» «Et dilemma» Eks OM Dagfinn Arnesen. På en femhundre år gammel husvegg i Lancashire i England står en innskrift. Den første halvparten av den lyder slik: «Herre, gi oss litt sol, litt arbeid og litt glede! Gi oss, i vårt strev og vår møye, vårt daglige brød og litt smør! Gi oss helse og en skikkelig lønn og litt til overs for de fattige! Gi oss sunn sans, for det trenger de fleste, og et hjerte som føler med dem som har det vondt.» Mange vil mene at denne beskjedne bønn gir et godt bilde av situasjonen på 1500-tallet, men at den ikke passer helt inn i våre dagers samfunn. De fleste av oss har jo sol, og blir den for lenge fraværende, kan dette kompenseres med en Sydenreise eller tre i året. Stort sett har de fleste en brukbar lønn eller pensjon, og vi gir jo litt av den til TV-aksjoner og andre humanitære formål. Sunn sans mener vel de fleste å ha, så det eneste som fremdeles kunne være aktuelt i dag i vegginnskriften, måtte være henstillingen om helse - kanskje med en tilleggsanmodning om et mer effektivt helsevesen. Skulle en tilsvarende inskripsjon formuleres på villa- eller hytteveggen i dag, kunne den kanskje lyde slik: «Gi oss mer sol, avansement i vårt arbeid og mer glede! Gi oss skikkelig mat og utsøkt vin! Gi oss høyere lønn, så skal vi nok øke vårt bidrag til de fattige. Gi oss økonomisk teft, for det er viktig i dag, og et hjerte som sørger for oss selv og våre nærmeste. Gi oss helse, slik at vi kan oppleve dette!» Jeg mener å vite hva dere nå tenker, kjære lesere: «En slik inskripsjon vil du aldri få se på veggen hos en!» Nei, selvsagt ikke. Det er da vel heller ikke vanlig å henge sine tanker og ønsker ut på veggen til allmenn beskuelse. Men hvem av oss kan med hånden på hjertet si seg fri fra vår tids materialisme, med dens «trender», moteslaveri, statusjag og krav til effektivitet og profitt? Og hvorledes passer alt dette inn i vårt motto? Et dilemma et plagsomt spørsmål som krever et svar. Det er opp til den enkelte søster og bror å gi seg selv svaret. Til dette kreves et dypere blikk i oss selv selverkjennelse. Det finnes neppe noen generaloppskrift på hvordan våre idealer kan realiseres. Derimot er det - etter min mening - ikke så vanskelig å se hva som hindrer oss i dette, noe jeg har forsøkt å gi uttrykk for i følgende utdrag fra en prolog jeg skrev i anledning 100-årsjubileet for s virke i Norge: Tidens materialisme og vår egen egoisme må med alvor bli bekjempet, slik at egoet blir dempet. Henrik Ibsen så det klart, og vi har nok og erfart at vi selv i tykt og tynt er i slektskap med Peer Gynt. Vi kjenner nok så altfor vel det berømte «Gyntske selv». Det om seg og sitt å kjære at vi selv har nok å bære, ikke være pakk-kamel for de andres ve og vel. Vi har hver og en opplevet det «Gyntske selv», han har beskrevet. Vårt eget selv, det er en hær av ønsker, lyster og begjær, vårt eget selv, det er et hav av innfall, fordringer og krav. Denne hær og dette hav er det som vi hindres av når vi legger ut på ferden med det håp å bedre verden. Med hilsen i V. K og S. Dagfinn Arnesen 10

11 Storlogens Hederstegn til Erik Fuglseth Under høytydeligheten ved tildelingen av Hederstegnet trakk DDSS Randulf Meyer opp en del linjer når det gjelder Hedersmannen: Innsatsen som foredragsholder og normgiver med særlig vekt på de etiske forpliktelser og praktisk forståelse av de etiske begreper Ordenen arbeider med. Medvirkning i arbeid, utredninger og utvikling av vår Orden på alle plan fra loge, gjennom leir til Storlogen. Praktisk humanitært og sosialt arbeide både i og utenfor Ordenen. Innsats i utformning og drift Stortingsgaten 28 as. Storlogens hederstegn til Erik Fuglseth Foto: Jon Esben Johnsen Erik Ansteen Fuglseth ble resipert i loge nr 56 Johan Middelthon 31. januar Dermed startet et overmåte aktivt Ordensliv. Han har hatt en rekke embeder i sin egen loge hvor han nå er Eks OM. Hans innsats i Leir nr 1 Norge gjennom årene har satt preg på leiren. Han er nå Eks HP i leiren. Med det er ikke de mange og krevende Ordensverv som har beveget Storlogen i tildelingen av Storlogens Hederstegn. Storlogen la særlig vekt på det humanitære og sosiale arbeidet som bror Fuglseth har nedlagt både i og utenfor Ordenen. Det er bror Fuglseths kongstanke at det som læres i vår Ordens rituelle arbeid, skal omsettes i daglig handling. Dette har han selv maktet å gjøre på en slik måte at det er gjenstand for beundring og etterfølgelse. Ingen oppgave er for stor eller for liten. Å kjøre ut mat til eldre i bydelen er en av de konkrete oppgaver som bror Fuglseth har engasjert seg i. Og hans innsats i Røde Kors ulike arbeidsområder er det ingen som har full oversikt over. Det er ikke alt arbeid som skal synes. Noe skal gjøres uten at noen vet om det. DDSS Randulf Meyer trakk en del linjer ved tildelingen av Hederstegnet: Innsatsen som foredragsholder og normgiver med særlig vekt på de etiske forpliktelser og praktisk forståelse av de etiske begreper Ordenen arbeider med. Medvirkning i arbeid, utredninger og utvikling av vår Orden på alle plan fra loge, gjennom leir til Storlogen. Praktisk humanitært og sosialt arbeid både i og utenfor Ordenen. Innsats i utformning og drift av AS Stortingsgaten 28. Hans samlede aktiviteter gjennom et langt Ordensliv må