Tematime: Fremtidig skolestruktur på Tverlandet. Besøk av Dagfinn Krogh, spesialrådgiver oppvekst- og kulturavdelingen.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:30 Tverlandet lokalutvalg Tverlandet samfunnshus, Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Tverlandet lokalutvalg, Torill Kristiansen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Tematime: Fremtidig skolestruktur på Tverlandet. Besøk av Dagfinn Krogh, spesialrådgiver oppvekst- og kulturavdelingen. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra (fremlegges i møtet). Saksliste Side 1

2 Saksnr PS 09/21 PS 09/22 RS 09/11 RS 09/12 Innhold Familiesenter - status og videre utvikling Referatsaker Samordnet uttalelse om forvaltningen av Skjerstadfjorden Vikan avfallsplass i Bodø - høring av ny tillatelse og høring av søknad om dispensasjon fra forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Eventuelt. Bodø, 19. mai 2009 Evy Jeremiassen Leder Linda K. Storjord sekretær Side 2

3 Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4520 B08 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/10 Komite for oppvekst og kultur /21 Tverlandet lokalutvalg Bystyret Familiesenter - status og videre utvikling Sammendrag På bakgrunn av bl.a. gode erfaringer med Mørkved familiesenter, vedtok bystyret at det skal åpnes familiesenter i alle bydeler. I økonomiplan er det avsatt investeringsmidler i 2011 med 13 mill kr, likt fordelt på Sentrum og Rønvik. I tillegg til Mørkved er det opprettet en meget godt besøkt åpen barnehage i sentrum i Barnas hus, hvor kommunen har en avtale med Røde Kors som utløper i Dette er ikke et fullverdig tilbud, da helsestasjonen er i Moloveien. I Rønvik arbeides det med oppretting av familiesenter i tidligere Kirkhaugen skole, hvor både Løpsmark og Rønvik helsestasjon er flyttet inn. Her avventes tillatelse fra Arbeidstilsynet før videre klargjøring av åpen barnehage og flere kontorer. Det arbeides nå med å finne egnede, gode lokaler for permanent etablering i sentrum og i Rønvikområdet. I sentrum er det lokaler til leie. Det kan eventuelt være aktuelt med samlokalisering med andre tilstøtende tjenester. For Rønviks del er permanent lokalisering en del av mandatet til ei arbeidsgruppe som vurderer samordning av HS og OK- tjenester i bl.a. nedre Rønvik. Rapporten ferdigstilles i juni. Tverlandet: Her er oppretting av familiesenter vurdert i lys av akutte behov i skolen, helsestasjon og bystyrets vedtak. Lærerne på Tverlandet skole har dårlige fysiske arbeidsforhold og det er for få grupperom, særlig for barn med spesifikke lærevansker. Helsestasjonen er lokalisert på skolen, og har det også for trangt. Det er i tillegg lytt mellom den og skolen. Oppretting av familiesenter utenfor skole kan løse disse utfordringene og i tillegg gi et nytt tilbud til innbyggerne. Saksopplysninger Tverlandet. Etter arbeidsmiljøinspeksjon påpekte hovedverneombudet i rapport av med kommentar fra Arbeidstilsynet at skolens lærere har for trange arbeidsforhold og manglende møtefasiliteter. Side 3

4 Det har vært befaring på skolen høsten 2008, og problemet er tatt opp av Tverlandet lokalutvalg med påfølgende møte med OK -avdelingen En ny rapport fra Arbeidstilsynet av gir pålegg om utbedring som skal være iverksatt innen Det vises til orientering til formannskapet av , i sak PS 08/153: For å løse akutt plassbehov for helsestasjonen og tilsatte på Tverlandet skole, arbeides det videre med alternativ 3 som innebærer å flytte helsestasjonen ut av skolen og samlokalisere den med familiesenter på Tverlandet. Parallelt med dette fremskyndes utredningen av det framtidige skole- og barnehagetilbudet i Tverlandsområdet, herunder permanent lokalisering av familiesenter Utredning av det framtidige skole- og barnehagetilbudet er igangsatt med Tverlandet lokalutvalg som referansegruppe. Denne utredningens første fase ventes å være ferdig 9. juni d. å Det er utarbeidet forprosjekt på familiesenter og innhentet tilbud på nøkkelferdige lokaler i.h.t. avdelingens krav og spesifikasjoner. Det er satt av tiltaksmidler til ombygging av eksisterende lokaler på Tverlandet skole. Disse må brukes før utgangen av kalenderåret. Vurderinger Tverlandet skole kan løse sitt arealbehov gjennom utbygging, innleie av brakker eller ved å ta i bruk lokaler som i dag anvendes til helsestasjon. Innleie av brakker eller tilgang på helsestasjonens lokaler gir den raskeste løsningen. De tilbud om leie av lokaler utenfor skolen som har kommet inn, har en sentral beliggenhet med gode planløsninger for brukere og tilsatte. Av hensyn til skolen og helsestasjonen tas familiesenter ut av utredningen som nevnt ovenfor med sikte på en raskere realisering. Bystyret har vedtatt at det skal opprettes familiesenter i alle bydeler. Ved å etablere helsestasjonen i tidsmessige lokaler i et familiesenter vil man både løse problemene til skolen og til helsestasjonen, samtidig som tilbudet til lokalbefolkningen på Tverlandet blir bedre. Oppretting av familiesenter vil ikke medføre økte kostnader på personellsiden. Det er innhentet tilbud på leie av nøkkelferdige lokaler sentralt på Tverlandet. Disse vil kunne stå ferdige til høsten 2009, gitt normal saksbehandling. Kostnadene vil ligge innen en ramme av kr ,-, inkl. felleskostnader, ekskl. mva. og driftsutgifter. Det må arbeides videre med finansieringsløsning. Konklusjon og anbefaling Etablering av familiesenter på Tverlandet vil løse de akutte arealbehov til Tverlandet skole, gi helsestasjonen bedre arbeidsforhold og styrke tilbudet for lokalbefolkningen. For Sentrum og Rønvik arbeides det videre med planene om permanente lokaler innen Forslag til innstilling 1. Administrasjonen arbeider videre med sikte på å etablere familiesenter i permanente lokaler i Sentrum og Rønvik innen Det opprettes familiesenter på Tverlandet når finansiering er avklart, basert på utflytting av helsestasjonen fra skolens lokaler. Side 4

5 Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør oppvekst og kultur Saksbehandler: Dagfinn Krog Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side 5

