Styrets årsberetning og årsregnskap for Helse Midt-Norge RHF 2014

Transkript

1 Styrets årsberetning og årsregnskap for

2 Helse Nord- Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Trøndelag Ortopediske Verksted AS 2

3 Helse Midt-Norge 3

4 Styret i Ola H. Strand Styreleder Paul Steinar Valle Nestleder Vigdis Harsvik Styremedlem Tore Kristiansen Styremedlem Liv stette Styremedlem Brit Tove Welde Styremedlem Sølvi Sæther Styremedlem Ivar Østrem Styremedlem Randulf Søberg Styremedlem 4

5 Ledelsen i Daniel Haga Konst. adm. dir. Kjell Åsmund Salvesen Direktør for helsefag, forskning og utvikling Anne Marie Barane Økonomidirektør Tor Harald Haukås Kommunikasjonsdirektør Anne Katarina Cartfjord HR-direktør Ingerid Gunnerød Direktør for stab og prosjektstyring Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring 5

6 Styrets årsberetning for 2014 for Helse Midt-Norge Vår virksomhet Virksomheten i Helse Midt-Norge skal baseres på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. Formålet med virksomheten er å sørge for at befolkningen i regionen får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. har det overordna ansvaret for å gi spesialisthelsetjenester til befolkningen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag. Dette omfatter spesialiserte helsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseregionenes hovedoppgaver er: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende sitt ansvar blir ivaretatt gjennom kjøp fra heleide datterforetak, andre helseregioner og kjøp av tjenester fra ulike private aktører. hadde ved utgangen av 2014 avtale med 148 privatpraktiserende avtalespesialister. I tillegg hadde regionen avtale med fire private kommersielle sykehus innen somatikk, tre private ideelle institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ni private institusjoner innen spesialisert rehabilitering, to private laboratorier og fire avtaler innen billeddiagnostiske undersøkelser. Foretaksgruppa omfatter om lag medarbeidere og et årlig budsjett på omlag 19,3 milliarder kroner. er lokalisert på Stjørdal. 6

7 Viktige aktiviteter i 2014 Fem mål ble løftet fram som særlig viktig for helseforetakene i Helse Midt-Norge i 2014: Færre pasientskader Ingen skal oppleve fristbrudd Kortere ventetid Færre avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi. I tillegg kan det kort nevnes noen saker som: ehelse: Planlegging av store investeringer i IKT som anskaffelse og implementering av nytt pasientadministrativt system og ny elektronisk pasientjournal (EPJ/PAS) nytt økonomi- og logistikksystem (ERP) Endringer i ledelsen I foretaksmøte i desember 2014 vedtok helse- og omsorgsministeren å lokalisere nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal til Opdøl ved Molde Planlegging av pilotfase iht. ny nasjonal plattform for web Program for kvalitet og pasientsikkerhet Selskapsstruktur og organisering Staten v/helse og omsorgsdepartementet eier 100 prosent av som igjen er eier av: St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Ambulanse Midt-Norge HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Trøndelag Ortopediske Verksted AS (datterdatter) Datterforetaket Ambulanse Midt-Norge HF inngikk i foretaksgruppen i Foretakets virksomhet er fra og med i hovedsak overført til sykehusforetakene. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har en sentral rolle i anskaffelse og videresalg, samt produksjon av legemidler, rådgivning og kontroll for å sikre riktig bruk av legemidler. er sammen med de tre andre regionale helseforetakene eier av følgende selskap: Sykehusbygg HF Nasjonal IKT HF Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Luftambulansetjenesten ANS Helseforetakenes driftsorganisasjon for Nødnett HF Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS Strategiutvikling Strategi 2020 er Helse Midt-Norges strategi for å utvikle likeverdige og framtidsrettede spesialisthelsetjenester for befolkningen. Strategien skal være førende for øvrige strategier og handlingsplaner i foretaksgruppen, og skal understøttes av Helse Midt-Norges langtidsplaner, -budsjetter, årlige styringsdokumenter mv. For å nå hovedmålene i Strategi 2020 skal foretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiene: «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom: Sterk fokus på å utvikle pasientens helsetjeneste Ta i bruk pasientens egne ressurser Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer 7

8 Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet har i 2014 påbegynt arbeidet med en ny strategi for forskning og innovasjon, og en strategi for utdanning og kompetanseutvikling. Regjeringen har varslet at de i løpet av høsten 2015 vil legge fram en stortingsmelding om Nasjonal helse- og sykehusplan. Gjennomføringen av varslet innhold i denne planen vil kunne ha konsekvenser både for struktur, organisering, drift og investeringsplaner i foretakene. Helse Midt-Norge vil i 2015 sette i gang et nytt strategiarbeid som ser lengre enn år 2020 og som tar opp i seg de nye varslede føringene. Helse Midt-Norges oppgaver Pasientbehandling Viktige områder i pasientbehandling er pasientrettigheter, pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i Helse Midt Norge. Pasientrettigheter Det har over tid vært et klart styringsmål å redusere ventetidene og unngå fristbrudd. Selv om det er registrert en positiv utvikling de siste årene, er målet likevel ikke nådd Helse Møre og Romsdal HF Gj.sn v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 4,9 % 4,3 % 5,2 % 13,0 % Helse Nord-Trøndelag HF Gj.sn v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 3,6 % 4,2 % 5,6 % 8,5 % St. Olavs Hospital HF Gj.sn v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 3,0 % 6,3 % 6,3 % 14,9 % Gj.sn v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 3,9 % 5,2 % 5,8 % 13,0 % Det ble innført kvalitetsbasert finansiering i Dette betyr at en andel av finansieringen er avhengig av resultatene på et utvalg kvalitetsindikatorer. Helse Midt-Norge fikk god uttelling i denne ordningen, noe som førte til at regionen ble tilført 24 millioner kroner mer enn før ordningen ble innført. Halvparten av disse midlene ble benyttet til finansiering av prosjekter som stimulerer til økt kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. Pasientsikkerhet Helse Midt Norge RHF etablerte i 2014 Program for kvalitet og pasientsikkerhet med en målsetning om å: Øke kvaliteten på helsetjenestene som ytes, med spesiell oppmerksomhet knyttet til diagnostikk og behandling Øke pasientsikkerheten ved å: o redusere pasientskader med 50 prosent reduksjon av forebyggbare 8

