Oppfølging. Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning

Transkript

1 Oppfølging av Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning

2 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn Arbeidsform Evalueringen i en kontekst av endring Oppfølging av anbefalingene Overordnede prinsipper for implementering Sentrale punkter fra rapportene Joint Committee Anbefalingene fra Joint Committee Panel 1, Klinisk forskning Panel 2, Epidemiologisk, samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning Panel 3, Psykologisk og psykiatrisk forskning Mandat Medlemmer i referansegruppen Medlemmer i arbeidsgruppen Forkortelser benyttet i dokumentet Eget vedlegg: Tabell 1: ansvarsfordeling per 30. november

3 Forord Forskningsrådet (områdestyret for Medisin og helse) igangsatte i 2003 en evaluering av aktiviteten i klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk- /psykiatrisk forskning i norske universiteter, universitetssykehus og relevante forskningsinstitutter. I dette dokumentet vil dette refereres til som medisinsk og helserelatert forskning. Evalueringer ble gjennomført av tre panel sammensatt av internasjonale eksperter og rapporter fra panelenes arbeid ble offentliggjort ultimo januar Rapportene fra panelenes arbeid vil være en viktig del av grunnlag for utforming av fremtidig forskningsstrategi på disse feltene. Evalueringen munnet ut i tre delrapporter (én fra hvert panel) og én felles rapport som primært fokuserer overordnede strukturelle spørsmål (Joint Committee). Totalt fremsettes 37 hovedanbefalinger med 61 foreslåtte tiltak (se Tabell 1, vedlegg xx). Anbefalingene fra de fire rapportene er i noen grad ulike mht nivå og hvor konkrete eller spesifikke de er. Det er varierende behov for ytterligere konkretisering. Dette gjelder også behovet for å spesifisere ansvarsfordeling mellom ulike aktører. Anbefalingene fra Joint Committee er til dels overlappende med anbefalingene fra de tre panelene. Til tross for at Joint Committees anbefalinger er oppdelt i syv hovedområder henger flere av anbefalingene tematisk sammen. 1. Bakgrunn I juni 2004 nedsatte Forskningsrådet en referansegruppe. Medlemmene var på oppfordring fra Forskningsrådet foreslått fra institusjonene og representerte relevante departementer, universitetsledelse, fakulteter/forskningsmiljøer, helseforetak og Forskningsrådet. Referansegruppen skulle gjennomgå forslagene til endring, ansvarsfordeling og samhandling knyttet til strukturelle spørsmål og panelrapportenes spesielle anbefalinger for det enkelte fagfelt. På bakgrunn av dette skal referansegruppen foreslå konkrete tiltak, tidsplan og ansvarsfordeling (se mandat). Den foreliggende rapport retter seg til alle instanser som ble omfattet av evalueringen eller som vil være relevante i arbeidet med oppfølgingen. 2. Arbeidsform Referansegruppen nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å gjennomgå rapportene og de foreslåtte tiltakene. Referansegruppen ble gitt anledning til innspill underveis samt å kommentere to utkast. Tredje styringsnivå i Forskningsrådet (programstyrer og fagkomitéer) ble anmodet om å komme med innspill til evalueringsrapportene hvor dette var relevant. Uttalelser fra Forskningsrådsprogrammene Mental helse, IKT i medisin og helsetjeneste og Helsetjenester og helseøkonomi ble gjennomgått og inkorporert i rapporten. 1 På bakgrunn av mandatet og kjennskapen til hvordan anbefalingene følges opp i de berørte fagmiljøene (statusrapporter, sommer 2004) har arbeidsgruppen valgt å trekke fram forhold som har nasjonal betydning. Samtlige anbefalinger har imidlertid vært gjennomgått. I det 1 Øvrige relevante program eller komitéer hadde møter for sent i prosessen til at det kunne bes om innspill fra disse. 2

4 foreliggende dokumentet (inklusive tabellverk) fremkommer det klart hva som er panelenes anbefalinger og referansegruppens spesifiseringer og modifikasjoner. De anbefalinger som er knyttet til det enkelte institutt/enhet er det dettes/dennes ansvar å følge opp. 3. Evalueringen i en kontekst av endring Den foreliggende evalueringen er nummer 9 av totalt 11 igangsatt av Norges forskningsråd siden Mange av utfordringene som påpekes av panelene er relatert til forskningsledelse, gruppestørrelser, internasjonalt samarbeid, forskerutdanning, rekruttering, publisering mv og har vært omtalt også i tidligere evalueringer. Det samme gjelder for svak forskningsfinansiering. Anbefalingene fra de tidligere evalueringene har medført økt fokus på felles utfordringer, og endringsprosesser er igangsatt på ulike arenaer. Her er noen viktige endringsprosesser og gjennomførte tiltak som danner et bakteppe for arbeidsgruppens forslag til ansvars og arbeidsfordeling. Norsk forskerutdanning ble evaluert i 2001/2002, og deler av anbefalingene er fortsatt under oppfølging. For eksempel er en rekke forskerskoler enten etablert eller under etablering. Kvalitetsreformen har medført omlegging av den norske gradsstrukturen (BA og MA) inklusive doktorgrad (PhD). Det ble i 2003 etablert felles nasjonale forskrifter for PhD graden. Oppfølgingen av Bolognaprosessen er nå særlig fokusert på forskerutdanning og å legge til rette for økt internasjonalt samarbeid, eks. gjennom flerinstitusjonelle avtaler (Joint Degrees). Forskningsrådet gjennomgikk en ekstern evaluering i 2001/02. Det er foretatt strukturelle omorganiseringer og vedtatt ny strategi våren I denne presenteres virkemidler som er relevante for de foreliggende anbefalingene. Parallelt med arbeidet med den nye universitetsloven, som trolig kommer første halvdel av 2005, har universitetene gjennomgått til dels store endringer. - Bl.a. er det innført resultatfinansiering både på forsknings- og undervisningssiden. Universitets- og høyskolerådet (UHR) har nedsatt en gruppe som ser på dette. - Prinsipper for tildeling av midler bl.a. basert på publisering er under utarbeiding og disse ventes implementert fra Universitetene har på alle nivåer hatt fokus på styrket faglig ledelse og strategisk planlegging både for forskning og undervisning. Forskning er en av helseforetakenes fire (lovpålagte) hovedoppgaver. Regionale helseforetak (RHF) ble etablert i Etter statlig overtakelse av sykehusene, ble forskning etablert som et felles strategisk satsingsområde mellom de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I 2004 ble det statlige øremerkede tilskuddet til forskning firedoblet. Seksti prosent av tilskuddet fordeles i henhold til forskningsresultater. - I 2003 etablerte HOD et nasjonalt system for måling av forskningsresultater basert på publiserte vitenskapelige artikler og avlagte doktorgrader. - Det er etablert formelle samarbeidsorgan mellom RHF-ene og universitetene som bl.a. skal fordele statlig øremerket tilskudd til forskning. - De regionale helseforetakene har utarbeidet forskningsstrategier 3