6 PS 09/22 Referatsaker Side 6

7 Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Dato: Saksbehandler:... Synnøve Blix Telefon direkte: Deres ref.:... «REF» Løpenr.: /2009 Saksnr./vår ref.: /2801 Arkivkode:... Saltstraumen og Skjerstad lokalutvalg avholdt et fellesmøte. Følgende enstemmig fellesuttalelse ble vedtatt i fellessak 09/ 17 Forslag til uttalelse til forvaltning av Skjerstadfjorden. Samordnet uttalelse om forvaltningen av Skjerstadfjorden Bakgrunn. I ei tid med sterkt fokus på kunnskapsbasert og langsiktig kystsone-forvaltningen, og i en tid der det samtidig planlegges omfattende endringer i arealdisponeringen i Skjerstadfjorden, hvor store områder av fjorden legges ut til oppdrettsanlegg, ønsker vi å komme med en samordnet uttalelse til de ansvarlige for forvaltningen av Skjerstadfjorden. Skjerstadfjorden. Skjerstadfjorden er et lukket fjordbasseng som over store områder har dybder ned til meter, og med en terskel i Saltstraumen på 26 meter. Systemet Saltstraumen Skjerstadfjorden er unikt. Saltstraumen, som verdens sterkeste malstrøm har en innvirkning på Skjerstadfjorden som gjør også den unik.: - Med spesielle marine naturtyper og et rikt biologisk mangfold. - Med et stort artsmangfold av villfisk. (Det er registrert over 40 fiskarter i Skjerstadfjorden. Blant annet to ulike torsk- og sildestammer og lodde!) - Med store forekomster av korallskog og rev. - En fjord som havforskerne omtaler som spesiell og unik. (1) - En fjord som Havforskningsinstituttet nevner spesielt i sitt forvaltningsråd til Fiskeri- og kystdepartementet. Torskeoppdrett og lokale stammer av kysttorsk. (2) Politisk sekretariat Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: synnove.blix@bodo.kommune.no Bankkonto: Rådhuset, 8006 Bodø Telefax: Side 7

8 Føre var/forskning. Omfanget av planlagt oppdrettsvirksomheten i fjorden: 1. Kan være en genetisk trussel mot de lokale torskebestander 2. Øker risikoen for overføringer av sykdommer til fjordtorsken, laks, sjøørret og de etablerte laksoppdrettsanlegg. (1) Undersøkelser i Skjerstadfjorden og behovet for mer kunnskap. Professor Ketil Eiane. Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur. Høgskolen i Bodø. Folkemøte Valnesfjord Sept (2) Torskeoppdrett og lokale stammer av kysttorsk Brev fra Fiskeridirektoratet til Fiskeri- og kystdepartementet Øker forurensningen av fjordsystemet tilsvarende utslipp fra personer. 4. Gir redusert siktedyp, og derved faren for invasjon av uønskede manéter som får alvorlige konsekvenser for fiskefaunaen. (1) 5. Er en trussel mot fjordens korallforekomster både på grunn av forurensning og omfattende fortøyningsopplegg i den dype fjorden. Mange av særegenhetene i Skjerstadfjorden er veldig sårbare. Derfor er det særlig viktig å følge føre/var prinsippet. Selv små uheldige påvirkninger kan forstyrre og påvirke den fine balansen som er bygget opp gjennom årtusener. For å sikre de spesielle forhold i fjorden trenges det mer lokal forskning. Blant annet for å kartlegge det biologiske mangfold, de ulike fiskearter og koraller. Felles kystsoneplan. Kunnskapsbasert forvaltning. Bodø-, Fauske-, og Saltdal kommune må nå sette i gang arbeidet med en felles kystsoneplan for hele fjorden. En kystsoneplan som må utarbeides utfra de beste kunnskaper om blant annet : - Fjordens marine naturtyper og biologisk mangfold. - Gyte og oppvekstområder for ulike fiskeslag. - Laksen og sjøørretens vandringsvei. - Matrikulerte grunneierrettigheter og hevdvunne rettigheter til grunneiere og fiskere som lås-steng. - Områder som er mye brukt av fritidsfiskerne. - Kulturlandskap. - Det turistbaserte fiske og yrkesfiskernes beskatning (spesielt tråling) av villfisken i fjorden sett i forhold til en bærekraftig utvikling. Saltstraumen Lokalvalg og Skjerstad Lokalutvalg forventer at Bodø komme tar Samordnet uttalelse om forvaltningen av Skjerstadfjorden 2 av 3 Side 8

9 initiativ overfor de to andre kommunene ved Skjerstadfjorden for utarbeidelse av en felles forvaltningsplan. Forslag til vedtak som legges fram til bystyret i samband med kommuneplanens behandling: Skjerstadfjorden fortjener en samordnet kunnskapsbasert forvaltningsplan. Alle tildelinger av nye og utvidelser av gamle oppdrettskonsesjoner må stoppes inntil Skjerstadfjorden har fått ny felles kystsoneplan. Bodø kommune tar inititativ overfor Fauske kommune og Saltdal kommune for utarbeidelse av en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden. Med hilsen Synnøve Blix Sekretær Saltstraumen lokalutvalg Kopi til: Jørn Roar Moe Linda Karin Storjord Gotfred Jensen Samordnet uttalelse om forvaltningen av Skjerstadfjorden 3 av 3 Side 9

10 Page 1 of 1 Høringsdokumenter oversendes som vedlegg til denne e-posten. Informasjon til høringen finnes for øvrig på Fylkesmannens hjemmeside: Vi ber også om at vedlagte dokumenter legges til offentlig gjennomsyn hos Bodø kommune. Vi ber spesielt om at Tverlandet lokalutvalg videresender til aktuelle velforeninger. Med hilsen Marit Torsvik Senioringeniør miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Nordland Telefon: E-post: mailto:mat@fmno.no Internett: file://\\bkntm13\ephortedok$\2009\04\30\ html Side

11 Fylkesmannens referanse: 2009/995 UTKAST MED HØRINGSFRIST Tillatelse til mottak, sortering og behandling av avfall gitt til Iris Salten IKS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16,18 og 29. Vilkårene framgår i vedlagte vilkårssett. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Denne tillatelsen erstatter Tillatelse til innsamling, håndtering og behandling av avfall av med senere endringer Virksomhetsdata Navn Iris Salten IKS Postadresse Postboks 6094, 8031 BODØ E-post iris@iris-salten.no Telefon Org. nummer NACE-kode Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Tillatelsen omfatter følgende anlegg/vilkårssett Anlegg Lokalisering Begrensninger og kommentarer Alle Kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Vilkår som gjelder Mottak, sortering og omlasting Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold Høyforsmoen i Beiarn kommune Vikan, Bodøelv og Misvær i Bodø kommune Vestmyra i Fauske kommune Oppeid og Tømmerneset i Hamarøy kommune Inndyr i Gildeskål kommune Vensmoen i Saltdal kommune Furulund i Steigen kommune Reipå og Skogreina i Meløy kommune for alle anlegg Sortert mottak av tørt husholdningsog næringsavfall Omlasting og videre sortering av avfall ved enkelte anlegg (se vilkår) Deponering Vikan i Bodø kommune Kategori 2 ordinært avfall og kategori 3 inert avfall Vilkårssettnr 1 Kompostering Vikan i Bodø kommune Rankekompostering Tillatelse gitt dato: dd.mm.åååå Sist endret dato: Roar Høgsæt fylkesmiljøvernsjef Oddlaug E. Knutsen seksjonsleder Side 11