karakteriseres som helt ekstraordinært, konkluderte DDSS i sin tale. Bror Fuglseth er en nestor i sin loge og leir hvor han deltar med sin naturlige autoritet. Hans varme omtanke for andre har vært og er en naturlig del av hans væremåte. Denne væremåte er konkret og resultatorientert, men også slik at det virker i det stille. I det sivile liv har bror Fuglseth vært boktrykker av yrke og drevet eget trykkeri. Hans samfunnsengasjement kom tidlig til syne gjennom illegalt arbeid under siste krig. Den gang var det utfordringen med å bekjempe okkupasjonsmakten som kalte på kreftene. Gjennom årene har samfunnet forandret seg og de sosiale utfordringer like så. Bror Fuglseth har maktet å ta fatt i utfordringer som har vært akutte og løst dem på en beundringsverdig måte. Dette er bakgrunnen for Storlogens Hederstegn. 11

12 Enhet i mangfoldet Pluribus Unum Pluribus Unum E nh e t i mangfoldet Det er ulik praksis både i vår og andre lukkede Ordener å gi loger et motto eller valgspråk. Å finne et passende valgspråk er mer enn en krevende oppgave. Det skal ha slitestyrke, ha verdighet, ha en estetisk form og gi mening over lang tid. Dermed blir det lett til at man velger et navn som mer eller mindre erstatter mottoet. Da Loge nr. 1 Washington ble instituert 26. april 1819 ble logen også gitt et latinsk motto: Pluribus Unum. Dette kan oversettes med: Enhet i mangfoldet. Dette var neppe tilfeldig valgt, for det må ha vært et sterkt ønske. Datidens USA var som en smeltedigel av folk fra ulike nasjoner, etniske grupper, konfesjonelle grupperinger og politisk anskuelse. Skulle den nye Ordensgren ha noen som helst mulighet for å overleve, måtte den få medlemmene til å se bort fra de mange ting som kunne skille dem. Splittende krefter var mange og åpenbare. Logene ble et sted hvor man kom sammen på tross av ulike oppfatninger om det meste, ikke på grunn av dem. Pluribus Unum er et historisk motto. Men det har sin sterke aktualitet i dagens Orden. Med den sterke antallsmessige vekst og geografiske spredning, er det grunn til å tro at det er en rekke skillelinjer som kan oppstå uten at dette skal eller må forstyrre enheten. Det er i vår Ordens egenart å hindre konflikter og splid. De klassiske konflikter De klassiske skillelinjer kjenner vi godt til. Ordenen krever ingen konfesjonell tilhørighet av sine medlemmer. Ordenen bygger på en monoteistisk livsoppfating slik det fremkommer i religioner som den jødiske, kristne og islamske. Dette er den enkle årsak til at vi i vår Orden ikke reiser debatter av konfesjonell karakter. Hvis logene i USA hadde blitt arenaer for religiøse motsetninger, ville Ordenen aldri ha overlevet. Dette etterlever vi den dag i dag, selv om temaet kanskje ikke ville vekke til live like store konflikter som i USA for nærmere 200 år siden. Vår Orden ønsker heller ikke noen politisk eller partipolitisk debatt i logene. Den er ganske enkelt ikke noe forum for slike overveielser. Det er grunn til å tro at de fleste politiske strømninger er representert blant medlemmene, uten at det skal skape noe skille. Ordenens oppgave er å slå bro over motsetninger og skape et internasjonalt søskenfellesskap. De to kjønn Fra 1851 har også kvinner hatt adgang til Ordenen. Dette er ganske enestående blant de lukkede Ordener. Fra den gang til nå har utviklingen entydig gått i retning av likestilling. I 2001 gjennomføres formelt den organisatoriske likestilling. Med dette siste og avgjørende skritt kan man si at også dette skillet er fjernet. Dermed blir ikke spørsmål om mann eller kvinne lenger noen interessant forskjell i vår Orden slik det hittil har vært. Nå blir det også i dette spørsmål om hva som er til Ordenens beste. Menneskelig likeverd, også mellom kjønnene, utledes av vår Ordens etikk. «Alle mennesker er født like...» er en 12

13 Enhet i mangfoldet formulering som bryter ned alle kunstige skiller av ulik karakter. Yrke og status I USA var det åpenbart håndverkere som i første rekke strømmet til vår Orden. I den norske jurisdiksjons historie er rekrutteringsgrunnlaget noe mer uklart og sannsynligvis mer sammensatt. Noen dominans av håndverkere slik som i USA er det neppe mulig å få øye på. Men vi vet at i perioden 1908 til 1913 var det i loge nr 1 Norvegia en viss gnisning mellom akademikere og håndverkere. Dette skal ha vært den mest konkrete årsaken til institueringen av Loge nr. 2 Eidsvold. Men dette har aldri vært noe problem i vår Orden. Med den antallsmessige vekst må vi regne med at stadige nye samfunnslag og yrkesgrupper vil finne sin plass i Ordenen. Dette skyter ytterligere fart med stigende antall kvinner i arbeidslivet som profesjonelle utøvere. Det må være en styrke for enhver Ordensenhet at den blant sine medlemmer har mennesker fra ulike yrker og samfunnslag. I dag er det langt flere nyanser innen arbeidslivet enn mellom håndverkere og akademikere. Vi inndeler arbeidslivet etter eksempelvis offentlig og privat, etter produksjon og tjeneste og de mange ulike næringer. Disse forskjellene må berike vår Orden, ikke skape kunstige skiller. Dette er neppe noe gode om man skulle få en utvikling i retning av en akademikerloge, en lærerloge eller en rørleggerloge. Hvis man skjeler til USA, er nevnte eksempler ikke bare av teoretisk natur. I