OG SÅRBARHETSANALYSE. siv.ark JarleDrageset Vilhelm Stormsgt Trondheim Tlf Fax Org.nr

Transkript

1 REGULERINGSPLANFOR TESLIÅSEN MED TILLIG GENDEOMRÅDER, TRONDHEIM. RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE p a na rrk a s siv.ark JarleDrageset Vilhelm Stormsgt Trondheim Tlf Fax Org.nr Studio@panark.no Trondheim,

2 RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE En analysetil bruk i arbeidetmed- og videreføringav reguleringsplanenfor å ivaretaforhold somer relevantefor planområdet. De omtaltefor hold er ogsåbehandletog illustrert i planbeskrivelsen. BAKGRUNN I tilknytning til reguleringav Tesliåsentil boligformåler detbedtom å vurdererisiko- og sårbarhetsforhold.det er derforutført enrisiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)for reguleringsplanenfør dentastil behandling.ros-analysenbyggerpåforeliggendekunnskapom planområdetog arealbruk. PanarkAS har gjennomførtanalysen. METODE Analysener gjennomførti hht rundskrivgs-1/01 fra DSB og medegensjekkliste.analysener basert påforeliggendereguleringsplanforslagog tilhørendeillustrasjoner.i risikovurderingen er dettatt utgangspunkti relevantekravdokumenter. Mulige uønskedehendelserer ut fra engenerell/teoretiskvurderingsorterti hendelsersomkan påvirkeplanområdetsfunksjonsomboligområde,og hendelsersomdirektekanpåvirkeomgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenserav planen).forholdsomer medi sjekklista,menikke er tilstedei planområdeteller i planen,er kun unntaksviskommentert. Vurderingav sannsynlighet for uønskethendelseer delt i: Sværtsannsynlig(4) kanskjeregelmessig;forholdeter kontinuerligtilstede Sannsynlig(3) kanskjeav og til; periodiskhendelse Lite sannsynlig(2) kanskje(ikke usannsynlig) Usannsynlig(1) hendelsener ikke kjent fra tilsvarendesituasjoner/forhold, mendeter enteoretisksjanse Vurderingav konsekvenserav uønsketehendelserer delt i: 1. Ubetydelig: Ingenperson- eller miljøskader;systembrudder uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/småperson- eller miljøskader;systembruddkanføretil skadedersomreservesystemikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; systemsettesut av drift overlengretid 4. Sværtalvorlig: Personskade sommedførerdødeller varig mén;mange skadd;langvarigemiljøskader;systemsettesvarig ut av drift Karakteristikkav risiko somfunksjonav sannsynlighetog konsekvenser gitt ettertabellen. Hendelsersomer vurdertå væresannsynligetil svært sannsynligeog haalvorligetil sværtalvorlige konsekvenser,krevertiltak. I hht vanlig framstilling av dette,er situasjonenslik Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Sværtsannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Sværtalvorlig