12 Fylkesmannen i Nordland: Tillatelse til mottak, sortering og behandling av avfall Selskap Iris Salten IKS Vilkårsett nr 1 Anlegg Alle Gitt dato dd.mm.åååå Sted Kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold Endret dato 1.0 Dette er generelle vilkår som gjelder for alle anleggene som er regulert av denne tillatelsen. 1.1 Underlag for tillatelsen Tillatelsen er basert på følgende lover, forskrifter og veiledninger; Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (med senere endringer) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 1.2 Forurensningsmyndigheten Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne tillatelsen overholdes, og kan i særlige tilfeller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra vilkårene i tillatelsen. 1.3 Uhindret adgang til anleggene Selskapet plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de etater og institusjoner disse bemyndiger, inspisere anleggene og virksomheten til enhver tid, og dessuten, uten hinder av taushetsplikt, gi forurensningsmyndigheten de opplysninger som er nødvendig for at den kan utføre sine gjøremål, jf. forurensningsloven 49 og Kompetanse/opplæring Selskapet har plikt til å påse at anleggene drives med kompetent personale. Når det gjelder personale som skal håndtere farlig avfall, plikter selskapet å la disse gjennomgå den opplæring som forurensningsmyndigheten måtte bestemme. 1.5 Krav om undersøkelse Forurensningsmyndigheten kan pålegge selskapet å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak for å fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning, klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådt forurensning eller klarlegge hvordan forurensningen kan motvirkes. Side 1 av 4 Side 12

13 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 1, alle anlegg dd.mm.åååå 1.6 Personalrom og sanitæravløpsvann Anleggenes personalrom og spiserom må tilfredsstille Arbeidstilsynets krav og dessuten ha brannslukningsutstyr som tilfredsstiller branntilsynets krav. Behandlingen av sanitæravløpsvannet fra personalrom (dusj, toalett, vask o.l. ) må godkjennes av kommunen. 1.7 Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi (døgnmiddel) ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Søn-/helligdager (kl ) L paeq16h Natt (kl ) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære aktiviteter, inkludert intern transport på virksomhetsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 1.8 Uforutsette miljøulemper Dersom driften av anleggene forårsaker uforutsette miljøulemper for omgivelsene, kan forurensningsmyndigheten pålegge selskapet å foreta nødvendige endringer i anlegg og drift, eventuelt stanse hele virksomheten eller deler av denne for kortere eller lengre tid. 1.9 Arbeidsmiljø og sikkerhet Oppfyllelse av denne tillatelsen skal skje på en slik måte at arbeidsmiljøet ved anleggene, sett under ett, ikke blir forverret. Dersom selskapet mener at vilkår ikke kan gjennomføres på grunn av dette, plikter det straks å underrette forurensingsmyndighetene som i så fall kan gjøre de endringer i tillatelsen som er nødvendig. Dette vilkåret er ikke til hinder for at det med hjemmel i annen lovgivning blir stillet ytterligere krav til arbeidsmiljøet eller sikkerheten Journalføring Det skal føres driftsjournal der bl.a. følgende forhold skal registreres: Side 2 av 4 Side 13

14 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 1, alle anlegg dd.mm.åååå 1. Dato for mottak av avfallsleveransene. 2. Mengde (vekt) og kategori avfall som leveres til videre behandling. 3. Resultat av eventuelle miljøkontroller. 4. Resultatet fra stikkprøvekontroller av avfallets sammensetning. 5. Eventuelle avvik fra vilkårene i denne tillatelsen. Forurensningsmyndigheten kan pålegge selskapet å sende oss eller andre, kopier eller sammendrag av alle journaler Rapportering Virksomheten skal innen 1. mars hvert år sende skriftlig rapport til Fylkesmannen for forrige kalenderår. Årsrapporteringen skal gi opplysninger om avfallsmengde, avfallsfraksjoner, avfallets opprinnelse, transportmiddel, bestemmelsessted og behandlingsmetode mv. Dessuten skal antall stikkprøvekontroller og resultater av disse og eventuelle avvik fra denne tillatelsen som er registrert i løpet av året rapporteres. For deponi gjelder egne krav til rapportering via Altinn Internkontroll/egenkontroll Virksomheten plikter gjennom instrukser, jevnlig tilsyn, egenkontroll og andre tiltak å sikre at vilkårene i denne tillatelsen til enhver tid er oppfylt. For øvrig vises det til de bestemmelsene som gjelder i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Beredskapsplan Det skal være utarbeidet en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal utarbeides på bakgrunn av en risikovurdering ved alle anlegg og all aktivitet som selskapet står ansvarlig for Tvangsmulkt I medhold av forurensningsloven 73 kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt for å sikre at tiltakene gjennomføres som forutsatt i tillatelsen Overtredelse av vilkårene Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven. Ved overtredelse av tillatelsen eller vilkårene knyttet til denne kommer forurensningsloven kap. 10 til anvendelse, dersom forholdet ikke påtales etter strengere straffebestemmelser. Side 3 av 4 Side 14

15 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 1, alle anlegg dd.mm.åååå 1.16 Ansvarsforhold mm Tillatelsen fritar ikke søkeren for innhenting av tillatelser for andre sider ved virksomheten på anlegget som eksempelvis arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern mv. Tillatelsen fritar ikke anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jfr. forurensningsloven 10, annet ledd Nedleggelse og driftsstans Dersom noen av anleggene nedlegges eller stanses, skal det gis melding til forurensningsmyndigheten så fremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen. Dersom virksomheten har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, skal det gis melding til forurensningsmyndigheten. Side 4 av 4 Side 15

