1. Introduksjon til.net

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til.net Tore Berg Hansen Lærestoffet er utviklet for faget LN384D Appliksasjonsutvikling på.net-plattformen 1. Introduksjon til.net Resymé:.NET er antagelig det største teknologiske sprang Microsoft noensinne har introdusert på en gang. I denne leksjonen skal vi se på hva dette spranget innebærer og hvilke elementer teknologien består av. Vi skal lære hva.net er, at det inneholder mange elementer hvor rammeverket er det sentrale..net er i stadig utvikling. Derfor kan noe av det som står i denne leksjonen fort bli utdatert. Men vi har lagt vekt på de grunnleggende elementene som vi tror endres langsomst. Innhold 1.1. INNLEDNING ORD OG UTTRYKK HVA MED JAVA? HVA OMFATTES AV.NET? Operativsystemer Smarte enheter Tjenester Servere Verktøy Applikasjonsutvikling Sikkerhet og robusthet Språkene Assembly Standardene OPPSUMMERING SLUTTKOMMENTAR Innledning Antagelig kan man hevde at.net er det største teknologiske spranget Microsoft noensinne har presentert for utviklere i en engang. Det betyr at utviklere på Windowsplattformer atter en gang må lære seg nye teknologier. I tillegg kommer at utvikleren må følge med i den rivende

2 Introduksjon til.net side 2 av 14 utviklingen som skjer innenfor Internettplattformen, spesielt det at applikasjoner som kjører på forskjellige intelligente enheter skal kunne samspille. Med intelligente enheter mener vi her alt fra personlige datamaskiner (PC-er), håndholdte enheter også kalt Personal Digital Assistent (PDA-er), tablet PC-er, mobiltelefoner, spillkonsoller (som xbox ), musikkanlegg til husholdningsutstyr. Visjonen er at datasystemene umerkelig skal være tilstede for å lette tilværelsen for oss både i arbeid og i fritid. Denne visjonen ble bl.a. lansert av Mark Weiser i en artikkel i Scientific American i 1991 (Weiser 1991). I denne artikkelen introduserer han begrepet Ubiquitous Computing (på norsk innvevd databehandling). Han innleder med å skrive The most profound technologies are those that disappear. They weave themselves into the fabric of everyday life until they are indistinguishable from it. Han ser for seg mange forskjellige former for datamaskiner som glir umerkelig inn i alle omgivelser hvor mennesker ferdes, både privat og i arbeidslivet. Vi har ikke kommet dit ennå, men er på vei..net teknologien er, et stykke på vei, Microsofts svar på denne visjonen..net omfatter mye. Hvis vi skal bli litt mindre visjonære så kan vi si at.net er en plattform som har de verktøy og teknologier som trengs for å bygge distribuerte applikasjoner. Ikke alle elementene.net er nye. I.NET kombineres de beste ideer fra dataindustrien med noen nye ideer fra Microsoft under et, litt populært sagt, felles tak. Med.NET modellen kan prosessering forergå på mange forskjellig steder i et nettverk. Et slikt sted kan være en Webtjener, en applikasjonstjener, en databasetjener eller en klient. Det er mange typer klienter. Som allerede nevnt kan disse være PC-er, bærbare enheter og lignende. Mange av elementene i.net bygger på XML og Internettstandarder. En viktig slik standard er SOAP som også baserer seg på XML..NET har også elementer som støtter utplassering og administrasjon av distribuerte applikasjoner. Hva består så.net av? Kort kan vi si at det er en samling av verktøy, tjenere og tjenester. Disse gjør det mulig å utvikle distribuerte applikasjoner som: er basert på en n-lagsarkitektur og peer-to-peer kommunikasjon gjør det mulig å prosessere der det er mest hensiktsmessig er basert på XML og Internettstandarder har innebygd sikkerhetstjenester muliggjør utvikling i forskjellige programmeringsspråk Det er ikke mulig å gå i dybden på alle elementene i ett enkelt kurs. Det har etter hvert kommet en stor mengde litteratur og kurser som går nærmere inn i de enkelte elementer. Vi tror at det er nyttig å danne seg en god oversikt over totalen og intensjonene med hvert delelement før man dukker ned i detaljene. Hensikten med dette kurset er å gi denne totaloversikten Ord og uttrykk Med.NET lanserer Microsoft en rekke nye betegnelser og begreper og dermed forkortelser. Disse skal vi etter hvert lære mer om. I tabellen som følger her har vi samlet noen av disse og gitt korte forklaringer.

