Ressurspermen GRØNN Metodistkirkens Diakoni- og evangeliseringsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressurspermen GRØNN Metodistkirkens Diakoni- og evangeliseringsråd"

Transkript

1 Ressurspermen GRØNN Metodistkirkens Diakoni- og evangeliseringsråd

2

3 Innholdsfortegnelse Forord 5 Teologi 7 Metodistisk miljøteologi en kortfattet presentasjon 9 Økoteologi 11 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 21 Feiring av skapelsen! 23 Trå forsiktig gå grønt 33 Utforsk Guds grønne ord 41 Gjør hjørnesteinen grønn 61 Å gjøre finansene grønnere 67 Plante og ivareta Eden 73 Grønne valg 75 Samfunnssaker 87 Miljøfyrtårn 91 Hva er Miljøfyrtårn? 93 Retningslinjer i forbindelse med miljøsertifisering 94 Stiftelsen Betanien Bergens innkjøpsveileder 95 Vi skal bli Miljøfyrtårn! 97 Miljøarbeid i Fredrikstad MS 99 Grønn handlingsplan for Metodistkirken i Kristiansand, Tips og ideer 113 Grønn gudstjeneste 115 Et nådens år 119 Diverse 121 Forbruk og jordkloder 123 European Christian Environmental Network (ECEN) 124 Økologiske t-skjorter og trekopp 125 Ressurssider 126 Vedlegg 128 3

4

5 Forord Alt som er skapt tilhører Gud og vi er ansvarlige for måten vi bruker og misbruker skaperverket på. Slik begynner Metodistkirkens Sosiale prinsipper fra De sosiale prinsippene inneholder hva det folk som kalles metodister mener om alt fra naturen til verdenssamfunnet. Heftet ligger som vedlegg til permen og er vel verd å lese. På nett finner du dem under Ressurser på I de senere år er det blitt mer og mer vanlig at kirker blir grønne. Det settes med andre ord mer lys på miljøvern, forbruk og fordeling. Når alt kommer til alt, handler dette om at vi kun har en jord. Vi er en menneskehet. Vi tror at alt som er skapt tilhører Gud og at vi er ansvarlige for måten vi bruker og misbruker skaperverket på. Dette er en ressursperm som skal gi deg tips og innspill til hvordan menigheten kan bli grønnere. Vi har delt permen inn i tema som tar for seg blant annet grønn teologi, miljøsertifiseringer og forslag til gudstjenesteopplegg. I 2008 ble det satt sammen en ressursgruppe i Metodistkirken i Norge. Denne har arbeidet med temaet grønne menigheter. Gjennom dette arbeidet kom vi i kontakt med eco-menigheter og i England og deres arbeid. En Ipswich-avis fattet interesse for dette samarbeidet, noe som gjorde at Kjell Eriksen, Sissel Seland, Maria Therese Vaags, Solveig Meistad, Vigdis-Merete Rønning, Johanne Michaelsen og Audun Westad ble avbildet sammen med grønne venner i Bramford Road Methodist Church i Ipswich Evening Star. Forord 5

6 I England har det blitt laget flere moduler som utgjør det miljøvennlige verktøyskrinet for kirker. Vi har fått oversatt 9 av 12 moduler og tilpasset dem til norske forhold. Ønsker du å lese de originale modulene, finner du dem på Gi oss gjerne beskjed om flere moduler blir oversatt. Siden stoffet i utgangspunket er laget for England, er det en del henvisninger til arbeidet rundt grønne menigheter der. Vi utfordrer dere, der det er naturlig, å finne ut tilsvarende svar fra Norge, som for eksempel hvor mange trær det går med til julekort i landet vårt. Ut over oversettelsene fra engelsk, har vi dag blant annet lagt inn noe om miljøteologi og miljøfyrtårn. Vi har bevisst valgt å sette stoffet inn i en perm, slik at du kan fylle etter med ditt eget stoff og mer materiell som vil komme fra oss. Ressurspermen GRØNN har blitt til takket være økonomisk støtte fra Frikirkelig Studieforbund og Global info. Innholdet av ressurspermen blir lagt ut på til fri nedlasting. Vi håper du får stor glede av permen og tar gjerne imot tips og råd om ting som kan og bør endres eller fylles inn Vigdis-Merete Rønning og Åse Meistad Skjellevik Metodistkirkens Diakoni- og evangeliseringsråd Oppdatering av ressurspermen GRØNN Nyhetsbrev og oppgradering av ressurspermen Vil du vite hva som skjer? Vil du vite hva som skjer videre med grønne menigheters arbeide? Vil du ha oppdateringer til permen? Vil du vite om alt det andre spennende som skjer rundt om i Metodistkirken? Følg med på og skriv deg som mottaker av vårt nyhetsbrev. 6 Forord

7 Teologi Metodistisk miljøteologi en kortfattet presentasjon av Hilde Marie Øgreid Økoteologi av Knut Refsdal Teologi 7

8

9 Metodistisk miljøteologi en kortfattet presentasjon av Hilde Marie Øgreid Movafagh At naturen har del i frelsen gjør miljøvern og økologisk bevissthet til en del av vår sosiale hellighet, skriver Øgreid Movafagh blant annet i denne kortfattede artikkelen om metodistkirkens miljøteknologi. For å kunne gi et bilde av hvordan teologisk tenkning rundt skaperverket henger sammen med helheten i metodistisk teologi vil jeg først se på noen sentrale teologiske begreper. Nåde, frelse, shalom og sosial hellighet Nøkkelen til å forstå metodismens lære om frelse ligger i nådebegrepet. Begrepene forutgående, rettferdiggjørende og helliggjørende nåde er vel kjent innen metodistisk teologi, men det er ulike ytringer av den samme Guds nåde det er snakk om. Forutgående nåde er Guds universelle nåde til mennesket lenge før det er født hvor Gud tar initiativ til relasjon og trekker oss mot seg. Rettferdiggjørelse er Guds verk for mennesket hvor han på tross av våre synder tilgir oss og forsoner oss med seg. Helliggjørelse er Guds verk i oss og er å leve i en livslang prosess hvor vi hele tiden modnes og utvikler oss og likedannet med Guds bilde og fylles av Guds kjærlighet og fred. Mens rettferdiggjørelseslæren er svært lik annen vestlig protestantisk teologi gjenspeiler helliggjørelseslæren den østlige tradisjonen hvor mennesket får del guddommelig natur forstått som at mennesket er et speil som reflekterer Gud selv. Helliggjørelsen er å la dette gudsbildet bli mer og mer tydelig i mennesket. Frelsen inkluderer alle disse delene av prosessen, og metodister snakker gjerne om frelsen som en prosess man lever i eller om frelsens vei. Frelsen er da helheten av Guds handling for, i og med menneskene. Men frelsen stanser ikke med menneskene. Frelsen er ikke fullført når individet tror og er tilgitt. Nåden skal virke gjennom mennesket og dermed nå ut til andre mennesker, samfunnet og naturen. Dette kan vi også knytte til shalom-begrepet. Først når jordkloden er ren og harmonisk, når det er fred overalt, når ingen urettferdighet, fattigdom eller grådighet finnes først da er frelsen fullført. I hele frelsesprosessen er Guds initiativ avgjørende. Det er Gud som virker i mennesket. Men menneskets respons er også viktig. Slik blir prosessen en vekselvirkning mellom Guds initiativ og menneskelig respons. Den nåde og kjærlighet Gud gir skaper en respons i form av tro, tillit og kjærlighet i mennesket. Helliggjørelsen har i seg to retninger. Den ene er den personlige eller vertikale hellighet som har med vårt åndelige liv å gjøre, vår gudsrelasjon. Den sosiale eller horisontale hellighet har å gjøre med våre relasjoner til våre medmennesker, samfunnet og resten av skaperverket. Disse to kan ikke rives fra hverandre, men er begge en konsekvens av at Guds nåde hele tiden virker i oss. Sosial hellighet blir dermed et viktig begrep i denne sammenhengen. Den nåden mennesket har fått skal bringes videre. Verden er Guds verden, og er også under Guds nåde, og både naturen og samfunnet er i en prosess slik som mennesket i at Guds kjærlighet mer og mer slipper til gjennom menneskenes handlinger. Urettferdige strukturer er i strid med Guds hellighet, og noe som må forbedres. Teologi 9

10 Theodore Runyon snakker om en hellig misnøye med urettferdige strukturer. For frelsen er ikke bare menneskets drøm om en himmel de kan flykte til, men frelsen virkeliggjøres her ved menneskets medvirkning i Guds nyskapelse Gudsriket er allerede brutt fram. frelse er da nyskapelse, og gjelder hele skapningen. Guds nåde har sin virkning i naturen også. Alle de sår skapningen bærer skal leges, det gjelder også økologiske sår naturen er påført, og det er menneskets oppgave å bidra til dette. At naturen har del i frelsen gjør miljøvern og økologisk bevissthet til en del av vår sosiale hellighet. Vår tro har konsekvenser for hvordan vi ivaretar skaperverket. Naturen har fått merke syndefallets konsekvenser, men er også en del av den arena hvor Guds nåde og menneskets respons har sin virkning, både her og nå ved menneskets omsorg og respekt overfor naturen, men også i eskatologisk perspektiv hvor naturens gjenopprettelse, alle tings balanse og godhet, og til og med vennskap mellom dyr med ulik plass i næringskjeden vil være en realitet. Hvordan lever dette i praksis blant metodister i dag? Naturens plass i teologien var tydelig hos Wesley ut fra 1700-tallets virkelighet, men dette perspektivet ble ikke i særlig grad tatt med videre etter hans død. Det er imidlertid gjenoppdaget etter hvert som naturen selv har ropt på omsorg og respekt. Det varierer også hvor mye metodistteologene legger vekt på naturen. Tore Meistad og Theodore Runyon er blant de som inkluderer naturen i stor grad. Metodister flest er nok mer opptatt av konkrete tiltak enn teologiske perspektiver på miljøspørsmålet, og det er nok også en riktig prioritering. Mange er nok heller ikke bevisst denne delen av teologien, selv om det av og til kommer til overflaten likevel i at man ser på naturen som en neste som trenger vår omsorg slik medmennesker og samfunnet gjør. Det konkrete engasjementet er i stor grad knyttet opp mot Metodistkirkens Sosiale prinsipper der naturen har et eget kapittel og hvor jordens integritet og skaperverkets rettigheter dukker opp. De sosiale prinsippene er en del av vår kirkes lære og oppdateres hvert fjerde år, sist i 2008 hvor nyere utfordringer i miljøspørsmål er inkludert. Engasjementet dreier seg om konkrete miljøtiltak, og et stort fokus ligger på environmental justice. Det at miljøforandringer rammer de fattige og skaper fattige gjør at i kjølvannet av at skaperverket brytes ned følger fattigdom, sykdom og konflikter om fruktbare landområder. Dette understreker at mennesket, samfunnet og skaperverket er en helhet som egentlig skal leve i harmoni med hverandre. De konkrete tiltak i Norge dreier seg om et prosjekt rundt grønne menigheter som har mange elementer i seg. Deler av misjonsarbeidet legger også vekt på miljø. Utover det må vi utfordres av vår egen kirkes teologi og handlingspregede tradisjon og gjerne i et økumenisk klima bokstavelig talt. 10 Teologi

11 Økoteologi Av Knut Refsdal Skaperverket brytes ned Gjennom hele sin historie har menneskeheten opplevd spenningen mellom det å leve i et rett forhold til naturen og til det å herske over den. Siden ekteskapet mellom vitenskap og teknologi som en følge av den industrielle revolusjon og opplysningstiden har dette forholdet endret seg dramatisk. Vestens kultur har ment seg å ha overherredømme over naturen og naturen har blitt redusert til en nytteverdi for menneskene. Vi står igjen med den nøkterne erkjennelsen at de beslutninger som fattes av vår generasjon, blir de første som vil avgjøre om Jorden forblir beboelig. Dersom den allmenne forståelsen ikke utvikler seg til en bred støtte for vidtgående endringer, vil vi ikke makte å snu de utviklingstendensene som undergraver våre barns framtid. (Lester R. Brown, State of the World, 1988) Dette sitatet fra det anerkjente Worldwatch Institute, sier mye om hvilken situasjon verden befinner seg i. Miljøsituasjonen er i ferd med å nå kritiske grenser på flere felter. Stikkord som befolkningskrise, globale klimaendringer og drivhuseffekt, ødeleggelse av ozonlaget og verdens regnskoger, utryddelse av plante- og dyrearter, ørkenspredning, sur nedbør, luftforurensing og radioaktiv forurensing, er stikkord som verden står overfor i dag og som krever radikale mottiltak hvis ikke situasjonen skal havne helt ute av kontroll. Fortsetter dagens utvikling vil verken vi selv eller våre barn ha noen framtid. De fleste forskere vil være enige i følgende punkter: For hvert år øker de globale miljøproblemene. Vi nærmer oss kritiske grenser på stadig flere områder. Noe må gjøres veldig snart. Forskjellen mellom valgt forandring og påtvunget forandring blir i boken Hinsides grensene illustrert slik: Du kan stoppe en bil ved selv å tråkke på bremsene, eller la den stanse med et krasj mot en murvegg! Det er en vesentlig sammenheng mellom miljøproblemer og fattigdom. Disse problemene kan bare løses via internasjonalt samarbeid. Og siden i-land har mest ressurser å sette inn i dette arbeidet, er det vi som må ta hovedtyngden av ansvaret. Vi har ressurser til å løse problemene! Økologisk teologi Kort sagt kan det sies at økologisk teologi er et forsøk på å gi et svar på den situasjonen verden er oppe i akkurat nå. Med all den miljøødeleggelse vi ser rundt oss, trenger vi en teologi som tar vare på livet. Økologisk teologi er derfor et forsøk på å konkretisere hva frelsesbudskapet innebærer overfor den skapte verden. Denne oppgaven er like viktig som å klargjøre hva den kristne tro betyr for den enkelte. På mange måter er økologisk teologi et forsøk på å gjøre evangeliet relevant for vår tid, og det er også en protest mot privatiseringen av religionen, som har gjort den til en sak for enkeltindividet alene. Den tradisjonelle teologien har i altfor stor grad vært opptatt av kirkelig-dogmatiske problemstillinger. Nå er det på høy tid at teologien blir opptatt av den konkrete historiske situasjonen. Det at økologisk teologi har dukket opp de siste årene betyr ikke at dette er tanker som har blitt funnet på nå i det siste. De har vært der hele tiden. På den annen side har det kanskje aldri vært så nødvendig for kirken å gjennomtenke sitt syn på miljøet. Det er særlig to grunner som har gjort dette nødvendig: For det første, de rike industrialiserte landenes dramatiske økning i utnyttelsen Teologi 11

12 av naturen til menneskelige formål. Samtidig har man i økende grad erkjent at jordens ressurser er begrenset. Økologisk teologi er således et oppgjør med den vitenskapsteknologiske tidsalder, karakterisert ved den urokkelige troen på framskrittet, vitenskapen og teknikken. Har kristendommen skylden for miljøødeleggelsene? Dette er en beskyldning som av og til rettes mot kristendommen. Bakgrunnen er den kristne trosforståelse av forholdet mellom mennesket og naturen, og som begrunnelse anføres gjerne følgende: I motsetning til for eksempel ulike urbefolkningsgrupper og hinduismen, har kristendommen fratatt naturen dens hellighet. Ved å avsakralisere naturen har kristendommen lagt naturen åpen for den utbytting og ødeleggelse som har funnet sted i den vestlige verden de siste århundrene. Oppfatningen av mennesket som forvalter har ført til en antroposentrisk innstilling til naturen, noe som igjen har lagt veien åpen for den moderne kapitalisme og den skjebnesvangre teknologiske utvikling. En slik kritikk inneholder nok dessverre altfor mye rett. Som kirke og som kristne må vi med skam erkjenne at vi ikke alltid har tatt det ansvaret for det skapte som Bibelen kaller oss til. Mange ganger har den kristne forvalterskapstanke blitt misforstått slik at mennesket har blitt det åndelige sentrum og naturen kun har blitt et råstoff som fritt kan utnyttes. På den annen side er det ikke slik at kristendommen i seg selv representerer noen fare for naturen. Både i synet på skapelsen, Guds omsorg for alt det skapte og menneskets forhold til naturen, inneholder kristendommen så mye positivt at hvis det hadde blitt forstått rett, hadde ikke en slik beskyldning hatt noe for seg. En rett forståelse av forvalterskapstanken er kanskje tvert imot en av de beste forutsetningene for å forhindre en økologisk katastrofe! En feil teologien imidlertid har gjort er at den har overlatt naturen til naturvitenskapen. Derfor er det viktig å vise at vern om skaperverket er et anliggende som springer rett ut av kjernen i den kristne tro. Forutsetninger De følgende punktene kan fungere som noen grunnleggende forutsetninger for økologisk teologi: En teologisk reduksjonisme som reduserer evangeliet til noe som kun har med enkeltmennesker å gjøre, holder ikke. Det holder heller ikke å hevde at bare alle blir omvendt vil alle problemer løse seg. Den økologiske krisen kan ikke løses bare ved rent tekniske metoder. Som teologer må vi vise at miljøødeleggelsene har med rettferdighet og syndige strukturer å gjøre. En romantisk holdning á la tilbake til naturen er ikke det som løser verdens problemer. Det er heller ikke en kristen tilnærmingsmåte, idet arbeid med naturen i seg selv er en gudgitt gave. Mange hevder at den økologiske krisen er et varsel om tidens ende og at det er umulig å gjøre noe. Men likegyldighet og desperasjon er heller ikke løsningen. Vi burde heller se trusselen som et kall fra Gud om å angre og forbedre våre handlinger. Det må tas et oppgjør med teologier som undervurderer og umyndiggjør naturen i forhold til mennesket. Likeledes med teologier som framhever en skarp dualisme mellom det menneskelige liv og den øvrige skapning. Utviklingen av økologisk teologi I kirkens første tid var det en sterk intern kamp om hvorvidt den naturlige verden hadde en rettmessig plass innenfor den kristne tro. Særlig tanken fra gresk filosofi om at materie og ånd står i et dialektisk forhold til hverandre, var en trussel mot den tidlige kristne kirke. I forskjellige variasjoner har denne tankegangen gjort seg gjeldende innen den vestlige verden og innen kirken. Dette har ført til en ensidig antroposentrisk holdning til naturen, og i forlengelsen av det; til en utnytting av naturen. 12 Teologi

13 De første angrep på denne, stort sett allmenngyldige, holdningen kom fra de såkalte engelske fysiko-teologene (kristne naturvitenskapsmenn) på 1600-tallet. De framholdt sterkt at den naturlige verden ikke bare var til for menneskets skyld, men at alt hadde sin rettmessige plass i skaperverket. Sin begrunnelse hentet de fra den kristne forvalterskapstanken. Siden den gang har (stort sett) små grupper innen kirken hevdet at naturen må bli viet mer oppmerksomhet innen teologien enn hva som har vært tilfelle. Men det var ikke før på 1970-tallet at arbeidet med å utvikle en økologisk teologi skjøt fart. Siden den gang har miljøspørsmål stått på den internasjonale kirkelige dagsorden. Det er på en måte slik at jorden har skreket etter frihet, og folk i ulike kontekster har hørt det! (Liberating Life). En antroposentrisk etikk holdt ikke lenger, det trengtes en etikk med respekt for liv og miljø. To sentrale personer i den forbindelse er H. Paul Santmire og John B. Cobb. Førstnevnte hevder at den etiske horisont må utvides til å gjelde alt liv på jorden. Den teologiske begrunnelse finner han i at Guds rike er noe som omfatter hele den skapte verden. Han framhever at naturen må brukes i erkjennelsen av at den har egenverdi som et fullverdig medlem av Guds rike. Mennesket må oppføre seg slik at naturen kan leve i henhold til sin egenart. Metodisten og prosessteologen Cobb understreker at alt har en hensikt/funksjon som må forstås i relasjon til noe annet enn det selv. Mennesket kan derfor ikke se på naturen kun som sine omgivelser. Mennesket og naturen er forbundet med hverandre på en langt mer intim måte enn det. Men han holder fast ved at mennesket står i en særstilling i skaperverket som dets høydepunkt. De fleste av økoteologene hevder at den kristne forvalterskapstanken er tilstrekkelig for å utarbeide en adekvat økologisk teologi. Men etter hvert har også den tanken vokst fram at miljøet må bevares ikke først og fremst for å sikre vår eksistens men fordi den tilhører Gud (som for øvrig Metodistkirkens Sosiale prinsipper understreker). Det er nettopp tanken om alle tings samhørighet og individuelle egenverdi som har preget økoteologien. Bibelen og naturen Selv om det ikke finnes noe enhetlig syn på naturen i Bibelen, er allikevel følgende elementer viktige i Det gamle testamentets (GT) syn på naturen: Gud står bak alt det skapte og har kontroll over det. Den skapte verden tilhører Gud. Derfor er naturen god. Gud er ikke fjernt fra det skapte. Under Gud har mennesket en spesiell rolle som kjennetegnes av respekt og ansvar for det skapte. Mennesket har innflytelse over naturen og dets valg har konsekvenser. Dette er mulig fordi ikke GT ser på naturen som en kampplass mellom ulike mytologiske uhyrer (til forskjell fra andre religioner i datiden). Naturen er ikke til bare for menneskets skyld. Skaperverket har i seg en orden som vi er underlagt og må ta hensyn til. Naturen er ikke perfekt. Frelsen trengs også her, og nettopp det er en del av vårt ansvar for den. Det nye testamentet (NT) har lite å si om naturen. Det er flere grunner til det: NT er mye mindre i omfang enn GT, er skrevet over en kortere tidsperiode og har ikke så mange forskjellige temaer som GT. Menigheten hadde forholdsvis snevre interesser. Forfatterne er mer urbane enn GTs forfattere. GT var interessant så lenge den snakket om Kristus. De oppdaget således ikke alt som står om naturen i GT. Det kristne budskapet var i høy grad et budskap om personlig frelse. De første kristne trodde selv at de levde i de siste tider. Teologi 13

14 Men NT inneholder også mye positivt sett fra en økologisk synsvinkel: Det skapte er Guds verk og derfor godt. I evangeliene ser vi mange eksempler på Guds omsorg og tanker for skaperverket (Matteus 5:6, Lukas 12:24, Matteus 10:29, Lukas 14:6, Matteus 6:28f, Lukas 7:19). Skapelsen tolkes kristologisk (skapt i, ved, til Kristus ). Felles for GT og NT gjelder at begge ser på skapelsen som god i utgangspunktet (i den grad verden oppleves som ond er ikke dette et uttrykk for Guds skapervilje, men snarere at skapelsen er i en tilstand der den er på vei mot frelsen) og at verden er avhengig av Gud for sin eksistens. Hovedtanker i økologisk teologi I det følgende vil jeg gå gjennom noen hovedpunkt i kristen teologi som økoteologien bidrar med viktige perspektiver på. Skapelsen I forbindelse med økoteologien er skapelsesfortellingene i 1 Mosebok av stor betydning. Disse fastslår at alt Gud har skapt er godt (1. Mosebok 1:31). Alt var fra begynnelsen av ordnet slik at forutsetningene for livet var til stede. En slik ensidig positiv omtale av det skapte, er noe som kjennetegner både jødisk og kristen tankegang, og den har sin bakgrunn i tanken om at Skaperen selv er god; derfor er det skapte godt. Skaperverket ble til ved Guds vilje og kjærlighet, og det er ut i fra dette at det er skapt og villet av Gud at det har sin verdi. Skaperverket er intet mindre enn Guds gode gave. Men skapelsen er ikke en avsluttet eller isolert handling; den må ses i sammenheng med Guds fortsatte skapergjerning. Gud opprettholder, fornyer og utvikler skaperverkets mangfold (Salme 104). Dette blir gjerne kalt Guds forsyn; Gud er ved sin Ånd til stede i alle naturlige, livsoppholdende relasjoner. Bak disse er det Gud som er den egentlige aktør. Gud skapte av intet (ex nihilo). Det fantes ikke en eksisterende materie som Gud bearbeidet. En slik tanke om materiens evighet, vil gi næring til tanken om naturens hellighet og guddommelighet. Som jeg allerede har vært inne på, er det ikke slik det forholder seg i kristendommen. Ex nihilo-tanken skal forhindre at vi blander Gud sammen med det skapte på en uheldig måte. Naturen har sin verdi ut i fra Guds skapergjerning. Fordi skaperverket er overmåte godt vitner det også om Guds storhet, makt, herlighet og den indre enhet som skaperverket er velsignet med. Paulus nevner dette i Romerne 1:20 der han snakker om at mennesket er skapt med vilje til å motta dette vitnesbyrdet om Gud; derfor skal de ære og tilbe Gud. Syndefallet Opprinnelig var alt overmåte godt. Men i syndefallet ble alle menneskelige livsforhold ødelagt; i forhold til Gud, medmennesker og naturen (1. Mosebok 3:17-19). Guds skapte orden ble brutt i stykker ved menneskets ulydighet, og mennesket ble fremmedgjort fra Gud og naturen. De åpenbare økologiske konsekvensene av synd er noe som går igjen i hele GT (Jesaja 5:8-10, 24:4-5, Jeremia 12:4 Hosea 4:3). Kanskje ser vi i dag mer enn noen gang før de praktiske resultatene av at jorden har blitt forbannet for menneskets skyld og at mennesket har blitt skapningens fiende. Den økologiske krisen gjør oss til syndere innfor Gud. Synd blir da først og fremst forstått som en ødeleggelse av den grunnleggende enhet i skaperverket. De teknologiske framskritt, ofte motivert ut i fra ønsket om å tjene menneskeheten, har ført til undergang. Vår uvitenhet har blitt brukt av ødeleggende krefter (Romerne 7:15). 14 Teologi

15 Hva så med de ødeleggelser som ikke er et resultat av menneskelige inngrep eller mangel på sådanne (jordskjelv, orkaner, drap i dyreriket og lignende)? Innenfor teologien har to forklaringer blitt hevdet: Man kan henvise til at ordene om den forbannede jord i 1. Mosebok 3 må tolkes slik at de omfatter selve grunnkreftene og fundamentet i skaperverket. Resultat: På grunn av syndefallet har skaperverket fått ødeleggelse og synd flettet inn i sitt vesen. Man kan også se de ødeleggende trekk ved naturen som en side ved skapelsen selv. Det skapte er ikke ferdig, men beveger seg underveis mot fullendelsen, med full økologisk harmoni (Jesaja 11). Etter denne forståelsen var muligheten for jordskjelv, orkan, drap i dyreriket og lignende også til stede før syndefallet. Frelse Som jeg har redegjort for har mennesket trukket skaperverket inn under forbannelsen; derfor trenger naturen frelse sammen med mennesket. Frelse vil i tradisjonell mening si redning fra synden og ondskapen, og det blir redusert til kun å gjelde mennesket. Innenfor ikke-menneskelige livssammenhenger må frelse bli forstått mer generelt: som et uttrykk for Guds nærvær i alt som er til og som en mulighet for naturlig livsutfoldelse. Frelsen består i å motvirke oppsplitting og kaos og å legge forholdene til rette for integrasjon og orden. Frelse er å ikke lenger være atskilt fra Gud. Med andre ord: Frelse er ikke lenger noe som kun gjelder det enkelte menneske i relasjon til Gud, men det har blitt noe konkret; nemlig etableringen av harmoniske forhold mellom alt det skapte, en livsmessig helhet hvor alt det skapte fungerer etter Skaperens intensjoner. Det klassiske skriftstedet for at naturen også skal få del i forløsningen er Romerne 8:19. Det kristne framtidshåp inkluderer altså en full nyskapelse og forløsning av alt det skapte til Guds ære. I NT gir dette seg bl.a. uttrykk i visjonen om Guds rike som en oppfyllelse av Guds mening med alt det skapte. Frelse i ordets videste (og bibelske) betydning inneholder altså frelse for hele skaperverket. Hele veien er det en intim forbindelse mellom menneskets fornyelse/frelse og universets gjenopprettelse/ nyordning (1. Korinterbrev 15:20-25,51-57, Efeserne 1:9-10,15-25, 2. Peters brev 3:5-13). I forlengelsen av dette skal også fortellingene om undrene i evangeliene oppfattes som helbredelse av skaperverket. I Jesu gjerninger konkretiseres Guds rike som oppfyllelsen av Guds mening med det skapte. Naturens verdi Spørsmålet er så om naturen har noen verdi og hvordan denne eventuelt er knyttet til menneskene. Det er to hovedsyn som gjør seg gjeldende her: Naturen har bare verdi i forhold til menneskene, og i den grad den er til nytte for dem. Naturen har verdi også utenom menneskene. I 1. Mosebok 1:4,10 ser vi at naturen blir bedømt som god også før menneskene var skapt. Ut i fra det kan vi slutte den enkle slutning at mellom Gud og naturen eksisterer det et forhold som ikke går via menneskene. Dette betyr videre at det bør være et mål i seg selv å opprettholde den økologiske balanse, også uavhengig av menneskene. Et uttrykk som naturens egenverdi kan utgjøre en positiv motvekt til mange tradisjonelle kristne oppfatninger av forholdet til naturen. På den annen side kan ikke Edens hage tenkes uten Adam og Eva! Naturen og mennesket hører altså sammen, men naturens verdi er ikke knyttet til menneskene. Naturen er god i og av seg selv fordi den er villet og skapt av Gud. Derfor skildrer også Bibelen i poetiske vendinger hvordan skaperverket gir Gud pris og ære (Job 38-42:6, Salmene 19:1, 96:1, 97:1-6, 148) og hvordan naturen henholdsvis leder mennesker til Kristus og deltar i sorgen over Jesu død (Matteus 2:9,15,33, Lukas 23:44f). Sentralt i denne sammenhengen står også det at verden og alt det skapte hører Herren til (4. Mosebok 10:14, 5. Mosebok 19:5, Job 41:2, Salme 24:1, 50:12). Teologi 15

