aktivt hundeliv nytt retriever medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:

Transkript

1 aktivt hundeliv retriever nytt nummer medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:

2 retriever nytt Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Dag Wennesland Grimsvolden 5 A, 4616 Kristiansand S telefon: leder@retrieverklubben.no Styret: Nestleder: Hans Ole Stenbro Grøterud, 1890 Rakkestad telefon hansole@rudskog.no Kasserer: Karin Fagerås Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna telefon karinfageraas@gmail.com Styremedlemmer: Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon / erik.bostad@energi.no Mona Skyrudshaugen Lund, 2123 Bruvoll telefon: kennelskydales@gmail.com Morten Egeberg Innleggen 14, 1925 Blaker telefon mortenegeb@gmail.com Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon / annemjelde.myhr@gmail.com Varamedlemmer: Inger Elden Myrvollveien 32, 8009 Bodø, Tlf.: , inger.elden@bluezone.no Anne Lise Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen telefon / ann-kasp@online.no medlemsblad for Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal telefon/faks post@retrieverklubben.no kontorleder Bente Fjeldsæter hjemmeside ekspedisjonstid: mandag - onsd kl torsdag kl bankgiro: Retrievernytt: Stoff til Retrievernytt Lise Gro Andersen Brunsbyåsen Varteig Mob: retrievernytt@retrieverklubben.no Sendes som e-post til retrievernytt@retrieverklubben.no. Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2014 Nr Deadline Utgivelse ca 1 10/1 23/2 2 5/3 20/4 3 5/5 22/6 4 20/8 4/10 5 3/11 12/12 FORSIDEFOTO: Henrik Jensen 2

3 innhold leder 4 Redaktørens side 6 Mesterskapshelgen Sommerens vakreste goldeneventyr 10 Nordisk lagmesterskap i spor 12 Serien om Molo 14 Rambo - blind og lykkelig 15 NM i blodspor 16 IWT Nye champions 20 Tollerdag med Alison Strang 21 Hjørdis Espeland til minne 22 Nye champions 24 Hva er avl og hvordan gjør vi det? 26 Toller i fokus 28 Curly i fokus 30 Det finske DNA-prosjektet for curly 32 Ches i fokus 34 Flat i fokus 36 Golden i fokus 37 Labrador i fokus 38 Retrievernorge rundt Nå er vi allerede godt i gang med høstens retrieveraktiviteter. Som leder i klubben har jeg det privilegium å treffe mange av våre aktive medlemmer der de trives best: ute i praktisk retrieverarbeid! Vi får stadig inn hyggelige rapporter fra avdelinger som melder om spennende aktivitet. Denne gangen tillater jeg meg spesielt å nevne min egen avdeling, NRK avdeling Agder. Jeg mener å huske at det var i 2001 at daværende leder klaget sin nød: avdelingen trengte frivillige hjelpere. Da dukket det opp en hyggelig kar som akkurat hadde fått seg en søt liten tollervalp: Helge Hovland. Han sa rett og slett: her er jeg jeg ønsker å hjelpe dere! Helge har siden den tid stilt opp i omtrent alle tenkelige sammenhenger. For et års tid siden hørte Helge om en gammel skytebane som ikke var i bruk lenger. Nå har han fått avtale med grunneier og den lokale avdelingen er i full sving med å bygge opp et klubbsenter på den gamle skytebanen. Klart det er masse arbeid og uten den solide innsatsen fra en skikkelig ildsjel hadde nok aldri klubbens drøm gått i oppfyllelse. Nå holdes det nesten daglig trening, kurs og konkurranser der ute i Randesund! Ildsjeler er det heldigvis mange av i retrievermiljøet. Uten deres innsats hadde det ikke vært noe tilbud til våre medlemmer. Jeg var heldig å bli invitert til Mesterskapshelgen i Rena. Et perfekt gjennomført arrangement i vakre omgivelser. Et slikt arrangement krever stor innsats av svært mange og det er virkelig imponerende å se hvor mange positive medhjelpere som stiller opp. Likevel er man alltid avhengig av disse super-ildsjelene som gjør en formidabel innsats fra man inngår en avtale om å være teknisk arrangør til de siste rapporter og regnskapsbilag er ferdig behandlet. Årets arrangement var et fellesprosjekt for avdelingene i Gjøvik/Lillehammer og Midt-Hedmark med superveteranene Ann-Turid og Arnulf Hustad som de fremste pådriverne. I en alder da de fleste for lengst har pensjonert seg fra både jobb og tunge verv i frivillig arbeid, har familien Hustad atter en gang vist hvordan ting bør gjøres hvis man ønsker et virkelig vellykket arrangement. Takk til familien Hustad og alle andre som bidro i forskjellige sammenhenger denne helgen. I skrivende stund har siden til Mesterskapshelgen treff og fremdeles er det folk inne for å sjekke resultater og se på bilder. Når man vet hvor mye arbeid som legges ned i forbindelse med slike arrangement, er det med stor bekymring jeg leser hva enkelte medlemmer kan få seg til å skrive (spesielt på Facebook). I vår digitale tid er det ofte ønsket om fortløpende informasjon på hjemmesider og Facebook som blir etterlyst. Etter min mening er det urettferdig å klandre de som allerede har jobbet seg nesten helseløse for ting som burde vært gjort fortere eller bedre. Til dere som stadig har noe som andre skulle gjort vil jeg tillate meg å nevne eksemplet Hovland: Meld dere til tjeneste! Selv om det er mye som er bra i Norsk Retrieverklubb, både lokalt og sentralt, ser jeg selvsagt mye vi kan gjøre bedre. Håper du også stiller opp, enten ved å melde deg til tjeneste eller svare ja når du får et spørsmål om å bidra i en eller annen sammenheng. Dag Wennesland 3

4 Deilig høst redaktør Temperaturmåleren på veggen viser 32 grader, men sommeren er over for lengst. Jeg er på hyttetur og jeg fyrer i peisen. Hytta er av typen uten vann og strøm. Toalettbesøket innebærer en liten gåtur ut i mørket med lommelykt. Ingen TV. Ingen Ipad. Ingen radio. Men lesestoff har jeg! Retrievernytt er med, og jeg har allverdens tid til å kose med alt stoffet dere har sendt inn. Jeg lar meg underholde, engasjere og ikke minst imponere! Utsikten fra kjøkkenvinduet levner ingen tvil. Bjørka er gul og blåbærlyngen er ildrød. Det er høsten som er her, og høstutgaven av Retrievernytt betyr alltid jakt. Bladet du nå sitter med i hånden er fullt av mye godt jaktstoff fra rekordstore Mesterskapshelgen, IWT og nordisk mesterskap for goldens. Denne utgaven inneholder også rapporter fra ALLE de seks raserådene - til glede for dere som er spesielt interessert i egen rase. Jobben som disse damene (ja, det er faktisk bare damer i raserådene) gjør for å fremme egen rase fortjener litt ekstra oppmerksomhet. De reiser til og med rundt i verden for å tilegne seg kunnskap og erfaring som de gjerne deler med andre raseentusiaster. Og det er mye å lære! Visste du for eksempel at den krøllete retrieverrasen curly coated mangler genet for krøllete pels? At det skal startes et eget jaktprosjekt for å få flere flat coated premiert på jaktprøver? Eller at chesen Beauty (som nå har fått hele 22 bokstaver foran navnet sitt) er ført fram til alle sine championtitler av en tenåringsjente? Alt dette og mer til har jeg lært i kveld ved kjøkkenbordet på hytta. Temperaturen har nå sunket til 29 grader. På tide å legge i en kubbe. God lesning i høstmørket! Lise Gro Andersen Redaktør, Retrievernytt Har du et tips til Retrievernytt? Eller vil du være med å bidra med stoff til bladet? Skriv en mail til meg: retrievernytt@retrieverklubben.no Eller ring meg :

