Reglement for finansforvaltning Troms fylkeskommune

Transkript

1 Reglement for finansforvaltning Troms fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget , utvalgsak 2/12 1

2 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Hvem reglementet gjelder for Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Målsettinger, strategier og rammer Formålet med fylkeskommunens finansforvaltning Overordnet formål og tilhørende delmål Generelle rammer og begrensninger Punktvis oppstilling av generelle rammer og begrensninger Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rammer Rapportering Forvaltning av fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Rapportering Forvaltning av fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva Presiseringer Rapportering Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Risikovurderinger Kvalitetssikring VEDLEGG 1: NOEN RENTE OG FINANSTEKNISKE BEGREPER VEDLEGG 2: STANDARD OPPSETT FOR FINANSRAPPORTER

3 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for fylkeskommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Troms fylkeskommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av fylkestinget. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: a) Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52. b) Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 Gyldighet Følgende gjelder: a) Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver fylkestingsperiode. b) Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som fylkestinget eller annet politisk organ har vedtatt for fylkeskommunens finansforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper 3.1 Målsettinger, strategier og rammer I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle fylkeskommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: a) Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 1. 1 Med ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål legger man i dette reglementet til grunn kortsiktige likvide midler eksklusive fylkeskommunens RDA2- og RUP-midler, spillemidler, kulturbyggmidler, kulturvernmidler, midler tilknyttet den kulturelle skolesekk, mv. Dette er øremerkede fondsmidler, der renteinntektene tilfaller de ulike fond (egne kontoer). Med andre ord, ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål er slike som fylkeskommunen fritt kan disponere. 3

4 b) Forvaltning av fylkeskommunens samlede gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Det er ikke utarbeidet målsettinger, strategier og rammer for plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, da fylkeskommunen med visse unntak ikke skal være i besittelse av denne typen aktiva Formålet med fylkeskommunens finansforvaltning 4.1 Overordnet formål og tilhørende delmål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader 3 for fylkeskommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: a) Fylkeskommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. b) Plassering av likvide midler skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektivet på plasseringene. c) Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. 5. Generelle rammer og begrensninger 5.1 Punktvis oppstilling av generelle rammer og begrensninger a) Fylkestinget skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning 4 og vesentlig finansiell risiko 5, jfr. kommunelovens 52. b) Reglementet skal baseres på fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning, herunder kunnskap om finansielle markeder, instrumenter, risikostyring mv. c) Fylkestinget skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva 6. Det påligger fylkesrådet en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for fylkestinget som anses som prinsipielle. d) Fylkesrådet skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer fylkeskommunen er eksponert for. 2 For nærmere detaljer henvises til reglementets pkt For Troms fylkeskommunes del, som med visse unntak ikke skal være i besittelse av langsiktige finansielle aktiva, vil netto finansieringskostnad fremkomme som differansen mellom totale rentekostnader fra samlet gjeldsmasse fratrukket totale renteinntekter fra beholdningen av kortsiktige likvide midler. 4 Reglementets pkt. 6.2 angir avkastningsnivåer som anses akseptable innen forvaltningen av kortsiktige likvide midler, mens pkt. 7.7 spesifiserer rentenivåer som betraktes som tilfredsstillende for samlet gjeldsforvaltning. 5 Vesentlig finansiell risiko defineres ikke mer konkret enn å fastslå at: Så lenge man i finansforvaltningen tar finansielle posisjoner som gjør at man havner innenfor rammene og reglene som finansreglementet spesifiserer, anses man å ligge innenfor de grenser for vesentlig finansiell risiko som Troms fylkeskommune opererer med ut i fra sine risikopreferanser. Det er underforstått at rammene og reglene i dette reglement ikke skal brytes, men beveggrunnen for å holde seg innenfor dem ligger nettopp i det å unngå vesentlig finansiell risiko og eventuelle påfølgende økonomiske tap som i verste fall fremtvinger nedskjæringer i tjenesteproduksjonen. 6 I reglementets pkt. 8.1 redegjøres for hva som anses som langsiktige finansielle aktiva. Her fremgår at Troms fylkeskommune med visse unntak ikke har anledning å plassere midler i denne typen aktiva. 4