9 skader og uønskede hendelser innen fem år o bygge varige strukturer for pasientsikkerhet o forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Programmet skal bidra til koordinering og erfaringsoverføring mellom de regionale helseforetakene og mellom helseforetak i Helse Midt-Norge. Det samarbeides tett med de lokale helseforetakene for å innføre og følge opp tiltakene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Programmet skal videre sørge for at kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas også i andre regionale utviklingsprosjekter, og sikre at pasientsikkerhet integreres i øvrig forbedringsarbeid i Helse Midt-Norge. Det gjennomføres lokale pasientsikkerhetsprosjekt med støtte fra det regionale programmet. I 2014 er det gjennomført pasientsikkerhetskulturundersøkelse ved alle 3 sykehusforetak. Det var god oppslutning om undersøkelsen ved St. Olavs Hospital HF og i Helse Nord- Trøndelag HF, men svakere i Helse Møre og Romsdal HF. Resultater av måleverktøyet Global Trigger Tool (GTT) leveres regelmessig fra alle foretak. Høsten 2014 ble det gjennomført en regional erfaringskonferanse om pasientsikkerhet med god deltakelse fra alle helseforetak. Samhandling Erfaringene etter fire år med samhandlingsreformen viser mange positive utviklingstrekk. Alle sykehusforetakene har inngått samarbeidsavtaler og etablert samarbeidsorganer med kommunene i sine opptaksområder. 64 kommuner i Midt-Norge har etablert heldøgnstilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne sine. Det er for tidlig å vurdere om dette har ført til redusert bruk av sykehusene. Antall pasienter som blir værende på sykehusene etter at de er ferdigbehandlet, dvs. er utskrivningsklare, ble redusert i løpet av 2014, sammenlignet med Dette er ofte eldre pasienter som skal overføres til sykehjem. Pasienter som bor i de store byene må ofte vente lenger på plass i sykehjem enn de som bor utenfor byene. Rusbehandling Det har i flere år vært en styrking av tilbudet for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling. Opptrappingen som har pågått over flere år har bidratt til et vesentlig bedre tilbud. Tettere samarbeid mellom rus, psykisk helsevern og somatikk skal bidra ytterligere forbedringer i tilbudet. I 2014 ble Rusbehandling Midt-Norge HF integrert i sykehusforetakene. Avtalene med de private rusinstitusjonene ivaretas av seksjon for analyse og pasientkoordinering (SAP) ved St. Olavs Hospital HF. Det er i 2014 bevilget midler til nasjonal kompetansetjeneste TSB (tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere) for å sikre samarbeid og deltagelse i nasjonalt prosjekt for å hindre frafall i behandling, såkalte dropout. Det regionale arbeidet med dropout er forankret i regionalt fagledernettverk innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det er utnevnt koordinatorer ved alle TSB-klinikkene i regionen inkludert private. Prosjektet ledes og administreres av SAP, i tett samarbeid med nasjonal kompetansetjeneste TSB. Psykisk helsevern Det har vært en dreining fra døgninnleggelser til dag og poliklinisk behandling, og bruk av 9

10 ambulante tjenester. Økningen i aktiviteten målt i prosent har vært større innen psyksisk helsevern enn innen somatikk. Samtidig har også ventetidene en sterkere reduksjon innen psykisk helsevern. Dette er i tråd med styringskravene fra vår eier. Habilitering/rehabilitering Helse Midt-Norge har sammen med kommunene etablert et prosjekt som har til hensikt å definere kapasitet, kompetanse og ansvarsavklaring for rehabiliteringsfeltet. Arbeidet ble avsluttet våren Lokal plan i Møre og Romsdal HF er utarbeidet, mens den er under arbeid i de to andre foretakene. Viktige mål er å kunne tilby riktig tjeneste til riktig tid og til rett person. Dette innebærer at en må sikre at de som jobber i tjenesten har riktig kompetanse, og at det er nok kapasitet til alle som skal betjenes. I 2014 ble ressursenhet for forskning og fagutvikling i habilitering etablert ved NTNU (RKBU), på oppdrag fra. Behandling av traumer, ved Lukasstiftelsen, Betania Malvik, ble nedlagt i Et nytt tilbud for denne pasientgruppen er etablert ved St. Olavs Hospital HF. Opplæring av pasienter og pårørende Hovedmålet med opplæring av pasienter og pårørende er å bidra til selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Opplæring skal være en naturlig del i pasientforløpene for pasienter og pårørende som har behov for informasjon, undervisning og veiledning. Det arrangeres mange ulike typer kurs i helseforetakene; fra grupper for personer med diabetes, epilepsi eller artrose, til grupper for barn som har en mor eller far med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. Helseforetakenes evalueringsarbeid for å utvikle kunnskapsbaserte opplæringstilbud er et kontinuerlig arbeid. Utdanning av helsepersonell Spesialisthelsetjenesten deltar i stor grad i både den teoretiske og den praktiske delen av utdanningene. Ansatte i spesialisthelsetjenesten bidrar til relevant teoriundervisning, som timelærere og i kombinerte stillinger. Spesialistutdanning for leger og psykologer medfører omfattende internundervisning og veiledningsoppgaver. Praksisstudier er en sentral del av helse- og sosialfaglige utdanninger og refererer til ekstern praksis for studenter i virksomhet, som en del av studieforløpet. Dette er viktig for yrkeskvalifiseringen og for at kandidatene er forberedt og motivert til yrkesutøvelsen. I Helse Midt-Norge samarbeides det med utdanningssektoren både lokalt og regionalt. Samarbeidet med universiteter og høyskoler er regulert i instruks gitt fra HOD. Helse Midt- Norge RHF har to regionale samarbeidsorgan innen utdanning og forskning, med henholdsvis NTNU og høyskolene i regionen. Det er i tillegg etablert lokale samarbeidsorgan mellom de enkelte helseforetak og utdanningsinstitusjoner. De regionale samarbeidsorganene er rådgivende til styret i. I mai 2013 ble det fastsatt ny instruks fra HOD, denne er lagt til grunn for utredning om organisering av samarbeidsorganene som er gjennomført i Samarbeidsorganene skal i hovedsak videreføres slik de er i dag, men med følgende endringer: inkuderinger av brukerrepresentanter gjensidig representasjon på tvers av organene årlige strategimøter for å styrke koordineringen mellom de to samarbeidsorganene. 10

