Kostymer på Sommerlaiven 2010

Transkript

1 Kostymer på Sommerlaiven 2010 Det følgende kostymekompendiet er en god blanding av synsing, historiske fakta og erfaring. Bruk det som et utgangspunkt, og tilpass etter egen smak, rollen din, og lommeboka di. Er du vant til andre fremgangsmåter enn det vi beskriver, gjør det sånn som du liker. Og vi bryr oss ikke om hvorvidt du har sydd for hånd eller med symaskin det ene er like bra som det andre.

2 Ting å tenke på Det viktigste når du skal i gang med et kostyme, er å tenke over hvor høyt du vil legge lista. Hvor mye tid & penger har du? Hva slags klær trenger rollen din? Hvor mange skift vil du ha? Du må sette grensen selv, men den følgende lista kan være en hjelp til prioriteringa: (De aller fleste rollespillere holder seg et sted mellom punkt 2 og 3. Farge er for eksempel mye viktigere enn snitt, rett og slett fordi det synes best.) 1. Farge. Naturlige farger er mer saklig enn knallfarger. Og husk hvor rollen din er fra rahelere går for mørke farger og svart, mens ravnarikinger bruker lysere ting. 2. Snitt. Rikere folk kan bruke mer stoff, så de har råd til posebukser og vide ermer. Rahelere bruker også videre klær enn ravnarikinger. 3. Stoff. Ull, lin, silke, bomull alt etter tid, sted og rolle. 4. Håndsøm vs. maskinsøm. Vokset lintråd vs. nylontråd. 5. Egenfarget stoff (med naturfarger du selv har fremstilt). 6. Håndvevd stoff. 7. Håndspunnet garn. 8. Ull fra egne sauer. 9. Håndnappet ull fra genmodifiserte sauer som har gått på riktig beite i riktig klima og blir gredd med ullkammer, ullen spunnet på håndtein, vevd på oppstadvev, farget med selvplukkede planter, sydd med håndspunnet lintråd fra egen linåker; bivoksen er fra skogsbier, nåla er håndsmidd og hvert enkelt sting er som funnet på originale plagg. 10. Bli født på 1300-tallet. Hva trenger jeg for å sy? Noen ting er viktigere enn andre, og med kostymemekking som med mye annet er det enklere dersom utstyret er i orden. Noen anbefalinger følger sjekk hva du har fra før, og lån eller kjøp det du ellers synes er nødvendig: Saks En god stoffsaks koster endel, men en vanlig nyslipt kjøkkensaks går bra. En sløv papirsaks er et helvete å klippe ullstoff med. Klipper du papir med stoffsaksa di blir den sløv. Sakser kan slipes med sakseslipere (selges bl.a. på Clas Ohlsson). Sykritt Brukes til å tegne opp mønsteret på stoffet. Her skal ikke brukes sprittusj e.l. Kritt selges i de fleste syforretninger. Målebånd Trenger neppe noen forklaring. Papir og blyant Tenk før du klipper i stoffet du skal bruke. Det kan være dyrt å gjøre feil. Tegn gjerne opp alt på et stykke papir først. Intrikate kostymedeler anbefaler vi å sy en kladd til av billig bomullsstoff/gamle laken. Da får du justert og fundert uten å sløse.

