kraftfullt2011 Grønn familie Fra kloakk til varme Ren energi av urenset kloakk Alltid beredt Sentralen som aldri sover

Transkript

1 kraftfullt2011 Hafslund / kraft til å forandre 13 effektive måter å spare strøm på Grønn Fra kloakk til varme Ren energi av urenset kloakk Alltid beredt Sentralen som aldri sover familie Enkle tiltak som ikke går ut over komforten. Slik sparer familien Frantzen Lie strøm og tusenlapper. kraftfullt / 00

2 leder / Kraft til å forandre Miljø og klima står sentralt på Hafslunds dagsorden. Vi er en lokal aktør med en virksomhet som stemmer bra med uttrykket «tenke globalt, handle lokalt». Vi har tro på at det er de mange små skritt i riktig retning som til sammen sikrer våre barn et godt miljø og klima å vokse opp i. Hafslund vil bidra slik at Norge kan oppfylle sine forpliktelser i tråd med EUs tredelte klimamål for år Det innebærer 20 prosent lavere klimagassutslipp, 20 prosent økt energieffektivitet og 20 prosent fornybare energikilder i energiforsyningen. Vårt hovedbidrag er miljøvennlig energiproduksjon fra fornybare energikilder som vannkraft, avfall, biomasse og varmepumper. Ren elektrisitet og fjernvarme er bære bjelkene i vår virksomhet. Vannkraft får økt betydning i et samfunn som jakter på miljø vennlige måter å produsere elektrisitet på, og fjernvarme erstatter forurensende oljekjeler og bidrar til renere luft lokalt, og dermed bedre klima globalt. Hafslund er også opptatt å ta i bruk tekno logi som kan gjøre oss mer effektiv som energi produsent og energidistributør. Vi ønsker i tillegg å bidra til at kundene våre bruker energi med fornuft, og ikke mer enn nødvendig. I dette magasinet kan du lese mer om Hafslunds virksomhet, hvordan vi produserer energi og hva du kan gjøre for å bli en mer effektiv energibruker. God lesning! Christian Berg, konsernsjef i Hafslund NYTT KRAFTVERK PÅ KYKKELSRUD. På Kykkelsrud i Askim har Hafslund bygd et nytt kraftverk som erstatter det gamle Kykkelsrud kraftverk fra Det nye kraftverket er plassert i inntakskanalen til det gamle, og er formelt en del av Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss (FKF) på samme sted. Foran ser vi øverste del av den nye kraftsstasjonsbygningen, og bak en del av det FKF som ble satt i drift i / kraftfullt

3 Innhold 04 Kort og godt Tall og fakta om Hafslund. 06 Strømsparing Familie i tomannsbolig eller samboerpar i leilighet. Alle kan spare strøm. 14 Alltid til stede På Hafslund Driftssentral liker de ikke strømbrudd. 18 Et rent krafttak Det nye kraftverket i Kykkelsrud kan forsyne boliger med energi. 20 Ren varme Bli med til fjernvarmeanlegget under Vigelandsparken. 22 Kretsløpet Slik produserer vi fjernvarme. 24 Ren festivalenergi Med Hafslund på laget ble Øyafestivalen mer miljøvennlig. 26 Boks for framtiden Avansert systemer gjør det enklere å være forbruker. 30 Barnas sider Alt om Hafslunds miljøfestival pluss konkurranse! 34 Kort & godt Flere tall og fakta om Hafslund kraftfullt2011 Ansvarlig utgiver: Hafslund ASA Design: Red Kommunikasjon AS / Christen Pedersen Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Tekst: Kjersti Kirkeby, Sara Lossius, Kjell Stamgård Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, Ivan Brodey, Hafslund, Thinkstock Illustrasjon: Stein Løken Hafslunds redaksjon: Kjersti Bang Kirkeby, Kjell Stamgård, Sara Lossius Redaksjonen avsluttet: Kontaktperson: Kjersti Bang Kirkeby Opplag: Trykk: RK Grafisk kraftfullt / 03

4 kort & godt / Luftledningene i Hafslund Nett har en samlet lengde på over kilometer. Det tilsvarer strekningen Oslo Cape Town. hafslund nett Kontroll fra lufta Hafslund Nett har med stor suksess innført en ny metode for toppkontroll av høyspenningsmaster. De flyr over linjene i helikopter og tar bilder med høy oppløsning. Forskriftene krever at det hvert tiende år skal utføres såkalt toppkontroll på alle høyspentledninger. Til nå har dette blitt utført ved at montører har klatret opp i hver mast og kontrollert at alt er i orden, noe som er en både tidkrevende og kostbar øvelse. Bruk av helikopter og bildeanalyse ga like gode eller bedre resultater enn å klatre opp i mastene. Med helikopter fikk vi dessuten bildedokumentasjon også av ledningene samt fullstendige GPS-koordinater, alt til lavere kostnad, sier direktør Kristin Lian i Hafslund Nett. Etter initiativ fra Hafslund Nett er toppkontroll med bruk av helikopter og høyoppløselige bilder nå godkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hafslund Netts jordkabler har en utstrekning på kilometer. Det tilsvarer strekningen Oslo Saigon tur-retur. Det er til sammen stolper i ledningsnettet vårt. Det tilsvarer omtrent to kunder per stolpe. 04 / kraftfullt

