skrutrekk erskolen HVORDAN FUNGERER DE ULIKE VARIANTENE AV BATTERIMASKINENE OG HVA ER DET SOM SKJULER SEG UNDER SKALLET? Av: christian dyhlén

Transkript

1 DEL 1 skrutrekk erskolen HVORDAN FUNGERER DE ULIKE VARIANTENE AV BATTERIMASKINENE OG HVA ER DET SOM SKJULER SEG UNDER SKALLET? Av: christian dyhlén I denne artikkelen skal vi se nærmere på det som skiller de forskjellige maskinene rent konstruksjonsmessig, samt se hvordan de er bygget opp. Vi skal gi deg noen begrepsavklaringer siden det er ganske vanlig at man blander og sier feil navn om et verktøy. Vi har også plukket fra hverandre en billig skrutrekker fra Clas Ohlson for å vise deg hvorfor proffmaskinene er så dyre som de faktisk er. Den sammenligningen presenterer vi i neste nummer av DMH. De maskinene vi har sett nærmere på i denne utgaven er borskutrekkere med slagfunksjon, borhammere, batteripakker og hva du skal tenke på når du kjøper et el-verktøy. Alle maskinene i dette nummeret er på 1 volt foruten hobbymaskinen som er på 1, volt. De små skrutrekkerne på 10, volt har vi utelatt siden de i all hovedsak er konstruert som sine storebrødre på 1 volt. Engelske har de beste navnene på maskindelene Selv yrkesfolk kan noen ganger blande sammen maskintypenes navn og dermed også bruksområdet deres. En bormaskin eller skrutrekker vet alle hva er, men så fort praten går om slagboremaskiner og bruksområdet deres så blir det noen ganger feil. Et lite problem er at man ofte bruker ordet slag om både slagbormaskinen og slagtrekkeren, selv om dette er to helt ulike maskiner med ulike bruksområder. Her er det engelske språket bedre for de har ord for alle benevnelsene. En slagtrekker heter impact driver, slagbormaskin heter hammerdrill og en borhammer kalles for rotary hammer. Slagbormaskin En slagbormaskin er som navnet antyder en bormaskin med et slag som kan kobles inn. Slagkraften får man ved at to tynne og lette plater med små riller glider mot hverandre og hopper til når en kam går over en annen. Mekanismen er veldig kompakt og det gjør at slagkraften også blir veldig liten. Denne typen slagbormaskin er i hovedsak konstruert for å bore i flis, murbruk og annen porøs steinmaterial der du ikke behøver så stor slagkraft. De er ikke konstruert for hard betong eller stein, og de egner seg heller ikke for det. Borhammer En borhammer er konstruert for å brukes i hard betong eller stein, og konstruksjonen er mye mer robust enn slagbormaskinen. Det gjør at den er overlegen når det gjelder akkurat betong og stein, men den er til gjengjeld mye dårligere på å for eksempel bore i tre eller metal i forhold til en vanlig bormaskin. Slagkraften får vi ved at et stempel i en sylinder bygger opp kompresjon og sender avgårde et annet stempel. Dette stempelet treffer så på et arbeidsstykke som slår på boret. Slagkraften er mange ganger større enn i en slagbormaskin siden massen i komponentene er mye større. Ulempen er at konstruksjonen ikke er like kompakt. På bildene i reportasjen kommer de ulike konstruksjonene frem. Slaktrekkeren Så har vi slagtrekkeren som verken har noe med slagborhammeren eller «Dette stempelet treffer så på et arbeidsstykke som slår på boret» borhammeren å gjøre. De er ikke konstruert for å bore i betong eller fliser, men for å dra inn skruer i forskjellige materialer. Slagkraften kommer heller ikke av en vertikal bevegelse, men ved en roterende bevegelse hvor «hammeren» slår på et «sted» og dermed slår inn skruen i rotasjonsretningen. Det er gjengene på skruen som sørger for at den blir skrudd inn. Fordelen med slagtrekkeren fremfor en vanlig skru/ bormaskin er at de har et veldig høyt dreiemoment og at de takket være konstruksjonen også er kompakte og relativt lette. Dessuten sliter de ikke like lett på håndleddene som en vanlig skrutrekker siden de lave reaksjonskreftene gjør at du slipper å presse når du skrur. Ulempen er at de bråker ganske mye, det er vanskeligere å ha kontroll på momentet og de egner seg ikke like bra til å bore i tre med. Nå skal vi se litt på hvordan det ser ut inne i maskinene. DEN MODERNe HåndVERKer [0 01]