16 Mennesket og naturen Også her er det to ytterpunkter som tradisjonelt sett har gjort seg gjeldende: Mennesket er en suveren herre over naturen. Det kan fritt utnytte og omforme naturen etter eget forgodtbefinnende. Naturen blir nærmest et spiskammer/verktøykasse for mennesket. Mennesket er en del av naturen og det viktigste det kan gjøre er å forholde seg solidarisk med naturens helhet. Her blir mennesket ikke noe mer enn naturen selv. Det kristne synet på mennesket i forhold til det skapte ligger noe midt i mellom kanskje med hovedvekt på det siste. Først av alt er det viktig å understreke at mennesket er en organisk del av alt det skapte. Biologisk sett er vi av samme natur/stoff som det skapte, vi er bundet fast i jordens kretsløp (1. Mosebok 2:19) og det å ødelegge miljøet er det samme som å sage over den greinen vi selv sitter på. På den annen side står mennesket også i en særstilling i skaperverket. Dette er i Bibelen særlig uttrykt ved to ting: Vi er skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1:27). Adam ble gitt oppdraget å sette navn på alle de andre skapningene (1. Mosebok 2:20). Dyr kan ikke bli mennesker lik. Vi står på en måte i en mellomstilling mellom Gud og resten av skapningen, fordi vi deler noe av Guds innsikt. Disse to elementene må ses i forhold til det såkalte kulturoppdraget (1. Mosebok 1:28, 2:15): Vi er Guds forvaltere og skal representere Gud i verden i et ansvarsfullt herredømme over skaperverket (som tilhører Gud). Vi skal dyrke og passe hagen slik at alt levende kan utvikle seg i henhold til sin egenart og slik at det sikrer livsoppholdet. Grunnlaget for forvalterskapstanken er en solidaritet med alt det skapte det er et liv i tjeneste og offer til hverandre og til verden. Vi ser av dette at Gud har lagt ansvaret for jordens forvaltning på oss. Vår grunnleggende holdning bør være ydmykhet og ærefrykt. Råderetten innebærer omsorg. Dessuten er det å forvalte det samme som å ta helhetshensyn: Vi skal utøve herreveldet til det beste for helheten i skaperverket. Ved å utføre kulturoppdraget i verden er vi med på Guds fortsatte skapelse i verden vi er intet mindre enn Guds medskapere! Dette synet på menneskets forhold til skaperverket står i sterk motsetning til visse økogrupper som ser på ethvert menneskelig inngrep i naturen som unaturlig. Men i den kristne forvalterskapstanken ligger nettopp det at naturen kan bearbeides til menneskenes fordel. Men denne herskerrollen skal brukes til å fremme Guds formål med skaperverket, ikke til å presse fram menneskets egoistiske mål. Mange økoteologer framhever sabbatsåret som et uttrykk for hvordan forvalteroppdraget ble oppfattet i Israel. Sabbatsåret får nemlig fram det at også jorden trenger å få del i den hvile/velsignelse som sabbaten fører med seg. Også troen på at skaperverket ikke er noe som mennesket kan kontrollere og eie, men noe som tilhører Gud og er en gave fra Gud, kommer fram i sabbatsåret. Kirkens rolle Et viktig utgangspunkt for kirkene er å erkjenne at vi ikke alltid har tatt vårt ansvar for miljøødeleggelsene seriøst nok. Men mange steder er arbeidet for miljøet nå i ferd med å bli en viktig oppgave for kirkene. Noen steder står kristne/kirken i fremste rekke i kampen for miljøet. Den situasjonen vi opplever har nødvendiggjort en nytenkning av teologien om naturen, og det er også nødvendig at teologien finner konkrete uttrykk. Naturen venter på at kirken taler dens sak! Vårt arbeid for miljøet bør være rotfestet i takknemlighet til det Gud har gitt oss. Men i dagens situasjon er det mange som spør seg om det virkelig nytter; har ikke situasjonen blitt så prekær at det ikke spiller så stor rolle hva kirken gjør/sier? Jeg vil antyde et par svar på slike reaksjoner: For det første tar vi da ikke vårt forvalteroppdrag alvorlig. Kirken må være i fremste rekke i kampen 16 Teologi

17 ved å sette spørsmålstegn ved den vitenskapsteknologiske utvikling, det økonomiske systemet som opprettholder miljøødeleggelsene og den materialistisk orienterte livsførsel - og, ikke minst, ved å formulere en alternativ vei! Noe av det viktigste kirken kan bidra med er å skape positive holdninger til skaperverket/naturen hos folk, og oppfordre kristne til å ta del i det lokale miljøarbeidet. Miljøkampen kan ikke vinnes uten samarbeid. Ingen har alle oppskrifter på hvordan problemene skal løses. Derfor er det viktig at kirken kan være med på å samle alle gode krefter i kampen for miljøet. Et godt eksempel her er den norske økologen Arne Næss. Kristne stiller seg noe forskjellig til hans økosofi T, men en gjennomgang av hovedpunktene i denne kan vise at også denne retningen bør tas med i miljøarbeidet: Alt liv har egenverdi og verdien til ikke-menneskelig liv er uavhengig av dets nytteverdi for mennesket. Variasjon og mangfold blant livsformene er verdifullt i seg selv og øker betingelsene for at livet skal utvikle seg videre. Mennesker har ingen rett til å redusere livets variasjon og mangfold unntatt for å tilfredsstille vitale behov som mat, klær, bolig og lignende innenfor rimelighetens grenser. I dag er menneskenes inngrep holdt på et uforsvarlig høyt nivå og situasjonen blir stadig alvorligere. Jordens menneskelige befolkning bør begrenses ved metoder som er sosialt og etisk akseptable slik at både menneskelig og ikke-menneskelig liv kan vokse og utfolde seg. Dersom livsbetingelsene for livet på jorden skal bedres, er det nødvendig med grunnleggende endringer i økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Verditenkningen må gjennomgå en grunnleggende endring. Den ideologiske endringen består hovedsakelig i det å lære seg å sette pris på livskvalitet framfor materiell levestandard. De som er enige i de foregående punktene har en direkte eller indirekte forpliktelse til å forsøke å implementere de nødvendige endringene. For det andre er det også nødvendig at vi framholder det kristne håpet som noe relevant også på dette området. Vi må gi støtte til mennesker som arbeider med dette og også holde høyt i hevd det eskatologiske håpet om at en dag skal Gud skape noe nytt (se f.eks. Jesaja 11 og Hosea 2:18-23). Vårt arbeid har framtiden for seg! Det er viktig i dagens situasjon å holde bekjennelsen til Gud og forpliktelsen til vern om skaperverket, sammen. Det er ingen motsetning mellom disse. Ved å arbeide for miljøet er vi med på skapelsens gudstjeneste. Kirken bør også være en røst som kan binde sammen miljøvern og rettferdighet og påvise sammenhengene her. Gud er til stede i kampen og lidelsene hos fattige og maktesløse enten det er mennesker, dyr eller planter som er ofrene. Kristent liv er et liv i solidaritet med disse. Frigjøring må utvides til å gjelde også naturen. Ytterst sett er miljøvernarbeid delaktighet i Kristi forsoningsverk. Dersom jeg visste at verden kom til å gå under i morgen, ville jeg allikevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag. Dette sitatet er tillagt Luther, og det er et oppgjør med ubibelsk dommedagsforventning som setter seg ned i ro og mak og venter på at alt er over. Luthers poeng er at fullendelsen av denne verden er Guds sak. Men så lenge skaperverket består er det vårt ansvar og privilegium å arbeide for at det fortsatt skal bestå. Men det er ikke om oss det er sagt: Se, jeg gjør alle ting nye! Teologi 17

18 Hva kan økoteologien tilføre oss? Vestlig teologi kan liknes med en mann som går rundt med en kurv full av svar for å finne spørsmålene mens vi er opptatt av å gi Guds svar på menneskers aktuelle livsspørsmål. (Sørafrikansk teolog) Jeg synes at dette sitatet på mange måter viser noe av den tradisjonelle teologiens problemer i møtet med nye typer teologier, som i vesentlig grad dukker opp i andre verdensdeler. Selv om sitatet ikke inneholder hele sannheten, er det mye som treffer. Vi klarer ikke i stor nok grad å nå fram til dagens mennesker. Mye av grunnen til dette er at vi fortsatt konsentrerer oss om problemstillinger som var gjeldende for reformasjonen (og for oss metodister: for John Wesley). Vi har i altfor stor grad vært opptatt av kirkelig-dogmatiske problemstillinger og ikke maktet å ta dagens situasjon på alvor. Økologisk teologi kan ses på som en forlengelse av de tradisjonelle frigjøringsteologiene som har satt frihet, rettferdighet og fred for alle mennesker i sentrum. Økologisk teologi fører dette videre idet friheten, rettferdigheten og freden også utvides til å gjelde hele den skapte verden. For begge gjelder det at de ønsker å fjerne de barrierer som virker hindrende på det menneskelige fellesskap. Alle disse typer frigjøringsteologier har gjort mye for å få teologien ned fra skrivebordet og satt den inn i den verden den tross alt er en del av. Det er på høy tid at kristendommen tar den aktuelle historiske situasjon på alvor og bryr seg om det folk er opptatt av. Teologien har på mange måter blitt konkretisert i møtet med nye teologier. I forlengelsen av dette er det naturlig å hevde at frigjøringsteologier, deriblant den økologiske teologi, har hjulpet til med å utvide vårt syn på en del tradisjonelle teologiske begreper. Jeg vil her gå igjennom noen av disse. Synd Tradisjonelt sett har synd blitt oppfattet kun som enkeltindividers gale handlinger og den kraft som styrer det naturlige menneske. En slik antroposentrisk forståelse ønsker den økologiske teologien å utvide til også å gjelde strukturer og forholdet til skaperverket. Synd kan da oppfattes som destruksjon av verdi og mening og ødeleggelse av den grunnleggende enhet i skaperverket og dets relasjon til Gud. Synd arter seg da som en fremmedgjøring fra Gud, naturen og de opprinnelige strukturer i denne. Eskatologi/Frelse Som en konsekvens av dette at naturen ikke er perfekt vil også synet på frelsen bli utvidet til å gjelde noe mer enn enkeltindividets redning fra den evige fortapelse. Guds rike omfatter hele skapningen og derfor vil frelse dreie seg om fred mellom Gud og mennesker, et harmonisk forhold i naturen og en ny rettferdighet som skal styre. Frelse er etableringen av en livsmessig helhet hvor det skapte fungerer etter Skaperens intensjon. Til slutt vil alt det skapte få del i forløsningen. Arbeidet for den endelige frelsen, som også menneskene er kalt til å ta del i, innebefatter da å motvirke ødeleggende krefter og etablere harmoniske forhold mellom alt det skapte. I så måte kan også det kristne tjenestebegrepet bli utvidet til også å gjelde ansvar for skaperverket. Dette er ikke noe mindre åndelig enn å arbeide i menigheten. Vi er Guds medskapere og deltar i skapelsens gudstjeneste. Gud som Skaper Skapelsen er ikke en avsluttet handling, men noe som fortsetter som en prosess mot den fulle forløsning. Gud er aktivt til stede i verden som Opprettholder og Fornyer. Dette er på mange måter et oppgjør med misforstått apokalyptikk som setter et skarpt skille mellom Gud og verden, og setter seg ned og venter på at Gud skal skape den nye himmel og den nye jord. Dessuten er Gud til stede i verden slik at utviklingen er avhengig av menneskers valg/beslutninger. Det vi gjør er betydningsfullt for jordens framtid på godt og vondt. Muligheten for en økologisk 18 Teologi

19 katastrofe er til stede fordi vi er Guds medskapere. Økologisk teologi kan også hjelpe oss til et utvidet syn på Guds forhold til resten av skaperverket. Naturen er god, den eksisterer fordi Gud ville det, den er ikke til bare for menneskene og det fungerer en relasjon mellom Gud og naturen som ikke går via menneskene. Alt dette er et oppgjør med mye kristen teologi som ikke bryr seg om den skapte verden, men kun ser på den som en ressurs for menneskelig utnyttelse. Dette vil i sin tur føre til en utvidet respekt for alt liv som Guds skaperverk. Hele skaperverket er preget av Gud og vitner for oss om Guds storhet. Helhet De store utfordringene som verden står overfor i dag (sult, fattigdom, miljøødeleggelser og lignende) har en sammenheng. Teologien må vise at alt er avhengig av hverandre. Dette kan for eksempel bety et oppgjør med det kapitalistiske systemet og den materialistiske livsinnstilling. Fred, rettferdighet og vern om skaperverket henger sammen, og det er en del av teologiens helhet. Selv er jeg overbevist om at den økologiske teologi har en rettmessig og berettiget plass innenfor teologiens mangfold. Særlig fordi den har gode forutsetninger for å lykkes i intensjonen om å gjøre evangeliet relevant for vår tid. Dens eksistensberettigelse er særlig knyttet til følgende: Den kan bidra til et mer helhetlig syn på en del teologiske begreper. Den er aktuell i forhold til den konkrete, historiske situasjon ved at den gjør kristendommen til noe konkret og nært. Den peker på viktige anliggender innenfor den kristne tro. Kilder Birch, Charles, William Eakin & Jay B. McDaniel (1990): Liberating Life. Kirkerådet (for Den norske kirke) (1987): En framtid for jorda? Vern om skaperverket. Kristiansen, Roald (1985): Økologisk teologi som frigjøringsteologi. Kirke og Kultur, 6/85. Kristiansen, Roald (1991): Økoteologi. Religiøsitet og naturforståelse. Nordhaug, Halvor (1989): Vern om skaperverket. Kirker verden over i arbeid for miljøvern. Smith, Axel (1991): På skaperens jord. Teologi 19

20

21 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Feiring av skapelsen! (modul 2) Trå forsiktig gå grønt (modul 5) Utforsk Guds grønne ord (modul 6) Gjør hjørnesteinen grønn (modul 7) Å gjøre finansene grønnere (modul 8) Plante og ivareta Eden (modul 9) Grønne valg (modul 10) Dette er hentet fra Modulene er oversatt og tilpasset norske forhold. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 21

22

23 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 2 Feiring av skapelsen! Ideer og ressurser for tilbedelse Foto: Dag Johansen - Ringeriksfotografen Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 23

24 La basunen lyde Forberedelse til tilbedelse Salmisten proklamerte: Lov Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! I høyhet og herlighet har du kledd deg, lyset er kappen du hyller deg i. Du har spent himmelen ut som en teltduk og tømret din høysal over vannet. (Salme 104:1-3) Og hymnisten gav gjenlyd: Pris min sjel, du himmelens Konge Lovpris Herren ved hans fot: Frikjøpt, renset, oppreist, tilgitt Hvem vil ære Ham som meg? Pris Ham! Pris Ham! Pris Ham! Pris Ham! Pris den evige vår Far! Original engelsk tekst av H.F. Lyte Introduksjon til feiring av skapelsen Salmene i Bibelen vitner om lovprisningen folk har gitt Gud i sanger og bønn, personlig og som et samfunn, i sorg og i glede, i hverdag og fest, i tusener av år. Gjennom tidene har nye linjer blitt skrevet og liturgier utviklet seg for å berike gudstjenesten. Det er i denne tradisjonen at denne samlingen av ressurser blir tilbudt til kirker for å bruke og tilpasse deres behov. Noe av dette materialet er forberedt spesielt for denne modulen, andre deler er samlet fra forskjellige kilder. Måtte disse ordene, tankene og ideene komme til liv når de tas fra et trykket papir og løftes til Gud i tilbedelse. Å rotfeste omsorg for skapelsen i din kirkes tjeneste Tilbakemeldinger fra menigheter som har vunnet priser 1 viser at suksessen ligger i å rotfeste miljøarbeidet i tilbedelsen, og på denne måten å innse at omsorg for skapelsen er en del av kirkens tjeneste og din personlige tjeneste, ikke bare medborgerlighet. All Saint s Church i West Bromwich har jobbet med miljøsaker i flere år som en del av deres misjon. Deres miljøkoordinator, pastor Liz Brown, kunne fortelle at integreringen av omsorg for skapelsen i deres tilbedelse har understreket denne tjenesten. All Saint s avholder en årlig Miljøsøndag, vanligvis søndagen som faller nærmest 5. juni verdens miljødag. Deres Miljøsøndag inkluderer skapelsesfokusert bibellesning, lovsanger, bønner og preken, vanligvis med en tilhørende oppvisning og konkurranse eller utfordring for menigheten. Et år delte de ut såkalte Water Hippos som plasseres i sisternen på toalettet og sparer 1 liter vann per gang man spyler ned. I tillegg arrangerer All Saint s hvert år det de beskriver som en Eau de Nil eller Lysegrønn søndag, for å holde liv i miljøtjenesten gjennom året. 1 I Storbritannia kan menigheter søke om en Eco-Congregation Award. Prisendeles ut av Eco-Congregation, som er et A Rocha prosjekt (A Rosca er en kristen miljøorganisasjon (www.arocha.org)). Prisen gis til menigheter som har tatt en miljøsjekk og som arbeider med følgende tre områder: åndelig : gudstjenester og undervisning som linker miljøsakene opp mot den kristne tro praktisk: at de praktiserer hva de lærer i forhold til for eksempel energi, resirkulering og lignende misjon: arbeider med de lokale myndigheter på miljøspørsmålet For mer nøyaktig informasjon, gå til under Award. 24 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

25 Hvordan kan din kirke veve miljøperspektivet inn i sin tjeneste? Til det vakre her på jord 1 Til det vakre her på jord Høye fjell og stolte daler, Mektige eiketrær, strålende blomster Gir vi nå vår lov og pris. 2 Til det vakre på vår himmel Sanglerker og flaggermus Den varme sol, det friske regn Gir vi nå vår lov og pris. 3 Til det stygge her på jord Fjell av søppel, daler av skrot En morgendag med tømte skåler Gir vi nå vårt skriftemål. 4 Til det stygge på vår himmel Drivhusgasser, surnet regn Kvelende forurensing, minkende ozonlag Gir vi nå vårt skriftemål. 5 For jordens helbred led oss nå Og oppreis det som broket var Med resten av din skapelse Med våre barn og med vår Far. 6 For jordens helbred vis oss nå Vår selvsentrerte vei Gi våre hjerter liv i dag Så jorden får en morgendag. Amen. Å flette omsorg for skapelsen inn i kirkens liv og tjeneste For All Saint s Church begynte omsorg for skapelsen som tjeneste da Louise Doble, kirkemedlem og miljøforkjemper, holdt en fasteserie som utforsket kristen etikk og miljø. Etter å ha utforsket omsorg for skapelsen fra et kristent perspektiv bestemte kirken seg for å utøve aktivt det de følte seg kallet til. Etter to år i tjeneste reflekterte Louise Doble: Veien for grønn menighet har vært en særdeles givende reise for kirken vår. Mange tenkte at grønne tanker ikke hadde noen plass i kirken. Gjennom vår tjeneste har vi oppdaget at miljøagendaen er uadskillelig knyttet til temaer som fattigdom og utvikling og rotfestet vår bekymring jorden og alle dens innbyggere. Dette har sammensveiset mange grupper i kirken vår og lokalsamfunnet på en unik og forfriskende måte. Unge og gamle har blitt rørt av behovet for å ta vare på Guds skaperverk og kommer sammen for å jobbe sammen i ulike givende og morsomme prosjekter. Grønn menighet har en hel del å tilby, det gir et rammeverk for å utforske i praktiske vendinger Kristi kall til å elske vår neste. Som Salme 139 sier, Han (Gud) er overalt og gir alt liv og styrke til å være, akkurat slik Han er i alle ting og gir dem liv, styrke og aktivitet. Louise Doble Grønn koordinator i All Saint s Church En gartners bønn Ved morgengry led oss til livets hage, så vi kan luke bort det overflødige dra opp urettferdighet ved roten vanne det visne gi næring til det falmende tømme ut de giftige frø og ved dagens slutt, hvile og beundre Guds hage. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 25

26 Bønn Gud for mikrober og mammuter Mose og måne Som flytter kreative strømmer Og lager en vakker verden Vi beundrer ditt majestetiske verk Gud for Moses og fjell Manna og meandersvingninger Som beveger mot melk og honning Som motiverer hjerter og øver tanker Vi beundrer frihetens bevegelse Gud for krybbe og jomfru Den store håndverker og mirakelmann Rørt til tårer Sørget over av tre Mariaer Vi beundrer din villige tjeneste Gud for misjon og tjeneste Mysterier og storhet Kom over dypene i våre onde sinn Form våre hjerter så de speiler ditt vesen Så andre kan kjenne din skapende kjærlighet Milleniumsresolusjonen La der være Respekt for jorden Fred for dens innbyggere Kjærlighet i våre liv Velbehag i det gode Tilgivelse for gamle feil Og fra nå av, en ny start Utsendelse Må Gud som grunnla skaperverkets dans Som lot seg bergta av liljer på fjellet Som omformer kaos til orden Lede oss til å omforme våre liv og kirken For å kunne gjenspeile Guds storhet i skapelsen Velsignelse Slik luften gir gjenlyd av lovprisning Slik vannet funkler med skapelsens glitter Slik skogen blomstrer med blader til helbredelse for nasjoner Slik må Guds lys og kjærlighet Fylle våre hjerter, sjeler og sinn. Utvalgte bibeltekster med skapelsen som tema Det gamle testamentet 1. Mosebok 1:1-2, 4a en første skapelsesberetningen (6 dager med aktivitet, en med hvile) 1. Mosebok 2:4b-15 Den andre skapelsesberetningen (hagen) 1. Mosebok 2:15-3:24 Syndefallet 1. Mosebok 6-9 Historien om Noas flod og Guds regnbueløfter Job Guds svar til Job i stormen Mange av salmene har et sterkt fokus på skapelse, blant annet disse: Salme 8 Guds storhet og menneskeheten Salme 46 Stol på Gud Salme 104 Vi priser Gud som skaper Salme 139 Beundring av Guds skaperverk Salme 145 Alt det skapte priser Gud 26 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

27 Ordspråkene 8:22-31 Jesaia 65:17-25 Visdom i skapelsen Den nye skapelsen Det nye testamentet Matteus 6:25-33 Johannes 1:1-18 Johannes 3:16-17 Romerne 8:18-25 Kollosserne 1:3-20 (Modul 6 innholder noen Bibelnotater og studier) Bekymring for eiendeler: fugler og mat, liljer på marken Ordet Frelse for hele skaperverket Skapelsens oppvåkning Takk til Gud for skapelsens frigjørelse gjennom Kristus Respons til Guds ord I. Å bry seg om skaperverket en lovprisning for alle aldre Be de som er tilstede om å navngi noe verdifullt som de har laget eller bidratt til utførelsen av. Eksempler kan være et bilde, en modell, en blomsterhage, en blomsteroppsats. Spør hvordan de ville føle det hvis de lånte det bort til en annen som ødela det. Forklar at du nå vil fortelle skapelseshistorien. Ta en grønn ballong, blås den opp og knyt den. Fortell så skapelseshistorien ved å bruke ferdigfargede bilder som illustrerer aktiviteten på de seks dagene. Eksempler inkluderer sol og måne, bølger og jord, fisk, hvaler og fugler, blomster og trær, og mennesker. Fest disse til ballongen med lim. (En limstift holder lenge.) Spør menigheten: Hva tror du Gud tenkte om skapelsen? Minn menigheten om hva Gud faktisk tenkte ved å lese deler av skapelsesberetningen, for eksempel 1. Mosebok 1:1-14 som inneholder ordene Gud så at det var godt. Spør menigheten om hva de tror Gud ville føle hvis skaperverket ble ødelagt. Lag et poeng av at vi bør ta vare på skaperverket ikke bare for å se hva det kan gi til oss, men fordi alt det skapte har verdi i Guds øyne. Ta en idédugnad på ulike måter kirken og dens medlemmer kan vise at de bryr seg om Guds skaperverk. II. Ville dyr og Guds folk ideer til en gudstjeneste for hele familien Del 1 sett sammen parene Liste 1 Liste 2 Adam Forutså en dag da Gud ville fornye og gjenoppbygge sitt ødelagte skaperverk, og gjøre det rikelige overstrømmende med ulikt liv Noa Ga navn til dyrene David Den første konservator Salomon Lengtet etter den dagen hvor hele skaperverket ville bli fri fra bånd og forfall Esekiel Brukte fugler, blomster og bilder fra jordbruket for å understreke sin undervisning Jesus Studerte og beskrev planter, fugler og fisker Paulus Skrev om været, elementene og dyrelivet i sin diktning Hosea Mente at negativ miljøpåvirkning kan skyldes menneskers synder Bruk følgende som svar eller tips: 1. Mosebok 2:19-20 Adam gir dyrene navn 1. Mosebok 6-9 Historien om Noa viser hvordan han bygde arken for å redde dyrene, og derfor ble den første konservator. Salme 8, 29, 36, 65 med flere, er tilskrevet David og beskriver været, elementene og dyrelivet Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 27

28 Salomon studerte og beskrev planter, fugl og fisk Esekiel 27 forteller at Esekiel en dag forutså hvor Gud skulle fornye skaperverket Evangeliene forteller at Jesus brukte fugler og blomster (for eksempel Matteus 6:25-34) og refererte til jordbruk (for eksempel Lukas 15:8-14) i sin undervisning Paulus skrev at han lengtet etter frigjøring for skapelsen i Romerne 8:19-20 Hosea (Hosea 4:1-3) mente at degradering av skaperverket kunne skyldes menneskets synd Refleksjon: Bibelen er full av referanser til dyrelivets verdi og betydning Kong Salomo Vi kan bruke ressurser som artsbestemmelsesbøker om dyrelivet, kikkert og forstørrelsesglass for å studere og beskrive planter og dyr (man kan illustrere dette poenget med slikt utstyr). Les 1. Kongebok 4: Hva kunne Salomo ha gjort med sin undersøkelse? Tenk på en kjent biolog og tenk over hvordan han eller hun bidro til vår forståelse av dyrelivet. Les Ordspråkene 30: Hva sier versene om Salomos holdning til andre arter? Hvordan kan Salomos studier av dyr og blomster ha bidratt til hans rykte som en vis person? Refleksjon: Salomo satte stor pris på og fikk mye fra sine naturstudier. Å svare som en kirke Noa brydde seg om alle skapninger, Salomo likte å studere dyrelivet rundt ham og Jesus likte stille steder og ensomhet. Tenk på måter din kirke eller dens medlemmer bryr seg om naturstudier og verdien av stille steder. Hvordan kan vi som kirke gjøre mer for å følge i fotsporene til disse bibelske personene? III. Refleksjoner rundt Bibelhistorier 1. De første seks dager/4,600 millioner år De siste 10 generasjoner Skapelse Lys Opphav Åndedrett Liv Ødeleggelse Overskyet Flom Kveling Død 2. Skapelse i revers? Følgende historie ble fortalt av Jennifer Potter på Den britiske Metodistkirkens Årskonferanse i 2000 og tatt fra et radioprogram med Colin Morris. Den var inspirert av at Colin Morris hadde sett på at tonnevis med stein falt ned i en sjø nær Beachy Head en prosess utløst av global oppvarming og en økning av sjøspeilet. Hvis Bibelen skulle omskrives til det tyvende århundre, kunne det ikke begynt slik originalen med 1. Mosebok, med historien om hvordan Gud skapte verden, men med en slags skapelse i revers, historien om hvordan vi, menneskeheten, ødela den. Den ville fortalt om forurensning av lufta og sjøen og elver, om de voksende søppelbergene fra vårt overforbrukssamfunn og om forsvinningen av ulike plante- og dyrearter. Den ville fortell om de enorme ulikhetene mellom de menneskene som har for mye og de som så vidt overlever. Den ville sluttet med en ødelagt og ubebodd jord, gjort ubeboelig av mennesket selv. Gud ville ristet trist på hodet, og innsett at han måtte starte på nytt. 3. Esaus historie Å miste sin livsrett Jeg tror ikke jeg ønsket for mye vi levde av jorda, dyrket avlinger på jordene og jaktet der dyrene var. Det sørget for hele familien. Det var slik min familie hadde levd i generasjoner og jeg så for meg 28 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

29 at slik ville det alltid bli. En dag tilbød min far sin velsignelse til å leve av jorda. En dag ville jeg tilby det samme til min familie, og slik ville sirkelen vare. Jeg visste at min far begynte å bli gammel og svak, men det kom likevel som en overraskelse den dagen han ropte meg til side, spurte om jeg kunne jakte på mat og tilberede hans favorittmåltid av fangsten. Jeg dro ut med et tungt hjerte: jeg var glad for å kunne jakte for min far, men ante med tristhet at dette ville bli siste gang. Jakten var vellykket, og jeg lagde et måltid som min far ville elske. Da det var ferdig, gikk jeg bort til ham for å gi ham maten. Da jeg nærmet meg begynte han å skjelve. Han fortalte med skjelvende stemme at han allerede hadde gitt sin velsignelse. Min bror hadde stjålet Guds velsignelse av dugget som gjør markene fruktbare og sørger for mais og vin i overflod. Esau ble snytt for sin arv av fruktbart land som han skulle leve av. Vil våre barnebarns generasjoner se på vår generasjon slik Esau så på Jakob, som en som stjal livsretten til den gudgitte overflod? 4. Liljene på marken Se på den mannen, sa en lilje til en annen, se på livet hans. Han går fra landsby til landsby, fra dør til dør, ber ikke om noe, men gir og mottar likevel. Han ser annerledes ut enn de andre folkene rundt, svarte den andre liljen. Det ser ut som han snudd sin omsorg opp ned. Det er Guds omsorg som kommer først i hans liv, de fattige, enker og utstøtte, så ulikt fra byens rikfolk. Tror du, spurte den første liljen, at når hans time kommer, at Gud vil se mer vennlig på ham enn på den smarte Jerusalemborger? 6. Den sløsende rase Det var en gang en hersker som hadde to sønner. Den yngste sa til herskeren: La meg få min del av arven. Etter få dager tok den yngste sønnen med seg sin del og dro og frigjorde rikdommen til eget bruk. Han gravde etter kull, boret etter gass og olje og brukte sin rikdom til å sløse og rangle: raske biler, ferier i utlandet og all mulig slags moderne velstand. Jo mer han hadde, jo mer ville han ha han nøt hver nye anskaffelse, ubekymret for at jo mer han brukte, jo mer ville arven han skulle overføre til sine egne barn forandres fra en fruktbar til en ødelagt jord. Hvis historien endte nå, ville han komme til fornuft før det var for sent? 7. Bibelstudier Tenk på en kjær historie eller et avsnitt fra Bibelen, og tenk over hvordan dette kan ses på fra et annerledes perspektiv gjennom grønne briller. Se for deg reaksjonen til en bibelsk person som reiste gjennom tid og rom for å besøke din kirke, for eksempel Noa, Moses, Jesaja, Peter eller Paulus. Hva ville de sagt til deg? Hva ville du sagt til dem? Disse øvelsene kan være en kreativ utfordring for en gruppe og kan utvides til bruk i tilbedelse. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 29