5 1,4 millioner mennesker får strøm via Hafslunds nett. Det er nærmere en tredel av Norges befolkning. Pelletsgiganten BioWood I juni 2010 ble Hafslunds nye pelletsfabrikk BioWood Norway åpnet av miljøvern minister Erik Solheim. Den er Europas største i sitt slag. Fabrikken ligger på Averøya i Møre og Romsdal, og vil bidra til å løse verdens utfordring nummer én: å redusere klimautslippene og bremse den globale oppvarmingen. Pellets til å redusere bruken av kull i energiproduksjonen i Europa er et stort og viktig skritt i riktig retning. Verdens avhengighet av kull er den suverent største årsaken til global oppvarming. Kombinasjonen miljø og vekst er vår generasjons største utfordring, sa Erik Solheim i sin tale ved åpningen. BioWood Norway har hatt noen tekniske utfordringer i løpet av oppstartsfasen, men forventet produksjonsstart er i løpet av Anlegget vil i full produksjon ha en årlig produksjonskapasitet på tonn trepellets. Det tilsvarer 2 TWh energi nærmere to prosent av Norges vannkraftproduksjon. Til ett års produksjon er det behov for en million tonn flis, tilsvarende 1,2 millioner kubikkmeter skog. Pelletsen vil i hovedsak bli benyttet som energi bærer til prosessindustri og kullkraftverk på det europeiske markedet. Pelletsen kan med mindre invester inger erstatte inntil 20 prosent av kullet i moderne europeiske kullkraftverk Hafslunds kundesenter besvarte i 2010 over telefonsamtaler fra kundene i tillegg til nesten brev og e-poster. fjernvarme Oljefritt Oslo En tredel av Oslos klimagassutslipp kommer fra oljefyring. Høsten 2010 satte Oslo kommune, Naturvernforbundet og Hafslund i gang en kampanje for å få flere til å kutte ut oljekjelen. Lokal oljefyring i bolig- og næringsbygg gir betydelige klimagassutslipp, sier Edle Ulevåg, daglig leder i Hafslund Fjernvarme. Oljefyring slipper også ut stoffer som fører til lokal luftforurensning, først og fremst nitrogen oksid (NO x ). Dette kan være et betydelig problem for mange med astmaog allergi plager. Oppvarming med fjernvarme istedenfor bruk av lokale fyringsanlegg er et viktig bidrag til bedre byluft. Vi legger til rette for at hele byen skal bli oljefri gjennom et målrettet arbeid for at byggeiere skal skifte ut oljefyren med mer miljøvennlige alternativer. De som ønsker å skifte, får støtte fra Klima- og energifondet, sa byråds leder Stian Berger Røsland ved lanseringen av oljefri-kampanjen. Oslo kommune har vært en pådriver i utbyggingen av fjernvarme i Oslo ved å ta i bruk fjernvarme på skolene. Skolebygg er gode og stabile fjernvarmekunder, samtidig som de er signalbygg i nærområdene der vi bygger ut, sier Ulevåg. Oppvarming med fjernvarme istedenfor bruk av lokale fyringsanlegg er et viktig bidrag til bedre byluft Fjernvarmen sies å være Oslos viktigste klimatiltak. Fjern varmen erstatter utslipp tilsvarende utslippet fra biler. 281 Vårt fjernvarm e nett har en utstrekning på 281 km. kraftfullt / 05

6 kolognnetittel / Selv med varmepumpe og ikke veldig store strømregninger ser vi ingen grunn til å bruke mer strøm enn nødvendig. Gisle Frantzen Lie 06 / kraftfullt

7 / strømsparing Varmt med varmepumpe I en fem år gammel tomannsbolig rett ved markagrensa på Rødtvedt øst i Oslo bor en energibevisst familie på fire. kraftfullt / 07