2 Borhammeren SLIK FUNGERER DEN OG SLIK SER DEN UT INNI 9 NÅR DET KOMMER til å borre i betong eller stein er det en borhammer som gjelder. Sammenlignet med slagbormaskinene er de totalt overlegne innen dette området. Mange borhammere har dessuten en funksjon som gjør at rotasjonsbevegelsen kan kobles ut slik at den også kan brukes som meiselhammer og det kan ikke en slagbormaskin. Men det kreves som oftest en ganske stor borhammer hvis den skal fungere tilfredsstillende som en meiselhammer også. Slike oppgaver krever oftest at du går opp i til 10 kiloklassen for å få god effektivitet på jobben. Hvis det skal meisles mye er det bedre å droppe borhammeren og heller bruke en egen meiselhammer siden de finnes i betydelig tyngre og større klasser. De fungerer konstruk- 1 sjonsmessig akkurat som borhammeren, men jo større maskin, jo hardere slag får du som regel. Borhammere pleier ikke å være tyngre enn maksimalt 10 til 1 kilo, mens rene meiselhammere finnes helt opp til cirka kiloklassen. Derfor kan en borhammer både bore og slå Det vi ser til høyre i bildet er slagmekanismen, og lengst til høyre sitter rotoren () som en del av motoren. På rotoren sitter det en aksel som formidler rotasjonsbevegelsen når den snurrer, og det gjør at maskinen både kan bore og slå. Det kan variere litt fra maskin til maskin hvordan de er konstruert, men det interessante her er hvordan selve slaget blir til og hvorfor det gjør maskinen så effektiv til å bore i betong med. Jo større maskin, desto hardere men færre slag per minutt I den lyse metallsylinderen () lengst oppe sitter det et stempel (9) som går frem og tilbake når motoren snurrer. Dette stempelet er forbundet med et stag som sitter på metallringen (10). Denne metallringen sitter med hjelp av et kulelager (11) i et spor som går skjevt over kulen som sitter inne i metallringen. Denne bevegelsen får stempelet til å gå frem og tilbake. Den lyse metallsylinderen sitter inne i det litt mørkere metallrøret når mekanismen er sammen, og i dette røret er det ytterligere et stempel som med kraften fra den sammenpressede luften fra BORHAMMERENS DELER 1. Chuck. Gir- og slagmekanismehus. Bakre hus. Komplett verktøyholder. Her settes boret inn. Her finnes slagstiften. Rotor. Diverse festeanordninger for de forskjellige delene det andre stempelet beveger seg frem og tilbake. Dette stempelet slår på et metallstykke som har forbindelse med boret. På grunn av vekten, hastigheten og det lange anslaget blir kraften som treffer boret veldig stort. Det finnes med andre ord ingen direkte forbindelse mellom bor og det første stempelet som komprimerer luften. Selv i ganske små borhammere pleier slagstyrken å være mellom 1, og, Joule. Vanligvis finnes det ingen opplysninger om hvor hardt slaget er på slagbormaskiner, men sammenlignet med en borhammer er det veldig liten kraft som blir utviklet. Men en slagbormaskin slår veldig mange slag per minutt det kan være så mye som slag per minutt. En liten borhammer slår cirka 000 slag per minutt, og jo større den er, jo hardere men færre slag per minutt slår den. Man kan si at en borhammer slår i stykker materialet man borer i, mens en slagbormaskin mer presser seg gjennom materialet. Derfor kan ikke materialet være altfor hardt når man bruker en slagbormaskin og derfor bør du finne frem borhammeren Slagmekanismen. Rotor. Stempelsylinder 9. Stempel 10. Voblende metallring 11. Kulelager «MAN KAN SI AT EN BORHAMMER SLÅR I STYKKER MATERIALET DU BORER I, MENS EN SLAGBORMASKIN HELLER PRESSER SEG GJENNOM MATERIALET» Borhammerens konstruksjon gjør at den både kan bore og slå. DEN MODERNe HåndVERKer [0 01] 9