11 har i 2014 utviklet strategi for utdanning og kompetanseutvikling som ble vedtatt i styret 12. mars Strategien skal bidra til at organisasjonen er i stand til å møte framtidens behov for kompetanse. Forskning, utvikling og innovasjon Forskning er et av satsningsområdene i Helse Midt Norge. Innsatsen kanaliseres dels gjennom helseforetakene og dels gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt Norge og NTNU. Samarbeidsorganet HMN-NTNU forvaltet i 2014 totalt 204,5 millioner kroner til forskning og kompetanseutvikling. I tillegg disponerer de enkelte foretakene ytterligere ressurser til forskning, fordelt gjennom styringsdokumentene, med totalt 140 millioner kroner. Det ble også avsatt midler til psykiatrisatsing, innovasjon og kvalitetsregistre, slik at totale midler til forskning, innovasjon og utvikling i regionen tilsvarte 378 millioner. Totale kostnader til forskning i helseregionen utgjorde 222,6 millioner kroner i 2014 mot 212,9 millioner kroner i Forskningsmidlene blir i stor grad benyttet til pasientnær klinisk forskning, men også til translasjonsforskning, samhandlingsforskning og helsetjenesteforskning. Forskningsmiljøene innen MR, ultralyd og bildestyrt kirurgi er blant de ledende i landet. St. Olavs Hospital HF har tatt i bruk en PET MR-maskin som har bidratt til å øke forskningsinnsatsen innenfor bildebehandling. Samtidig er det kreftforskning som får høyest andel av forskningsmidlene, sammen med forskning på hjerte-kar og psykisk helsevern. Mesteparten av de regionale forskningsmidlene er konkurranseutsatt og benyttes til forskerutdanning og forskningsprosjekter. I 2014 var det over 120 pågående doktorgradsprosjekter, og 70 postdoktor- og forskerstillinger. I tillegg finansieres rundt 65 større prosjekter og en rekke mindre tiltak. En stor del av forskningen foregår i samarbeid med NTNU i den integrerte universitetsklinikken, men noe foregår også i samarbeid med høgskolene i regionen. Totale ressurser benyttet til utvikling i 2014 er beregnet til 70,3 millioner kroner. Tilsvarende ressursbruk i 2013 var på 88,8 millioner kroner. har samarbeid med NTNU Technology Transfer AS (TTO) og kompetansenettverket InnoMed om å være pådrivere for innovasjonsarbeid i regionen. Arbeidet skal stimulere til økt innovasjon gjennom nær kontakt med alle helseforetak i 11

12 regionen. Dette er et arbeid som krever tid og innsats, og det er i 2014 etablert 8 prosjekter innenfor området tjenesteinnovasjon, drevet av InnoMed. De fleste ideene kommer fra miljøer ved St. Olavs Hospital HF, men det jobbes med tiltak for å styrke innovasjonsarbeidet i de andre helseforetakene. har i 2014 startet arbeidet med å utarbeide nye strategier for forskning og innovasjon, i tråd med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet og HelseOmsorg21. Dette arbeidet sluttføres i Strategiene skal danne grunnlag for regionens prioriteringer i årene framover, og sikre en målrettet og helhetlig innsats innen forskning og innovasjon i hele helseregionen. Årsregnskap Fortsatt drift Styret og administrerende direktør bekrefter i samsvar med regnskapslovens 3-3 at årsregnskapet for 2014 er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet er avlagt etter regnskapsloven og norske regnskapsprinsipper. Regnskapsanalyse Helse Midt Norge leverte et godt økonomisk resultat i 2014 med positivt avvik på knapt 90 millioner kroner i forhold til styringsmålet. Årsresultatet for foretaksgruppen var 2 251,7 mill kroner i 2014, mot et resultat på 286 mill kroner i Helse- og omsorgsdepartementets resultatkrav var at helseregionen samlet sett skal gå med overskudd tilsvarende 1 449,4 mill kroner. Nye uførepensjonsregler og levealdersjusteringer er innført i 2014 for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Denne endringen har gitt foretaksgruppen vesentlig lavere pensjonskostnader enn budsjettert. Ser en bort fra årets særskilte kostnader og finansiering vedrørende pensjon har Helse Midt-Norge et årsoverskudd på 577 millioner kroner i Det var i 2014 en vekst i aktiviteten på de aller fleste områdene sammenlignet med 2013, jf. aktivitetstall i årsregnskapets note 3. Aktivitetsmålene totalt sett er nådd, der den relative veksten er størst innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Deler av den aktivitetsbaserte finansieringen ble endret fra 40 prosent i 2013 til 50 prosent i Dette gir utslag i en reduksjon på 392 mill kr i basisrammen fra 2013 til 2014 og en vekst i aktivitetsbaserte inntekter. Lønns- og personalkostnader utgjorde 55 prosent av foretaksgruppens totale driftskostnader i 2014 mot 61 prosent i I dette ligger mill kr i lavere pensjonskostnader i 2014 sammenlignet med Lønnskostnader eksklusive pensjonskostnader økte med om lag 5 prosent fra 2013 til Antall ansatte økte i samme periode med 1,2 prosent og antall årsverk med 2,4 prosent. har pr en samlet brutto pensjonsforpliktelse på millioner kroner mot millioner kroner pr Netto balanseførte pensjonsmidler var på henholdsvis millioner kroner og 200 millioner kroner i 2014 og Pensjonsforpliktelsene vil påvirke foretaksgruppens framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per utgjør ikke resultatført estimat- og planendringer millioner kroner mot millioner kroner pr s egenkapital er på millioner kroner pr , det vil si millioner kroner lavere enn ikke resultatført estimatavvik pr