5 - Flere regionale helseforetak har øremerket deler av budsjettet ved helseforetakene til forskning ut over det statlige øremerkede tilskuddet. - Det er iverksatt arbeid i regi av de regionale helseforetakene for å etablere en felles mal for å dokumentere ressursbruk til forskning, jf styringsdokument for Arbeidet forventes å være ferdigstilt i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble etablert i Kunnskapssenterets formål er bla. kunnskapsoppsummeringer og formidling av kunnskap om effekt, nytte og kvalitet av metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten. Det avholdes årlige kontaktmøter om forskning mellom helsesektoren og universitetsog høgskolesektoren arrangert av HOD og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). De store reformene som, fastlegereformen og opptrappingsplan for psykisk helse og sykehusreformen blir/vil bli evaluert av Forskningsrådet på oppdrag fra HOD. Det er satt i gang et eget samarbeidsprosjekt mellom HOD og UFD innen rammen av opptrappingsplanen for psykisk helse der målet er å øke dobbeltkompetansen innenfor psykologi. Det er vedtatt flere lover som regulerer medisinsk forskning, herunder biobankloven og helseregisterloven. Et forslag til personidentifiserbart Norsk Pasientregister er på høring og Regjeringen har opprettet et offentlig utvalg som skal gjennomgå regulering av medisinsk forskning som involverer mennesker og menneskelig biologisk materiale. St. meld. nr 16 ( ) varsler en økt forskningsinnsats innenfor folkehelse, herunder sosial ulikhet i helse. HOD har stilt seg positivt til forslag fra de regionale helseforetakene om å etablere et nasjonalt samarbeidsorgan med representanter fra de regionale helseforetakene, universitetene, Norges forskningsråd, Folkehelseinstituttet m.fl. I EU er det fremmet forslag om et felles europeisk forskningsråd, og norske forskningsmiljøer deltar i økende utstrekning i europeisk samarbeid. Det er fremmet forslag om etablering av et Nordisk forskningråd (NORFORSK), og opprettet ordninger med nordiske forskerskoler (NorFa). Forskningsrådet utreder for tiden etablering av en ny ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 4. Oppfølging av anbefalingene 4.1 Overordnede prinsipper for implementering Referansegruppen mener at oppfølging av anbefalingene fra de tre panelene og fra Joint Committee er et felles ansvar for alle berørte parter. Forslag til ansvarsallokering finnes i Tabell 1 (vedlegg). For at evalueringen skal bli til nytte for norsk medisinsk og helserelatert forskning, bør den enkelte berørte instans integrere tiltakene foreslått i oppfølgingen i sin øvrige virksomhet (f.eks. gjennom strategiarbeid). Gjennomføring av anbefalingene må ta utgangspunkt i den enkelte virksomhets målsetning og vil kunne få ulik utforming med hensyn til prioritet og omfang. Statusrapporter fra de berørte partene innhentet sommeren 2004, viser at evalueringen allerede har fått betydning for virksomhetene. Like mye som panelenes konklusjoner, synes den prosessen som enhetene gjennomgikk i forbindelse med utarbeidelse av grunnlagsmateriale for evalueringen å ha vært viktig mht å stimulere til strategisk utviklingsarbeid. 4

6 Evalueringsrapportene viste at det er stor variasjon i norsk medisinsk og helserelatert forskning mht kvalitet. Dette betyr at ulike anbefalinger kan være mer eller mindre relevante for de impliserte. Anbefalingene (jfr. Tabell 1) vil derfor innebære ulike endringsprosesser og tiltak for de berørte parter. Dersom en gitt anbefaling ikke ansees å skulle følges opp, bør dette begrunnes av den enkelte instans (eks. allerede innfridd). Regional og nasjonal samordning Anbefalingene vil i hovedsak kreve forankring og oppfølging lokalt ved den enkelte institusjon. På mange områder vil det imidlertid også være behov for samordning mellom ulike aktører, enten regionalt eller nasjonalt. For regional samordning mellom universitet, høgskole og regionale helseforetak vises det blant annet til at de etablerte regionale samarbeidsorganene mellom RHF og universiteter og høyskoler vil være viktige arenaer for oppfølging av anbefalingene. Enkelte områder vil kreve dialog og samordning mellom relevante aktører på nasjonalt nivå. Slike områder er forskning i et nasjonalt perspektiv, investering og bruk av særskilt kostbart utstyr, høyspesialiserte tjenester, nasjonale kompetansesentra m.v. Det finnes i dag ikke noe organ som kan ivareta en slik samordning. Imidlertid har Helse- og omsorgsdepartementet støttet et forslag fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning om at det opprettes en nasjonal samarbeidsgruppe (nasjonalt samarbeidsorgan) med representanter fra universitetene, de regionale helseforetakene, Norges forskningsråd, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedirektoratet og Kunnskapssenteret med HOD som observatør. Organet forutsettes å være rådgivende for ledelsen i de regionale helseforetakene og universitetene. I tillegg vil gruppen kunne gi råd om tiltak bør baseres på nasjonale styringsdirektiver i henhold til formelle styringslinjer. Representasjon og mandat er ikke klart og det gjenstår også å se hvilke oppgaver et slikt organ faktisk vil bli tillagt. Det tilrås at et slikt organ bør etableres og at det gis en representasjon og et mandat som kan stimulere til økt samarbeid, koordinering og harmonisering med hensyn til bruk av ressurser på nasjonalt plan. Referansegruppen kommenterer og tilrår: For å kunne vurdere om anbefalingene blir fulgt anbefaler referansegruppen at de berørte partene synliggjør hvordan de velger å implementere anbefalingene og hvordan måloppnåelse kan evalueres. Det bør gjøres innen rammen av ordinære strategi og virksomhetsdokumenter. De årlige dialogmøtene mellom Forskningsrådet og universitetene og ett møte hvert år i hvert av samarbeidsorganene bør brukes til oppfølging av foreslåtte tiltak. Forskningsråd, departementer og andre involverte som ikke berøres av ovenstående møter, gir årlig en kortfattet oppsummering vedrørende status for de deler av oppfølgingen som disse instansene har særlig ansvar for. For å sikre at også Forskningsrådet og departementenes oppfølging også adresseres i underveisevalueringer, og at oppfølgning av både interregionalt og nasjonalt ansvarsdeling og samordning ivaretas, bør det vurderes om de årlige oppfølgingene skal samles og gjennomgås av en gruppe med representanter for de berørte eksempelvis det forslåtte nasjonale samarbeidsorgan/-råd Innen utgangen av 2009 initierer Forskningsrådet en gjennomgang som vurderer hvordan anbefalingene er fulgt opp av de ulike instansene og hvilken effekt de har hatt. 5