3 BORRSKRUTREKKEREN MED SLAGFUNKSJON ELLER KANSKJE MEST KJENT SOM SLAGBORMASKIN 1 girkassen 1. Plastboks for størstedelen av girkassen. Tannhjul 1. Tannhjul for tannplaten. Pinner. Sirkelhjul. Tannhjul NÅR DET KOMMER TIL batteridrevne slagbormaskiner så er det oftest en kombinasjon av skrutrekker og slagbormaskin. Du får dem både i kompaktklassen som vanligvis veier inn på rundt 1, kilo og naturligvis i form av de større «heavy duty» maskinene som vanligvis veier rundt, kilo. Samme modell kan ofte kjøpes både med og uten slagfunksjon, og da er de som oftest helt identiske foruten slagfunksjonen. Maskiner med slag kan noen ganger være noen millimeter lengre enn de uten slag. Siden de forskjellige variantene stort sett er identiske er det lett å forstå at slagfunksjonen ikke er spesielt kraftig og tilsvarende plasskrevende. 1 Klassisk oppbygging Her har vi tatt fra hverandre en veldig kraftig sku/slagbormaskin i den tunge vektklassen. Den veier hele, kilo uten sidehåndtaket som kan monteres til krevende oppgaver. Maskinen er klassisk oppbygget og har en tradisjonell motor med kullbørster og en girboks med såkalt planetgir (). Faktum er at uansett merke eller modell så er de fleste batteridrevne skru/bormaskiner ganske like med en del mindre forskjeller i design. Selv de små 10, V maskinene er ganske like med den forskjellen at de som oftest ikke kan kjøpes med slagfunksjon for å bore i skifter eller lettbetong. VIKTIGE DELER I EN BORSKRUTREKKER MED SLAGFUNKSJON 1. Chuck. Låsepinner. Planetgir. Rotor. Stator. Planettannhjul. Platboks for størstedelen av girkassen. Kjøleflens Beskyttelse mot overoppheting Under skallet finner vi generatoren og rett etter denne er motoren plassert. Girkassen ligger rett foran motoren som strekker seg helt frem til det fremre metalhuset som inneholder slagfunksjonen og innstillinger for moment/skru eller slagfunksjon. I håndtaket sitter hastighetskontrollen som inneholder en del elektronikk. En av de viktigste delene i Slagbormaskinen må ikke forveksles med borhammeren. reguleringen av omdreiningene er den såkalte mos-feeten som er en kraftig transistor som styrer spenning og strøm til motoren. På grunn av den høye effekten som transistoren skal håndtere, så kjøles den ned av ev liten kjøler () som ofte består av en kobberplate. På moderne maskiner så skal også den innebygde elektronikken beskytte maskinen mot overbelastning og overoppheting. Disse funksjonene kan også sitte i batteripakken og i visse tilfeller samarbeider både batteripakken og kontrollen i maskinen. Girkassens oppbygging og funksjon. Slik virker den. På bildet over ser du hvilke deler som De fleste slagbormaskiner er klassisk bygget opp med en tradisjonell motor med kull og kommutator, samt en girkasse som inneholder såkalte planetgir. «Desto flere gir man har, jo flere etasjer finnes det i girkassen» girkassen består av. Det sinnrike med såkalte planetgir er at man får en girkasse som er veldig kompakt, men samtidig lykkes den med å gire ned motorens høye omdreining mange ganger for å få styrke til boring og skruing. Når girkassen er skrudd sammen så ligger tannhjulene i «samme etasje» og flesteparten av delene på bildet får plass i plastboksen (1). På motorens aksel sitter et tannhjul som