8 strømsparing / 08 / kraftfullt

9 strøm / kolognnetittel & familie 09 Barna er veldig flinke til å sortere søppel. Line Frantzen Lie Boligen huser Line og Gisle Frantzen med barna Jonas og Julie. Huset til familien har tre etasjer. Hallen og alle soverommene ligger i første etasje. Stuen og en åpen kjøkkenløsning dekker hele andre etasje, og tredje etasje er loftet. Selv med fem kalde ute er huset varmt og lunt. Den største enkelt investeringen vi har gjort er varmepumpe. Vi kjøpte den for to år siden og er veldig fornøyde, sier Gisle. Vet dere hvor mye strømforbruket er redusert med etter at varmepumpa kom i hus? Line og Gisle veksler blikk og drar litt på det. Njaa, sier Line, vi har vel ikke vært så flinke til å lese av målere og sammenlikne strømregninger før og nå. Vi kunne nok brukt «Min Side» litt oftere det hadde vært morsomt å se akkurat hvor mye vi sparer på å ha varmepumpe. Gisle skyter inn: Vi ser at regningene nå ikke er så store. Det er bare på de aller kaldeste dagene at vi behøver å fyre ekstra med elektrisitet. Dessuten går det an å kle på seg en ekstra genser og tjukkere sokker når det er bitende kaldt ute man må jo ikke gå tynnkledt inne året rundt. Familien har vært kunde av Hafslund en god stund. Enkelheten ved å få kun én faktura samlet for både nett og strøm var én av grunnene til at Hafslund ble valgt som strømleverandør. En annen grunn var det lokale tilsnittet som Hafslund har i Oslo og Akershus. Det er ikke noen ekstra fordel for oss å være kunde av et strømselskap langt unna Oslo som kun har lokale kunde fordeler. Hafslund har noen kundefordeler som passer for oss, for eksempel var vi på Hafslunds kundedag på tusenfryd i fjor, sier Gisle. Det var også blant annet på Hafslunds hjemmesider at familien fant nyttig informasjon om varmepumper. Vi hadde vurdert en stund å varme opp huset med mer enn elektriske ovner, og vurderte både varmepumpe og peis. Praktiske hensyn gjorde at vi endte opp med varmepumpe. En varmepumpe leverer jevn og god varme uten oppfølging av oss, og i motsetning til peis spiser den heller ikke noe areal av stua. Dessuten har flere av vennene våre varmepumpe og er veldig fornøyde, sier Gisle. Selve varmepumpa er ikke usynlig, men glir inn i rommet på en naturlig måte. Den tar lang tid å oppdage om man ikke aktivt speider etter den. Er dere fornøyd med valget? Ja, veldig! svarer de unisont. Line utdyper: Jeg synes den gir en behagelig varme og sprer den mer enn hva elektriske ovner gjør. Til og med loftet varmes enkelt opp. Og det er kun på de kaldeste dagene hvor varmepumpa må jobbe ekstra hardt at vi legger merke til den. Miljøvennlig livsstil. Familien bedyrer at de ikke er ekstreme når det gjelder miljøvennlighet, men at de prøver å være noenlunde bevisste i hverdagen. Barna er veldig flinke til å sortere søppel, sier Line. Det har de lært både i barnehagen og av oss. Gisle mener at sparetipsene som finnes på Hafslunds hjemmesider både er fornuftige og lette å gjennomføre. Følger man de rådene, fyrer man ikke unødvendig for kråka. For eksempel venter vi med å sette på vaskemaskinen til den er helt full, såfremt vi har mulighet til det. Vi prøver også å ta korte dusjer, men klarer ikke alltid å gjennomføre det målet Badekaret bruker vi sjelden. I de varme månedene, og når familien er bortreist, skrus varmekablene på badet og i gangen ned eller helt av. Og selvfølgelig slår vi av lys i rom vi ikke er i, og tar ledninger som ikke er i bruk ut av kontaktene. Alt i alt er vi ikke bekymret for strømregningene som kommer. Men selv med varmepumpe og ikke veldig store strømregninger ser vi ingen grunn til å bruke mer strøm enn nødvendig, avslutter Gisle. fakta Hvem: Line og Gisle Frantzen Lie (begge 37), Jonas (6) og Julie (4). Hvor: Rødtvedt, Oslo. Hva: Tomannsbolig fra 2006 på cirka 165 m 2 over tre plan. Tiltak: Installerte luft til luftvarmepumpe for to år siden. Hvorfor: Spare strøm. Billigere investering enn peis. Gir god og jevn varme. «Min side» på hafslund.no inneholder informasjon om ditt kundeforhold. Dette er dine sider hvor du enkelt kan få oversikt over ditt forbruk, se fakturaer, velge å dele opp eller utsette faktura, lese av målerstanden med mer. kraftfullt / 09