5

6 Seierskysset! Rønnaug Lunaas og Sofi er årets Retrievermestere TEKST: Gøril Rogne FOTO: Tormod Ruud En historie om rekorddeltakelse, golfbaner med jaktterreng, nervøse nordmenn, spennende Working Tester, nervepirrende finaler og hvordan den siste ble den første. Årets mesterskap ble arrangert av to avdelinger: Gjøvik/Lillehammer og Midt-Hedmark, og arena for årets dyst er på Rena i Åmot kommune i Østerdalen. Fredag kveld er det ankomst og registrering. De aller fleste bor på Østerdalen Hotell som er noen minutters gange fra prøveområdet, men noen bor på en campingplass få kilometer unna. Perfekt for de fleste å kunne parkere bilen fredag og forsøke å finne den igjen søndag. Nervøse nordmenn Siden det norske mesterskapet er åpent for deltakere fra alle nasjoner, var det jo også i år et betydelig innslag av svensker og dansker, og dessuten en finne (som endte som finalist både i UM og NM). Jeg snakket med noen ambisiøse deltakere fredag kveld og kan oppsummere som følger: De norske: Nervøse. Veldig nervøse. De svenske: Nja, det har nå gått bra tidligere, så vi gleder oss til å gjøre det minst like bra i år. De danske: Har en trivelig kveld og later som ingenting men går tidlig til sengs. 6 Lørdag - working test Siden Working Test nå er innført som offisiell prøveform i Norge (nytt av året) ble det tidlig bestemt at lørdagens innledende omganger skulle bli arrangert som et offisielt WT i klassene i BK, AK og EK. De beste unghundene i BK (alle unghundene gikk i den klassen) og de beste i EK skulle gå til søndagens semifinaler og finaler for å konkurrere om årets mestertitler. Noe murring har det vært om denne endringen, men påmeldingsrekord (over 200) tyder vel på at misnøyen ikke har vært veldig utbredt. 40 ekvipasjer meldte seg til AK, til tross for at denne klassen ikke kunne konkurrere om titler i selve mesterskapet. En tredjedel av hundene i BK var for gamle til å konkurrere i Unghundsmesterskapet, så det forteller oss kanskje to ting: Vi vil konkurrere på Working Tester. Mesterskapshelga er mer enn et mesterskap for de beste- Dette er en retrieverfest vi ønsker delta på. Vi befinner oss altså på Sorknes golfbane. Postene er lagt på og mellom FAKTA OM MESTERSKAPSHELGEN Et åpent mesterskap som også er åpent for medlemmer av andre lands retrieverklubber. Arrangeres som offisiell Working Test Det kåres unghundmester, veteranmester og retrievermester Arrangert av avd. Gjøvik/ Lillehammer og Midt-Hedmark i 2014 Skal i 2015 arrangeres i Østfold fairways og bunkers, det aller meste av retrieverarbeidet går på tvers. Noen poster har til og med utsendingspunkt der golferne vanligvis starter sine slag. Lån av fem snertne golfbiler til å frakte dommere, hjelpere og utstyr var også et artig innslag. Det gror godt blant unghundene. Hele 15 hunder fikk 90 poeng eller mer, og

7 Topp stemning blant to av mesterskapets dommere: Morten Kielland og Britt Elise Hjortnes Wold. Kledd for anledningen og tynget av stundens alvor? 53 (av 70 startende) besto testen (ingen 0 og minst 50% av antall oppnåelige poeng). Postene var oversiktlige og tilskuervennlige, og det var en trivelig stemning deltakerne i mellom. Det var også en fryd å høre dommerne ønske ekvipasjene velkommen, og tidvis trøste eierne der det ikke gikk så godt som håpet. Det rekordhøye antall påmeldte voldte arrangørene noen bekymringer, så komiteen «hyret inn» et par ekstra dommere (lokale sådanne) til å dømme Åpen klasse. Dette gjorde at det i denne klassen ikke ble det tradisjonelle opplegget med å gå fra post til post med fem ulike dommere, men alle jeg snakket med var fornøyd med opplegget. Effektivt var det også: Alle ble ferdigbedømt før lunsjserveringen var over. Veldig moro at de tre første plasseringene ble oppnådd av tre forskjellige raser. Så var det Eliteklassen, da. Jeg fulgte i hovedsak én pulje rundt på de forskjellige postene, og her var testosteronet til å ta - You must do the lines every day especially before a Championship. Bevingede ord fra dommer Danny Fraser etter å ha bivånet en temmelig omstendelig dirigering på sin post (8 poeng). og føle på. Det var god stemning, men ambisjonene var høye, og slik skal det jo være når man har gode hunder. 70 hunder (etter noen strykninger) stilte til start og alle ville jo både gjøre det best mulig på WT-en, og ikke minst kvalifisere seg for søndagens finaleomganger. Det var spennende og gode oppgaver som møtte hunder og førere. Det var mye godt retrieverarbeid å se, men også noen som ikke helt hadde dagen. Resultatene varierte fra 97 poeng på den beste til 31 på den siste som fullførte hele prøven. Søndag - nå skal det avgjøres 91 poeng måtte til for å komme til semifinalene i Unghundsmesterskapet: 7 labradorer, 3 flatter og til sist 2 golden. Kan jeg som goldenmenneske få lov til å skryte av at begge de to gjorde en strålende jobb i semifinalen og kom seg helt til finalen? Semifinalen var betydelig vanskeligere enn lørdagens poster, og det ble dessverre 0 på seks av hundene. De to beste fra lørdagens konkurranse fulgte imidlertid hverandre som skygger og (selv om ingen andre enn dommerne visste det), var det fortsatt bare ett poeng som skilte de to. Finaleposten var en laaang markering med et tøft terrengskifte. Det er kun markeringsoppgaver for unghundene, Publikum hadde fine forhold på golfbanen. Golfbilen ble flittig brukt til å frakte dommere, hjelpere og utstyr. 7