våre Ordensenheter er det rom for alle yrker og samfunnslag. Forskjeller er for oss et lærestykke. By og land Den klassiske, politiske parole danner utgangspunktet for å minne om at Odd Fellow Ordenen i Norge opprinnelig var et byfenomen. Det var i byene Stavanger, Kristiania, Bergen og Trondheim de første logene ble instituert. Nå har vi Ordenshus på 83 steder over hele landet. Selv om lokaliseringen fortsatt hovedsaklig er å finne i byer og tettsteder, er det forholdsvis kort vei fra de fleste steder i landet til det nærmeste Ordenshus. Dette kunne legge til rette for en by-landkonflikt, John Turnbulls maleri fra 1786 viser general Warrens død, og de forhatte, engelske rødjakker som kjemper mot den amerikanske hær under frigjøringskampene fra slik som det vitterlig skjer i andre deler av samfunnet. Slike konflikter er ofte basert på interessemotsetninger slik vi identifiserte dem i konfliktpunktene om trosretninger og politisk uenighet. For Ordenen er nettopp de deler av landet hvor det har vært vanskelig å bli medlem av Ordenen på grunn av lange geografiske avstander, vårt beste rekrutteringsområde. Når et nytt Ordenshus blir innviet, er det ikke bare en bygning som står klar, men et stort nytt oppland som legges åpent. Dette skaper nye muligheter for at vårt fellesskap skal bli enda mer mangfoldig. Etnisk tilhørighet Norge ble inntil nylig karakterisert som enhetskulturelt. Vi hadde sunget de samme sangene, lest de samme bøkene, gått i den samme skole med det samme pensum og vanlige folks omgang med utlendinger begrenset seg til ingen ting eller et minimum. Vi er blitt flerkulturelle. Det betyr ikke minst at vi har mistet en felles livsfølelse. Denne er erstattet av at vår egen livsfølelse blir konfrontert, utfordret og utprøvet hver eneste dag. Også Norge er blitt en etnisk smeltedigel ikke ulik den Thomas Wildey opplevet da han kom til Baltimore i Han forsto raskt at det ikke var en oppgave å danne en Orden som satset på en liten gruppe mennesker, eksempelvis dem man kjente fra gamle England. Her ble det ny vin i nye vinsekker. Det enhetsbærende i Ordenen ble de overordnede idéer med troen på et høyeste vesen som grunnlaget for søskenfellesskapet, og de konkrete budord med å besøke de syke, oppdra de foreldreløse, hjelpe de trengende og begrave de døde. Med Ordenens raske vekst og geografiske utbredelse vil stadig nye forskjeller dukke opp. Her har vi nevnt noen. I vår Orden er forskjellene noe som skal berike oss og gi oss større styrke. Hvis forskjellene splitter eller svekker oss, behandler vi dem galt. Når det gjelder enheten, har vi alle fått del i dette gjennom vår rituelle vandring i loger og leire. Det er når Ordenens rituelle budskap går opp for oss med full tyngde, at vi også fullt ut får glede av de mange forskjeller i vår søskenskare. 13

14 Golfturnering 2001 Golfturnering 2001 Fra prisutdelingen i fjor: Stor Sire Oddvar Granlund deler ut de gjeve pokalene. En av de stolte vinnerne var Per Jensegg fra Loge nr 62 Håkon Håkonson. I2000 gikk den første golfturneringen i regi i Norge av stabelen. Noen har lurt på om dette er et initiativ som egentlig har noe med vår Orden å gjøre. Det kan i alle fall konstateres at det spesielt i Sverige og på Island er store golfturneringer i vår Ordens regi. Og det mange både vet og har erfart er at golf er en sport som mange kan delta i. Den gir sosialt utbytte, mosjon, spenning og velvære. Med den relativt store interesse for tiltaket, er vi i år enda mer optimistiske og tror at deltakerantallet skal vokse. Det er med glede vi også i år kan invitere brødre og søstre til Cup i golf. Turneringen fører frem til finale på Grenland Golfklubb i Skien 8. september Dette er hverken et Osloopplegg eller et Østlandsopplegg. Alle medlemmer av Ordenen kan delta i turneringen. Vi håper at det kommer deltakere fra hele landet. Og vi er sikre på at det i tillegg til å bli golfglede og sportsglede også vil bli knyttet nye vennskap og nettverk blant Ordenens medlemmer. Nå som vår Orden er vokst til mer enn medlemmer er det selvfølgelig at tiltak som skaper kontakt mellom medlemmer fra forskjellige loger og distrikter både har en stor misjon og er velkomne. Intet er bedre enn at vi kan sette opp områder over hele landet. Dette vil gi en større geografisk spredning når finalen skal gå av stabelen. Finalen i 2000 samlet ganske mange mennesker. Det ville vært flott om finalen i år ikke bare samlet de spillende finalister, men at Ordensmedlemmer kunne komme å se på og bli deltakere i et fremtidsrettet arrangement av en foreløpig uvant karakter. Fra fjoråret huskes det godt at Stor Sire Oddvar Granlund viste sin interesse ved å være til stede ved finalen. Og han satte også opp en Vandrepokal. Også i år 8. september vil Stor Sire delta under premieutdelingen. Stor Sires Vandrepokal tilfaller beste par. For å kunne delta i finalespillet må du kvalifisere deg gjennom en områdekvalifisering. De tre beste lagene fra hver områdefinale går videre til finalen 8. september Dette er en par-turnering der 72 spillere fra 36 lag vil kunne spille seg frem til finalen. Turneringen er tilrettelagt i samarbeid med Norges Golf Forbund. Alle opplysninger om arrangementet og påmelding fås ved henvendelse til bror Tore Eriksen på: Telefax , Telefon , Mobiltelefon E-post: toreeri2@online 14