5 e) Det tilligger fylkesrådet å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. I denne forbindelse gis fylkesrådet anledning å delegere fullmakt for inngåelse av avtaler i overensstemmelse med finansreglementet til den eller de på lavereliggende organisatorisk nivå som det er hensiktsmessig at har slik fullmakt. f) Det tilligger fylkesrådet med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med fylkeskommunens overordnede økonomibestemmelser. g) Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i fylkeskommunens finansforvaltning. h) Fylkeskommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater, kun i de tilfeller at slike er konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer. Eventuell bruk av avledede instrumenter/derivater skal være innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis fylkeskommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 6.1 Rammer Fylkeskommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, dvs. kortsiktige likvide midler, kan kun plasseres som bankinnskudd 7 til flytende rentebetingelser. Tillatte rentetilknytninger kan maksimalt ha 12 måneders renteforfall 8. Det er ikke anledning å avtale tidsbindinger på innskutt kapital, dvs. at fylkeskommunens likvider til enhver tid skal være lett tilgjengelig (normalt 1-2 virkedager). Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Fylkeskommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Fylkeskommunens kortsiktige likviditet skal fortrinnsvis plasseres i fylkeskommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger NOK 25 mrd. og i tillegg med minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Eneste unntak fra regelen om at 100 prosent av ledig likviditet skal være plassert som bankinnskudd er i kriseliknende situasjoner, der man frykter at innskutte midler kan gå tapt 7 Denne strategien velges med utgangspunkt i fylkeskommunens risikopreferanser, som i vesentlig grad vektlegger å unngå økonomiske tap på kortsiktige likviditetsplasseringer, for eksempel i ulike typer rentebærende sertifikater og obligasjoner utstedt av kommuner, fylkeskommuner, bank og industriforetak. Når kortsiktige likviditetsplasseringer sammenlignes med ordinære bankinnskudd anses den ekstra rente- og kurstapsrisikoen ved dem for å være for høy i forhold til avkastningspotensialet. 8 Ved plassering av kortsiktige likvide midler som bankinnskudd skal fylkeskommunen fortrinnsvis benytte 3 måneder NIBOR rentetilknytning. Alternativt kan man for samlet beholdning av bankinnskudd søke å opprettholde samme fordeling på rentetilknytningene (eksempelvis 70 prosent av beholdning med 3 måneder NIBOR rentetilknytning og 30 prosent med 6 måneder NIBOR rentetilknytning) som man har for samlet lånevolum på flytende rentebetingelser (eksempelvis 70 prosent av beholdning med 3 måneder NIBOR rentetilknytning og 30 prosent med 6 måneder NIBOR rentetilknytning). 5

6 som følge av konkurs mv 9. I slike situasjoner har fylkesrådet fullmakt til å plassere inntil 100 prosent av fylkeskommunens likviditet i rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av den norske stat, herunder statsforetak. 6.2 Rapportering Fylkesrådet skal i forbindelse med tertialrapportering pr og 31.8, legge frem rapporter for fylkestinget som viser status for forvaltningen av kortsiktige likvide midler 10. I tillegg skal det etter årets utgang legges frem en årsrapport for fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året for kortsiktige likvide midler. Rapport pr og 31.8 skal inngå som en separat del av budsjettoppfølgingssak henholdsvis pr og , mens årsrapporten som viser utviklingen gjennom året og status pr skal legges frem for fylkestinget som egen sak i mars måned det påfølgende året. Det henvises til vedlegg 2 som viser standard oppsett for finansiell tertial- og årsrapportering. Rapporten skal minimum angi følgende vedrørende kortsiktige likvider: a) Sammensetning av aktiva. b) Beholdning eventuelt markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva. c) Vesentlige markedsendringer. d) Endringer i risikoeksponering. e) Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. f) Egne rentebetingelser sammenlignet med 3 måneder NIBOR, flat, som fylkeskommunen skal bruke som benchmark for markedsrenter. Ad. pkt. f): Det settes ikke som absolutt krav at fylkeskommunen til enhver tid i forvaltningen av kortsiktige likvide midler skal oppnå bedre rentebetingelser enn benchmark, gitt ved 3 måneder NIBOR, flat 12. I en normalsituasjon der 100 prosent av kortsiktige likvide midler er plassert som bankinnskudd til flytende rente, kan man forvente å oppnå rentebetingelser som er bedre enn NIBOR, flat. Normalt kan man forvente å oppnå et påslag mellom basispunkter 13 på eksempelvis 3 måneder NIBOR. I de tilfeller man i forvaltningen av kortsiktige likvide midler oppnår lavere rentebetingelser enn 3 måneder NIBOR, flat, må det tas stilling til om man skal gjøre tiltak for å søke å forbedre eksisterende rentebetingelser. 9 Ved vurdering av rådende pengemarkedsforhold kan man bruke bankenes kredittpåslag på bankobligasjoner med korte løpetider som indikator. I en normalsituasjon ligger bankenes påslag på for eksempel 3 måneder NIBOR rundt basispunkter (situasjonen før finanskrisen i 2008), mens påslaget i kriselignende situasjoner kan komme vesentlig mye høyere (under finanskrisen i 2008 var påslagene i perioder over 200 basispunkter, mens påslaget ved inngangen til 2010 lå rundt basispunkter for rentebærende verdipapirer med kortere rentetilknytninger og løpetider). 10 Dvs. ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 11 Budsjettoppfølgingssaken pr fremlegges fylkestinget i juni, mens oppfølgingen pr fremlegges i september. 12 Dvs. at et eventuelt påslag er 0,00 prosent p.a. 13 Dvs. mellom 0,25-0,50 prosent p.a. 6