10 strømsparing / Superparet Du tror kanskje det ikke er mer strøm å spare hvis du har sentralfyring? Samboerparet Da-Houng Buy og Andreas Neksum (begge 23) beviser daglig at den billigste kilowattimen er den de ikke bruker. I en omtrent 50 år gammel leilighet på 60 kvadratmeter i Lillestrøm har det unge samboerparet bodd siden Leiligheten går over ett plan, ligger i fjerde etasje, og har en veranda som bruke s flittig i sommerhalvåret. Selv om vi har sentralfyring og dermed ikke betaler direkte for varme behøver vi ikke sløse med strøm, sier Andreas. Paret har gjort to store enkeltinvesteringer i tillegg til at de lever forbilledlig enøkvennlig i hverdagen. På kjøkkenet var det før et gammelt vindu som hadde en sprekk over seg i listen. Fra sprekken trakk det konstant. Vi fikk vaktmesteren på huset til å skifte til et nytt vindu, og i tillegg heve vinduet en centimeter opp. Det har gjort at det nå er lunt og godt på kjøkkenet. Jeg regner med det påvirker strømregningen også, sier Andreas. Paret har dessuten skiftet de innvendige veggene i stua. I den forbindelse isolerte de ekstra i veggen ut mot verandaen. Det var litt av et prosjekt. Vi bar 25 gipsplater opp i leiligheten komplekset har ikke heis. En venn av meg hjalp meg med å sette opp veggene. Det er jo ikke hokus pokus, men siden jeg ikke er håndtverker, var det greit å få litt hjelp, sier Andreas, og legger til: Nå slapper jeg av i stua med veldig god samvittighet. Det gir meg en god følelse at jeg har satt opp veggene nesten alene! Verandadøra er foreløpig ikke blitt byttet ut, men det er på agendaen. Under døra er det nemlig en liten glippe hvor det siver inn kjølig luft. Her har Andreas lagt litt tøy foran. Det er en midlertidig løsning som kanskje ikke ser så lekker ut, men det fungerer veldig bra for å slippe kald trekk på føttene. Hverdagslig enøk-livsstil. De gode vanene vi har i denne leiligheten kommer til å bli gunstige når vi en gang i framtiden flytter til et større hus. I så måte sørger jeg nå for at jeg i framtiden får lavere strømregninger, sier Andreas. Men det spiller nok også en rolle at han er vokst opp i en energibevisst familie. Fra barndommen husker han at det var viktig å slå av lys i rom man ikke oppholdt seg i og trekke ut støpselet til apparater som kaffe trakteren når de ikke var i bruk. Når jeg er hjemme hos foreldrene mine nå småkjefter jeg på pappa om han glemmer å skru av kjellerlyset! Vaskemaskin har paret valgt å ikke ha fordi det finnes fellesvaskeri i kjelleren, som er inkludert i leien til sameiet. Jeg tørker klærne i leiligheten. Å både vaske klær og å bruke tørketrommel tar for lang tid til sammen. Jeg gidder sjelden vente i tre timer på å få tøyet både rent og tørt. Klærne holder seg dessuten fine lengre når de henges opp. Og jeg som er nesten to meter på strømpelesten må passe godt på tøyet mitt, det er ikke alltid like lett å få tak i bukser som passer, sier Andreas. På kjøkkenet kjøres oppvaskmaskinen kun når den er helt full. I stua blir telys mye brukt, både for kosens skyld og for varme. Enkle tiltak som å ta ut ledninger til pc og mobil når disse ikke er i bruk, gjør at strømforbruket i leiligheten trolig ligger under gjennomsnittet. Andreas bedyrer at han ikke husker hva den siste strømregningen kom på eller hva slags strømavtale han har i Hafslund. Grunnet gode vaner og sentralfyring er regningen uansett ikke så stor. Det er nesten litt synd at jeg ikke har sammenliknet strømregninga før og etter at vi byttet vindu og isolerte verandaveggen. Noe inn paring må det jo ha ført til. Men, penger er ikke det viktigste for meg foreløpig. Gode vaner og å unngå unødvendig sløsing er viktigst, sier Andreas. fakta Hvem: Andreas Neksum og Da-Houng Buy (begge 23). Hvor: Lillestrøm. Hva: Leilighet fra midten av 1900-tallet, 60 m 2 over ett plan, veranda. Tiltak: Bytte vindu og isolere verandavegg. Svært enøkvennlige, hverdagslige vaner. Hvorfor: Ingen vits i å sløse. Gode vaner for framtiden. 10 / kraftfullt

11 / kolognnetittel Penger er ikke det viktigste for meg foreløpig. Gode vaner og å unngå unødvendig sløsing er viktigst. Andreas Neksum kraftfullt / 11

12 strømsparing / Strømsparetips Med enkle tiltak kan du redusere strømregningen din. Noen tiltak kan bli til gode vaner året rundt. Andre tiltak bør for eksempel gjøres om sommeren, eller kan være en enkeltinvestering. Tips! Tips! 01 Luft kort og effektivt. 02 Skift til vinduer med god varme isolasjon. Tips! 05 Tips! 04 Tips! Senk temperaturen på soverom og rom du ikke oppholder deg mye i. I øvrige rom behøver ikke temperaturen være på mer enn 20 grader. Tips! Unngå stand-by på apparater, og trekk ut ladere av kontakten når mobiler og annet er ferdig ladet / kraftfullt Legg tetnings lister rundt vinduene. Lukk døren til rom du ikke oppholder deg i.