13 Konsernresultatregnskap (i millioner kroner) Endring Driftsinntekter Basisramme ,9 % Aktivitetsbasert inntekt ,3 % Andre driftsinntekter ,1 % Sum driftsinntekter ,5 % Driftskostnader Kjøp av helsetjenester ,9 % Varekostnad ,4 % Lønn og annen personalkostnad ,4 % Avskrivninger og nedskrivninger ,1 % Annen driftskostnad ,7 % Sum driftskostnader ,3 % Driftsresultat ,1 % Netto finansposter ,0 % Årets resultat ,4 % Resultatmål internt i Helse Midt-Norge Avvik i forhold til styrets resultatmål 88 Årsresultat ekskl endring pensjonskostnader og endret basisramme vedr pensjon Kontantstrømmer Kontantstrøm fra driften var på 741 millioner kroner i 2014, sammenlignet med millioner kroner i Kontantstrøm benyttet til investeringer var på netto 882 millioner kroner i 2014 mot 451 millioner kroner i Anskaffelse anleggsmidler utgjorde totalt 888 millioner kroner i 2014, det vil si 153 millioner kroner mindre enn i Det har vært en økning i investeringer innen IKT/programvare og lignende og medisinsk teknisk utstyr (MTU) fra 2013 til For øvrige anleggsgrupper har det vært noe nedgang. s kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter er i hovedsak knyttet til nedbetaling av langsiktige lån og driftskreditt fra Helse- og omsorgsdepartementet. Likviditet og kapitalforhold Helse Midt-Norge er av eier pålagt årlig reduksjon av driftskreditten, og rammen ble i utgangspunktet satt til millioner kroner med en gradvis nedjustering på 167 millioner kroner gjennom året. På grunn av lavere pensjonskostnad enn forutsatt og trekk i basisramme som følge av dette, ble rammen justert tilsvarende til millioner kroner ved utgangen av Det er ikke tatt opp nye lån i Avdrag på eksisterende lån utgjør 244 millioner kroner pr år i

14 Årsresultat Årsresultatet for viser et overskudd på millioner kroner. Lønns- og personalkostnadene i Helse Midt- Norge RHF har økt med 3,2 prosent. i Betydelige investeringer i helseregionens IKTinfrastruktur er en av årsakene til økte avskrivningskostnader. Finansiell risiko Helse Midt-Norges inntekter er i all hovedsak overføringer fra Staten. Kredittrisikoen anses derfor som lav. har en rentebærende gjeld til investeringer på 3,5 mrd kr. Av de langsiktige lånene fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helse Midt-Norge tilnærmet 100 prosent fast rente. Av porteføljens rentebinding forfaller 52 prosent fra null til fem år. Innskuddsrenten i gjeldende bankavtale er basert på flytende rente. Det samme er renten på driftskreditt. På grunn av redusert driftskreditt og gunstige rentevilkår på innskudd og langsiktige lån er netto finansposter bedret med om lag 12 millioner kroner sammenliknet med Samlet sett vurderes renterisikoen som akseptabel. Det er våren 2015 under etablering en finansstrategi som blant annet skal regulere forhold knyttet til interne lån. Handel som involverer fremmed valuta er begrenset og risikoen vurderes som forholdsvis lav. Framtidsutsikter for Helse Midt- Norge Styret har i Årlig melding for 2014 gitt en presentasjon av framtidige utfordringer og mål, og hvilke strategiske valg som Helse Midt-Norge planlegger for å nå disse målene. Dette dokumentet finnes på Det er en forutsetning at det skapes overskudd fra driften i helseforetakene for å sikre nødvendig kapital for framtidsrettet helsetilbud. Gjennom god styring og god drift legger helseforetakene grunnlaget for en bærekraftig utvikling og bedring av behandlingstilbudet. Styret i Helse Midt-Norge RHE er opptatt av at foretakene skal ha økonomisk kontroll. Styret konstaterer at det er variasjoner i resultatet mellom de ulike foretakene. Foretaksgruppa står foran store og krevende investeringsoppgaver i årene framover. Det er derfor avgjørende å kunne opparbeide tilstrekkelig likviditet i forkant. Det forutsettes derfor en årlig effektivisering innen alle tjenesteområder i foretaksgruppa. Uten en årlig effektivisering som gir varig effekt, vil ikke Helse Midt-Norge kunne gjøre virkelighet av de store planlagte investeringene innen sykehusbygg og IKT. Forbedring i pasienttilbudet krever kontinuerlig omstilling i sykehusene. Foretakene i Midt-Norge er i en fase med krevende omstillings- og forbedringsarbeid og det er gjennomført mye godt arbeid. Helsetjenestens viktigste ressurs er medarbeiderne og dette arbeidet forutsetter både tydelig ledelse og medvirkning fra ansatte. Arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for god pasientbehandling og pasientsikkerhet. Høsten 2014 gjennomførte Helse Midt-Norge arbeidsmiljøundersøkelsen med en svarprosent på 79. Undersøkelsen ga også høy skår på viktige arbeidsmiljøfaktorer som motivasjon, arbeidsglede og tilhørighet til arbeidsplassen. Det har vært stor aktivitet knyttet til opplæring av ledere i hvordan de kan drive prosessarbeid for å bruke resultatene til godt utviklingsarbeid. Oppfølgingsarbeidet ble umiddelbart satt i gang etter undersøkelsen og status på 14