3 Synåler Til håndsøm lønner det seg å bruke litt tykke og solide nåler. Da er de gode å få tak på, og de knekker ikke så lett. Er det hardt å sy kan du bruke en bit smergelpapir eller en liten tang til. få bedre tak med. Håndsøm er forøvrig også en glimrende stemningsskaper på laiven å sitte og sy ved bålet er en helt saklig ting å gjøre mens du småprater med medspillerne. Skinnåler er trekantet, og lager et lite snitt når du syr med dem. Ergo bør du ikke bruke disse til å sy i stoff med, for da kapper du tråder i veven og stoffet ditt rakner. Tråd Det har rast mange diskusjoner om hva som er best, men lintråd er nok det beste til stoff (selges bl.a. på Skinnlåven ( og Husfliden). Bruker du nylontråd i bomull eller lin bør du vaske stoffet før du syr, for nylontråd krymper ikke. Skal du sy i ull kan du gjerne bruke ulltråd/garn, den finnes i masse forskjellige tykkelser og farger. Skal du sy i skinn er det litt mer å velge i. Til sko er beka lintråd best, mens til ting som virkelig skal holde (tasker etc.) er nok nylonkunstsene det beste (selges bl.a. på Skinnlåven). Søm Til vanlig vil rettsøm (tråkling) være bra nok i massevis. Pass på at ikke stingene blir for store, for da blir sømmen løs og lite pen. Etterhvert som du syr blir stingene gjerne mindre og mindre, og det er bare bra. Ved arm- og hals.pninger må du kante inn med kastesting. Skal du gjøre det ekstra fint syr du kastesting som bare går halveis igjennom det stoffet som er underst, slik at sømmen ikke synes på utsiden. Stoff Stoff kan du få tak i mange steder. Du kan kjøpe det i butikk, finne det hjemme, kjøpe andre plagg og sprette dem opp, sy om ulltepper etc. Tekstilsjappene på Grønland i Oslo har en del bilig og bra, ellers har vi hørt gode ting om Stoff og Stil utenfor Drammen ( og Kjolesenteret på Lena. Ull Ullstoff er varmt (også hvis det blir fuktig), solid, behagelig og praktisk. Forskjellige tykkelser egner seg til ulikt bruk: Vadmel er tykt, tova ullstoff som egner seg godt til kapper, tykke vamser og hetter. Ullflanell, som bare er tova på den ene siden, egner seg til alle andre ting (skjorter, undertøy, tynne vamser og kjoler mm). Filt kan brukes til hatter, votter og vester. Tykk filt (ikke sånn du lager nisser med til jul!) lager du ved å karde uvasket ull, dynke den med såpe og vann og gni og rulle til ullen har filtret seg godt sammen. Her snakker vi om ½ cm. tjukt stoff! Uvaska, ferdigkarda ull kan kjøpes på husflidssjapper, og du kan finne bøker på biblioteket etc. som forteller mer om hvordan du tover og lager filt selv. Lin Lin er ganske dyrt, så hvis du vil bruke lin er det lurt å ta deg tid til å sjekke litt rundt etter priser. Det hender at IKEA selger lin som ikke koster all verden. Blandingslin kan kjøpes bla

4 på Stoff & Stil til ikke alt for dyre priser (netthandel/postordre). Lin er fint til skjorter og serker. Seilduk Seilduk (tynneste type) koster ca. 150 pr. meter og egner seg til grove skjorter, sekker og poser. Bomull Bomullsstoff får du kjøpt nesten overalt, og i mange ulike farger. Grovvevd bomull er fint til vanlige skjorter og serker, finere vevnad passer bra til festklær. Silke Silke er dyrt men pent. Veldig rike kan ha et og annet plagg i silke, men det vil nok være vanligst som pynt og detaljer (kanting, et belte, en liten veske etc.). Skinn Skinn brukes ofte til plagg som skal slites eller tåle en støyt, f.eks jakker, vester og regnslag. Du bruker også skinn til å lageulike sekker, tasker og punger. Skal du kjøpe skinn anbefales det at du samler noen folk og tar en tur til Skinnlåven e.l. ( Så vidt vi vet er Skinnlåven billigere enn det meste annet, og de har i alle pris- og kvalitetsklasser. Lær Lær brukes til slirer, sko og belter. Noen typer rustning kan også lages av lær og metall. Til sko blir læret som regel fettgarva. Dette er også noe du kan kjøpe på Skinnlåven ( Pels Ulike typer pels går til ulikt bruk. Er du bonde har du kanskje en vest av saueskinn eller geit for varmens skyld, spiller du adelig kan du slå deg løs med pyntedetaljer av reve- eller mårpels. Luer kan lages av reve- eller beverskinn. Når det gjelder pels er nok det billigste å ta en gammel pelskåpe og sy den om, hør med slektninger om de har noe du kan få eller ta en tur på Fretex. Ikea har også saueskinn til salgs innimellom.