30 IV. Dette gjorde vi: historier om tilbedelse Lysmesse Etter å ha fått Eco-Congregation Award arrangerte vi en nattverdgudstjeneste og en feiring på Kyndelsmessen 2. februar. En energiekspert talte om å bruke energibesparende lys, og biskopen vår gav oss prisen for så å sette på vår nye energibesparende belysning. Vi tilba og feiret med hele lokalsamfunnet. Clare Hyde St. John the Evangelist, Hurst Green Forsøpling i Bramford Kirkemedlemmer i Ipswich ble sjokkerte da de kom til gudstjeneste. Det var som om noen hadde tømt en søppelbøtte og strødd innholdet rundt kirken. Inspirert av synet fikk generasjonsgudstjenesten temaet Prosjekt Eden. Under gudstjenesten ble jorden beskrevet som Guds hage, og menneskene som gartnerne som hadde blitt plassert der for å ta vare på den. Til lettelse for engstelige tilbedere ryddet de unge kirken og samlet all søppelet. Selvsagt ble ikke søppelet samlet for å kastes, men for å resirkuleres. Pastor Philip Turner Bramford Road Methodist Church First Ballymoney Presbyterian Church Denne kirken har lansert 10 GRØNNE MÅL: Gi klær til gjenbruk, ikke kast dem i søpla Resirkuler glass, plast og papir! Miljøstasjoner finnes på følgende steder... Økonomi gjelder også for energi bruk sparepærer i stedet for vanlige pærer Nøkternt vannforbruk hjelper også miljøet bruk sparedusj og vannbesparende sisterner Når du ikke bruker lys eller elektriske apparater, slå dem av! Energisparing handler om å være godt isolert vanntanker, loft, vinduer og dører Mål og reguler temperaturen for dag og natt. Skru ned termostaten! Å unngå unødig bruk av poser bruk plastposer om igjen, eller bruk handlenettene/gjenbruksposene du får kjøpt i butikken Let etter resirkulert papir Og sist, men ikke minst: Kjør sammen eller bruk kollektivt, for eksempel til kirken! Hvilke grønne mål kan din kirke ta med i tjenesten? Å gå helt bananas Vi markerte Fairtrade Fortnight 2 i mars med en presentasjon i gudstjenesten hvor vi brukte en kjempebanan som skulle symbolisere verdens favorittfrukt. Kirkemedlemmer ble utfordret til å tenke over de positive effektene av rettferdig handel for de små bananprodusentene. Tilbakemeldingene fra menigheten indikerte at en hel del ville legge om sine handlevaner, og vi klarte å overtale en grønnsakshandler i nærheten til å ta inn rettferdige produkter. Vic Danzelman Wanstead United Reformed Church Gudstjeneste i støvler Vi planla å rydde i den overgrodde bakgården ved kirken vår i forbindelse med en Støvlegudstjeneste, og alle sammen møtte til gudstjenesten i arbeidsklær og støvler! Gudstjenesten ble etterfulgt av en piknik-lunsj før folk i alle aldre satte i gang med ryddingen. Overgrodde busker ble trimmet, trær ble kuttet ned og lagt i vedlag. Prosjektet hjalp kirkemedlemmene å tilbe skapelsens Gud med 2 Fairtrade fortnight er en årlig begivenhet hvor man feirer rettferdige og etiske handelsverdier. Fairtrade fortnight ble startet av Fairtrade i England. Se for mer informasjon. 30 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

31 hender så vel som hjerter. Clare Hyde St. John the Evangelist, Hurst Green Trefest Trefesten var et nasjonalt arrangement som skulle øke bevisstheten rundt de lokale skogsområdene og ressursene for offentligheten. En tregudstjeneste syntes som en fin måte å skape bredde i det lokale engasjementet i skogen, og de lokale kirkene syntes det var artig å bli spurt. Hva gjorde vi? Heldigvis er forholdet til det episkopale og katolske presteskapet godt, og de ble med på å bidra. Vi gikk i samlet flokk og sang, stoppet et par ganger langs stien og leste det hver av oss syntes var passende i forhold til skapelse og vårt ansvar for å ta vare på våre omgivelser. En korsvei i skogen symboliserte vår utfordring vi ble her tilbudt muligheten til å fortsette framover eller å gå tilbake dit vi kom fra. Utfordringen var å fortsette, og reflektere over vår rolle i samtale. Pastor Norman Hutcheson Dalbeattie ved Urr Parish Church Gjestetaler Vi feiret mottakelsen av Eco-Congregation Award med å invitere en ledende miljøverner til å foreta presentasjonen. Han gratulerte oss med det vi hadde fått til og utfordret oss til å ta steget videre i vår tjeneste. Mark Boulton, Bethesda Methodist Church, Cheltenham Råd og spørsmål fra ungdommer Råd og spørsmål er korte forslag og spørsmål som kvekere bruker til å hjelpe dem å reflektere rundt deres levesett. Følgende ble skrevet av kvekerungdommer: Bibelen sier at Gud skapte alt. Det er mye vakkert i verden. Husker du å takke Gud for alt det vakre han har skapt? Hvilke spørsmål og forslag kunne fremsettes for din kirke? Tider å feire Guds skaperverk Kirker tilber skapelsens Gud på en naturlig måte og på jevnlig basis gjennom bønn og lovsang. Likevel kan det være nyttig å fokusere på slike saker på bestemte tider i kirkeåret. Her følger noen forslag. Hva kunne passe for din kirke? Tradisjonelle gudstjenester Barnstaple Parish Church går til landlige tradisjoner og feirer tradisjonelle gudstjenester, blant annet: Pløyesøndag (søndagen mellom 7. og 13. januar), hvor de graver grøfter og pløyer jorda. Fastesøndag tidlig på sommeren, hvor man ber for avlingen. Man kan også be spesielt for engasjementet for å ta vare på avlingene og landområdene. Lammas-dagen (loffemessen) er 1. august i følge tradisjonen. Tradisjonelt ble det første modne kornet brukt til å lage brød som ble helliget i gudstjenesten. Dette har utviklet seg til å inkludere modne fruktsorter. Høsttakkefest, en tid for å takke for det rike byttet jorda gir og å be for omsorgen for planeten I 2003 under Høsttakkefesten presenterte barn og voksne dikt og bønner sammen med symbolske offergaver. Gudstjenesten hjalp oss å uttrykke vår takknemlighet til Gud for byttet han har gitt oss. Mary Pearson Bamstaple Parish Church Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 31

32 Palmesøndagparade i Evesham For å levendegjøre Palmesøndag tok vi med to esler i gudstjenesten for å symbolisere hvordan en del av skaperverket bar Kristus inn i Jerusalem. Etter prosedyre ble eselets etterlatninger feid opp og lagt i kirkens kompostbinge! Graham Gooderham Evesham Methodist Church Spesielle anledninger 2. søndag før faste Denne søndagen har temaet Skapelsen Miljøsøndag Miljøsøndag blir markert første søndag i juni. Hvert år lager A Rocha flotte gudstjenestepakker for kirker som ønsker å være med i markeringen. Tid for skapelse ved St. Osmund s I 2003 valgte vi en søndag i oktober hvor vi fokuserte på miljøet. I gudstjenesten presenterte vi symboler på det menneskelige misbruket av jorda (plastpose, ødelagt verktøy) og på det rikfoldige byttet jorda gir oss (fruktkurv, litt jord, et brød og produkter fra rettferdig handel). Forbønnen handlet om omsorg for skaperverket, og de som var tilstede uttrykte glede over fokuset. Pastor Canon MacDonald St. Osmund s, Derby Frans av Assisi Frans av Assisi huskes for sin kjærlighet til skapelsen, inkludert bror sol og søster måne. Hans fastedag er 4. oktober. Kanskje din kirke er interesserte i å holde gudstjeneste på denne dagen for å feire hans kjærlighet til skapelsen. Steder å feire Guds skaperverk Kirken er det tradisjonelle stedet for tilbedelse, men folk kan oppleve Gud på tur i skogen eller sittende i hagen. Tenk over de følgende omgivelsene for gudstjeneste: Hvis du har tilgang til et stille hageområde, gjør som folkene i St. Mary s and St. Francis i Essex. De tok gudstjenesten til et stille parkområde, og vitner om at gudstjenestene var sterke, og brakte dem tettere sammen. Vi inviterte menigheten til piknik og en påfølgende bønnevandring rundt om i byen. Før vi satte i gang hadde vi planlagt 7 steder hvor vi stanset opp for å be. Alder og fysisk form til deltakerne var tatt med i betraktningen. 20 folk mellom 6 og 80 ble med, og vi ble velsignet med en fantastisk dag. Forskjellige personer ledet oss i bønner knyttet til stedene vi stoppet. Vi takket for eksempel for brannmenn og ambulansepersonal ved brannstasjonen og sykehuset. Vi hadde en flott samling som var tankevekkende og som hjalp oss å legge fram vårt lokalsamfunn for Gud. Jean Wheeler Saffron Walden Methodist Church Tenk over om du kunne tenke deg å holde en bønnevandring. Forbered vandringen ved å finne steder i kirkens nærområde som viser Guds skapelse, skader vi har påført skapelsen og ting vi kan være takknemlige for. Spør folk om hva de tenker ved de forskjellige stedene og sammenfør disse i bønn. En pilegrimsreise i skapelsen Bibelen beskriver naturscener for å peke på Gud: for eksempel i salme 23, hvor grønne enger, stille vann, de rette stier og til og med dødsskyggens dal blir assosiert med Guds omsorg. Gå til et vakkert sted og les noen passende utdrag fra Bibelen. Spør de som er med om de fikk noen nye tanker om Gud etter å ha hørt de kjente utdragene i nye omgivelser. 32 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

33 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 5 Trå forsiktig gå grønt Ideer og aktiviteter for ungdomsgrupper Introduksjon av miljøfotspor Alle skapninger, fra maur til elefant, legger igjen fotavtrykk som sier hvor de har vært. For en maur eller mygg er nok fotsporet ganske lett, men elefanter og antiloper etterlater seg spor som er lettere å se. Fotsporet er ikke det eneste avtrykket en skapning legger igjen på miljøet ved sine aktiviteter. Maur bygger maurtuer, mark spiser seg gjennom epler, antiloper kan snauspise store gressområder og elefanter kan flatlegge ganske stor vegetasjon. Mennesker etterlater seg på samme måte som dyrene avtrykk på miljøet. Som dyrene kan de avlegge fotspor som viser hvor de har vært, og de som går med Doc Martens-sko etterlater seg dypere spor enn de som går barføtt. Mennesker etterlater seg også på samme måte konsekvenser av sine handlinger og aktiviteter. Handlinger som å skru på en lyspære til å forsøple en gate, la en kran renne til å kjøre bil; alt etterlater seg et avtrykk på miljøet. Dette er det vi kaller et miljøfotspor. Modulen Trå forsiktig gå grønt er en hjelp til å anslå våre aktiviteters miljøfotspor og til å få oss til å tenke over på hvilke måter vi kan trå forsiktigere på jordkloden vår. Din kirkes fotspor Kirker, som en hvilken som helst annen organisasjon, etterlater seg avtrykk. Noen deler av avtrykket kan ha positiv effekt på miljøet. For eksempel er det mange som setter pris på kirkenes flotte arkitektur, det å ha et sted å samles for å tjene Gud og den positive rollen kirken spiller i lokalsamfunnet. Andre deler av fotsporet kan være mindre fordelaktig. Å vurdere din kirkes miljøfotspor Denne seksjonen inneholder en småhumoristisk sjekkliste som evaluerer din kirkes miljøfotspor. 1. Kopier siden med evalueringsskjemaet og del den ut til gruppen 2. La gruppen velge den boksen på hver uttalelse som de synes passer best for din kirkes situasjon 3. Anslå hvor bra kirken din ligger an: a) 3 eller flere Aer: Så det 20. århundret gikk deg hus forbi! b) 3 eller flere Ber: Har potensial, men kan prøve mye hardere! c) 3 eller flere Cer: Dere burde prøve å bli miljøsertifisert. 4. Utforsk måter å redusere din kirkes miljøfotspor ved hjelp av informasjonen i resten av denne modulen. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 33

34 Kirkens miljøfotspor en rask inspeksjon Hvor mye energi bruker kirken din på oppvarming? Jesus ble født i en stall, og det føles som om vi tilber ham i en også Strømregningen er skyhøy, og til skyene går varmen også! Kirken vår er komfortabelt varm og vi har relativt lave strømregninger takket være termostatregulering, god isolasjon og forsiktig bruk Hvor sterk er belysningen? Kirken er akkurat nok opplyst til at vi kan lese salmeboken, men ikke se støvet Watt-forbruket på lysene tilsvarer en fordobling i varmeforbruket, sommer og vinter! Kirken vår har sparepærer som gir god belysning uten å ødelegge naturen Er kirken en del av en resirkulasjonsordning? Sist gang resirkulering ble nevnt var da en fra menighetsrådet mimret om Veltepetteren sin! Vi hadde en praksis på det, men den tror jeg ble arkivert. Kirken vår bruker resirkulert papir og har oppsamlingskurv for avfall som kan resirkuleres Hvor ofte nevnes miljøspørsmål i din kirke? Vi sang Måne og sol en gang for tre år siden! Det nevnes som regel på høsten, og bakgården hvor vi dumper søppelet ble engang kalt vår grønne flekk! Miljøspørsmål blir tatt opp regelmessig i bønn og av Forvaltningskomiteen i deres arbeid med forvaltningen av kirkens eiendommer. Hvilke lokale miljøtiltak har din kirke vært involvert i? Har miljø og samfunn noe med kirken å gjøre? Vi plantet en rosehage til minne om ofrene etter 1. Verdenskrig, men den trenger stell! Et av våre medlemmer representerer kirken i det lokale miljøutvalget og ungdomsgruppen har laget en grønn sti til det lokale naturreservatet. Å redusere din kirkes miljøfotspor Hvis kirken din fikk 3 eller flere Cer, gi dere selv et klapp på skulderen og kom i gang med å smitte andre kirker med deres iver og initiativ. Hvis dere fikk noen Aer eller Ber, da er det på tide å bokstavelig talt stelle i Guds hage. En måte er å følge de tre stegene under. Steg 1: Gabriels rapport Det å ha inspeksjoner er en livsstil. Biler tas til EU-kontroll, skoler inspiseres av Arbeidstilsynet og skolesjefen, og noen ganger, når vi føler oss skikkelig modige, lar vi våre tenner inspiseres av en tannlege. Forestill deg at kirken din skal inspiseres av et team satt sammen av engelen Gabriel med den hellige Frans av Assisis som spesialrådgiver. Finn hovedområdene i kirkens aktiviteter og ha en idemyldring om hvilke kommentarer Gabriels inspeksjonsteam ville komme med i forhold til miljøhensyn. Steg 2: Gabriels anbefalinger Basert på funnene i Gabriels rapport, sett opp noen hovedmomenter for konkrete handlinger dere kan gjøre. Det er lurt å definere hva som skal gjøres av hvem, når det skal gjøres og hvilke ressurser som trengs. Presenter både Gabriels rapport og de påfølgende anbefalinger for menighetsråd eller kirketorg. Det kan være lurt å vektlegge noen tiltak som er REB (raske, enkle og billige). Steg 3: Kom i gang Ikke la Gabriels rapport bli en del av den bunken med planer som ligger innerst i skapet og samler støv. Kom i gang! Hvorfor ikke begynne med et par av REBene og sette dem ut i livet? Ingenting gir kampanjen et bedre oppsving enn progresjon og suksess. 34 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

35 Nøkkeltips Sjekk at dine forslag/planlagte aktiviteter passer til din kirkes gode praksis/ sikkerhetsregler. Vurder å invitere enkeltpersoner, grupper og organisasjoner både utenfra og innad i kirken for å hjelpe til med å iverksette planene. Vurder å skaffe positiv omtale lokal presse liker gladnyheter. Bli personlig en moralsk labyrint Følgende punkt er daglige utfordringer vi møter. Kryss av din respons. 1. Du har kjøpt drikke i en aluminiumboks. Når du har drukket den opp: a) Kaster du den i nærmeste søppelkasse? b) Tar du den med hjem til gjenvinning? c) Kaster du den i en haug med søppel i rennesteinen? 2. Du har avtalt å møte noen venner på et sted noen kilometer unna. For å komme deg dit: a) Avtaler du å bli plukket opp av en venn? b) Pumper du opp dekkene og setter deg på sykkelen? c) Kjører du selv eller får noen til å ta en omvei for å ta med deg? 3. Du har fått nok av tyggegummien din. Hva gjør du: a) Fester den på innsiden av nærmeste boks? b) Legger den i papiret og kaster den i en søppelkasse? c) Fester den under stolen eller pulten? 4. Du handler inn papir til skriveren. Hva gjør du? a) Ser etter en bunke med resirkulerte ark, men velger den vanlige på grunn av pris? b) Velger resirkulert papir og betaler det lille ekstra fordi hensynet til naturen er viktigere? c) Velger det skinnende stilige papiret med det kule bildet på framsiden? 5. Du blir sendt ut for å handle til ungdomsgruppas kaféklubb. Hva gjør du? a) Velger en rettferdig kaffe og sier ingenting? b) Velger en rettferdig kaffe og bestemmer deg for å starte en diskusjon i retning: Denne klubben tror på at mennesker betyr mer enn profitt og vi bruker rettferdig kaffe og te? c) Velger det godt markedsførte merket fordi folk liker utseendet og smaken? Evaluer svarene dine: For det meste Aer: Du er på rett kjøl, men mangler engasjementet til å sette miljøet først. For det meste Ber: Du er inne på greenen du må dele ditt engasjement og dine gode vaner med andre. For det meste Cer: Så det å redde planeten er ikke på din dagsorden enda hva med å tenke over noen av b-svarene? Diskusjon og avgjørelser Det å ta vare på Guds skaperverk kan bety å endre en del på vårt levesett. Hvis du tenker over andre deler av livet ditt, er det andre måter du kan endre din livsstil for å sette et mindre markant fotavtrykk på planeten? Dette kan involvere måten du handler på, eller til og med at du må kutte ut noen aktiviteter! For eksempel, er det mulig å bruke kollektivt eller gå til skole eller jobb? Del disse mulighetene med dine venner. Har dere funnet noen ideer og handlingsplaner? Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 35

36 Dette har vi gjort historier fra grønne menigheter St. Fergus har hatt egne gudstjenester som handlet om å ta vare på skaperverket og har spredd sitt budskap ut til hele menigheten. Arbeidet på grunnplanet har blitt utvidet til lokalsamfunnet ved å rydde bort søppel og dumpet avfall og å få naboer til å være oppmerksomme på mennesker som forsøpler og dumper. De har også laget søppelbøtter og fuglekasser som har blitt distribuert rundt i nærområdet. Ungdomsgruppen har hatt flere ekskursjoner på landet for å se mer av Guds underfulle skaperverk. De planlegger nå å plante en grønnsakshage og piletrær. St. Fergus Roman Catholic Church, Paisly Med en skogskledd kirkegård rundt kirken har ungdomsklubben i Trinity URC bestemt seg for å bygge hjem for fugler. For å hjelpe oss inviterte vi to skogsvoktere fra det lokale parkselskapet til en av våre samlinger for å fortelle oss om fugler og reirbygging. De hjalp oss også med å bygge noen fuglekasser. Kassene ble naglet (aluminiumnagler) på trær på langfredag det var noe symbolsk ved å hamre nagler til tre den dagen. Men tre uker senere (ikke tre dager) var det nytt liv i en av fuglekassene som nå var bebodd av et blåmeispar som oppfostret en liten skokk. Rachel Pickering Trinity United Reformed Church, Wigan Better Bethesda Ungdommene i Bethesda Metodistkirke i Cheltenham ledet kirkens miljøarbeid gjennom sitt entusiastiske arbeid med en rekke saker. De samlet underskrifter til en Slett gjelden -kampanje og gav dem til statsministeren, samlet inn penger til AIDS-syke barnehjemsbarn i Malawi og kjøpte et stykke regnskog som skulle bevares. De hjalp også med å sette i gang en oppussing av en bakgård i nærheten av kirken som gikk fra å være et liteinnbydende sted til å bli en grønn oase med benker og planteholdere laget av gjenbruksmateriale. Mark Boulton Bethesda Methodist Church Alle om bord i arken! I St. Andrews i Nottingham satte ungdommene opp et teaterstykke basert på historien om Noa med moderniseringer knyttet til klimaendringer, stigende vannstand og utrydningstruede dyrearter. Ungdommene laget dyremasker, og leker og kjæledyr ble ønsket velkommen om bord i arken av herr og fru Noa. Arken ble sjøsatt i kirken og seilte ned elven Trent og ut i Nordsjøen, for så å seile rundt jorden for å plukke opp overlevende etter oversvømmelser og tørke langs veien, alle med triste historier å fortelle. Radio og TV holdt seilerne oppdatert på krisene rundt om på kloden. Da regnbuen kom opp på skjermen kunne alle gå på land, og en regnbuekontrakt ble undertegnet med løfter om å ta vare på jorda. Kontrakten ble hengt opp i kirkesalen så folk kunne se. Gjør som St. Andrew s handlingsaktiviteter Å trå forsiktig tegn rundt din egen fot og skriv ned en ting du vil gjøre for å vise hensyn til miljøet. Terningspill på gulvet: Marker en sti med fotavtrykk over gulvet. Noen fotspor har gode eller dårlige effekter beskrevet samt en medhørende instruksjon til den videre gangen. Øyleken med en gruppe barn inni en tausirkel. Sirkelen øker og minker avhengig av svarene gruppen gir. Håndverksaktiviteter Lag dyremasker snakk om dyrenes behov og eventuelle utfordringer rasen står ovenfor Plant navnet ditt eller en miljøerklæring med karse 36 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

37 Aktiviteter Gjenbruksquiz Få tak i et kart som viser hvor alle miljøstasjoner i ditt nærområde befinner seg. Bruk kartet til å lage en quiz til gruppen din om hva som kan resirkuleres hvor. Gi en passende premie til den som har flest svar, for eksempel en brusboks som kun utdeles under forutsetning at den blir resirkulert. Del ut kopier av kartene over miljøstasjonene til alle. Idemyldring og ordsøk 1. Ha en idemyldring og lag en liste over miljøtermer. Eksempler: biodynamisk, hundeavføring, miljø, resirkulasjon, øko-merking, konservering, isolasjon, forurensing, søppel, støy, skapelse. 2. Gjør et ordsøk med termene 3. Del ut ordsøket og be gruppen a) Utfylle ordsøket b) Diskutere hva hvert av ordene betyr c) Finne en positiv respons til hvert av ordene på listen Tro og trosbekjennelse Fra tid til annen har folk i kirken vært samlet under Den Hellige Ånds ledelse for å tenke over kirkens tro og noen ganger for å formulere denne troen i en trosbekjennelse. I det fjerde århundre ble de forskjellige tolkningene av den kristne tro diskutert og sammenfattet på kirkemøtet i Nikea. Målet var å definere hva som var kjernen i troen, og fra dette møtet kom den nikenske trosbekjennelse: Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting En av de største utfordringene i vår tid er å leve på en måte som gjør at vi ikke hindrer våre etterkommeres livskvalitet og muligheter. Kan du formulere en trosbekjennelse som sier noe om troen på Gud vår skaper og om vårt ansvar for å vise omsorg for skapelsen? Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 37

38 Miljøbingo finn noen som: Resirkulerer glassflasker Går eller sykler til jobb, skole eller butikken på regulær basis Velger resirkulert papir Tilhører en miljøorganisasjon Lager kompost av matavfall Har kjøpt produkter av rettferdig handel den siste måneden Resirkulerer aluminium og glass Bruker buss eller tog i stedet for bil minst en gang i uken Resirkulerer papir Alltid har med hundepose når han eller hun lufter hunden Kan forklare hva Miljøfyrtårn er Kan navnet på en politiker som kjemper for miljøet Vet hva drivhuseffekt er Aldri har kastet søppel på gaten Har gitt til eller kjøpt ting på loppemarked Har kjøpt eller spist økologisk mat i løpet av denne uken Finn en annen person som med hjertet på hånden kan krysse av hver boks. Rop Miljøbingo! for den første komplette raden og kolonnen og Miljøhus! for det første fulle huset. Vår forpliktelse et regnbueløfte Etter flommen forteller Bibelen at Gud gav jordens folk et løfte: Så sa Gud til Noa og sønnene hans: Nå vil jeg opprette en pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det kommen en flom som legger jorden øde. 1. Mosebok 9, 8-11 Bibelen forteller videre at for å vise at han mente alvor, gav Gud dem et tegn - en regnbue. I lys av diss miljøengasjement, skisser et Regnbueløfte som beskriver hvordan du vil ta vare på skapelsen. 38 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

39 Sketsj Introduksjon og forberedelse Sketsjen illustrere på en enkel og småhumoristisk måte den mangelen på respekt for jorden mennesker viser, og villigheten til å sette økonomisk profitt foran jordas velferd. Roller Forteller - nøytralt kledd Sjef - med bowlerhatt og dress Tekniker - lusne klær, for eksempel treningsdress og støvler Fem assistenter - gamle klær Rekvisita 1 stor blå ballong med grønt omriss av land Tråd Spraymaling (bruk vannløselig for å minimere avgasser), rød, svart, blå, grønn og brun Papirstrimler Diverse søppel Limspray Stort ark av plast eller stoff Bambuspinne og fiskesnøre Sigarett, fyrstikker og en nål Forberedelse Bind ballongen med en tråd til bambuspinnen Sett inn nålen i sigaretten med den tykke enden først, slik at den spisse enden stikker ut Sketsjen går som følger: Forteller: Det var en gang for lenge siden at det fantes en stor blå planet. Den hang ute i verdensrommet som en strålende safir, og den var vakker å se på. Handling: Forteller: Handling: Sjefen: Handling: Sjefen: Handling: Sjefen: Planeten tas inn, ballongen henger fra fiskesnøret i bambuspinnen. De andre fire assistentene tar inn et stort ark som ligger under planeten. Den store grønne planeten yret av liv, grønne planter med blomster i alle regnbuens farger, innsjøer med sølvsprakende vann, i luften en myriade av sanger, og langs bakken krøp, gikk og løp det mange levende vesener. Blant disse var menneskene, som var skapt i Guds bilde, og som noen ganger oppførte seg som om de var Gud. Sjefen og teknikeren entrer scenen Denne planeten ser grønn og kjedelig ut. La oss utvikle den. Hogg ned litt skog for å lage rom for utvikling. Teknikeren sprayer brunt på noen av de grønne områdene. Sjefen inspiserer planeten. Det ser bedre ut, litt variasjon i verden, og vi trengte ikke alle de krypdyrene og billene. Vi trenger skikkelig utvikling, la oss gå etter oljen, gassen og kullet. Teknikeren maler svarte prikker på de blå partiene og sprayer overflaten rød. Sjefen inspiserer planeten. Hva gjør vel litt global oppvarming når vi kan få all denne energien, hva gjør vel litt oljeforurensing når vi kan komme oss dit vi vil? Vi trenger vekst, la oss bygge fabrikker som kan lage varer. Jo flere som konsumerer, jo rikere blir vi. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 39

40 Handling: Handling: Sjefen: Handling: Teknikeren sprayer lim på planeten, kaster så det fargede papiret over den. Dette skal feste seg på limet og malingen. Så heller teknikeren en bøtte med diverse søppel over planeten, for eksempel appelsinskrell, flaskekorker osv. Disse vil falle på bakken med et smell. Sjefen inspiserer. Det var bedre! Utvikling, litt skikkelig rikdom, og ikke tenk på rotet. Det er penger å tjene på drittjobber! Du har jobbet hardt, ta deg en pause, ta deg en røyk. Sjefen gir teknikeren en sigarett. Teknikeren tar imot og later som om han tenner den. Tar et sakte og overlagt drag, blåser røyken ut og tar sigaretten ut av munnen. Fører sigaretten inntil ballongen slik at nålen stikker hull på planeten med et smell! 40 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

41 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 6 Utforsk Guds grønne ord Historie fra All Saint s Selv om All Saint s har et stort antall husfellesskap som driver med ulike bibelstudier, ble det bestemt å lage en ny gruppe som skulle studere modul 6 Utforsk Guds grønne ord. Rektor tilbød å låne bort sin hage og sørget for jus og en liten matbit. Det ble også utført en quiz og en bli-kjent-lek. De som var kommet fikk så høre om det foreslåtte bibelstudiet, og mange som for tiden ikke var med i en annen gruppe meldte seg på. To av våre andre grupper ønsket også å bruke denne modulen, mens den tredje, etter å ha studert innholdet, valgte å la være. Dette gjorde oss oppmerksomme på at dette ikke virket tiltalende på alle medlemmene i menigheten. Så langt, mellom de ulike bibelstudiene, tar vi oss selv i å diskutere globale miljøproblemer og hvordan vi kan gjøre forandringer i våre liv for å bli med oppmerksomme på Guds vakre skaperverk. Vi liker å synge en salme når det passer seg og noen nydelige åpningsbønner har kommet fra gruppen, en av dem er med her. Joan Watts All Saint s Wokingham Kjære himmelske Far, vi takker deg for at du gjør oss i stand til å komme hit i kveld. Må du lede våre tanker og hjelpe oss til å verdsette undrene i ditt skaperverk. Hjelp oss og led oss til å bli verdige beskyttere av den herlige jorden som du har gitt oss. Det er vår sanne intensjon å ta vare på hele ditt skaperverk, og ikke ødelegge det med vilje eller på annen måte, slik at våre etterkommere kan verdsette de samme gavene som du har gitt til oss. Amen. Margaret Hawkings All Saint s Wokingham Iscenesetting: å studere Bibelen i en søkende tidsalder Vi lever i en tidsalder hvor mange er søkende. Et besøk på den lokale bokhandelen kan avsløre den økende interessen for miljøspørsmål, men også en stor økning av bokhyller som er nedlesset med bøker om såkalte alternative temaer eller New Age. Disse trendene avslører menneskers bekymring over planetens tilstand, sammen med et ønske om å finne alternativer og nye livsstiler. Denne modulen er primært tiltenkt husfellesskap/samtalegrupper for å hjelpe kirker og enkeltmennesker til å utforske miljøperspektiver fra et kristent ståsted. Målet med disse studiene er å hjelpe mennesker til å engasjere seg i Guds ord: Å lage forbindelser mellom kristen tro og miljøspørsmål Å lage forbindelser mellom det materielle og det spirituelle Å lage forbindelser mellom den måten vi lever våre liv og de hensikter Gud har for oss Bibelske bilder av skapelsen har ført til at mennesker har ulike oppfatninger av forholdet mellom Gud, menneskeheten og miljøet. For noen er skapelsesberetningen en uholdbar sannhet med et søndagsskolebilde av Gud. For andre er det en mistanke om at når det kommer til skapelsen, så har forskningen vunnet og Bibelen har blitt irrelevant. Satt ved siden av 1800-tallets teori om evolusjon og det 1900-tallets teori om The Big Bang kan de bokstavelige tolkningene av skapelsen føre til en tanke om at Bibelen og kristendom har lite å bidra med i miljødebatten i det 21. århundre. Denne Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 41