3 SITUASJONSBESKRIVELSE Reguleringsplanforslagetmålerca.91,7daaog omfattereiendommenetesliåsenog Teslimyr,samt noentilstøtendemindreeiendommer.områdeter kuppertog bestårdelsav vegetasjonvarierende mellombarog løvskog,samtdelvis gjengoddkulturlandskappåeiendommentesliåsen.grunnen beståri øvredel av løsmasseroverfjell, og I nedredel fastleire. Øvredel av områdethaet naturlig dyre- og fugleliv og er ennaturligdel av detlokalerekreasjonsområdet. Områdetstopografigjør at planområdeter enviktig del av rammenrundtlandskapsrommet Teslimyr/ Jakobsli. Det er planlagtny bebyggeslsemedtil sammenca 165boliger. Adkomstvil skjevia eksisterendeavkjørseltil vegenfortunalia,medvidereføingi ny traseopptil byggeområdene. Spillvann- og avløpsledningerer planlagttilknyttet offentlig ledningsnetti Jonsvannsvegen. Det visestil planbeskrivelsenfor nærmeredetaljerom planområdetog planlagtbebyggelse. MULIGE UØNSKEDEHENDELSER ELLER FORHOLD 1. NATUR OG MILJØFORHOLD 1. 1 RAS/SKRED/FLOM/GRUNN GRUNNFORHOLD GEOLOGI I denøvredel av planområdetbestårgrunnenav 0 4 meterløsmasseoverfjell. Fjellgrunnenbestårav oppsprukket fløssfjell. Det er enkeltestederi områdetfjell i dagen,og i steinbruddetkommerkvalitetenklart til syne. I denedredelerbestårgrunnenav fastleire. Med unntakav steinbruddet(seegensak)er detikke fare for rasog utglidningeri området,og det bestårgjennomgåendeav sikkerbyggegrunn. Beskrivelsenbaserersegpåtidligerekommunalegrunnundersøkelser i og omkringplanområdet RAS I SKRENTER LØSMASSER, SNØ/IS Områdetbestårav tildels bratteskrenterderdetkanværefarefor rasav snø/isog løsmasse.det nedlagtesteinbruddeter ikke tilbakeførteller sikretog er derforet utsattstedfor ras. Plasserelekeog oppholdsarealer I flatereområder Sikreutsatteområdervedspesielletiltak, evt, sikrei bestemmelsene RADONGASS Det er ikke påvistspesielleforekomsterav radongassi området. Sikrevidereoppfølgingi bestemmelsene VÆROG VIND Skrentenmot nordvil værenoeutsattfor vind fra nordog nord-øst. Områdeter ellersikke spesieltutsat for værog vind takketværefrodig vegetasjon NATUR- OG KULTUROMRÅDER BIOLOGISK BIOTOP, VI LTTREKK Planendekkerområdermednaturligmangfoldav fugle- og dyreliv. Detteforhold er vurderttidligerei reguleringsprosessen og i kommuneplansamme nhengdaområdet ble lagt ut somboligareali kommuneplanensarealdel.planområdetberørerenviktig trekkrutefor

4 vilt mellomstrindamarkaog områdenei skråningenmot Vikåsen.Ifølge PerGustav Thingstadved Videnskapsmuseet, NTNU,er detikke spesielleforekomsteri detteområdetnårdetgjeldebiologisk mangfold.thingstader engasjertav Trondheimkommunefor å reviderekommunenskartgrunnlag for biologiskeforhold i kommuneplanenstemakart Naturdatafor Trondheim. Planensgrøntarealerog lekearealerknyttessammentil et sammenhengende områdei bebyggelsen. I tillegg til naturområdenesomomkranserbebyggelsen,dekkerdissearealeneområdetsviktigste karakteristiskelandskapselementer derogsåvegetasjonenkanbevares. Denovenfornevntetrekkrutefor vilt ligger i friluftsområdetvestfor denplanlagebebyggelse. Arealenesomgrensermot trekkrutaer i reguleringsplanenvist somlnf-område.et vil si at vilttrekket fra StrindmarkaoverjordenevedTeslimyrog videretil Vik åsenikke berøresav utbyggingsarealet i planen VERNEOMRÅDER, FORNMINNER, KULTURMINNE/ -MILJØ Det er ikke registrertspesielleforekomsteri området. I bestemmeslenevisetil dengenerelleaktsomhetsparagrafen vedgjennomføring av tiltak OMRÅDEFOR SPORT OG REKREASJON NATUR- OG REKRESASJONSVERDIER Tesliåsenvar i sin tid beboddog detharbl. a.værtdrevetrevefarmpåeiendommen. De seneretiår har eiendommenkun værtbenyttetsomfritidsbolig og områdetrundtbygningenharetterhvertgrodd igjen. Områdeter kupertmedvariert vegetasjonog islagav åpnesletter.det dannersilhuettsettfra denedenforliggendeområdeneteslimyrog øvrejakobsli.i og medat bygningenepåtesliåsenikke er bebodd,harområdetet naturligfugle- og dyreliv og oppsøkesofte av elg og rådyr.slik detnå ligger dannerdetenavslutningav Strindamarkamot eksisterendebebyggelsevedteslimyrog i Fortunalia. Områdetharnoenflate partierog flere punktermedfin utsikt overtrondheimsfjorden.rundt eksisterendehovedbygninger et størreåpent,gryteformetog relativt flatt parti somkarakteriserer Tesliåsensomet sted. Eksisterendebrattevegopptil Tesliåsenbenyttesi dagsomadkomsttil denærenaturområdeneog sominnfallsporttil stieneinnei Strindamarka.En annenadkomstligger umiddelbartvestfor planområdet. Områdethargodeutsiktsforholdog defremredelerharogsågodesolforhold. Utbyggingsarealenei planener i kommuneplanensarealdelavsatttil boligbygging.områdetgrenser inn mot Den rødestrek, Markagrensa. Det er fra planleggerholdenoverordnetmålsettingat tilgjengelighetenvidereinn i markaikke skal reduseres,og at hovedtrekkenei landskapetskalbevaresetterendtutbyggingvedat detsettesav sammenhengende grøntarealerinnenforplanen,og vedat vesentligenaturelementermed vegetasjonbeholdesubebygd. Adkomstgjennomplanområdetil Strindamarkainnarbeidesi planensgangvegsystemslik at tilgjengelighetentil deindreområdenei markaher gjøreslettereenndagensforhold. Sammenhengende fortau/gangvegføresfra gang/sykkelveg/busstopp i Jonsvannsvegengjennom planområdet,forbi lekearealer/grøntarealer og helt inn til markagrenaøversti planområdet.ved rundkjøringengir turvegenogsådirektetilgangtil opparbeideturvegfra områdetfortunalia videreopptil markagrensai utbyggingsområdetsæterbakken.