15 arbeidet skal rapporteres innen 1. kvartal i Helseforetakene jobber kontinuerlig med å øke andel faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant alle fast ansatte har vært stabil sist år og var ved utgangen av 2014 på 89,9 pst. Andel fast ansatte som arbeider deltid er økt med 0.3 pst. fra 30,8 pst. i 2013 til 31,1 pst. i Antall gjennomsnittlig ansatte i Helse Midt- Norge var i mot i 2013, en økning på 250 som fordeler seg jevnt mellom foretakene. Dette inkluderer også vikarer og midlertidig ansatte. hadde gjennomsnittlig 387 årsverk i 2014 mot 360 i Av disse var 73 årsverk i foretaksadministrasjonen i Stjørdal, 297 årsverk hos Hemit og 17 hos Helsebygg. Helse Midt-Norge har som mål å overholde arbeidstidsbestemmelsene. Det har vært en positiv utvikling i antall avvik i løpet av året. Både eier og helseforetakene har fokusert på arbeidstidsordninger. Dette er et kontinuerlig arbeid. Foretakene jobber systematisk og godt med dette i tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten for å lukke avvikene. Sykefravær, skader og ulykker Å redusere sykefraværet er en prioritert oppgave i alle foretak. Ved utgangen av 2014 var sykefraværet på 7,6 prosent, en økning på 0,1 prosentpoeng i forhold til utgangen av Det totale sykefraværet var på dager i 2014 mot dager i Forskjellene i sykefraværet mellom de tre sykehusforetakene skiller 1,2 prosentpoeng mellom høyeste og laveste. Det er fortsatt store variasjoner mellom stillingsgrupper, alder og kjønn. Vi ser en liten økning i sykefraværet hos menn og tilsvarende en liten nedgang hos kvinner. Sykefraværet er fortsatt høyest hos kvinner med 8,2 prosent mot 4,8 prosent hos menn. Hvert foretak har etablert planer med måltall som skulle føre til en sykefraværsprosent samlet for foretaksgruppen på 7 prosent ved utgangen av Det er fortsatt et stykke igjen før måloppnåelse. Sykefravær Foretak Endring St.Olavs Hospital 8 % 7,8 % 0,1 HF Helse Møre og 7,8 % 7,6 % 0,2 Romsdal HF Helse Nord- 6,8 % 7,5 % -0,7 Trøndelag HF Sykehusapotekene 5,6 % 8,9 % -3,3 HF Ambulanse Midt- 5,9 % 4,7 % 1,2 Norge HF Helse Midt-Norge 4,3 % 4,4 % -0,1 RHF Totalt 7,6 % 7,5 % -0,1 Gjennomsnittlig sykefravær i Helse Midt- Norge RHF for 2014 er 4,3 mot 4,4 pst. i Det totale sykefraværet var på 3784 dager i 2014 mot dager i Tilsvarende som i 2013 er det ikke registrert ulykker med alvorlige personskade eller alvorlige materielle skader i Det ble registret 22 antall personskader med fravær i 2014 mot 32 i Det ble innrapportert uønskede hendelser knyttet til HMS i foretaksgruppen for 2014 mot i De største kategoriene er trusler og vold mot medarbeidere innen psykisk helsevern. Innenfor de andre områdene er det løft, klemming, kutt og fall som representerer de uønskede 15