42 modulen, som inneholder en appell skrevet av John Stott om å bry seg om skaperverket samt to bibelstudier, er ment å være en motgift til slike oppfatninger. Introduksjon til John Stotts appell Å bry seg om Guds verden det bibelske imperativ for ivaretakelse ble forberedt som et foredrag av John Stott som en del av et program ledet av London Institute of Contemporary Christianity. Det er med i modulen for å sørge for et bibelsk syn på skapelsen som et vedlegg til bibelstudiet. Vi er takknemlige for tillatelsen til å gjengi dette foredraget. Introduksjon til bibelstudiene Denne modulen innholder to ulike og utfyllende deler med bibelstudier. Begge har fem klargjorte studier for gruppearbeid. Del 1 ble laget av pastor Dr. David Pickering, som var ansvarlig for utviklingen av Eco-Congregation-programmet. Del 1, som nylig ble publisert i United Reformed Church Roots and Branches miljøpakke, inneholder fem ulike studier som er laget for gruppediskusjon med utgangspunkt i det Gamle og det Nye Testamentet. Del 2 som ble laget av Dr. John Biggs, inneholder også fem studier. Fire av disse er en revidert utgave av studier skrevet av Dr. Biggs under hans periode som leder av The Baptist Union of Great Britain ( ), og ble først utgitt av Baptist Times. Han har lagt til nok en studie. Dr. Biggs representerer the Baptist Union on the Environmental Issues Network of Churches Together in Britain and Ireland og hjalp til med å styre utviklingen av implementeringen av Eco-Congregation. De to ulike delene er ment å være kontraster i form og innhold. Hver studie i del 1 begynner og slutter med en oppgave knyttet til vårt liv hjemme eller i kirken. I hver studie inviteres også gruppen til å reflektere over noen nøkkeltekster, hentet fra ulike steder i Bibelen. Hver studie i del 2 undersøker ulike salmer. Delen innholder et fullt oppsett av notater som knyttes til teksten under diskusjonen og tilbyr større dybde av bibelstudiet enn del 1. De to delene er komplementære, så samtalegrupper kan velge om de vil bruke en av delene eller begge, avhengig av deres personlige preferanse. Notater for å gjøre hver gruppesamling smidigere Velg en leder som forbereder studiet og leder gruppen gjennom det Sett av dato, tid og sted Lag infofoldere og gi ut personlige invitasjoner også Utpek en vert for kvelden (helst ikke lederen) Ved begynnelsen av møtet, sørg for at alle kjenner hverandre, forfriskninger gjør ofte at samlingen får en god start Be en lede i bønn på begynnelsen og ved slutten av samlingen. Avslutningsbønnen for å samle tankene og bekymringene som har kommet frem i løpet av samlingen Prøv å sørge for at ingen dominerer samlingen og at alle får mulighet til å delta 42 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

43 Å bry seg om Guds verden Det bibelske imperativ til ivaretakelse Fra et foredrag av John Stott Tittelen å bry seg om Guds verden setter sammen de to sannhetene om at verden tilhører Gud (han er dens skaper) og at han har forpliktet oss til bruk (vi er dens forvaltere). 1. Guds skaperverk Som i forløsning, så i skapelsen, trenger vi å utvikle trefoldig forståelse av Guds verk. Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og utstrakte arm (Jeremia 32:17). I kontrast til den groteske polyteismen i det Babylonske episke dramaet Enuma Elish, gir 1. Mosebok æren for skaperverket til ordet fra den ene og sanne Gud. Det nye testamentet forteller også om kreativiteten til Sønnen. Ordet eksisterte gjennom ham (han er dets agent), for ham (han er dets arving), i ham (han er dets integrerte prinsipp) og under ham (han er dets Herre), se Kolosseerne 1:15-17, Johannes 1:3, Hebreerne 1:2,3. Det er i mennesket Kristus Jesus at det kulturelle mandatet om å legge verden under seg blir fullbyrdet. Ved å reflektere over 1. Mosebok skrev salmisten om mennesket (mann og kvinne) at Gud hadde lagt alt under hans føtter (Salme 8:6). Så, ved å reflektere over Salme 8 skrev forfatteren av Hebreerbrevet at Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham (mennesket). Men vi ser Jesus... kronet med herlighet og ære (Hebreerne 2:8-9). Alt la han under hans føtter (Efeserne 1:22). Så, mens mennesket feiler grundig i å følge mandatet om å ivareta miljøet, er Jesus Kristus miljøets skaper, arving, opprettholder og Herre. Som den andre Adam, sjef for den nye skapelsen, utøver han suverenitet over det. I tillegg til det kreative til Gud Fader og tjenesten i hans ord som alle ting kommer fra og opprettholdes i, svevet Guds ånd over vannet (1. Mosebok 1:1-3), Som en høne passer sine egg, så kan hun ruge ut sine små, slik svevet Den Hellige Ånd over vannet (Luther); Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate (Salme 104:30). Det er en vidunderlig sannhet at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var sammen om skapelsen av verden og sammen er involvert i bevaringen og kontrollen av den. De sørget for at den ble til. De holdt den oppe. En dag skal de frigjøre den fra sitt nåværende forfall og investere i den med frihet i Guds storhet. 2. Vår oppgave Skriften forteller oss både at jorden hører Herren til (Salme 24:1) og at Han gav jorden til mennesket (Salmen 115:16). Disse påstandene motsier ikke hverandre. Jorden tilhører Gud ved skapelsen og oss ved delegering. Det betyr ikke at han har overgitt den til oss for å gi fra seg sine rettigheter over den, men at han har delegert ansvaret med å bevare og utvikle jorden på vegne av ham Hvordan skal vi da knytte oss til jorden? Hvis vi husker både skapelsen av Gud og delegeringen til oss, vil vi unngå to ekstreme motsetninger og i stedet utvikle et tredje og bedre forhold til naturen. Først vil vi unngå guddommeliggjøring av naturen. Dette er misforståelsen hos panteistene, som identifiserer Skaperen utelukkende med hans skapelse, hos animalistene som fyller jorden med ånder, og New Age Gaia bevegelsen som mener at naturen har sin egne selvdrevne, selvregulerende, selvforevigende mekanismer. Men alle slike forvirringer er nedsettende for skaperen. Den kristne avhelliggjørelsen av naturen (anerkjennelsen av skapelsen, ikke skaperen var et uunnværlig preludium til hele den vitenskapelige virksomheten og er essensiell i utviklingen av jordas ressurser i dag. Vi respekterer naturen fordi Gud skapte den, vi ærer ikke naturen som om den var Gud og ukrenkelig. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 43

44 For det andre må vi unngå utarmingen av naturen, som er den ekstreme motsetning. Dette er ikke å være naturen underdanig som om den var Gud, men å tilnærme seg den på arrogant vis, som om vi var Gud. 1. Mosebok har blitt ufortjent beskyldt for miljømessig uansvarlighet. Det er sant at Gud befalte at mennesket skulle herske over jorden og legge den under seg (1. Mosebok 1:26-28) og at disse to hebraiske verbene er kraftfulle. Men det ville være absurd å se for seg at han som skapte jorden ga den videre til oss for ødeleggelse. Nei, tjenesten Gud har gitt oss er ansvarlig ettersyn, ikke destruktiv dominering. Det tredje og korrekte forhold mellom mennesket og naturen er samarbeid. Gud har med vilje ydmyket seg selv for å gjøre dette guddommelige samarbeidet med mennesket nødvendig. Han skapte jorden, men ba oss herske over den. Han plantet hagen, men satte Adam i den for å jobbe og passe på den (1. Mosebok 2:15). Dette er ofte kalt det kulturelle mandatet. For det Gud har gitt oss er naturen, det vi gjør er å kultivere. Vi skal ikke bare passe på miljøet, men utvikle ressursene for vårt felles gode. Det er et edelt kall å samarbeide med Gud om fullbyrdelsen av hans mål, om å forandre den skapte orden til glede og fordel for alle. På denne måten er vår oppgave et uttrykk for tilbedelse, siden vår omsorg for skaperverket vil reflektere vår kjærlighet til skaperen. Del 1 Bibelstudie 1 Hagehistorier En titt på skapelseshistoriene i 1. Mosebok Trinn 1 En introduksjon Det økende antall hageprogrammer på TV og lyden av klingende mynt i kassaapparater på plantesenter er et tegn på en økende interesse for hagestell. Det er en voksende interesse for å lære hvordan man sår og steller blomster og grønnsaker gjennom årstiden og hvordan man kan gjøre om hagen - det er som om vi har blitt en nasjon av Blomster-Finn er! Del historier og drømmer om å stelle en hage, eller å lage en hage fra bunnen. Diskuter erfaringer rundt det å lage en hage, hagestell, følelser folk får ved å se hagen ta form og når den er ferdig. Tenk over hva som er nødvendig for å holde hagen i god stand. Trinn 2 En titt på den første skapelseshistorien Det er to ulike skapelsesberetninger i åpningskapittelet i 1. Mosebok. Vi kan se på disse som å planlegge en hage på planetstørrelse! På samme måte som to biografier av samme person kan utfylle hverandre og gi oss større innsikt i personen, kan disse to skapelsesberetningene, hvis de ikke ses på som bokstavelige sannheter, gjenspeile komplementære bilder av skaperen Gud. Gjennom ulike utredninger kan vi skimte bilder av vårt forhold både til Gud og til skapelsen. Den første utredningen, som beskriver de seks dagene med skapelse, er som en slags responslesing som kan brukes i kirken. Les 1. Mosebok 1: Kan gruppen se for seg denne teksten lest på gudstjeneste med menigheten som responderer ved refrenget: Og Gud så at det var godt. Det ble kveld og det ble morgen den dag? Til diskusjon: Hva forteller dette refrenget oss om hvordan Gud ser på skapelsen? Har dette refrenget noen implikasjoner for de som bruker hagen? Gir dette oss noen innsikt i forholdet mellom Gud og Guds folk? 44 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

45 Trinn 3 En titt på den andre skapelseshistorien Hvis den første skapelsesberetningen er presentert som en responslesing i gudstjenesten, er den andre versjonen mer som en historie. Hele historien strekker seg fra 1. Mosebok 2:4b til 3:24 og inkluderer både utredning om skapelsen og syndefallet. Vi skal konsentrere oss om utredningen av skapelsen. Les 1. Mosebok 2:4b til 1. Mosebok 2:25. Til diskusjon: Er det noen likheter med historiene som gruppen delte i trinn 1? Hva sier historien om Gud? Hva sier historien om skapelsen? Hva sier historien om vårt forhold til Gud og vårt ansvar for skapelsen? Trinn 4 En utfordring Kirkebygg er ofte designet slik at folk vet at de er et sted hvor Gud tilbes. Spir, tårn og kors er alle symboler på en samlet kirke. Hvis dere har et landområde, uansett størrelse, utenfor kirken deres, ta en idémyldring på hvordan kirkens område kan gjøres om så den kan vitne om Gud som skaper og uttrykke omsorgen Guds folk er kalt til å utøve overfor miljøet. Del 1 Bibelstudie 2 Å undervise om miljøet hva vi kan lære fra Mosebøkene Trinn 1 En introduksjon De første fem bøkene av Bibelen er kjent som Mosebøkene eller Pantauken. De inneholder historier og undervisning som har som mål å oppmuntre mennesker til å leve trofast etter Guds vilje og hensikt. Dette avsnittet vil utforske noen av Bibelens holdninger til landbruk i Mosebøkene og ønsker å avdekke visdom som kan bli tillagt jordbruk i dag. Vi ser på og bruker jorden på mange ulike måter. Diskuter hvordan vi verdsetter ulike landområder som er listet opp under, og hvilket ansvar vi føler vi har for deres ivaretakelse: 1. En egen hage 2. En leid jordlapp 3. En lokal park 4. Villmark, for eksempel Nasjonalparker 5. En tropisk skog Trinn 2 Utforsk Mosebøkene Noen avsnitt i Mosebøkene avslører hvordan det viktige temaet om land knytter seg til etikk og Gud. Noen av ideene er teologiske idealer, men de representerer en betydelig utfordring for Guds folk, i går og i dag, i deres strev med landspørsmål. Tenk over følgende to bibelske perspektiver om land. a) Land som en guddommelig gave Les 5. Mosebok 26:1-12. For Guds folk var det lovede land en oppfyllelse av frelsesprosessen som startet med utgangen av Egypt. Mens de var i villmarken ble de fortalt hvordan de skulle behandle landet de hadde blitt lovet. Historier i Bibelen og fra liknende hendelser avslører at denne Guds gave har vært en kilde til uenighet og vold. Diskuter: Hva tror du Guds folk lærte fra sine opplevelser i villmarken? Hvordan kan vi utvikle forhold som respekterer land, mennesker og Gud? Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 45

46 b) Hvileland Les 3. Mosebok 25:1-5 og I 1. Mosebok 1 leser vi om hvordan Gud verdsetter sabbaten som en tid for hvile. I disse versene fra 3. Mosebok forstår vi at landet er også gitt en tid for å hvile, en kjent praksis i mange tradisjonelle samfunn. Hva er fordelene av å la jorder og dyrket mark hvile? I vår vekstorienterte verden, har tanken om en Sabbat eller konseptet med produksjonsbegrensninger noe å bidra med i forhold til måten vi ser på landet i dag? c) Hvem sitt land? 3. Mosebok informerer oss om at jorda tilhører Gud, og vi, som leieboere, kan bare disponere den. Hva kan en forståelse av Gud som jordas grunneier bidra til i vårt samfunn? Hvis jorden tilhører Herren, hvilke implikasjoner har dette for vår bruk av jorda? Har noen av disse tankene noe relevant å bidra med når det kommer til vår forståelse for ivaretakelsen og bruken av jorda som vi pratet om i Trinn 1? Trinn 3 En oppgave I 5. Mosebok 26:5-10 kan vi lese om en trosbekjennelse som ble deklamert da folket tilba Gud. Skriv en trosbekjennelse hvor du forteller om et jordstykke, eller hele verden, inkludert vårt ansvar for den. Del 1 Bibelstudie 3 Syngende skaperverk Salmer som kilde til å prise skaperverket Trinn 1 Introduksjon Samlingen av salmer i Det gamle testamentet er gudsfolkets lovprisningsbok. Salmene uttrykker mange sider ved tro og liv, også følelsen av ærefrykt, beundring og forståelse av Guds skaperverk og menneskets plass i det. Begynn med å se på et par velkjente salmer som nevner skapelsen hva forteller de oss om den skapte orden? Trinn 2 Å fortsette skaperverket Les Salme 104. Denne salmen ser ut til å flette sammen skapelsesberetningen fra 1. Mosebok med de daværende omgivelsene til Israelsfolket. Ved å gjøre dette gir Salmen skapelsen en dynamisk kvalitet som et bærende vitnesbyrd på Guds vedvarende aktivitet, snarere enn en engangshandling. Når du tenker på deler av skapelsen som du har besøkt, har du noen gang merket at Guds skapende aktivitet fortsetter? Del deres tanker. Historien om Guds skaperverk er fortalt på mange ulike måter i Bibelen. Mens noen av dem har en mer historisk vinkling, er denne salmen skrevet i form av en sang som skal synges, og understreker Guds vedvarende skapende aktivitet. Det er en sang som Guds folk sammen med resten av skaperverket, inkludert solen og månen, storker og løver, synger for å prise Gud. Denne tilnærmingen kan være en utfordring for den menneskefokuserte holdningen som mennesker kan ha til skapelsen. Hvis vi merker at resten av skapelsen synger til Guds ære, endrer det vårt syn på og forhold til skapelsen? Trinn 3 Skapelse og frelse Se på Salme 74. Det kan være til hjelp å lese denne salmen høyt i tre avsnitt, med pause mellom hver del. Før dere leser salmen, introduser versene med følgende beskrivelse: 1-11 Sorg over en nasjonal katastrofe En påminnelse om Guds frelseshandlinger gjennom tidene 46 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

47 18-23 En bekreftelse på Guds vedvarende tilstedeværelse for mennesker i tilbedelse Denne salmen henspeiler til Babylonernes ødeleggelse av Salomos tempel. Det kan hjelpe dere å knytte dere til salmen hvis dere tenker på en nasjonal katastrofe, og hvordan det i etterkant kan oppdages at mennesker søkte Gud, som har hjulpet tidligere, og satte deres lit til at Gud ville lede dem inn i fremtiden. Se på versene igjen. Hvilken bestemt frelseshandling var det Israelsfolket husket og som gav dem tillit til at Gud ville hjelpe dem igjennom den daværende krisen? Det er interessant å merke seg at denne salmen omtaler Guds formål om å bringe frelse gjennom selve skapelsen. I den kristne kirke ser vi gjerne på Kristus som Guds frelsesgave. Får skapelsen en ny verdi fordi den snakker om Guds frelsende kjærlighet? Utgjør dette noen forskjell for vår holdning til skapelsen? Gjør dette noen forskjell for vårt kirkelige liv? Trinn 4 Reprise Gå tilbake til en eller to av de salmene som ble nevnt i trinn 1. Har dere mer å tilføye når det gjelder disse salmenes forståelse av skapelsen som følge av bibelstudiet? Hvis du skulle introdusere en av disse salmene i kirken på søndag, hva ville du sagt om den til menigheten? Avslutt med å synge noen av deres favorittsalmer om skapelsen. Del 1 Bibelstudie 4 Gode nyheter for skapelsen Noen innspill fra evangeliene Trinn 1 Diskuter livsstil Livsstil er et moteord i vår tid. Bibelstudie 1 viste en økende popularitet for hagedesign, men dette er bare et aspekt av vår økende livsstilsfokuserte verden. Uke etter uke er det artikler i ukeblader og TV-program som bombarderer oss med ting vi bare må ha, fra siste skrik i moteverden til designkjøkken, fra fargen på våre egg til hvordan vi skal innrede rom. Helgebilag inneholder artikler om kjente mediapersoner med titler som En dag i Xs liv, Her er mitt favorittrom Diskuter hva gruppen føler om denne økningen i fokuset på livsstil. Trinn 2 WWJD? Et amerikansk akronym inntok det kristne ordforrådet WWJD? What Would Jesus Do - Hva Ville Jesus Gjort? Se for deg at du må utarbeide et helgebilag med tittelen En kongelig livsstil med Jesus fra Nasaret. Diskuter nøkkelelementer i livsstilen til Jesus som du ville hatt med i teksten. Noen foreslåtte tekster å referere til: Matteus 6:19-21, 24-31, 7:4-27, 8:20, 10: Se for deg at du skal skrive tankene dine som en artikkel for menighetsbladet og et passende sted for en tidsriktig fotografering! Trinn 3 Innflytelse Ulike livsstiler er sagt å skulle gi oss spesielle fordeler: en diett av øl og potetgull kan fort øke vår livvidden, og det er sagt at valg av klær og bil kan si mye om hvem vi er. Livsstilsvalg har innflytelse på miljøet også! Se for deg en eller to livsstiler, inkludert din egen og Jesu kongelige livsstil i trinnet over. Diskuter hvordan hver av dem påvirker miljøet og vår personlige trivsel. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 47

48 Trinn 4 Forandring Vi vet at Jesus levde i en veldig annerledes verden enn vår egen. For 2000 år siden fantes det ikke mobiltelefoner, og e-post var så raskt som det nærmeste esel. Men det er noen likheter folk er fortsatt opptatt av forhold og temaer som helbredelse, tilgivelse, gjeld, mat, isolasjon og fattigdom. Hvilke miljømessige goder i Jesu livsstil tiltaler deg? Hvordan er det mulig å overføre disse til et liv i det 21. århundret? Trinn 5 Kirkelig livsstil flere gode nyheter for skapelsen Evangeliet etter Johannes åpner med å speile de første versene i 1. Mosebok: I begynnelsen Ved å gjøre dette knytter Johannes personen Jesus til Gud fra tidenes morgen og avslører deretter hvordan Gud oppretter ett nytt forhold med mennesker gjennom Jesus. For eksempel i Johannes 15 er det en utredning om Jesu undervisning om vintreet og grenene. Avsnittet bygger på Det gamle testamentets forståelse av Gud som vingårdsmannen og Israel som vintreet, men det kan også tillegges betydningen av et nært bilde på kirken og Kristus. Les Johannes 15:1-5. Ved å bygge videre på gartnerbildet, hvilke deler av kirkens liv vil du luke bort og hvilke deler vil du oppmuntre til å bære frukt slik at skapelsen kan blomstre? Del 1 Bibelstudie 5 Kjære skapelse Å utforske brevene i Det Nye Testamentet Trinn 1 Paulus brev til Romerne En typisk brevutveksling i en avis vil inneholde en korrespondanse hvor ulike temaer og stiler tas opp. Det kan være brev som tar opp temaer det er stor uenighet om, brev til oppmuntring, brev som stiller spørsmål og brev som viser et standpunkt. Paulus brev til kirken i Roma inneholder noen av disse tilnærmingsmåtene og stilene. Det åpner med en hilsen, så tar det opp hans forståelse av hvordan Gud tilbyr forløsning gjennom troen på Jesus Kristus på en støttende og utfordrende måte. Les Romerbrevet 8:1-25. Trinn 2 Årsaker og konsekvenser Vi vet at helt til denne dag sukker alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Romerne 8:22 Be hver deltaker om å skrive på en papirlapp et miljøproblem som vil få skaperverket til å stønne. Be hver deltaker om å se for seg en årsak til det miljøproblemet de nevnte, så en årsak til den første årsaken. Disse skal skrives over miljøproblemet. Deretter skal hver deltaker skrive ned en mulig konsekvens av miljøproblemet, og deretter en konsekvens av den første konsekvensen. Skriv konsekvensene under problemet. Del deres analyser. Har dere avdekket noen felles eller liknende årsaker til de ulike miljøproblemene? Øker de mulige konsekvensene av problemene behovet for å foreta noen endringer? 48 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

49 Trinn 3 Håp for fremtiden Kristent håp er basert på en forvandling mer enn eskapisme, og er symbolisert gjennom dåpen ved først å dø fra det gamle livet for så å oppstå til det nye. Slikt håp er uvurderlig fordi det frigjør mennesket fra fatalisme og fortvilelse i møte med vanskeligheter. Les Romerne 8: Dette avsnittet bekrefter at Gud var til stede i fortiden, er med oss nå og går foran oss inn i fremtiden. Finn ulike tiltak som kan gjøre noe med årsakene, konsekvensene og miljøproblemene som dere beskrev i trinn 2. Trinn 4 Kjære skaperverk Skriv et brev til en person, organisasjon eller utgiver og foreslå en positiv handling som kan gjøres for å bringe litt mer håp til våre miljøutfordringer. Del 2 Bibelstudie 1 Salme 145 Ære til hele skaperverket Settingen Vi starter med en salme om beundring. En versjon av Salme 145 ble funnet i Dødehavsrullene i grotten i Qumran ved Dødehavet. I den versjonen er det etter hvert vers et refreng: Velsignet være Herren, og velsignet være hans navn for evig og alltid. For evig og alltid er et refreng som dukker opp i vers en, to og tjueen. Så denne salmen er nesten helt sikkert brukt i tilbedelse, hvor folket svarte med refrenget. I hovedtrekk Ved første gjennomlesning ser det ut til at denne salmen spontant uttrykker takk og ære. Men det er en akrostisk salme, og er nøye oppbygd. Hvert vers begynner med en av de 22 bokstavene i hebraiske alfabetet. Det er likevel bare 21 vers i vår gamle bibeloversettelse: verset som begynner med den hebraiske nun vår N var falt ut. Men den ble oppdaget i den gamle greske oversettelsen av Det gamle testamentet og i Dødehavsrullene, så det dukker opp å alle moderne oversettelser mellom vers 13 og 14. Salmisten presenterer sitt store tema om Guds godhet til alt det skapte hans storhet, hans veldige gjerninger, hans storslåtte arbeid og hans bunnløse godhet. Se først hvor mange ganger disse nøkkelordene er brukt i de fire avsnittene: Guds storhet (vers 1-3) Bruk alle tilgjengelige oversettelser: svarene vil noen ganger variere. Hva Gud har gjort (vers 4-9) List opp Guds kvaliteter uttrykt gjennom hans handlinger. Guds majestet (vers 10-13) Hvilke ulike ord her avslører Guds majestet? Guds trofasthet (vers 14-20) Igjen, list opp ordene som uttrykker Guds trofasthet og omsorg. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 49

50 En nærmere kikk Lovprisning Herren fortjener evig pris (vers 2a) som vil vare til evig tid. Forkynnelse De vil fortelle om dine mektige gjerninger (vers 4). Denne prisningssalmen forteller ikke bare hvem Gud er og hvordan han ser ut: se på den og se hvor ofte vi skal fortelle om hans verk. Nåde Vers 8 og 9 oppsummerer hele den gammeltestamentlige tro om hva Gud er, og er hentet fra 2. Mosebok 34:6. Disse ordene er brukt gjentatte ganger i noe endret form: se 4. Mosebok 14:18, Nehemja 9:17, Salme 86:15, Salme 103:8, Joel 2:13 og Jona 4:2. Ære De (alt det skapte) taler om ditt herlige kongedømme, forteller om din veldige kraft, for at menneskene skal få kjenne din velde og den strålende herlighet i ditt rike. (Salme 145:12). Taler skaperverket til oss om Guds kraft, velde og majestet? De mektige gjerninger fra vår skaper er sunget om i Salme 65:6-13 og skapelsen er beskrevet i Salme 104:1-32. Forsørging Versene 15 og 16 hevder at Gud har sørget for hele skaperverket (se Salme 104:27-28). Det er ikke en del av Guds plan at mennesker skal sulte eller være flyktninger, eller lide med forurenset vann og erodert land. Salmen ender i takknemlighet: den er individuell (Jeg vil lovsynge) og det er fra hele skaperverket (alt som lever skal love hans hellige navn). Til diskusjon Hvor ofte takker vi Gud (versene 1b, 2a)? Hvordan gjør vi det? Salmisten forteller ikke bare om hvem Gud er og hva han har gjort. Han snakker om hva Gud har gjort for ham og hans folk. Hans lovsang blir et personlig vitnesbyrd. Del hva Gud har gjort for dere. Hvordan vil du beskrive Guds storhet i moderne termer? Vers 5b sier jeg grunner på dine under. Hvordan anbefaler vi Gud til andre? Uransakelig er hans storhet (vers 3b) og de taler om dine mektige gjerninger (vers 6a). I vår tilbedelse, spesielt når vi møtes som menighet på søndager, hva gjør vi for å opphøye Guds majestet? Ser vi etter en følelse av ærbødighet og ærefrykt? Er det måter vi burde endre vårt tilbedelsesmønster for å forbedre dette? Salmisten ramser opp hva Gud har gjort. Hvilke hendelser kunne vi ha nedtegnet, over tid, om hva Gud har gjort gjennom Kristus? Hvordan gjengir vi Guds handlinger fra en generasjon til den neste (vers 4a)? Dr. Howard Williams talte på en blomsterfestival i City Temple, og sa at du vil aldri finne Gud i naturen med mindre du har funnet ham i historien først. Er du enig i dette utsagnet? Se igjen på vers 15 og 16 og kommentaren fra Dr. Williams. Mens menneskeheten stadig ødelegger miljøet, bruker opp allerede begrensede ressurser og reduserer jordas evne til å gi næring ikke bare til mennesker, men til hele skapelsen, burde vi forvente at Gud griper inn og gjenoppretter sin hensikt? (The Daily Study Bible kan være til hjelp på versene 13b-20) Bønn Takk Gud sammen for hva han betyr for dere og hva han har gjort i deres liv, for fellesskapet i menigheten og i verden. 50 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

51 Avslutning Denne salmen er en hymne til Gud som er majestet i sitt skaperverk, mektig i sitt arbeid og som alltid bryr seg. Les sammen Salme 93:1-4. Del 2 Bibelstudie 2 Salme 8 Guds ære og menneskenes verdighet Settingen Dette er en salme om glede, lovsang og under. Den handler om skapelsen (vers 1-3) og om hvordan menneskene har blitt gjort til Guds konger på jord (vers 5-8). Mens forfatteren av salmen snakker om mennesket som fullfører sin skjebne ved å spille sin tildelte rolle som herre over skapelsen, er ikke mennesket alltid verdig dette store kallet: forfatteren av Hebreerbrevet så Jesus som verdig, og anså ham også som fullførelsen av dette kallet (Hebreerne 2:6-8). I hovedtrekk Merk at det første og det siste verset er det samme: de opptrer som innledning og avslutning. Men det er en spissfindig forskjell som vi skal se. Hovedverset er vers 4, og dette er den sentrale linjen i salmen. Salmeforfatterne brukte ofte litterære verktøy for å fremheve hvilke linjer de ønsket å understreke som salmens sentrum: det tjente som et nav som hele diktet dreide seg om. Andre eksempler på dette kan dere finne i Salme 6:6, 42:8, 47:5-6, 54:4, 71:14, 74:12, 92:8 og 113:5 (dette er ikke en fullstendig liste). Hebraisk diktning hadde ikke metrisk oppbygning eller rim slik vi forventer i norske vers, men det betyr ikke at diktene ikke var grundig bygget opp. Denne salmen bruker et annet veldig vanlig litterært hjelpemiddel kalt parallellisme et utsagn er umiddelbart balansert av et annet. Noen ganger blir det andre utsagnet et ekko av det første (som i vers 3 og 4 se etter andre eksempler i salmen). Flere eksempler på denne metoden kan du finne i Salme 104:10, 11, 13, 18, 19. Noen ganger er det andre utsagnet en kontrast (se Salme 1:6, 37:21,22). Vers 2: Gud tiltales som konge og majestet, og dette setter tonen for det som kommer videre. Vers 4: Da han er i Jerusalem ser salmisten på den klare nattehimmelen og lar seg begeistre av skapelsens massivhet og så Vers 5: innser han hvor ubetydelig mennesket er. Vers 6: her er paradokset: mennesket, så lite sammenlignet med resten av skapelsen, er unikt i Guds plan. Det er også alene om å ha blitt skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1:26), men kan ikke nå oppnå guddommelig status (1. Mosebok 3:22-24). Vers 7-9: Mennesket er gitt herredømme over skapelsen. Dette er kritiske vers i og med at de gjentar pakten med mennesket i 1. Mosebok 1:26, 28. Vers 10: Salmen blir en hel sirkel, fra Guds suverenitet, til menneskets ubetydelighet, og til dets majestet foran Gud. En nærmere kikk Enkelhet Vers 3 er utilgjengelig i originalen. Sammenlign de moderne oversettelsene. Det er en kontrast her mellom det uskyldige og de mektige, sangen til spedbarna og sangen til englene i himmelen, de barnlige kvalitetene som gjør skam på de mektige fiender av Gud. Sammenlign med Matteus 21: Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 51