5 1. 5 LANDBRUKSINTERESSER KONFLIKT MED LANDBRU KSINTERESER GårdenTeslimyrdrivesog er eierav delerav planområdert.adkomstvegentangererogsådyrkamark tilhørendegården.påplatåetvedtesliåsener endel av Teslimyrsutmarktatt medi kommuneplanensarealdelfor boligbygging,- et arealsomdervedogsåinngåri reguleringsplanen. Eier av Teslimyrer ikke interesserti å deltai utbyggingsplanene, og hargitt klart uttrykk for at deer motstandereav at eiendommenteslimyr I detheletattberøresav reguleringsplanen. I planarbeidetharvi herforholdt osstil overordnederetningslinjeri kommuneplanenog til retningslinjer for planarbeidethvaagårplasseringav adkomstvegen. I arbeidetmedplanenhar vi oppnåddå opprettholdeeksisterendeavkjørselfra Jonsvannsvegen framfor å benyttedensomtidligere var anbefaltvestfor bebyggelsen,- enavkjørselsomville føre til at adkomstvegenville gåovergårdensdyrkamark ADKOMSTVEG OVER LNF-OMRÅDE Denbakenforliggendeårsaktil at detforeliggendeplanområdeble tatt ut av tidligere reguleringsforslagfor Sæterbakken,Tjønlien,Tesliåsenm.m. er et vedtaki Bystyret derdet ble bestemtat Tesliåsenskullefå adkomstvegfra JonsvannsvegenvedTeslimyr,overeksisterende dyrkamarkmedvidereføringlangseksisterendeadkomstvegtil Tesliåsen.Dettevedtaketinnebærer at adkomstvegenføresgjennomlnf-områdetilhørendegårdenteslimyr. Det stilleshelt andrekrav til enadkomstvegtil et boligområdeenndetsomble gjort til den eksisterendeadkomsttil eiendommentesliåsen.veganleggetblir derforet langtstørreog mersynlig inngrepi områdetenndeneksisterendebratteadkomsten.detteforhold harværtoppetil behandling i forbindelsemedtidligereplanvurdering,og er såledesikke noenytt innspill. Undervegsi planutarbeidingener tilslutningentil Jonsvansvegenendrettil å følge eksisterende avkjørseltil Fortunalia.Denneavklaringenharskjeddi samrådmedplankontoret.forøvriger løsningeni trådmedanvisningi oppstartsbrevfra Trondheimkommunedt Avbøtendetiltak: Veganleggetleggerikke beslagpådyrkamark,menavskjæreret endel av LNF-områdeti nordskråningen.vegenherer lagt sombariæremellomutbyggingsarealerpåøstsidenog det vestenforliggendejordetog destoreeksisterendenaturområdenepåvestsiden.vegenberørerogså detnedlagtesteinbruddetvedteslimyr.vi menervegføringenslik dentenkesgjennomførtvil bety enavklaringsomkanbidratil ennaturligsikring av denresterendedyrkamarka.de berørtelnf arealetharminimal bruksverdifor oppholdog ferdsel.