15 Rebekkaloge nr 3 Vaar 80 år Stavanger: Logejubileum med historisk sus Kort etter at Loge nr 1 Norvegia tok domisil i Kristiania etter å ha vært i Stavanger fra 1898, ble den første Rebekkaloge, Sct:a Sunniva, instituert 28. mai I 1913 var det igjen ny vekst i Kristiania. Først kom Rebekkaloge nr 2 Urania 18 april, og deretter loge nr. 2 Eidsvold 15. november. I krigsårene fra 1914 til 1917 skjedde det ingen nydannelser av loger i Ordenen. Men planleggingen hadde foregått i det stille. Både - og Rebekkalogene resiperte medlemmer fra alle deler av landet, vel vitende om at disse forhåpentlig ville danne grunnstammen i nye loger som måtte komme. Det har vel blitt opplevet som et tegn på at de trange tider snart var over, da Stor Sire Petrus Beyer og hans folk i januardagene 1918 tok ut på en meget strabasiøs og etter hvert dramatisk reise for å installere loger i Stavanger, Bergen og Trondheim. Tyve år etter at Ordenen hadde fått fotfeste i Norge, ble den noe mer enn et Kristiania-anliggende. I 1921 var det Rebekkasøstrenes tur. Da kom det Rebekkaloger i Stavanger, Trondheim og Bergen. Dermed hadde Odd Fellow Ordenen både søster- og broderloger i Kristiania, Stavanger, Bergen og Trondheim. Raskt etter dette kom Kristiansand, Haugesund, Narvik, og Mørebyene Ålesund, Molde og Kristiansund etter. Som den første Rebekkaloge utenfor Oslo kunne Rebekkaloge nr 3 Vaar feire sitt 80 årsjubileum 9. februar Under Festlogen i Gården i Stavanger var 94 søstre og brødre til stede. Det Norske Rebekkaråd beæret jubiléet med sitt nærvær sammen med DDSS Einar Haga og DDRP Amfrid Ruud. Distriktsrådet for Rebekkalogene sluttet opp om jubileet sammen med HM fra Rebekkaleir Vestri og alle OM i Rebekkalogene i distriktet. Rebekkaloge Vaar er moderloge for alle Rebekkalogene i Stavanger og Sandnes. Fra distrikt 19 Nord-Rogaland var DDRP Toril Kosberg og OM fra loger i Haugesund og Kopervik til stede. Vennskapslogen i Danmark, Prinsesse Marie i Esbjerg var også med på festlighetene. Brødre Eks OM med Rebekkagraden var spesielt invitert. Festlogen ble ledet av OM Wenche Torkelsen i samsvar med de høytidelige ritualer. Etter Festlogen var det jubileumsbankett hvor -koret var med å hylle jubilanten med vakker sang fra sitt rikholdige repertoar. Gjestene ble ønsket velkommen til bords av UM Liv Roalsø. Rådspresidenten utbragte Kongens skål og Kongesangen ble sunget. Eks OM Elsa Bru leste prolog til 80-års jubilanten. Rådspresident Lillemor Johnsen holdt sin hilsningstale hvor hun blant annet kom inn på symbolikken til Rebekkaloge Vaar. I norrøn mytologi er Vaar kvinnen som etter Ragnarokk gikk i den stille sommernatt alene og sådde sine små frø og kjerner. Hun sådde i stillhet. Hun høstet i glede og fryd og slik går Vaar etter hvert Ragnarokk over jorden. Dette å skape verdig liv og vekst er en oppgave for Ordenen. OM Wenche Torkelsen sa i sin tale at dagens Rebekkasøstre i Rogaland har mye å takke de søstre som for 80 år siden tok initiativet til å starte den første Rebekkaloge utenfor Oslo. Disse søstrene bar de første og største byrdene. «Vi må være vårt ansvar bevisst så vi kan ta vare på den arven som er gitt oss», formante OM seg selv og de tilstedeværende søstre. Hun ønsket fortsatt fremgang for logen slik at Rebekkaloge nr. 3 Vaar også i årene fremover kan bli til glede og gavn for søstrene og for Ordenen. Det var hilsningstaler og gaveoverrekkelse fra kveldens gjester, og til slutt fikk Det norske Rebekkaråd overrakt et lite minne fra 80 års jubilanten i Stavanger i år I løpet av disse 80 årene fra den tredje Rebekkaloge ble institert, er det nå 111 Rebekkaloger i landet. 101 av disse er instituert etter 15. mai 1949 da Rebekkaloge nr 10 Semper ardens i Moss tok opp sitt virke. 15

16 Lokalstoff Instituering av ny Rebekkaforening De fungerende Rådsembedsmenn og styret i Fredrikstad/Moss Rebekkaleirforening. Rebekkaleir nr 2 Borg har omlag 350 medlemmer. Behovet for en ny Rebekkaleir i Østfold har derfor vokst. Dette er et klart signal om at det er vekst og liv i Ordenen i Østfold. Og at det er behov for nye leire er et kraftig signal om ekspansjon. Det første skritt på veien mot en ny Rebekkaleir ble tatt den 10. januar i år da Fredrikstad / Moss Rebekkaleirforening ble instituert i Fredrikstads nye Hus. Rådspresident Lillemor Johnsen og de valgte Rådsembedsmenn presiderte, godt hjulpet av Eks DDRP Randi Bastøe på Eks OMstolen og Eks Rådskapellan Grete Solum på Kapellanstolen. DDRP Vivi Aase fungerte som Rådsmarsjall og Eks HM Marit Hallgren som Rådsvakt. Matriark Nina Haanes Nødtveidt var Organist og Sangerinne. DDSS Leif-Egill Karlsen sammen med 93 matriarker fulgte den høytidelige seremonien. Etter det høytidelige seremoniell ble det nye styret for Fredrikstad og Moss Rebekkaleirforening innsatt med følgende embeder: Formann Ellen Røsholdt Viseformann Inger Marie Johnsen Sekretær Ida M Gøthesen Kasserer Berit Mathisen Materialforvalter Ruth Leira Mange har deltatt i institueringer av nye logeforeninger. De færreste har deltatt i institueringen av en Rebekkaleirforening. Dette gjorde deltakelsen historisk minneverdig. Etter institueringen ønsket Viseformann Inger Marie Johnsen alle velkommen