går inn i girkassen. Dette tannhjulet sitter mellom fem små tannhjul() som igjen sitter på et større tannhjul() med fem små pinner () og det er på disse som de små tannhjulene sitter. Se på det store hjulet lengst oppe til venstre (). Når tannhjulet fra motoren går rundt så tvinges de fem tannhjulene å snurre, som igjen fører til at det store tannhjulet () med pinnene tvinges til å snurre, siden de små tannhjulene () kan rotere på sin pinnaksel som sitter på det store tannhjulet. Det finnes også et større sirkelformet tannhjul som ligger rundt de fem små tannhjulene som er fiksert i girkasseboksen. Det er nødvendig for at de små tannhjulene ikke bare skal snurre rundt sin egen aksel. Med hjelp av sirkeltannhjulet () så vandrer de små hjulene rundt sirkeltannhjulet og dermed snurrer hele hjulplaten () som de små tannhjulene sitter på. På undersiden av den store hjulplaten sitter nok et hjul () som akkurat som motorens hjul sitter mellom fem mindre tannhjul. For deg som vil vite mer: YouTube Prinsippene har er akkurat som i «etasjen over». Det finnes flere slike etasjer og takket være dimensjonene på tannhjulene så endres hastigheten jo lenger ned i girboksen man kommer. I den store plastboksen finnes det også et stort ytre tannhjul som ligger rundt de andre tannhjulene. Dette fyller den samme funksjonen som de første sirkelformede tannhjulet med den forskjellen at dette tannhjulet kan endre gir med girvelgeren. Når man flytter på det så låser man sammen visse deler av «etasjene» for å bestemme hastigheten på maskinen. Desto flere gir man har, jo flere etasjer finnes det i girkassen. Siden det er vanskelig å se denne funksjonen for seg bare med tekst og bilde, så forslår vi at du går inn på YouTube og søker på «planetary gears» hvis du er mer interessert. 0 DEN MODERNe HåndVERKer [0 01] 1

4 Slik fungerer momentfunksjonen og slaget Det fremre huset inneholder momentfunksjonen og slaget. Girkassen ender i denne delen. Når du ønsker et hardere moment så skrur du på momentvelgeren (1). Jo mer du skrur medsols, desto mer trykkes den store fjæren sammen () som ligger mellom momentboksen og den svarte innstillingsringen for slag, moment eller borfunksjon. Desto mer fjæren er trykt sammen, jo mer kraft trengs for å få den til å fjære. Når velgerringen står innstilt på moment så lar den de små runde kulene () på bildet å gå gjennom kanaler i metallhuset () legge seg mot fjæren siden det finnes små hull i velgerringen () som legger seg foran disse kanalene i momentfunksjon. De små metallstavene () fungerer som forlengere til kulene siden kanalene er noen centimeter lange. Det er kuler på begge sider av metallstavene. I bunnen av metallhuset ser man de indre kulene () lengst nede. Disse kulene ligger an mot momentringen () og på denne er det små riller som synes på bildet. Så lenge motstanden i det du borer eller skrur er mindre enn trykket du har innstilt på fjæren så vil disse rillene ligge an mot metallkulene og ringen vil ligge stille. Det indre hjulet på momentringen sørger for at mindre sentrerte hjul som ligger på hjulplaten med festepinner for de små tannhjulene kan snurre utgående aksel til chucken. Hvis det blir mer motstand i det man skrur eller borer så klarer ikke trykket på fjæren å holde mot, og 1 rillene på metallringen kommer til å rulle over de små kulene. Det betyr at hele metallringen med rillene vil rotere. Da kan ikke de små sentrerte hjulene snurre den større hjulplaten som overfører kraften til utgående aksel. Slik lages slaget Når du stiller inn maskinen på bor så finnes det ingen åpninger for at kulene kan legge seg mot fjæren. Slik låser du kulene, og uansett