8 RESULTATER UNGHUNDMESTERSKAP 1. Trond Gjøtterud med Huntingmate Femme s Barn LR 2. Camilla Jakobsen med Starflats Astra FCR 3. Jeanette Bundgaard med Brown Hunt s Merlot LR Årets unghundmester men denne var det mange EK-hunder som ikke ville ha klart. Men de er tøffe, disse små, og et par løste oppgaven til og med uten særlig hjelp fra fører. Verdig vinner i Unghundsmesterskapet: Trond Gjøtterud og Huntingmate Femme s Barn. Retrievermesteren De siste skal bli de første. Den siste som kvalifiserte seg for semifinale var Rønnaug Lunaas og NS JCH Djurbergas Arena (Sofi). Søndag er deres dag, og passerer de fleste allerede i semifinalen. I finalen er de suverene og (hvis jeg kan få bruke uttrykket) «knuser» resten. «They have done their lines», det er det hvertfall ingen tvil om! Gratulerer til alle vinnerne! Mesterskapet i år er av noen benevnt som «The Best Games, ever», og arrangementskomiteen har all mulig grunn til å være stolt av seg selv! Takk til hjelpere, takk til sponsorer og takk til alle deltakere! Nå er stafettpinnen sendt videre til Østfold, og vi gleder oss allerede til neste år. RESULTATER VETERANMESTERSKAP 1. Ingela Karlsson med NordJCH DKBRCH DKWTCH Coatfloats Marimekko Trond Gjøtterud med NO SE JCH SACH ELITEV.2011 Searover Kits Dog 3. Frank Skjerping med NJCH Jacklaine s Aida RESULTATER RETRIEVERMESTERSKAP 1. Rønnaug Lunaas med N S JCH Djurbergas Arena 2. Erik Søndergaard med Lucky Labrador s Coco Moonlight 3. Martin Jakobsen med Vasegaard Pip s Penny 8 Fullstendig resultatliste og mange flotte bilder finnes på: Rønnaug Lunaas og Sofi mot seier.

9 Sommerens vakreste goldeneventyr KARLSKOGA, Sverige: For første gang klarte et norsk lag å komme på pallen i nordisk mesterskap for golden retriever i jaktarbeid. Laget «Game on» med førere Cathrine Tveten, Andre Alfredssen og Benedicte Skaarnes tok sølv. TEKST OG FOTO: Eva Tønnesen Arrangør for årets nordiske mesterskap var den svenske goldenklubben, og mesterskapet ble avviklet i skogene ikke langt unna Karlskoga, Kilsberget nærmere bestemt. Det var fjerde gang mesterskapet ble arrangert, og andre gang Norge stilte med full lagkvote - fire lag. Da deltakerne betaler opphold og påmelding av egen lomme blir lagene satt sammen som private lag. Foreløpig har man ikke behøvd uttakingskonkurranser i Norge, slik man har i Sverige og Danmark. Det blir spennende å se neste år, om dette er så mange goldenfolk som vil være med at man må ha uttaking for mesterskapets om da avholdes i Danmark. Lagkonkurranse Mesterskapet er bygd opp som en lagkonkurranse og de tre ekvipasjene på laget skal løse hver sin oppgave på fem poster. Lagleder får presentert oppgavene på postene og bestemmer i samarbeid med laget hvilken hund som skal løse hvilke oppgaver. Det er ulik vanskelighetsgrad på oppgavene hunder med fører får. Det kåres også en individuell vinner, men dette er en uhøytidelig og på grunn av ulik vanskelighetsgrad ikke helt rettferdig rangering. I år var det særlig en ekstremt lang dirigering som skapte trøbbel for mange av hundene. Det var de beste hundene på mange av lagene som måtte forsøke seg på den apporten, og for svært mange ble det en 0. Stor norsk jubel Da det ble klart at «Game on» hadde kapret den beste norske plassering ever ble det stor jubel id en norske leiren. Det er morsomt at norske førere av goldens begynner å hevde seg solid i den nordiske konkurransen. Svenskene stod for et flott og effektivt arrangement i et ekstremt varm sommervær. Lagresultater 1. The Scorpions, Sverige, 230 poeng 2. Game On, Norge, 225 poeng: Shootdog Golden Bianca, André Alfredsen (83), Vassruggens Ödis Bergrunna, Skaarnes (75) Vassruggens Åge Mjödvitner, Cathrine Tveten (67) 3. Team Finland 1, 223 poeng 7. Norge-1, 196 poeng: Jacklaine s Aida, Frank Skjerping (50) Jacklaine s Cornelius Sky, Monica Skjerping (63), Jacklaine s Briggs, Frode Ekkeren (83) 13. Hunting Hi and Love, Norge, 167: Vassruggens Åsa Breidablikk, Wenche Hildisch (51), Sungold Habari Sako, Steen Dalsager (72), N S LCH Doubleuse Harrier, Anita Galtung Nilssen (44) 16. Team Smileys, Norge, 130 p: Li Spike, Janicke Gurijordet (19), NCH NUCH NVCH Alpenglow Tally-Ho of Kelimoor, Eva Tönnessen (61), Gundog s Choise Burbon, Vegar Nordby (50) 9

10 Nordisk viltspormesterskap 2014: Blant nordens beste viltsporekvipasjer NRK Avd.Midt-Hedmark med støtte fra Hedmark Dachshundklubb hadde lagd en hyggelig ramme rundt årets Nordiske Viltspormesterskap 2014 som gikk av stabelen på Løten siste helg i august. Seieren gikk velfortjent til Danmarks lag med Norge på 2.plass, Finland på 3.plass og Sverige på 4.plass. TEKST: Ann Kristin Lindgaard, landslagsdeltager NVM NVM er en uoffisiell lag-konkurranse i blodspor (viltspor) som har kommet i stand av retrieverklubbene i de fire nordiske landene Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det som er spesielt morsomt med konkurransen, er at man følger arrangerende lands sporregler. Både måten å legge ut sporet, elementer underveis og dømming er forskjellig i deltagerlandene. Første konkurranse ble arrangert for seks år siden. Og det var morsomt å se at i år deltok tre av hundene som var med i den aller første konkurransen; to av disse kommer fra Norge og har vært i samtlige konkurranser. Deltagere til det norske laget ble tatt ut i januar 2014 etter at de som mente seg kvalifisert, hadde sendt inn søknad til den sentrale sporkomiteen i NRK. Det norske laget har hatt en relativt stabil sammensetning med hensyn på ekvipasjer. Slik var det i år også med kun én ny Linda Lynum med Era (flat) som også var reserve i fjor og dermed allerede 10 innvidd i treningsopplegg. Forøvrig var laget satt sammen av Henrik Jensen med Remus (toller), Gry Stenvåg med Idun (labrador), Mona Asbjørnsen med Wilma (labrador) og undertegnede med Cherie (toller). På hjemmebane Det skal vel innrømmes at skuldrene var litt senket ved inngangen til treningssesongen sammenlignet med fjoråret. I år skulle vi konkurrere i Norge og da kunne vi i tillegg til treningssamling og individuell trening, bruke deltagelse i ordinære blodsporkonkurranser som tilleggstrening. Ut på sommeren kom informasjon fra den tekniske arrangør om at sporterrenget nå var fastsatt og at her ville vi kunne møte husdyr på beite. Dermed var det ikke bare vilt i sporet som kunne bli en utfordring, men også sau og kuer. Alle lagene tok i mot tilbudet fra arrangøren om å trene i nærliggende område. For vår del ble dette lørdag. Jeg tror samtlige kjente på spenningen norske spor eller ikke. Første samling og registrering var på koselige Solbakken lørdag midt på dagen. Det danske laget hadde tekniske utfordringer med en bil og kom først til festmiddagen på kvelden. Deltagere, sporleggere og dommere var samlet til deilig middag. Underveis var det taler og overrekking av gaver. Sportrekkingen foregikk under god stemning før vi avsluttet med en fantastisk dessert. Selve konkurransen startet kl 9 søndag. Arrangørene stilte med frokost for de som ønsket, men det skal sies at matlysten var variabel. Totalt stilte 5 dommere; hver fikk med seg en ekvipasje fra hvert lands lag. Rekkefølgen var avgjort ved trekking og vi var nok ett par på det norske laget som gjerne skulle trukket en tidligere start...