6 2. TRAFIKKSIKKERHET Seillustrasjonmedangivelseav beskrevneforhold 2.1 AVKJØRSEL FRA JONSVANNSVEGEN Eksisterendeavkjørselbeholdesi dennyesituasjonen.denvil herfå enbetydeligtrafikkøkning.det er derforaktueltmedopprustingav anleggetog tilpasningtil nyeforhold. I tilknytning til avkjørselen ligger enbussholdeplass. Gang/sykkelveglangsJonsvannsvegenhar enviktig funksjoni området. Fare: Med enbetydeligtrafikkøkningog beliggenhetmedkort avstandfra bakkenoppmot Sæterbakken gård,er detfarefor konflikt i forhold til avkjørselog kryssing. Påenav eiendommeneved avkjørselener det etablertenforstøtningsmursomhindrerenfri oversiktinnefra feltet. Avkjørsel rustesoppmedendretplasseringav hovedgangveg/ turveginn i feltet, og planensikrer godesiktforhold. Avkjørselrustesoppmedfrisiktlinjer og tilstrekkeligbredde. Avbøtendetiltak videre: Situasjonenvurderesi forhold til hastigheterfor bilister og syklister,samtfor skilting og merking av gangfelt,evt. ogsålysregulering. Situasjonenvurderesi forhold til etablertmur pånaboeiendom.

7 Det leggesvekt på fartsbegrensningi Jonsvannsvegen, skilting og oppmerkingav gangfeltog belysning. Lysreguleringfor gangfeltkanvurderes. 2.2 NYTT KRYSS TESLIÅSEN/ FORTUNALI A Trafikk fra eksisterendeboligfelt møtertrafikk fra reguleringsområdet. Beggevegerkanbli nyttetsomskolevegog vegtil busstopp. Tiltak i plan KryssetutformessomT-kryssmedprioritet for trafikk ovenfra.fotgjengerefra eksisterendefelt føresforbi kryssetmeduavbrudtfortautil Jonsvannsvegen. Fotgjengere/syklister fra planområdet førestilsvarendepåuavbrudtfortauforbi kryssetog til fortau/gangvegseparatfra kjørevegnedtil Jonsvannsvegen. Tiltak videre: Det kanetterbehovvurderesalt fra fotgjengerfelttil stoppskiltog lysregulering. 2.3 OFFENTLIG PARKERINGSPLASS Parkeringsplassfor turfolk er anlagtnedersti området.avkjøring til denneer plassertil denminst belastedevegen. Tiltak i plan Fotgjengertrafikk fra dennetil fortau ledestil fotgjengerfelti krysset. Tiltak videre: For snarvegsørøsti plassenkandetevt. etableresentrappfor å ledegåendetil enfast,oversiktlig kryssingav kjøreveg.eventueltmådetetableressperringstiltakfor slik ferdsel. 2.4 SKYGGE OG STIGNING BRATT DEL AV HOVEDAD KOMST Adkomstvegenopptil planområdetharoverlengerstrekningbundetstigningca 10 %. I tillegg ligger deni nordhellingmedfarefor ekstrasnøproblemer.ved at hovedgangvegherer lagt somfortau,er detteenutfordring. Dennedresvingenligger i et parti hvor stigningenavtarfør krysset. Tiltak I plan: Fortauer satttil 3.0 m breddeog deter åpentog oversiktlig grunneti at skjæringenharavsattgod plasstil evt. stenras. Tiltak deretter: Det kanvurderesom detpåenstrekningbøretableresgjerdeel. mellomkjørendeog gående. 2.5 KONFLIKT MELLOM KJØRENDE OG MYKE TRAFIKKANTER I PLANOMRÅDET Adkomstvegenvidereoppharpåvissestrekningerstigningopp mot ca 10 %. I tillegg ligger den ogsåherdelvisi nordhellingmedfarefor ekstrasnøproblemer.ved at hovedgangvegherer lagt som fortau,er detteenutfordring,spesieltpåvinterstid. Gangveg/fortaulangsadkomstvegenharenbreddepå 3.0 m langsoffentlig del av hovedadkomst og med2.5 m breddevidereopplangsfellesadkomst. Bebyggelselangshovedadkomstvegforeslåslagt i grupperslik at enavkjørselbetjener parkeringsanleggtilhørendeflere boliger.dettefor å minimalisereantallavkjørsler. 2.6 KONFLIKT MELLOM GÅENDE OG SYKLENDE Myke trafikkantervil nyttesammefortau overflere lengrestrekningerinnenplanområdet. Dissepartienevil hastigningnær10% og kangi konflikter myketrafikkantermellom. Tiltak videre Vurderefartsdempendetiltak.