7 4. 2 Sentrale punkter fra rapportene Under arbeidet har det for hver rapport utkrystallisert seg et mindre antall hovedpunkter som referansegruppen anser som sentrale. Disse gir forutsetningene for gjennomføring av konkrete anbefalinger (Joint Committee). Dette kan f. eks. være sterke fagfelt som må videreføres (Panel 2,) eller som svakheter som må endres for å nå grunnleggende målsetninger for norsk medisinsk og helserelatert forskning (Panel 1 og Panel 3) Joint Committee Anbefalingene fra Joint Committee er organisert i en egen rapport som primært fokuserer strukturelle forhold ved medisinsk og helserelatert forskning i Norge. Anbefalingene er organisert i syv hovedområder og flere henger tematisk sammen. For referansegruppen har følgende virkemidler blitt stående som de mest sentrale i arbeidet for å øke kvaliteten og aktiviteten på forskningen: organisering og ledelse samarbeid finansiering Organisering og ledelse Dagens ressurser innen medisinsk og helserelatert forskning utnyttes suboptimalt. For å kunne gjennomføre evalueringens mange anbefalinger er det en forutsetning at strategisk ledelse og koordinering av virksomheter bedres. Dette er et felles ansvar for alle nivåer fra departement- (er) og ned til grunnenheter og forskningsgrupper. Hvilke deler av ledelsesfunksjonene og kvalifikasjonene som skal styrkes vil avhenge av virksomhetens funksjon og hvilket ledelsesnivå som fokuseres (institusjonsledelse, prosjektledelse mv). På alle ledelsesnivåer er det imidlertid behov for å utarbeide strategier som synliggjør visjoner, prioriteringer, virkemidler og mål. Det er referansegruppens oppfatning at de nødvendige endringer i første rekke er avhengig av at den enkelte grunnenhet med sine forskningsgrupper deltar aktivt. Det må stimuleres til virksomhet som kan styrke fagområder med høy kvalitet som er konkurransedyktige i internasjonal sammenheng, samtidig som det gis rom for å utvikle ny og innovativ virksomhet. Det bør tilrettelegges for utvikling av større og mer slagkraftige forskningsgrupper som evner å utvikle strategiske virksomhetsplaner. Disse må ikke bare synliggjøre spissene, men også vise hvordan bredden i virksomheten er tatt vare på (eks. ved bruk av seniorer til veiledning, planer for rekruttering, fornyelse av forskningen mv). Med tanke på alderssammensetningen i deler av sektoren, anser panelet at det er en særlig prioritert oppgave å utvikle lokalt forankrede strategier for rekruttering og referansegruppen mener at dette bør være en av de høyest prioriterte oppgavene innen organisering og ledelse. Samarbeid For en optimal utnyttelse av ressursene innen sektoren må det stimuleres til samarbeid både på tvers av profesjoner/ faggrupper /fakulteter og institusjoner. Av særlig betydning fremover blir det å styrke samarbeid mellom de regionale helseforetakene og universitetene.høgskolene og instituttsektoren er også viktige samarbeidspartnere. Det lokale og regionale samarbeidet er fundament for videre utvikling av strategier for styrking av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det er referansegruppens oppfatning at det bør være en prioritert oppgave å øke internasjonalt forskningssamarbeid som styrker strategier og langsiktig planlegging og at dette i første rekke må springe ut fra den enkelte forskergruppe i samarbeid med sine institusjoner. 6

8 Finansiering Joint Committee understreker at norsk helserelatert forskning er underfinansiert og at det kreves en betydelig ressursmessig styrking av sektoren for at finansieringen skal komme opp på samme nivå som de øvrige nordiske landene. Den kartleggingen av midler til medisinsk og helserelatert forskning som panelet etterlyser må igangsettes umiddelbart,(se under pkt. 1 nedenfor) da det et klart behov for en bedre forvaltning i et nasjonalt perspektiv. Midler bør i større utstrekning sikre langsiktig finansiering av forskning og finansiering av større prosjekter / forskningsfellesskap (store bevilgninger til strategiske formål). Det bør stimuleres til samfinansiering av større prosjekter (eks. mellom universitet, Forskningsrådet og RHF) Anbefalingene fra Joint Committee I det følgende har referansegruppen i teksten primært valgt å kommentere og eventuelt spesifisere anbefalinger som innebærer koordinering på tvers av instanser dersom dette ikke allerede er ivaretatt i pågående prosesser (se over, xxx). Kommentarene er strukturert på en slik måte at de tre overordnede områdene (organisering, ledelse og finansiering) gjenspeiles. For å lette lesingen er anbefalingene nummerert og de gjenfinnes både i tekst og tabell 1. FORSKNINGSFINANSIERING Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 1.1 Den generelle finansieringen av medisinsk og helserelatert forskning må økes for å plassere Norge på et finansieringsnivå likt med land Norge sammenlignes med. 1.2 Identifisere midler som i dag brukes til medisinsk og helserelatert forskning 1.3 Fastsette et nivå for omfanget av midler av statlig støtte øremerket til klinisk forskning, inklusive forskningstid for aktive klinikere 1.4 Finansiering skal fortrinnsvis gjøres i henhold til prioriteringer og fortrinnsvis med en høy grad av konkurranse 1.5 Tildeling av midler må ha et element av fleksibilitet, slik at strategiske initiativ kan være fleksible nok for å kunne fange opp nye tema 1.6 Revurdere mulige strategiske tiltak/tilnærminger for langsiktig finansiering av forskningsgrupper for å sikre langsiktighet i svært viktige forskningsområder og initiativ. 1.7 For å unngå å disfavorisere mindre erfarne forskere, bør forskerne sikres mulighet til å kunne konkurrere med andre på samme nivå Referansegruppen kommenterer og tilrår: Norge bør som et minimum opp på samme nivå av forskningsfinansiering som de øvrige nordiske landene. Forskningsrådet bør umiddelbart ta initiativ til å kartlegge midler som brukes til medisinsk og helserelatert forskning i Norge. Denne kartleggingen må omfatte alle finansieringskilder (departementene, RHFene, Forskningsrådet, Universitetene, frivillige organisasjoner og andre ikke-offentlige kilder) og samordnes med det pågående utredningsarbeidet som er initiert av HOD/ RHF. Kartleggingen bør ikke bare identifisere omfang, men også spesifisere innsatsfaktorer og tildelingsprinsipper, slik at det klart fremgår hva midlene brukes til. I påvente av kartleggingen som vil danne grunnlag for å si noe om diskrepansen mellom dagens norske nivå og det nordiske, er det et felles ansvar for alle berørte parter å synliggjøre og gi rom for medisinsk og helserelatert forskning. Universitetene og de regionale helseforetakene har begge som oppgave å drive medisinsk og helserelatert forskning. Universitetene har imidlertid også som viktig oppgave å drive fri 7