7 7. Forvaltning av fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1 Vedtak om opptak av lån Fylkestinget fatter vedtak om opptak av lån. Slikt vedtak skal minimum angi: a) Lånebeløp. b) Nedbetalingstid. Ad. pkt. b): Generelt gjelder følgende vedrørende nedbetalingstider for ulike typer lånefinansierte investeringstiltak: Veger skal ha 30 års nedbetalingstid. Bygg skal ha 20 års nedbetalingstid. Inventar og utstyr, etc. skal ha nedbetalingstid tilsvarende investeringens forventede økonomiske levetid. Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av fylkeskommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Videre gjelder en særskilt bestemmelse for Troms fylkeskommunes finansreglement om at alle enkeltlån skal ha serielånsstruktur. Dermed overoppfylles Kommunelovens 50, nr. 7a, som kun krever at samlet lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Eneste unntak fra den særskilte bestemmelsen om serielånsstruktur er ved etablering av byggelån og lignende typer lån der det er behov for å ta opp lån som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). I slike tilfeller er det tillatt å benytte rammelån og/eller bulletlån frem til ferdigstillelse av aktuelle prosjekter. Etter ferdigstillelse må rammelån og/eller bulletlån konverteres til lån med ordinær serielånsstruktur. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. 7.2 Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet, men for slike lån må det etableres ordinær serielånstruktur. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 7.3 Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. Dersom likviditetssituasjonen og øvrige forhold tillater det skal man etterstrebe låneopptak senest mulig i det budsjettåret fylkestinget har vedtatt at låneopptak skal gjennomføres. 7

8 7.4 Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det gjøres unntak fra denne regelen for situasjoner hvor fylkeskommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (for eksempel lån i Husbanken). 7.5 Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1,0 og 5,0 år. c) Minimum 40 prosent av samlet gjeldsportefølje skal ha flytende rente (rentebindig inntil ett år), minimum 40 prosent skal ha fast rente, mens 20 prosent skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. d) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, skal fordeles i 1 til 10 års segmentet på en slik måte at fylkeskommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Det er et absolutt krav at fylkeskommunen, til enhver tid i forvaltningen av samlet låneportefølje, holder seg innenfor følgende nedre og øvre grenser for tillatt fordeling på rentebindingsperiodene 0-1 år 14, 1-5 år 15 og 5-10 år 16 : Tabell 7.5.1: Risikoprofil Nedre grense Normalposisjon Øvre grense Rentebindingsperiode 0-1 år (flytende renter) 40,0 % 50,0 % 60,0 % Rentebindingsperiode 1-5 år (fastrenter) 35,0 % 37,5 % 40,0 % Rentebindingsperiode 5-10 år (fastrenter) 5,0 % 12,5 % 20,0 % I tabell er det, i tillegg til de absolutte nedre og øvre grensene for samlede flyt- og fastrenteandeler, oppgitt ønsket normalposisjon på fordelingen mellom flytende og fastrenter. e) I en normalsituasjon og som en primærbenchmark skal den samlede gjeldsporteføljens durasjon (vektet rentebindingstid) være 2,5 år 17. Ad. pkt. b) og e). Det er et absolutt krav at fylkeskommunen til enhver tid i forvaltningen av den samlede låneporteføljen holder seg innenfor nedre og øvre durasjonsgrense, som henholdsvis er mellom 1,0 og 5,0 år. For å oppnå ønsket durasjon, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP) 18. Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for fylkeskommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike 14 Dvs. flytende renter. 15 Dvs. fastrenter i det mellomlange segmentet. 16 Dvs. fastrenter i det lange segmentet. 17 For en nærmere forklaring henvises til pkt. 7.7, bokstav e), samt til vedlegg 1 der begrepet er definert. 18 I gjeldsforvaltningen åpnes ikke for bruk av andre typer finansielle instrumenter, for eksempel opsjoner (derivater) som gir produktkombinasjoner av rentetak eller rentetak og rentebunn mv. 8

9 kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under pkt. b) og c) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån i låneporteføljen. Det skal kun benyttes større banker med bred erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter. 7.6 Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende: a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at fylkeskommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere. 7.7 Rapportering Fylkesrådet skal i forbindelse med tertialrapportering pr og 31.8 rapportere om status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal det etter årets utgang gjennom egen årsrapport rapporteres til fylkestinget med hensyn på utviklingen gjennom året og status pr Det henvises til vedlegg 2 som viser standard oppsett for finansiell tertial- og årsrapport. Rapport pr og 31.8 skal inngå som en separat del av henholdsvis budsjettoppfølgingssak pr og , mens årsrapporten som viser utviklingen gjennom året og status pr skal legges frem for fylkestinget som egen sak i mars måned det påfølgende året. For gjeldsforvaltningen skal det minimum rapporteres om følgende: a) Sammensetning av passiva. b) Løpetid og durasjon for passiva. c) Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva. d) Vesentlige markedsendringer. e) Endringer i risikoeksponering. f) Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året. g) Refinansiering av eldre lån så langt i året. h) Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. i) Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser (primær- og sekundærbenchmark). Fylkeskommunens primærbenchmark er 2,5 års norske swaprenter 20, mens sekundærbenchmark er 3 måneder NIBOR, flat 21. Ad. pkt. i): Det settes ikke som absolutt krav at fylkeskommunen i forvaltningen av den samlede låneporteføljen til enhver tid skal oppnå lavere gjennomsnittlige rentenivåer enn 19 Budsjettoppfølgingssaken pr fremlegges fylkestinget i juni, mens oppfølgingen pr fremlegges i september. 20 Gitt at man over tid i gjeldsforvaltningen opprettholder en durasjon rundt 2,5 år, kan man normalt forvente at gjennomsnittlig rentenivå for samlet gjeldsportefølje vil ligge omtrent på nivå med 2,5 års norske swaprenter. 21 Denne benyttes som en indikator for prisen på flytende renter. Gitt at man over tid i gjeldsforvaltningen har en durasjon rundt 2,5 år forventes at gjennomsnittlig rentenivå for gjeldsporteføljen normalt vil ligger over 3 måneder NIBOR, flat (anslagsvis basispunkter over). Dette på grunn av at nivåene på de kortere rentebindingene over tid i gjennomsnitt tenderer mot å være billigere enn nivåene på de lengre rentebindingene. 9