52 Skaperen Vers 4 gjengis forskjellig i forskjellige oversettelser av Bibelen. Sammenlign forskjellige oversettelser og diskuter forskjellene. Gud beskrives som en personlig Gud, en man kan snakke med, som har fingre, hender, armer (Salme 98:1), og som kan forsvare menneskene (Salme 3:7). Det er en intim måte å fortelle at himmelen er Guds personlige skapelse: det er derfor Himmelen forkynner hans herlighet (Salme 19:1). Menneskeheten Mennesket (omtales også forskjellig i forskjellige oversettelser) i vers 5 er ikke på noen måte guddommelig. Sammenlign salme 144:3 og se hvordan Job klager over at Gud gir menneskene for mye oppmerksomhet, og parodierer dette utsnittet (Job 7:17-21). Men mennesket er kalt til å stå innfor Gud (Esekiel 2:1) og menneskesønnen skal gis herredømme. Ansvar Vers 6 følger som en logisk konsekvens mennesket skal være Guds konge(r) på jorden. Dette verset er vanskelig for oversettere. Forskjellige oversettelser inkluderer og du gjorde ham til lite mindre enn Gud, litt lavere enn de himmelske konger og kun underlagt deg. Ordet som brukes kan også bety Viseregent, en som handler på vegne av monarken, eller til og med medskaper. Herredømme Alt la du under hans føtter (vers 7) er kanskje en referanse til kongens fotskammel, som ble båret av kongens lojale undersåtter (sammenlign med Salme 110:1). Guds ordre er at vi skal underlegge oss jorden (1. Mosebok 1:28), men det er en gave, ikke en rett. Til diskusjon Hva er det med mennesket som gjør at Gud bryr seg sånn om oss (vers 5)? Er svaret i vers 6? I så fall, hvorfor? I en tid hvor fokuset på miljø er blitt større, er denne salmen viktig. Hva er menneskehetens ansvar for hele skaperverket i følge vers 7-9? Sammenlign ordlyden i forskjellige versjoner av disse versene, og av 1. Mosebok 1:26-28 og 1. Mosebok 9:2. De siste to bibelstedene forteller om en ordre fra Gud eller en pakt med Gud. Diskuter eventuelle ringvirkninger av forskjellene. Jorden syder av forskjellige arter: 1,4 millioner er katalogført, men det totale antallet anslås å være opp mot 30 millioner. 3 Det anslås også at vi mister en art per halvtime. Hva sier dette om vår evne til å ivareta jorda? Ville bibeltekstene være for eller imot et konservatorisk standpunkt? Burde den kristne kirke være involvert i miljøkonservasjon? På hvilken måte er vi Guds medskapere (vers 6)? Når vi modifiserer gener gjennom genetisk konstruksjon og dyrking av genmanipulert frukt, grønnsaker og dyr, prøver vi da å være Gud, og betyr det at dette er noe vi bør holde på med eller unngå? Når salmisten så på natthimmelen følte salmisten seg ubetydelig (vers 4 og 5). Predikanter bruker ofte universets uendelighet som et bilde på Guds veldige makt. Med universets upersonlige uendelige rom, hjelper dette oss med å overbevise en ikke-troende om at Gud bryr seg om ham/henne, en så ubetydelig liten flekk? Det er ikke et ord i denne salmen om menneskets fall, synd eller utilstrekkelighet. Slår ikke dette sprekker i argumentasjonen om at Gud gjorde mennesket lite ringere enn Gud (vers 6)? Når vi møtes kan vi med trygghet si at vi er i Guds nærvær (Matteus 18:20). Påvirker salmens innhold ditt syn på hva det vil si å være i Guds nærhet? 3 For mer informasjon, les The Diversity of Life, Edward O. Wilson, Penguin, Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

53 Bønn Del sammen i tilbedelse til Gud, universets skaper; bekjenn for Ham vår slette ivaretakelse av det ansvar vi har fått for hans skapninger, lovpris Ham for at han kom til oss gjennom Jesus Kristus, sin sønn. Avslutning Syng O store Gud sammen. Del 2 Bibelstudie 3 Salme 104 En hymne til Skaperen Settingen Salme 103 og 104 er et tospann blant diktene som priser Gud, først som Frelser (Salme 103) og deretter som Skaper (Salme 104). Begge begynner og avslutter med den samme frasen: Min sjel, lov Herren!. De neste to salmene har også lignende begynnelse og avslutning, så vi kan anta at disse er en del av en større helhet: faktisk er det visse som anser Salme 100 til 110 som en minisalmesamling som inneholder de samme temaene som vi kan finne i Salmenes bok i sin helhet. Denne salmen er helt klart konstruert slik at den kan brukes i lovprisning. I hovedtrekk Dette er en lovsang til Skaperen, nesten garantert skrevet før utgangen fra Babylon. Den gjenspeiler historien om skapelsen som vi har i 1. Mosebok 1, men forsøker ikke å omfatte det hele, ikke en gang å beholde den samme rekkefølgen. Hovedtemaet er avhengighet av Gud, ikke bare menneskets men hele skaperverkets. Salmen anerkjenner at vi er avhengige av Gud, ikke bare som skaper, men i vårt dagligliv. En del av bakgrunnen er at Gud har skapt et rammeverk for å skape orden i våre liv: vers 5-9 omtaler en orden i naturen, om at Gud satte grenser, og vers snakker om en regularitet i dager og årstider. Fokuset ligger på hva Gud har gjort og fremdeles gjør. Menneskeheten blir bare nevnt i korthet i vers 14, 15 og 23, så vi ser vår egen størrelse i den store sammenhengen! Andre steder har vi sett det litterære virkemiddelet med å sette hovedverset i salmen i midten (se studiet av salme 8). Om det er med overlegg eller ikke, er det mulig å se et mønster i denne salmen også. Hvis vi anser den første delen av vers 1 som en innledning og vers 27 og utover som et slags coda, ser man at det er et hierarkisk mønster som viser en symmetri i tankegangen: Vers 1b-4 [3,5 vers] Gud viser sin majestet gjennom skapelsen Vers 5-9 [5 vers] Jordens skapelse Vers [9 vers] Gud sørger for hele skapelsen Vers [5 vers] Jordens sykluser Vers [3 vers] Sjøen og dens skapninger En nærmere kikk Guds storhet I de fire åpningsversene ser salmisten Guds majestet gjennom skaperverket. Det er ikke at Gud er i skaperverket, men han bruker det til å skape en slags beundring. Så stormskyene blir Guds vogn, og [Gud] farer fram på vindens vinger (vers 3), og uvær og lyn blir brukt som symbol på Guds bud Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 53

54 (Hebreerne 1:7 siterer vers 4; se også Salme 148:8). Legg merke til at ordene vind og sendebud i vers 4 kan oversettes fra originalen med ånd og engler, selv om de fleste nye oversettelser ikke bruker de åndelige versjonene. Hebraisk kosmologi Hvis du har et bilde av den gamle hebraiske kosmologien vil det være til hjelp her, for salmen gjenspeiler denne. Over jorda var himmelhvelvingen (vers 2b, sammenlign Salme 19:4b-6 og 1. Mosebok 1:7), som ble støttet opp av pilarer og lå over vannmassene. Over hvelvingen var regnet lagret, og gjennom vinduer i hvelvingen strømmet regnet ned (Salme 77:18). Jorden ble støttet opp av pilarer over dypet: Guds vedvarende og støttende hånd hindret jorden i å synke ned i dypets kaos nok en gang (se Salme 24:2). Himmelvannet ble skilt fra vannet på jorda (vers 6 og 9, 1. Mosebok 1:7). Omsorg for menneskene Den sentrale delen av salmen (vers 10-18) takker Gud for å ha sørget for behovene til hele skapelsen, men i vers 14 og 15 blir menneskenes behov nevnt særskilt. Gresset blir skapt for dyrene (1. Mosebok 1:30), og planter som menneskene kan dyrke til mat (1. Mosebok 1:29, 2:15), men så nevnes de tre grunningrediensene i den palestinske dietten vin, olje og brød (vers 15). I tørketider og sult er disse de viktigste: kornhøsten kan være mer usikker, men oliventreet og vinstokkene, som har dypere røtter, har bedre sjanse til å overleve (se Johannes Åpenbaring 6:6). Korn, olje og vin er ikke bare til for å dekke våre behov: de er også til for å lette hjertet og bringe glede. Forsørging av alle skapninger Lag en liste over hva Gud har sørget for til de forskjellige skapningene i versene Libanons sedertrær blir nevnt særskilt blant Herrens trær (vers 16): de var så gigantiske og langlivede at noen anså dem som å ha blitt plantet av Gud i begynnelsen. Regularitet En viktig del av skapelsen er dens orden. Hebreerne antok at månen regulerte månekalenderen og årstidene de levde etter (vers 19). Selv om lyset var skapt (1. Mosebok 1:3), skulle lyset på himmelhvelvingen (1. Mosebok 1:14) skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. Derfor blir den lille seksjonen i vers i salmen en lovprisning og takk for de jordlige klokketidene: det er nok tid til arbeid, men ikke slik at vi skal slite oss ut (vers 23). Leviatan På samme måte som den største tresorten blir nevnt særskilt i vers 16, blir også det største sjødyret nevnt i vers 26. Hva er Leviatan? Dette er antakelig ikke den mørke og illevarslende Leviatan fra Salme 74:14 som gjenspeilet en babylonsk skapelsesmyte hvor monsteret Tiamat ble drept, og skrotten ble brukt til å skape jorden. Dette er et gigantisk sjødyr som minner om det i Job 41:1, en krokodille, hval eller sjøorm. Avhengighet Versene oppsummerer det som har vært før og understreker den totale avhengigheten alle skapninger opplever i forhold til Gud. Og når Gud tar livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen (vers 29): Hver skapning ånder det samme liv som de først ble gitt av Gud (1. Mosebok 2:7), et liv som kan tas tilbake av Gud når som helst (Forkynneren 12:7). Et liv kan renne ut, men Guds skapende kraft virker og bringer nytt liv til verden (vers 30). Livets sirkel er fullført. 54 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

55 Til diskusjon På slutten av denne salmen i vers 32 blir vi minnet om at Guds allmakt ikke alltid er godartet: han kan ødelegge gjennom jordskjelv og vulkanutbrudd. Denne tanken blir også gjenspeilet i Salme 18:7-15, 97:3-5, 144:5-6 hvor disse sees på som bevis på Guds rettferd og salighet. Ville du sett på dem på denne måten? Er jordskjelv Guds verk? I Guds orden settes noen skapninger til å tjene andre (vers 16-18): selv ufruktbart og tørt terreng gir ly og hjem til ville geiter og klippegrevlinger. Dette ligger bak mye av vår oppfatning av økologi: alle skapningers avhengighet av hverandre. Har dette innvirkning på hvordan vi anser vår egen utnytting av skaperverket for mat og velvære, og vår utvikling innen landbruket? Skaperverket inneholder et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr (vers 25, se også 1. Mosebok 1:20-21). En som blir nevnt særskilt er storken (Hebraisk hasidah), som flyr til Sør-Afrika men kommer igjen hvert år til det samme bostedet. Det kan ha vært et symbol på Guds ufeilbarlige kjærlighet og pålitelighet (Hebraisk hesed), og menneskene blir kalt til å arbeide i den samme orden som resten av skaperverket i harmoni med alle Guds skapninger. Arbeider vi i harmoni med naturen? Hvor mislykkes vi? Mange ikke-kristne tror at kristne mener skapelsen skjedde på et gitt tidspunkt for lenge, lenge siden. Salmisten mente at skapelsen er kontinuerlig (vers 29): vi kommer til å se dette igjen i studien av Salme 139. Hva slags bevis har vi for at Gud fortsetter å være skaper? Det er få referanser til Gud som skaper i Det nye testamentet. Hvorfor? Bønn Gi takk til Gud i beundring, ikke bare i form av vår ærefrykt for ham, men også vår glede og fryd når vi ser på verden og alle skapningene rundt oss. Avslutning Les Salme 19:1-11 Del 2 Bibelstudie 4 Salme 46 Tillit til Gud Settingen Her er en salme som kunne ha vært sunget ved morgengry (vers 5). Fra gamle tider antok man at skapelsen skjedde fordi Gud tok kontroll over kaotiske krefter og omstrukturerte dem; uten hans trofaste og ufeilbarlige hånd ville alt falle tilbake til kaos igjen. Både naturkatastrofer og politiske katastrofer reiser spørsmålet: Hva om kaoset kommer tilbake? I en tid hvor atomutslettelse er en reell mulighet, hvor miljøet kan kollapse i løpet av en generasjon med påfølgende ødeleggelse og hungersnød, er dette et spørsmål for oss også. Salmisten gir oss svaret. Dette er en salme som renner over av tillit og tiltro til Gud, og den var inspirasjon til Martin Luthers salme Vår Gud han er så fast en borg. I hovedtrekk Salmen inneholder tre verselinjer: refrenget eller koret ved vers 7 og 11 hørte antakelig med i vers 3 også. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 55

56 Til diskusjon Vers 1: En fantastisk påstand å begynne med Vers 2-3: Det storslåtte språket (les gjerne flere versjoner) beskriver et jordskjelv eller et vulkanutbrudd, og folket proklamerer sin tillit til Gud i møtet med det som måtte komme. Vers 4-7: En slags fred oppnås i vissheten om at Gud er Herre over tid og rom. Vers 8-11: Et bilde av en fred vi ennå ikke har nådd: et bilde av tidens slutt. En nærmere kikk Omveltning Det er to måter å tolke vers 2 og 3 på. De kan tolkes overfladisk som en voldsom beskrivelse av et jordskjelv eller et vulkanutbrudd med ødeleggelseskrefter som går amok. Eller de kan tolkes billedlig som et angrep på nasjonens omkringliggende fiender i et forsøk på å overvelte dem. Kaos Bak dem er troen på at Gud gjennom skapelsen underkastet seg kaosets krefter (1. Mosebok 1:2), at verden nå står trygt over disse strømningene (Salme 24:2, Salme 65:6-7). For Hebreerne var sjøen forbundet med ondskap (Salme 32:6, 74:13-14, sammenlign med Johannes Åpenbaring 13:1). Det er derfor at når Gud kommer, vil det ikke lenger finnes noen sjø (Johannes Åpenbaring 21:1). Byen Ved første øyekast minner byen som blir beskrevet om Jerusalem, men Jerusalem har ingen elv bare utspringet til Gihon ved foten av fjellet Ophel. Denne elven har mange sideelver (vers 4) og flyter ut av byen og gir en følelse av ro fordi Herren er der med oss (se Jesaja 33:20-21, Åpenbaringen 22:1-2 gjenspeilet i Esekiel 47:1-12). Trygghet Selv i en tid med politisk ødeleggelse, når verden er i ferd med å ødelegge seg selv (vers 7) har Gud kontroll (vers 8), selv over universet (Allhærs Gud, vers 8). Jakobs Gud (vers 8) minner Israel om deres unike pakt. Fred Salmen konkluderes med et bilde av endetiden. Seieren over ondskapen gjør slutt på krig og ødelegger alle våpen (vers 10). Stillhet I vår tid med bråk, mas og aktivitet er en av de beste måtene å kjenne på Guds nærvær nettopp det å stanse opp og være stille (vers 11, se også Markus 4:39). Stans kan også tolkes som slutt å krige : se på denne alternative tolkningen og hvilken innvirkning det får på betydningen av versene Majestet Salmen ender med en påminnelse om at Gud er med oss (vers 12), Emmanuel (Jesaja 7:14, Matteus 1:23), og fornyer visjonen om Herren som råder over jorden. Til diskusjon Hva slags muligheter gir vi oss selv til å være stille med Gud? Er det nyttig å gå til spesielle steder for å finne denne stillheten, og i så fall, hvor? 56 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

57 Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp (vers 3). Den unge Jesaja kjente også en tid hvor fundamentet skaket (Jesaja 6:4). Del hendelser hvor dere har opplevd at deres egne fundamenter har blitt rokket, og om Gud som styrke og hjelp gjennom den tiden. Han gjør ende på krig over hele jorden (vers 10). Synes du det er realistisk å tro at det kommer en tid hvor det ikke er krig på jorda? Hva er grunner til krig i dag? Hva kan gjøres for å avverge dem? Har du tro på fremtiden? Gi grunner for svaret ditt. Denne salmisten feirer Guds rikes sikre triumf selv i en tid når alt rundt ham faller fra hverandre. Er dette realiteten for deg? Bønn Husk at når livet faller fra hverandre og ting er ute av ledd, er Gud likevel der. Be for alle som arbeider for fred, som hjelper de som lider etter jordskjelv, flom, orkan eller andre katastrofer. Be om stillhet, fred og overbevisning. Til slutt, husk at uansett hva vi tror: Gud regjerer. Gi ham takk og ære. Avslutning Hvis mulig, syng Gi oss fred (Martin Alfsen/Reflex), evt en annen sang med fredsbudskap Del 2 Bibelstudie 5 Salme 139 Vår underfulle Gud Settingen Vi slutter der vi begynte i denne serien med en salme som uttrykker beundring og glede over at skapelsens Gud bryr seg om hver eneste en av sine skapninger. Dette intime forholdet blir beskrevet her i noe av den flotteste poesien i hele Salmenes bok. I hovedtrekk Salmen kan med fordel tolkes i form av fire inndelinger, hver med 6 vers og hver med et avsluttende coda som oppsummerer salmistens refleksjoner. Vers 1-6: Gud vet alt: han er allvitende, men ikke på en distansert måte, mer at han kjenner hver og en av oss godt. Vers 7-12: Gud er til stede over alt. Vers 13-18: Gud har skapt og skaper alt, han er allmektig. Salmisten bruker enkle bilder som står i kontrast til Guds velde og kraft. Vers 19-24: Her kommer en eksplosjon, eller sånn ser det i hvert fall ut ved første øyekast. Men det er et logisk steg her: Hvis Gud er så allmektig og allvitende, og samtidig en rettferdig Gud, hva skal han gjøre med de som med vilje motarbeider ham og er onde? Salmisten sier at han har gjort sitt beste for å være lydig mot Guds lover, så dette blir en lojalitetserklæring for ham. Les denne delen på nytt slik at du kan tolke den med dette bakteppet. En nærmere kikk Undersøk Guds ransakelse skaper ikke frykt (vers 1), men en utøsing av kjærlighet: se etter hvor mange referanser det er til intime, personlige private handlinger. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 57

58 Bønn Gud vet hva vi skal si før vi selv vet det (vers 4). Jesus takket sin Far for at han reiste opp Lasarus fra de døde før det skjedde (Johannes 11:41-43). Kommer du på andre eksempler på mennesker som har vist tilsvarende tillit til Gud? Forhåndskunnskap De første 6 versene anerkjenner Guds evne til å se ting før de skjer: profetene var også klar over dette se Jesaja 49:1,5 og Jeremia 1:5) Tilstedeværelse Vers 8 og 9 er poetiske måter å måle Guds suverenitet på: høyde, dybde, til øst og vest. Sammenlign rekkevidden til Guds kjærlighet (Efeserne 3:18). Lys Verdensrommet har ingen gjemmesteder, heller ikke mørket (Johannes 1:5). Det finnes intet gjemmested for Gud (Jeremia 23:23-24). Skapt Gud er skaper, ikke bare var skaper (vers 13-16). Gud, universets skaper, er fremdeles aktiv og involvert i menneskets skapelse og frelse (Salme 119:73, Jesaja 44:24). Gud kjenner våre innerste tanker, vår emosjonelle og psykiske tilstand. Skjebne Vers 16 er et vanskelig vers men vår skjebne er skrevet i en bok, en vanlig tanke (Salme 69:28, Åpenbaringen 3:5, 13:8, 20:15). Ondskap Er det rett å hate ondskap (vers 19-22)? Legg merke til at det er Gud ikke mennesker som skal drepe de onde. Tilgivelse Salmen ender der den begynte: med en bønn om tilgivelse, men nå med en overbevisning om at Gud allerede har tilgitt ham (vers 23-24). Til diskusjon Gud kjenner alle våre oppturer og nedturer (vers 2). I denne salmens kontekst kan det bety oppturer og nedturer gjennom hele livet. Hva ville du satt som høydepunktet til nå i ditt liv? Hva med bunnpunktet? Når vi er langt oppe eller langt nede, deler vi da våre følelser med Gud? Er vi klar over ham da? Rer jeg leie i helvete kunne være en moderne versjon av siste del av vers 8. Hvordan kan man gjøre det? Hvordan reddes folk fra sitt private helvete? Er kirken involvert? Snakk sammen om hendelser dere har lest eller hørt om hvor vold har fått gå upåaktet hen, enten i ditt eget land eller utlandet. Bør vi hate ondskap og de som gjør ondt (vers 21-22)? Er Gud rettferdig hvis han lar dem slippe unna med det? Gir din viten om Guds forhåndskunnskaper deg en følelse av frihet, eller en følelse av trygghet rundt fremtiden? Eller noe annet? 58 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

59 Bønn Be sammen i beundring, bruk de tre første seksjonene i denne salmen: Gud er allvitende, til stede overalt, og han er skaperen av alle ting. Avslutning Tenk over hvor fantastisk det er at den allmektige Gud er så inderlig opptatt av nettopp deg. En i gruppen leser høyt fra Job 38:1-18, en annen responderer med Job 42:2-6. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 59

60

61 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 7 Gjør hjørnesteinen grønn Retningslinjer for å ivareta kirkens eiendommer En introduksjon til miljøvennlig ivaretakelse av kirkens eiendommer Kirkens eiendommer krever oppfølging og ressurser til vedlikehold. Slikt arbeid ivaretas ofte av en oppsynsmann/kvinne eller en komité, noen ganger assistert av en vaktmester. Disse individuelle gruppene sørger for at ressursene brukes klokt for å ivareta murstein, mørtel og stoff slik at tilbedelsen, livet og misjonen i deres kirke kan blomstre. Flere og flere ting inngår i det å ha ansvar for eiendom, inkludert daglige plikter, vedlikehold, helse og sikkerhet, brukervennlighet og tilgjengelighet og, i en tid hvor omsorg for Guds skaperverk er så viktig, miljømessige hensyn også. Siden kirkebygg og medfølgende eiendom ofte kan være ganske store og gamle, og ikke alltid brukes like regelmessig, er det ikke alltid like lett å bestemme hvilke miljøtiltak som er de mest effektive for den enkelte kirke. Modul 7 Gjør hjørnesteinen grønn, er laget for å hjelpe vedlikeholdesansvarlige og komiteer til å ta hensyn til miljøsaken i sin planlegging, sine avgjørelser og utførelser. Forslagene er basert på god miljøpraksis, og noen av dem kan i tillegg spare både tid og penger på sikt. Modulen baserer seg på erfaringer fra kirker som har begynt med god miljøpraksis, og inneholder to hovedtyper med material: Del 1: Generell god miljøpraksis, relevant for de fleste kirkeeiendommer Del 2: Hvordan få/gjennomføre en profesjonell miljøkonsultasjon for å få best mulig råd for den enkelte eiendom Del 1 God miljøpraksis for å ta vare på kirkens eiendom Å komme i gang Noen forvaltere/komiteer velger kanskje å føre oppsyn med sin egen eiendom eller foreta sin egen miljøanalyse. En slik analyse kan gjøre det lettere for kirken å prioritere hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre, særlig de som er billige og lette å implementere, men som kanskje sparer både penger og miljø på sikt. Andre tiltak kan kanskje organiseres med en rulleringsordning for oppsyn. Tre generelle råd fra prisvinnende grønne menigheter er: 1. Sett opp de deler av den nåværende praksis som fungerer 2. Feire nye prestasjoner 3. Ikke prøv å gjøre alt på en gang! Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 61

62 Energi I det norske klimaet trenger kirken varme og lys for å være et attraktivt, komfortabelt og koselig sted å møtes for å tilbe Gud. Likevel er det viktig å spare energi, fordi: 1. Produksjon av energi fra fossilt brensel forurenser luften og bidrar til global oppvarming 2. Produksjon av energi innebærer som regel å tømme en ikke-fornybar kilde 3. Energisparing innebærer at man sparer penger, som kan brukes av kirken på andre måter Effektene av global oppvarming begynner allerede å vises, og det blir sannsynligvis verre. Effektene inkluderer høyere vannstand, flere stormer og flodbølger i noen områder og tørke i andre, samt forandringer i fordelingen av noen av organismene som bærer smitte. Folk i Storbritannia og Irland bidrar 50 ganger mer til klimaendringene enn folk i de fattigste landene, men det er de fattige som merker effektene hardest. Det anslås at innen 2050 vil høyere vannstand, hardt vær og ødelagte avlinger kunne skape 150 millioner flyktninger. Ved å innføre noen få tiltak har menigheter vist at det går an å spare både energi og penger, og i noen tilfeller samtidig øke standarden på kirkebygget. Følgende tips kommer fra menigheter i Den skotske kirke: Oppvarming 1. Det viktigste av alt: Sørg for at kirken har beskyttelse mot at rørsystemer o.s.v. fryser i kaldt vær. Kostnaden er lav sammenliknet med kostnaden for å reparere sprukne rør. 2. Installer termostat for å unngå unødvendig oppvarming 3. Installer tidsinnstilte brytere med separate kanaler for hver varmekrets. 4. Termostater som ikke kan fikles med er bra, og termostater som tillater separate innstilliger for aktive og stillesittende grupper er enda bedre. 5. Luft skikkelig ut etter søndagsgudstjenesten for å slippe ut fuktig luft i stedet for å stenge den inne i en uke. 6. Gjennomgå strømavtaler og undersøk om det finnes billigere alternativer fra andre strømleverandører 7. Foreta en miljøanalyse av kirkens eiendom, eller en ny en hvis det er lenge siden sist 8. Prøv å unngå å bruke elektrisitet som hovedkilde til oppvarming, særlig hvis forbruket er høyt. 9. Hvil i vissheten om at det er umulig å tilfredsstille varmebehovet for alle i menigheten. Noen vil alltid synes det er for varmt mens andre synes det er for kaldt. Den gylne middelvei er nok et godt stikkord her. Med gamle bygg kan for lite varme føre til fuktproblemer og material kan ødelegges dette er dyrt å reparere. Noen eksperter anbefaler bakgrunnsoppvarming, som ikke koster så mye i store bygg. Belysning Strakstiltak Bytte ut vanlige lyspærer med sparepærer. Dette kan kutte energiforbruket til den enkelte lampen med inntil 80 %. Pærene varer også 10 ganger lengre, og er derfor særlig bra på steder som ikke er så lett å komme til. Sett opp fine Husk å skru av lyset -skilt ved lysene. Kanskje vil dere ha med en oppfordring Hjelp menigheten med å ta vare på Guds skaperverk. Utnytt naturlig dagslys ved å holde vinduene rene Ved oppussing Sørg for å ha rader av lys som kan skrus av og på individuelt. Dette gjør at man tidvis ikke trenger å ha på alle lys. Det kan også vurderes å installere sensorer slik at lyset skrus på automatisk når det oppdages bevegelse i rommet og skrus av etter en periode uten bevegelse. Hvis du bytter ut lys, sørg for at du installerer det mest energibesparende alternativet Be profesjonelle om råd 62 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

63 Planlegg aktiviteter i kirken for å redusere energiforbruk Reduser antall ukedager med varmen på Mange rom i kirken, særlig store rom og møterom, blir brukt av forskjellige grupper til forskjellige tider gjennom uken. En kirke som varmer opp rommene på tirsdag for formiddagstreffet, på onsdag ettermiddag for ungdomsgruppa og torsdag kveld for korøvelsen, bruker nok mer energi på oppvarming enn en kirke som klarer å kombinere disse aktivitetene på en dag. Arranger utleieavtaler slik at man kan bruke varmen som er igjen fra forrige avtale Noen aktiviteter krever mindre varme enn andre. Er kirken oppvarmet til et stillesittende møte en ettermiddag kan den gjensittende varmen være nok hvis den neste aktiviteten innebærer fysisk aktivitet. Tilskudd Noen selskaper har begynt å subsidiere energibesparende tiltak og produkter sjekk hos lokale forhandlere om det er noen som driver med dette. Det finnes også andre tilskudd for energieffektivitet. Leilighet for prest/pastor Noen menigheter har ansvar for vedlikehold i prestens bolig. Det finnes en rekke tiltak som vil kutte energiforbruket og øke komforten i private hjem. Følgende er et utsnitt fra Modul 10 Grønne valg, som går på hjemmemiljø: Installer minst 20 cm loftsisolasjon. Dette kan spare inntil 20 % på oppvarmingskostnadene. Rundt 35 % av varmen lekker ut gjennom dårlig isolerte vegger. En skikkelig isoleringsjobb vil kunne redusere dette varmetapet med inntil 60 %. I et vanlig hus (3 soverom) koster dette ca 4500 kr. I løpet av ca 4 år er dette beløpet spart inn på strømsparing. Å legge om til sparepærer innebærer et utlegg, men sparer mye på sikt. Disse pærene kan redusere energiforbruket til belysning med inntil 80 % og varer inntil 10 ganger lengre enn vanlige pærer. Så mye som 20 % av varmen kan gå tapt på grunn av trekk rundt vinduer, dører og gulv. Ved installasjon av trekkfjernere kan man spare varme og tid. NB! Det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig med ventilasjon, særlig i rom med gass eller brennstoffer. Dusj i stedet for å bade for å spare både vann og energi. Tidsinnstiller og termostat kan redusere energiforbruket drastisk uten å miste komfort. Grønn energi Grønn energi er energi som er produsert av fornybare energikilder, i motsetning til ikke-fornybare fossile energikilder. Det er miljømessig foretrukket fordi energikilden er fornybar og fordi produksjonen ikke slipper ut drivhusgasser i atmosfæren og derfor ikke bidrar til den globale klimaforandringen. Tradisjonelt har hovedkilden til grønn energi vært vannelektrisitet, men i senere år har vindinstallasjoner økt Noen energileverandører har åpnet muligheten for at kunden kan bestemme at den energien man bruker skal hentes fra miljøvennlige energikilder. Ta kontakt med de forskjellige strømleverandørene og hør om muligheten for dette! Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 63

64 Utvalgte energitiltak igangsatt av Eco-Congregations St. John s Church, Spittal Flyttet mindre midtukeaktiviteter og gudstjenester til mindre rom All Saint s Church, Wretton Byttet til grønn energi Dorking Society of Friends Meeting Installerte trekkisolasjon St. John the Evangelist, Hurst Green Byttet til energibesparende lyspærer i hele kirken Church of the Ascension, Ealing Gjennomførte en forbruksanalyse Selly Oak Methodist Church Oppgraderte til varmeanlegg med soneregulering Kirkwall East Church Skiftet til sparepærer, brukte ordentlig isolasjon da de renoverte Evesham Methodist Church Isolerte taket Dalbeattie Parish Church Isolerte taket og installerte en høyeffektiv varmtvannstank All Saint s, West Bromwich Laget et avlukke til bønn med lett belysning for mindre grupper når ikke hele menigheten samles St. Matthew og St. James, Liverpool Installerte resirkuleringsstasjoner Hva slags energibesparende tiltak kunne din kirke ha brukt? Mer om god vedlikeholdspraksis Den kommende seksjonen er en liste med generelle tips. Det er ikke en utbrodert liste som skal brukes i enhver kirke. Noe kan implementeres med en gang, noe vil kunne trenge litt mer tid og organisasjon. På WC/bad Umiddelbart Installer vannbesparende sluser i sisternene i toalettet Under en oppgradering Installer kraner med spray-funksjon på WC, disse bruker mindre vann Installer toaletter med to spylemengder Installer vannbesparende urinaler på herretoalettet Vann Sett opp en bøtte eller annet som kan samle vannet fra takrennen. Dette kan brukes til vanning av blomster og så videre. Lagring Sett opp resirkuleringsstasjoner Sett opp sykkelstativ eller sykkelbod til beboere Produktenes livssirkel Kirker bruker på samme måte som private husholdninger ressurser til vedlikehold. Kirker kan redusere deres miljøavtrykk ved å ta hensyn til livssirkelen til produktene de kjøper, for eksempel at produktet: 1. består av en høy andel resirkulert materiale 2. har mange komponenter som kan repareres eller skiftes ut 3. består av komponenter som i stor grad kan resirkuleres etter bruk 4. har relativt lang levetid Tilbakebetalingstid Noen steg vi tar for å redusere energiforbruket eller forbruk av andre ressurser kan koste penger, 64 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