8 2.7 ULYKKE R I AV-/PÅKJØRSLER FRA BOLI GER Vegeneharenstandardsomavtarettersommankommerlengreinn i området.tilsvarendeer krysningspunktersamleti denedredelermensdettillatesflere krysningeri deindredelerder trafikkener redusert.fortauer lagt pådengunstigstsidensånnsett. Tiltak i plan Avkjørseltil bebyggelsenlangshovedadkomstveger gruppertslik at hveravlkjørselbetjener parkeringsanlegg.dettefor å minimalisereantallavkjørsler. 2.8 VÆR/FØREBEGRENDET TI LGJENGELIGHET TIL OM RÅDET Hovedadkomsti nordhellingenmedstigningnær10%kangi utfordringerpåvanskeligedager. Tiltak Påpaselighetvedbrøyting/strøing. 2.9 RUNDKJØRINGEN Rundkjøringenmarkerersluttenpåoffentlig kjørevegog er dimensjonertfor buss.terrengeter krevendeog viderefellesadkomstvegoppovermåstikkeut slik deter vist for å nyttesegav former i terrenget. Detteer et punktmedpotensielleproblemerog vil måttegi noenuvanligekjøremønster. Offentlig gang/sykkelvegfører videresørovertil turvegog til Sæterbakken. Tiltak i plan Rundkjøringener storog åpenog oversiktlig. Det er sattav fortaupåalle siderav rundkjøringen. Hovedfortauføresubruttforbi rundkjøringen LEKEPLASS/ TRAFIKKAR EAL HovedlekeplasseneL1 ligger påenslettemedfortau sombuffer mot kjørende.l2 ligger påen markerthøydeinnei dengrønnedel av området.beggekannåesfra hovedgangveg/ turvegog har godkontaktmedboligene TURVEG TIL MARKA Turstientil markaligger somendirekteforlengelseav fortaui planområdet.her er detdirekte gangvegfra Jonsvannsvegen til Strindamarkautenkryssingav bilveg,dasettbort fra noenavkjørsler til boliger.gangvegengir ogsåmulighetfor trafikksikkernaturstisomsnarveggjennomdel av planområdetvedat eksisterendeveg til Tesliåseninngåri gangvegsystemet MELLOMSTE VEG VEG (V1) Her er detingenavkjøringeri stigningspartiet. I detflate partietøverster detflere enkeltavkjørslertil enkeltboliger. Tiltak i plan Her begynnertrafikkenå avtaog vi menerdettekanaksepteres ØVERSTE VEG (V2) Vegenligger innersti områdetog harflere direkteavkjørsler.det er herlagt til rettefor enform for Gatetun ettersomdeter blindvegmedbegrensetrafikk. Vegenvil i framtidennyttesav gåendemellomdenneplanenog tilliggendeplanfortuna,menligger såpasshøytat denikke vil bli overdreventmyenyttet. Vegensmidlertidigebruk for delerav tilliggendeplanfortunadrøftesi egenpunkt. Tiltak i plan Vegener regulertmedbreddesommuliggjørenvisstrafikkdeling, midlertidig eller permanent.