11 Selv satt (litt rastløs sitting) jeg lenge ute i skogen og ventet på at de tre andre skulle bli ferdige. De passerte en etter en med et stort smil om munnen, og jeg satt og hørte på lystig bjelleklang nede i skogen. Til slutt var det vår tur; mobiltelefon ble lagt igjen i bilen da vi gikk ut. Vi hadde en flott dag i skogen; Cherie gjorde jobben sin og lykken var stor både ved markering av sårleie og sporslutt. Tilbake i bilen så jeg at det hadde tikket inn meldinger positive meldinger og jeg måtte kvittere med det samme: Alle deltagerlagene klare til dyst. Nordisk viltspormesterskap - Fra arrangørens side TEKST: Hege Nordeng Avd Midt- Hedmark fikk muligheten til å arrangere NVM 2014, noe vi sa ja til. Det har vært en lang planleggingsperiode for å få alt til å gå så knirkefritt som mulig. Det første møtet hadde vi allerede i juni Alle deltagere samlet seg på Solbakken igjen og spenningen var til å ta og føle på. Inntrykket var at det hadde gått bra for mange, så selv om alle fem på det norske laget hadde kommet rundt til sporslutt, så var det ikke sikkert at laget samlet ville gå helt til topps. Bedømming var lagt opp som for vanlige norske blodspor. Hver ekvipasje fikk dessuten poeng etter premiegrad og eventuell HP (1. premie med HP ga 50 poeng, 1. premie 40 poeng, osv). I tillegg 0-5 poeng på 10 ulike bedømningspunkter, som for eksempel konsentrasjon og vilje, arbeidsglede, markering av sårleie, hundens arbeidsmåte ved blodopphold. En ekvipasje kunne dermed få maksimalt 100 poeng. Mens NKK-representanten gikk gjennom resultatene for hver og en før summen for lagene ble beregnet fikk vi andre en deilig lunsj. Og før tiden ble vi kalt inn til resultatopplesning. Først det svenske laget som hadde slitt litt. Deretter Finland og nå var spenningen veldig stor! Det ble Norge som ble ropt opp først av de to lagene som stod igjen, bare 5 poeng bak Danmark som vant NMV 2014! Lørdagen startet vi med chip sjekk av alle hunder. Alle lagene møtte og blide og forventningsfulle. Mange flotte hunder og stilige førere! Lørdag kveld var det middag og presentasjon av dommere, sporleggere og alle de andre gode hjelperne våre. Anne Lise Kaspersen fra NRKs hovedstyre var med under middagen og hadde med hilsen fra Norsk Retrieverklubb. Mellom middag og dessert, trakk vi spor. Det ble en hyggelig kveld, med god mat fra Bakken Øvre. Dessert lagde vi selv, krumkakeskåler fylt med trollkrem. Lagene sa noen ord og hadde med gaver til oss i Midt- Hedmark, noe vi satte stor pris på og vil ta med oss opp i sporkoia. Søndag morgen dekket vi til frokost og reiste ut til sporene kl Det var nok litt nerver blant deltakerne, men de fleste klarte å gjennomføre med glans. Det var gode forhold og hundene sporet stort sett veldig godt! Det var beitedyr i terrenget, så vi var litt spent på hvordan de «utenlandske» hundene ville takle dette. Heldigvis gikk det bra. Vi hadde med oss veldig dyktige sporleggere, så vi hadde gode spor i ett flott terreng. Lunsj ble servert etter hvert som deltagerne kom inn igjen, og spenningen steg. Hvem er beste lag? I år gjorde vi som NM-arrangøren, vi skrev kritikk etter hver ekvipasje. Vi brukte ett «skogskort» hvor vi krysset av momenter på en poengskala, sammen med kritikkskjema. Dette ble sendt med deltageren i en lukket konvolutt inn til Solbakken hvor NKK Eva Moen og vara NKK Arild Emilsen rangerte lagene fortløpende. Det ble veldig effektivt og da siste ekvipasje var inne, visste vi hvem som vant. Det var veldig spennende, da det viste seg at Danmark og Norge lå og knivet om 1.plassen. Kun fattige fem poeng skilte de to lagene. Danmark foran Norge! Vi i komiteen vil takke alle for en super helg! Spesielt alle som hjalp til og gjorde dette til en kjempetrivelig helg med ett godt gjennomført arrangement, ingen nevnt- ingen glemt! 11

12 MOLO: Del 3 - Hår i maten og møkkete gulv har blitt en del av hverdagen Familien Eilertsen/Romedal Fløtre på Eidsvoll skaffet seg golden retrieveren Molo for å få et nytt familiemedlem å elske. Etter sju måneder konstanterer de at DET har de fått - i tillegg til en god del andre ting de ikke hadde tenkt så mye over på forhånd. Men alt er verdt det! TEKST: Lise Gro Andersen FOTO: Privat 12 Familien Eilertsen / Romedal Fløtre består av mamma Hege Merethe, pappa Joar og sønnene Markus (15) og Jonathan (9). I februar fikk de golden retrievervalpen Molo, f Retrievernytt har fått følge valpen og hans nye familie på Eidsvoll i ett år. Fra før er følgende artikler publisert i serien om Molo: RN 1/2014: Forberedelsene RN 2/2014: Valpedagbok - Molo er en kul fyr, slår matmor Hege Merethe fort fast. Det er et halvt år siden den pelskledde guttungen kom inn i familien og tok alle med storm. Men har det å ha hund blitt slik de hadde tenkt seg? JA! er det enstemmige svaret på spørsmålet. - Likevel er det godt å kunne se tilbake på halvåret som har gått og vite at det er over, sier matmor Hege Merethe. Valpetiden ønsker hun ikke å få tilbake. - Vi la ned veldig mye energi i å få han renslig, minnes hun og forteller om en lapp der hun noterte hver gang hun var ute for å lufte ham.. - En dag noterte jeg 25 tisseturer i løpet av en dag. Det ble med den rekorden og tissenotatene er nå et avsluttet kapittel. Men så har også guttungen rukket å bli ni måneder. Nå om dagen gjør han de første forsøk på å løfte på beinet når han gjør sitt fornødende. Han er tross alt i puberteten. Pels og skitt Sommeren er over. Familien har flyttet til et større hus hvor Molo kan boltre seg både ute og inne. Han er blitt en staselig ung kar med en imponerende mengde pels. Og den pelsen feller han nå. - Du aner ikke hvor mye hår det er, utbryter Hege Merethe. (Alle med golden vet selvsagt dette. Vi husker bare ikke annet..) Og dette er et punkt mamma n i familien må innrømme hun har måttet gå noen