hvor hardt motstanden enn blir kan ikke metallringen med rillene rotere siden kulene ikke kan bevege seg. Inne i metallhuset finnes også slagmekanismen som dessverre ikke synes på bildet under. Det man imidlertid kan se er at både masse og bredde på mekanismen er begrenset av den lille plassen som er tilgjengelig. Den ligger bak akselen (9) som vises i midten av bildet. Når du stiller velgerringen i slagmodus så legges en rund plate med små riller an mot en annen plate med små riller. Her ser vi fremre del av huset i montert versjon, og vi kan tydelig se de små kulene som fjærer inne i huset når momentfunksjoner er innkoblet. 9 FREMRE HUSET 1. Momentvelger/innstilling. Momentfjær. Metallkuler. Metallhus. Velgerring. Metallstaver. Her ligger metallkulene. Momentring Når de roterer så hopper akselen litt frem og tilbake og her har du slaget. Når du trykker på chucken på en maskin med slag så kjenner du at den fjærer lett, og når chucken er trykt helt inn så kan platene møtes. Kompakt konstruksjon Her synes tydelig den lille metallpiggen (10) som styrer om slaget skal være innkoblet eller ikke. Når velgerringen står innstilt på slag tillates metallpiggene å fjære ut litt i en liten åpning på baksiden av velgerringen og da havner metallplatene nærmere hverandre. Når velgerringen står på bor- eller moment-funksjon så blir metallpiggene med inn og dytter slagplatene (11) vekk fra hverandre slik at maskinen ikke slår når det legges trykk på chucken. Denne typen konstruksjon er veldig enkel og kompakt sammenlignet med hammerbor, men ulempen er at slaget ikke er spesielt kraftig. 11. Slagplatene ligger inne i metalhuset, mer enn dette syns ikke fra utsiden BATTERIENE OVERLEGEN ELEKTRONIKK I PROFFMASKINENE Her har vi plukket fra hverandre noen forskjellige batteripakker for å vise forskjellen på en billig hobbymaskin og en yrkesmaskin. Battericellene til Clas Ohlson maskinen består av noen billige metall-hybrid celler fra en ukjent produsent rullet inn i brun papp. De er festet til hverandre med gjennomsiktig kontortape og det finnes ingen form for elektronisk overvåkning av tilstanden til batteriene. Ladingen stenges heller ikke av når batteriene er fulladet. Du får det du betaler for I tillegg er de bare på 1, amper per stykk, så selv om den billige batteri pakken består av 10 celler i likhet med de andre batteripakkene, så har de bare litt over 1/ i amper kapasitet. De klarer heller ikke å ta imot like mye ladning per time, og heller ikke å levere høye A-tall når oppgavene blir tyngre det vil si større bor eller seigere materiale. De trenger helt opp til fem timer for å bli fulladet, og det faktum alene viser at dette ikke fungerer for en profesjonell. Vi finner heller ikke andre spesifikasjoner enn A og V på pakkene, så mistenksomhetens slør om hvor mange ut- og oppladninger de egentlig tåler senker seg raskt. Det heter at du får det du betaler for og dette tilfellet er ikke noe unntak. Batteripakken fra Clas Ohlson maskinen duger knapt til en lekebil. Elektronikken beskytter batteriet mot overbelastning Når vi ser på batteripakkene til yrkesmaskinene er verden straks mye lysere og mer informativ. Her finner vi litium-ion celler med høy kapasitet når det kommer til utladning ved tungt arbeide, og de klarer å ta i mot høy ladestrøm som gir korte ladetider. De tåler også mange ut- og oppladninger. Visse typer nano fosfat litium-ion celler klarer helt opp til 000 ut- og oppladninger med ganske høy varig kapasitet i følge produsentene. Batteripakkene inneholder også elektronikk som overvåker cellene slik at de ikke kan overlades eller tappes så mye at de ikke klarer å ta i mot ladning