5 Mønstre og tips Under følger enkle oppskrifter på hvordan du kan sy kostymer til Sommerlaiven Se på dette som et utgangspunkt, og varier farger, stoffer, snitt og detaljer basert på din egen rolle. Er du usikker på hva som passer for deg, snakk med en arrangør før du går til innkjøp! Ravnarikinger Rike/adelige ravnarikinger kan meske seg i finere stoffer (fin ull, silke, lin), mye pyntebånd og annet dill, klare farger (knallrødt, blått, gult, grønt), og gjerne litt ekstra vidde i ermer, skjørt og bukseben. Rike ravnarikinger liker også pelspynt, gjerne som kanting på luer, vamser etc. Fattige/vanlige folk må derimot klare seg med grovere stoffer (bomull, vadmel, grov veving), farget tråd og enkle bånd som pynt, hovedsaklig naturlige farger (brunt, grått, mosegrønn, mattere farger). Festklærne kan dog ha litt mer farger enn ellers kanskje røde ermer på finskjorta, eller knallblå kant på skjørtet. Snittet er smalere for vanlige folk, siden man sparer penger på å bruke mindre tøy når man syr! Rahelere Rahelsk mote holder seg hovedsaklig mot det svarte. Veldig rike og adel går kun kledd i svart, mens andre legger seg så tett opptil de kan. For en vanlig bonde er kanskje festvamsen svart, mens de øvrige klærne er så mørke han får dem fra brunt til grått. Alle rahelere har dog alltid et svart, stramt knyttet halstørkle på seg stofftype og måten de knytter det på varierer dog med mote og vane. Rahelere bruker også jevnt over videre klær enn ravnarikinger: Posebukser, vide ermer, kjoler og skjørt med stor vidde, vamser med mange kiler. Flere ideer Hvis du vil sy mer avanserte ting, eller har en rolle som krever noe mer spesielt, kan du finne veiledning, idéer og gode tips på URLs kostymenettsted: Lykke til!

6 Vams Vamser er ytterplagg som brukes overalt, av både menn og kvinner. De kan ha korte eller lange ermer, være kort eller lang, ha liten eller stor halsåpning etc. Vil du ha en videre vams, setter du inn kiler i sidene spesielt bra om du er rik. Ermefasongen kan også varieres. Dette grunnsnittet skulle funke bra. Sy gjerne en modell av et billig stoff eller et gammel laken før du begynner på den håndvevde ulla. (Funker modellen fint kan den gjenbrukes som skjorte...) Mål: A: Fra skuldrene og nesten omtrent ned til knærne x 2 (hvis du syr i ett stykke). B: Ermelengden måler du fra skulderen til der du vil at ermet skal slutte. C: Vidden måler du til så bred du er på det bredeste cm (husk at du skal trekke vamsen over hodet, så skuldrene må få plass) D: Ermevidden kan du justere, nog skrå den gjerne inn eller ut ved håndleddet. Pass bare på at du får plass til å tre armen inn ved skulderen. Ta for eksempel utgangspunkt i en genser eller jakke som passer men husk at bomull/lin/ull ikke er elastisk. Legg heller på 10 ekstra cm og juster etterhvert. E: Halsåpningen trenger ikke være mer enn at du får vamsen over hodet, men cm er vanlig og så kan du justere med splitt og snøring foran.

7 Halsen på vamsen: Fattigfolk har ikke noe særlig fancy halssplitter på vamsen i det hele tatt, men det lønner seg å sy rundt så stoffet ikke rakner. Ellers kan du variere med å sy på et bånd, lage snøring, eller kante med et annet stoff: Skjorte Skjortene, som brukes av både kvinner og menn, lages av ett stykke. Du kan benytte vamsmalen til skjorter, men lag den i et tynnere stoff (bomull eller lin). Eller du kan bruke den følgende modellen: Mål: A: Fra skuldrene og nesten omtrent ned til knærne B: Fra håndbak til håndbak + 5 cm. C: Så bred du er på det bredeste cm (husk at du skal trekke vamsen over hodet) D: cm E: Halssplitten trenger ikke være mer enn at du får vamsen over hodet, men cm er vanlig