65 men kan kutte forbruket nok til at det lønner seg på sikt. Et eksempel er sparepærer. Disse koster mer å kjøpe, men reduserer strømforbruket såpass at det er billigere å installere dem en å kjøpe vanlige pærer. Tilbakebetalingstiden er den tiden det tar før den miljøvennlige investeringen begynner å lønne seg. Etter denne perioden vil forbrukeren tjene penger på å bruke det miljøvennlige produktet. Forskjellige produkter har forskjellig tilbakebetalingstid, og dette bør tas med i betraktningen når man anskaffer seg nye ting i kirken. Hvis dere skal installere ny varmtvannstank, varmesystem, vinduer eller lignende, sjekk spesifikasjonene til de forskjellige produktene i forhold til energieffektivitet og regn ut tilbakebetalingstiden med tanke på spart strøm og pris på produktet. Mange huseiere ser etter produkter med tilbakebetalingstid på 2-5 år. De investerer kanskje ikke i energibesparende produkter som har lengre tilbakebetalingstid enn 10 år, da de gjerne ikke har huset eller leiligheten så lenge. Kirken, derimot, vil kunne tenke mer langsiktig enn dette, og kan ta seg råd til å investere i grønne løsninger som har lang tilbakebetalingstid. For noen kirker er ikke tilbakebetalingen så viktig som det å vise for sitt lokalsamfunn at de bryr seg om Guds skaperverk. Før i tiden bygde man kirkene med svære tårn, ikke bare for å ha et sted til kirkeklokkene, men også som et vitne om Guds tilstedeværelse i deres nærvær. For noen kirker kan vitnet om deres omsorg for Guds skaperverk være viktigere enn å finne et produkt med kort nok tilbakebetalingsperiode. Kanskje kan kirker i det 21. århundre vitne til Gud ved å installere solcellepanel i taket i stedet for å bygge tårn. Nybygging eller ombygging Hvis dere tenker å utvide kirkebygget eller kanskje bygge en helt ny kirke, anbefales det på det sterkeste å foreta en miljøanalyse i konsultasjon med profesjonelle før dere setter i gang. I tillegg må man huske på at alle materialer som brukes i en byggeprosess har vært gjennom en foredlingsprosess som krever energi. Noen materialer, som tømmer, har en lav indre energiverdi siden det er en naturlig, fornybar ressurs (hvis man utvinner fra fornybare kilder). Andre, som mur og murstein, er naturlige, men krever mer energi å produsere. Andre igjen, som PVC, krever mye energi å produsere og er ikke laget av fornybare kilder. Hvis vi tar indre energiverdi i betraktning, betyr det at vi bør reparere eller resirkulere så mye vi kan og minimere så mye vi kan bruken av ikke-fornybare materialer. Profesjonelle miljøkonsultasjoner En av utfordringene med å være kirkeverge er å vite hvordan man best kan vedlikeholde og ivareta et kirkebygg. Mange har god praksis hjemme, men er ikke alltid klar over hvilke tiltak som er mest passende og kostnadseffektive for deres kirkebygg. For eksempel, mens det i hjemmene er god praksis å isolere loftet for å bevare varmen i huset, er det ikke sikkert at det er så lønnsomt i et kirkerom som bare brukes noen timer på søndager, fordi det ikke gjør noe at varmen går gjennom taket når forsamlingen har gått! En profesjonell miljøkonsultasjon kan gi råd til en individuell bygning og utruste kirkevergene til å forme en vedlikeholdsplan som minimerer ressurs- og energiforbruket og maksimere langsiktig sparing. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 65

66

67 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 8 Å gjøre finansene grønnere Hvordan behandle finanser, servering og handelssaker Mange kirker har en finans-, fest- og/eller forvaltningskomité som sørger for at det ukentlige vedlikeholdet i kirken blir ivaretatt. Typisk for slike komiteer er at de er ansvarlige for økonomi, kirkens eiendom, servering, vask og pastorale utgifter. Denne modulen tar for seg noen av sakene som er nevnt i agendaen over, med forslag om hvordan disse komiteene kan hjelpe kirken sin å ivareta Guds skaperverk. Vedlikehold av kirkens eiendom tas mer grundig opp i modul 7, Gjør hjørnesteinen grønn. Åpningsbønn Herre vi takker deg for dine gaver: Denne verden skapt gjennom din kreative energi Guds Kongedømme åpenbart i din sønns liv og vitnesbyrd Kirken, dannet gjennom Din Hellige Ånd. Vi takker deg for vår egen kirke og ber om at du leder oss når vi prøver å være gode forvaltere i henhold til Jesu rikes verdier, og med respekt for din skapelses velferd. Amen Økonomi I likhet med enkeltpersoner har kirken mange muligheter når det gjelder å bruke sin økonomiske innflytelse for å promotere de verdier man har. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 67

68 Økonomisk styring Hvis din kirke er opptatt av miljøet, bør dere vurdere å stille banken disse spørsmålene: Har dere en miljøpolitikk? Hvilke miljøtiltak har dere støttet? Vurderer dere hvilken innflytelse det vil ha på miljøet før dere godkjenner et lån? Bankene påvirkes av meningene og valgene til deres kunder, ikke vær redd for å legge press på din bankforbindelse! Investeringer Kirker velger i økende grad å investere sine økonomiske ressurser i henhold til prinsipper de tror på det handler om å sette penger der kirkens hjerte er. I dagens språk kalles dette etisk investering. Etisk investering utviklet seg fra folks og organisasjoners ønske om å unngå å tjene på spesielle aktiviteter. Kirker adopterte tanken om etisk investering gjennom et ønske om å unngå såkalt negative kriterier i handel, for eksempel: 1. Produksjon eller salg av alkohol 2. Produksjon av tobakk 3. Gambling 4. Våpenproduksjon Videre er det noen kirker som unngår å investere i selskap som tjener på handel med nasjoner som ikke følger menneskerettighetene. Etisk investering har utviklet seg slik at det er mulig å velge investeringer for å unngå negative kriterier og fokusere på positive kriterier. For eksempel, hvis din kirke ønsket at deres investeringer skulle promotere vern om kloden, måtte den kanskje velge selskap med aktiviteter som utvikling av fornybar energi, resirkulering og avfallsminimering eller selskap med en tydelig miljøprofil. Hvis din kirke har noen investeringer, undersøk de miljømessige eller sosiale kriterier selskapene følger. Hvis du mener at kriteriene ikke samsvarer med din kirkes verdier, bør dere vurdere å flytte investeringene. Det er en rekke ulike etiske fond tilgjengelig på markedet. Vurder å undersøke flere fond og ta med en anbefaling til menighetsrådet. Dette vil gjøre kirken i stand til å eie beslutningen og i tillegg spre budskapet om å investere der deres hjerte er. Historie fra den britiske Generalkonferansen Generalforsamlingen i 1992 vedtok en resolusjon som hører til dette temaet: Generalforsamlingen gir støtte til Fellesbankens etiske standpunkt. Vi støtter og oppmuntrer denne utviklingen og ønsker dette prinsippet hos alle kommersielle og industrielle underavdelinger. Resolusjonen minner kirker og banker om at det finnes valg, og at de kan fattes! Pastors utgifter Kirken er ofte ansvarlig for å betale for pastors jobbrelaterte utgifter, inkludert reiseutgifter. Oppfordre menighetens ansatte til å bruke kollektiv transport hvor dette er mulig. Følg også oppfordringen om å kjøpe inn en sykkel som kan brukes i tjenesten. Historie fra Torphichen Church, West Lothian Pastor Cliff Acklam i Torphichen har i stor grad kuttet ut bilkjøring og foretrekker å sykle rundt i sitt sogn. Han sparer både energi og unngår å forurense, i tillegg til at han kan stoppe og prate med mange flere av sine medlemmer. 68 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

69 Innsamling Loppemarked er en miljøvennlig måte å samle inn penger på, som i tillegg til å faktisk skaffe noen kroner også: oppmuntrer folk til å gjenvinne ting gjør ulike ting tilgjengelig for folk til en lav pris Givertjeneste Noen kirker bidrar økonomisk, og noen velger å støtte en kristen miljøorganisasjon. Historier fra kirker Dumfries Baptiste Church gir regelmessig til A Rocha, en internasjonal kristen miljøorganisasjon, og ber også for arbeidet A Rocha gjør. St. John s Church i Hamilton ga pengene som ble samlet inn på høstofferet til Floresta, en kristen veldedighetsorganisasjon som hjelper bønder i regnskogområder ved å få dem til bort fra hogg-ogbrenn - jordbruket og over til en mer bærekraftig praksis. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Matteus 6:21 Servering Mange kirker har servering. Dette varierer fra en kopp kaffe eller te etter gudstjenesten til den tilfeldige eller regelmessige servering av måltider. Serveringspraksisen som følger kan hjelpe kirker til å ivareta miljøet: Minimer avfallet Bruk kirkens servise uansett, og unngå engangsservise. Oppvask kan være godt for vennskap og man unngår unødvendig avfall. Sett opp resirkuleringsbeholdere til glass, metall, plast og papir. Hvis dere har en hage, sett opp en kompostbinge. Historier fra kirker Perth North Church fant ut at deres aktiviteter brukte mye melk i te og kaffe, og at ungdomsgruppene konsumerte mye drikke på boks og flasker, så de bestemte seg for å starte resirkulering av både kartonger og flasker og ga medlemmene mulighet til å ta med sine egne også. Lokalbutikken donerte to grønne dunker til formålet, og tiltaket ble presentert på Høsttakkefesten, hvor alle generasjonene var samlet. Responsen var så stor at dunkene måtte erstattes av større konteinere. Frivillige tok med det som var samlet inn til miljøstasjonen. Kirken føler at prosjektet har vært en stor suksess som har involvert alle aldere i menigheten. De gjenvinner også papir, blekkpatroner og i januar resirkuleres julekortene. Mat og miljø Mat er livsnødvendig, men enkelte produksjons- og distribusjonsmetoder har større påvirkning på miljøet enn andre. Mens det er anerkjent at kjemisk gjødsel og sprøytemidler samt mer intensivt jordbruk har ført til betydelig økning i landbruksproduksjonen, og dermed også gitt flere mennesker i verden nok mat, har dette også ført med seg noen negative bieffekter. For eksempel har bruken av sprøytemidler i Storbritannia ført til utrydding av mange dyrearter, og i tillegg til dårlig vannkvalitet i noen bekker og elver. I utviklingsland har det også vært helse- og sikkerhetsbekymringer omkring noen av Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 69

70 bøndene som jobber med sprøytemidlene. Det er også noen bekymringer rundt økningen av matens transportlengde. Matkilometeren er et konsept som forteller om de miljømessige og sosiale kostnadene et produkt skaper fra jorde til tallerken. Bekymringen har oppstått mye på grunn av økning i mengden mat som transporteres: over svært lange distanser mellom landet den produseres i og landet den konsumeres i innad i land fordi maten lagres, foredles, pakkes, flyttes til distribusjonssentre og så til butikker på grunn av et økende krav om tilgjengelighet gjennom hele året, ikke bare innen sesongen De følgende tiltakene kan redusere miljøkonsekvensene av vårt behov for mat: Hvis mulig, velg lokalprodusert mat Selv om man kan anerkjenne at folk ønsker valgmuligheter, bruk mat som tilhører sesongen Unngå produkter som har unødvendig emballasje Prøv å velge økologisk dyrket mat og vegetariske alternativer I tillegg: Christian Ecology Link utviklet et sett med LOAF -prinsipper for mat som kan sjekkes ut på Bønn Tradisjonell bønn med skapelsestema Takk for vår blomstrende jord Takk, Gud for mat på vårt bord For himmel, for fjell og for hav For alle ting som du oss gav Bordtakkevers For rettferdig jus og rettferdig te For bananer som har spredt smil fra bonden til meg For nykokt kaffe rik på duft og smak Gir vi takk I Hans navn som betalte den ultimate prisen for livet En takkebønn mot overforbruk Godhetens Gud, velsigne maten Møt oss i gleden Velsigne kokken Og Herre, redd oss fra dårlig fordøyelse! Rettferdig handel Selv om det er viktig å redusere transport i forbindelse med mathandel, finnes det produkter som kaffe og te, som ikke lar seg produsere i kaldere strøk. I disse tilfellene er det viktig å sørge for at de bøndene som dyrker produktene får en rettferdig pris for dem. Mange kirker har fordret til å kjøpe produkter som er rettferdige. Sørg for at kirken din kjøper rettferdig te, kaffe og sukker, og oppfordre alle i menigheten til å gjøre det samme! Historier fra kirker St. Mary the Virgin, Easington, Co., Durham selger et utvalg rettferdige produkter på det lokale supermarkedet for å øke bevisstheten rundt dette i lokalbefolkningen. 70 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

71 Papa Westray Church, Orkney overtalte det lokale samvirkelaget til å ta inn rettferdige produkter. Nå er de lett tilgjengelige for alle i øysamfunnet! Mer informasjon om Traidcraft: eller God serveringspraksis Fyll kjeler osv. med den mengden vann som skal brukes, ikke mer, for å spare energi og penger! Skru av kjeler og traktere når de har kokt opp, ikke la platen stå på Ofte legges det frem mer mat enn det folk klarer å spise fordi man er redd det ikke skal bli nok. Hvis dere planlegger en samling hvor det skal serveres god mat og hvor det er sannsynlig at ikke alt blir spist opp, finn et sted i nærmiljøet hvor det er behov for denne maten, for eksempel et sted for hjemløse, og gi overskuddet til dem. Å fremme resirkulering og grønne produkter Kirker går i økende grad inn for grønne løsninger ved å velge miljøvennlige versjoner av produkter, rettferdig handel, produkter med resirkulerbar emballasje eller organisk maling. Kirker kan også minske sine miljøfotspor ved å minimere avfallsproduksjonen og fremme resirkulering. Historier fra kirker All Saint s Church, West Bromwich har et internt resirkuleringspunkt for kirkens avfall på parkeringsplassen, de har et samlingssted for papir og glass og en kompostbinge. Selly Oak Methodist Church har en stor Grønn maskin i foajeen med 15 ulike resirkuleringsluker, fra eggekartonger til tomme pillebokser og tomme blekkpatroner. Denne store maskinen tømmes ved at det er mange medlemmer som er ansvarlige for hver sin luke. De mottar også avfall til gjenvinning fra lokalsamfunnet. Blant annet har de samlet inn over 1000 par briller på tre år. For mer informasjon, se Evesham Methodist Church har en aluminiumsboks som er formet som deres grønne koordinator, Hr. Graham Gooderham. Graham oppmuntrer til innsamling av et betydelig antall aluminiumsbokser hvert år, noe som gjør at de rydder opp i nærmiljøet og samler inn fra ulike områder. Kirken har sanket inn over bokser og samlet inn omtrent 1200 pund til kirken. Et medlem av St. Osmund s Church of England, Derby mottar brukte jule-, påske- og bursdagskort for å lage nye kort. Kortene selges for 1 pund, og pengene skal gå til nytt kirketak. De samler også inn brukte klær som tas med til et resirkuleringssenter. Senteret sorterer klærne, noen selges og andre gis videre til brukere på et senter i nærheten. Sognepresten i St. John s, Spittal har etablert en voksresirkuleringsstasjon i sin stall. Gamle lys og lysstumper som kommer fra kirken, bedrifter og enkeltpersoner, smeltes om og vaskes gjennom en enkel prosess. Den rene voksen gjøres om til fargerike lys som selges, og pengene går til veldedighet. Flere hundre pund er allerede samlet inn. Å handle utstyr til kirken Å gjøre lommeboken grønn Mange kirker har et kontor og driver barne- og ungdomsarbeid. Begge deler krever gjerne en del papir og annet kontorutstyr. De fleste kirker har et toalett som krever mange ulike produkter for å kunne være funksjonelt, og alle kirker trenger rengjøring. For å møte disse behovene trenger kirken Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 71

72 å foreta innkjøp. Kirken kan vurdere følgende muligheter for sine innkjøp for å demonstrere sin omsorg for Guds skaperverk: Kjøp resirkulert papir til kontoret, barne- og ungdomsgruppene og toalettet. Når det er mulig, kjøp varige produkter fremfor engangsutstyr. Velg miljøvennlige vaskeprodukter. Unngå klorinbaserte blekemidler, vaskemidler med fosfat og midler som ikke er 100 % nedbrytbare. For å få maksimalt ut av produktene og få et minimum med avfall, sett opp samlingsbokser for: brukt papir som kan brukes på baksiden papir som er oppbrukt og skal til resirkulering konvolutter som kan brukes på nytt Og spre budskapet om at din menighet bryr seg om miljøet: Vis at dere har valgt resirkulert papir på kirkens papir, gudstjenesteprogram, blad og lignende Historier fra kirker Christ Church Methodist/United Reformed Church, Ross-on-Wye selger også resirkulerte gjenstander på deres årlige loppemarked. Deres grønne stand inneholder mange ulike varer, som flotte smykker laget av gamle blanke ukeblader og solhatter som er laget av plastposer. Bethesda Methodist Church i Cheltenham har brukt og solgt rettferdig te og kaffe i flere år, men da de ble medlemmer av Eco-Congregation byttet de navn til The Traidgreen stall. Markedsboden inneholder fortsatt en betydelig mengde rettferdige varer, men selger også ulike miljøvennlige varer som resirkulert papir, fuglekasser og fuglefrø. Salget har også inkludert mer enn 70 energisparende lyspærer (kjøpt inn i store kvanta til reduserte priser). Etter 11 måneders salg har de solgt for nesten til 3000 pund. Baldernock Parish Church byttet til miljøvennlige vaskemidler og resirkulert tørke- og toalettpapir. Kirken fortalte om dette ved å ha en undertekst på utskriftene sine. Avskårne blomster Industrien med avskårne blomster har tatt over store landområder i Sør- og Sentral-Amerika og Afrika. Denne industrien legger en stor byrde på bøndene og miljøet. Avskårne blomster og løv vokser best med store mengder sprøytemidler og gjødsel. Arbeidere som bruker mange timer på jordet utsettes for disse giftige kjemikalier, ofte med lite eller ingen opplæring eller sikkerhetsutstyr. Sprøytemidler og gjødsel som brukes utgjør ofte en alvorlig trussel for skogen og andre biologisk mangfoldige økosystem i tropiske områder. Å transportere disse blomstene til Europa og holde dem friske og kjølige underveis, bruker enorme mengder med drivstoff og frigjør klimagasser. Alternativ til importerte avskårne blomster i kirken kan være: Blomster og/eller løv fra medlemmers hager eller andre lokale ressurser Stauder som kan bli plantet på kirkens område eller hos medlemmer (noen planter, for eksempel alpefiol, takler spesielt godt kulde og mørke omgivelser.) Økt bruk av plakater/ installasjoner og lignende lyser også opp kirken. 72 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

73 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 9 Plante og ivareta Eden Praktiske ideer og råd for å ivareta kirkens område og land Fra 1. Mosebok: Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. 1. Mosebok 2:15 til Johannes Åpenbaring: bladene på treet er til legedom for folkene. Johannes Åpenbaring 22: 2b Guds ord åpenbarer at verden er en del av Guds stadig pågående skaperverk, og at Guds folk har et spesielt ansvar for å ivareta jorden. Med ulik grad av suksess og mislykkede forsøk har Guds folk, fra Adam og Eva frem til i dag, prøvd å leve opp til dette kravet. Ved begynnelsen av det 21. århundre er miljøspørsmålet et av de aller viktigste temaene i verden. På mange måter, sett ut i fra miljøhensyn, har det aldri vært så viktig for kirker å demonstrere sin omsorg for Guds skaperverk på både praktiske og åndelige måter, inkludert vedlikehold av nærmiljøet rundt kirkens eiendom. Plante eller ivareta Eden? Mange kirker eier et landområde. Noen kirker har en stor kirkegård som inneholder et rikt plante- og dyreliv. Dette er det stor sannsynlighet for hvis det er en gammel kirkegård som ikke har vært utsatt for moderne ivaretakelse, som sprøytemidler og plantemidler. Det er viktig å ivareta disse habitatene, spesielt der hvor kirken er en dyreøy omgitt av utvikling eller intenst endret område. Andre kirker, gjerne de som er bygget i urbane områder, har gjerne ikke mer en et lite lommetørkleområde gjerne asfaltdekket eller liknende, en suburban hage i front, eller et større område rundt lokalet med lite verdifullt dyreliv eller samfunnsverdi. For disse kirkene vil det være mer passende å foreta en landskapsendring eller plante noe i stedet for å ivareta det som allerede finnes. Denne modulen inneholder et avsnitt som heter Sette det på kirkens agenda for å hjelpe kirkene med å komme i gang. Å reparere området rundt kirken kan ses på som en milepæl, en blandet velsignelse eller et område fullt av muligheter. Plante eller ivareta Eden er laget for å inspirere og hjelpe kirker til å bry seg om deres område så det kan gjenspeile Gud skaperen, og være et sted hvor menigheten og lokalsamfunnet kan finne og glede seg over Guds kjærlighet. For mer inspirasjon se på modul 6, Utforske Guds grønne ord, som inneholder en bibelstudie basert på Gardening stories. En tradisjonell jødisk historie En rabbiner gikk nedover en vei da han møtte en gammel mann som plantet et oliventre. Rabbineren stoppet og spurte ham Hvor mange år vil det ta før disse trærne bærer frukt?. Den gamle mannen stoppet å jobbe, rettet seg opp, tenkte seg om og svarte Omkring 40 år tror jeg, hvis sommerne er Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 73

74 gode og regnet kommer. Rabbineren spurte videre og er du så frisk og sterk at du forventer å leve så lenge at du kan spise denne frukten? Den gamle mannen svarte jeg fant en verden full av frukt fordi mine forfedre plantet for meg, så jeg ønsker å gjøre det samme for mine barn. Og med det fortsatte han med treplantingen. Sette det på kirkens agenda Det er omtrent like mange ulike måter å jobbe suksessfullt på som det er kirker. Hemmeligheten er å identifisere den mest positive måten for din egen kirke! Det som følger er noen forslag for å hjelpe deg i gang, men du vil komme til å måtte tilpasse dem til forholdene i din kirke, størrelsen på menigheten og naturen og kirkegården/ området du har å forholde deg til. Trinn 1: samle sammen en liten gruppe mennesker som kan starte med å utarbeide noen planer. Tenk over hvem du inviterer ut i fra deres evner og interesser, deres oppgaver i kirken (f.eks. er det fornuftig å involvere noen som er ansvarlige for kirkens område) og en representant fra organisasjoner som det kan være fornuftig å involvere (f.eks. speidergruppen eller en lokal skole). Trinn 2: studer området rundt kirken. Hvis det er mulig, foreta en undersøkelse hvor du noterer ned detaljer om planter og dyr som finnes eller bruk området til å inkludere de mindre opplagte tingene som insekter eller lav på gravsteiner og vegger. Søk ekspertråd hvis du mistenker at ditt område har konserveringsverdi grunnet plantene og dyrene som er representert. Ofte vil en dyrevernsorganisasjon være i stand til å hjelpe. På dette stadiet vil du være i stand til å bestemme om det er passende å ta i bruk en strategi for å ivareta et verdifullt habitat eller å vurdere en form for landskapsendring eller et gartnerprosjekt. Sistnevnte kan involvere å lage områder som er visuelt vakre, en villhage, et sted for ettertanke, et trygt sted for barn til å kunne leke eller en undervisningsressurs. Trinn 3: Tenk over noen av forslagene i avsnittet Plante eller ivareta Eden, og sett opp en liste over planer for ditt område, inkludert et overslag over kostnader og planer for vedlikehold. Trinn 4: Tenk over og konsulter med andre mennesker/organisasjoner ønskede forvaltningsmuligheter for området og inntektskilder, teknisk støtte og arbeidskraft (f.eks. menigheten, lokale myndigheter, dyrevernsorganisasjoner og lokale skoler.) Trinn 5: Etter samtalen, presenter disse planene for aktuelle beslutningsorganer i kirken. Trinn 6: Få støtte ved å involvere og informere så mange mennesker i kirken som mulig. Dette fordeler byrden, informere andre om hva som skjer og hvorfor, og gir støtte for og en følelse av stolthet for kirken. For å spre budskapet kan du skrive artikler i kirkelige tidskrifter. Noen vil ønske å støtte arbeidet gjennom: Pengeinnsamlig Donere gjenstander. F.eks. benker, utstyr, verktøy, planter Sette opp en liste over nyttige ressurser og be om støtte Gi en gjenstand eller plante til minne om en person Snakke med lokalsamfunnet om planene Involvere aktuelle grupper, f.eks. ungdomsgrupper, skoler Dele nyheten med samfunnet gjennom den lokale presse Trinn 7: Sett i gang ved å iverksette planene. Trinn 8: Se på skjemaet igjen et år etter. 74 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

75 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 10 Grønne valg Informasjon og forslag til grønn livsstil Livsstil eller stil for livet Introduksjon 1990-årene viste en eksplosjon i interessen for tema omkring livsstil, og slik er det fortsatt. Fornyelses- og forbrukerprogrammer florerer på tv og gir råd om ethvert aspekt av personlig livsstil, fra matlaging, helse og personlig økonomi til oppussing og hagearbeid. Sammen med de ulike livsstilsmagasinene forteller de at å leve dreier seg om de tre ting: valg, forandring og forbruk. For å motvirke denne forbrukerorienterte tilnærmingen er det et presserende behov at mennesker i de rike landene forandrer livsstil. Det nåværende forbruket er: Ikke bærekraftig, fordi det er en grense for tilgjengelige ressurser på jorden og jordens evne til å absorbere våre avfallsprodukter. Ødeleggende for vårt miljø. Forskere er tilnærmet enige på dette punktet. For eksempel rapporten The Global Environment Outlook 2002 (GEO 3), som ble utgitt av FNs miljøprogram (UNEP), gir et overblikk av situasjonen på jorda, og fremhever problemene som kommer fra bruk-og-kast-samfunnet, i tillegg til vedvarende befolkningsvekst som truer med å ødelegge resurssene vår eksistens er basert på. Ute av balanse, fordi bare en liten del av verdens befolkning forbruker en stor del av resurssene og genererer en stor mengde forurensning. Det er anslått at hvis alle i verden levde som en gjennomsnittlig europeer, hadde vi trengt tre jordkloder for å forsørge oss alle. En kristen økologisk livsstil Enkeltpersoner kan gjøre mange positive livsstilsvalg for å verne om miljøet. En frase som har blitt brukt en del er lev enklere slik at andre ganske enkelt kan overleve. Jesus viste stor forståelse for den enkle livsstil. Da han talte i Bergprekenen, sa han at du kan ikke prise både Gud og penger (Matteus 6:24), og ba mennesker om ikke å samle skatter på jorden, men i himmelen, for vårt hjerte vil være der skatten vår er (Matteus 6:24-30). Følgende tekstavsnitt er fra en tale av Richard Chartes, biskop i London, og er ment å vie Eco-Congregation til Gud. Basert på Matteus 6: Jesus Kristus mediterer på dette med angst og tro. Angst og konkurranse strømmer fra et bilde av selvet som oppfylles ved at man er en forbruker og at man har tilgang til en rekke goder. Det er slik selvet blir oppmuntret til å se seg selv gjennom propagandaen som omgir oss og stimulerer våre ønsker og lengsler. I kontrast til selvet står sjelen, som ikke bare eksisterer, og hvis appetitt krever å bli tilfredsstilt. Sjelen formes i forhold til andre. Sjelen utvikles slik at vi står i relasjon til Gud den Allmektige og til hans skapelse... Vår mest grunnleggende motivasjon kommer ikke fra frykt, men fra evangeliet som vi bare kan uttrykke og utforske sammen. Ikke engst deg for hva du skal forbruke eller hvilke goder eller varer du trenger i neste omgang. Gi heller sjelen oppmerksomhet, den som formes idet vi pleier vår Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 75

76 relasjon til Gud og vår nabo, og som kommer som en gave fra Jesus Kristus som har brakt oss hjem til Gud. Grønne valg handler ikke bare om å leve slik i dag at andre har en morgendag i vente, men mer grunnleggende om at vi finner det sanne liv når vi søker et meningsfylt forhold til Gud i stedet for å søke selvrealisasjon gjennom materielle goder. Denne modulen hjelper enkeltpersoner å tenke på sin personlige livsstil og å gjøre valg som gjenspeiler deres omsorg for jorda og deres respekt for naboer rundt om i verden. Noen av disse valgene vil spare penger også! Historie fra Callander Kirk i Perthshire, England Callander Kirk brukte ideene i denne modulen i en serie Grønne tips i sitt menighetsblad for å hjelpe sine medlemmer med å praktisere en bærekraftig livsstil. Lokalavisen trykker nå noen av de samme tipsene også. Hvor grønt er livet mitt? å beregne ditt miljøfotspor Enhver husholdning forbruker energi og vann, varer og tjenester, og produserer søppel men noen typer livsstil og noen husholdninger etterlater seg større miljøfotspor enn andre! Flere organisasjoner har laget enkle programmer eller metoder for å beregne ditt miljøfotspor, altså hvor stor plass du tar opp på planeten. På disse nettsidene finner du en kalkulator som baserer seg blant annet på reise, shopping og avfall: Å gjøre hjemmet grønnere Hjemmet er et av stedene hvor folk kan gjøre positive endringer for miljøet på mange områder. Rådene her er konstruert for å redusere miljøpåvirkningen, og i mange tilfeller reduserer de utgiftene også! Oppvarming, belysning og el-varer Det finnes en rekke tiltak som vil kutte energiforbruket og minske forurensingen fra ditt private hjem. Installer minst 20 cm loftsisolasjon. Dette kan spare inntil 20 % på oppvarmingskostnadene. Rundt 35 % av varmen lekker ut gjennom dårlig isolerte vegger. En skikkelig isoleringsjobb vil kunne redusere dette varmetapet med inntil 60 %. I et vanlig hus (3 soverom) koster dette ca 4500 kr. I løpet av ca 4 år er dette beløpet spart inn på strømsparing. Å legge om til sparepærer innebære et utlegg, men sparer mye på sikt. Disse pærene kan redusere energiforbruket til belysning med inntil 80 % og varer inntil 10 ganger lengre enn vanlige pærer. Så mye som 20 % av varmen kan gå tapt på grunn av trekk rundt vinduer, dører og gulv. Ved installasjon av trekkfjernere kan man spare varme og tid. NB! Det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig med ventilasjon, særlig i rom med gass eller brennstoffer. Dusj i stedet for å bade og spar både vann og energi. Tidsinnstiller og termostat kan redusere energiforbruket drastisk uten å miste komfort Husk å skru av TV, video og dvd-spillere helt, ikke bare til standby. 76 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