13 runder med seg selv. - Jeg har akseptert nå at det er sånn. Det vil alltid være hår i maten, gulvet vil alltid være litt skittent og mørke klær vil alltid være dekorert av lyse hundehår, sier hun. - Hadde du litt støv på hjernen før du fikk hund? - Haha, om ikke akkurat støv på hjernen, så likte jeg å ha det rent rundt meg, svarer hun. - Noen ganger snakker vi om hvor utrolig heldige vi har vært med denne hunden. Er med over alt Hege-Merethe, matmor Livet som hundeeier har omtrent blitt som Hege Merethe og resten av familien hadde håpet på. - Det å ha hund har ikke lagt noen begrensninger på familielivet vårt, sier hun. Av og til undres hun på om de har vært ekstra heldige med hunden - eller om det er betaling for all jobben som er lagt ned. For Molo er og var et familieprosjekt som alle fire var med på - og det er blitt slik at Molo er med dit familien går. På jobb, på trening, på fotballkamp, på besøk, på ferie i campingvogna. Bare da familien dro på sydentur i sommer fikk Molo være hjemme - hos oppdretter. - Han er så utrolig rolig og lett å leve med, sier familien. Han har aldri smakt på en eneste sko og aldri blitt fristet til å legge seg i sofa n. - Bortsett fra å tisse inne som valp, har han aldri gjort noe galt. Det er ganske utrolig, forteller matmor. Framtidsplaner Familien hadde planer om et valpekurs eller unghundkurs, men så langt har ikke det blitt noe av. Kanskje det er et prosjekt for framtiden. - Så hvor er dere nå? - Den største utfordringen vi har akkurat nå, er å få ham til å gå pent i bånd. Det skal vi jobbe med i tiden framover, avslutter den så langt lykkelige hundeeieren, Hege Merethe. I Retrievernytt nr. 5 kommer en ny artikkel om golden retrieveren Molo. FRA FAMILIEALBUMET En ekte apportør! Campinglivet er seriøst slitsomt ass.. FAKTA! Pubertetsfasen (etter fylte 7 mnd) Unghunden blir nå kjønnsmoden med alt det innebærer av tenåringsnykker. Hannhundene begynner å få øynene opp for det annet kjønn, mens tispene nærmer seg sin første løpetid. KILDE: Retrieverhåndboken På tur hjem for å skitne til huset! Trives på lekerommet sammen med lillebror Jonathan. Og i armkroken til storebror Markus Kommer du snart opp og legger deg, mutter n? 13

14 Rambo - En blind og lykkelig labrador - Vi vil fortelle dere historien om Rambo for at dere skal vite at det ikke er et hinder for en blind hund å ha et godt liv. TEKST OG FOTO: Hans Gunnar og Inghild Sleipnæs Vi hadde i en lengre tid gått med planer om å anskaffe oss en hund til, kona trengte en treningspartner og vi fant ut at vi hadde lyst på en labrador. Vi fulgte med på diverse forum og leste oss opp slik at vi var godt forberedt på hva slags «utfordringer» vi kunne komme til å møte. Gleden var stor da vi tidlig i år fikk kontakt med en meget hyggelig oppdretter og gjorde avtale om å komme og se på en av valpene. Før vi fikk se valpene ønsket oppdretteren å bli bedre kjent med oss og ga klar beskjed om at hun ikke kunne love oss valp før hun fikk et inntrykk av hvordan vi var som «foreldre» for valpen. Dette syntes vi var veldig seriøst og vi kom gjennom nåløyet og fikk se på valpene. Vi ble øyeblikkelig litt betatt av en liten krabat som virket litt mer forsiktig enn de andre, i tillegg hadde han en liten missdannelse på den ene poten. Vi hadde ingen planer om å bruke hunden på utstilling og vi bestemte oss for å ta denne valpen. Noen dager senere var det tid for å hente ham. Nødvendi utstyr var kjøpt inn og vi ventet spent på å få den nye krabaten hjem. Vi hadde bestemt oss for å kalle han Rambo. 14 Da vi kom hjem, slapp vi Rambo ned slik at han kunne bli kjent med sitt nye hjem. Det første han gjorde var å falle ned en liten trapp på to trappetrinn ned til dagligstuen vår. Vi vi merket etter hvert som dagene gikk at han oppførte seg litt merkelig. Han brukte forlabbene sine til å kjenne seg frem, og i enkelte tilfeller gikk han på ting, men vi tenkte at dette muligens skyldtes at han var litt klomsete. Ved første veterinærbesøk en ukes tid etter at vi fikk han satte veterinæren spørsmålstegn om han muligens så dårlig. Vi fikk time på veterinærhøyskolen hvor det ble tatt grundig undersøkelse av ham. Dommen var nedslående, Rambo var blind. Verden raste liksom litt sammen for oss, og i bilen hjem pratet vi frem og tilbake hva vi skulle gjøre. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss. Rambo skulle få et godt liv hos oss! Kona er hjemmeværende og vi bor landlig til. Vi kontaktet oppdretter og hun ble selvfølgelig veldig lei seg. Vi fikk tilbud om å få en ny valp, men hva ville skje med Rambo da? Nei det var inget alternativ, Rambo skulle bli hos oss. Vi prøvde å legge opp ting litt etter han, men vi ble fort klart over at Rambo hadde evner vi ikke kunne forutse. Han klarte seg veldig bra. Han gikk ikke borti ting. Vi kan kaste ball med han og det virket ikke som om at noe var et hinder for han. Vi meldte han opp på valpekurs så grunnkurs og til slutt lydighet. Sistnevnte kurs bestod han som en av de beste av de som var på kurset. Nå gjenstår bronsjemerket. Vi har fått veldig god oppfølging fra Oslo hundeskole og Rambo skal videre etter bronsjemerke. Han skal trenes opp på spor slik at han kan få spesialisert seg i et fag. Grunnen til at vi vil at dere skal høre historien fra oss er at det ikke er et hinder for en blind hund å ha et godt liv, det er isåfall eierne som gjør det til et problem. Rambo er nå en stor gutt på 7 måneder og