9 grunnforskning, mens de regionale helseforetakene har pasientbehandling som hovedoppgave og derfor et særskilt ansvar for pasientrettet klinisk forskning. Dette innebærer at de regionale helseforetakene og universitetene på noen områder vil prioritere ulikt og ha divergerende tematiske satsinger. I tråd med dette kanaliseres forskningsmidler til medisinsk og helserelatert forskning både gjennom universitetene og de regionale helseforetakene. For å få en best mulig utnyttelse av de totale ressursene til medisinsk og helserelatert forskning, er det imidlertid hensiktsmessig at midler og satsinger innenfor medisinsk og helserelatert forskning i universitetene og de regionale helseforetakene sees i sammenheng. Det bør derfor legges organisatorisk til rette for dette. Eksempelvis kan de regionale samarbeidsorganene vurdere felles utlysning av forskningsmidler (slik det allerede praktiseres i Helse Midt-Norge) sammen med sitt/sine universitet basert på samordning av strategier og økonomisk tilskudd både fra RHF og universitet, og felles vurdering av alle søknader innenfor fagområdet medisin og helse. Samarbeidet må inkludere alle universitetsmiljøer relevante for medisinsk og helserelatert forskning. Standardiserte prosedyrer for kvalitetssikring som inkluderer habilitet og legitimitet (også på tvers av helseforetakene) skal ligge til grunn for tildelinger. Langsiktig finansiering av forsknings må tilstrebes. Forskningsmiljøene som mottar midler må legge frem strategiske planer og resultater av disse som blant annet viser nasjonalt og internasjonalt samarbeid samt ettervekst/rekruttering. Alle instanser som tildeler midler på lage prosedyrer for vurdering av fremdrift/ sluttevaluering. Instanser som tildeler midler har et særlig ansvar for å utarbeide strategier for å ivareta fremvekst av nye forskningstema og nyetablerte forskere. Det må synliggjøres hvordan nyetableringer vil inngå i et større forskningsfelleskap. 2. FORSKNINGSINFRASTRUKTUR OG KOORDINERING AV FORSKNING Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 2.1 Bedre forskningsinfrastrukturen med hensyn til tekniske kompetanse (eks. bioinformatikere, statistikere, teknikere) og utstyr og fasiliteter (eks. tilgang til laboratoriefasiliteter og biobanker, registerbaserte forskningsfasiliteter, teknikker så som PET og fmri) 2.2 Støtte forskning som er basert på tverrfaglig samarbeid (translasjonsforskning) og som har et felles tematisk fokus 2.3 Koordinere arbeid med utvikling av prioriterte forskningsprofiler og sørge for arbeidsdeling for å unngå duplisering av forskningsinnsats. 2.4 Øke kontakten mellom basalforskere og klinikere (eks. ved at postdoktorer med basalforskningsbakgrunn jobber en periode i kliniske miljøer og etablere kjernelaboratorie fasiliteter i sykehusene) 2.5 Vurdere etablering av ytterligere SFF med innovative tilnærminger og teknologi, dette kan være et viktig steg i den videre utviklingen av klinisk og helserelatert forskning. Referansegruppen kommenterer og tilrår: Det må sikres at tungt utstyr og biobanker/registre er tilgjengelig for alle, og foreslår at Forskningsrådet får i oppgave å utarbeide en Web-basert oversikt over eksisterende kompetanse, utstyr og fasiliteter Norge. Det må igangsettes samarbeid mellom RHF og universitet, regionalt og nasjonalt om å lage prioriterte oversikter over behov for teknologier, utstyr og kunnskapsbaser. Som del av arbeidet må det utredes krav til lokaliteter og drift. Prioriterte områder må bygges opp som et resultat av utlysning og konkurranse. Når plassering av utstyr er besluttet etablert et sted, må 8

10 dette også omfatte grunnleggende drift av virksomheten. Ansvar og arbeidsdeling mht drift må være klarlagt ved etablering. Dette må innarbeides i det forskningsstrategiske arbeidet. Oppbygging av tverrfaglige forskningsaktiviteter er i første rekke et lokalt/ regionalt ansvar. Etablering av SFF og andre excellente forskningsmiljøer skal skje etter kvalitetsvurdering på tvers av fag og temaområder. Samarbeid om kommersialisering av resultater fra forskningen må styrkes. Her vil etablering av felles TTOer (Technology Transfer Office) mellom universitet, helseforetak og andre kunne være et viktig tiltak som må koordineres regionalt. 3. NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 3.1 Styrke kontakten med norske kolleger på andre universitet og institutter i Norge 3.2 Støtte opp under en tradisjon om å bruke noe av postdoktorperioden utenlands 3.3 Oppmuntre vedlikehold av forskningsforbindelser til laboratorier og forskningsgrupper utenfor Norge 3.4 Stimulere seniorforskere til å bruke sabbattordningen til samarbeid med forskningsgrupper utenfor Norge 3.5 Styrke internasjonale forskningsutvekslingsprogram Referansegruppen kommenterer og tilrår: Utvikling av nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter bør inngå som en viktig del av langsiktig strategisk planlegging på institusjons- og forskningsgruppenivå. Det bør være fokus på etablering av forskergrupper og forskernettverk med en kritisk masse for å sikre kontinuitet, tverrfaglig samarbeid og høy kvalitet på forskningen. Prosjekter der forpliktende samarbeid (nasjonalt og internasjonalt) er en premiss bør gis fortrinn ved tildeling av midler. Postdoktorperioden bør inkludere opphold ved annen institusjon nasjonalt eller internasjonalt og sikres god finansiering til dette. For å styrke kompetanseutvikling bør det legges til rette for utenlandsopphold, men dette bør ikke være absolutt krav. 4. ORGANISERING, LEDELSE OG STRATEGISK PLANLEGGING Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 4.1 Sikre at grupper har tilstrekkelig størrelse for å kunne utgjøre tverrfaglig forskningsmiljø med støttetjenester 4.2 Gjøre det lettere for unge forskere å nå sentrale forskningsposisjoner for å kunne øke rekrutteringsgrunnlaget for fremtidige ledere (også klinisk) 4.3 Mer bevisst utvelgelse av vitenskapelig lederskap for å sikre visjonære, dynamiske forskningsledere med ledelseskompetanse. 4.4 Oppmuntre mer fokusert og strategisk planlegging, der man setter spesifikke mål og identifiserer hva som skal til for å oppnå målene 4.5 Utvikle forskningstema som vil trekke ulike forskningsenheter sammen i diskusjon av prioriteringer, metodologiske tilnærminger og tolking av resultater. Referansegruppen kommenterer og tilrår: Forhold knyttet til organisering, strategisk ledelse og planlegging er en forutsetning for å kunne gjennomføre de øvrige anbefalingene. Dette gjelder ledelse på alle nivåer, inklusive forskningsgruppenivå. Gode løsninger vil avhenge av lokale behov, målsetninger og 9