13 Tips! 07 Etterisoler loftet (gjøres i sommer halvåret). Tips! Gå til anskaffelse av en varme pumpe, rentbrennende ovn eller pelletskamin. Tips! Vent til vaske maskinen er full før du starter den. 08 Tips! 09 Tips! 10 Bruk spare pærer og sparedusj. 11 Heng opp klærne til tørk i stedet for å bruke tørketrommel. Dette er også mer skånsomt for klærne. Tips! 12 Kjøp A-merkede (eller bedre) hvitevarer neste gang du kjøper nytt. Tips! 13 Vannet i varmtvannsbere deren behøver ikke være varmere enn 65 grader. kraftfullt / 13

14 Hafslund driftssentral / Alltid til stede Driftsingeniørene på Hafslund Driftssentral styrer, overvåker og optimaliserer strømnettet til 1,4 millioner mennesker. Det verste de vet er strømbrudd. 14 / kraftfullt

15 / kolognnetittel Driftssentralen er bemannet 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Janne Gjevre-Karlsen Driftsoperatør Hafslund Fjernvarme kraftfullt / 15

16 Hafslund driftssentral / Et strømbrudd har store konsekvenser for mange mennesker. Lise Heien Langaard Et strømbrudd har store konsekvenser for mange mennesker, og er noe av det vi liker aller minst. Da har vi ett mål, og det er å gjenopprette strømforsyningen raskest mulig, sier Lise Heien Langaard, leder for Hafslund Driftssentral. Fra en av Europas mest moderne driftssentraler styres ikke bare strømnettet i Oslo, Akershus og deler av Østfold, men også Hafslunds fjernvarmeanlegg og fjernvarme nett, samt vannkraftverkene i Glomma. Det er driftssentralen som styrer utemannskapene og vaktstyrkene både ved planlagte jobber og ved strømbrudd. Driftssentralen er bemannet 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Mange feilårsaker. Mange av strømbruddene skyldes utenforliggende faktorer. I områder med luftlinjer kan vind og snø føre til trefall over linjene, mens det at entreprenører graver over strømkabler som ligger i bakken dessverre ikke er ukjent i områder med mye kabler. Også dyr som rotter, mus, ekorn og fugler kan forårsake strømbrudd når de kommer borti linjer eller inn i nettstasjoner og lager kortslutning. En del av strøm bruddene skyldes også at komponenter i nettet havarerer. Uansett hva årsaken er, så jobber ingeniørene ved drifts sentralen for raskest mulig å gjenopprette strømforsyningen. Alltid beredt. Mye av jobben ved driftssentralen handler om alltid å være forberedt. Ved varsel om dårlig vær, enten det dreier seg om mye vind, kraftig snøfall, eller lyn om sommeren, oppskaleres bemanningen både på sentralen og blant utemannskapene, slik at man raskest mulig får i gang strømforsyningen etter eventuelle avbrudd. Ved situasjoner som for eksempel Ski-VM i Holmenkollen i februar og mars, ble det gjennomført en rekke tiltak for å sikre strømforsyningen. For de ansatte ved driftssentralen handler det hele tiden om å være forberedt på mulige hendelser før de oppstår, og dermed løse feilsituasjoner raskt og begrense konsekvensene. Øvelse gjør mester. Vi pleier å si at vi er Norgesmester i beredskapsøvelser, sier Langaard. Hvert år har vi fem store øvelser hvor vi involverer resten av organisasjonen, myndigheter, eksterne entreprenører, brann- og redningstjeneste, politi og ambulanse. Det gjør at vi er best mulig forberedt når reelle situasjoner dukker opp. Få utfall. Driftssentralen har driftsingeniører med solid kompetanse og lang og god erfaring i å håndtere strømbruddssituasjoner. Dette, sammen med gode systemer som treningssimulator for trening på ulike feilsituasjoner, flåtestyring for best mulig manøvrering av utemannskapene, samt en egen «lynweb» for å kunne følge lynets bevegelser i sommermånedene, gjør at antall feil holdes nede, og at strømforsyningen raskest mulig kan gjenopprettes ved et utfall. Hafslund er stolte av å ha et av Norges mest leveringssikre nett. Mens en gjennomsnittlig Hafslund-kunde opplever ett strømbrudd i året med en varighet på godt under en time, opplever snittkunden i Norge over to strømbrudd i året med en gjennomsnittlig avbruddstid på to og en halv time, avslutter Heien Langaard. fakta Strømbruddsoversikt I strømbruddsoversikten på våre nettsider vises planlagte utkoplinger og strømbrudd i høyspent nettet. Ønsker du å følge med på hvor det er planlagte utkoplinger i nettet, eller hvor det oppstår strømbrudd? Gå inn på Ønsker du varsling ved planlagte utkoplinger og strømbrudd? For å opprettholde vår gode leveringssikkerhet må vi av og til kople ut strømmen for å foreta vedlikehold. Andre ganger kan strømbrudd oppstå grunnet skader eller feil på strømnettet. Ønsker du rask informasjon om planlagte utkoplinger og strømbrudd som berører din bolig? Meld deg på SMSvarsling på «Min side» på Du kan også velge å få varslingen per e-post. Tjenesten er gratis. 16 / kraftfullt