15 Gode resultater for retrievere på årets NM i blodspor TEKST og FOTO: Henrik Jensen Årets NM i blodspor gikk av stabelen ved Arendal den 2. august. Norske Dachshundklubbers Forbund avdeling Aust-Agder var teknisk arrangør for et meget godt gjennomført og hyggelig NM der hele 45 hunder deltok. er full av liv. Han elsker å gå tur i skog og mark, han har lært seg enkle kommandoer som f.eks høyre, venstre, stopp, farlig, nedover osv. han bruker oss som veileder og gjør umiddelbart kommandoene som vi sier. Han elsker å kaste ball og lete etter den og elsker livet i blinde. Håper dere vil skrive vår historie slik at andre han se at det ikke er et problem med blind hund. Med vennlig hilsen Hans Gunnar og Inghild Sleipnæs Sporforholdene var krevende på grunn av en varm og tørr sommer fram til mesterskapet, og et kraftig regnskyll om morgenen på NM-dagen. Dette gjorde nok sitt til at hele 21 av hundene som deltok i årets NM nullet. Det er jo landets dyktigste blodsporhunder som deltar på et NM, og over halvparten av deltagerne taklet dermed både værforholdene og viltutfordringene og gikk til premie: 1 fikk 3. premie, 2 fikk 2. premie og hele 21 fikk 1. premie. Seks hunder hadde utmerket seg spesielt under sporarbeidet og gikk videre til finalen. Deriblant var det tre retrievere. Utover dagen økte varmen og sporforholdene ble enda mer utfordrende, noe som gjorde sitt til at to av finalistene dessverre ikke kom igjennom sine finalespor. Spenningen var allikevel stor under premieutdelingen, som var lagt mellom den velsmakende festmiddagen og kake/kaffeserveringen litt utpå lørdagskvelden. Vinneren av årets NM i blodspor ble N UCH N VCH Kullskogens Rt-Cassi, norsk elghund svart, med fører Anders Mikal Andersen. På andreplass kom NORD DK VCH Mylabs Spring Flower, labrador retriever, med fører Mona Asbjørnsen. Tredjeplassen gikk til N VCH Lauvstuas Money Disella, Nova Scotia duck tolling retriever, med fører Håkon Erklev. I tillegg kom N VCH Lysholtunets Maggie, flatcoated retriever, med fører Linda Lynum på 5. plass. Rambo på lydighetskurs. Retrieverklubben gratulerer så mye med de gode resultatene! 15

16 IWT 2014 Skive, Danmark: Norge viste muskler Fire norske lag reiste til Danmark for å konkurrerte mot eliten av hundeekvipasjer i Europa - og flere hevdet seg HELT i toppen. TEKST: Anne Lise Falck FOTO: Berit Gjøtterud Hvert år i juli møtes europeiske topplag til dyst på en prøve kalt International Working Test eller IWT forkortet. I Norge sto vi ansvarlig for denne konkurransen sist i Konkurransen rullerer mellom ulike land og det er plass til 36 lag. Landene melder inn de lag de ønsker skal representere seg, og overskytende lag eller lag som melder seg inn direkte til arrangør blir satt på en liste for free teams. Skulle det bli ledige plasser henter de så inn lag fra listen for free teams. Arrangementet går over to dager og alle lagene er med helt til siste slutt. Får noen av lagmedlemmene 0 på noen poster så går dette ikke utover den totale plasseringen for laget annet enn at totalscore blir tilsvarende poeng mindre. Arrangør i år(2014) var Dansk Retriever Klub, i Skive, Danmark. Dommerne var Fons Exelmans(BE), Bruno Julien(FR), David Latham(GB), Damian Newman(IR), Allan Schofield(GB), Carsten Andersen (DK) og Boye Rasmussen (DK). Kvalifisering Etter en lang vår sto laget endelig klart 25.mai for å se om det kunne kvalifisere seg for å bli med på International Working Test (IWT) i Skive i Danmark. Laget besto av Trond Gjøtterud, Per Lier og Trond Pettersen, med Berit Gjøtterud som reservehund. Sentral Jaktkomite hadde lagt uttaket i flotte omgivelser hos Øyvind Veel på Dillingøy, mai. Etter endt dyst var det 4 lag som sto igjen klare for konkurranse i Danmark i juli. IWT-helgen Fredag 4. juli samlet vi oss på Flyndersø Camping i Danmark. En liten camping- plass bare 300 meter fra selve prøveområdet. Arrangøren hadde satt opp et stort festtelt i midten av campingen hvor det ble avholdt felles middag og registrering fredag kveld. Dette var også stedet for festmiddagen lørdag kveld. 16

17 De norske lagene var : Norway 1 : Heidi Kvan, (Lagkaptein) Hege C.Dahl, Åse Tøfte Norway 2: Magnus Ånsløkken (Lagkaptein) Bjarne Holm, Morten Egeberg Norway 3: Helen G.Debuse, (Lagkaptein) Ragnhild Hammelbo Tove Svindland Norway 4: Trond Gjøtterud, (Lagkaptein) Per Lier Trond Pettersen Det var stekende varmt med temperatur opp mot grader og høy luftfuktighet. Spenningen var stor med tanke på hvordan hundene skulle takle dette. Lørdag morgen startet med opprop og parole på prøveplassen med ett flott hornorkester. Et fantastisk område med rullende åser, gressletter, og et lite vann, med muligheter for øvelser med vanskelighetsgrader både med tanke på avstand og teknisk utførelse. Alle postene var lagt på en slik måte at man kunne se oppgavene mer eller mindre som publikum, noe som var veldig spennende for oss som var med som heiagjeng. Det skulle vise seg at det var viktig at lagmedlemmene kommuniserte sammen når de sto på linjen. Dommerne tillot kommunikasjon, slik at om et lagmedlem ikke markerte nøyaktig, for eksempel, kunne de andre hjelpe til så lenge de ikke beveget seg bort fra egen hund. Varme og nerver Dag 1 skulle lagene gjennom sju poster. Hver enkelt hund på lagene hadde et gitt nummer 1, 2 eller 3 slik at oppgavene for de enkelte var klare når de kom inn på posten. Kun to av postene var lagt opp slik at lagene selv kunne velge hvilken hund som skulle ta hvilken oppgave. Varmen var trykkende og for oss som var publikum som kunne ty til skygge så var det levelig, mens hundene og førerne måtte til pers uansett. Hver eneste post var forsynt med vann så hunder kunne få kjølt seg ned og drukket og kjøledekkenet fra utstillingsringen kom til nytte - og gikk på omgang mellom hundene slik at de fikk kjølt seg ned ved behov. Norway 4 startet på post 2, som første lag for dagen. Nervene var tilstede da de gikk inn på posten, og ikke mindre til Siri, Berit og meg som sto og skulle se på. Posten hos Fons Exelmans var lagt opp med markeringer og skudd i ytterkant på venstre og høyre hånd. Deltagerne sto på toppen av en liten ås med høyt gress, og kupert terreng nedover. Deretter skulle deltagerne sendes ut i område i midten og hente inn en dummy hver. Oppgaven var utfordrende i det at deltagerne mistet syne av hundene når de kom ut i søksområdet og da måtte stole på at hundene jobbet. Hvis man så hundene så var de ute av området og måtte da dirigeres inn i området igjen. Med første oppgave unnagjort var det bare å følge på til post 3, 4,5,6 og 7. Allerede etter post 4 var det klart at Norway 4 hadde funnet formen og samarbeidet flott. Flere av dommerne kommenterte at de gjorde gode prestasjoner som tydet på at poengsummene ville bli fine. Under dagen møtte laget på de andre norske som hadde startet på andre poster og spesielt Norway 2 med Magnus i spissen lå fint an. Sportmanship Ekstra moro på et arrangement av denne størrelsen er at man møter deltagere man har hørt om, og i tillegg kjente fra tidligere prøver og alle viser god sportsånd under dagen. Man slår av en prat og tipser hverandre om hva som er utfordringene på de ulike postene. Arrangementet var preget av god sportsmanship. Arrangøren hadde laget en ramme rundt det hele som gikk knirkefritt og sørget for at deltagerne rett og slett bare kunne gjøre den jobben de var kommet for å gjøre. Lørdag kveld samlet alle seg på campingen for festmiddag. Over 200 mennesker hadde meldt seg på til middagen og med deilig mat, underholdning og billig drikke var stemningen høy fra første stund. Etter hvert som kvelden steg frem takket arrangøren dommerne samtidig som man kåret beste hund på de enkelte postene fra lørdagen. Ekstra moro var det at Magnus Ånsløkken med NJCH SE JCH Searover s Loading Kevin aka Max, fikk utmerkelse som Dommerens Valg på post 1 hos Boye Rasmussen. Så kom tiden for presentasjonen av de 10 beste lagene fra dag 1. De tre øverste var Danmark 1 med 367 poeng, Danmark 2 med 354 poeng og Hungary 2 med 351 poeng. Norway 4 viste seg å bli plassert som lag nr. 10 med 328 poeng etter lørdagen som beste norske lag. Bjarne Holm fra Norway 2 var beste hund individuelt av alle deltagere med 132 poeng, tett etterfulgt av Jon Juel Henriksen (128 poeng) og Trond Pettersen fra Norway 4 med 124 poeng. Dag 2 - finaledagen Alle lagene fra dag 1 skulle gjennom fire poster til på dag 2. Det ble tidlig klart 17