10 nivået på primærbenchmark, gitt ved 2,5 års norske swaprenter. I de tilfeller man oppnår høyere rentenivåer enn løpende 2,5 års norske swaprenter, må det tas stilling til om man skal reposisjonere gjeldsporteføljens fordeling over ulike rentebindingsperioder med det siktemål å oppnå lavere løpende gjennomsnittlig rentenivå enn benchmark over tid. 8. Forvaltning av fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva 8.1 Presiseringer Da fylkeskommunen med visse unntak ikke skal være i besittelse av langsiktige finansielle aktiva er det ikke utarbeidet målsettinger/formål, strategier og rammer for plassering og forvaltning av denne typen aktiva. For langsiktige finansielle aktiva gjelder følgende: a) Med unntak av aksjer definert som finansielle anleggsmidler 22, pensjonsmidler 23, midler brukt til innkjøp av elektrisk kraft 24 og eventuelt også midler brukt til direkte eller indirekte innkjøp av drivstoff 25 skal ingen midler plasseres som langsiktige finansielle aktiva. Herunder kommer plasseringer av midler som ikke har noen tiltenkt bruk i minimum de 5 nærmeste år og som gjerne involverer finansielle aktiva med varierende grad av risiko, for eksempel aksjer og rentebærende verdipapirer (sertifikater, obligasjoner mv.) med varierende grad av kurstapspotensial eller for den saks skyld produkter med garantert avkastning og varierende grad av kredittrisiko (konkurssannsynlighet). b) Dersom det på et gitt tidspunkt er nødvendig å ta stilling til plassering av langsiktige finansielle aktiva, utover nevnte unntak i pkt. a) ovenfor, skal det fremmes sak for politisk behandling i fylkestinget som eventuelt innstiller på at det åpnes for plassering av langsiktige finansielle aktiva. Forvaltning av slike midler må i så fall holdes atskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. c) Hvis det åpnes for plassering av langsiktige finansielle aktiva, som nevnt under pkt. b) ovenfor, må finansreglementet modifiseres slik at det også omfatter en egen del som gir rammer og retningslinjer for plassering av disse midlene. Før nevnte plasseringer kan finne sted må fylkestinget i eget vedtak godkjenne det modifiserte finansreglementet. 22 Det påpekes at fylkeskommunen er eier av aksjeposter i ulike selskaper, for eksempel i Troms kraft AS, Hurtigruten ASA og Kunnskapsparken i Harstad AS. Disse aksjene er ikke omfattet av dette reglementet, da de er definert som finansielle anleggsmidler. Formålet med denne typen aksjeeierskap er av politisk- eller samfunnsmessig karakter og ikke å generere finansiell avkastning. I årsregnskapet, under posten anleggsmidler, fremkommer de aksjene fylkeskommunen er i besittelse av. Felles for alle disse er at de anses som finansielle anleggsmidler. 23 Forvaltningen av fylkeskommunale pensjonsmidler, som p.t. utføres av ulike norske pensjonsselskaper, er ikke omfattet av dette reglementet. Derfor kan pensjonsmidlene eller andeler av disse forvaltes som langsiktige finansielle aktiva i henhold til de lovbestemmelser og reguleringer som gjelder for norske pensjonsselskaper mv. 24 Fylkeskommunens innkjøp av elektrisk kraft forvaltes p.t. av en ekstern aktør. Denne forvaltningen omfattes ikke av dette reglementet selv om det kan tas i bruk fastpriskontrakter og finansielle instrumenter (derivater), som kan klassifiseres som langsiktige finansielle aktiva. Innkjøpet av elektrisk kraft er regulert gjennom egne kontraktsbestemmelser. 25 Fylkeskommunen, v/samferdselsetaten, svarer for innkjøp av drivstoff til buss-, ferge- og hurtigbåttransportører mv. som man har driftsavtaler med. I denne sammenheng kan det være at det er behov for fremtidig bruk av fastpriskontrakter/finansielle instrumenter (derivater) til prissikring av drivstoffvolumene som Samferdselsetaten direkte eller indirekte svarer for. Om denne typen prissikring, som involverer bruk av instrumenter som kan klassifiseres som langsiktige finansielle aktiva, skulle bli iverksatt vil det kreve godkjenning da denne typen derivatbruk ikke faller inn under dette reglementet. 10