3 Introduksjon til.net side 3 av 14 Forkortelse ADO ADO.NET ASP ASP.NET CLR IL JIT MSIL RIA Sharepoint Silverlight SOAP UDDI WSDL XML Tabell 1 Forklaring ActiveX Data Objects. Neste generasjon ADO for aksessering av relasjonsdatabaser. Active Server Pages. Neste generation ASP for bygging av Webapplikasjoner. Common Language Runtime. Fundamentet for alle applikasjoner i.net. Intermediate language. Se også MSIL. Det mellomliggende språk som alle høynivåspråk som kan kan kjøre under.net kompileres til. Just In Time kompilering Microsoft Intermediate Language. Rich Internet Application. Applikasjon som kjører i en webleser. Microsofts web-baserte samhandlingsverktøy. Microsoft sin teknologi for RIA. Simple Object Access Protocol. Universal Description, Discovery, and Integration. Web Services Description Language. Extensible Markup Language Hva med Java? Man kan vel si at når det gjelder utvikling for Internett er verden i dag delt i to leire. Det er Microsoft med.net på den ene siden og Oracle 1 med Java på den andre siden. Det er grunn til å tro at begge vil eksistere side om side i overskuelig fremtid. Egentlig får vi håpe det. Konkurranse er visstnok sundt og de to konkurrentene kan stimulere hverandre til å gjøre kreative nyvinninger. Det er likheter mellom de to teknologiene, men også forskjeller. Likhetene Begge kan brukes til samme type applikasjoner. Begge kompilerer til et mellomliggende språk, altså ikke direkte til maskinkode. 1 Java ble opprinnelig utviklet av firmaet Sun. Dette ble overtatt av Oracle i 2010.

4 Introduksjon til.net side 4 av 14 Forskjellene Java kan kjøre under mange operativsystemer,.net handler primært om Microsoftplattformer, men det er annonsert fremtidig flytting også til andre operativsystemer. Allelikevel, det er vel mer i Microsofts ånd å satse tyngst på egne operativsystemer..net har mulighet for bruk av forskjellige språk som alle kompilerer til det samme mellomliggende språk. I Java var ideen at det mellomliggende språket (bytecode) skulle tolkes og kjøres i en virtuell maskin når applikasjonene kjører. Når en.net-applikasjon kjører blir det mellomliggende språket (MSIL) kompilert til maskinkode for den aktuelle maskinvareplattformen. Dette skjer først når det er aktuelt å bruke koden, såkalt Just in time (JIT) kompilering. Også Java har etter hvert fått denne muligheten for å kunne øke eksekveringshastigheten for kode som kalles hyppig. At bytekoden til Java i utgangspunktet skal tolkes, gjør at Javaprogrammer starter fortere..net JIT-kompilatoren introduserer noe forsinkelse i starten. På den annen side er det også mulig å foreta det som kalles prejitting. Det innebærer å kompilere kode på forhånd. Bibliotekene i.net er prejittet. Vi vil komme tilbake til flere likheter og forskjeller i senere leksjoner, spesielt i forbindelse med C# som er det språket Micorsoft har laget spesielt for.net og som har mange likheter med Java Hva omfattes av.net?.net tilhører Microsoft sin verden. Det er det første man skal være klar over. Så er det rammeverket. Dette består igjen av et kjøretidsmiljø, Common Language Runtime (CLR) og et klassebibliotek. Kjøretidsmiljøet sørger for JIT-kompileringen, håndterer søppel (garbage collection), sikkerhet og interoperabilitet. Klassebiblioteket dekker alle områder av programmering for Windows og programmering av distribuerte applikasjoner. Selv om fremtidens systemer i stor grad vil være distribuerte, og hovedpoenget med.net nettopp er å utvikle applikajsoner som samspiller i et nettverk, så er det mulig også under.net å bygge applikajsoner som kun skal kjøre på frittstående PC-er. Det vil med andre ord si at under.net kan man bygge omtrent alle typer applikasjoner. Til.NET hører treknologier som ASP.NET, ADO.NET og det kanskje mest sentrale av alt, Webtjenester, også omtalt som XML Web Services. Figur 1 viser elementene i selve.net rammeverket.