17 / kolognnetittel kraftfullt / 17

18 vannkraft / Et rent krafttak I Hafslund arbeider vi kontinuerlig med å modernisere og effektivisere kraftverkene våre, slik at de kan produsere mest mulig miljøvennlig vannkraft. Men det er ikke hverdagskost for oss å bygge et helt nytt kraftverk. Våren 2011 står aggregatet FKF4, det første kraftverket Hafslund har bygd på 25 år klart. Det nye aggregatet FKF4 er formelt en del av kraftverket FKF fra 1971 og øker produk sjons kapasiteten på Kykkels rud tilsvarende strøm behovet til boenheter. For å utnytte vannressursene på en best mulig måte flytter vi noe av produksjonen i de eldre aggregatene over til det nye aggre gatet, sier Anders Østby, leder for Hafslund Produksjon. Mye vann og tidens tann. De siste 10 årene har vi sett en endring i forhold til nedbør, snøsmelting og vannføring, med en dreining mot mer nedbør og mildere og våtere år. Dette har vært en viktig faktor for å utvide kapasiteten. Kraftprisene har også endret seg i en retning som gjør det lønnsomt å bygge ut mer kapasitet, og sist, men ikke minst, så er det jo slik at tilstanden på de eksisterende aggregatene endrer seg over tid. Med et nytt aggre gat får vi større fleksibilitet til å kunne stoppe øvrige aggre gater og gjøre oppgraderinger og juster inger, og dermed øke levetiden for disse. Byggingen av det nye kraftverket er det desidert største som har skjedd i Hafslund Produksjon på 25 år. Det nye aggregatet har en slukeevne på 185 kubikkmeter i sekundet, hvilket vil si vekten av cirka 40 elefanter. Dette er også et av de største kraftverkene som er bygget i norsk målestokk de siste 20 årene, forklarer Østby. Ser framover. Hafslund har fire store elvekraftverk nederst i Glomma vass draget, samt fire småkraftverk i Andelva i Eidsvoll. Vi ønsker å utnytte potensialet i alle våre kraftstasjoner framover, både i forhold til kraftproduksjon og flomavledning, sier Østby. Den kompetansebyggingen og erfaringen vi har tilegnet oss ved å bygge og idriftssette et helt nytt anlegg for så å få det til å fungere optimalt er viktig når vi nå skal i gang med å se på de øvrige kraftverkene våre. På NTNUs vassdragslaboratorium i Trondheim har vi dessuten bygget en modell av Sarpsfossen for å studere forholdene ved flom, og for å prøve ut effekten av ulike tiltak for å øke kraft produksjonen. Dette er svært verdifullt når vi framover nå vurderer ulike alternativer for oppgradering og utbygging i Sarpsfossen og Vamma, avslutter han. fakta Miljøvennlig vannkraft i mer enn 110 år Nesten all strømmen som produseres i Norge er vannkraft. Det er mer enn 110 år siden Hafslund sendte sine første kilowattimer ut på nettet. Vannkraft er en av de reneste energikildene vi har. Den er fornybar fordi ned børen gjør den til en uttømmelig kilde. Vannkraften er naturens egen ressurs, og den forurenser ikke. Vannkraftens kretsløp starter med fordampningen av vann fra havet, innsjøer og elver. Vannet faller deretter ned som nedbør i høyereliggende strøk. Hafslunds elvekraftverk utnytter et totalt fall på cirka 80 meter mellom Øyeren og Fredrikstad i nedre Glomma, og produserer til sammen tre milliarder kilowattimer nok strøm til å dekke behovet til boliger. 18 / kraftfullt

19 / kolognnetittel Dette er et av de største kraftverkene som er bygget i norsk målestokk de siste 20 årene. Anders Østby kraftfullt / 19