18 Store og små i heiagjengen! at oppgavene ble strammet til med økte avstander, strengere bedømning og tøffere krav til lagene. NORWAY 4 endte på en flott fjerdeplass. Fra venstre; Trond Pettersen, Per Lier og Trond Gjøtterud (lagkaptein). Første post for Norway 4 var post 8, en oppgave hvor 2 lag skulle jobbe sammen på linje. Det gikk 6 markeringer for lagene i ulike retninger med lange avstander. Her startet Trond, Trond og Per glimrende med 3 * 20 poeng. Post 9 var en tøff post med 1 markering i siv i vannkanten, 1 markering på vann og en dirigering i tett vinkel til vannmarkeringen, i tillegg til at den lå på toppen av en bratt bakke. Her var det mange lag som slet og denne posten tok mange poeng fra lagene. Post 10 var en walk-up over en lang dal. Første markering kom overraskende, og fører og hund måtte jobbe sammen, fordi hundene hadde problemer med å se markeringen. Underveis i walk upen gikk skytter og kaster skjult. Markeringen ble derfor førers oppgave. Hund nr.2 fikk en dirigeringsøvelse inn i et søksområde ca meter ut over et dalsøkk. Her fikk man se betydningen av det å ha en styrbar hund som kom seg korrekt ut i område før den skal gå over i selvstendig arbeide. Hund nr.3 fikk en lang markering oppover i dalsøkket ca 150 meter ut hvor avstanden viste seg vanskelig å vurdere på grunn av terrenget. Tilslutt kom man til dagens siste post, Post 11. Her skulle dagens overraskelse for mange komme. En relativt enkel walk up med to lag, som man skulle tro var godt løsbart. Alle markeringene gikk på andre siden av et sauegjerde som hundene måtte forsere. Her brukte man 2 spaniels med 2 førere som skulle «støkke opp fugl» som et distraherende element. VINNERLAGENE: Danmark 1, Danmark 2 og Ungarn 3. Dommeren var streng når det gjaldt fotgående og mange førere og lag røk ut på 0 poeng fordi de rettet hunden, ga ekstra kommando for «fot» under walk-upen. Man fikk beskjed om å si fot en gang, og deretter var det ikke lov. Det var tilfelle hvor hele linjen med 2 lag, 6 hunder endte med 0 på slutten av walkupen, så denne oppgaven skulle også vise seg å være en utslagsgivende oppgave. Norway 4 klarte å holde hodet kaldt på dag 2. Laget klarte å komme gjennom alle poster uten 0 og med gode prestasjoner. Så spenningen var stor om laget hadde klart å klatre på resultatlisten. Vel tilbake ved sekretariatet samlet lagene seg og spenningen var til å ta og føle på. Tidligere har beste norske lag på IWT hatt en 8.plass i de 22 årene konkurransen har pågått. Det å klare å klatre ovenfor denne plasseringen ville være en ekstra gevinst. Så begynte presentasjonen av av de 10 beste lagene. Plass nr. 10, 9, 8 og enda ingen norske lag. Plass 7,6 kunne vi tatt så feil at laget hadde falt ut av topp plasseringen? Plass 5..fremdeles ingen norske lag. Så kom det; plass 4 med 543 poeng, fattige 5 poeng bak Hungary 3 på 3.plass der kom Norway 4! En fantastisk innsats av tre dyktige førere og hunder, til tross for noen uhell underveis. Ekstra hyggelig var det å treffe igjen de andre lagene og også møte andre nordmenn som tok seg turen nedover for å følge og heie på de norske lagene. For de som ønsker å lese mer om IWT 2014 så finnes det mye informasjon på siden: retrievers.eu, med individuelle og lag poeng oversikter. 18

19 1 2 Nye Champions 1. NVCH Caper Cailies Gun (Caper Cailie s Arrieta - Delfleet Hawk) Oppdretter: Carin og Isac Träffe, Sverige Eier: Irene Hegerberg 2. NUCH Napada`s The Lion (Napada`s Inessa - Kvaseneset`s Braveheart) Eier: Stine Finckenhagen Oppdretter: Gunbjørg Bjørneboe/ Tove M. Håland 3. NUCH SE(U)CH Golden Niro`s The One And Only (MultiCH Mad About You De Ria Vela NUCH SE(U)CH Kephles Jackpot Golden Girl) Eier og Oppdretter Nina og Roger Pettersson 3 4. NUCH Tollerlabben s Jippi Josephine (Fourbyfour Of Great Pleasure - NUCH Jenwill s Prescot Selma) Oppdretter: Vibeke Østby Eier: Lilli Bergsjøbrenden 5. NUCH SEU(u)CH Rudskog s Best Wish (Ch Almanza Face The Fact - Ch Almanza Wish The Impossible) Oppdretter: Eirin og Hans Ole Stenbro Eier: Hans Ole Stenbro Foto: Kathrine Gunstad 6. SE NUCH Fenwood Elles Belles (SH CH Zampanzar say it again Shardanell - SH CH Ramchaine green glow by Fenwood) Oppdretter:Mr M Godefroy & Mrs A Campion Eier: Laila Otterstad