inn i spisesalen. I tillegg til det kulinariske var det også kunstneriske innslag. Eks OM Gerd Lehmann hadde også diktet en sang til denne historiske begivenhet. Matr. Bente Duckert gledet forsamlingen med underholdning. Aftenen ble avsluttet med en farvelsang, opprinnelig skrevet av Gerd Lechmann, til bruk i Rebekkaleir nr 2 Borg. Med forfatterens tillatelse vil nok denne vakre sangen også bli et klenodium for den kommende nye Rebekkaleir. Nominasjonene til valgembedene ved Storlogemøtet 22. til 24. juni 2001 for årene 2001 til 2005 Både Rebekkarådets Norminasjonsnevnd og Storlogens Norminasjonanevn har vært i arbeid for å nominere for Storlogeperioden fra 2001 til Begge nevner har innstilt kandidat til embedet som Stor Sire. Den kommende Storloge vil bestå av 7 medlemmer. I tillegg til Stor Sire skal det nomineres til en bror og en søster til de øvrige verv som Dep. Stor Sire, Stor Sekretær og Stor Skattmester. Rebekkarådets nominasjonsnevnd har hatt Eks Rådspresident Ingvild Samuelsen som formann. Storlogens Nominasjonsnevnd har hatt Stor Kapellan Arvid Fjære som formann. Begge nevnder innstiller Stor Skattmester Per Espen til embedet som Stor Sire. Rebekkarådets nominasjonsnevnd innstiller videre: Str. Dep Stor Sire søster Britta Almaas, Trondheim Str. Stor Sekretær søster Liv Berit Johansen, Mysen Str. Stor Skattmester søster Jorunn Larsen, Sarpsborg Storlogens Nominasjonsnevnd innstiller videre: Bror Dep Stor Sire bror Arne Grasdal, Haugesund Bror Stor Sekretær bror Morten Buan, Oslo Bror Stor Skattmester bror Per-Arne Vidnes, Ålesund 16

17 Lokalstoff 50 års Veteran i Rebekkaloge nr 10 Semper ardens Bildet viser fra venstre Dep. Rådspresident Norma Pettersen, den nye Veteran og OM Gerd Grundt. Den 7. desember 2000 ble søster Helga Belgen tildelt Veteranjuvelen for femti års medlemskap i vår Orden. Veteranjuvelen ble tildelt av Dep. Rådspresident Norma Pettersen. Det ble en høytidsstund som både Veteranen og de mange fremmøtte søstrene vil huske med glede. Søster Helga Belgen ble medlem i Rebekkaloge nr 10 Semper ardens 7. desember Dermed fikk hun tildelt sin Veteranjuvel nøyaktig på dagen 50 år etter sin innvielse. Logen ble instituert 15. mai 1949 og var bare et og et halvt år gammel da vår nye Veteran ble resipert. Søster Helga Belgen har i alle sine medlemsår vært, og er fremdeles, et meget ivrig medlem som bærer med seg mye av logens historie. Dep. Rådspresident Norma Pettersen kunne, som søster i samme loge som str. Belgen, holde en meget personlig tale ved tildelingen. Hun la vekt på den mildhet, trygghet og ro som alltid har kjennetegnet str. Helga Belgen. Dette kom særlig godt frem da hun innehadde det viktige vervet som Ytre Vakt der hun spesielt tok imot nye søstre med en trygghet og ro som smittet over på dem. Str. Helga Belgen har alltid forsøkt å leve opp til Ordenens budord om å besøke de syke og begrave de døde. I mange år gjorde hun en flott innsats i sykenevnden og har i alle år meldt i fra om hun visste at noen søstre var syke. En liten hilsen og noen oppmuntrende ord fra str. Belgen har blitt mange av våre søstre til del opp igjennom årene. Både ved tildelingen i logesalen og ved taler under taffelet løp denne røde tråd gjennom det - str. Helga Belgen har tråkket en sti som vi andre bør søke å følge. «Jeg må fortelle deg noe om en av dine venner», sa en mann til Sokrates. Da spurte Sokrates: «Det du vil fortelle meg har du vel først latt gå gjennom de tre filtre? Det første er Sannhetens filter. Er du overbevist om at det du forteller meg er sant...» «Det vet jeg ikke. Jeg har bare hørt det fra andre», sa mannen. «Du har vel siktet det gjennom Godhetens filter?» «Jeg må tilstå at det har jeg ikke», svarte mannen. Sokrates fortsatte på vanlig måte å spørre: «Hva med det tredje filter? Har du spurt deg selv om det har nytte for meg, det du vil fortelle meg om min venn?» Mannen stusset, og svarte: «Nei nytte egentlig ikke!» Samtalers tre filtre «Når det du forteller meg hverken er sant, godt eller nyttig, så behold det heller for deg selv. Mange mennesker er opptatt av lykke og ulykke. Det eneste som burde oppta oss er sjelen. En sunn sjel vil alltid kunne bære gode som onde dager, og slik kan alt sammen bli til velsignelse for oss», avsluttet Sokrates. 17

18 Lokalstoff Ny 50 års Veteran i Rebekkaloge nr 9 Caritas Den 22. januar 2001 ble søster Eva Dahl tildelt Veteranjuvelen for 50 års medlemsskap. Hun ble resipert i Rebekkaloge nr 9 Caritas 18. desember Logen ble instituert 17. september 1933, for øvrig samme år som Det Norske Rebekkaråd ble opprettet. Søster Eva Dahl har således vært medlem av logen i mer enn 2/3 av dens levetid. Rådpresident Lillemor Johnsen med Rådsmarsjal Eva Røstad foresto den høytidelige handling. De øvrige embedsmenn besto av Veteraner og Eks Overmestere, noe som gjorde det hele ekstra høytidsstemt og gav perspektiver på logens mangeårige virksomhet. Det gir en ekstra dimensjon i tildelingen at Rådspresidenten har Caritas som sin moderloge. Bror Eks Stororganist Erland Sætrang rammet det hele inn med vakker musikk og sang. Søster Eva Dahl Bildet viser jubilanten sammen med Rådspresident Lillemor Johnsen. er den sjette i rekken av 50 års Veteraner i Loge nr. 9 Caritas. Både ceremonien inne i logesalen og det etterfølgende søstermåltidet ble en stor og minnerik aften for alle tilstedeværende. 