igjen. Det er veldig viktig på litium-ion celler siden de blir ødelagt hvis de blir for tomme, og det kan være en grunn til at billige hobbymaskiner ikke har denne typen celler siden det blir dyrere med elektronikk som til overvåkning. Cellene beskyttes også ved at elektronikken stenger ned maskinen hvis den belastes for tungt. Det er også sensorer som passer på at cellene ikke blir for varme under bruk, og som passer på at de ikke er for kalde eller varme når du skal lade de opp igjen. Alle disse funksjonene bidrar til at du får lenger levertid på batteriene. Her ser du forskjellen på batteripakken i en billig hobbymaskin (lengst opp) og tre proffmaskiner. «ELEKTRONIKKEN BESKYTTER CELLENE VED Å OVERVÅKE BELASTNING OG VARMEUTVIKLING SLIK AT BATTE- RIENE IKKE SKAL SKADES» Det finnes bare et fåtall produsenter av kvalitetsbatterier Hver celle er på, V og fem stykker seriekobles for å få 1 V. Hvis du vil ha en tynnere batteripakke, så finner du oftest fem seriekoblede celler og de tykkere batteripakkene inneholder 10 celler der de har parallellkoblet to seriekoblede -pakker. Fordelen med de tykkere pakkene er at hver enkelt celle belastes mindre takket være parallellkoblingen. Det kan være en av grunnene til at produsentene gir lengre garantier på de tykkere A pakkene i forhold til de tynnere 1, A pakkene. Fordelen med de tynnere pakkene er at de er billigere og mindre i vekt og størrelse. Produsentene bak disse pakkene er ofte Panasonic, Samsung, Sony, Sanyo og A1. Alle ligger i teten av batteriutviklingen, og det er nesten alltid batterier fra noen av de nevnte produsentene som brukes i proffmaskinene. DEN MODERNe HåndVERKer [0 01]

5 INNKJØP AV HVA MÅ DU TENKE PÅ? BATTERIMASKINER DET FØRSTE DU må tenke på er hva du skal bruke maskinene dine til. Hvis du er profesjonell, men kun skrur eller borrer en gang i blant, er det da nok å satse på en billig maskin? Jeg er veldig tvilsom til dette. De billige maskinene har vanligvis batteripakker som selvutlades ganske fort, samt at det tar en halv arbeidsdag å lade opp batteriet igjen. Da er det bedre å gå opp et par hakk og kjøpe en maskin til kroner såfremt du da ikke vil investere i en skikkelig proffmaskin. Test maskinens overbelastningsvern for du kjøper den Arbeider du som håndverker på heltid og bruker maskiner stort sett hver dag, så finnes det ingen billige alternativer. Da er det kun proffalternativene som gjelder. Men også her finnes det mange saker å passe på. Noe av det viktigste er at en selv tester maskinene slik ar ergonomien føles rett. Alle proffmaskinene klarer selvfølgelig lette skru- og borrejobber, men det er først når man belaster dem hardt at forskjellene kommer til syne. Dessverre har noen moderne yrkesmaskiner en lei tendens til å slå seg selv av litt for tidlig for å beskytte maskinen mot overbelastning. Det finnes dessverre heller ikke alltid testbenker i butikkene slik at vi kan teste dem skikkelig før et kjøp. Det er noe butikkene burde ha og som du som kunde bør kreve av butikken. Velg 1- volt som basis og sørg for at batteriet passer til flere maskiner Videre bør du vurdere hvilket merke du skal satse på. De fleste produsentene har laget maskinene sine slik at batteriene til for eksempel skrumaskinene, sirkelsagene og slagdrillene fungerer om hverandre så lenge du holder deg til samme volt styrke. Derfor mener jeg det er lurt å velge 1 V, siden de fleste ulike sager bør være på minst 1 V. Dessuten er det veldig lite å spare på vekt og størrelse mellom 1 og 1, V. Velger du 1. V blir utvalget med andre ord litt begrenset. Ut i fra en økonomisk synsvinkel så holder det kanskje om du kjøper to komplette maskiner