5 Introduksjon til.net side 5 av 14 XML Web Services Web Forms Windows Forms ASP.NET Data and XML Classes (ADO.NET,...) Base Framework Classes Common Language Runtime Operativsystemet Figure 1.NET rammeverket Eller det er riktigere å si at rammeverket er alt som ligger over operativsystemet. Forskjellige operativsystemer ligger i bunnen og er et av elementene i det totale.net systemet sammen med servere og intelligente enheter som applikasjoner kjører på. Disse kan samspille over Internet. Common Language Runtime er kjøretidsmiljøet. Ettersom dette håndterer mellomligende kode og kompilerer denne til maskinkode for en aktuell plattform, er det i prinsipet mulig å lage versjoner av CLR som kjører på andre plattformer enn Microsoft sine. Microsoft har sagt at dette er noe de vil gå for. Men kjenner vi Microft rett, vil de neppe prioritere dette helhjertet. Et annet viktig element er Microsoft Visual Studio.NET. Det er verktøysettet, eller utviklingsmiljøet om man vil, som støtter flere programmeringsspråk og utvikling av applikasjoner som bruker de forskjellige teknologiene.

6 Introduksjon til.net side 6 av 14.NET rammeverket Utviklingsmiljø Intelligent enhet Frittstående applikasjon Server Figur 1 Også en rekke tjenere omfattes av.net. Figur 1 er et forsøk på å billedgjøre sammenhengen mellom elementene i.net. Rammeverket er det sentrale. Med Visual Studio.NET kan man utvikle, bygge og utplassere applikasjoner. Disse kan utvikles i forskjellige språk og kjøre på frittstående datamaskiner eller på intelligente enheter som igjen kan samspille..net støtter både peer-to-peer - og klient/tjener-modeller. Utviklingsgrupper plassert på forskjellige geografiske steder kan samarbeide. I de etterfølgende kapitler har vi en kort omtale av alle elementene i.net. Men vær klar over at alle elementene under.net-plattformen er i stadig utvikling. Det betyr at noe av det som er beskrevet kan bli utdatert og nye elementer kan komme til. Men det er vi jo som databehandlere vant med Operativsystemer Microsoft lanserer jevnlig nye versjoner av Windows operativsystemer. Den siste er Windows 7. Det er et operativsystem for hjemmebruk og på arbeidsplasser. Det kan kjøre applikasjoner utviklet i en rekke forskjellige programmeringsspråk og muliggjør deling av tjenester over internett. Microsoft har også varianter for smarte enheter og for innebygget programvare.

7 Introduksjon til.net side 7 av Smarte enheter Vi har flere steder i leksjonen nevnt begrepet smarte enheter. En enkel definsjon av en smart enheter at det er en prosesseringsenhet som er i stand til å bruke tjenestene i.net. Som skrevet i innlednigskapitlet, så ser man for seg at i fremtiden vil man få mange forskjellige smarte enheter som umerkelig yter mange forskjellige tjenester til oss mennesker. Et eksempel er en fremtidig trygghetsalarm for eldre. I dag må den eldre selv utløse alarmen, men i fremtiden kan en enhet festes, uten at den sjenerer den som bærer den, på den eldre. Denne enheten kan kontinuerlig samle informasjon om helsetilstanden til den eldre og holde omsorgspersonell oppdatert om tilstanden. Tiltak kan dermed settes inn når det registreres endringer som indikerer at noe er galt. Teknologeien er tilgjengelig allerede i dag. Men vi må være klar over at den utviklingen som vi ser er mulig, også reiser en rekke etiske problemstillinger. Det må vi ha et forhold til, men er ikke et tema som vi berører videre i dette kurset Tjenester Tjenester er et vesentlig element i.net. De er programvare som kjører på en intelligent enhet og som kan aksesseres over Internett. Det vil si at en tjeneste kan brukes som en komponent som du kan innlemme i den applikasjonen du utvikler. Altså kan du bygge nye programmer i sin helhet ved å sette sammen tjenester (komponter) som du selv har laget og/eller med komponenter utviklet av andre og gjort tilgjengelige over Internett. En tjeneste har disse egenskapene: Kan befinne seg på en hvilken som helst plattform med et hvilket som helst operativsystem. Kan være skrevet i et hvilket som helst språk som støtter.net. Bruker standarder som XML og SOAP og lages slik at de kan oppdages. Er gjenbrukbare. Kan brukes i applikasjoner som utvikles av andre. Vedlikeholdes av en tilbyder. Kall til en tjeneste ser akkurat ut som kall til en lokal tjeneste, men kallet vil bli formidlet over Internett. For at en tjeneste skal kunne bli funnet, har Windows utviklet UDDI (Universal Description, Discovery, and Integration). Med til dette hører også Web Sevices Description Language (WSDL) som beskriver tjenesten og dens parametre. XML er sentralt her Servere Forskjellige servere er nødvendige for å kunne bygge distribuerte systemer. Microsoft har en rekke slike kjent under begepet.net Enterprise Servers. Her er noen eksempler: BizTalk Server Gjør det mulig å utveksle informasjon mellom applikasjoner på forskjellige plattformer. Den har to deler, Messaging Engine og Orchestration Engine. Den første gjør det mulig å definere og sende XML-dokumenter mellom applikasjoner. Den andre tillater beskrivelse og implementering av forretningsprosesser. Commerce Server Har et standard sett med ASP sider og komponter som gjør det mulig å bygge e-forretnigsapplikasjoner.