9 2.14 SKOLEVEG (Se illustrasjoni planbeskrivelse) Hovedvegfor myketrafikkanteri områdetvil væregang/sykkelvegenlangsjonsvannsvegen. DenfølgerJonsvannsvegenpåsøndre/vestresidefra Jakobsliopptil Sæterbakken.Ved Sæterbakken fortsettergangvegenpåøstre/nordresidevidereøstovertil Solbakkenskole. Ved Sæterbakkener detplanlagtplanskiltkryssingfor gangvegen,menbyggingav denneer utsatt inntil sikringenav vannforsyningener gjennomført.i mellomtiden vil detværelysregulertkryssing av Jonsvannsvegen i planpådettepunkt. Hovedoppgavenvil væreå ledemyketrafikkanterfra boligbebyggelsenedtil Jonsvannsvegenpåen mestmulig sikkerog direktemåte. Densentraleforbindelsenfor fotgjengerefra områdetretningsolbakkenskolevil væreny gang/sykkelvegfra rundkjøringaoverdalentil vegsystemi Sæterbakkenog videretil kryssingav Jonsvannsvegen. FraTesliåsenvil detdeførsteåreneogsåværeaktueltmedskolevegfra øversteveggjennom nytt veganleggi planfor Sæterbakkenog viderenedlangseksisterendevegi Sæterbakken. Fare: Etableringav usikre snarveger derplanlagtruteer lang. Trafikkulykke vedkryssingav bilveg. Trafikkulykke vedkombinertveg,boliggate. Avbøtende tiltak i plan: Planlagtframtidig planskiltkryssingav Jonsvannsvegen (ogsåfor turveg/skiløype). Midlertidig sikring av kryssingav Jonsvannsvegenmedtrafikklys. Sikresi bestemmelsene. Tilretteleggingfor fotgjengerepådeinterneveger(vegbredderog stigning). Avbøtendetiltak: Sørgefor tilfredsstillendebrøytingpåvegene. Leggetil rettefor sikkerfremkommelighetsommerstidi grøntområdenemellomboliggruppene STENGING AV VEG (MUL IGHET FOR ANNEN VEG UTVEG ) Forbindelsenmellomdenneplanenog tilliggendeplanfortunaer via denøverstefellesvegen(v2). Denneskalpåsikt stengesfor biltrafikk. Dettevil gjøredeinnerstefeltenei beggeplanområdene sårbarefor avstengningog manglendetilgjengeligheti vissesituasjoner. Tiltak Veg stengesmedport mot kjørende,somkanåpnesvedanledning PERIODE MED MIDLERTIDIG GJENNOMK JØRING AV PLANOMRÅDET VED OPPARBEIDING OG DRIFT AV DELER AV OMRÅDENE I SÆTERBAKK EN. Det viseshertil forhold i planbeskrivelsendet vil i enperiodeværemertrafikk enn detplanens vegsystemegentligharkapasitetfor. Dettevil i utgangspunktetøkerisikoenfor trafikkskaderog andreplager. Veganleggeti planendimensjoneresfor å kunnetålemidlertidig ekstratrafikkbelastning. I innerstedel av veganlegget,vegv2 inn mot Sæterbakken,gis detmulighetfor avgrensningav 2.0 m. gang/sykkelbanei denneperioden.vegener herrelativt horisontal. Bestemmelsenesbegrensningav arbeidstidfor anleggstrafikki forbindelsemedopparbeidingenvil gi ro vesentligedelerav døgnet.bestemmelseneangirpåleggom renholdav vegenei anleggsperioden.

10 3 FORURENSNINGSKILDER 3.1 STØV OG STØY; TRAFIK K Forholdvedrørendestøyog støvfra anleggstrafikker sikreti reguleringsbestemmelsene. 4 ANDRE FARLIGE/SPESIELLE FORHOLD 4.1 STEINBRUDDET Detteer et nedlagtsteinbruddderskjæringenestårigjen utenå værebehandlet.områdetligger i LNF-områdetog tilhørereiendommenteslimyrgnr 41 bnr 1. Det er herfarefor fallulykker vedat bruddetsoverkantikke er skjermet Farefor rasav snø,is og løsmassei steinbruddet Avbøtendetiltak: Sikring i overkantmedgjerde.sikresi bestemmelsene 4.2 SIKRING AV FJELLSKJÆRINGER FOR VEG Enkeltestedrvil skjæringneværeav enslik karakterat deter farefor fallulykker. Avbøtendetiltak: Sikring i overkantmedgjerde.sikresi bestemmelsene 5 TILGJENGELIGHET TIL OMRÅDET 5.1 UTRYKKING BRANNBIL, SYKEBIL, POLITI Boligområdethartilkjøringsmulighetfra to kantervedat fysisk sperringfor dagligtrafikk fjernesi ovegangmot Sæterbakken.