11 forutsetninger. Forskningsledelse bør også inngå som en viktig del av det strategiske planarbeidet 5. FORSKNINGSPERSONALE OG UTDANNING og 6. REKRUTTERING OG FORSKNINGSINCENTIVER Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 5.1 Interesse for forskning må utvikles på et tidligere stadium i utdanningen (eks.under studietiden) 5.2 PhD-utdanningen bør starte tidligere, fortrinnsvis like etter avlagt universitetseksamen, og må være kortere og mer fokusert 5.3 Seniorforskere må involveres mer i veiledning for å kunne realisere høyere PhDproduksjon Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 6.1 Akademiske prestasjoner fortjener bedre belønninger, ikke bare økonomisk, men også i termer av prestisje og anerkjennelse 6.2 Forskningslønninger må økes for å bedre rekruttering av høy kvalitets personell til offentlig sektor og for å sikre fremvekst av nye forskere de neste tiårene 6.3 Vurdere etablering av fokuserte incentiver for å minske lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor 6.4 Gi akademisk uttelling for konsultativ forsking og statistisk støtte som gis andre forskningsgrupper 6.5 Vie områder med nasjonale komparative fortrinn særlig oppmerksomhet 6.6 Oppmuntre utviklingen av koordinerte og problemfokuserte satsinger som kan trekke til seg unge forskere og utgjøre motivasjon for samarbeid og internasjonal forskning Referansegruppen kommenterer og tilrår: Det er vedtatt nasjonale retningslinjer for PhD graden. Retningslinjene gir blant annet mulighet til å påbegynne PhD utdanningen parallelt med grunnutdanningen. Forskerlinjen på medisinerstudiet er i denne sammenhengen et viktig virkemiddel, likeså ordningen med studentstipend og sommerstipend.. Det er viktig at disse finansieringsordningene opprettholdes for alle fag. Det bør være en prioritert oppgave å utvikle samarbeid om forskerutdanning på tvers av institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt (eks. tverrfaglige forskerskoler og joint degrees). Prioriterte forskergrupper bør ha relativt vide fullmakter mht rekruttering, og det bør ikke være en forutsetning at gruppene ved tildeling har navngitte kandidater for tildeling av stipend (jfr. langsiktig forskningsfinansiering tidligere omtalt under 4.2 Finansiering ). Det bør opprettes flere stillinger som gjør det mulig å gjennomføre PhD utdanning og spesialistutdanning innen en ramme på 7 år øremerkede stillinger som sikrer fleksible muligheter for forskerutdanning og spesialitet. Slike stillinger må kunne utnyttes smidig, jfr. Dobbelkompetanseprosjektet i psykologi. Forskningsrådet har tidligere utlyst midler til YFF (Yngre fremragende forskere) dette er et positivt tiltak som bør styrkes. Antall postdoktor stillinger må økes slik at man gjennom postdoktorstillingene har et bedre rekrutteringsgrunnlag for førstestillinger. Det må åpnes for at det kan gjennomføres flere postdoktorperioder eller tilsvarende åremålsperioder før 10

12 ansettelse i førstestilling. Postdoktorstilling bør brukes aktivt til rekrutteringsstillinger i tilknytning til forskergrupper. Forskningsrådet bør ha et særlig ansvar mht tildeling av postdoktorstillinger, mens universitet og helseforetak gis et større ansvar for stipendiatstillinger. Det er imidlertid sentralt at en arbeidsdeling harmoniseres tidsmessig, slik at vi ikke kommer i en situasjon der ansvaret for en gitt stillingskategori blir mangelfull. Forskning i kliniske stillinger bør gi lønnsmessig uttelling, og det bør stilles krav om forskningskompetanse for ansettelse i overordnede stillinger i klinisk virksomhet. Øremerkede midler bør vurderes for å stimulere yngre og nyetablerte forskere for å kunne nå frem i konkurranse med erfarne forskningsmiljøer. 7. PUBLISERING OG BIBLIOMETRISKE RESULTATER Anbefalinger fra evalueringsrapporten: 7.1 Fortsette den viktige oppgaven å kommunisere forskningsresultater til det norske samfunn, men sikre at dette ikke svekker internasjonal publisering Oppmuntre til flere publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med referee (fagfellevurdering) 7.3. Sikre større internasjonal eksponering gjennom samarbeid og internasjonale konferanser. 7.4 Anvende bibliometriske data (impact factor, siteringsindeks etc.) ved tildeling av forskningsmidler Referansegruppen kommenterer og tilrår: Som del av det langsiktig strategiske arbeidet, bør det systematisk stimuleres til økt vitenskapelig publisering og kvalitet på publiseringen. Allmennrettet formidling av forskning er en vesentlig oppgave som er et felles ansvar og som må inngå i forskningsstrategier og er en vesentlig del av forskernes og institusjonenes ansvar som ikke er godt nok ivaretatt. Det bør opprettes systemer for merittering av populærvitenskapelig virksomhet (jfr. arbeidet til UHR opplistet under 3). Evalueringen i en kontekst av endring). Modeller for økonomiske resultatmodeller for HOD og UFD harmoniseres (jfr. pågående arbeid). Effekten av modellen som velges bør evalueres, og særlig må modellens effekter på samarbeid (tverrinstitusjonelt, nasjonalt og internasjonalt) vies oppmerksomhet Panel 1, Klinisk forskning I arbeidet med å gjennomgå anbefalingene fra panel 1 klinisk forskning fremsto følgende anbefalinger som de viktigste: forskningen ved kliniske avdelinger må organiseres i større, veldefinerte forskningsgrupper med rammebetingelser som gjør det mulig for klinikere å drive forskning. translasjonsforskning, dvs. forskning som integrerer klinisk og basalfaglig forskning bør styrkes samarbeid må styrkes mellom fagområder, regionalt, nasjonalt og internasjonalt 11