8 Introduksjon til.net side 8 av 14 SQL Server 2000 som er databasetjeneren. Exchange Server 2000 for e-post og relaterte applikasjoner med et sytem for å bygge og kjøre Web-applikasjoner. Mobile Information Server 2001 er en plattform for trådløse applikasjoner, Det gjør det mulig med kommunikasjon mellom applikasjoner på PDA-er, mobiltelefoner og andre bærbare enheter. Internet Information Services (IIS) er en kraftfull Web-server. SharePoint Server Verktøy Verktøyet er Visual Studio.NET. Det er et integrert utviklingsmiljø som gjør det mulig å utvikle applikasjoner av mange typer og i mange forskjellige programmeringsspråk. Figur 2 viser et eksempel på et skjermbilde fra Visual Studio.NET 2.Her er vi i starten på å bygge et Windowsprogram i Visual C#. Med Visual Studio.NET kan vi bygge, debugge og integrere applikasjoner i Visual Basic.NET, C# og C/C++. Vi kommer tilbake med mer om Visual Studio.NET i en egen leksjon. 2 Visual Studio.NET kommer i stadig i nye versjoner. Derfor er det ikke gitt at dette skjermbildet tilhører siste versjon.

9 Introduksjon til.net side 9 av 14 Figur 2 Skjermbilde fra Visual Studio.NET Applikasjonsutvikling Vi kan, som vi har vært inne på, bygge en rekke forskjellige typer av applikasjoner. Dette kan være applikasjoner for Weblesere, distribuerte tjenester og frittstående enbrukerprogrammer. Et poeng er at under.net kan vi utvikle alle disse typer programmer på samme måte. Vi bruker de samme språkene og det samme klassebiblioteket. Det betyr at nå kan utvikling av Webapplikasjoner skje etter de samme sunne prinsipper som andre applikasjoner. Derfor mener vi at i et introduksjonskurs som dette, er det viktigst å legge vekten på de grunnleggende tingene i rammeverket med klassebiblioteket og programmeringsspråkene Sikkerhet og robusthet Det er mulig å definere aksessrettigheter på personnivå. Det kalles rollebaserte rettigheter. Også deler av kode kan gis rettigheter. Det er det som kalles kodebaserte rettigheter. En komponent kan signeres med en offentlig krypteringsnøkkel. Ved kompilering sjekkes at programmer ikke kan utføre ulovlige instruksjoner. En søppelhåndterer (garbage collection) sørger for å frigi minne som ikke lenger er i bruk. Det er innebygget vesjonskontroll som betyr at DLL-er med samme navn kan eksistere sammen. Et tidligere problem med DLL-er var at nye versjoner kunne overskrive gamle. Dette kunne føre til plutselige problemer for eksisterende applikasjoner som var avhengige av DLL-en. Problemet er kjent under begrepet DLL Hell. Det er CLR som håndterer sikkerhet og robusthet i kjøretid.