8 Halssplitten på skjorta kan du variere, men det enkleste er å brette inn kanten og sy rundt. For en fin effekt kan du bruke litt grov, farget tråd og er du rik kan du pynte med et bånd: Bukser Bukser er vanskelig å sy så de sitter godt, så du kan spare deg selv mye tid ved å ta en tur i butikken og sjekke om de har en enkel bomulls- eller linbukse som kan passe. Hvis du har en litt lang skjorte eller vams over, er det ingen som ser glidelåsen i smekken uansett. :) Vil du prøve å sy selv, er en enkel oppskrift som følger: Ta en inngått dongeribukse, legg den på et stort stykke stoff, og tegn rundt. Legg til 5 cm. i vidde og 10 cm. nederst. Sy sammen hele stasen i sidene. Sy også på beltestolper eller løpegang for snøring øverst, så du får holdt buksa oppe. Nederst lager du en liten fald så buksa ikke rakner. Et annen enkelt mønster er som følger: Mål: A: Så bred du er på det bredeste (over rumpa cm.). B: Fra livet til mellom bena + 15 cm. C. Fra livet til anklene husk fald nederst og løpegang øverst! D: Vidden på buksebeina nederst (rahelere har videre bukser enn ravnarikinger, se under) Raheler eller ravnariking? Avhengig av om du er raheler eller ravnariking vil det variere litt på hvor vide bukser du bør ha. Uansett stand har rahelere jevnt over videre klær, så rahelere bør ta i litt når de syr både skjorter, vamser og bukser. For økt posebukseeffekt vil en raheler også sy en løpegang nederst på buksebeina, og så snøre buksene så de poser seg litt ut over skoene.

9 Sko og støvler Hvis du ikke syr sko selv, kan vi anbefale militærstøvler og andre gode sko av nøytral type (dvs. ingen joggesko med fartsstriper, takk!). Uansett hva du har på beina er det viktigste at du er tørr og passe varm og det er lov å jukse litt: Våpenkappe Hvis rollen din er militær e.l. er en våpenkappe en del av den faste utrustningen. Våpenkapper kommer i en særdeles enkel utgave, som i praksis består av et langt tøystykke med hull til hodet og belte i livet, og i mer avanserte former med kiler, ermer, ridesplitt etc. Det er fint om de militære grupperingene på forhånd blir enige om farger, type stoff og hvem som skal ha hva slags våpenkappe det er ikke urimelig at de menige soldatene har en enklere versjon enn befalet. Mål: A: Så lang du er fra midt på låret og opp til skulderen x 2 B: Så bred som du er over skuldrene + 5 cm. C: Plass til hodet.

10 For den enkleste våpenkappa velger du selv om du vil sy igjen sidene. Brett stoffet dobbelt, merk av hvor langt ned du må ha hull til ermet (pass på at det blir plass til vams!), og sy ca 15 ned på begge sider omtrent til livet. For våpenkappa med kiler gjør du omtrent det samme. Du setter inn trekantede kiler som går fra nederkanten og ca. opp til livhøyden. Sjekk at nederkanten ser ok ut, og juster før du lager en fald (så ikke stoffet rakner). Så syr du våpenkappa sammen i sidene fra nederkanten og opp til der armhullet må begynne. Har du lyst, kan du selvsagt også lage ermer på våpenkappa (se mønsteret for vams/skjorte), og hvis du spiller kavaleri er det også saklig at du har en ridesplitt foran i våpenkappa så du kan sitte overskrevs på hesten. Militære våpenskjold Rahelske og ravnarikske militærgrupperinger har våpenmerker på våpenkappene sine. Disse skal lages etter samme mal hvordan de skal plasseres kan dere diskutere med deres ansvarlige arrangør. Egne maler for dette vil bli sendt ut per e-post, men de vil se omtrent slik ut: Ravnarikets våpenmerke Rahels våpenmerke (Antharunen)