16 hendelsene. Økt rapportering av uønskede hendelser er et viktig grunnlag for å kunne iverksette gode tiltak. Likestilling og diskriminering Styret i har en god balanse mellom kvinner og menn. Av de seks eieroppnevnte medlemmer er 3 kvinner og 3 menn. De ansattvalgte styremedlemmer fordeler seg med to kvinner og to menn. Ledergruppen i består av fem kvinner og tre menn. Blant de ansatte i er det en tilnærmet lik fordeling mellom antall kvinner og menn. Brukerutvalget i Helse Midt RHF består av 5 kvinner og 5 menn med mannlig leder. Toppledelsen i Helse Midt-Norge har overvekt av menn. Ved årsskiftet var en av sju styreledere i foretakene kvinne. Tilsvarende er en av sju administrerende direktører i foretakene kvinne. Styrene i foretakene er representert med god likevekt mellom kjønnene. Av samtlige ledere i foretaksgruppen er 58 prosent kvinner og 42 prosent menn som representerer en reduksjon i andel kvinnelige ledere med 1 prosentpoeng. Kjønnsfordelingen blant legene i Helse Midt- Norge er 53 prosent menn og 47 prosent kvinner, som er det samme som i Arbeidet med å redusere deltid er et viktig likestillingsaspekt siden de fleste i deltidsstillinger er kvinner. Helseforetakene og sykehusene er kvinnedominerte arbeidsplasser. Godt over tre fjerdedeler av de ansatte er kvinner. I enkelte yrkesgrupper er kvinnedelen spesielt stor, blant annet i yrkesgruppene sykepleiere, hjelpepleiere og renholdspersonale. Det er store lønnsforskjeller mellom de ulike yrkesgruppene i foretaksgruppen. Men dersom en sammenlikner lønnsnivå for menn og kvinner i samme yrkesgruppe, er det vanskelig å se ulikhet innenfor tariff-områder i foretaksgruppen. De enkelte foretakene har fokus på tiltak for økt tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Det foreligger felles prosedyrer i helseregionen for utlysning av ledige stillinger mv. Det er en målsetting at arbeidsstyrken i størst mulig grad gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Det skal derfor arbeides for å oppnå best mulig alders- og kjønnsbalanse i arbeidsstokken og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Ytre miljø Miljøledelse Helse og omsorgsdepartementet pålegger helseforetakene å gjennomføre en rekke miljøtiltak. Dette kommer i tillegg til krav som er satt i lover og regler. Mange av disse tiltakene samordnes i det nasjonale prosjektet Grønt Sykehus, der Helse Midt-Norge er medlem. Helse Midt-Norge ønsker å kontinuerlig forbedre sine miljøprestasjoner, og være i forkant i forhold til nye myndighetskrav. har vedtatt følgende miljøpolitikk: skal i sin daglige drift bidra til en bærekraftig utvikling, og kontinuerlig redusere sin påvirkning på det ytre miljø. Gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet skal overholdes, og det skal arbeides kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene på det ytre miljø fra vår egen virksomhet og tjenestene vi leverer. Miljøavvik skal 16

17 rapporteres og tiltak skal iverksettes hurtig. Leverandører, kunder og samarbeidspartnere skal kjenne til, og identifisere seg med Helse Midt-Norge sin miljøprofil. St. Olavs Hospital HF og Helse Midt-Norge RHFs IT-enhet (Hemit) ble sertifisert etter standarden NS-EN ISO 14001:2004 Miljøstyring, ytre miljø i Med unntak av Ambulanse Midt-Norge HF er de øvrige helseforetakene og sertifisert i Ambulanse Midt-Norge HF er fra 2015 implementert i sykehusforetakene og vil omfattes av deres miljøstyringssystem. For å opprettholde sertifiseringen vil det årlig gjennomføres eksterne revisjoner for å få bekreftet at miljøstyringssystemet følges opp i tråd med standarden og at det skjer en kontinuerlig forbedring i dette arbeidet. Energi Registrert energiforbruk har gått ned fra om lag 211,4 GWh i 2013 til 203,7 GWh i 2014, en reduksjon på cirka 7,7 GWh. I 2014 har det vært en nedgang i alle energikilder med unntak av fjernkjøling som har økt med 1,8 GWh. Reduksjonen i energibruk har vært størst ved St. Olavs Hospital HF. Helse Midt-Norge har et regionalt investeringsprogram innen energieffektivisering. Dette programmet er godkjent av og får støtte fra Enova. Investeringsprogrammet har pågått siden 2009 og budsjetterte med 89 millioner kroner til miljøforbruk. Det er brukte om lag 50 millioner kroner, hvorav 5 millioner kroner ble finansiert med støtte fra Enova. 15 millioner kroner ble fianansiert av Helse Midt- Norge over investeringsbudsjettet. Prosjektet ble sluttført i 2014, og det skal legges fram sluttrapport og forslag til videreføring av ENØK-arbeidet i løpet av våren Avfall Helseregionen har som målsetting å bedre kildesorteringen og øke andelen avfall som sendes til gjenvinning. Det er bare sykehusforetakene som har utstyr til å veie avfallet før levering. De andre foretakene leverer avfall til kommunal/interkommunal renovasjon. Sykehusapotekene har prosedyrer for håndtering og sortering av legemiddel - og risikoavfall. Det er inngått avtale med helseforetakene og Norsk Medisinaldepot om levering av risikoavfall til forbrenning. Mobiltelefoner og datamaskiner blir returnert til leverandør eller lokal renovatør som EE avfall. Den målte mengden avfall ble redusert med 165 tonn i 2014, fra tonn i 2013 til tonn i Gjenvinnbart avfall utgjorde 25 prosent i Transport Transport av pasienter er ett av områdene der en ser det største potensialet til å redusere miljøpåvirkningen, og er også et område der det er gjort store framskritt. Reiseplanleggerne på Pasientreisekontorene legger stor vekt på at kapasiteten i bilene og bussene skal være best mulig utnyttet. Det stilles også krav til transportørene at de skal prioritere samkjøring. Fastprisavtaler med transportørene har også gitt færre kjørte kilometer per transportoppdrag. Innføring av nettmøter og utbygging av kapasiteten for videokonferanse har ikke ført til færre flyreiser i Antall tur-retur reiser med fly har økt med 18 prosent i 2014 i forhold til Antall flydde kilometer har økt med 12 prosent og utslipp av Co2 har økt med 14 prosent i samme periode. 17