10 Introduksjon til.net side 10 av Språkene En utvikler i.net kan bruke mange forskjellige språk. Kravet er at programmer skrevet i språket må kunne kompileres til Microsoft Intermediate Language (MSIL også kalt managed code). Microsoft hadde i utgangspunktet selv tre språk som gjør det. Det er C# (uttales C sharp), Visual Basic.NET og C++ med managed utvidelser. Andre språk kan også kompileres til managed kode. Listen utvides stadig. Også Microsoft lanserer nye språk som for eksempel F#. Det er et språk som støtter funksjonelle, objektorienerte og imperative programmeringsmodeller. Vi kommer ikke inn på dette språket i dette kurset. C# Dette er språket som er laget spesielt for applikasjner i.net. Man kan med rette si at det er Micorsoft sitt svar på Java. Her følger et eksempel på kode skrevet i C#: using System; using System.Collections.Generic; using System.Text; namespace ConsoleApplication1 { class Program { static void Main(string[] args) { double tallen = 2.0; double tallto = 4.1; double summen = tallen + tallto; Console.WriteLine("Summen av tallene er {0}", summen); } } } C++- og Javaprogrammere skulle kunne forstå denne koden. Managed C++ C og C++ har vært brukt for utvikling på Windowsplattformer i lang tid. Ved å legge utvidelser til C++ gjør Microsoft konvertering av C++ programmer til.net enklere. Her er eksemplet i C# i managed C++ laget i Visual Studio.NET. #include "stdafx.h" using namespace System; int main(array<system::string ^> ^args) { double tallen = 2.0; double tallto = 4.1; double summen = tallen + tallto; Console::WriteLine("Summen av tallene er {0}", summen); return 0; }

11 Introduksjon til.net side 11 av 14 Visual Basic.NET Visual Basic er det språk som det er skrevet flest applikasjoner for Windows i. Det har vært brukt av profesjonelle utviklere. Men det spesielle er at det på grunn av sin enkelhet har kunnet brukes av det vi kaller superbrukere, altså de som primært har laget applikasjoner for eget bruk eller for en mindre gruppe brukere..net er objektorientert og objekter skrevet i ett språk skal kunne brukes i applikasjoner skrevet i andre.net-språk. Derfor har Microsoft laget VB.NET som er blitt et objektorientert språk. Dermed har VB-utviklerene også fått en mulighet til myk overgang til.net teknologien. Ikke alle gamle VB-utviklere liker dette, men skal de følge med på utviklingen har de ikke noe valg. Her følger koden i Visual Basic.NET for det samme eksemplet. Module Module1 Sub Main() Dim tallen As Double = 2.0 End Sub Dim tallto As Double = 4.1 Dim summen As Double summen = tallen + tallto Console.WriteLine("Summen av tallene er {0}", summen) End Module Utskriften fra alle programmene ser slik ut: Må man bli flerspråklig? Betyr så dette at en.net-utvikler må beherske alle språk? Egentlig ikke. Det viktigste er at en utvikler kan fortsette å utvikle i det språket hun er mest vant til, og utnytte de gode egenskapene ved det aktuelle språket. Men det man må lære seg er det som er.net-spesifikt..net er objektorientert og skal man dra nytte av dette bør man bli objektorientert. Det gjelder også Visual Basic fantaster, enten de liker det eller ikke, selv om det er mulig å utvikle uten objektorientering for.net. Ettersom.NET har likheter med Java-teknologien, skulle det

12 Introduksjon til.net side 12 av 14 heller ikke være vanskelig for Javaprogrammerere å gå over til.net, hvis de skulle ønske det, eller av forskjellige grunner bli tvunget til det Assembly Som vi har vært inne på lager kompilatorene under.net en mellomliggende kode, MSIL. Denne koden kjøres i kjøretidssystemet, CLR. I tillegg til at CLR sørger for kjøring av koden sørger det også for sikkerhetssjekker og typesjekker. Den informasjon kjøretidssystemet trenger for å gjøre jobben sin, ligger i det som i.net-terminologi kalles en Assembly. En assembly er karakterisert ved at den: inneholder MSIL-koden som CLR skal kjøre. er en sikkerhetsgrense fordi den beskriver hvilke tillatelser som kan innvilges kallende kode. er en typegrense fordi hver type som brukes i programmet er beskrevet og navnet på alle typer er knyttet til den aktuelle assembly. Det betyr at typer med samme navn, men tilhørende forskjellige assemblier, kan brukes sammen i samme program. utgjør en referansegrense og inneholder metadata som spesifiserer typer og andre ressurser som er tilgjengelige for klientprogrammer. utgjør en versjonsgrense. Alt i et assembly har samme versjonsnummer. Det betyr at forskjellige versjoner av samme kode kan eksistere side om side. er en utplasseringsenhet (engelsk deployment unit). En assembly er en frittstående komponent som kan kalles og brukes av andre applikasjoner. Et assembly kan bestå av en eller flere filer. Det vil si at den kan deles opp i moduler. På den måten kan større assemblier lastes ned med de delene som til enhver tid er aktuelle for kjøring. Ettersom assemblier kan inngå i distribuerte systemer, betyr det at bare kode som det i øyeblikket er bruk for behøver lastes over nettet. Assemblier kan enten være statiske eller dynamiske. En statisk assembly ligger på disk i det som kalles en portable executable file (PE). Disse filene har etternavn.exe eller.dll. De kan lages med et utviklingsverktøy som Visual Studio.NET. Dynamiske assemblier lages i kjøretid. Disse legges direkte i datamaskinens minne og ligger altså ikke på en diskfil når applikasjonen starter. En dynamisk assembly kan legges på fil etter kjøring Standardene Microsoft har med.net lagt vekt på å følge internasjonalt anerkjente standarder. Noen av dem er nevn tidligere i leksjonen. Her summerer vi opp de viktigste: XML SOAP HTTP HTML XML brukes for å beskrive datastrukturer på. Den adminstreres av World Wide Web Consortium (W3C). SOAP er en lettvektsprotokoll som tillater uteksling av informasjon over Internett. Den er basert på XML og kommuniserer over HTTP. I tillegg har Mirosoft sørget