77 Fornybar grønn energi Visste du at du kan velge å bruke kun fornybar energi? Fornybar energi kommer ikke fra forbrenning av olje, kull eller gass, og produserer ikke drivhusgasser som skaper klimaendringer. I stedet hentes energien fra vann, vind, bølger og sola. Ved å kjøpe grønn energi, forplikter du energileverandøren til å hente din del av strømmen fra fornybare energikilder. Vann Bibelen inneholder historier som illustrerer viktigheten av vann: I Skapelsesberetningen (1. Mosebok) og historien om Jesus som stiller stormen på Galileasjøen (Lukas 8:22-25) fremstilles vannet som noe kaotisk og vilt som bare Gud kan underkaste seg. I historien om Noa og floden (1. Mosebok 7-9) og historien om døperen Johannes (Markus 1:4-5), fremstilles vannet som et medium hvori gammelt liv dør og nytt liv oppstår. I historien om Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen (Johannes 4:1-15) brukes den forfriskende effekten som vannet har på den trette reisende til å symbolisere den forfriskende effekten Jesus har på den trette sjel. Vannets elementkvalitet minner oss om at vi aldri kan kontrollere skapelsen fullt ut, vannets rensende egenskaper symboliserer det nye livet som gis gjennom Kristus, og drikkevannet minner oss om at livet ikke kan eksistere uten både fysisk og åndelig forfriskning. Fakta om vannforbruk Privat forbruk Industrielt forbruk Aktivitet Vannforbruk Produksjon av Vannforbruk Å ta et bad 80 liter En bil 450,000 liter Ta en dusj 5 liter pr minutt Et tonn papir 140,000 liter Skylle ned i toalettet 9,5 liter En liter bensin 70 liter Vanne hagen Inntil 1000 liter pr time En avis 9 liter En klesvask i maskin 80 liter En halvliter øl Ca 3 liter Oppvaskmaskin 35 liter Drikkevann 2 liter Gjennomsnittsforbruk av vann for en person pr dag er 130 liter. Hvordan minske vannforbruket: Fiks lekkende kraner en som drypper en gang per sekund vil kaste bort 1200 liter per år! Skru kranen helt av Vann plantene om kvelden etter at sola har gått ned (reduserer fordamping) Ta en kort dusj i stedet for å bade Bruk propp i vasken fremfor å vaske hendene under rennende vann Bruk vannbesparende spyleregulator i toalettet Skru av kranen mens du pusser tennene, eller bruk et vannglass Samle vann fra taket i en beholder og bruk til vanning av blomster Sørg for at vaskemaskin og oppvaskmaskin alltid er fulle før de settes på For flere tips om vannbesparende tiltak, ta kontakt med din lokale vannleverandør. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 77

78 Hvordan minske din personlige forurensing: Minimer bruken av fosforbaserte vaskemidler og blekemidler (bruk miljøvennlige oppvaskmidler, vaskepulver i stedet) Minimer bruken av giftige midler som plantegift og ugressmiddel, som kan havne i vann og avløp Sørg for at olje, maling, løsemidler og batterier kastes på miljøstasjoner som tar imot denne typen avfall. Disse skal ikke ut i naturen! Bruk strøm i stedet for batterier når det er mulig, og hvis du må ha batterier, bruk oppladbare Kontakt nærmeste miljøstasjon for mer informasjon om miljøfarlig avfall. Søppel Hvert år kaster britiske husholdninger 25 millioner tonn søppel det er over 500 kilo søppel per person per år! Det meste brukes som fyllmasse, og noe blir forbrent. Storbritannias avfallsproblem blir større og større i takt med at behovet for fyllmasse blir mindre og mindre, og forbrenning er ikke den mest populære behandlingsmetoden på grunn av frykten for giftige avgasser. En gjennomsnittlig avfallskonteiner inneholder: 33 % papir og papp 20 % grønnsaksavfall 11 % plast 9 % glass 6 % metall 2 % tekstiler slik som gamle klær og filler 19 % annet I Storbritannia resirkuleres: 1 av 3 aviser 1 av 4 glassbeholdere 1 av 4 klesplagg 1 av 3 metallbeholdere 1 av 25 plastflasker Omtrent 80 % av husholdningsavfallet kunne ha blitt resirkulert. Hvis dette hadde blitt gjort, ville det ha spart på naturressurser og redusert problemet med søppeltømming. Men resirkulering er ikke den eneste løsningen. Folk må lære seg å bruke naturressursene med større måtehold og fornuft. Vanlige borgere kan hjelpe til med å redusere søppelproduksjonen på flere enkle måter. Papir Produksjon av nytt papir krever produksjon av trær og bruk av store mengder vann og kjemikalier, og noen av disse er skadelige hvis de slippes ut i naturen. Ved å følge disse tiltakene kan disse prosessene reduseres: ta vare på papirsøppel og lever det til resirkulering bruk konvolutter, papirlapper, innpakkingspapir og eggekartonger på nytt kjøp resirkulerte papirprodukter, inkludert gratulasjonskort reduser mengden søppelpost du mottar ved å kontakte Reservasjon mot reklame Reservasjon mot reklame: https://w2.brreg.no/reservasjon/ Og klistremerke på postkassen: Reklame, nei takk 78 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

79 Glass I Storbritannia lages det over 6 milliarder glassbeholdere hvert år det er omtrent 100 pr person! Glassproduksjon krever råmateriale og energi for å utvinne, transportere og lage produktet. For å minimere bruken av råmateriale og mengden søppel som genereres: Bruk resirkulerbare flasker hvor det er mulig Resirkuler glassbeholdere Plast Husk at plast kan leveres til resirkulering. Har dere ikke dette der du bor, ta kontakt med kommunen. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Høyteknologisk utstyr som datamaskiner og mobiltelefoner har endret og endrer fortsatt måten folk lever sine liv på, men siden utstyret så raskt blir utdatert har det bygget seg opp et enormt fjell av elektrisk og elektronisk avfall. Mange veldedige organisasjoner er glade for å motta uønsket datautstyr som de kan bruke eller resirkulere. Kommunen har kanskje mer detaljert informasjon i forhold til lokale organisasjoner eller opplegg for innbytte/resirkulasjon. Noen organisasjoner mottar gammelt utstyr slik at de kan få penger når de resirkulerer utstyret. Metall Metall er en verdifull ressurs som lett kan brukes på nytt, og resirkulering sparer utvinning av naturressurser, energi som brukes i mineralbehandling og kostnader til fyllmasse. Om lag 11 milliarder stålbeholdere og 5,5 milliarder aluminiumbeholdere lages for bruk i Storbritannia hvert år. Begge typene kan resirkuleres. For å resirkulere metall: Bruk lokale resirkuleringsstasjoner der det finnes Brusbokser osv. kan pantes i vanlige dagligvareforretninger Lever bokser direkte til nærmeste søppelfylling Klær og tekstiler En stor mengde klær og tekstiler kastes hvert år. Vurder om du kan gjennomføre følgende ting for å redusere dette avfallet: Lever brukte, rene, hele klær til veldedige organisasjoner. Fretex og andre har konteinere hvor de kan leveres. Klærne selges i bruktbutikker eller distribueres til fattige mennesker som trenger dem. Loppemarked er en annen måte å bli kvitt klær du ikke lenger ønsker Klær og tekstiler som ikke kan selges eller brukes av andre kan resirkuleres til industrimateriell, tepper og fyll i møbler. Kjøp kun klær du virkelig trenger. Kanskje kan du kjøpe noe brukt? Organisk avfall Om lag 20 % av husholdningsavfall består av organisk materiale. Om man kaster dette på søppeldynga, tar det opp verdifull plass, og det organiske materialet avgir lekkstoffer som sammen med annet avfall kan forurense vannet i nærområdene. I tillegg kan det dannes metan, som er en drivhusgass og potensielt forurensende. Kompostering av organisk materiale i egen hage kan redusere disse storskalafarene og produsere kompost som forbedrer jordas fruktbarhet. Hvis du har et passende sted i hagen, lag en kompostbinge og kast alt organisk materiale der. Om du har liten plass, kan du bruke en egen søppelkasse til dette. Unngå å kaste kjøtt eller fisk her, da dette kan tiltrekke seg skadedyr. Gi gammelt brød til fuglene (ikke hvis det er muggent), enten utenfor hos deg selv eller i nærmeste park. Kontakt lokale myndigheter for mer informasjon. Noen kommuner har ordninger for behandling av kompost. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 79

80 Historier fra kirker Saffron Walden Methodist Church fant mottak i nærområdet som var villige til å ta imot gjenstander/ stoffer til resirkulering som kommunens resirkuleringsprogram ikke tok imot. De satte så opp et eget mottak i kirkens bakgård og leverte videre til disse mottakene. Blant annet briller, brukte frimerker, blekkpatroner, aluminiumsfolie, mobiltelefoner, klær, synåler, bomull, knapper, ull og til og med datamaskiner ble videreformidlet. Klesvask Å vaske klær, som mange andre essensielle aktiviteter, innebærer bruk av en rekke ressurser. Ved å følge visse retningslinjer kan du redusere effektene på miljøet og spare penger også. Bruk den laveste temperaturen som anbefales for klærne du vasker. Studier viser at den største effektfaktoren ved klesvask er vasketemperaturen som brukes å vaske ved 40 grader i stedet for 60 sparer tid, penger og miljø Unngå halvfulle maskiner, vann- og strømmengde er de samme om maskinen er full Avpass mengden vaskemiddel i forhold til vannets hardhet og hvor skitne klærne er Velg produkter med minst mulig emballasje Sorter skittentøy etter vasketype Bruk miljøvennlig vaskemiddel og tøymykner Når det er mulig, tørk tøyet ute eller på et tørkerom i stedet for å bruke tørketrommelen For mer informasjon, se Miljoetips-fra-A-til-AA Bleier Bleier utgjør et av våre største avfallsproblemer. Den gjennomsnittlige babyen bruker nesten 6000 av dem. Engangsbleier utgjør om lag 4 % av fyllmassesøppel, og det tar inntil 500 år å bryte dem ned. Det kreves en kopp med råolje for å produsere plasten for en engangsbleie, og i Storbritannia alene felles 7 millioner trær hvert år til produksjon av engangsbleier. Ekte bleier, det vil si vaskbare bomullsbleier, har kommet langt siden de gamle håndklebleiene våre bestemødre husker. Moderne brukervennlig bleiedesign har gjort tekstilbleier en svært praktisk løsning for mange. Hver gang vanlige bleier blir for upraktisk, for eksempel på reise, bruk engangsbleier som et alternativ. Selv om du bare bruker vanlige bleier deler av tiden, hjelper du likevel miljøet. For mer informasjon, se Å gjøre hagen grønnere Mange har tilgang til en hage, gård eller balkong. Uansett størrelse på flekken, er det mulig å tilpasse den slik at den er til fordel for dyreliv og miljø. Sett opp matingsstasjoner, for eksempel et fuglebrett. Fugler nyter godt av mat som er tilgjengelig hele året. Sett ut nøtter, unngå kokosnøtter i hekkesesongen slik at fugleungene ikke kveles, eller kjøp ferdige matpakker på dyrebutikken. Det er også viktig å holde stasjonen ren for å unngå sykdommer. La gresset gro til en eng i en del av hagen for at ville blomster skal kunne vokse. Vent til juli med å klippe. Lag habitat for insekter og små pattedyr ved å la gresset stå uslått i en del av hagen. Vurder å la deler av området få være myr La en trestokk ligge og råtne dette gir mat til mange krypdyr Vedlikehold en dam eller et fuglebad slik at det finnes drikkevann og badevann tilgjengelig, men sørg for at det ikke er en fare for små barn. Vannet må være rent. Plant forskjellige spiselige arter, for eksempel nektar, bær og frø. Disse kan plantes selv i relativt små potter. 80 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

81 Bruk planter som vokser naturlig i ditt land og lokalområde. Disse vil være best tilpasset dyrelivet i nærheten. Lag kompostbinge eller liknende for å kompostere organisk materiale, men unngå å kompostere kjøtt, da dette kan tiltrekke seg skadedyr. Minimer bruk av giftstoffer, og når det lar seg gjøre, bruk biologisk nedbrytbare midler. Bruk planter som tåler tørre omgivelser på steder hvor det er lite skygge for å minimere vanningsbehovet. Samle regnvann fra taket i en beholder og bruk dette til å vanne plantene med. Flere og flere velger å kjøpe økologiske produkter fordi de ikke bruker giftige sprøytemidler som kan være skadelig for natur og dyreliv. Geoff Hamilton, den avdøde redaktør for Gardeners World, beskrev økologisk dyrking som ganske enkelt en måte å jobbe med naturen på i stedet for å jobbe mot den, å resirkulere naturlige materialer for å opprettholde jordas fruktbarhet og å bruke naturlige metoder for å bli kvitt ugress og sykdommer i stedet for å bruke kjemikalier. For flere ressurser om økologisk dyrking, se eller kontakt Garden Organic, Ryton Organic Gardens, Coventry CV8 3LG, United Kingdom Å gjøre handlekurven grønnere Generelle retningslinjer Vi må alle gjøre innkjøp, men vi kan gjøre noen valg for å minske innvirkningen vi har på miljøet når vi handler. Disse tingene bør du tenke over før du handler en vare: Trenger jeg virkelig denne varen? Trenger jeg så mye av denne varen, eller kan jeg redusere forbruket? Dette innebærer også for eksempel å velge en bil med en mindre motor som er mer miljøvennlig og bruker mindre drivstoff. Resirkuler kan varen jeg vurderer å kjøpe resirkuleres? Hvis ikke, og hvis en tilsvarende vare kan resirkuleres, velg denne i stedet. Hvor stor del av varen består av råmateriale og ikke-nedbrytbare stoffer? Gjenbruk i stedet for å kjøpe noe helt nytt, kan jeg gjenbruke noe jeg allerede har eller kjøpe brukt? Reparer i stedet for å kjøpe en ny vare, kan det jeg har repareres? Finnes det reservedeler til varen jeg har tenkt å kjøpe? Mat For ikke så lenge siden var utvalget av såkalte eksotiske varer mer eller mindre begrenset til bananer og sitrus, noen ganger ananas, meloner og dadler. I dag finner vi en rekke eksotiske frukter, grønnsaker og andre varer fra hele verden både på supermarkeder og til en viss grad hos grønnsakshandlere. Endringen har gitt oss et stort og flott utvalg, men vi har mistet kontakten med sesongtilhørigheten. Endringen har også resultert i større forurensing på grunn av transport over lange strekninger. Å fly varene rundt halve jordkloden forbruker så mye som 4 liter drivstoff for hver kilo vare. Bruk av giftige plantemidler og overforbruk av jorda har og har hatt en skadelig innvirkning på dyre- og planteliv i landene hvor produktene dyrkes. Våre valg på supermarkedet og hos grønnsakshandleren kan gjøre en forskjell. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 81

82 God praksis: Kjøp produkter som er dyrket i nærområdet eller i det minste i landet der du bor Om du har mulighet, dyrk dine egne grønnsaker og egen frukt Lag syltetøy, sylteagurk o.s.v. i sesongen og konserver til senere bruk Velg økologiske varer og unngå å kjøpe for mye som har blitt fraktet over lange distanser Unngå varer med overdreven emballasje Historie fra Barnstaple Parish Church, England Barnstaple Parish Church holdt en Økologisk menighetsdag for å oppmuntre folk i menigheten til å endre sine personlige livsstiler. En del av dagen hadde fokus på hvordan vår personlige livsstil kan bidra til globale problemer. Menigheten ble opplært med eksempler; forfriskningene bestod utelukkende av selvdyrkede, lokalproduserte eller rettferdige varer. Maten smakte svært godt, og alle ble mette for bare 5 kroner hver! Hvitevarer Fra tid til annen velger de fleste husholdninger å kjøpe eller bytte ut hvitevarer, dvs. vaskemaskiner, kjøkkenmaskiner, mikrobølgeovner, kjøleskap osv. Med den økende drivhuseffekten blir energiforbruk en viktigere og viktigere faktor når man skal kjøpe slike varer. Det har blitt utviklet et målesystem for dette hvor varene rangeres etter energiklasse, hvor A er den mest effektive og G er den minst effektive. Alle slike produkter er pålagt å være markert på framsiden med sin energiklasse. I løpet av en tiårsperiode vil man kunne spare nærmere 5000 kroner på å velge en fryseboks i energiklasse A sammenliknet med en i klasse G (regnet med 7 kr/kwt). Slik vil kjøpet gjerne lønne seg selv om A-produktet da er dyrere. Grønn guide online En webside som hjelper å spore produkter og tjenester som er i henhold til et bærekraftig forbruk. Siden har en søkefunksjon basert på enten tema eller geografisk avgrenset område. For mer informasjon, se Å velge grønt En måte å være gode stattholdere på er å velge produkter som har de beste miljømessige egenskapene. Det finnes en rekke merkelapper som viser forbrukerne hvilke varer som er genuint grønnere enn andre, slik at man unngår å velge de produktene som bare later til å være grønnere: Svanemerket Fairtrade Å gjøre de personlige finansene grønnere Banken En enkel måte å styre dine penger på en måte som er i tråd med ditt miljøsyn eller andre prinsipper, er å velge en bank som har en klar miljøpolitikk. Du kan enten presse din nåværende bank til å handle med etiske aksjer, eller du kan gå til en annen bank som er med i tråd med dine etiske overbevisninger. Sparepenger Mange driver en eller annen form for sparing. Etisk investering er en måte å spare på som følger dine etiske retningslinjer. Det finnes nå en rekke etiske fond på markedet, som jobber ut fra forskjellige prinsipper. Detaljer rundt dette får du fra flinke finansrådgivere. Råd og tips om etiske investeringer kan også hentes fra Ethical Investment Research Service (EIRIS) 82 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

83 Givertjenesten Å gi almisser er en viktig måte å bruke dine penger i tråd med dine prinsipper. Mange miljøorganisasjoner har bruk for økonomisk støtte, enten det er en engangssum eller på regulær basis. Hvorfor ikke velge å støtte en kristen miljøorganisasjon? Det er også skattefordeler med å gi gaver på denne måten. Å gjøre reisen grønnere Utviklingen i transportnettverkene i det 20. århundre har gitt oss større mobilitet og mange fordeler som har revolusjonert livene våre på mange måter, men har resultert i store miljøproblemer. I Storbritannia utgjør bilutslipp 15 % av CO2-utslippet. CO2 er en av de største bidragsyterne til global oppvarming. Tallet øker dersom man tar med utslippene fra lastebiler og fly. I tillegg produserer forbrenning av olje, diesel og bensin andre forurensende gasser, inkludert nitrogenoksider og partikler som skaper luftforurensing og som er spesielt ille for folk med åndedrettssykdommer (for eksempel astma), barn og andre utsatte mennesker. Fakta 71 % av bilturer er kortere enn 7.5 kilometer, og 46 % er kortere enn 3,5 kilometer Trafikkulykker forårsaker over 3,000 dødsfall og 350,000 alvorlige skader hvert år i Storbritannia Veitrafikken i Storbritannia anslås å øke med 50 % innen 2025 Sotpartikler fra trafikk er medvirkende årsak til 24,000 dødsfall og like mange sykehusinnleggelser hvert år Noen reaksjoner fra samfunnet Ansatte ved Universitetet i Lancashire oppfordres til å kjøre sammen til arbeid Det har vært en stor økning i antall barn som kjøres til skolen i løpet av de siste 30 årene, mens å gå, sykle eller ta bussen til skolen reduserer opphopning av gasser og partikler og gir god trim. Elever ved Huntingdon har laget kart hvor ulykkessteder er markert og hvor det er tegnet inn trygge sykkelruter og gangruter. Reis fornuftig ved å: Gå eller sykle oftere, særlig når det er snakk om korte avstander Bruke bussen og toget oftere en billett koster ofte mindre enn å kjøre og parkere der du skal Planlegge slik at du utretter flere formål på en tur, og gjerne kjøre sammen med andre om mulig Oppfordre din arbeidsgiver til å støtte opp om kollektiv reising blant de ansatte ved å gi støtte til månedskort og oppfordre til å sykle ved å ha et trygt sted å parkere sykkelen samt dusj og garderobe Forhindre forurensing Kjør saktere du bruker omtrent 30 % mer drivstoff i 100 km/t enn i km/t Kjør pent akselerer forsiktig og unngå bråbremsing. Dette kan redusere drivstofforbruket med inntil 25 % Ta service på bilen regelmessig en feilinnstilt forgasser kan kaste bort så mye som 25 % drivstoff, feil dekktrykk kan også øke forbruket Når du kjøper bil, velg en som er grønn- som har lavt drivstofforbruk, som er produsert så nært som mulig osv. Det er mange fordeler med biler som går på strøm du kan kjøre i kollektivfeltet, de er små og lette å parkere, ingen årsavgift, gratis bompassering, og de er billige å forsikre. Det koster Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 83

84 enorme mengder energi å produsere en ny bil, så du kan gjerne vurdere å kjøpe en brukt bil, forutsatt at den kjører miljøvennlig. Å gjøre ferien grønnere Turismen har vokst raskt i det 20. århundre. I år 2000 stod turisme for flere jobber enn noen annen næring i verden, inkludert jordbruk og våpenindustri. Våre valg innen fritidsaktiviteter kan ha store konsekvenser for hvor mye vi påvirker miljøet. Når du velger hvor og hvordan du reiser på ferie, tenk over følgende: Reisen Måten du reiser på kan ha en stor innvirkning på miljøet. Å fly til reisemålet ditt kan være greit for lommeboken, men miljøet betaler en heftig pris. En enkel flyreise forurenser mer enn en gjennomsnittlig persons bilbruk i løpet av et år. Å reise med ferje, tog eller buss har mindre innvirkning på miljøet enn å fly eller kjøre bil, og sykkelturer og spaserturer når man er på ferie gjør at man virkelig får verdsatt naturen rundt seg fremfor i et transportmiddel. Kanskje et reisemål innad i landet er vel så fint som å dra utenlands? Suvenirer Unngå å kjøpe ting som pels, skjell, koraller eller planter med mindre du er sikker på at de kommer fra bærekraftige kilder. Kristne miljøorganisasjoner I løpet av de siste 30 årene har det blitt startet en rekke kristne miljøorganisasjoner som en respons på vår rolle i Guds skaperverk. John Ray Initiative John Ray Initiative (JRI) er opptatte av å fremme ansvarlig forvaltning av miljøet i samsvar med de kristne prinsipper og fornuftig bruk av teknologi og vitenskap. Visjonen er å sammenføye kristen og vitenskapelig forståelse av miljøet på en måte som kan kommuniseres bredt og som kan føre til konkret handling. Ved å utgi forskning, holde konferanser og gi undervisning håper organisasjonen å fremme en dypere forståelse av miljøet og hvordan folk bør forholde seg til det basert på observasjon, studier og en etisk tilnærming til beslutninger og forvaltning. Kontakt: The John Ray Initiative, University of Gloucestershire, QW212, Francis Close Hall, Swindon Road, Cheltenham GL50 4AZ A Rocha A Rocha er en Kristen miljøorganisasjon som har fått navnet sitt fra portugisisk. A Rocha betyr klippen, og navnet kommer av at organisasjonen startet i Portugal. Slik som kristne over hele verden har oppdaget at det haster med å beskytte og restaurere, har A Rocha blitt en familie av nasjonale organisasjoner som arbeider i Europa, Midt Østen, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Asia. A Rochas prosjekter er ofte av multikulturell karakter. A Rocha gir ut nyhetsbrev og lager en pakke til kirkene hvert år for å hjelpe dem å feire Skaperverkets dag. Nettside: E-post: (NB! skriv på engelsk) 84 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

85 Christian Ecology Link Christian Ecology Link (CEL) er en økumenisk kristen miljøorganisasjon som ble grunnlagt i 1981 for å: 1. Spre innsikt i økologi og grønne livsstiler blant kristne folk og kirker, og 2. Spre kristne tanker ut til den større grønne bevegelsen CEL jobber gjennom enkeltpersoner og lokale menigheter, og gir varierte ressurser som støtte til de som vil spre det kristne økologiske budskapet og fremme konkret handling. Kontakt: CEL, Bond Street, Lancaster, LA1 3ER Å gjøre julen grønnere Rundt juletider er det lett å bli rammet av handlegalskap. I Storbritannia brukes kolossale 12,5 milliarder pund på mat, drikke og presanger, og vi produserer over 3 millioner tonn søppel (20 % mer enn normalt), blant annet: 1,7 milliarder julekort (tilsvarer ca trær) 6 millioner juletrær 4,200 tonn aluminiumsfolie 125,000 tonn plastemballasje 80,000 tonn tekstiler 8,000 tonn innpakningspapir (ca trær) Reduser og resirkuler Kort: Send e-kort til venner, sett opp et felleskort i kirken og på jobben i stedet for at alle får hver sitt. Sørg for at de kortene du kjøper er resirkulerte, resirkuler gamle kort på nyåret. Trær og dekorasjoner: Kjøp et lokaldyrket tre og resirkuler det etterpå de fleste kommuner har opplegg for å makulere trær til hageflis. Enda bedre: Kjøp et tre med røtter som du kan plante i hagen og bruke år etter år. Gammelt avispapir, gamle ukeblader og scrappe-material blir flott som papirlenker og dekorasjoner. Presanger: De beste gavene er ofte enkle og nøye gjennomtenkte; kjøp lokalt, rettferdig eller brukt, støtt veldedighet, lag egne gaver, unngå batteridrevne varer, gi til en kristen miljøorganisasjon. Innpakningspapir: Bruk om igjen når det er mulig, pakk inn med hyssing, ull eller sløyfe slik at papiret kan brukes på nytt. Kosmetikk: Velg miljøvennlig kosmetikk som er bedre for deg selv og for vannet som renner ned i vasken din, og som ikke er testet på dyr. Handleposer og innpakning: Ta med deg handlenett på handletur for å unngå å bruke et titalls plastposer, kjøp mat og drikke i passelig størrelse (for eksempel en stor i stedet for tre små), og velg produkter med mindre emballasje for å redusere søppelberget. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 85

86 Spis godt og riktig Kjøttvarer: Utrolige mengder ribbe og pinnekjøtt spises til jul, og kalkunen får unngjelde til nyttår. Kjøp økologisk kjøtt dyret har da levd et lykkelig liv i motsetning til de som broiles opp under usle kår. Bruk kork: Når du kjøper vin, sørg for at den har naturlig kork; eikekorkeskoger er habitat for et rikt utvalg av arter, og korken sankes inn uten å skade trærne. Kjøp lokalt: Ta en tur innom det lokale markedet varene der har ikke reist så langt og har ofte mindre emballasje. Å gjøre arbeidsplassen grønnere Mange arbeidsplasser bruker mye ressurser og produserer masse søppel. Mange av ideene i denne modulen kan brukes på arbeidsplassen også. Kanskje du kan oppfordre arbeidsplassen din til å bli miljøsertifisert, for eksempel bli et miljøfyrtårn. For mer informasjon om Miljøfyrtårn, se Å gjøre slutten av livet grønnere Å planlegge ting rundt sin egen bortgang er en del av livet. De fleste skriver et testamente, og noen har ønsker for begravelsen. Med et økende press på jord til tradisjonell begravelse og med tanke på energien som kreves for å bli kremert, kan en grønn begravelse tilby en måte å uttrykke omtanke for miljøet gjennom døden. I en grønn begravelse kan kisten for eksempel være laget utelukkende av et naturlig materiale, for eksempel piletre, eller en billigere modell som er laget av resirkulert papp, som begge vil råtne når de legges i jorden. Om en grønn begravelse er mulig, avhenger av hvor den finner sted. Historier fra kirker All Saints Church, Wellington brukte rådene i denne modulen til å skrive ut et grønt tips hver uke under en serie gudstjenester som omhandlet Guds grønne evangelium. På slutten samlet de alle tipsene i en brosjyre hvor de la til noe eget for sitt lokalområde. Brosjyren ble delt ut til alle familiene i menigheten og andre som hadde en tilknytning til kirken. Christ Church i Ross-on-Wye utførte en undersøkelse med sine medlemmer hvor de ble spurt om kirkens miljøengasjement og deres personlige engasjement for skapelsen. De publiserte resultatene i menighetsbladet under tittelen Hvor grønne er vi?. De har også en fast Grønn spalte i bladet. 86 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

87 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker Modul 11 Samfunnssaker Ideer for å hjelpe kirker til å jobbe sammen med, gjennom, og for deres lokalsamfunn Gode nyheter i samfunnet På sitt beste er kirken stedet hvor lokalsamfunnet møtes og sammen tilber Gud, hører og opplever Guds ord og svarer ved å gi liv til bønnen la ditt rike komme. Kirker har en lang og verdig tradisjon med å jobbe for, med og i lokalsamfunnet. Gjennom århundrer har kirker hatt en lederrolle i forbindelse med: Å gi utdanning og bidra med annet arbeid blant barn Oppbygging og styring av samt kontinuerlig støtte til helsevesenet Arbeid i offentlig og privat sektor, inkludert industri og fengsel Hjelp til de fattige Avskaffelsen av slaveriet Sørge for næring og husly gjennom alt fra suppekjøkken til hybelordninger Noe av arbeidet er motivert fra Jesu lære og tjeneste, inkludert kallet om å mette den sultne, ta godt imot fremmede, kle den nakne, ta vare på den syke og besøke den som er i fengsel. I dag fortsetter denne misjonen gjennom nasjonale organisasjoner, og viktigst av alt, gjennom misjonen og tjenesten til lokale kirker som ønsker å fremme sosial inkludering og velvære i deres lokalsamfunn. Det er ikke mulig å gi en generell løsning på, eller å lovgi et hvert lokalt problem. Samfunnsproblemer løses ofte mest effektivt med initiativ fra grasrota, hvor entusiasme og iver, forpliktelse og deltakelse, kombinert med lokalkunnskap og forståelse utgjør den største forskjellen. Følgelig prøver ikke denne modulen å gi enkle løsninger. I stedet inneholder hoveddelen av denne modulen historier om lokale tiltak på ulike steder. Disse er gjenfortalt i håp om at de vil inspirere kirker til å finne egne problemer og utfordringer i sine lokalsamfunn, og utvikle egne samarbeid og tiltak som respons på dette. Historiene illustrerer også misjonens mulighet til å jobbe med miljøsaker sammen med lokalpolitikere og religiøse grupper. På mange områder er kirker i stand til å dele kristne verdier gjennom deres ord og gjerninger, og oppnå anerkjennelse som en viktig og vital del av samfunnet. Det er også en introduksjon som understreker noen globale perspektiver, blant annet konseptet ved bærekraftig utvikling. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 87