18 Det er utbetalt mindre kjøregodtgjørelser beregnet ut fra km i 2014 enn i 2013 i helseregionen. Det er også økt antall parkeringsplasser for ansatte. Denne økningen er kommet i parkeringsplasser som de ansatte må betale for. Netto er andel liter bensin og diesel brukt til egne biler lavere enn i Det er kun Helse Nord-Trøndelag HF som rapporterer at de kjøper klimakvoter knyttet opp mot sitt forbruk av bensin og diesel. Der har de en andel på 100 prosent. I Helse Møre og Romsdal HF har de startet en prøveperiode med 6 elbiler som tjenestebiler, og de har også satt opp flere sykkelstativer ved flere av lokalitetene for å stimulere til mer bruk av sykkel. Innkjøp Helse Midt-Norge stiller krav til miljø ved innkjøp fra våre leverandører og deres produkter der det er relevant. Helse Midt- Norge er kontrollmedlem i ordningen Grønt Punkt og medlem i Svanen i regi av Stiftelsen Miljømerking. Med hensyn til leverandørene stilles det krav om å være tilknyttet en returemballasjeordning og eventuelt til miljøstyringssystem. Med hensyn til produktene stilles det krav om at de skal ha dokumentasjon tilsvarende et miljømerke, det benyttes etablerte kriteriesett for miljø eller bes om egenerklæringer for miljøegenskapene ved evalueringen av tilbudene. Helse Nord-Trøndelag er et av helseforetakene i regionen som har kommet langt i forhold til å stille miljøkrav til produktene de kjøper inn. I avtalene med nye leverandører har de tatt inn følgende krav: Leverandøren skal arbeide aktivt for å minske miljøbelastningen ved oppfyllelse av avtalen. Leverandøren skal løpende dokumentere hvilket arbeid som nedlegges for å minske miljøbelastningen, og er pliktig til å framlegge dokumentasjon på oppdragsgivers forespørsel. Dersom leverandøren ikke kan dokumentere at avtalens miljøkrav er oppfylt, vil dette bli ansett som et vesentlig mislighold, som gir oppdragsgiver rett til å heve avtalen. Statens krav til økt elektronisk handel har som hovedmål å forvalte felleskapets midler på best mulig måte, men forutsettes også å bidra til store miljøgevinster ved redusert papirbruk og færre postforsendelser som igjen reduserer CO2 utslippet. Helse Midt-Norge har ikke fastsatt konkrete miljømål, men har i 2014 igangsatt flere tiltak for å sikre økt e- handel med helseregionenes kunder og leverandører. Tiltakene forventes å få størst effekt først i slutten av 2015 og i 2016 ved innføring av nytt ERP-system. 18

19 Disponering av årsresultatet Styret foreslår at årets overskudd på 1948,110 millioner kroner i anvendes til dekning av tidligere års udekket tap og overføring til annen egenkapital med 1 943,275 millioner kroner og 4,835 millioner kroner overføres til fond for vurderingsforskjeller. Etter dette har en egenkapital på millioner kroner. Stjørdal, 12. mai 2015 Ola Strand Paul Steinar Valle Vigdis Harsvik styreleder nestleder styremedlem Tore Kristiansen Liv Stette Brit Tove Welde styremedlem styremedlem styremedlem Sølvi Sæther Ivar Østrem Randulf Søberg styremedlem styremedlem styremedlem Daniel Haga kst. administrerende direktør 19

20 ÅRSREGNSKAP RESULTATREGNSKAP (Beløp i hele 1 000) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad 6, Ordinære avskrivninger 9, Nedskrivning 9, Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Annen finanskostnad Netto finansposter ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller Overført til/fra annen egenkapital Sum overføringer

21 BALANSE (Beløp i hele 1 000) EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle driftsmidler Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 0 0 Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Investering i datterselskap/-foretak Investering i FKV og TS Investering i andre aksjer og andeler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler 0 0 Varer Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler SUM EIENDELER

22 (Beløp i hele 1 000) EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskreditt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld EGENKAPITAL OG GJELD Stjørdal, 12.mai 2015 Ola Strand styreleder Vigdis Paul Harsvik Steinar Valle styremedlem nestleder Vigdis Harsvik styremedlem Tore Kristiansen styremedlem Brit Liv Tove Stette Welde styremedlem Brit Tove Welde styremedlem Sølvi Sæther styremedlem Randulf Ivar Østrem Søberg styremedlem Randulf Søberg styremedlem Daniel Haga kst. administrerende direktør

23 KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Beløp i hele 1 000) Noter KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Årsresultat før skatt Skatteutbetaling 0 0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger 9, Nedskrivninger anleggsmidler 9, Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- /utbetalinger i pensjonsordninger Inntektsføring av investeringstilskudd Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER 0 0 Innbetalinger ved salg av driftsmidler Overføring av varige driftsmidler til HF Ovefføring av varige driftsmidler til NTNU Utbetaling ved kjøp av driftsmidler Innbetalinger ved avdrag på utlån Utbetalinger ved utlån Innbetaling ved salg og opphør av andre finansielle eiendeler Utbetaling ved kjøp av andre finansielle eiendeler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Ekstraord nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Overført investeringstilskudd og lån til HF Overført investeringstilskudd til NTNU Innbetaling av investeringstilskudd Endring øvrige langsiktige forpliktelser Endring foretakskapital med kontanteffekt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Ubenyttet trekkramme i Norges Bank pr Likviditetsreserve Innvilget kredittramme i Norges Bank pr