20 kolognnetittel / Fjernvarme er en av de mest miljøvennlige måtene å varme opp Oslo på, fordi den utnytter energi som ellers ville gått tapt. 20 / kraftfullt

21 / fjernvarme Ren varme fra møkkete kilde Visste du at du under bakken på Skøyen sånn omtrent rett under Frognerparken finner Hafslund Fjernvarmes anlegg for utvinning av energi fra kloakk? Anlegget produserer 130 millioner kilowattimer varme, hvilket betyr at leiligheter forsynes med ren fornybar energi som har sitt opphav i kloakken. Varmepumpene i Hafslund Fjernvarmes anlegg er spesielle. Mens det normale er at temperaturen på vannet fra en varmepumpe ut til kundene ligger på 65 o C til 70 o C, er kloakkvarme anlegget på Skøyen det første i verden som garanterer at vannet ut til kundene holder en temperatur på minst 90 o C. Anlegget er også verdens største varmepumpeanlegg som benytter urenset kloakk som energikilde. Hvem kan få fjernvarme? Fjernvarme er en av de mest miljøvennlige måtene å varme opp Oslo på, fordi den utnytter energi som ellers ville gått tapt. Gjenvinning av varme fra avfallsforbrenningsverkene til Oslo kommune og overskuddsvarmen fra kloakken er gode eksempler på dette. I tillegg har noen av anleggene fleksibilitet til å utnytte energi fra forbrenning av næringsavfall og bioolje. Dette er nok en av årsakene til at vi opplever at stadig flere etterspør fjernvarme, forteller Edle Ulevåg, administrerende direktør i Hafslund Fjernvarme. For å kunne få fjernvarme må man ha vannbåren oppvarming, som regel radiatorer. Mange borettslag har dette, med gamle olje- og elkjeler som de ønsker å bytte ut til fordel for fjernvarme. Fordi fjernvarmenettet er kostnadskrevende infrastruktur har vi satset på områdevis utbygging de siste årene, samt å tilby tilknytning til bygg som er i rimelig nærhet til fjernvarmenettet, sier hun. Nye innsatskilder. Hafslund Fjernvarme har som ambisjon å bli fossilfri innen utgangen av 2016, forklarer Ulevåg. For å klare dette er vi på stadig utkikk etter nye fornybare innsatskilder. I 2010 startet vi å bruke bioolje som brensel i produksjonen. Dette er et skritt i retning av å gjøre fjernvarmen fossilfri. Bioolje er et restprodukt som stammer fra fisk, dyrefett, vegetabilske oljer og biologiske returoljer, og er ikke egnet til matolje. Vi er også i gang med et anlegg som skal bruke oppmalt pellets som innsatskilde. Planlagt oppstart er rundt årsskiftet 2012/2013. Mange fordeler. Det er mange fordeler med fjernvarme. Den er garantert billigere enn å varme opp med elektrisitet, og i motsetning til lokale olje- og el kjeler er fjernvarmen tilnærmet vedlikeholdsfri, reklamerer Ulevåg. Sist, men ikke minst, er fjernvarme et miljøvennlig alternativ. Og hvis du bruker fjernvarme gjør du ikke bare deg selv en tjeneste. Du gjør også en innsats for Oslo by i form av at alle som bor i hovedstaden kan nyte godt av renere luft. kraftfullt / 21

22 fjernvarme / Kretsløpet Når kloakken renner under Hafslund Fjernvarmes anlegg på Skøyen holder den en temperatur på 10 o C. Varmepumpene henter så ut 4 o C fra kloakken før denne renner videre til VEAS sitt renseanlegg på Slemmestad. Varmen som hentes ut på Skøyen fordamper inne i varmepumpa, og gassen komprimeres i en kompressor slik at trykk og temperatur øker til 105 o C. Deretter avkjøles gassen i en kondensator og kondenserer slik at varme avgis til returvannet som kommer fra fjernvarme kundene. Når vannet sendes fra Hafslund Fjernvarmes varmepumpe på Skøyen og ut til fjernvarme kundene holder vannet en tempera tur på 90 o C. På de kaldeste dagene etter varmes vannet helt opp til 120 o C. fakta Et fjernvarmeanlegg er i praksis et stort sentralvarmeanlegg som forsyner mange bygg med energi til oppvarming, ventilasjon, varmt tappevann og eventuelt snø- og issmelting av fortau og utplasser. Vannet distribueres til kundene gjennom isolerte rør nedgravd cirka 60 cm under bakkenivå. Hos kunden er det installert en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. Kundene må ha et vannbasert oppvarmingssystem med radia torer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. På lik linje som ved bruk av elektrisitet styrer kunden varmen med termostater, og forbruket registreres med energimålere. Lurer du på om du kan knytte deg til Hafslund Fjernvarmes fjernvarmeanlegg? Les mer på eller ta kontakt, så hjelper vi deg. 22 / kraftfullt