88 Hva er bærekraftig utvikling? Bærekraftig utvikling er et begrep som har utallige definisjoner og fortolkninger. Brundtlandrapporten fra 1987, Vår felles fremtid, som ble utgitt av FNs Internasjonale Kommisjon for Miljø og Utvikling definerte bærekraftig utvikling slik: utvikling som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners mulighet til å møte sine egne behov. Et kort uttrykk for bærekraftig utvikling kan være: ikke bedra våre egne barn! De fleste definisjoner av bærekraftig utvikling inneholder disse tre hovedkomponentene: 1. Økonomisk livskraft og levedyktighet 2. Et yrende og variert naturlig miljø 3. Sosial inkludering Bærekraftig utvikling resulterer fra disse tre punktene, som kan illustreres slik: Florerende og rikt naturlig mangfold Bærekraftig økonomi Bærekraftig utvikling Lokal sosial og miljømessig velferd Økonomisk livskraft og levedyktighet Tilstrekkelig liv og rettferd for alle Sosial inkludering På et lokalt nivå inkluderer bærekraftig utvikling: Måtehold og rettferdige livsstiler Lokalt bærekraftig samfunn og økonomi Effektiv utnytting av ressurser Minimalisering av avfall og forurensing Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser En umiddelbar anerkjennelse av ansvar for å forsikre at behovene til kommende generasjoner kan bli møtt Bedre sammen: kirker og lokale partnere Fra et kirkelig perspektiv Fra de første dager har kristendom vært en misjonerende tro. Samlet som kirke for å tilbe og gå ut i samfunnet for å dele Guds kjærlighet i ord og handling. Kirkelig deltakelse i programmet til Eco-congregation har fulgt denne tradisjonen med å jobbe sammen med et vidt spekter av lokale organisasjoner, inkludert: Andre kirker og religiøse grupper Lokale myndigheter Samfunnsgrupper Lokale bedrifter Miljø- og dyreorganisasjoner Naturreservater Veldedighet Med mer 88 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

89 Mange kirker har rapportert at deres samarbeid med andre organisasjoner har stimulert og støttet deres miljøaktiviteter, og har gjerne utløst donasjoner, inspirasjon og energi. Kirker har også observert at så vel som å bidra til velferd for miljøet har mange av partnerskapene bidratt til utvikling av tettere bånd mellom kirker og en følelse av samfunnsbygging. Noen kirker har sett potensialet i å inngå mye større og vågale samarbeid, og opplevd at gjennom arbeidet har de indirekte delt Guds kjærlighet og himmelske verdier som Jesus talte om og utøvde. Fra de lokale myndighetenes perspektiv For å kunne planlegge og gjennomføre en lokal bærekraftig utviklingspolitikk, må lokale myndigheter samarbeide med bedrifter og frivillig sektor i deres område. Som en del av denne prosessen er kirker en potensielt viktig partner fordi: De har en miljøvennlig og samfunnsnyttig filosofi De er ofte fokusert på samfunnsorganisasjoner og -liv De har ofte ulike områder hvor mennesker møtes, som igjen kan benyttes av samfunnet til andre formål Kirken er tilstede nesten overalt De har ofte en som jobber sammen med dem (diakon, prest eller pastor) De består av mennesker fra ulike aldersgrupper og med ulik sosial tilhørighet Som menighet møtes de både søndager og ellers i uken De ønsker å vitne om Guds kjærlighet Medlemmene er villige til å endre livsstil for andre grunner enn personlig gevinst Økumenisk initiativ De fleste av de store verdensreligionene har en rettesnor som verdsetter miljøet og omsorg for jordkloden. Dermed kan andre religiøse grupper være gode partnere i prosjekter for å fremme beskyttelse av miljøet og deltakende handling. På mange områder kan økumeniske grupper jobbe for dialog og samarbeid mellom religiøse grupper, og noen ganger mer håndfaste initiativ. Ved å jobbe med miljømessige tema på et økumenisk nivå kan kirker dele deres bekymring for miljøet, oppdage hvordan andre religiøse grupper ser på miljøproblematikken og bestemme seg for en felles handling. En slik tilnærming kan styrke et lokalsamfunns omsorg for miljøet og styrke båndet mellom ulike religiøse grupper. Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 89

90

91 Miljøfyrtårn Første Metodistkirke i Bergen Hva er miljøfyrtårn? Retningslinjer i forbindelse med miljøsertifisering Innkjøpsveileder Metodistkirken i Fredrikstad Vi skal bli miljøfyrtårn Miljøarbeid i Fredrikstad MS Metodistkirken i Kristiansand Grønn handlingsplan For mer informasjon om Miljøfyrtårn og de ulike kravene som må innfris for å bli et Miljøfyrtårn, se Miljøfyrtårn 91

92

93 Hva er Miljøfyrtårn? Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Gjennom et nettverk av godkjente konsulenter hjelper Miljøfyrtårn bedrifter og lignende til å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Miljøfyrtårn hjelper til å skape en miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil. Mer informasjon om hvordan din virksomhet blir Miljøfyrtårn finnes på Kriterier for å bli sertifisert Det følger noen vedlegg med kriteriene for å bli sertifisert. Alle skal-kravene må innfris, og 50 % av bør-kravene. Kravene er delt opp i følgende kategorier: Generelt Arbeidsmiljø Innkjøp og materialbruk Energi Transport Avfall Estetikk Bakgrunn miljøsertifiseringen i Første Metodistkirke, Bergen Da Stiftelsen Betanien (www.betanien.no) ønsket å gå inn for å bli miljøsertifisert, ble menighetsrådet i Første Metodistkirke spurt om også de ville være med. Det ble godt mottatt i menighetsrådet og enstemmig vedtatt at menigheten ville jobbe for å bli Miljøfyrtårn. Erfaringer med prosessen fram mot å bli sertifisert Før menigheten kunne miljøsertifiseres var det en del arbeid. Nye rutiner måtte innføres når det gjaldt søppelsortering, innkjøp osv. Bruken av engangsartikler måtte reduseres til et minimum. Vi måtte sjekke ut årsforbruket på strøm, informere menigheten med mer. I en periode måtte vi veie søppelet, for å kunne dokumentere at vi klarte kravet på å sortere 80 % av den totale søppelmengden. Etter en tid ble mye innarbeidet, og det er blitt mer fokus på å holde temaet levende og aktuelt, bl.a. gjennom informasjon, temagudstjenester med mer. Hvorfor skal vi som kirke bruke penger på dette? Vi mennesker har et forvalteransvar overfor den jorden og verden vi lever i. Gud har gitt oss jorden i gave, og gaver tar vi imot med takk og ærbødighet. Miljø er et tema som kanskje ikke snakkes / forkynnes så mye om i våre menigheter. Det er i så fall synd. Vår teologiske arv som går på sosial hellighet burde inspirere oss til å tenke at helligheten ikke bare omfatter forholdet vårt til Gud og våre medmennesker, men til ALT det skapte. Hellighet i den wesleyanske tradisjonen blir forstått etisk og sosialt mer enn spiritualistisk og individualistisk (Frelsens veg, Meistad s. 227). Videre sier Meistad at Guds kjærlighet åpenbares gjennom naturen: at man gjennom naturen kan en se det guddommelige (Meistad s. 230). Burde ikke dette motivere oss til å ta et tak for miljøet? Noe av det fine med metodistisk teologi er denne helthetstanken. Vi kan ikke skille ånd, sjel og kropp, og vi kan ikke skille troen fra det praktiske liv. Det henger sammen. Miljøfyrtårn 93

94 Retningslinjer i forbindelse med miljøsertifisering I forbindelse med at Stiftelsen Betanien og Første Metodistkirke har blitt miljøfyrtårn, er det viktig at den enkelte av oss følger retningslinjene nedenfor. Som metodister tror vi at mennesket er satt til å forvalte skaperverket på en best mulig måte. Ved å være miljøvennlige, bevisste forbrukere og benytte etisk handel er vi med på å bidra til: et bedre miljø en mer bærekraftig jordklode bekjempelse av fattigdom Bossortering På kjøkkenet er det satt opp et bossorteringsskap med tydelige skilt for sortering. Dersom det er spesialavfall ber vi dere om å ta kontakt med en i prestestaben, som vil ta det med videre til sorteringsstasjonen på skolen. Strøm Slukk alle lys når du er siste som forlater et rom/kirken. Innkjøp Bruk innkjøpsveilederen som henger på oppslagstavlen når du skal kjøpe inn noe for kirken. Generell regel: kjøp miljøvennlige alternativer, og kvalitetsvarer på ting som skal vare over lengre tid, selv om de kanskje er dyrere. Er du usikker, ta kontakt med en i prestestaben. Inneklima Rydd etter deg/dere etter endt møte/aktivitet. Servering Når det serveres mat i kirken skal det (så langt det er mulig) ikke brukes engangsservise, men de servisene som står på kjøkkenet. Oppvaskmaskinen skal være full før den settes i gang. Transport Vi oppfordrer alle som har mulighet til det, å velge miljøvennlig transport, som kollektivtrafikk, kameratkjøring, sykling, gange til kirken. For kontakt med prestekontoret: Telefon: E-post: 94 Miljøfyrtårn

95 Stiftelsen Betanien Bergens innkjøpsveileder Vår innkjøpspolitikk er: Vi skal årlig forbedre våre innkjøpsprestasjoner. Styring av innkjøp er en av de viktigste innsatsfaktorer for å oppnå det målet. Ved innkjøp av materiell som skal vare en stund, skal det gjennomføres livsløpsanalyser, hvor produktenes miljøpåvirkning fra vugge til grav skal avklares og om mulig dokumenteres. Miljøkriterier skal stilles i alle våre innkjøp og vi skal velge miljøsertifiserte leverandører fremfor leverandører som ikke kan dokumentere miljøvennlig drift, og/eller som kun fører til et begrenset utvalg miljøvennlige produkter. Noen standard miljøkriterier som vi skal følge før vi gjør våre innkjøp Vi går gjennom følgende sjekkpunkter: 1. sjekker tilgjengelige miljømerkete produkter i markedet(svanen, EU-blomsten, bra miljøval osv.) 2. sjekker alltid de aktuelle leverandørenes miljøprofil og om de er miljøsertifisert (ber om dokumentasjon) 3. velger lavenergi maskiner(a, AA, osv.) 4. vurdere automatisk dosering på vaskemaskiner 5. velger støysvake maskiner 6. velger biler, maskiner og redskap med lang holdbarhet, og som bruker miljøvennlig drivstoff, alternativt el. utgaver. 7. velger gjen-/ombruk av materialer ved kassasjon ved å gi det bort til veldedige organisasjoner og lignende. 8. bytte ut noe av produktene med økologisk mat. Foretrekke leverandører som leverer mat i plastkasser, som da returneres. 9. bruke kjemikalier /medisiner som gir minst mulig ulempe for de ansatte Slik skal vi sjekke våre produkter og gjøre våre miljøvalg: 1. sjekker med nåværende leverandører, og undersøker om de fører miljøvennlige produkter, og eventuelt hvilke. 2. sjekker hvilke Svanemerkede produkter som fins i dag. Svane oppgir også produkter som er merket med EU blomsten. Her sjekker vi: Spesielt for kirken: Ved innkjøp av kaffe/te skal fairtrade-produkter benyttes. Ved innkjøp av lekeutstyr bruker vi leverandører som selger godkjente leker og utstyr i forhold til sikkerhet. Vi kjøper møbler og inventar av solid kvalitet. Vi kjøper leker av solid kvalitet. Vi kjøper mest mulig miljømerkede produkter. Vi bruker giftfrie tusjer og fargestifter. Vi unngår produkter av PVC Miljøfyrtårn 95

96

97 Vi skal bli Miljøfyrtårn! Innlegg til menighetsbladet i Metodistkirken i Fredrikstad oktober 2009 av Solveig Meistad. Metodistkirken i Fredrikstad gjorde i oktober 2008 et prinsippvedtak om å være en Grønn menighet. Menighetsrådet vedtok i januar 2009 at dette skulle skje via sertifisering som Miljøfyrtårn. Dette arbeidet er nå i gang! Menighetens miljøgruppe som består av pastor Jorunn Wendel, Sissel Seland fra BUR/ speidergruppa, Håvard Iuell-Heitmann fra forvaltningskomiteen og Solveig Meistad fra diakonikomiteen, har etablert et samarbeid med konsulent Reidun Sørlie fra Grønn Hverdag. Vi er i gang med tiltak som i løpet av 2010 vil føre til at menigheten sertifiseres som Miljøfyrtårn. 4 Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Her arbeider en med å finne miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme, og virksomheten oppnår både miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil. Da arbeidet startet i vår, begynte vi med en gjennomgang av rutiner for avfallsreduksjon og avfallshåndtering. I disse dager har det kommet opp avfallsinstruks flere steder i kirken og det settes ut enheter for kildesortering av avfall. Bruk disse! Som menighet skal vi skal arbeide for å kaste/ lage minst mulig søppel, og da må den enkelte av oss tenke på hva vi bruker (er forbruk av denne artikkelen nødvendig, kan ting brukes om igjen før vi kaster? etc.). I tillegg til at avfallsmengden skal være så liten som mulig, skal vi kildesortere mest mulig av det avfallet som vi har. Dette vil si at vi skal skille ut papir, glass, flasker, batterier etc. slik at den mengden som blir igjen (restavfallet) blir minst mulig. Mer om avfallsreduksjon og avfallsinstruks kommer i neste nummer av menighetsbladet. Neste punkt på programmet har vært å fokusere på transport. For at vi sammen skal nå målet om at vi gjennom våre transportvaner bidrar til reduksjon av CO2-utslipp, samt bedre folkehelse, oppfordrer vi menighet og venner til å la bilen stå og ta beina eller sykkelen fatt, eller til å kjøre kollektivt til møter/arrangementer i regi av kirken. Dersom det er mest hensiktsmessig å ta bil, oppfordres vi alle til kameratkjøring. Fyll opp bilen med de som bor i nærheten av deg, og kjør ikke alene med filofaxen eller bibelen i passasjersetet! Her er det på sin plass å gi honnør til speiderne fra Lisleby som siste år har hatt Sykle til speideren-aksjon. Andre speidere og menighetsvenner i alle aldre, oppfordres til det samme! I tillegg til at begrensning av biltrafikken er godt for miljøet, gir det også fordeler til deg som privatperson: Du unngår parkeringsbot, får frisk luft og du bedrer din fysiske og psykiske helse. NB! Flere sykkelstativ vil snart være på plass utenfor kirken. Det foreløpig siste området vi har arbeidet med, er innkjøp og materialbruk. Alle som handler på vegne av menigheten skal der dette er mulig, velge produkter med internasjonalt anerkjent rettferdig handel-merking, som f.eks. kaffe, te, juice og sukker merket med Max Havelaar eller Fairtrade. Dette er merker som garanterer at de som har produsert varen (ofte fattige bønder og arbeidere i noen av verdens fattigste land) får en rettferdig pris for sine produkter. Da betyr det lite at vi må betale noen kroner mer for varen enn om vi hadde kjøpt en annen vare uten tilsvarende merking. Vi oppfordres alle til å gjøre det samme når vi handler til vår egen husholdning! Videre skal alle som handler på vegne av menighet og underavdelinger, i størst mulig grad velge produkter som tilfredsstiller kravene til tredjeparts miljømerking. Dette er f.eks. toalettpapir, vaskemidler og papirartikler som er merket med bl.a. Svanen, EU-blomsten eller andre miljømerker. Miljømerking av produkter og tjenester har som mål å redusere den totale miljøbelastningen. Ved kjøp av varer eller tjenester som er miljømerket, kan du være trygg på at produktet oppfyller definerte miljøkrav, og dermed 4 Metodistkirken i Fredrikstad ble sertifisert som Miljøfyrtårn og fikk sertifikatet under gudstjenesten 21. mars Miljøfyrtårn 97

98 belaster miljøet mindre enn en tilsvarende vare uten denne typen merking. Miljøfyrtårnssertifisering vil komme som et resultat av at vi sammen arbeider for å nå disse målene, til beste for den jorda vi bor på og mennesker som kommer etter oss. Så bruk og kast mindre, og sorter ut det du kan til kildesortering og gjenbruk. La bilen stå litt mer, bruk andre fremkomstmidler og kjør sammen med flere dersom du må bruke bil. Når du handler, se etter rettferdige og miljøvennlige produkter og kjøp disse selv om de koster mer. Lykke til! Dette klarer vi sammen :-) 98 Miljøfyrtårn

99 Miljøarbeid i Fredrikstad MS Metodistkirken i Fredrikstad har i løpet av det siste året tatt steget mot en grønnere tilværelse. Vi er allerede godt i gang med miljøsertifiseringen som kreves for at vi skal kunne kalle oss et Miljøfyrtårn. Den grønne tankegangen har fra første stund også blitt inkorporert i speidergruppa. Hver enhet skal hvert semester ha aktiviteter som gjenspeiler en mer miljøvennlig tanke og handling. Dette tror vi har stor påvirkningskraft for hvert enkelt barn og ungdom. Hovedfokus til nå har vært på de nære, konkrete tingene som hver enkelt av oss med enkle grep kan gjøre i vår hverdag: kildesortere, gjenbruke og bruke sykkelen mer. Mange av speiderlederne er flinke til å skrive om ulike aktiviteter i menighetsbladet, og det følgende er sakset derfra og viser hvordan beverkolonien og småspeiderflokken har satt søppel på dagsorden. Fra et miljømøte hos småspeiderne i kirken. Her snakket vi om hvordan vi tar vare på miljøet, ved blant annet å kildesortere og drive med gjenbruk i ulik form. Vi snakket litt om at speidernes loppemarked er en viktig del av å få samfunnet til å gjenbruke ting. Det en opplever som søppel, tenker en annen at passer fint i hans/hennes hverdag. Ungene lagde flotte handlenett som de fikk ta med seg hjem når møtet var slutt. Beverne har også satt miljø på dagsorden og skriver følgende i menighetsbladet: Siste torsdag i april hadde vi utemøte i skogen ved lavvoen for første gang etter vinteren. Det var nydelig vær, og flere av oss dukket opp i t-skjorter. Deilig å være i gang med utesesongen igjen! Vi har både i forrige og dette semesteret hatt fokus på miljø i beverkolonien. Tidligere har vi snakket om gjenvinning, nå hadde tiden kommet for nedbrytning av søppel i naturen. Beverne var bedt om å ha med seg søppel som vi kunne grave ned i skogen. Vi vil siden grave det opp igjen for å følge med på nedbrytningstiden. Fantasien var stor når det gjaldt utvalget av søppel. Alt fra tegneserier, aviser, bleier, bananskall, epler, kaffegrut, appelsinskall, kokt potet, plastikk, aluminium, ark med lekser på, til fiskeskinn, brødskiver, rester fra middagen (en kotelett med ben) og fiskeboller ble gravd ned. Alle fikk vise frem søppelet sitt, og vi tippet på hva som kom til å bli borte først. Alle var skjønt enige om at bleien og plastikken var blant de tingene som kom til å ta lengst tid på å bli borte. Solveig fortalte at det tar 100 år eller mer før plastikk brytes ned og forsvinner. Imidlertid var vi ikke helt enige om hva som kom til å bli borte først av fiskeskinnet, fiskebollene, bananen, eplet, koteletten eller kaffegruten. Det blir spennende å grave opp søpla vår igjen for å se hvordan det har gått etter to uker i Guds natur. Iveren var stor når grupper på to og to fikk hver sin spade og skulle finne et egnet sted til å grave ned sin søppelskatt. Søppelgravene ble godt merket slik at vi skal finne dem igjen, og beverpappa Håvard la til og med stedene inn på GPS slik at vi skal være sikre på å finne de rette stedene. Vi i beveren kommer til å følge nøye med på hvordan det går frem mot sommeren og videre utover høsten. Dette er en glimrende måte å vise speiderne hvor viktig det er å ta vare på naturen, og hva vi faktisk kan gjøre for å begrense søppelberget. Et par måneder før dette møtet hadde hele beverkolonien vært på bedriftsbesøk på Frevar (Frevar er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon, der vi leverer all søpla vår i Fredrikstad). Frevar har forbrenningsanlegg som gir fjernvarme til byen av restavfallet. Her fikk de følge søppelets gang fra det kom inn med lastebiler, hvordan de ulike tingene ble sortert for resirkulering, til hvordan restavfallet tilslutt blir brent i fjernvarmeanlegget. Miljøfyrtårn 99

100 Småspeiderne og deres foreldre skal på kurs i kompostering hos Frevar. Her vil vi få en grundig innføring i hvordan og hvorfor kompostering er viktig. I Fredrikstad kommune må alle husstander som ønsker å kompostere organisk husholdningsavfall gå på komposteringskurs i kommunal regi. Alle husstander som ønsker å kompostere får kompostbinge og 25 % reduksjon i renovasjonsavgiften. Etter endt speidermøte denne dagen er ytterligere Fredrikstadfamilier klare til å kompostere sitt avfall. Og kanskje det viktigste av alt: barna vil være pådrivere og vaktbikkjer for foreldrene og ser til at alt går riktig for seg. Troppen har vært ivrige på å få speiderne til å sykle til møtene. Vi er så heldige at de fleste speiderne bor konsentrert rundt tre bo-områder i passe sykkelavstand både til gapahuken vår i marka og til kirken. De kan derfor sykle i samlet flokk til møtene. Dette gjør det både lettere å bruke sykkel til møtene og koseligere. I tillegg til reduserte utslipp har vi oppdaget en annen positiv side ved dette. Speiderne blir mye bedre kjent i byen sin. De som bor på Lisleby kan nå tre forskjellige veier til byen. Tidligere kunne flere av dem kun den veien de pleier å kjøre. Hvert år har speidergruppa et stort loppemarked. En troppsleder som er et unikum når det kommer til å skaffe store, gode og gratis lokaler, samt en tidligere speiderleder, nå speidermamma, som påtar seg jobben med å organisere det hele, gjør dette mulig for oss. Loppemarkedet er selvfølgelig en viktig inntektskilde for gruppa, men det er også viktig for oss i det holdningsskapende arbeidet om gjenbruk. Loppemarkedet er en motsats til bruk-og-kast. Tekst og foto: Sissel Seland 100 Miljøfyrtårn

101 Grønn handlingsplan for Metodistkirken i Kristiansand, 2009 Innledning - Gud skaper verden I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørket lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys. Gud så at det var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. Gud sa: Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann! Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelving fra vannet som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag. Gud sa: Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne! Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Da sa Gud: Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, på jorden. Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø og trær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag. Gud sa: Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden. Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag. Gud sa: I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen. Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter ditt slag. Og Gud så at det var godt. Han velsignet dem og sa: Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden! Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag. Gud sa: Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Gud skapte alle salgs ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt. Da sa Gud: La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden! Og Gud sa: Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, for jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. 1. Mosebok 1:1-30 Miljøfyrtårn 101

102 Allerede fra første lesning i Bibelen settes vårt ansvar for skaperverket i fokus. Vi håper at denne handlingsplanen kan være med på å sette vårt forvalteransvar i fokus og være med på å gjøre Metodistkirken i Kristiansand til en grønn menighet. Ikke bare håper vi dette vil være med å hjelpe kirken og menigheten, men vi håper også på en smitteeffekt over til våre medlemmers hverdag. Kirken har en viktig rolle i manges live og den symbolske effekten, så vel som den reelle miljøgevinsten, er det viktig at det fokuseres på. Det er viktig å ha i bakhodet at det ikke alltid er forbruket som er ødeleggende, men selve overforbruket. Det er det vi faktisk kan være foruten. Alternativkostnader er også et nøkkelbegrep. Kanskje enkelte ting kan koste litt å komme i gang med, men i det lange løp er det mye å spare. Jo lenger varighet noe har, jo mer er det å spare på tiltaket. Og siden vi ikke har planlagt flytting eller nedlegging av våre lokaler og virksomhet, vil den langvarige innsparingen fort inntjenes i forhold til å fortsette med det samme gamle. Dokumentet er bygget opp slik at vi tar for oss ett og ett tiltak med forklaring og gjennomføring og hvorfor nettopp dette. En vil fort se at en del av tiltakene allerede er igangsatt og at vi faktisk er godt i gang allerede! På slutten av dokumentet vil det være en tabell der en kan krysse av fremdrift mot målet som grønn menighet. Maria Terese Vaags Audun Westad 102 Miljøfyrtårn

103 Sortering av søppel Tatt i betraktning hvor gode forholdene i Kristiansand er for søppelsortering er dette et punkt vi lett vil klare å gjøre det bra på. Arbeidet det innebærer er ikke stort, men virkningen vil være merkbar. For mer informasjon om søppelsortering, se: Forslaget her innebærer antall forskjellige søppelbøtter: 1. Papir og papp - her skal alt som er av papir og papp, men ikke gavepapir eller papir/papp med plast på; det skal i vanlig restavfall. Avfallet fra denne søppelbøtten blir hentet av kommunen. Drikkekartoner skal skylles og brettes og leveres med papp og papir. All plast må fjernes av kartongene. 2. Glass og metall - alt av glass og metall samler vi opp i en søppelbøtte. De må vaskes ut av slik at de ikke lager noe lukt, og derfor kan denne søppelen stå en stund mellom hver tømming. Glass og metall levers gratis til gjenvinning i returkontainere for glass og metall. Glassflasker og aluminiumsbokser med pant settes til side slik at de kan bli pantet. 3. Plast - det kommer mye plastemballasje når en lager mat, og denne emballasjen vaskes og hives i denne dunken. Plastflasker med pant settes til side slik at de kan bli pantet. Plastposer vi får når vi handler brukes som søppelpose her. 4. Matavfall - kaffefilter, mat (kjøtt, frukt, grønt), teposer - har det med mat og gjøre skal det i denne dunken. Her er det viktig at vi bruker nedbrytbare poser og tømmer søppelen regelmessig for å unngå sjenerende lukt. 5. Restavfall - er det noe som ikke faller inn innenfor de overnevnte punktene? Da skal det oppi denne. 5 Dunkene må merkes godt med navn og bruksområde slik at det ikke skal herske noen tvil om hva som skal hvor. Påbegynt tiltak (dato og signatur) Fullført/Gjennomført som del av rutine (dato og signatur) 5 Elektronisk avfall kan leveres i butikk. Miljøfarlig avfall skal leveres til miljøstasjon. Tre kan brukes til ved, behandlet tre leveres til miljøstasjon. Tøy, som ennå kan brukes, leveres til bruktbutikk, f.eks. Shalam eller Fretex. Miljøfyrtårn 103

104 Sparepærer Hentet fra minenergi.no sine nettsider: Lyspærer som i dag koster deg 100 kroner i innkjøp og bruk, koster bare en 20-kroning hvis du går over til sparepærer. Og med stigende strømpris blir regnestykket bare bedre og bedre. I dag finner du sparepærer i alle formater. De kommer på alle vanlige sokler og utformet som tradisjonelle dråpeformede lyspærer, dermed kan du feste lampeskjermer direkte på pæren på de lampene som krever det. Åtte-gangen Det er mange fordeler ved sparepærer. En vanlig lyspære har en levetid på alt fra 1000 timer til 2500 timer. En sparepære varer opp til timer og bruker bare 20 prosent så mye energi for å gi like mye lys som en vanlig pære. Sparepæren gir først og fremst lavere utgifter, men den har også en lysstyrke som uten problemer kan konkurrere med normale glødelamper. For å erstatte en 100 watt glødelampe trenger man bare en 20 watt sparepære. Bruk lyset riktig Direktør Petter N. Haug i organisasjonen Lyskultur anbefaler forbrukeren til å ha et like bevisst forhold til hvordan man bruker sparepærer, som man har med normale glødelamper. Sparepærer krever noe tid før de er helt antent, så de passer heller ikke i rom hvor du skal raskt inn og ut. Men de egner seg svært godt for oppholdsrom. Eksempelvis er det en stor fordel med sparepærer over inngangsdører, da det er vanlig at glødelampens tråd ryker på grunn av vibrasjoner etter dørslamring. Dette er ikke et problem ved sparepæren, påpeker han. Og med strømpriser som i overskuelig fremtid ikke ser ut til å bli rimeligere, er dette gode råd å ta med seg. Visste du at: sparepærer selges også med fotocelle i sokkelen sparepærer er tilgjengelige i dagligvareforretninger det kan være forskjell på levetid og lyskvalitet. Undersøk at pærene har den lyskvalitet du ønsker deg. lyspærer i alle former er elektronisk avfall å regne. Alle som selger sparepærer er plikter å ta de i retur. Ofte finner du returpunkt ved pantautomater. overflaten på sparepærer holder langt lavere temperatur enn vanlige pærer. Ved berøring eller tildekking er faren for ulmebrann mindre. Vi vil altså at menigheten går over til kun å bruke sparepærer i lampene våre. Som artikkelen viser så sparer vi ikke bare miljøet mot et økt energiforbruk, men vi sparer også penger! Påbegynt tiltak (dato og signatur) Fullført/Gjennomført som del av rutine (dato og signatur) 104 Miljøfyrtårn

105 Skru av - ikke bruke standby Som det leses ut fra tabellen går det mye strøm med på å la ting stå på standby. I kirken har vi mye som har mulighet til å stå på standby; anlegg, data, printer etc. Norges totale standbyforbruk estimeres til ca. 392 GWh (millioner kilowattimer), som tilsvarer energiforbruket i ca boliger, ifølge Enova. Pr. desember 2008 koster 1 kw i overkant av 50 øre, så det er flere hundre kroner som kan spares årlig på å skru noe helt av og ikke benytte oss av standby. Det følger naturlig av dette at flerbruk også er et gode. At flere kan bruke samme utstyr vil redusere på utlegg både når det kommer til innkjøp og drift. I den anledning vil vi også oppfordre til at alle padder og skøyteledninger byttes ut til den nye typen som har en av/ på -knapp slik at en kan styre strømmen til utstyret enklere. Til slutt vil vi også fremheve viktigheten av rasjonalisert bruk av steameren som vasker brukt utstyr (kopper, tallerken osv). Er det brukt lite kjøkkenutstyr eller servise kan dette vaskes og la stå og vente til vi kan fylle opp 2, to, brett klar til å settes inn. Dette vil minske forbruk av strøm og varmt vann. Påbegynt tiltak (dato og signatur) Fullført/Gjennomført som del av rutine (dato og signatur) Miljøfyrtårn 105

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission Episode 5 av Preik.tv Dette skrivet er for dere som er ledere i lagsarbeidet, eller andre som vil benytte seg av videoene fra Preik.tv. Vi håper det skal være til inspirasjon og utrusting! Dere kan for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Immanuelkirkens selvbilde 2006

Immanuelkirkens selvbilde 2006 Immanuelkirkens selvbilde 2006 selvbilde (subst., vanligvis entall) - Den oppfatning en person har av sin personlighet, hva han/hun har oppnådd, og sin verdi i samfunnet. (oversatt fra Cambridge Dictionaries

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer