UKE IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 27. FEBRUAR Mia Gundersen ser helst film i sin egen sofa. Det er hun ikke alene om.

Transkript

1 søndag 8 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 27. FEBRUAR 2005 UKE Mia Gundersen ser helst film i sin egen sofa. Det er hun ikke alene om. Hjemmekino

2 temahjemmekino Kino hjemme: Jeg prøver å lese en biografi om Evita, men når skulle jeg få tid til det? I stedet ligger filmen om Evita øverst i dvd-bunken. Hjemmekino er blitt løsningen for filmglade og travle Mia Gundersen. Hunden Frida har egentlig egen tv-stol.

3 Borte bra, men hjemmekino er best. Stadig flere gjør som Mia Gundersen og henter kinofølelsen inn i stua. Snurr film

4 Filmrom: Hjemmekinosalen har Frode bygd sjøl og brukes mest til film. Det blir litt styr å gå ned her hvis du bare skal se Dagsrevyen, sier han. «Rommet var egentlig tegnet som et gjesterom, men vi bestemte JEG HAR ALLTID vært veldig glad i å gå på kino, men med mitt yrke er det ikke så lett å få tid til det. På kveldstid er hun en maktglad presidentfrue i musikalen Evita. Men nå er det ettermiddag, og Mia Gundersen har kveilet seg opp i den sjenerøse tvsofaen hjemme på Nordstrand i Oslo. Hunden Frida forsyner seg bortimot umerkelig av popcornbollen. Matmor setter seg bedre til rette. Jeg visste ikke hva dvd var engang, før Marcel tok meg med inn i en ny verden, sier hun. Nå har vi veldig stor glede av hjemmekinoen. Jeg er kresen og opptatt av regi, story og skuespillerprestasjoner. Marcel kan kose seg med filmer selv om de er kjempedårlige, humrer hun. Det er ektemannen Marcel som er den store hjemmekinofantasten. Stua rommer både bredformat-tv og et solid surroundanlegg men i det siste har også Mia begynt å kjøpe filmer. Tvserier som «Sopranos» og «Six feet under» står høyt i kurs. Jeg får jo aldri med meg begynnelsen på tv-serier. Jeg kommer aldri tidsnok hjem fra jobb. DEN ALLER FØRSTE dvd-spilleren kom i salg i Japan i 1996, i en tid da VHS-spillerne levde trygge liv i norske stuer. På dette tidspunktet hadde Dolby allerede laget digital surroundlyd i fire år, men det var forbeholdt de tunge entusiastene. I dag, ni år seinere, foregår en utstyrsrevolusjon i norske hjem. I 2004 kjøpte vi nye dvdspillere, nesten tre ganger flere enn i Vi kjøpte også nye lcdog plasmaskjermer, og bransjen tror tallet nær vil tredobles i år. Surroundanlegg for kinolyd hjemme i stua ryker ut av butikkene i rekordfart, sammen med nye skjermer og spillere. Fjernsyn er ikke hva det engang var. I ET TIDLIGERE industrikompleks midt i Oslo sitter forskeren Jo Helle- Valle på Statens Institutt for Forbruksforskning og studerer de nye, digitale mediene og hvordan vi bruker dem. Han forstår godt at flatskjermene og de smekre, små lydanleggene er på vei til å ta over. Det ser mye bedre ut når stua ikke domineres av de gamle koloss-apparatene. Ikke rart at kvinnene også tar godt imot denne nye utviklingen, sier Helle-Valle. Samtidig er det mye som skjer i kulissene. Det skjer en stille kamp i dette markedet nå, med stadig flere aktører som slåss om makten over hva slags utstyr vi skal bruke. Årsaken er at de nye tv-ene og de nye pc-ene kan alt som bare den ene av dem kunne før. Nå kan du se tv på pc-en, og bruke tv-en som pc. Det betyr at produsenter som før var på hvert sitt område, nå kjemper i de samme markedene. Samtidig med dette, begynner også kampen innad i familien om hvordan alle disse nye tekniske mulighetene skal brukes, sier Helle- Valle. Vi har en forestilling om at tv eller filmer er noe sosialt som skal nytes i fellesskap, mens interaktive løsninger hele tiden skreddersys de individuelle behovene. Moral spiller en rolle her. Familien splittes opp, og den nye teknologien kan betraktes som en trussel mot det tradisjonelle fellesskapet rundt tv-en. PASS DEG, Nemo! Haien er rett bak deg! Smakk! Haikjeften klapper sammen, og fiskehelten kommer seg unna med halen i behold. På bakerste rad i den lille, mørklagte kinosalen sitter 12 dagbladet søndag i 27. februar 2005

5 Alltid noe: Lerretet skal få et lag med spesialmaling og akustikken skal forbedres. Men kinofølelsen er der. Bibliotek: Filmene står alfabetisk sortert i hyller utenfor kinosalen. Kinoskiltet over døra er glassbyggestein. oss for hjemmekino før huset var bygd.» Frode, hjemmekinofantast Frode med et lite arsenal av fjernkontroller i fanget. Rommet var egentlig tegnet som et gjesterom, men vi bestemte oss for hjemmekino før huset var bygd. Heldigvis er kona mi helt med på dette. Det ville ikke gått hvis ikke hun var interessert. Frode vil helst slippe å ha etternavnet sitt på trykk. Han er redd for at ubudne gjester skal forsyne seg av lydog bildeutstyret hans. I kjelleren i eneboligen har han innredet en ordentlig kinosal med to seterader, lerret og et lydanlegg som blåser selv den mest tunghørte tilbake i stolen. Jeg tror at stolene kommer fra Sagatun kino på Hamar. De er fra 60-tallet, sier han fornøyd. Så forteller han om snekkerarbeidet, de åtte høyttalerne, den selvkomponerte filmdekoren på veggen med innfelte lysdioder og projektoren. Når Frode dimmer lysene med fjernkontrollen og starter dvd-spilleren, føles det som å sitte i en ekte kino. Den største forskjellen er at du lever deg veldig inn i filmen. Men vi ser ikke så mye film, kanskje 3-4 ganger i uka, sier han. For et utrent øye ser filmsalen helt perfekt ut, men den er langt fra ferdig. Lerretet skal for eksempel spraylakkeres med en spesialmaling kjøpt i Canada, og akustikken skal forbedres. Du så kanskje at hagen vår ikke var så pen, sier han og ler. Jeg prioriterer heller å holde på her. FRODES KINOSAL er ikke hverdagskost. De fleste ser fortsatt film i stua. Der er det kvinnene som har siste ord når diskusjonene går om hvilke duppeditter som skal få stå framme. For entusiaster er WAF-faktoren (Wife Acceptance Factor) et velkjent begrep. Det betyr i praksis at design får mye å si. Fortsatt er det slik at menn er mest interessert i teknikken, mens kvinner også vil ta vare på stilen. Og små nette høyttalere og slanke flatskjermer er mer stuevennlige enn store svarte kasser. Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener likevel at tv-rommet nå er i ferd med å etableres som et separat rom i norske hjem. Når så mye ny teknikk kommer inn i hjemmet, vil nok det føre til at folk flytter tv-en ut av stua og inn på et eget rom. Slik blir stua et sted for uforstyrrede samtaler med venner og familie. På tv-rommet kan du ta den helt ut, med store sofaer og justerbare møbler for maksimal komfort. ELEKTRISK LERRET som ruller automatisk ned fra taket - samtidig som rullgardinene blender for vinduene. Lyd i alle rom. Eller kanskje Playstation koblet til storskjermen? I dag er det lommeboka som eventuelt setter grenser for hvor avansert anlegg du kan få tak i. Det meste er mulig, og det finnes til og med profesjonelle som kan hjelpe deg. Her skal det bygges inn en projektor i skråtaket, og på denne veggen skal det settes opp et fastlerret, forklarer prosjektleder Øyvind Jacobsen i Aprosjekt. Han jobber med å ferdigstille hjemmekinoanlegget i leiligheten til Tor Arne Ranghus i Oslo. Og under sofaen skal det monteres en såkalt buttkicker - eller rumperister... Han snakker om en dings som gjør at sitteredskapen vibrerer og rister når det skjer noe dramatisk på lerretet. Her skal det ikke mangle noe. Leiligheten ser fortsatt ut som en byggeplass, men i midten av mars skal hele lyd- og bildeanlegget være ferdig installert. Totalt 25 høyttalere skal felles inn i vegger og tak, kilometerne q dagbladet søndag i 27. februar