50 års Veteran i Loge nr 99 Petrus Beyer Den 1. februar 2001 ble en stor dag i Ordenens Hus på Gjøvik. Loge nr 99 Petrus Beyers Eks DDSS Magne Høgetveit ble tildelt 50 års Veteranjuvelen. Stor Sire Oddvar Granlund foresto tildelingen og beskrev Veteranens Ordensvirke som omfattende, betydningsfullt og etterfølgelsesverdig. Eks DDSS Magne Høgetveit er født 12. februar Han startet sitt Ordensliv i Oslo da han ble innviet i loge nr 10 St Hallvard 30. januar Loge nr 37 Voluntas ble instituert 4. oktober 1952, og det var i denne logen bror Høgetveit først startet sitt lange og omfattende Ordensvirke. Han har bekledd de fleste embeder i denne loge. Eks DDSS Magne Høgetveit var en grunnpilar da loge nr 99 Petrus Beyer ble instituert 24. november Han ble den nye loges medlem nr 1, noe som både symbolsk og faktisk gjør ham til denne loges nestor. Han har fungert i embedet som DDSS i to perioder fra 1974 til Også i leir nr 10 Østerlen har han nedlagt et betydelig arbeid og innehatt alle sentrale embeder i leiren. Han er meget opptatt av at ritualene følges nøye. Og han er en vokter over de gode tradisjoner og en inspirator til å gjennomføre dem med intelligens, klarhet og fordypning. Det var derfor naturlig at han også fikk 4 år som medlem av Storlogens Ritualnevnd. Eks DDSS Magne Høgetveit praktiserer anmodningen På bilde sitter den nye 50-års Veteran foran. Fra vestre sees DDSS Odd Gulbrandsen, Stor Sire Oddvar Grandlund og OM Øyvind Schnell. om å møte i logen så ofte som man kan. Han har en fremmøteprosent i på hele 88%. Dette vitner både om kjærlighet til og pliktfølelse for sin loge. Dette gjør ham til et forbilde som blant brødre i egen loge og langt ut over dennes rekker. Sin høye alder til tross, er han en meget samfunnsorientert mann. I ungdommen var han en god idrettsmann med ski som sin største interesse. I dag er det vel heller overblikket og tankens flukt som preger ham. Til festlighetene møtte 52 brødre fra loge nr 99 Petrus Beyer og hele 46 brødre fra Ordensenhetene i distriktet. Denne tallrike skare var med på å sette et festlig og verdig preg på denne store markering for en av vår Ordens markante Veteraner. 18

19 Nye brødre og søstre Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Nye brødre: 1 NORVEGIA OSLO Sømhovd, Bjørn Arve Henriksen, Sindre-Benedict Eikli Sanne, Øystein 5 VESTERLEN STAVANGER Ekrheim, Bjørn Tore Skadsem, Lauritz Thomsen, Peter Olsen, Reidar 7 RAGNVALD MØREJARL ÅLESUND Brevik, John Andreassen, Lars Johan Molnes, Sæbjørn 9 EGESTUBBEN m.d.g.s. STAVANGER Torp, Endre Pedersen, Jone Borsheim, Lars Egil 11 VEØY MOLDE Brandshaug, Bjørn Lodve 13 MALM NARVIK Lindal, Dagfinn 15 KONGSHAUG SANDEFJORD Birkeland, Geir Riege, Kjell Krohn Andersen, Kjell Olav Haukaas, Nils-Olav Dahl, Odd Unneberg, Tor 22 THOMAS WILDEY OSLO Sveen jr., Bernt 23 GANGE-ROLV ÅLESUND Buseth, Jan 24 GREGORIUS DAGSSØNN SKIEN Løberg, Jens Morten Aarrestad, Øystein 26 SVENØR LARVIK Bonkamp, Friedrich Karl 27 KONG SVERRE TØNSBERG Leegaard, Dag 32 VIKEN OSLO Larsen, Asbjørn Torleif Solheim, Bård Inge Schmidt, Lasse Eriksen, Tor 33 SØLVET KONGSBERG Fjerdingstad, Espen Adolfsen, Gunnar Halsne, Per Aasland, Trygve G. 37 VOLUNTAS GJØVIK Storhaugen, Steinar André Dyste, Thor Anton Stokke, Tormaod 43 NORDLYS HONNINGSVÅG Jenssen, Bernt Harald Holst, Gunnar-Frank Noack, Jürgen Klaus Haugen, Ronald Pettersen, Svein Harald 45 BAUNE FREDRIKSTAD Nilsen, Per Viggo 47 GRENMAR PORSGRUNN Sivertsen, Per Ove 48 FÆRDER SANDEFJORD Pedersen, Kåre Mølgaard, Niels Kristian Ekanger, Odd 49 HARDANGER ODDA Rudi, Claes Gøran Eitrheim, Jan Øie, Leif Melkeraaen, Ole 50 BERGENSIANA BERGEN Nilssen, Arild Moen 51 FOLDEN MOSS Kvennsjø, Knut 52 CATENA HAUGESUND Gismervik, Geir Øyvind Eriksen, Jens Erik Sørvaag, Rolf Johan 53 VESTEROMD SORTLAND Riber, Willy 55 VARANGER KIRKENES Sørgård, Geir 57 FIDELITAS SKIEN Hole, Geir Aulesjord, Lars Oddvar Løberg, Thormod 58 HØYANG-BJØRN HØYANGER Aggvin, Dan-Erik 61 TERJE VIGEN ARENDAL Nilsen, Arvid J Wilson, Bjørn Arne 65 BOREA TROMSØ Sørensen, Steinar Eivin 67 CASTRUM KONGSVINGER Nylend, Arild Sveen, Lars Meldalen, Odd-Arne Buserud, Thorstein Mohn Bjerkrheim, Tønnes 69 SANKT OLAV STRAUMGJERDE Strømme, Jon Robert 72 ETERNA KRISTIANSAND S Kristensen, Kristen Rusvik, Tor Asle 74 FJORDLENKEN FØRDE Hillestad, Gudmund Elias 76 STIKLESTAD LEVANGER Eldnes, Kristian 78 SVARTISEN GLOMFJORD Bergli, Magne Berli, Magne 84 DE TRE KJEDELEDD FINNSNES Jakobsen, Knut-Arne 87 HAVEGGEN EIKEFJORD Midtbø, Jan Horne, Malvin Myhre, Oddleif Lund, Ole Reidar Kristoffersen, Stig Håkon 89 SKAGERAK KRISTIANSAND Kvanvig, Ivar 92 ROMERIKE JESSHEIM Misun, Harold Ingjard Birkely, Jens Christian Pedersen, Karl Kristian Haaland, Odd leif 94 MARTIN LINGE MÅLØY Vedvik, Leif-Johnny 98 HENRIK IBSEN GRIMSTAD Solheim, Arne Nerbø, Geir Lindtveit, Knut Møretrø, Tore Cato Johansen, Øyvind 100 OLAV HARALDSSON SARPSBORG Dalane, Sigurd Helge 107 TORUNGEN ARENDAL Egeland, Torgeir Sverre 110 ISTINDKJEDEN MOEN Nilsen, Morten Kristiansen, Per Inge 113 FLÅVÆR ULSTEINVIK Worren, Per 117 OSEBERG TØNSBERG Susæg, Steinar Bergh-Pedersen, Trond 118 TORE HUND HARSTAD Ottersen, Gunder Berntsen, Jøran