23 kraftfullt / 23

24 kolognnetittel / Ren festivalenergi Det finnes andre sponsorer for en musikkfestival som er mer opplagte enn et energiselskap. Bryggerier, platekjeder, klesmerker eller mobilprodusenter er vanlige innslag på enhver festival. Likevel valgte Øyafestivalen Hafslund som sin første generalsponsor. Resultatet ble en langt grønnere festival og et partnersamarbeid som har skapt ringvirkninger. 24 / kraftfullt

25 / ØYAFESTIValen Vi klarte faktisk å redusere energiforbruket vårt med hele 80 prosent. Linnea Svensson Samarbeidet med Hafs lund har vært en suksesshistorie. Det sier miljøsjef og mar keds rådgiver i Øyafestivalen, Linnea Svensson. Takket være Hafslund nådde vi målet vårt om å bli fri fra forurensende aggregater, og vi ble også langt mer energieffektive. Vi klarte faktisk å redusere energiforbruket vårt med hele 80 prosent, og i tillegg har vi inspirert andre festivaler til å kvitte seg med aggregater, sier hun. Kabelkabal. Samarbeidet mellom Øya og Hafslund ble avklart tidlig i For å få festivalen aggregatfri måtte festival området knyttes til Hafslunds strøm nett, og det var ingen enkel jobb. Festivalen arrangeres i Middelalderparken hvor det er mange verne verdige fortidsminner å ta hensyn til. Så hvorfor inngår en musikkfestival og et energiselskap et sponsorsamarbeid? Frode Geitvik, direktør for samfunns kontakt i Hafslund og ansvarlig for øya sponsoratet, forklarer: Øyafestivalen er en av Europas grønneste festivaler. De har en genuin interesse for miljø og energi effektivitet. Som leverandør av fornybar energi kunne vi bli en sponsor som kunne bidra med noe veldig verdifullt ut over finansiell støtte. Vi kunne faktisk hjelpe Øya til å nå et skikkelig ambisiøst miljømål om å bli både mye mer energieffektive, og å få driftet festivalen på ren energi. Samarbeidet ga oss også mulighet til å synliggjøre Hafslund som et miljø vennlig, framtidsrettet og samfunnsansvar lig selskap for en viktig målgruppe. Samarbeidet er også kompetanseoverførende. Øya bistår med sin kompetanse i hvordan arrangere miljøvennlige festivaler til gruppen internt i Hafslund som jobber med å arrangere konsernets egen festival «Hafslunds miljøfestival for barn». Hafslund på sin side bistår Øya med rådgivning rundt energibruk. God kjennskap. Under selve festi val en hadde Hafslund en stand med god utsikt til den største scenen. To intim konserter, Lars Vaular og Lucy Swan, ble arrangert på standen, som da var fullstappet av musikk glade mennesker. I tillegg ble strømproduktet Grønt Valg, hvor både Hafslund og kunde gir 100 kroner hver til et tre-bevarende prosjekt, lansert. Med den gode beliggenheten var standen et populært møtested for Øyapublikummet. Men det overrasket oss litt at Hafslund var den sponsoren som ble mest lagt merke til av festivaldeltakerne på Øyas egne målinger, både hjulpen og uhjulpen. Tross alt var 2010 det første året vi var til stede på festivalen, mens andre sponsorater har vært på Øya i flere år, sier Geitvik. 44 prosent av festivaldeltakerne visste at Hafslund samarbeidet med Øya. Neste sponsorat på lista fikk 11 prosent. Selv Øya ble overrasket over hvor høy kjennskapen til Hafslund var blant publikum, sier Geitvik. Også britenes rikskringkasting BBC fikk kjennskap til Hafslunds Øyasponsorat. Konserndirektør for Kommunikasjon og samfunnsansvar, Karen Onsager, ble intervjuet om vannkraft og festivalenergi ved et av Hafslunds elvekraftverk, Vamma. Internt engasjement. Blant Hafs lunds ansatte har sponsoratet falt i god jord. susanne Sundfør holdt konsert i Hafslunds kantine før festivalen, som et kick-off for samarbeidet. Det var lett å verve Hafslundambassadører til standen på festivalen. I 2011 skal samarbeidet videre utvikles. Utfordringen i år blir å finne nye historier å fortelle. I fjor var storyen at vi ga Øya ren festival energi. Den historien er godt kjent nå, så nå skal vi i større grad fokusere på andre momenter av samarbeidet, sier Geitvik. Han lover en minst like bra stand og god synlighet som under fjorårets Øya. Vi har en del ideer som bare venter på å bli realisert, sier han: Det er bare å glede seg til årets festival. kraftfullt / 25