6 Gode råd om hjemmekino ROMMET: h Hvis du er i gang med å bygge nytt eller pusse opp: Tenk hjemmekino fra begynnelsen. Det er nå du enklest kan integrere høyttalere i veggene eller gjemme ledningene i egne føringer. h I et ferdig hjem kan du ta enkle grep som å legge kablene i egne kanaler i spesiallister. Dermed forsvinner de. Velg litt tynnere kabler uten sterke farger, så er de lettere å skjule der de må ut i dagslys. BEST BILDE: h Skal du kjøpe flatskjerm, sørg for at oppløsningen er høy nok til å takle de nye digitale kanalene; HDTV. Nye skjermer skal være merket «HD-ready». h Ikke sett deg for nær storskjermen. Ekspertene anbefaler 3,5-4 meters avstand til 42-tommers skjermer, 3-3,5 meter for 37-tommer. h Du får best bilde ved å bruke digital bildeoverføring som DVI eller HDMI (se ordliste) mellom flatskjerm og dvd-spiller. h En projektor trenger et mørkt rom for å gi best mulig bilde. Sørg for god blending av vinduer. h Det fins to typer projektorer: lcd og dlp. Skal du koble datamaskinen til projektoren, gir lcdprojektoren best bilde. h Unngå dvd-spillere til 400 kroner. Fra 1500 og oppover får du en bra spiller. BEST LYD: h Lyd er subjektivt. Ikke la deg snakke opp i dobbel pris hvis du ikke hører forskjell. Hør på høyttalerne før du kjøper dem, og stol på dine egne ører. h Jo bedre surroundforsterker, desto bedre resultat. Det er utrolig hvor mye lyd du kan få ut av relativt dårlige høyttalere. h Det finnes mange ferdige pakker med høyttalere og forsterker. For rundt 5000 kroner kan du få et godt anlegg. Kilder: Øyvind Jacobsen i Aprosjekt, Geir Amundsen i Lyd og Bilde, Jørn Finnerud i DVD og Hjemmekino. HJEMMEKINO PÅ NETT: q I veggen: Syns du høyttalere er stygt kan du felle dem inn i veggen. Morten Øverby fra Aprosjekt tar jobben. Skjult: Flere kilometer kabler legges i veggene, hos Tor Arne Ranghus. med kabler skal skjules i veggene og det komplekse anlegget skal kontrolleres med spesialprogrammerte fjernkontroller. Jeg er veldig glad i film og musikk, sier Tor Arne. Jeg vil gjerne ha det beste utstyret samtidig som jeg ikke vil se én løs ledning i leiligheten. Serier: Roger Samdal kjøper heller favoritt-serien på dvd framfor å vente til den kommer på tv. «Jeg ville ha god lyd og et godt bilde uten at det ble for dominerende i stua.» MEN DET BESTE utstyret i dag kan være avleggs i morgen. Like rundt svingen venter nye, digitale tv-kanaler og et helt nytt dvd-format. HD dvd-formatet vil mot slutten av 2005 begynne å overta etter dagens dvd-standard, med mye bedre kvalitet. Det kan nesten sammenliknes med overgangen fra svarthvitt til farge, sier Geir Amundsen i magasinet Lyd og Bilde. Akkurat nå krangler produsentene om hvilket format som skal vinne. Vil du ha full glede av det nye filmformatet, må du kjøpe ny dvd-spiller. Og vil du være klar for digitale tv-kanaler, må du følge godt med i butikken. Ikke alle de nye flate tv-ene er klare for digital-tv. Står det «HD-ready» på den du kjøper, skal du være trygg, råder Jørn Finnerud i bladet «DVD og Hjemmekino». Han minner også om at det ikke blir kinofølelse av stor skjerm alene. De billigste flatskjermene er ikke stort annet enn pc-skjermer med tv-mottaker. Er det kinofølelse du er ute etter, er projektor tingen. Men styr unna brukte presentasjonprojektorer. Utviklingen går kjempefort, og nye prosjektorer har mye bedre kontrast og svartnivå og gir en mye bedre filmopplevelse, sier han. Roger Samdal, hjemmekinofantast ROGER SAMDAL står i sin egen stue og bekymrer seg ikke over detaljene. Han ser flatskjermen på veggen og de små høyttalerne omkring seg, og er såre fornøyd med det han har. Høyttalerledningene er sirlig skjult i kabellister som er malt i samme farge som veggene. Den tidligere utstyrs-junkien har gått for pent og pyntelig framfor det råeste råe. Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse da jeg arrangerte en blindtest sammen med en kompis og monterte opp ett dyrt og et billig surroundanlegg. Det billige hørtes best ut. Etter det har jeg fått et mer avslappet forhold til lyd og bilde, sier han. Selv med 42 fargesprakende tvtommer på veggen ser han ikke mer på film enn tidligere. Jeg er ikke så hekta på utstyret lenger, mer på det visuelle, sier han. Jeg ville ha god lyd og et godt bilde uten at det ble for dominerende i stua. Tekst: Ole-Christian Tronstad ole.christian.tronstad@dagbladet.no Foto: Mette Møller 14 dagbladet søndag i 27. februar 2005