Klausen, Rolf 120 COLIN ARCHER LARVIK Stenseth, Atle Karlsen, Egil Lorang 121 YGGDRASIL MO I RANA Haukland, Alf-Bernt 122 GYLDENBORG KONGSVINGER Onsrud, Jens Erik Walmann, Leif Hanssen, Svein 123 STELLA NOVA BODØ Linde, Per Arne Alstad, Tor Einar 124 TORE HJORT LEKNES Aalborg, Jarle Johansen, Knut Pedersen, Rune Johansen, Sandrup 126 SALTDAL ROGNAN Pedersen, Bjørn Olderli, Bjørnar Bordewich, Ketil Vibor, Viljan 128 LYNGØR TVEDESTRAND Rønningen, Magne 130 EYSTIR RENA Østmoe, Marius Narve Jensen, Mickel Falck Westgård, Roger Vestad, Sigmund Giller, Thore 131 GRIP KRISTIANSUND N Aandahl, Arild Aukan, Edgar Reisænen, Rune 132 ALBERT SCHWEITZER OSLO Teilman, Hans Christian Holm, Kjell Åge 135 MÆRDØ ARENDAL Skyttemyr, Geir Furseth, Petter 138 CHRISTIAN FREDERIK MOSS Hansen, Atle Jarl Skjeltorp, Kent W Johannessen Larsen, Tom Asgeir 25-års veteraner: 1 NORVEGIA OSLO Olafsen, Odd Normann 5 VESTERLEN STAVANGER Undal, Bjarne 6 RUNE KRISTIANSUND Havnen, Oddmund Bjarne Sevaldsen, Stein Østigaard 8 HARALD HAARFAGRE HAUGESUND Jacobsen, Bertel Snyen, Sigurd A. 10 ST. HALLVARD OSLO Krog, Sigurd 11 VEØY MOLDE Skjelvik, Karsten Sigmund 12 KONGSSTEN FREDRIKSTAD Lindahl, Bjørn Harald 15 KONGSHAUG SANDEFJORD Lynum, Ole Arne Liverød, Øivind 17 DAG PORSGRUNN Hofsli, Tore 23 GANGE-ROLV ÅLESUND Brandtzæg, Jarle Arnold 26 SVENØR LARVIK Nilsen, Asbjørn Andersen, Kåre 28 AGDESIDEN KRISTIAN- SAND Wilson, Håkon Fredriksen, Karl Otto 29 DROFNUM DRAMMEN Snarum, Leif Ole 30 GRIMKELL SARPSBORG Schie, Olav 31 ERLING SKJALGSSON STAVANGER Hansen, Hugo D 35 HEIDMORK HAMAR Sollerud, Olav Hallvard 36 SAM. EYDE RJUKAN Sørensen, Per 39 ANKERET KRISTIANSUND Grotli, Olav Olai 44 STEIN STEINKJER Letnes, Anton Magne Hestad, Magnus Hage, Odd Sundseth, Bernt Sigurd 46 FRENDAR ØRSTA Strand, Torbjørn Inge 50 BERGENSIANA BERGEN Sandal, Arnfinn Harry 53 VESTEROMD SORTLAND Pedersen, Arve 54 LOFOTKJEDEN SVOLVÆR Iversen, Jan Gullik 60 HANS EGEDE HARSTAD Wærdahl, Ernst Andre Martin Holte, Lars Otto 66 GUNNERUS TRONDHEIM Leonhardsen, Leif 67 CASTRUM KONGSVINGER Rynning-Hanssen, Arne Arnesen, Hans Otto Engebretsen, Axel Rytterager, Lars Egil Bråthen, Thor Reidar Engebretsen, Ola Rolf 69 SANKT OLAV STRAUMGJERDE Rogne, Bastian Aursnes 72 ETERNA KRISTIANSAND S Rasmussen, Harald Arnfinn 74 FJORDLENKEN FØRDE Fimland, Oddne 79 ROALD AMUNDSEN SKI Tjærviken, Ole Henrik 82 VESTERVEG ÅLESUND Brevik, Harald Georg Paulsen, Erling 84 DE TRE KJEDELEDD FINNSNES Ellingsen, Peder Roland Steinmo, Hans Hermann Berntsen, Kyrre Johan 86 SIGURD SYR HØNEFOSS Kristoffersen, Rolf Kristoffer 94 MARTIN LINGE MÅLØY Barmen, Oddmund Magnus Hagen, Arvid Eilert Jensen, Jacob Navne 95 ISEGRAN FREDRIKSTAD Nipen, Kåre Frank 96 ORIGO TROMSØ Pedersen, John-Eldar 97 LODVE LANGE NARVIK Hansen, Jarl Aldor 107 TORUNGEN ARENDAL Kristiansen, Asbjørn 109 NIDAROS TRONDHEIM Moe, Nils Arnold Løfors, Kjell Trygve 116 UTSTEIN STAVANGER Rafos, Torbjørn 122 GYLDENBORG KONGSVINGER Joramo, Kjell 134 GODTHAAB SANDNES Ramsland, Wilhelm I 136 MILLENNIUM OSLO Tjemsland, Jan 40-års veteraner: 6 RUNE KRISTIANSUND Pettersen, Thor 11 VEØY MOLDE Silseth, Ole Johan Aarø, Ivar 14 POLARLYS HARSTAD Kolsvik, Ole Edvin 16 HIMINGEN NOTODDEN Berntzen, Arnold Johnsen, Finn Marlow 19 THULE TROMSØ Bakkland, Andreas Johs. 22 THOMAS WILDEY OSLO Torpenberg, Roald Johan 23 GANGE-ROLV ÅLESUND Strømme, Dankert Johan 44 STEIN STEINKJER Berg, Fritz Aurstad, Asbjørn Horn, Gjermon 45 BAUNE FREDRIKSTAD Lillegaard, Arthur Heiberg 48 FÆRDER SANDEFJORD Tonstad, Sverre 54 LOFOTKJEDEN SVOLVÆR Normann, Ragnvald Karl 62 HÅKON HÅKONSSON MYSEN Skadsheim, Magne 64 OLAF HALLAN DRAMMEN Ragdem, Per 67 CASTRUM KONGSVINGER Boisen, Hans Christian 19

20 Nye brødre og søstre 74 FJORDLENKEN FØRDE Loen, John Indrebø, Oddvin 50-års veteraner: 10 ST. HALLVARD OSLO Dahl, Arne Henry 99 PETRUS BEYER GJØVIK Høgetveit, Magne 50-års veteraner: 71 MORIA TROMSØ Hansen, Gunvor Nye søstre: 1 Sct.a SUNNIVA OSLO Myhr, Britt-Inger 5 DE SYV STJERNER BERGEN Bjerkevik, Synnøve Roald, Aasa Birgitte Scherven 7 DE HVITE LILJER KRISTIANSAND S Dybvik, Lisheen Johansen, Solveig Skaar 8 MIDNATSOL NARVIK Simonsen, Gema Otocan Fjelde, Karen Elise 13 RUTH HAUGESUND Johnsen, Eva Ingebjørg Mæland, Reidun Marie Tveit, Turid 15 VIA NOVA SKIEN Kjeldsen, Hedy B. Dale, Mette 17 UNITAS HALDEN Jørgensen, Ann-Helen Akselsen, Ruth Else 21 MAUD HAMAR Bjerke, Ina Synnøve Raddum Hoel, Inger Helene Tannum 23 LABOREMUS HARSTAD Birkeland, Astrid Maria Pedersen, Gunn Eva Jørgensen, Irene Arnesen, Karin Andreassen, Karin Norheim Christensen, Kirsti Marie Myreng, Margit Killengren Jensen, Torill 24 BAUGEID DAGSDATTER PORSGRUNN Knudsen, Aina Mari Haver, Aud Schulstok 26 GRY KRÅKERØY Fossaas, Anne Elisabeth Glomdal, Solveig Elisabeth 27 DEBORAH BERGEN Magnus, Elsa Cecilie Danielsen, Kirsten Margrethe Seim, Margrethe Odfjell 28 MARGRET SKULESDATTER TØNSBERG Hvatum, Ragnhild 31 CECILIA MYSEN Skjenneberg, Bodiø Krog, Eldbjørg Bingen Sørby, May Hildegunn 32 HILD MOLDE Aanes, Eva Samdal, Kari 33 CORONA KIRKENES Nordhus, Bente Underhaug, Merete 35 ARNICA GJØVIK Moen, Jorun 39 SIGNI NAMSOS Frantzen, Astrid Leikny Lund Bekkevold, Judith Otterbekk, Randi 40 PROVIDENTIA BODØ Antonsen, Berit Høiskar, Laura Elisabeth Størkersen, Merethe Elisabeth Veinan, Ranlaug