16 Fylkesmannen i Nordland: Tillatelse til mottak, sortering og behandling av avfall Selskap Iris Salten AS Vilkårsett nr 2 Anlegg Mottak, sortering og omlasting av avfall Gitt dato dd.mm.åååå Sted Høyforsmoen i Beiarn kommune Vikan, Bodøelv og Misvær i Bodø kommune Vestmyra i Fauske kommune Oppeid og Tømmerneset i Hamarøy kommune Inndyr i Gildeskål kommune Vensmoen i Saltdal kommune Furulund i Steigen kommune Reipå og Skogreina i Meløy kommune Endret dato 2.0 Vilkårene gjelder for innretning og drift av anlegg for mottak, sortering og omlasting av husholdnings- og næringsavfall på ovennevnte lokalisering. Plassering i risikoklasse framgår av vilkår Avfallstyper Avfall tillatelsen omfatter Følgende avfallsfraksjoner tillates mottatt og videre håndtert på de ulike anleggene: Kommune Lokalitet Sortert mottak av tørt avfall Type avfall/anlegg Omlasting av tørt avfall Omlasting av våtorganisk avfall Videre sortering av avfall Risikoklasse Beiarn Høyforsmoen X 4 Bodø Vikan X X X X 3 Bodøelv X 4 Misvær X 4 Fauske Vestmyra X 4 Hamarøy Oppeid X 4 Tømmerneset X X X 3 Gildeskål Inndyr X 4 Saltdal Vensmoen X 4 Steigen Furulund X 4 Meløy Reipå X X 3 Skogreina X 4 For mottak og lagring av farlig avfall vises det til forskriftsregulerte krav gitt i avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall, vedlegg 2 (standardiserte krav for kommunale mottak) Avfall tillatelsen ikke omfatter Det tillates ikke mottatt annet avfall enn det som framkommer i pkt Innretning og drift 1. Anlegget skal inngjerdes og holdes låst utenom åpningstidene. Inngjerdingen må utformes slik at den hindrer innsyn til avfall som lagres/oppbevares utendørs. Side 1 av 2 Side 16

17 Iris Salten IKS, vilkårsett nr 2, mottak og sortering av avfall dd.mm.åååå 2. Uteområde som skal benyttes til oppbevaring og mellomlagring av avfall skal ha fast dekke. Det kan gjøres unntak for tørt trevirke. 3. Ved innkjørsel til anlegget skal det være oppslagstavle som angir åpningstider, avfallstyper som kan leveres og andre relevante leveringsbetingelser. 4. Utstyr for brannslukking skal være tilgjengelig. 5. Området skal ha nødvendig belysning. 6. Det må iverksettes tiltak for å hindre flygeavfall og skadedyr. 2.3 Utslipp til vann 1. Mengden prosessavløpsvann, dvs. vann som har vært i kontakt med avfall, skal minimaliseres. Dette betyr at det må foretas tiltak som beskytter avfallet som oppbevare utendørs mest mulig mot nedbør, eksempelvis ved at det oppbevares under tak, tildekking av containere ol. Våtorganisk avfall skal mellomlagres i tette containere før transport til videre behandling. 2. Overflatevann fra faste dekker skal føres til kommunalt avløpssystem eller disponeres på annen måte etter godkjenning fra kommunen. For anlegg der det foregår omlasting av avfall, skal avløpsvann fra rengjøring av anlegg og utstyr føres til slamavskiller som er dimensjonert i henhold til NS-EN Utslipp til luft Hvis lagring av avfall skaper uforutsette luktproblemer må det gjøres tiltak for luktreduksjon. 2.5 Avfall Alt avfall som ikke gjenvinnes eller gjenbrukes må leveres til godkjent behandlingsanlegg (deponi ol). Det er ikke tillatt å grave ned eller brenne avfall. Side 2 av 2 Side 17

18 Fylkesmannen i Nordland: Tillatelse til mottak, sortering og behandling av avfall Selskap Iris Salten IKS Vilkårsett nr 3 Anlegg Deponering av avfall Gitt dato dd.mm.åååå Sted Vikan i Bodø kommune Endret dato 3.0 Vilkårene gjelder for deponering av avfall på ovennevnte lokalitet, kategori 2 deponi for ordinært avfall og kategori 3 deponi for inert avfall. Deponiets totale areal og volum er begrenset ut fra gjeldende reguleringsplan. Deponiet er plassert i risikoklasse MOTTAK OG DEPONERING AV AVFALL Registrering og kontroll ved mottak av avfall 1. Alt avfall som deponeres skal registreres, loggføres og veies før deponering. Registreringen skal tilpasses myndighetenes krav til rapportering. 2. Det skal gjennomføres kontroll av alt avfall som mottas. Kontrollen skal avdekke om forskriftens bestemmelse om behandling av avfallet er oppfylt før deponering, og om avfallets innhold er i strid med tillatelsen eller interne retningslinjer for hva som kan tas imot ved anlegget. Mottakskontrollen skal minimum følge kravene fastsatt i vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall. Alt avfall som avvises for deponering skal meldes til Fylkesmannen. 3. Utover forskriftens krav til mottakskontroll, skal det også gjennomføres stikkprøvekontroll der det foreligger mistanke om at avfallet kan inneholde farlig avfall eller annet avfall i strid med avfallsforskriftens kapittel 9 og denne tillatelsen. 4. Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende og være utilgjengelig utenom deponiets åpningstider. Om nødvendig må hele avfallsanlegget inngjerdes Behandling av avfall før deponering 1. Alt avfall skal være behandlet før deponering. Behandlingen skal sikre at avfallets innhold av organisk materiale ikke overstiger forskriftens krav til maksimum innhold, og kriteriene i vedlegg II til avfallsforskriften, inkludert muligheter for gjenvinning. 2. Avfall som kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres Avfall som kan deponeres 1. Tillatelsen omfatter deponering av avfall som oppfyller mottakskriteriene i avfallsforskriften, vedlegg II for inert avfall, ordinært avfall samt farlig avfall som kan samdeponeres med ordinært avfall, jf. avfallsforkriftens 9-6 punkt b. Tillatelsen er likevel begrenset til følgende typer: a) Ordinært avfall Restavfall fra husholdninger og næringsliv Ristgods og sand fra sandfang ved avløpsrenseanlegg Side 1 av 8 Side 18