11 8.2 Rapportering Fylkesrådet skal i forbindelse med tertialrapport pr og 31.8, samt årsrapport etter årsskiftet ikke rapportere om status for langsiktige finansielle aktiva, da fylkeskommunen ikke skal være i besittelse av slike aktiva utover de ovennevnte unntak. 9. Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 9.1 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til fylkestinget gjøres atskilte risikovurderinger som involverer såkalt stresstesting av renterisikoen for plasseringer av kortsiktige likvide midler 26 og gjeldsporteføljen sett i sammenheng. Med andre ord skal det gjøres en netto gjeldsbetraktning, som viser fylkeskommunens renterisiko angitt i NOK ved et 1,5 prosent parallelt skift i rentekurven Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger fylkestinget å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Fylkesrådet pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før fylkestinget vedtar nytt, endret finansreglement. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. 26 Dvs. ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 27 Dvs. en generell 1,5 prosentpoeng endring i markedsrentene, som er uavhengig av rentebindingsperiodenes lengde. 11

12 VEDLEGG 1: NOEN RENTE OG FINANSTEKNISKE BEGREPER Derivativer (rentesikringsinstrumenter) Verdipapir som er avledet av andre verdipapirer (opsjoner og terminer). Verdien vil avhenge av verdien på underliggende verdipapir. Finansiell risiko Fylkeskommunen påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Definisjoner av typer av finansiell risiko er gitt under: Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert. Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko representerer risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet. Løpetid Tidsrom frem til forfall. Obligasjon Ihendehavergjeldsbrev med løpetid på over 12 måneder. Opsjoner En kontrakt som gir kjøperen rett, men ingen plikt til å kjøpe eller selge et gitt beløp/antall av et bestemt verdipapir til en fast pris på et bestemt tidspunkt eller innenfor en bestemt periode. Kjøpsopsjon: Rett til å kjøpe et verdipapir. Salgsopsjon: Rett til å selge et verdipapir. Renteavtale/ Future Rate Agreement (FRA) En FRA er en forpliktende avtale om sikring av lånerente eller plasseringsrente for en fremtidig renteperiode for et bestemt beløp. Rentebytteavtale (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av to rentebetalingsstrømmer i samme valuta knyttet til henholdsvis fast og flytende rente og beregnet med referanse til en felles nominell hovedstol. Rentefølsomhet Rentefølsomheten viser endringen i eksempelvis låneporteføljens samlede rentekostnader ved 1 prosentpoeng endring av nivået på markedsrentene. 12

13 Renteopsjon En avtale om sikring av lånerente/plasseringsrente for en fremtidig renteperiode (normalt opsjon på FRA). En renteopsjon er en rett og ingen plikt. Renteopsjonen kan anvendes som en forsikring mot uønsket renteutvikling. Sertifikat Ihendehavergjeldsbrev med løpetid inntil 12 måneder. Termin En avtale om å kjøpe eller selge et verdipapir til en på forhånd avtalt pris på et gitt tidspunkt i fremtiden. Forwards: Futures: Terminkontrakter som inngås mellom to parter. Terminkontrakter som handles på børs og som er standardiserte. Durasjon (varighet) Et mål på et verdipapirs løpetid eller et mål på en låneporteføljes løpetid som tar hensyn til når rente- og avdragsbetalinger finner sted. Durasjon defineres som veid gjennomsnittlig løpetid av alle betalinger, dvs. renter og avdrag, og hvor vektene er nåverdien av betalingsstrømmene. Åpne lån Et åpent lån vil si at det legges ut lån med en maksimal låneramme. Første lånebeløp, nominell rente og avdragstid fastsettes ved åpning av lånet. Senere og innenfor lånets løpetid og maksimal låneramme, kan det legges ut lånebeløp av passende størrelse. Stresstest Test for å måle effekten på en eller flere porteføljer av forhåndsdefinerte markedssjokk. For Troms fylkeskommunes del vil markedssjokk utelukkende være knyttet til endringer i renten. Fylkeskommunens finansforvaltning er sammensatt slik at den samlede finansforvaltning kan stresstestes ved at man inkluderer låneporteføljen og porteføljebeholdningen av kortsiktige likvide midler. 13