13 For å få ønskede resultater innen disse områdene, er det en forutsetning at endringene initieres lokalt/ regionalt. PANEL 1, KLINISK FORSKNING Anbefalinger fra evalueringsrapporten: K 1 Identifisere penger a) som i dag går til klinisk forskning i de regionale helseforetakene og, b) i samarbeid med universitetene, prioritere pengene etter konkurranseprinsippet K 2 3(-5)% av helseforetakenes budsjetter bør settes av til klinisk forskning for å bringe universitetssykehusene opp på skandinavisk nivå. K 3 Systematiske tiltak må iverksettes for å styrke det internasjonale samarbeidet. Norsk klinisk forskning lider av mangel på internasjonalt perspektiv. Panelet foreslår at det a)kan opprettes en rådgivende komité (bestående av internasjonalt fremragende forskere) for å utarbeide strategisk plan for medisinsk og helserelatert forskning b)for ytterligere styrking av internasjonalt samarbeid bør det årlig arrangeres internasjonale konferanser (Current Challenges in Medicine) sponset av Forskningsrådet K 4 Øke antall postdoktorstillinger. Krav om opphold i utlandet bør være en betingelse. Det er i denne sammenheng essensielt å få en større base som fremtidige ledere innenfor klinisk medisin kan rekrutteres fra. K 5 Translasjonsforskning må styrkes gjennom egne satsinger. En slik satsing kan for eksempel være å la postdoktorer fra grunnforskningsmiljøer arbeide i kliniske miljøer K 6 Kirurgi er et svært viktig klinisk område, og den klassisk kirurgiske forskningen bør løftes fra den generelt svake posisjonen fagfeltet har i Norge i dag K 7 Etablering av Sentre for fremragende forskning er viktige tiltak, som også kan bidra til å styrke den biomedisinske og kliniske forskningen i Norge Referansegruppens kommenterer og tilrår: Hovedpunktene som er fremhevet ovenfor kan utelukkende endres gjennom bedre organisering og målrettet strategisk ledelse. Dette gjelder også bruk av tverr- eller flerfaglig kompetanse og utvikling av samarbeid. Når det gjelder anbefalingen som gjelder finansiering er dette i hovedsak dekket under og Joint Committee. Det er behov for synliggjøring av midlene som brukes til medisinsk og helserelatert forskning og det foreslås igangsatt en kartlegging for å identifisere disse. Når resultatene av kartleggingen foreligger, må dette danne utgangspunkt for å oppjustere finansieringen til det anbefalte nivået. Anbefalingene som gjelder internasjonalisering under K3 anses som for spesifikke. Med hensyn til anbefalingene krav om økt antall postdoktorstillinger og krav om utenlandsopphold (K4) er dette omtalt i punkt 5 og 6. Statusrapportene fra institusjonene indikerer at det satses på translasjonsforskning på ulike nivåer og med ulike tilnærminger, noe som på sikt kan åpne for evaluering av ulike modeller. Ulike modeller for translasjonsforskning bør være et regionalt ansvar (RHF i samarbeid med universitetene) og ikke en egen nasjonal satsing. Translasjonsforskning bør styrkes ved at det gis konkurransefortrinn ved utlysning. Svake fagområder som f.eks. kirurgi må styrkes etter samme prinsipper som annen forskning (kvalitet og konkurranse). Samarbeidsorganene har ansvar for strategisk planlegging mht de svake fagområdene generelt. 12

14 Sentre for fremragende forskning etableres på grunnlag av kvalitet og konkurranse (som omtalt under , punkt 2) Panel 2, Epidemiologisk, samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning I arbeidet med anbefalingene fra panel 2 er følgende temaer blitt stående som de mest fremtredende Epidemiologi og registerforskning - et sterkt felt som bør videreføres Internasjonalt samarbeid må styrkes Det må skapes større forskningsfellesskap og -miljøer PANEL 2, EPIDEMIOLOGISK, SAMFUNNSMEDISINSK OG HELSEFAGLIG FORSKNING Anbefalinger fra evalueringsrapporten: P 1 Sikre fortsatt verdenslederskap innen epidemiologi og registerforskning P 2 Videreutvikle forskning om internasjonal helse med vekt på globalisering og folkehelseperspektiver P 3 Øke finansieringen av helsetjenesteforskning og forskning innen forebyggende medisin betydelig (med samtidig opprettholdelse av vitenskapelig kvalitet) P 4 Legge økende vekt på forskning som a) studerer økologiske faktorer i forhold til befolkningens helse b) undersøker betingelser for å utvikle god helse c) kobler persondata innhentet i befolkningsstudier med kliniske data i sykehus og primærhelsetjenesten P 5 Styrke forskning som bidrar til kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i offentlig helsetjeneste P 6 Sette av penger til forskningsbasert evaluering av norske helsereformer P 7 Legge organisatorisk til rette for å styrke helsetjenesteforskning som et flervitenskapelig forskningsfelt P 8 Opprettholde arbeidshelseforskning som et offentlig ansvar P 9 Styrke forskning om helse og ulikhet P 10 Øke finansieringen av sykepleieforskning og helsevitenskap med folkehelseperspektiv P 11 Mer skjønnsom utvelgelse av ledere til forskningsinstitusjoner for å sikre bedre koordinering av forskningsinnsatsen P 12 Vurdere organisasjonsstruktur for små enheter for å skape større forskningsfellesskap og -miljøer P 13 Videreføre innsatsen for å øke internasjonalt samarbeid på alle nivåer P 14 Skape insentiver for forskerrekruttering generelt P 15 Styrke folkehelseforskningen med statistikkekspertise Referansegruppen kommenterer og tilrår: Norge og øvrige nordiske land er i en unik posisjon med helseregistre og helseundersøkelser med tilhørende biobanker. I tillegg ligger det et stort kunnskapspotensiale i diagnostiske biobanker gjennom utnyttelse som forskningsbiobanker. For å nyttiggjøre seg disse kunnskapskildene kreves metodekompetanse innen epidemiologi, genetikk, funksjonell genomikk, statistikk og dataanalyse. Dagens infrastruktur bør ivaretas og videreutvikles og det nasjonale samarbeidet bør styrkes. Dette krever langsiktige offentlige investeringer. Det bør utarbeides klare nasjonale regler for tilgang til data og humant biologisk materiale. 13