19 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå Ferdig kompostert materiale som ikke tilfredsstiller laveste kvalitetskrav for omsetning Bunnaske og slagg fra forbrenning Forurensede masser Avfall som er omtalt i avfallsforkriftens 9-4 (forbud mot deponering av visse avfallstyper) skal ikke deponeres. b) Farlig avfall med utlekkingsegenskaper tilsvarende ordinært avfall Farlig avfall som er stabilt og ikke reaktivt, jf. 9-6 punkt b, og tilfredsstiller kriterier gitt i avfallsforskriftens kapittel 9 vedlegg II punkt 2.3. Kravet om at avfallet skal være stabilt, ikke reaktivt og overholde grenser for utlekking, må kunne dokumenteres Særskilte krav til deponeringen 1. Farlig avfall som omfattes av denne tillatelsen til deponering, skal deponeres i egne celler avsatt til dette formål. Cellene skal være avmerket på kart. Avfallet skal være deklarert i samsvar med bestemmelsene i avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall. Det skal være etablert rutiner som sikrer at deponiet fører kontroll med dette og at videre behandling av deklarasjonsskjemaer skjer på forskriftsmessig måte. 2. Ristgods og sand fra sandfang skal være avvannet før deponering og overdekkes umiddelbart. 3. Gipsavfall skal deponeres i celler der det ikke mottas biologisk nedbrytbart avfall. 4. Asbestholdig avfall skal deponeres i egen celle avsatt til dette formål. 5. Slam fra oljeutskillere må avvannes og komposteres før deponering i celler avsatt til farlig avfall. 6. Avfall fra sandblåsing skal overdekkes med hensiktsmessig materiale for å unngå støving. Deponeringen skal skje i celler der det ikke deponeres organisk avfall. 7. Bunnaske/slagg fra forbrenningsanlegg skal deponeres slik at dette ikke medfører støving. 8. Forurensede masser som legges på deponi skal ikke ha så høye totalkonsentrasjoner av noe stoff at det regnes som farlig avfall etter avfallsforskriftens kapittel 11 vedlegg 3. Før mottak av forurensede masser skal virksomheten i tillegg gjennom en risikoanalyse ha beregnet akseptkonsentrasjoner for innhold av ulike forurensninger som kan legges på deponi. Virksomheten må kunne sannsynliggjøre at bunntetting og sigevannshåndtering er tilstrekkelig til å håndtere avrenning fra forurensede masser. For hver enkeltleveranse, skal det også tas stilling til behovet for gjennomføring av utlekkingstest og særskilt risikovurdering. Dersom selskapet tar sikte på å kunne motta forurensede masser, skal rutiner for slikt mottak finnes i virksomhetens internkontroll. Side 2 av 8 Side 19

20 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå 3.2 OPPFYLLING, AVSLUTNING OG ETTERDRIFT Oppfylling 1. Utformingen av deponiet skal sørge for at stabiliteten i avfallsmassen og tilknyttede strukturer sikres, samt at faren for setninger reduseres. 2. Avfallet skal deponeres i celler og slik at det areal som er i bruk blir så lite som mulig. Hver celle skal avsluttes og overdekkes før en ny celle påbegynnes iht. krav om trinnvis avslutning. 3. Så lenge det deponeres nedbrytbart avfall på deponiet eller tidligere deponert avfall i samme celle bidrar til å opprettholde en gassproduksjon, skal oppfyllingen og driften legge til rette for en best mulig gassoppsamling og -behandling. 4. Deponert avfall skal komprimeres minimum samme dag og deponiceller i bruk skal dekkes til jevnlig. Både komprimeringsgrad og frekvens på tildekkingen av avfallet må tilpasses avfallstype i forhold til risiko for miljøulemper, betydning for deponiets gassproduksjon og klimatiske forhold. Dette skal konkretiseres i virksomhetens driftsrutiner. Det skal foretas systematisk registrering av størrelsen på den åpne flaten. 5. Masser som benyttes til midlertidig tildekking av avfallet skal være egnet til formålet. For å hindre at det oppstår tette barrierer for vanngjennomstrømning nede i deponiet, må massene ha en høy permeabilitet. 6. Det skal foretas årlige registreringer og utbedringer av setninger i deponiet, både under aktiv drift og i etterdriftsfasen Trinnvis avslutning 1. Cellene skal avsluttes på en slik måte at det hindrer erosjon og sikrer optimal nedbrytning av avfallet. Overdekkingen skal være egnet til å hindre utslipp av gass både av hensyn til klima og lukt. Det skal foreligge dokumentasjon på valg av toppdekke. 2. Celler uten organisk avfall, men med risiko for utvasking av forurensende stoffer, skal ha et toppdekke med et tettingslag bestående av mineralsk materiale med en hydraulisk konduktivitet på 1 x 10-9 m/sek eller lavere, eller en kunstig membran Endelig avslutning og etterdrift 1. Den ansvarlige for tillatelsen har ansvar for etterdrift av anlegg og installasjoner i minst 30 år etter avslutning. 2. Utforming av toppdekke skal hindre erosjon og sikre optimal nedbrytning av avfallet. Overdekkingen skal være egnet til å hindre utslipp av gass, både av hensyn til klima og lukt, samtidig som utvasking av avfallet skal begrenses til et minimum. Mennesker og dyr skal ikke kunne komme i kontakt med avfallet. Det skal foreligge dokumentasjon på valg og utforming av toppdekke. Side 3 av 8 Side 20

21 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå 3. Senest 1,5 år før avslutning av deponiet, skal virksomheten legge fram en plan for endelig avslutning og etterdrift. Planen skal blant annet omfatte et revidert overvåkingsprogram for vann og deponigass i etterdriftsfasen, samt angi en endelig utforming og etterbruk av deponiet. Planen skal ta høyde for etterfylling på grunn av setninger og fortsatt drift av anlegg for gass og sigevann. Deponiet skal ha en konveks form. 4. Vekstsjiktet (det vil si øverste del av toppdekket) skal kun bestå av rene masser. Dersom arealet skal benyttes til jord- eller skogbruk, må vekstsjiktet være dypt nok til å tåle pløying eller annen jordbearbeiding. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at et område er endelig avsluttet. Deponiet tillates ikke benyttet til boligformål før etterdriftsfasen er over. 5. Før deponiet avsluttes og lukkes, skal Fylkesmannen varsles. Fylkesmannen kan fastsette ytterligere vilkår for avslutning og etterdrift. 3.3 SIGEVANN Tiltak for å redusere sigevannsmengde 1. Det skal legges til rette for at det dannes minst mulig sigevann i deponiet, utover den vannmengde som trengs for å opprettholde gassproduksjonen. Det skal være størst mulig grad av oppsamling av det sigevannet som likevel oppstår. 2. Virksomheten skal ha kontroll med innsig og inntrenging av grunn- og overflatevann og om nødvendig iverksette tiltak for å redusere vanninntrengningen til deponiet. Rent overflatevann fra tilstøtende arealer eller innsig av rent grunnvann skal ikke tilføres sigevannsnettet, men ledes separat utenom deponiet. 3. Det skal sørges for kontroll med inntrengningen av nedbør i deponiet. Deponiets nedbørsfelt skal avgrenses ved midlertidig avskjæring av det aktive arealet som er åpent for deponering. 4. Oppsamling av sigevann og effekt av tiltak for å redusere vanninntrengningen til deponiet skal dokumenteres gjennom overvåkingsprogrammet og vannbalanseberegninger Tiltak mot utlekking av sigevann 1. For eksisterende deponietapper, har Fylkesmannen innvilget dispensasjon fra kravet til dobbel bunntetting, jf. eget vedtak. 2. Deponiceller som er etablert etter Fylkesmannens dispensasjonsvedtak, skal ha bunntetting som tilfredsstiller kravene til dobbel bunntetting, jf. avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering. Det er en forutsetning at de metoder som benyttes for å etterkomme bunntettingskravene kan betraktes som BAT (beste tilgjengelige teknologi). Side 4 av 8 Side 21