14 VEDLEGG 2: STANDARD OPPSETT FOR FINANSRAPPORTER Her følger et eksempel på finansiell årsrapport, der det legges til grunn faktiske tall pr Fylkestingets tertialvise rapport pr og 31.8, samt årsrapporten pr skal utelukkende være oppsatt i henhold til formatet i oppsettet nedenfor. Det legges opp til å bruke samme inndeling og tabeller fra gang til gang. Det eneste som skiller oppsettet i de tertialvise rapportene og i årsrapporten er rapporteringsperioden. De tertialvise rapportene dekker 4 måneders perioder, mens årsrapporten er gjeldende for 12 måneder. FINANSIELL ÅRSRAPPORT FOR TROMS FYLKESKOMMUNE 28 Rapporteringsdato: Periode: DEL 1: KORTSIKTIGE LIKVIDE MIDLER Etter fylkesrådets vurdering råder ingen kriseliknende situasjon i pengemarkedet pr , som tilsier at det er nødvendig å søke sikkerhet i norske statspapirer 29. Dermed er 100 prosent 30 av kortsiktige likvide midler plassert som innskudd i bank 31. Tabell 1.1 gir en oversikt henholdsvis pr og Tabell 1.1: Kortsiktig likviditetsbeholdning Innskudd i banker Banker Beholdning i mill. kroner pr Beholdning i mill. kroner pr Betingelser pr Betingelser pr Sparebanken 354,8 470,5 1 MNIB 1 MNIB Nord-Norge (100,0 %) (100,0 %) + 40 BP + 40 BP Andre banker 0,0 0,0 (0,0 %) Sum 354,8 (100,0 %) (0,0 %) 470,5 (100,0 %) Rente pr. Rente pr Rating pr Rating pr ,4 % 2,4 % A A Veid snitt: 4,4 % Veid snitt: 2,4 % 28 Denne rapporten er satt opp i henhold til kravene i 7 i ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. 29 Fortsatt er kredittpåslagene høyere enn normalen før finanskrisen, men betydelig lavere enn under krisen. Høye kredittpåslag taler isolert sett for at det kan være fornuftig å plassere andeler av kortsiktig likviditet i statspapirer fremfor å plassere 100 prosent som bankinnskudd. Det vil fortløpende vurderes om fylkeskommunen skal plassere andeler av kortsiktig likviditet i statspapirer. 30 Dette gjelder med unntak av en obligasjonsportefølje som pr har en beholdning på 45,96 mill. kroner og er plassert i henhold til retningslinjene i det gamle finansreglementet som per tiden gjelder inntil nytt finansreglement vedtas av fylkestinget i løpet av Denne obligasjonsporteføljen holdes utenfor i dette eksempelet på rapporteringsoppsett som er dekkende for det nye finansreglementet. Overgang til nytt finansreglement vil eventuelt medføre at man selger ut obligasjonsporteføljen gitt at det nye reglementet ikke gir anledning til å være i besittelse av obligasjoner. 31 Primært skal 100 prosent av kortsiktige likvide midler være plassert som innskudd i bank, jfr. finansreglementet pkt I kriseliknende situasjoner, der man frykter at midler kan gå tapt som følge av konkurs mv., kan fylkeskommunen fravike dette kravet. I slike situasjoner har fylkesrådet fullmakt til å plassere inntil 100 prosent av likvide midler i rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av den norske stat, herunder statsforetak. 32 Beholdningsstørrelsene i tabell 1.1 inkluderer fylkeskommunens kortsiktige likvide midler eksklusive RDA2- og RUP-midler, spillemidler, kulturbyggmidler, kulturvernmidler, midler tilknyttet den kulturelle skolesekk, mv. Dette er øremerkede fondsmidler, der renteinntektene tilfaller de ulike fond (egne kontoer). Oppgitte beholdninger er slike som fylkeskommunen fritt kan disponere. Dessuten er det i parenteser oppgitt tilhørende beholdninger i prosent av totalbeholdningen. 33 Her oppgis hvilken rentetilknytning det er på bankinnskudd i de ulike banker og i tillegg opplyses hvor mange basispunkter (BP) som gis i påslag (10 BP er lik 0,1 prosent, 20 BP er lik 0,2 prosent etc.). Videre er 1 MNIB en forkortelse for 1 måneder NIBOR rentetilknytning. 34 Rentesatsene som oppgis i denne og neste kolonne er gjeldende p.a. 14