L. 42 SKULD LARVIK Simonsen, Elisabeth 44 VENIA SYKKYLVEN Olswen, Ann Karin Haldorsen, Bjørg Lillestøl, Grete Hjellegjerde, Kari Anne Østro, Unni Drabløs 45 FRØYA ÅNDALSNES Malones, Liv Thomsen, Norunn Gangstad 47 VICTORIA OSLO Aubert, Eva Marie Helene Olsen, Ged Irene Salvesen, Moira 51 FORTUNA ARENDAL Gullovsen, Elin Susanne Nor, Inger Dybesland, Liv 52 GROTTEN MO Wenngren, Anniken Langvann, Sissel Hanne Lyngved, Tove Anita 53 GYDA HEGGENES Strømmen, Kari Holte Grimsrud, Ruth 56 CAMILLA COLLETT KRISTIANSAND S Jensen, Ragnhild Margrethe 57 RØSSLYNG BERGEN Seliussen, Erny Midtun, Åse 59 SELENE FINNSNES Lund, Aud Jørgine Lajord, Ingrid 63 SINCERITAS LILLESTRØM Askildt, Anne 64 ELSE FREDRIKSTAD Jarild, Anne Grete Fredheim Paulsen, Lene Marie 65 TERESA OSLO Andresen, Evy Aas, Harrieth Arvesen, Margit Arnesen, Wendy Elisabeth 67 CORDELIA HORTEN Røren, Torunn 70 ARCTANDRIA SVOLVÆR Sæthre, Liv Elisabeth Hammer Karlsen, Margareth 72 KONKYLIE BODØ Antonsen, Ann Harith Fjordlakk, Irene Brekke, Norveig 73 MAGDALENE TRONDHEIM Nordløkken, Bergljot Moan, Ingebjørg 74 AURORA STOKMARKNES Annfinsen, Tordis Christoffersen, Wigdis 76 PERLEN STAVANGER Andreassen, Anne Brit 77 MALMFRID NARVIK Torgersen, Anita Grete Normann Kristensen, Annett Kvello-Aune Strøm, Gunhild Helene Jensen, Marit 81 GJERTRUD RASK HARSTAD Myreng, Klara Heid Olsen, Synnøve Olufine 83 SANCTA MARGARETHA STJØRDAL Sollihaug, Ann Kristin Almås, Svanhild 86 ANGELICA STEINKJER Bartnes, Reidun Synnøve 87 STELLA POLARIS BARDUFOSS Nilsen, Gerd Unni Helgesen Solbakken, Olaug Kate 89 TERNEN BRØNNØYSUND Nordbakken, Gunn Berntsen, Johanne 90 HANNAH SKI Tenden, Ingeborg Aakvik Aase, Liv Marit Bakke, May Rita 93 KAPRIFOL ARENDAL Haugen, Grete Jacobsen, Liv Torill 99 NIDELVEN TRONDHEIM Vilvang, Elin Fremstad Stoknes, Erna Johanne Skagseth, Ruth Marie Haukås, Solveig Masrgrethe Tennfjord, Unni Marie Skauby, Åshild 102 CONSTANTIA OSLO Brudevold, Else Arnestad, Kine Skjetne 105 DE SYV SØSTRE SANDNESSJØEN Ellingsen, Birgith Ingvarda Kristiansen, Bjørg Andersen, Ragnhild 107 BROEN MÅLØY Sørensen, Charlotte Edith Oppedal, Jenny 108 KIRSTEN FLAGSTAD HAMAR Bjørnerud, Alfhild Løvsletten, Anna Lisa Margreth Løvlien, Reidun Haug Mellum, Unni Else Sørli 109 SILDRE BODØ Lind, Brit Jorunn Nyvold, Elizabeth Mason Jakobsen, Judith Halvorsen, Liv Johanne Stamnes, May-Karin Olsen, Vigdis 25-års veteraner: 19 TACITA KRISTIANSUND N Gimnes, Sigrid Synnøve Bruvoll, Astrid Strøm, Margrethe P 22 NOOMI STAVANGER Heske, Margit Støldal, Marit Aasland Kristoffersen, Anny Kjensli, Sigfrid 28 MARGRET TØNSBERG Skar, Ingrid Sømme, Marit 34 LIV ÅLESUND Eilertsen, Elsa 35 ARNICA GJØVIK Onsum, Reidun Lykken, Margareth 40 PROVIDENTIA BODØ Aurdal, Ann Evy Hvidsten, Tora Wensell, Gunvor 42 SKULD LARVIK Berntsen, Turid Påhlman, Judith Johnsen, Liv 47 VICTORIA OSLO Alvin, Helene 50 KJEDEN SARPSBORG Winther, Sonja Johansson, Solveig Engebretsen, Reidun S Stamnes, Turid 55 MARGRETHE ODDA Mannsåker, Anne M Rosseland, Astrid B Alstadsæter, Ingerid 56 CAMILLA COLLETT KRISTIANSAND S Eide, Inger 59 SELENE FINNSNES Lund, Aud Sigrid Hanssen, Solveig 61 SPIREN FØRDE Roska, Gudveig Kjelsnes, Solfrid Hagenes, Gro Nigardsøy, Audny 81 GJERTRUD RASK HARSTAD Røkenes, Aase 102 CONSTANTIA OSLO Johannessen, Merethe U 25-års veteraner 3 VAAR STAVANGER Holbæk Hansen, Kirsten 6 ST. VERONIKA ÅLESUND Møllerhaug, Astrid 8 MIDNATSOL NARVIK Mølmen, Ingeborg 10 SEMPER ARDENS MOSS Fevang, Mimi 11 CONCORDIA TROMSØ Sørensen, Randi Maria Berger 12 ELISABETH STAVANGER Lillegraven, Aase Bjerk, Anne Marie Jacobsen, Aslaug 14 DAGMAR STEINKJER Letnes, Norunn Marie 18 RAGNHILD OSLO Kulvik, Astrid C. 21 MAUD HAMAR Frogner, Ruth Marie Nilsen, Marit 25 IRENE OSLO Leborg, Åse 26 GRY KRÅKERØY Martinsen, Anne-Lise Andersen, Grethe 30 SIGRID UNDSET LILLEHAMMER Bakken, Ellrun Johanne 32 HILD MOLDE Istad, Gunvor Rangnes, Ingunn 35 ARNICA GJØVIK Rehnstrøm, Gerd Marit Narum Landro, Tone 37 VERDANDE SANDEFJORD Hvaal, Walborg Simonsen, Dagny 43 KILDEN MOSJØEN Rindahl, Inger 44 VENIA SYKKYLVEN Ullavik, Ragna Weiberg Aurdal, Edny 49 AD ASTRA KONGSVINGER Sørli, Sofie 51 FORTUNA ARENDAL Zachariassen, Mary Johanne Salvesen, Aud Halldis Berge Langemyr, Inger Dagrun 60 FJELLBRUD GLOMFJORD Lantz, Lillian 67 CORDELIA HORTEN Røed Larsen, Kirsten Margrethe Moe, Synøve Aass, Astrid Marie 72 KONKYLIE BODØ Fribakk, Lotte Ihlen, Borghild 83 SANCTA MARGARETHA STJØRDAL Mjøsund, Ninni Teir 92 DRONNING AASA FARSUND Tjomsland, Olaug 95 KRISTIN TØNSBERG Jonstang, Ellinor 102 CONSTANTIA OSLO Dobak, Inger Karine 108 KIRSTEN FLAGSTAD HAMAR Fredheim, Anne-Grete Brandt-Madsen, Ragnhild 109 SILDRE BODØ Moldjord, Ingegjerd 40-års veteraner: 5 DE SYV STJERNER BERGEN Nilsen, Ingeborg Faugstad Juuhl, Klara 10 SEMPER ARDENS MOSS Tveter, Inger 11 CONCORDIA TROMSØ Fusdahl, Ragnhild 13 RUTH HAUGESUND Thuestad, Eli Urrang Myge, Ingebjørg Simonsen, Lina Marie 15 VIA NOVA SKIEN Jøntvedt, Greta 24 BAUGEID DAGSDATTER PORSGRUNN Pedersen, Margit 26 GRY KRÅKERØY Lehmann, Gerd Olsen, Dagny 65 TERESA OSLO Ruud, Solveig Irene Ruud, Bjørg 102 CONSTANTIA OSLO Brung, Emmy Hallre, Tordis Margrethe Grøset, Inger-Johanne 50-års veteraner: 9 CARITAS OSLO Dahl, Eva 10 SEMPER ARDENS MOSS Belgen, Helga 20 MÄRTHA TRONDHEIM Ronæss, Ellen 20