20 Toller-aktivitetsdag med Alison Strang Den danske Tollerklubben arrangerte den 2.august «Toller Aktivitetsdag» hjemme hos Lars Møller og Gea Bos, Kennel Tollers Delight. Dagens hovedperson var tollerverdenens grand old lady, Alison Strang fra Canada. TEKST: Brit H. Mathisen FOTO: Bjarne Sørensen og Lars Møller Alison drev selv i mange år oppdrett av toller under kennelnavnet Westerlea, og har skrevet boken «The Nova Scotia Duck Tolling Retriever», sammen med Gail MacMilan. Boken, som på folkemunne kalles «Tollerbibelen», kom i år ut i ny utgave oppdatert med en del nye tekster og nye bilder. Det var derfor en stor begivenhet å få anledning til å høre Alisons gjennomgang av rasen, med hovedfokus på eksteriør og anatomi. Seminaret var åpent for alle interesserte, og det ble også sendt invitasjoner til alle eksteriørdommere som er godkjent for rasen eller under utdanning til å dømme tollere. Dagens program var omfattende, og dekket bl.a. følgende: Utstillingstrening med praktiske øvelser ved Gabi Orrù, Kennel Toll Free 20 (Tyskland) Trimming og pelspleie ved Gea Bos, Kennel Tollers Delight (Danmark) Tollerens antomi og eksteriør (dommer seminar) ved Alison Strang, Kennel Westerlea, (Canada) Jakt med tolleren ved Finn Lange, Danmark foredrag og praktisk demonstrasjon Blodspor ved Per Christensen, Danmark foredrag og praktisk demonstrasjon Skole, terapi og besøkshunder ved Gabi Orrù Når Alison fortalte meg at hun skulle over til Europa og holde foredrag var jeg ikke sen med å melde min interesse for å delta. Og det var absolutt verdt turen. Deltagerne kom for øvrig fra flere land, herunder Tyskland, Østerrike og Danmark. Dessverre kolliderte denne dagen med Toller Specialen i Sverige, så jeg var eneste tollereier/oppdretter fra Norge. Desto mer gledelig var det at 2 norske eksteriørdommere la turen til dette arrangementet, nemlig Sven Slettedal og Bjarne Sørensen, som begge har dømt rasen i mange år. Det deltok også 4 danske eksteriørdommere: Finn Lange, Lene Johannsen, Birgitte Jørgensen og Kaj Falk Andreasen. Sistnevnte har vi i avdeling Oslo har hatt gleden av å ha som dommer på vår jaktprøve både i 2012 og Jeg synes at det er flott at disse tok seg tid til å delta på dette arrangementet midt i sommerferietiden, men skulle ønsket at kanskje noen flere hadde hatt anledning til å delta. Dagens viktigste punkt var selvfølgelig Alisons gjennomgang av tollerens anatomi og eksteriør. Utgangspunktet for foredraget var den kanadiske rasestandarden, i og med at Canada er rasens opprinnelsesland. Alison har fulgt rasen gjennom mange år, og gjennom sitt oppdrett har hun hatt stor innflytelse på hvordan rasen utviklet seg. Hun driver ikke lenger oppdrett selv, men er fortsatt sterkt involvert i rasen, spesielt i Canada og USA. I sin gjennomgang la Alison betydelig vekt på noen punkter som hun mener det er viktig å ha fokus på fremover, nemlig at det begynner å bli et problem at mange hunder har for dårlig benstamme og «snipete» hoder. Noen er også generelt for små, mens en del er altfor store. Hun presiserte at tolleren skal være en middels

21 stor hund, og den skal være en god del mindre enn f.eks. en golden retriever, som hun brukte som illustrasjon. Hun ga også uttrykk for sin bekymring for at rasen utvikler seg i retning av det hun beskrev som «hairy whippets». I sin presentasjon viste Alison eksempler på gode og dårlige hunder, både hva gjelder hode og kropp, og hun startet med det som i hennes øyne var den «perfekte» tolleren. Hun differensierte tydelig mellom det som var hennes personlige preferanser og hva rasestandarden tillater, slik som nyanser i farge, pigment og tegninger. Det var også en gjennomgang av avvik fra rasestandarden samt diskvalifiserende feil. Hun kom også inn på tollerens temperament, intelligens og gemytt, og understreket det ansvar oppdretterne har med hensyn til å ivareta rasens utvikling. Til alle tollereiere understreket hun at det er viktig at man passer på slik at ikke tolleren blir sjefen i huset, smarte som de er så vil de benytte enhver anledning til å ta styringen Dagens øvrige temaer holdt også et godt nivå. Finn Lange snakket bl.a. om ønsket om tilnærming mellom reglene for tollerjaktprøver (TJP) i de nordiske landene, og at Danmark nå vil gjøre enkelte endringer i sine regler for å tilnærme seg de svenske reglene ytterligere. Han ga samtidig uttrykk for ønsket om at også Norge må få på plass en offisielt godkjent TJP. Ellers ble det nevnt at TJP er i ferd med å bli en offisiell prøveform i Belgia. Hans presentasjon og gjennomgang før den praktiske demonstrasjonen inneholdt flere videoklipp som illustrerte godt hvordan de forskjellige tollerprøvene blir gjennomført i Danmark. Det ble også avholdt en demonstrasjon av tollingarbeid, og det ble redegjort for hvordan man skal begynne innlæring av dette og de momenter som inngår i tollingen. Per Christensen snakket med pasjon om blodspor og ettersøksarbeid, og hadde med seg en imponerende mengde med utstyr som han bruker i treningen av sine hunder. Han hadde også lagt 3 blodspor ute på et jorde, og etter en demonstrasjon fikk deltagerne anledning til å prøve seg på dette. Det var en spennende og lærerik dag i godt selskap, og for min del en «once in a lifetime»-mulighet til å møte den største innen rasen, nemlig Alison Strang. Tusen takk til dagens vertskap og initiativtakere, Lars Møller, Gea Bos, samt Gabi Orrù og den danske Tollerklubben. Hjørdis Espeland til minne Hjørdis sovnet stille inn på Ullevål sykehus etter et kort sykeleie, 84 år gammel. For nye retrievereiere er hun antakelig et ukjent navn, men for de fleste som har vært med en stund er hun kjent som hundedommer, oppdretter og medarbeider i Norsk Kennel Klub gjennom 30 år. Hjørdis bodde på Brenna Gård, et småbruk i utkanten av Oslo. Det var familien Rieber Salvesen som kjøpte eiendommen i 1937 og brukte den som landsted og kennel for oppdrett av Whippet. Hjørdis kom til Brenna på begynnelsen av 1960 tallet, noen år senere arvet hun kennelen. Labradoren Julebygdens Basse, født i 1967 var den første Retrieveren som kom til Brenna. Han var tenkt som førerhund til datteren Randi, stor eventyrlyst gjorde han uegnet. Basse ble på Brenna livet ut, hans mange utflukter endte gjerne i en barnehage. Han elsket barn. Jeg bestilte min første Flatcoat fra England i 1971 og spurte Hjørdis om hun kunne være dagmamma. Slik begynte et vennskap som skulle vare i over 40 år. Vi samarbeidet om oppdrett av flatcoated retriever, senere også med whippet. Det var mynderasen whippet som gjorde Brenna kjent og oppdrett strakte seg i over 70 år. Brenna var virkelig et eldorado for en som er glad i hunder og hundene hadde fabelaktig gemytt. Det var en stor hundegård hvor på det meste var 20 hunder, hvorav 7-8 hanhunder. Alle gikk godt sammen. Sauen Pernille gikk også med i hundegården. Det var stor gjestfrihet og mange sammenkomster for hundevenner. Hjørdis hadde tidlig på 1970 tallet ringtrening for Retrieverklubben og var en tid med i avlsrådet for labrador. Hun var en anerkjent dommer for retrievere, dachs og mynder og dømte både i inn og utland. Etter hennes mann Torbjørn døde for 11 år siden har hun bodd alene på Brenna sammen med sine hunder. Hun levde et langt og aktivt liv inntil sykdommen rammet henne. Per Iversen 21