22 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå Sigevannshåndtering 1. Sigevann fra alle deponiceller, enten de er i bruk til deponering av avfall eller er avsluttet deponiareal, skal samles opp. Oppsamlingssystemet skal vedlikeholdes jevnlig for å hindre groe og tilstopping. 2. Sigevannet skal renses lokalt, i samsvar med prinsippet om BAT (beste tilgjengelige teknologi). Virksomheten skal innen sende Fylkesmannen forslag til renseløsning der det også gjøres nærmere rede for hvordan prinsippet om BAT tilfredsstilles. Denne vurderingen skal være utført av ekstern konsulent med relevant kompetanse. 3. Rensing av sigevann skal være satt i drift innen Oppsamlet/behandlet sigevann skal føres i tett ledning til utslipp i sjø på minimum 25 meters dyp. 3.4 DEPONIGASS 1. Deponigass skal samles opp for energiutnytting, alternativt avfakling, fra alle deponiceller med signifikant gassproduksjon, både i drifts- og etterdriftsperioden. Oppsamlingsanlegget skal dimensjoneres, bygges og drives for et miljømessig optimalt gassuttak, tilpasset deponiets størrelse og ventet/beregnet gassproduksjon. 2. Virksomheten skal ha regelmessig kontroll med diffuse utslipp av deponigass og gassuttaksanleggets effektivitet. Det skal om nødvendig settes i verk avbøtende tiltak for å sikre lavest mulig utslipp til luft. 3. Virksomheten skal regelmessig, minst hvert 5. år, evaluere effektiviteten til gassuttaket fra deponiet (gassuttak som % av teoretisk gassproduksjon) og vurdere behov for oppgraderingstiltak. Vurderingen skal også omfatte potensialet for nye energiformål eller energiutnytting av deponigassen. 3.5 NÆRMILJØ Lukt Lukt fra avfallsanlegget skal til enhver tid være så lav at eksisterende boligområder ikke blir nevneverdig sjenert. Om nødvendig må luktreduserende tiltak iverksettes straks. Se vilkår om krav til gjennomføring av overvåking Flygeavfall og skadedyr/fugleplager 1. Flygeavfall skal begrenses mest mulig, for eksempel ved oppsetting av gjerde eller fangnett med tilstrekkelig høyde. Om nødvendig må virksomheten sørge for opprydning i berørte områder. 2. Det skal foreligge et eget program for bekjempelse av skadedyr/fugleplager. Side 5 av 8 Side 22

23 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå 3.6 INTERNKONTROLL, MILJØOVERVÅKING OG RAPPORTERING Oversikt over deponiets utvikling og vannbalanse 1. Virksomheten skal årlig lage en oversikt over deponiets utvikling som viser det areal som avfallet opptar, avfallsvolumer og avfallssammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og deponiets gjenværende kapasitet. 2. På bakgrunn av resultater fra øvrig overvåking, skal virksomheten utarbeide et vannbalanseregnskap for siste kalenderår Meteorologiske data Meteorologiske data skal samles inn på deponiet i den grad dette er nødvendig for å gjøre beregninger av vannbalanse og utslipp til luft Overvåking av sigevann, overflatevann og grunnvann 1. Virksomheten skal ha et overvåkingsprogram for sigevann, overflatevann og grunnvann i henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 vedlegg III og SFTs veileder TA 2077/2005. Overvåkingen skal kunne avdekke eventuelle sigevannslekkasjer eller endringer i deponiets vanntilførsel. For sigevann og overflatevann skal det tas blandprøver (mengdeproporsjonal) som er representative for den gjennomsnittlige sammensetningen i perioden siden forrige prøvetaking. Minimumskrav til prøvetakings- og analysefrekvens i deponiets driftsfase fremgår av tabellen: Overvåkingstema Sigevannsmengde Sigevannets sammensetning Sigevannssedimentets sammensetning Overflatevannets mengde Overflatevannets sammensetning Grunnvannsnivå Grunnvannets sammensetning Frekvens Kontinuerlig Kvartalsvis, tillegg hvert 5. år Årlig, tillegg hvert 5. år Årlig Årlig Årlig Årlig Overvåkingsprogrammet skal verifisere avgrensningen av deponiets påvirkningsområde. Det er imidlertid virksomheten som har ansvar for å påse at overvåkingsprogrammet er tilstrekkelig til å avdekke eventuelle uakseptable utslipp fra deponiet til omgivelsene. Side 6 av 8 Side 23

24 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå 2. Sjøresipienten skal undersøkes minst hvert 5. år i driftsfasen. Program for undersøkelsen skal legges fram for Fylkesmannen i god tid før den gjennomføres. Hovedvekt skal legges på målbare miljøgifter i bunnsediment, bunnfauna og fauna og flora i strandsonen. Undersøkelsen skal ellers så langt som råd gjennomføres og rapporteres i samsvar med SFTs veileder TA-1467 om klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann / SFTs veileder TA-1468 om klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. 3. Virksomheten er pliktig til å sørge for at resultater fra all overvåking vurderes av faglig sakkyndig. Dersom vurderingene viser at det er behov for tiltak for å overholde kravene i denne tillatelsen, er virksomheten også pliktig til så snart som praktisk mulig å utbedre forholdene. 4. Resultatene fra overvåkingen skal sammenstilles og vurderes årlig Overvåking av deponigass, lukt, flygeavfall og skadedyr/fugleplager 1. Det skal gjennomføres regelmessig kontroll av gassproduksjon og gasslekkasje fra deponiets overflate tilpasset deponiets innhold av biologisk nedbrytbart avfall. Overvåkingen skal være representativ for hver deponicelle. Hyppighet og metodikk skal beskrives i miljøkontrollprogrammet og minimum tilfresstille kravene i avfallsforskriftens vedlegg III. 2. Uttak av deponigass og innhold av metan skal måles kontinuerlig. Samtidig varsles det at krav om måling av deponigassens sammensetning utover innhold av metan kan komme. 3. Det skal foreligge et program for systematisk overvåking/registrering av lukt, flygeavfall og skadedyr/fugleplager. 4. Virksomheten skal innen legge fram et forslag til program for måling og beregning av luktemisjon (LE/Nm3) ved nærliggende boligområder. Slike målinger skal være gjennomført innen utgangen av 2010 med rapportering til Fylkesmannen innen Eventuell grenseverdi for utslipp av lukt vil bli varslet i ettertid Rapportering 1. Resultat av registrering og kontroll av mottatt avfall, samt overvåkingsdata, skal rapporteres til forurensningsmyndigheten i forbindelse med den årlige egenrapporteringen med frist 1. mars. 2. Rapporteringen skal skje via det elektroniske rapporteringssystemet Altinn. For rapportering av farlig avfall skal EAL-koder benyttes, for annet avfall skal NS9431 benyttes. Når det gjelder deponigass, skal det som minimum rapporteres på: Antall driftstimer for anlegget siste år Mengde gass oppsamlet Volumprosent metan i gass Mengde metan til fakling Mengde metan til varme Mengde metan til elektrisitet Side 7 av 8 Side 24