11 TABELL UØNSKETEHENDELSER, RI SI KO OG TI LTAK Mulige hendelser,risikovurderingog muligetiltak er sammenfattet i følgendetabell. Hendelse/Situasjon Kons. for planen X Kons. av planen X Sanns. 1 4 Kons. 1 4 Risiko (fargekode) Kommentar/Tiltak 1. Natur- og miljøforhold 1.1 Ras/skred/flom/grunn Grunnforholdgeologi X 1 1 GRØNN Ok Rasi skrenter,løsmasser, snø,is X 1 1 GRØNN Ikke påvist Radon Ikke påvist 1.2 Vær,vindeksponering Normalt 1.3 Natur- ogkulturområder Biologisk biotop, vilttrekk Verneområder, fornminner, kulturminner/-miljø X 3 1 GRØNN Ivaretatt Ingenregistert 1.4 Områderfor sportog rekreasjon Natur- og rekreasjonsverdier X 2 2 GRØNN Sekomentar 1.5 Landbruksinteresser Konflikt med landbruksinteresser Adkomstover LNFområde Konflikt unngått X 2 2 GRØNN Sekommentar 2 Trafikksikkerhet 2.1 Avkjørselfra Jonsvannsvegen 2.2 Nytt krysstesliåsen/ Fortunalia X 2 3 GUL Regulert X 2 2 GRØNN T-kryss 2.3 Offentlig parkeringsplass X 2 2 GRØNN Sikregående 2.4 Skyggestigningbrattdel av hovedadkomst 2.5 Konflikt kjørende/ gående 2.6 Konflikt gående/ syklende 2.7 Ulykker av-/påkjørsler fra boliger X 2 2 GRØNN Vedlikehold Skille gående X 3 3 RØD Fartsreduksjon Krysningspunkter X 3 2 GUL Stor fart syklende X 2 2 GRØNN Lav fart

12 2.8 Vær/førebetingetulykke X 2 2 GRØNN Sekommentar 2.9 Rundkjøringen X 2 2 GRØNN Regulert 2.10 Lekeplass/ trafikkareal X 2 3 GUL Adskilt 2.11 Turvegtil marka X Sekommentar 2.12 MellomstevegV1 X Sekommentar 2.13 ØverstevegV4 X Sekommentar 2.14 Skoleveg X 2 3 GUL Egnearealervedøkt trafikk 2.15 Stengingav veg X Sekommentar 2.16 Midlertidig gjennomkjøring X 3 2 GUL Framdriftutbygging Vil senerestenges 3 Forurensningskilder 3.1 Støvog støy;trafikk X 2 2 GRØNN Sebestemmelser 4 Andre farlige/spesielle områder/forhold 4.1 Steinbruddet X 3 3 RØD Må sikres 4,2 Fjellskjæringerfor veg X 3 3 RØD Må sikres 5 Tilgjengelighet til området 5.1 Utrykning brannbil, sykebil,politi X 2 2 GRØNN Sekommentar Hendelseri rødefelt: Hendelseri gulefelt: Hendelseri grønnefelt: Tiltak nødvendig Tiltak vurderesut fra kostnadi fht nytte Billige tiltak gjennomføres OPPSUMMERI NG Gjennomgangenav risikofaktoreneviserat deter tre hendelsersom kanværekritiske, hendelsersom gjeldertrafikkulykker mellomgåendeog kjørende(nr. 2.5),somgjelderfallulykker vedhøye fjellskjæringer(nr. 4.1 og 4.2) er beggeforhold somer oppståttvedendringav hovedadkomst i forhold til deplanersomforelå tidligerei reguleringsarbeidet.mulig hendelsei forhold til steinbruddetville vi uansettmåtteforholdeosstil. Uønsketehendelseri anleggsfasenog i denpermanentesituasjonknyttersegtil veganleggog er dominerendefordi deter storehøydeforskjelleri planområdet,og mangehensynsomskalivaretasi forhold til synlighetog naturforhold. Forholdettil områdetsæterbakkener bådeenutfordringog enmulighet.det kanheretableres gjennomkjøringi ennødssituasjon,mensdetsamtidiger viktig å unngåunødvendiggjennomkjøring. Når detgjeldertrafikksikkerhet,børutviklingengenereltfølges.det kanbl a væreaktueltmedekstra gangbaneogsåpåøstsidenav denoffentligedelenav adkomstvegen. I anleggsfasenmådettilstrebes å etableretryggeløsningeri forhold til dentrinnviseutbyggingenav området. Trondheim, PanarkAS