11 Serk Underst har kvinnene ofte en glatt, enkel serk i lin eller fin ull. Disse kan variere sterkt i lengde, og kan også være ermeløse. Også her kan du variere vidden med antall kiler, og vær gjerne også litt kreativ med ermefasongen. Et stikkord er jo rikere du spiller, jo mer stoff kan du bruke. Spiller du bonde er det altså et poeng å ha smalere ermer og skjørt, men er du en rik raheler kan du ta den helt ut: Kjole Du kan gjenbruke serk-malen for å lage deg en kjole. Bruk gjerne et litt tykkere stoff, og lag kjolen litt videre så du har plass til å bevege deg. Hvis du skal være rik, er det fint med vide ermer og pyntebånd på kjolen. Du kan også vurdere å ha serk og kjole i farger som matcher, og lage kjolen kortere både i ermene og i skjørtet så den fine, fargede serken synes.

12 Skjørt/stakk Kvinner i Ravnariket og omegn bruker også gjerne skjørt eller stakk. Den syr du enkelt som et rør, der omkretsen er din maksimale skrittlengde x 2, og lengden er fra liv til fot (pluss 10 cm. for fald og eventuell løpegang, se under). Når du har målt, syr du stoffstykket ditt sammen i siden. For å snurpe det sammen i livet kan du enten lage en løpegang øverst ved å brette stoffet ned ca. 2 cm og tre en tykk snor gjennom, eller plissere stoffet (brette små bretter i overkanten) og sy over. Velger du å plissere skjørtet må du sørge for at du ender opp med en vidde øverst som passer deg i livet, og så må du lage en splitt i sida for å snøre det opp og igjen. Eller du kan lage det vidt nok til at du får det over hoftene, og så holde det oppe med et belte. Hoser Hoser (strømper) er lange eller korte. De kan lages av skinn, pels eller stoff. Skal du lage dem av stoff, så husk å klippe dem på diagonalen av stoffet, så får du en viss stretch-effekt over leggmusklene. Hosene festes over leggmuskelen eller med stropper til et belte under klærne: 1. Legg stoffet rundt hvert bein og fest med nåler. 2. Klipp ut og sy deretter langsmed nålene med rettsøm. 3. Legg stoffet rundt hvert bein og fest med nåler. 4. Sy deretter langsmed nålene med kastesøm (lengste stinglengde på symaskinen).

13 Vest Korte pelsvester brukes hele året, men spesielt når det er kaldt. Vester laget du av varmt og solid pelsverk, som sau, geit, hest og hjort, eller av tykt stoff. Klipp ut et firkantet bakstykke, og lag en avrunding midt på bak der nakken skal være. Lag også et kileformet innsnitt der armen kommer ut. Så lager du to forstykker helt like, men speilvendt. Legg dem inntil hverandre, og lag en dypere runding eller et trekantsnitt foran til halsåpning. Skjær av kiler for ermene også her. Så syr du sammen i sidene og over skuldrene. Vil du ha snøring eller spennelukking i halsen, fikser du det etter å ha justert vidden på vesten. Rahelere bruker lange vester (ned til midt på låret/kneet) for å holde varmen, i tillegg til eller i stedet for kapper. De rahelske vestene er som regel i svart eller så mørkt ullstoff som mulig, og finere folk har gjerne kanting i pels og/eller pyntebånd i tillegg. Kappe Kapper kan være sirkelkapper, halvsirkler, firkantede eller nyreformede, med pyntebånd og hette, eller uten. Se litt på penger når du velger form det viktigste er at du ikke fryser, så lag heller en mindre kappe av god ull enn en stor slengkappe av tynn bomull. Og impregner den gjerne, så eventuelt regn preller litt av. Belter Belter er tøft. Jo rikere du spiller, jo bredere og mer forseggjorte belter kan du ha. Beltelær og spenner selges bla på Skinnlåven, eller du kan finne et passelig nøytralt et i en hvilken som helst klesbutikk. Brune eller svarte belter med enkle, D-formede spenner av messing eller stål gjør seg best. Om spenna er blank og/eller forniklet kan du brenne den eller pusse den med fint smergelpapir. Stor takk til Håvard Hegdal og Petter Bøckman for tegninger, tekst og tips!