13 Introduksjon til.net side 13 av 14 for å gjøre C# til en internasjonal standard (ECMA 334) og det samme med CLR (ECMA 335). Det vil bidra til at andre kan implementere.net på andre plattformer Oppsummering I denne leksjonen har vi: fått vite hva.net i grove trekk omfatter sett at.net er Microsofts plattform for utvikling av fremtidens distribuerte systemer sett hva rammeverket i.net inneholder beskrevet oppgavene til CLR sett hvilke programmeringsspråk Microsoft tilbyr for applikasjonsutvikling i.net sett at programmer kompileres til en mellomliggende kode, MSIL, som igjen blir kompilert i kjøretid såkalt just-in-time kompilering sett at koden lagres sammen med type-, versjons- og sikkerhetsinformasjon i et assembly og at denne informasjonen brukes av CLR for å kontrollere tilgangen til koden. sett at kode som lages for.net kalles managed code sett på typer av applikasjoner som kan utvikles under.net definert noen viktige begreper sett at.net baserer seg på internasjonale standarder som XML, SOAP og http Sluttkommentar Vi har flere steder i denne leksjonen poengtert at.net er under stadig utvikling. Det betyr at nye teknologier, verktøy og tjenester bygges inn og at gamle fases ut. Men så langt gjelder den grunnleggende filosofien som vi har beskrevet. Nye teknologier man bør være oppmerksom på er Siverlight, Sharepoint og Azur. Silverlight er på en måte Microsofts svar på Adobe Flash. Silverlightapplikasjoner er såkalte Rich Internet Applications (RIA). Karakteristisk for slike applikasjoner er at de kjører alene på en klient i en webleser og kommuniserer med en tjener bare når det nødvendig. En av fordelene med Silverlight er at man kan skrive kode i C# eller et annet.net-kompatibelt språk og gjenbruke eksisterende kodebase. Applikasjonen kan så kjøre på alle vanlige weblesere, ved at det installeres et kjøremiljø i form av en plug-in, og dermed også under andre operativsystemer enn Windows sine. Sharepoint er Microsoft sin sterkest voksende produktlinje. Det er en samling relaterte produkter og teknologier for tjenester innen dokument- og innholdsadministrasjon og webbasert samhandling i organisasjoner. Microsoft Azur er et utviklings og kjøremiljø for applikasjoner i «skyen» (Cloud computing). Applikasjoner for disse teknologiene kan utvikles med verktøy i Microsoft Visual Studio.

14 Introduksjon til.net side 14 av 14 Litteraturliste Weiser, M The Computer for the 21st century. Scientific American. 265(3): September Informasjon om.net kan man finne på Microsofts hjemmesider for applikasjonsutviklere. Se Det er kommet, og kommer stadig, bøker om.net, spesielt i forbindelse med lansering av nye versjoner av rammeverket, verktøyene og språkene. Her er imidlertid et utvalg som det går an å starte med: Mössenböck, Hanspeter m.fl. 2003:.NET Application development with C#, ADO.NET, ASP.NET and web services. Harlow England: Pearson Education. Watkins, Damien m.fl. 2003: Programming in the. NET environment. Boston: Addison- Wesley. Grimes, Richard 2002: Developing applications with Visual Studio.NET. Boston: Addison- Wesley.