med ladere og batterier. Resten av mas- kinparken kan du kjøpe som såkalte «bare bone» maskiner, det vil si bare maskinen uten lader og batterier. Dewalt har vært en av pionerene med å ha samme innfestning på sine batterier siden da de startet med dette i 199. Deres nye XR serie er dog ikke kompatibel med den gamle siden den har slidebatteri. Fordelen med slidebatterier er at det gir bedre ergonomi på håndtaket sammenlignet med batteriet som settes inn i håndtaket. Invester i en «lett og smidig maskin» samt en «kraftpakke» Deretter bør du vurdere å kjøpe en tyngre heavy duty skru/borremaskin eller en kompaktmaskin som veier 1 kilo eller mindre. Personlig så syns jeg at hvis man vil legge inn litt mer penger, eller arbeidsgiveren er villig, så dropper du kompaktmaskinen og går rett på den store kraftpakken til boring og krevende skrujobber. For enklere skrujobber som for eksempel vegguttak, armaturer, hyller og annet så kjøper du en lett og smidig 10, V maskin som er skånsom mot både skuldre og håndledd. Ulempen er selvfølgelig at du trenger to maskiner i stede for en. Kompaktmaskinene er litt som et kombinert sommer- og vinterdekk de fungerer ikke på noen av føreforholdene. Sats på et merke som du er fornøyd med Selvfølgelig er det kvalitetsforskjell mellom produsentene, og i tillegg har de ulike design og materialvalg. Men som jeg allerede har skrevet, så synes jeg likevel at du bør holde deg til et merke for å kunne ha mange maskiner og samtidig redusere antall batterier og ladere. Hvis et merke har en skrutrekker som er bedre enn et annets, så er kanskje sirkelsagen dårligere. Det er kreves noe i likhet av en doktorgradsavhandling for å gå i detalj om «DET BØR FINNES TEST- BENKER I BUTIKKENE SLIK AT VI KUNNE TESTE DEM SKIKKELIG FØR KJØP» de forskjellige produsentenes design og materialvalg, og det har vi ikke mulighet til her. Plasten i skroget skiller En ting som er viktig å ta opp er blant annet materialvalget i skroget på maskinen. Det er vanlig å benytte seg av ulike typer av abs plast, men det finnes også produsenter som bruker den litt dyrere og bedre xenoy plasten i skroget. Fordelen er ar den er litt mykere og smidigere, og at den dermed ikke sprekker like lett hvis/når du mister maskinen i bakken. Ulempen er at det kan være litt for enkelt å dra over gjengene hvis du plukker maskinen fra hverandre og er litt for hard med skrutrekkeren når du skrur den sammen igjen. del I neste nummer av DMH skal vi plukke fra hverandre en slagdrill og vise deg hvordan de fungerer. O-kapslet motor går bedre og kjøles bedre Du bør også sjekke om maskinen har en moderne O-kapslet motor siden den går stillere og kjøles bedre ned. Før hadde også yrkesmaskiner kapslede motorer, akkurat som lavbudsjettmotorer har i dag, men selvfølgelig finnes det også gode og dårlige kapslede motorer. Det kan også være forskjell på hva slags magneter som er brukt i maskinen. De beste magnetene per dags dato er de såkalte neodymium magnetene. De fleste bruker de billigere ferrit magnetene og løser kraftproblemet med spolers motorer i stede. Høy kvalitet på batteripakkene i yrkesmaskiner Det er ikke så stor forskjell på batteripakkene siden de fleste produsentene bruker anerkjente underleverandører av battericeller, men det kan være forskjell på hvor påkostet cellene i batteripakken er. Men det kan være vanskelig å holde oversikt siden nye battericeller blir utviklet hele tiden. Som en oppsummering kan vi si at hvis du velger en proffmaskin får du nesten garantert en maskin som holder et høyt laveste nivå og som du kan presse ganske hardt uten at den gir opp eller blir skadet. DEN MODERNe HåndVERKer [0 01]