15 Moderne teknologiske analysemetoder er så ressurskrevende at det er formålstjenlig å etablere samarbeidsavtaler slik at ulike miljøer kan fokusere på ulike kompetanser og samtidig være tilgjengelig for dem som ikke etablerer teknologien. Det bør lyses ut midler til ett kompetansemiljø innen global helse. Styrking av internasjonal helse, slik det nå blir gjort gjennom samordnede tiltak mellom UD/HOD/UFD og hvor også helseforetakene er med, vil være en god og viktig oppfølger av nasjonale komparative fortrinn og mål. Referansegruppen støtter at finansiering av forskning innen folkehelse og epidemiologi bør styrkes og støtter anbefalingen i P 3 om å øke finansiering av helsetjenesteforskning, tiltaksforskning og forskning innen forebyggende medisin betydelig.vi anser at pkt 4a) økologiske faktorer og b) betingelser for å utvikle god helse best kan ivaretas i fagmiljøene. Kobling av gode persondata fra befolkningsstudier med kliniske data (pkt 4c) gir store forskningsmuligheter som bør utnyttes. Det er stort behov for nasjonal koordinering og forenkling og her pågår det omfattende arbeid. Dette inkluderer forslag om etablering av personentydig norsk pasientregister og fokus på regulering (Nylennautvalget) Det er viktig med en økt prioritering av helsetjenesteforskning, herunder forskning som bidrar til kunnskapsbasert beslutningsprosesser og en vurdering av hvordan dette best kan ivaretas og samordnes nasjonalt. 2 Det er videre viktig å ivareta forskning innen sykepleie og helsevitenskap som en del av tverrfaglig forskning og la denne inngå i klinisk og samfunnsmedisinsk forskning. Når det gjelder økt finansiering som anbefalt under P10 er dette omtalt generelt under Når det gjelder ledelse, organisasjonsstruktur, internasjonalisering og forskerrekruttering (P11 P14) er dette omtalt (Joint Committee) Panel 3, Psykologisk og psykiatrisk forskning I arbeidet med anbefalingene i rapporten fra panel 3, har følgende hovedpunkter utkrystallisert seg: Større forskningsgrupper innen rammen av strategisk ledelse (også på tvers av disipliner) en forutsetning for videreutvikling av feltet, Økt samarbeid der internasjonal publisering blir en sentral del er en forutsetning for styrkning av både forskning og kunnskapsutvikling. Feltet må få en mer aktiv holdning til rekruttering og ettervekst. PANEL 3, PSYKOLOGI OG PSYKIATRI Anbefalinger fra evalueringsrapporten: PS 1 Etablere ordninger for å ansette yngre forskere i sentrale stillinger som kan gi en bedre aldersprofil i forskergruppene og for å skape rekrutteringsgrunnlag når eldre forskere pensjoneres PS 2 Fjerne kravet om dobbeltkompetanse (spesialisering i både klinikk og forskning) slik at dette ikke er et hinder for eller forsinker forskerutdanningen 2 Referansegruppen anser at det også framover bør være en tettere kopling mellom Opptrappingsplanen for psykisk helse og forskning (dels ivaretatt gjennom økte bevilgninger til programmene Mental helse, Helse og samfunn og Helsetjenester og helseøkonomi) 14

16 PS 3 PS 4 PS 5 PS 6 PS 7 Gjøre forskerkarrieren mer attraktiv, bla ved å ha en mer aktiv tilnærming til rekruttering og karriereutvikling Øke engasjementet i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og stimulere til økt mobilitet for å gjøre forskningen mindre innadvendt Drøfte problemet med for stor undervisningsmengde for forskerne og hvordan mangel på driftsmidler og teknisk assistanse kan bedres Stimulere forskningsenhetene til å legge større vekt på å etablere større fellesskap og fokusere forskningen mer Utvikle forskningsledelse som er basert på vitenskapelig kompetanse, erfaring og interesse for vitenskapelig lederskap i stedet for på rotasjonsprinsipper. Referansegruppens kommenterer og tilrår: For å videreutvikle forskningsfeltet er det en forutsetning at det etableres større forskningsgrupper/nettverk, internasjonalt samarbeid styrkes og at det stimuleres til samarbeid mellom ulike fagområder. Det anbefales at man regionalt (RHF og universitet) utarbeider planer for styrking av tverrfaglige forskningsmiljø innen mental helse. Planene bør ikke bare fokusere på hvordan man skal styrke frontforskningen, men også peke på hvordan man skal realisere en tettere kopling mellom det kliniske tilbudet og forskningsbasert kunnskapsutvikling. Norge har de senere årene investert betydelige summer for å heve kvaliteten og effektiviteten i tilbudet innen psykiatri/ psykisk helse (Opptrappingsplanen for psykisk helse). Kunnskapsutvikling og økt satsing på forskning er en forutsetning for at arbeidet skal lykkes. Når det gjelder anbefaling som berører undervisningsmengde og mangel på teknisk assistanse, mener referansegruppen at dette er et viktig punkt som må adresseres under organisasjon og ledelse (se ) Panelet hevder at kravet om dobbeltkompetanse (dobbelkompetanse = spesialistutdanning + forskerkompetanse/doktorgrad) bør fjernes der det er til hinder for eller forsinker forskerutdanningen. Det vil også ha positiv betydning for mulighet for å rekruttere yngre forskere til sentrale stillinger og for internasjonal rekruttering. Panelet har i samsvar med sitt mandat vurdert saken ut fra hva som tjener forskningen, og referansegruppen sier seg i utgangspunktet enig i denne vurderingen. Samtidig peker vi på at profesjonsutdanningene innen helse vil ha behov for høy klinisk kompetanse i enkelte stillinger, og at et minimum av klinisk kompetanse er nødvendig for god klinisk forskning. Det foreslås derfor å videreføre det pågående dobbelkompetanseprosjektet innen psykologi, og å utvide det til å gjelde medisin og odontologi, for å dekke behovet for denne type kompetanse. Med de krav til økt forskningsinnsats som nå gjelder innen helseforetakene, så bør krav til dobbeltkompetanse normalt gjelde for ledende kliniske stillinger som er tillagt behandlingsansvar. For at kravet om dobbelkompetanse ikke skal være til hinder for effektiv forskerutdanning eller for internasjonal rekruttering til klinisk forskning, må det normalt ikke være krav om godkjent klinisk spesialitet for stillinger innen universitet eller høyskoler der stillingen ikke også er tillagt behandlingsansvar. Det må ut fra stillingens art formuleres krav til relevant klinisk erfaring, og kravene bør begrunnes hovedsakelig ut fra oppgaver rettet inn mot klinisk undervisning. Når det gjelder panelets påpekning av behovet for ettervekst og rekruttering vises det til våre kommentarer under Joint Committee og

