Kostymekompendium for Geneland. Stor Ståhei for Ingenting

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kostymekompendium for Geneland. Stor Ståhei for Ingenting"

Elling Møller
8 år siden
Visninger:

1 Kostymekompendium for Geneland Stor Ståhei for Ingenting

2 Tekst c 2001 Unni Beate Mortensen, May-Lill Sande og Otto Skrove Bagge Første versjon 2001, Stor Ståhei for Ingenting Også tilgjengelig i HTML og PDF-format på

3 Innhold Innledning 2 Å sy seg et kostyme Hvor skal jeg handle (i Bergen) Kvinneklær 4 Overkjole for tjenestepiker Overkjole uten ermer Langarmet overkjole Underkjole Kvinnekapper Manneklær 9 Kjortel Presteklær 10 Underkjortel Kapper for prestene Innledning Klesdrakten i Geneland har utviklet seg til en praktfull, formell drakt, som dekker hele kroppen og skjuler alle naturlige kropsformer. Herskerklassen foretrekker tunge, kulørte silkestoffer og brokade som er rikt besatt med edelstener og perler. Rangsymboler spiller en stor rolle. Enklere folk bruker ull og linstoffer. Å sy seg et kostyme For å sy et kostyme trenger du først og fremst: stoffer, tråd, nåler, symaskin, knappenåler og målebånd. Andre ting som kan være kjekk å ha er et kritt til å tegne på stoffet (du får dem i alle sybutikker), kantebånd, hemper til å feste kappen eller buksen. For å gå ut å kjøpe dette er det greit å planlegge kosymet først. Hva passer det at min rolle går med, og så se på mønstrene i dette kompendiet eller et annet sted. Da finner du ut hva du trenger, og hvor mye. Ofte er det lurt å lage en "kladd" først. Det kan du gjøre i det billigste lerretet fra IKEA for eksempel. (Det koster omtrent 12 kroner meteren til vanlig.) Etterpå kan du bruke denne kaldden til nattøy. Det ser da ekstra kult ut om du lager en nattlue til. Når så alt utstyret er i hus, må man måle seg selv, og finne de nøyaktige lengdene på kapper, kjoler og tunikaer. HUSK SØMROM. Det skal altid være 5 cm sømrom rundt alle målene dine. Klipp gjerne ut en prøve av det du skal sy i et billig stoff. Når du syr dette sammen, vil du se om du har klippet bredt nok over brystet eller om kjolen faller slik den skal. Før du syr stoffet sammen er det noen ganger nødvendig å kante det eller brette inn en liten bord. Alle stoffer som er vevd slik at det kommer tråder av, bør kantes. Om i tvil, så lag en kant. Før du syr de forskjellige stoffstykkene sammen er det best å sette de fast i hverandre med knappenåler. For kantingen kan du sette maskinen på siksaksøm, og for sammensying kan du sette den på rett søm. Ikke ta for lange sting. Så er det bare til å sy plagget sammen. Om du lager en kladd først, er det bare å rette på mønsteret ditt om ikke alt sitter som det skal. 2

........................................ 8 Manneklær 9 Kjortel.............................................. 9 Presteklær 10 Underkjortel.......................................... 10 Kapper for prestene.

4 Når de forskjellige plaggene er sydd, kan du gjerne pynte dem med kantebåd, finne et belte som passer og se hva du synes passer til. En viktig ting å huske på er at disse kostymene ikke har lommer, og alle stoffrestene kan lages til punger som henges i beltet. Man får aldri nok punger. En stoffrest kan også syes til et passende belte. Vær kreativ og bruk fantasien. Hvor skal jeg handle (i Bergen) IKEA har mye billig og ok stoff, men sytrådene deres er av meget lav kvalitet. Husquerna har mye fint stoff, men der er det dyrere. Ofte kan det være lurt å bare kjøpe stoff til et av de ytterste plaggene der og ha det som ditt fine plagg. Der har de også sytråd av god kvalitet, og mange fine kantebånd. Personalet i butikken er meget profesjonelle, og kan ofte hjelpe deg med det du lurer på. Det går også an å ta med mønstre til dem, og de vil hjelpe deg å finne den nødvendige mengden stoff. Galleri Bryggen, Hobbykjelleren og Nordby har også mye som kan brukes til tilbehør. Bruktbutikker som Fretex kan også ha billig stoff og annet man trenger til kostymet. Om man skal en tur til Oslo finnes de beste og billigste stoffene i landet i de forskjellige innvandrerbutikkene på Grønnland. Visekonge og hans kone. Legg merke til rangsymbolet, tablionen, på hans kappe. 3