7 Ordliste Du kan selvfølgelig kalle den gamle tv-en din for hjemmekino, men her konsentrerer vi oss om flatskjermer eller projektorer med surroundlydanlegg. I tillegg trenger du en dvd-spiller - og kanskje en ordliste. HDTV High-definition television, som betyr høyoppløselig digitalt tv-signal. Bilde- og lydkvaliteten er på bra dvd-nivå. Det finnes foreløpig kun en HDTV-kanal, HD1, i Norge. LCD Eller liquid crystal display. Slike skjermer har ei tynn hinne med flytende krystaller. Krystallene blir belyst bakfra, og lyset gir krystallene forskjellige farger som danner tv-bildet. Forekommer mest i skjermer opp til 37 tommer. PLASMASKJERM Består av et plasmamateriale, hvor hvert enkelt punkt på skjermen blir tilført spenning. Plasmamaterialet forandrer egenskaper og gir et visst lys i hvert punkt som danner svart, hvitt og farger. Flest plasmaskjermer finnes fra 42 tommer og større. HD-KOMPATIBEL Betegnelse for flatskjermer som er klare til å motta hdtv-signaler. Tv-er merket med «HD-ready» skal være klare til å motta digitale bildesignaler. DVI OG HDMI Kobling mellom tv-en og dvd-spilleren for digitale bildesignaler. HDMI inneholder også lyd. HD DVD Høyoppløselig dvd som har bedre kvalitet enn dagens dvd. Kommer på markedet mot slutten av året. Foreløpig finnes to formater, blue-ray og hd dvd. PROJEKTOR Apparat som overfører film og tv på lerret. Her finnes det to typer, lcd og dlp. Lcdprojektorer kan også kobles til pc. SUBWOOFER Dypbasshøyttaler. En subwoofer tar seg kun av de laveste tonene av lydsporet. Her finnes to hovedtyper: aktiv og passiv subwoofer, hvor aktiv har innebygd forsterker, mens passiv ikke har det. Kresen: Med så stor skjerm trenger du bra tv-signal, sier Roger Samdal som gleder seg til digital-tv kommer. Roger har lagt ledningene i kasser som er malt i veggfargen. SURROUNDFORSTERKER Lydforsterker som gjør det mulig å få sekskanals lyd ut av dvd-spilleren. Gir en fornemmelse av kinoopplevelse. dagbladet søndag i 27. februar