17 Mandat for oppfølging av evalueringen av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning i Norge Bakgrunn Forskningsrådet (områdestyret for Medisin og helse) besluttet å evaluere forskningsaktiviteten i klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning i norske universiteter, universitetssykehus og relevante forskningsinstitutter. Evalueringen ble gjennomført i 2003 av tre panel sammensatt av internasjonale eksperter. Rapporter fra panelenes arbeid ble offentliggjort ultimo januar Rapportene fra panelenes arbeid vil være grunnlag for utforming av fremtidig forskningsstrategi på disse feltene. Forskningsrådet, Divisjon for vitenskap, besluttet ultimo mars 2004 å nedsette en referansegruppe med representanter fra relevante departementer, fakulteter/forskningsmiljøer, helseforetak og Forskningsrådet. Hensikten med å etablere en referansegruppe Referansegruppen skal gjennomgå forslagene til endring, ansvarsfordeling og samhandling knyttet til strukturelle spørsmål og panelrapportenes spesielle anbefalinger for det enkelte fagfelt. På bakgrunn av dette skal referansegruppen foreslå konkrete tiltak, tidsplan og ansvarsfordeling. Plan for arbeidet På første møte i referansegruppen nedsettes en arbeidsgruppe som får primæransvaret for prosessen. Tredje styringsnivå i Forskningsrådet bes om kommentarer til evalueringsrapportene som innspill til referansegruppen. Tidsplan Referansegruppens arbeid skal være gjennomført innen utgangen av november Rapportering Rapport/oppsummering fra referansegruppens arbeid planlegges fremlagt for divisjonsstyret for Vitenskap i desember

18 Medlemmer i referansegruppen for oppfølgingen av evalueringen av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning HOD: ASD: Med.fak., UiT. Med.fak., NTNU Med.fak., UiB Med.fak., UiO Odont.fak., UiO Odont.fak., UiB Psykologi, UiO Psykologi, UiT Psyk. fak, UiB Psykologi, NTNU FHI: Helse Nord Helse Vest Helse Sør Helse Øst Helse Midt-Norge: Uni.ledelse, UiO: Uni.ledelse, UiB Uni.ledelse, NTNU Uni.ledelse, UiT Torunn Omland Granlund Maiken Engelstad Marit Helene Mørkved Eva Sjøttem Ole Jan Iversen Helge Wiig Stig Frøland Ingar Olsen Vidar Bakken Ivar Reinvang Monika Martinussen Gerd Kvale Torbjørn Rundmo Camilla Stoltenberg Einar Hannisdal Ernst Omenaas Erlend Smeland John Arne Røttingen Harald Buhaug Kari Britt Vibelund Anne-Brit Kolstø Rune Nilsen Per Ivar Maudal Jarle Aarbakke Følgende får kopi av viktig informasjon til referansegruppen UFD Kreftregisteret Modum Bad NOVA STAMI R-BUP Oslo R-BUP Bergen Farmasøytisk institutt UiO Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Kunnskapssenteret 17

19 Medlemmer i arbeidsgruppen for oppfølgingen av evalueringen av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Psykologi Medisin: Odontologi: Helseforetakene: FHI: HOD: Forskningsrådet: Gerd Kvale (leder) Eva Sjøttem, UiT Ole Jan Iversen, NTNU Ingar Olsen, UiO Stig Frøland, Helse Sør Ernst Omenaas, Helse Vest Camilla Stoltenberg Torunn Omland Granlund Maiken Engelstad Berit Nygaard 18

20 Forkortelser benyttet i dokumentet ASD HOD SHdir UFD NTNU UiB UiO UiT Med.fak Odont.fak Psyk.fak. RHF UHR FHI NOVA R-BUP STAMI SFF SFI TTO YFF Arbeids- og sosialdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet Utdannings- og forskningsdepartementet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Medisinsk fakultet Odontologisk fakultet Psykologisk fakultet Regionale helseforetak Universitets- og høyskolerådet Folkehelseinstituttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Regionssenter for barne- og ungdomspsykiatri Statens arbeidsmiljøinstitutt Sentre for fremragende forskning Sentre for forskningsdrevet innovasjon Technology Transfer Office Yngre fremragende forskere 19

21 Veiledning til lesing av tabell: De felt som er gråmarkert omfatter tiltak som allerede er gjennomført.i rapporten er anbefalingene kommentert og i noen tilfeller spesifisert /modifisert, tabellen må leses i sammenheng med rapporten. Prinsipper for implementering er omtalt i rapporten. TABELL 1: ansvarsfordeling NOVEMBER 2004 FRA JOINT COMMITTEE Kommentar RHF Reg. samarb.org. Fak/ Grunnenh Universitet/In stitusjon det Forskningsrå HOD UFD 1. FORSKNINGSFINANSIERING: ANBEFALINGER 1.1. Den generelle finansieringen av medisinsk og helsefaglig forskning må økes for å plassere Norge på et finansieringsnivå likt med land Norge sammenlignes 1.2. Identifisere midler som i dag brukes til medisinsk og helserelatert forskning 1.3.Fastsette et nivå for omfanget av midler av statlig støtte øremerket til klinisk forskning, inklusive forskningstid for aktive klinikere 1.4.Finansiering skal fortrinnsvis gjøres i henhold til prioriteringer og fortrinnsvis med en høy grad av konkurranse 1.5.Tildeling av midler må ha et element av fleksibilitet, slik at strategiske initiativ kan være fleksible nok for å kunne fange opp nye tema For ansvarsfordeling, se rapport x x x x 1

22 1.6.Revurdere mulige strategiske tiltak for langsiktig finansiering av forskninsgrupper for å sikre svært viktige forskningsområder og initiativ Kommentar RHF Reg. samarb.org. Fak/ Grunnenh Universitet/In stitusjon det Forskningsrå HOD UFD 1.7.For å unngå å disfavorisere mindre erfarne forskere, bør forskerne sikres mulighet til å kunne konkurrere med andre på samme nivå 2. INFRASTRUKTUR OG KOORDINERING: ANBEFALINGER 2.1.Bedre forskningsinfrastrukturen med hensyn til teknisk kompetanse (eks. bioinformatikere, statistikere, teknikere) og utstyr og fasiliteter (eks. tilgang til laboratoriefasiliteter og biobanker, registerbaserte forsknings fasiliteter, teknikker så som PET og fmri) 2.2.Støtte tematiske satsinger basert på tverrfaglig samarbeid som har et felles fokus x x 2.3.Koordinere arbeid med utvikling av ønskede forskningsprofiler og sørge for arbeidsdeling 2.4.Øke kontakten mellom basalforskere og klinikere (eks. ved at postdocs jobber en periode i kliniske miljøer; etablere kjernelaboratorie fasiliteter i sykehusene) Se rapporten 2