24 Note: 1 Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet og etablering av Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998, jf. Lov om helseforetak. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og retningslinjer gitt av eier. De viktigste prinsippene er omtalt nedenfor. er etablert som et regionalt helseforetak, og virksomheten reguleres særskilt gjennom helseforetaksloven. ble stiftet Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene den , og på dette tidspunkt ble foretaksgruppen etablert. Åpningsbalansen I forbindelse med sykehusreformen og etablering av helseregionene ble det utarbeidet åpningsbalanse for helseforetakene. Som følge av at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, representerer bruksverdi virkelig verdi for anleggsmidler. I åpningsbalansen er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter er gjenanskaffelsesverdi basert på takster utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer høsten I gjenanskaffelsesverdien er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overførte anleggsmidler der det pr var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i framtiden, er det gjort fradrag i åpningsbalansen. Tilsvarende ble gjennomført i 2004 i forbindelse med overføring av rusbehandling. Prinsipper for konsolidering består av konsernets administrasjon som er plassert på Stjørdal, prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt- Norge og IKT-avdelingen Hemit, begge i Trondheim. Helsebygg har hatt som oppgave å ivareta planlegging og bygging av nytt universitetssykehus ved datterforetaket St. Olavs Hospital HF i Trondheim. Avdelingen er ved årsskiftet 2014/2015 under avvikling. Hemit ble etablert i 2003, og er en samordning av IT-tjenestene i regionene. Regnskapet for foretaksgruppen inkluderer helseforetakene Helse Nord-Trøndelag, St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal, Sykehusapotekene i Midt-Norge og Ambulanse Midt-Norge, samt aksjeselskapet Trøndelag Ortopediske Verksted som eies av datterforetaket St. Olavs Hospital HF. Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede finansielle stillingen når morselskapet Helse Midt- Norge RHF og dets eierandeler i datterforetak og andre kontrollerte foretak presenteres som én økonomisk enhet. Alle foretakene har benyttet konsistente prinsipper, og de vesentligste interne forhold mellom foretakene er eliminert. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet føres via det regionale helseforetaket. Kostpris på andel i helseforetakene elimineres mot egenkapitalen. Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - Andre forhold Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsippene om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene kan hovedsakelig deles i tre: fast grunnfinansiering (basis) fra eier aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter, inkludert øremerkede tilskudd Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme som er rammetilskudd fra Staten. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Midt-Norge RHF som fast bevilgning til drift av foretakene. Grunnfinansieringen inntektsføres i det regnskapsåret midlene tildeles, og inntektsføring av basisramme gjennom året skjer i henhold til aktivitet. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i resultatregnskapet og en fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-refusjon (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Helfo og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Inntektsføringen skjer i den perioden aktiviteten er utført. Øremerkede tilskudd

25 Øremerkede tilskudd inntektsføres i takt med bruken av midlene. Investeringstilskudd føres som utsatt inntekt i balansen i den grad midlene ikke er benyttet. Når tilskuddet til investeringer benyttes, bruttoføres eiendelen og tilskuddet som henholdsvis anleggsmiddel og utsatt inntekt. Den utsatte inntekten resultatføres over samme periode som driftsmidlet avskrives. Andre inntekter Gaver disponeres i samsvar med de betingelsene eller ønsker giver har for disponeringen av midlene. Dersom giver har betingelser eller ønsker om at gaven skal disponeres til konkrete aktiviteter, prosjekter eller investeringer, klassifiseres den som tilskudd og regnskapsføres etter reglene for øremerkede tilskudd. Andre inntekter knyttet til kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner for utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene inntekter fra kantiner og leieinntekter fra personalboliger. Salg av varer og andre tjenester inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Salg av varer og tjenester mellom foretak i helseforetaksgruppen skjer i utgangspunktet til ordinær pris. Flere tjenester faktureres ikke, men er regulert gjennom tildeling av basisrammen. Dette gjelder først og fremst ved behandling av pasienter som er bosatt i Midt-Norge, men innenfor et annet helseforetaks geografiske opptaksområde (gjestepasientoppgjør i regionen). Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med inntektsføring av de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset levetid skal avskrives planmessig. Dersom det finner sted en verdiforringelse som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet til virkelig verdi. Tilsvarende prinsipp legges normalt til grunn for gjeldsposter. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Immaterielle eiendeler Utgifter til forskning og utvikling (FoU) er kostnadsført, ut fra det forhold at sammenhengen mellom utgifter til forskning og eventuelle framtidige inntekter er uklare. Utgifter til andre immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt, det vil si at det forventes at de vil gi framtidige inntekter eller vesentlige reduksjoner i framtidige kostnader. Dette gjelder i hovedsak utgifter til lisenser og programvare. Immaterielle eiendeler som er balanseført avskrives lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunktet eiendelen blir tatt i bruk. Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr som er beregnet for produksjon, levering av varer eller administrative formål og som har varig levetid. Disse balanseføres til kost fratrukket eventuelle akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en utnyttbar levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kr Varige driftsmidler avskrives hovedsakelig lineært over utnyttbar levetid fra det tidspunktet driftsmidlet blir tatt i bruk. Det tas hensyn til utrangeringsverdi når avskrivningsplanene gjennomgås. Dersom det finnes indikasjoner på at et driftsmiddel har falt i verdi, blir driftsmiddelet nedskrevet til gjenvinnbar verdi dersom denne er lavere enn regnskapsført verdi. Balanseføring blir foretatt løpende gjennom året av investeringer på nybygg. Ved balanseføring av bygg legges det til grunn reelle kostnader for ulike bygningsdeler ved dekomponering. Finansieringsutgifter ved tilvirkning av egne driftsmidler balanseføres. I tillegg balanseføres ombygninger/påkostninger på eksisterende bygningsmasse hvor det skjer en verdiøkning eller vesentlig forlengelse av gjenværende levetid. Gevinst eller tap ved salg av driftsmidler behandles som ordinær driftsinntekt eller driftskostnad. Utgifter til periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr periodiseres. Utgifter til løpende vedlikehold av driftsmidler for øvrig kostnadsføres løpende som driftskostnader. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet, samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Restriksjonene har betydning for hvordan foretakets anleggsverdier ble vurdert ved etablering av åpningsbalansen. Datterselskaper Med datterselskap menes blant annet foretak som eies med mer enn 50 %, hvor investeringen er av langvarig karakter og hvor foretaket har bestemmende innflytelse. Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når det har oppstått verdifall som skyldes årsaker