En stoffrest kan også syes til et passende belte. Vær kreativ og bruk fantasien. Hvor skal jeg handle (i Bergen) IKEA har mye billig og ok stoff, men sytrådene deres er av meget lav kvalitet.

5 Kvinneklær Som underplagg bruker kvinnene en ankellang, hvit tunika. Den har belte og lange ermer og er ofte av silke. Overkjolen, den lange eller kortermede stolaen kan enten være fotsid eller kortere slik at kjolen under synes. Man bruker den med belte eller lar den henge løst, avhengig av tykkelsden på stoffet. Penulaen (ponsjolingnende kappe) brukes som overplagg. Kvinner som tilhører herskerklassen bærer en skulderkappe som blir lukket med en dekkorativ bøylespenne over den høyre skulderen. Overkjole for tjenestepiker Kjolen rekker ned rett under knærne ved det korteste punktet fremme. Det innfelte stoffet i overdelen kan godt være av et annet stoff eller mønster. Bredden under armene på kjolekroppen er din brystvidde + 5cm. Kjolen blir brukt med et skjørt eller en lang kjole under. Ben skal aldri vises. Kjolen bæres av kvinnen i bakgrunnen til venstre i bildet 4

Penulaen (ponsjolingnende kappe) brukes som overplagg. Kvinner som tilhører herskerklassen bærer en skulderkappe som blir lukket med en dekkorativ bøylespenne over den høyre skulderen.

6 Overkjole uten ermer Smal, ermeløs overkjole egner seg for stivt stoff Overklassedamer kvinnen til venstre har overkjole uten ermer 5

7 Langarmet overkjole Denne kjolen kan klippes i ett stykke. Stoffet legges da dobbelt og det klippes som på tegningen. Lengden er som din lengde + 5 cm i hver ende. Det kan ofte være fint å lage kjolen litt lengre bak enn foran. Om det er mye mønster i stoffer, kan ermene klippes for seg i motsatt vei i mønsteret, de syes da på ved den stiplede linjen på tegningen. Kantebånd øverst hører med for fintfolk. Det er ikke vanlig for de lavere klassene å bruke dette mønsteret. Overkjole gjerne i bløtt stoff 6

Om det er mye mønster i stoffer, kan ermene klippes for seg i motsatt vei i mønsteret, de syes da på ved den stiplede linjen

8 Underkjole Lengden på kjolen er som din lengre fra skuldre til hæler. Når du klipper må det legges til 5 cm for sømmerom. Lengden på armene er som dine armer. Bredden på ermene er cm, alt etter din størrelse. Snittet på armene skrår oppover og møter kjolen ved halsåpningen se tegningen. Enden av ermet er av varierende bredde, og fintfolk har gjerne bredest. Arbeidere trenger noe mer praktisk. Siden man har en annen kjole utenpå holder det ofte å ha fint stoff nederst på kjolekroppen og ermene. Resten kan være billig lerretstoff fra IKEA. For alle kjolene gjelder det at utringningene kan vise hals og øverste delen av brystbenet, men ikke under noen omstendigheter kan kløften mellom en kvinnes bryster vises. Bredden på kjolen ved den stiplete linjen (se tegningen) er som over det bredeste punktet på brystkassen. Underkjole ermene kan være av varierende vidde 7

Enden av ermet er av varierende bredde, og fintfolk har gjerne bredest. Arbeidere trenger noe mer praktisk.