15 Pr er kredittratingen til bankene der fylkeskommunen har innskudd A, dvs. at finansreglementets krav om minimum A- i kredittrating tilfredsstilles. I tillegg er veid gjennomsnittlig rente for totalbeholdningen av kortsiktige likvide midler 2,4 prosent. Det er 0,2 prosent høyere enn benchmark gitt ved 3 måneder NIBOR, flat, som pr er 2,2 prosent 35. Konklusjon: Pr er det ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementets pkt Det foreligger etter fylkesrådets vurdering heller ingen vesentlige markedsendringer, dvs. endringer i norske og internasjonale pengemarkeder, som tilsier at det er behov for forvaltningsmessige grep verken for ned- eller oppjustering av risikoeksponeringen i forvaltningen av kortsiktige likvide midler. Med bakgrunn i rådende markedsforhold og den høye graden av risikoaversjon som fylkeskommunen har i forhold til plassering av kortsiktige likvide midler anses egne rentebetingelser pr som tilfredsstillende. DEL 2: LÅNEPORTEFØLJEN Finansreglementet 37 stiller krav til hvordan samlet låneportefølje skal være fordelt på rentebindingsperioder. Tabell 2.1 gir en oversikt over faktisk fordeling og om denne tilfredsstiller kravene pr og Tabell 2.1:Samlet låneporteføljes fordeling på ulike rentebindingsperioder 38 Rentebindingsperiode Beholdning i mill. kroner pr Beholdning i mill. kroner pr Krav til fordeling, jfr. finansreglementets pkt. 7.5, bokstav d) 0-1 år (flytende renter) 576,0 (46,0 %) 1-5 år (fastrenter) 423,7 (34,0 %) 5-10 år (fastrenter) 243,7 (20,0 %) Sum 1 243,4 (100,0 %) 768,7 (54,0 %) 412,8 (29,0 %) 242,0 (17,0 %) 1 423,5 (100,0 %) Faktisk beholdning skal ligge i intervallet 40,0 60,0 %. Faktisk beholdning skal ligge i intervallet 35,0 40,0 %. Faktisk beholdning skal ligge i intervallet 5,0 20,0 %. Er det pr avvik mellom faktisk beholdning og krav? Nei, faktisk beholdning på 54,0 % ligger innenfor tillatt intervall. Ja, faktisk beholdning på 29,0 % ligger 6 % under tillatt intervall. Nei, faktisk beholdning på 17,0 % ligger innenfor tillatt intervall. Når planlegges eventuelt avvik å lukkes? Intet avvik å lukke. I løpet av 1. kvartal 2010 Intet avvik å lukke. Pr har låneporteføljen en fordeling over rentebindingsperiodene 0-1, 1-5 og 5-10 år som med ett unntak tilfredsstiller finansreglementets krav. Unntaket er fastrenteandelen for perioden 1-5 år som ligger 6 prosent for lavt i forhold til tillatt intervall. Dette avviket lukkes fortrinnsvis via en reduksjon av flytrenteandelen. Videre skal man i gjeldsforvaltningen oppnå en veid gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) innenfor gitte rammer. Tabell 2.2 gir en oversikt over dette henholdsvis pr og Tabell 2.2:Samlet låneporteføljes veide gjennomsnittlige rentebindingstid (durasjon) Pr Pr Krav til durasjon, jfr. finansreglementets pkt. 7.5, bokstav b) og e) Veid gjennomsnittlig rentebindingstid (durasjon) 2,1 år 1,5 år Faktisk durasjon må ligge i intervallet 1,0-5,0 år. Ønsket normalposisjon er 2,5 år. Er det pr avvik mellom faktisk durasjon og krav? Nei, faktisk durasjon på 1,5 år ligger innenfor tillatt intervall. Når planlegges eventuelt avvik å lukkes? Intet avvik å lukke. 35 Siden avkastningen på kortsiktige likvide midler er 0,2 prosent høyere enn benchmark oppnås en anualisert meravkastning på kroner p.a., dvs. 470,5 mill. kroner*(0,2%/100%). 36 Med unntak av det som nevnes i fotnote Dvs. reglementets pkt. 7.5, bokstav d). 38 Av beholdning pr som er fastrentesikret er et volum på 136,14 mill. kroner sikret via ordinære fastrentelån, mens et volum på 518,6 mill. kroner er sikret via SWAP-avtaler henholdsvis med DnB NOR Markets, Fokus Bank, Nordea bank og Sparebank1 Nord-Norge. 15

16 Pr har samlet låneportefølje en durasjon som er innenfor de tillatte rammer og porteføljens veide gjennomsnittlige løpetid er 19,7 år 39. Tabell 2.3 gir pr og en oversikt over veid gjennomsnittlig rente for samlet låneportefølje sammenlignet med primær- og sekundærbenchmark. Tabell 2.3:Samlet låneporteføljes veide snittsrente vs. benchmark Veid gjennomsnittsrente for samlet låneportefølje 40 Primærbenchmark, Norske swaprenter 2,5 år 41 Sekundærbenchmark, 3 måneder NIBOR, flat 42 Nivå pr ,4 % 3,0 % 4,0 % Nivå pr ,2 % 3,7 % 2,2 % Pr er veid gjennomsnittlig rente for låneporteføljen lavere enn primærbenchmark. Pr. denne dato var porteføljens snittrente 3,2 prosent, dvs. 0,5 prosent lavere enn primærbenchmark som var 3,7 prosent 43. Ut ifra rådende forhold vurderes dette som akseptabelt 44. Eventuelle endringer i låneporteføljen over perioden : Opptak av nye lån: 182,89 mill. kroner i desember Refinansiering av eldre lån: Ingen i perioden. Konklusjon: Med unntak av ovennevnte avvik som planlegges lukket er det pr ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementets pkt Etter fylkesrådets vurdering foreligger ingen vesentlige markedsendringer, dvs. endringer i norske og internasjonale pengemarkeder, som tilsier at det er behov for vesentlige justeringer av risikoeksponeringen i forvaltningen av samlet låneportefølje. Med bakgrunn i rådende markedsforhold og fylkeskommunens balanserte risikopreferanser for forvaltningen av samlet låneportefølje anses oppnådde rentebetingelser pr som tilfredsstillende. DEL 3: LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA Troms fylkeskommune har per tiden ingen langsiktige finansielle aktiva som omfattes av gjeldende finansreglement 45. Dermed er det intet å rapportere på dette punkt. DEL 4: STRESSTEST Her medtas en stresstest som simulerer hvordan et momentant sjokk, representert ved en 1,5 prosents endring i det generelle rentenivået 46, vil slå ut for fylkeskommunens samlede finansforvaltning (alt annet like). 39 Løpetid er gjenstående løpetid for et lån eller en låneportefølje er nedbetalt. 40 I et normalt fungerende pengemarked vil rentenivået på korte rentebindinger (flytende renter, 0-1 års rentebinding) være lavere enn nivået på lengre rentebindinger (fastrenter, 1-10 års rentebinding, osv.). Dess lengre rentebindingene er, jo høyere vil det tilhørende rentenivået vanligvis være. 41 Siden låneporteføljens normalposisjon for veid gjennomsnittlig rentebindingstid er 2,5 år kan man forvente at nivået på veid gjennomsnittlig rente for samlet låneportefølje over tid vil være om lag på samme nivå som primærbenchmark (norske 2,5 års swaprenter). Dette forutsetter at man over tid ligger på en durasjon for samlet låneportefølje som tilsvarer normalposisjonen på 2,5 år. 42 Det er nærliggende å anta at veid gjennomsnittlig rente for samlet låneportefølje over tid vil være høyere enn korte markedsrenter representert ved sekundærbenchmark (3 måneder NIBOR, flat). 43 Siden porteføljesnittet ligger 0,5 prosent under primærbenchmark oppnås en anualisert besparelse på 7,1 mill. kroner i gjeldsforvaltningen, dvs. 1,42 mrd*(0,5%/100%). 44 Det gjøres oppmerksom på at finansreglementet ikke stiller absolutte krav til nivået på veid gjennomsnittlig rente for samlet låneportefølje, jfr. pkt For nærmere detaljer henvises til pkt. 8.2 i finansreglementet. 46 Dvs. et positivt parallelt skift i rentekurven tilsvarende 1,5 prosentpoeng. 16