25 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 3, deponering av avfall dd.mm.åååå 3. Rapporteringen skal i tillegg skje ved at det sendes en sammenstilling og vurdering av deponiets påvirkning av luft, vann og nærmiljø med vurdering av resultat og behov for tiltak. 3.7 FINANSIELL GARANTI 1. Virksomheten skal ha etablert en tilfredsstillende finansiell garanti eller annen tilsvarende sikkerhet for deponiet for å sikre at forpliktelsene som følger av denne tillatelsen, herunder kravene til nødvendige tiltak i avslutnings- og etterdriftsfasen, kan oppfylles. For øvrig vises det til veileder TA-2150/2006 om finansiell garanti for avfallsdeponier. 2. Virksomheten skal innen skriftlig redegjøre for hvordan kravet til finansiell garanti overholdes. Side 8 av 8 Side 25

26 Fylkesmannen i Nordland: Tillatelse til mottak, sortering og behandling av avfall Selskap Iris Salten IKS Vilkårsett nr 4 Anlegg Kompostering av avfall Gitt dato dd.mm.åååå Sted Vikan i Bodø kommune Endret dato 4.0 Vilkårene gjelder for anlegg for kompostering av avfall i ranker. 4.1 Avfall som tillates kompostert Følgende typer avfall tillates kompostert: Våtorganisk avfall fra husholdninger og næringsliv Hageavfall og annet ubehandlet trevirke Avvannet slam fra sanitære avløpsanlegg 4.2 Sikring av kvaliteten av avfallet og sluttproduktet 1. Alt avfall skal veies, kontrolleres og registreres ved ankomst til anlegget. Videre skal det føres jevnlig kontroll ved anlegget, og føres rapport fra kontrollene. 2. Selskapet plikter å ha et internkontrollsystem som beskriver hvordan følgende skal sikres: Kvaliteten på avfallet som tilføres anlegget Dokumentasjon av komposteringsprosessen Kvaliteten på komposten som produseres ved anlegget Bruk av ferdig kompost til gjødsel og jordforbedringsmidler skal være i samsvar med gjeldende regelverk. 4.3 Utslipp til vann Avløpsvann som har vært i kontakt med avfall eller kompost (prosessavløpsvann), skal føres i tett ledning til deponiets system for oppsamling av sigevann eller til eget utslipp som er godkjent av kommunen. 4.4 Utslipp til luft 1. Lukt fra avfallsanlegget skal til enhver tid være så lav at eksisterende boligområder ikke blir nevneverdig sjenert. Om nødvendig må luktreduserende tiltak iverksettes straks. 2. Det skal foreligge et program for systematisk overvåking/registrering av lukt. 3. Virksomheten skal innen legge fram et forslag til program for måling og beregning av luktemisjon (LE/Nm3) ved nærliggende boligområder. Slike målinger skal være gjennomført innen utgangen av 2010 med rapportering til Fylkesmannen innen Eventuell grenseverdi for utslipp av lukt vil bli varslet i ettertid. Side 1 av 2 Side 26

27 Iris Salten IKS, vilkårssettnr. 4, kompostering av avfall dd.mm.åååå 4.5 Flygeavfall og skadedyr/fugleplager 1. Flygeavfall skal begrenses mest mulig, for eksempel ved oppsetting av gjerde eller fangnett med tilstrekkelig høyde. Om nødvendig må virksomheten sørge for opprydning i berørte områder. 2. Det skal foreligge et eget program for bekjempelse av skadedyr/fugleplager. 4.6 Planer og beredskap Det skal være utarbeidet driftsinstruks og beredskapsplan, jf. vilkår Side 2 av 2 Side 27

28 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Marit Torsvik, / Deres dato Deres referanse Jf. adresseliste Vikan avfallsplass i Bodø kommune - høring av ny tillatelse og høring av søknad om dispensasjon fra forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Fylkesmannen har utarbeidet utkast til ny tillatelse for avfallsanleggene til IRIS Salten IKS. Selskapet har også søkt om dispensasjon fra forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Begge deler legges ut på høring, jf. forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Høringsfristen er satt til Bakgrunn Vikan avfallsplass ble etablert av Bodø kommune i 1992, senere overtatt av IRIS og etablert som et regionmottak for avfall fra hele Salten. Tillatelse etter forurensningslovens bestemmelser er første gang gitt den Gjeldende tillatelse er datert I 1999 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv om deponering av avfall. Innen skal alle deponier som skal drives videre følge de nye EU-kravene. IRIS har søkt om videre drift av deponiet i Vikan. Prosessen fram mot sluttbehandling av søknaden har imidlertid vært lang. Første fase bestod i å ta stilling til hvorvidt det kunne gis unntak fra kravet om dobbel bunntetting. I vedtak av innvilget Fylkesmannen det omsøkte unntaket. Det er også innført nye krav til overvåking av sigevann. Fylkesmannen har for øvrig avventet sluttbehandling av søknaden. Dette skyldes i hovedsak at vi har funnet det riktig å se an nasjonale avklaringer når det gjelder kravet til rensing av sigevann. Det er også vedtatt forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, gjeldende fra I utkast til ny tillatelse er det tatt høyde for at dette forbudet allerede er innført. IRIS har imidlertid søkt om unntak fra forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, noe som i utgangspunktet skal behandles som en egen sak. Vi har likevel sett det som hensiktmessig med samtidig høring. Bildene viser lokalisering av avfallsanleggene i Vikan. Kilde: Ortofoto i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I Statens hus Miljøvernavdelinga E-post I I I I Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no I I Telefon: I Telefon: I Internett I I Telefaks: I Telefaks: I Side 28 I