9 Kvinnekapper Disse kappene er særdeles enkle, og farger og materiale i kappen viser status. De lavest på rangstingen har ikke kapper. På den runde kappen kan hullet til hode legges midt på, eller skyves litt frem om damen ønsker kappen lengre bak enn foran. Rundkappe Firkantkappe 8

På den runde kappen kan hullet til hode legges midt på, eller skyves

10 Manneklær Den langermede tunikaen rekker til anklene eller knærene om man er av god byrd. Andre har den gjerne en del kortere. Den blir ofte brukt med belte. Den blir som oftest brukt over trange bukser, men vide er også i bruk. Dalmatikaen er en lang tunika med vide ermer, som blir brukt uten belte. Den er forbeholdt overklassen og høye embetsmenn. Penulaen kappen kan være rundskåret eller firkantet. Den blir holdt sammen foran eller på høyre skulder med en bøylenål. En tøyapplikasjon som er sydd fast i brysthøyde, tablion, er et rangsymbol. Kongefamilien kan bruke gull, høyadelige og fremstående geistlige kan bruke purpur, lavadelige, embetsmenn og andre geistlige kan bruke lilla. I alle rangsymboler vil disse fargene gå igjen og det er vanlig at ens rang viser i fargevalget til de Overklassemenn vanlige klærene. Både kvinner og menn bruker rikelig med smykker. Kjortel Jo bredere de broderte sirklene på skuldrene er, jo høyere status har mannen. Armer: Mål dine armer og legg til 5 cm. De ytterste kantene som er broderte har en omtrentlig lengde på 5 cm. Bredden kan lett måles på din egen arm. Bredden på selve ermet bør være 40 cm for de fleste guttestørrelser. Kropp: Din egen lengde fra skulder til hel + 5 cm. Om stoffet er langt nok, kan du legge det dobbelt før du klipper, og så slipper du søm på skuldrene. Bredden på kjortelen svinger svakt ut. Pass på at det ikke blir for stor utsvingning, eller for brå. Det er kjolesnitt. Se til at du har passe skrittlengde i kjortelen, om du er av status til å ha den helt ned til leggene. Herrekjortel lang for adelige, kort for bønder (brukes over trange bukser) 9

Penulaen kappen kan være rundskåret eller firkantet. Den blir holdt sammen foran eller på høyre skulder med en bøylenål. En tøyapplikasjon som er sydd fast i brysthøyde, tablion, er et rangsymbol.

11 Presteklær Til religiøse seremonier, og ved offisielle anledninger, bærer prestene en stola utenpå klærne. Dette er en lang stoffstripe, ca. 10 cm bred, dekorert med symboler i endene og på midten. Stolaen bæres rundt halsen, og når ned til knærne. Det er vanlig å legge den høyre delen over venstre skulder, slik at den henger nedover ryggen (se presten på forsiden nr. to nederst fra venstre). For Patrasprester er symbolet en tretunget flamme. Underkjortel Syes som kjortel for menn. Kanter på ermene og midt på kjortelen viser prestens rang. Patriarken har gull, kardinalene rødt, biskopene lilla, vanlige prester enten sort eller blått, og noviser grønt. For de vanlige prestene er lysere farge høyere rang. Kjortelen er ofte i en klar farge som skaper kontrast til båndene. Underkjortel for prester 10

For Patrasprester er symbolet en tretunget flamme. Underkjortel Syes som kjortel for menn. Kanter på ermene og midt på kjortelen viser prestens rang.

12 Kapper for prestene Utenpå kjortelen har en prest først en kort kappe over skuldrene. Den er gjerne i samme farge som båndene på kjortelen. Utenpå denne har han en kappe, som ikke dekker over skuldrene. Den er ofte i samme farge som kjortelen, eller i et fint, dyrt stoff som presten har midler. Den trenger ikke syes sammen i siden, men det kan være praktisk med en liten søm nederst. Kappen rekker på det lengste punktet til rett under knærne. Underkappe Overkappe 11

Den er ofte i samme farge som kjortelen, eller i et fint, dyrt stoff som presten har midler.

Like dokumenter

Sy votter på en time!

Sy votter på en time! Design, søm og foto: Bente Vold Klausen Disse vottene er enkle å sy, har god passform og ikke minst hvis du syr i juksepels og fleese, holder du varmen. Du kan sy de helt enkle eller