17 Tabell 4.1 oppgir momentan verdiendring pr både for samlet låneportefølje og samlede kortsiktige likvider ved nevnte rentesjokk. Tabell 4.1:Stresstest Troms fylkeskommune. Beholdninger pr Balanse i % (faktisk fordeling) Balanse i mill. kroner Endringsparameter (sjokk) Forvaltning av samlet gjeldsportefølje: Durasjon Beregnet tap* Gjeld med p.t. rente/flytende rente 54 % 768,7 1,50 % 11,5 Gjeld med fast rente 46 % 654,8 1,50 % 2,6-25,5 Sum finanspassiva 100 % 1 423,5-14,0 Forvaltning av kortsiktige likvide midler: Innskudd i bank, flytende rente 100 % 516,4 1,50 % -7,7 Norske statspapirer el.l. 0 % 0,0 1,50 % 0,0 Sum kortsiktige finansaktiva 100 % 516,4-7,7 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva: Skal ikke ha slike med visse unntak 0 % 0, ,0 Sun langsiktige finansaktiva 0 % 0,0 0,0 Mulig finansielt tap/finansiell gevinst vil i mill. kroner utgjøre: -21,8 * Positive tall utgjør et finansielt tap, mens negative tall utgjør en finansiell gevinst. Konklusjon: Testen viser at en momentan økning i generelt rentenivå på 1,5 prosent medfører en samlet finansiell gevinst for Troms fylkeskommune på 21,8 mill. kroner, mens et tilsvarende stort fall i rentenivået gir et samlet finansielt tap på 21,8 mill. kroner (der gjeld med fast rente bidrar til et papirtap på 25,5 mill. kroner som ikke trenger å bli realisert gjennom at man betaler seg ut av de etablerte fastrenteavtaler med mindre man er i en situasjon der gjelden skal innfris før hovedforfall). Etter fylkesrådets vurdering har fylkeskommunen finansiell kapasitet til å bære et potensielt tap av denne størrelsesorden uten at man får betalingsproblemer eller tvinges til nedskjæringer i tjenesteproduksjonen 48. DEL 5: UTFØRT KVALITETSSIKRING Troms fylkeskommunes nye finansreglement kvalitetssikres av Komrev Nord IKS i løpet av første halvår (Etter denne dato har ingen endringer av finansreglementet funnet sted.) 47 Følgende forutsetninger ligger til grunn for stresstesten: a) sjokket som slår inn er en generell endring i renten på 1,5 %, dvs. økning eller nedgang på 1,5 prosent, b) benytter faktisk veid gjennomsnittlig durasjon for fastrentelånene på 2,6 år som er gjeldende pr og c) balansetallet for bankinnskudd er oppjustert med 45,9 mill. kroner siden fylkeskommunen i henhold til gammelt finansreglement har en beholdning av bankobligasjoner tilsvarende dette beløp. 48 Dersom fylkesrådets vurdering er at det potensielle tapet er for stort i forhold til fylkeskommunens risikobærende evne, skal det legges frem forslag til risikonedjusterende endring i den risikobærende porteføljens sammensetning eventuelt også i reglementet om det skulle være påkrevd. 49 Dvs. reglementet som skal fremlegges for vedtak i fylkestinget i juni