29 Side 2 av 6 Tillatelsens omfang Alle de avfallsanleggene som IRIS står som ansvarlig for er av praktiske hensyn slått sammen til en tillatelse. I den nye tillatelsen har vi valgt å beholde denne strukturen. Det betyr at det nå finnes et nytt utkast for hele tillatelsen, selv om det i utgangspunktet bare er deponidelen som er oppe til ny vurdering. Vilkår som gjelder alle anlegg For generelle vilkår som gjelder alle anlegg, er det kun foretatt en oppdatering i henhold til gjeldende regelverk. Som følge av nye retningslinjer for regulering av støy, er støygrensene også noe endret. Mottak, sortering og omlasting av avfall Miljøtorget ved Bodøelv har tidligere vært vurdert som ikke konsesjonspliktig. Vi har nå funnet det hensiktsmessig å ha dette avfallsanlegget med i tillatelsen. Det har også kommet inn fastsettelse av risikoklasse. De ulike stasjonene er plassert i risikoklasse 3 eller 4 ut fra en skjønnsmessig vurdering av de aktivitetene som foregår ved anleggene. Plassering i risikoklasse har direkte konsekvens ved innkreving av gebyr i forbindelse med gjennomføring av tilsyn av inntil en dags varighet, jf. forurensningsforskriftens For kommunale mottak av farlig avfall gjelder standardiserte krav, gitt i avfallsforskriftens kapittel 11 vedlegg 2. Disse vilkårene er derfor tatt ut av tillatelsen. Deponering av avfall Vilkår om deponering av avfall er en god del endret som følge av nye krav. Vi vil her gjennomgå de momentene som antas å være av størst betydning: Deponiets totale areal og volum Når det gjelder deponiets totale areal og volum, eller andre forhold som har betydning for utforming i terrenget, vises det til gjeldende reguleringsplan. I 2008 oppga IRIS å ha et gjenværende deponivolum på ca m 3. Ved deponering av ca m 3 /år betyr det en antatt driftstid til ca Avfall som kan deponeres Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall regulerer til en stor grad hva som kan deponeres på ulike typer deponier. I hovedsak snakker vi her om ordinært avfall fra husholdninger og næringsliv som ikke kan gå til gjenvinning og som samtidig ikke inneholder nedbrytbart avfall utover de grensene som er satt. Den gjeldende tillatelsen omfatter en del typer farlig avfall som kan gå til deponi, for eksempel asbest og blåsesand. Den nye tillatelsen omfatter alt av farlig avfall som tilfredsstiller de kriteriene som gjelder for mottak av farlig avfall på deponi for ordinært avfall, det vil si farlig avfall med utlekkingsegenskaper tilsvarende ordinært avfall. Farlig avfall skal som før deponeres i egne celler og en del særskilte vilkår for enkelte typer farlig avfall er opprettholdt. Deponiet har også fortsatt anledning til å ta imot inert avfall. Spesielt om forurensede masser Dersom virksomheten skal kunne ta imot forurensede masser for deponering, må det på forhånd ha vært utført en vurdering av behovet for gjennomføring av utlekkingstest og grundigere vurdering av risiko. Denne vurderingen skal resultere i ei liste over ulike grenseverdier for aktuelle typer stoffer. Ei slik liste finnes i utkast til ny veileder på dette området (inndeling i fem ulike tilstandsklasser). Det forutsettes imidlertid at det også gjøres deponispesifikke vurderinger. Selskapet må med andre ord inneha særskilt kompetanse på dette området, eventuelt ha knyttet seg til slik kompetanse, hvis det skal kunne tas imot forurensede masser. Det skal også finnes skriftlige rutiner på dette området. Side 29

30 Side 3 av 6 Tildekking I gjeldende tillatelse framkommer det at driften til enhver tid skal foregå innenfor et så begrenset område som praktisk mulig. Deponert avfall skal utjevnes daglig og tildekkes ved behov. Det stilles nå i tillegg krav om at virksomheten selv konkretiserer egne rutiner for tildekking av avfall, avhengig av hvilken type avfall dette dreier seg om. Oppsamling av sigevann I forbindelse med søknad om unntak fra det nye kravet om dobbel bunntetting, ble det gjennomført en miljørisikovurdering. Her argumenteres det for at deponiet er innenfor grensen på 5 % ukontrollert utlekking. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette innvilget unntak fra krav om dobbel bunntetting (miljørisikovurdering og tilhørende vedtak finnes på ). Resultat fra overvåking i 2007 og 2008 viser at bekkevannet kan sies å være noe påvirket av avrenning fra avfallsanlegget, mens grunnvannet ikke ser ut til å være merkbart påvirket av slike utslipp. Dette støtter opp under konklusjonen om at oppsamlingssystemet for sigevann fungerer etter hensikten. Fra deponiet i Vikan samles det årlig opp ca m 3 sigevann som føres i ledning til utslipp på dypt vann i sjø. Innhold av forurensninger i sigevannet Sigevannet vil i utgangspunktet kunne inneholde alt av stoffer som finnes i det avfallet som legges på deponi. Mulige miljøeffekter kan være begroing (som følge av utslipp av organisk stoff), overgjødsling (som følge av utslipp av næringsstoffer som nitrogen og fosfor) og giftige effekter (som følge av utslipp av miljøgifter). Sigevann fra deponiet i Vikan kan karakteriseres som relativt konsentrert. Utslippet inneholder også avrenning fra komposteringsanlegget, noe som kan forklare forhøyede nivå av organisk stoff, nitrogen og fosfor. Tungmetallinnholdet i sigevannet overstiger i betydelig grad anbefalte grenseverdier. Det påvises også innhold av en rekke forskjellige organiske miljøgifter. En sammenstilling av resultater fra analyse av sigevann fra seks forskjellige deponi i Nordland, viser at sigevann fra deponiet til IRIS ikke skiller seg vesentlig ut fra de andre deponiene når det gjelder innhold av miljøgifter (sammenstilling av sigevannsresultater finnes på ). Resultater fra undersøkelser i resipienten IRIS har sørget for gjennomføring av undersøkelser i og omkring utslippspunktet for sigevann flere ganger siden anlegget ble startet opp. I er det gjennomført en større undersøkelse av miljøtilstanden i Saltenfjorden (område Straumøya Hopen). Denne undersøkelsen omfattet prøvetaking av sediment, fisk og blåskjell. Det konkluderes med at resipienten virker å være lite påvirket av sigevannsutslippet. Rapporten er lagt ut på fylkesmannens hjemmeside, sammen med de øvrige høringsdokumentene. Rensing av sigevann Hittil har det ikke vært stilt noe krav om rensing av sigevann fra deponi i Nordland. Det nye deponidirektivet stiller et generelt krav om bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT, best available techniques). Det finnes tilgjengelig teknologi for rensing av sigevann. Likevel er det uklart hvor god renseeffekt man kan oppnå for de forskjellige stoffene det her er snakk om. Sannsynligvis må det tas i bruk en kombinasjon av ulike renseteknikker. Her har man ingen fastsatte grenseverdier å forholde seg til, men det finnes anbefalte grenser der det er tatt utgangspunkt i forventet avrenning fra et deponi av et bestemt areal (rapport finnes på ). I den nye tillatelsen stilles det krav om at virksomheten i første omgang må gjøre nærmere rede for valg av renseløsning slik at prinsippet om BAT overholdes. Side 30