stiftelsen kirkens bymisjon bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stiftelsen kirkens bymisjon bergen"

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT stiftelsen kirkens bymisjon bergen fri tiltak for ofre for menneskehandel 1

2 Before I didn t have a past life. But now I do.

3 Innhold Innledning 2. Målsetting 3. Rammer og organisering 4. Statistikk og kvinnenes bakgrunn 5. Hva gjør FRI? 6. Akuttfasen 7. Arbeidsfasen 8. Ettervern 9. Oppholdstillatelser og rettigheter 10. Samarbeid 11. Hva nå? 12. Kilder 13. Fotnoter

4 1. Innledning Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen har siden etablering i 1997 hatt tilbud til kvinner med rus- og prostitusjonserfaring. I dette arbeidet erfarte en at personer i en svært vanskelig situasjon hadde behov for tett individuell oppfølging over tid. Kirkens Bymisjon i Bergen fikk i 2010 midler fra Justis- og Beredskapsdepartementets prosjektmidler på prostitusjonsfeltet til å etablere prosjekt FRI. Målgruppen for prosjekt FRI er mulige ofre for menneskehandel, personer som er eller kan være utnyttet til prostitusjon eller til andre seksuelle formål. Å være utsatt for menneskehandel vil blant annet si at man har vært under tvang eller trusler, med liten eller ingen kontroll over egen person, beslutninger om eget liv eller fremtid. Ofre for menneskehandel er ofte i en situasjon med følelse av redsel, kaos og tap av kontroll når de kommer inn i hjelpeapparatet. Ofre for menneskehandel defineres i denne rapporten som personer som har tatt imot tilbud om bistand og beskyttelse som mulige ofre for menneskehandel. FRI har tilbud om oppfølging over tid, uavhengig av oppholdsstatus, oppholdssted og straffesak. Det er blant FRI sine oppgaver å bidra til å skape stabilitet, trygge relasjoner, normalitet i hverdagen og så god oversikt over egen situasjon som mulig. Oppfølgingen styres av den enkeltes egendefinerte ønsker og behov, og preges av stor fleksibilitet i tiltaket. FRI jobber for å komme i posisjon til å bidra til at flere ofre og mulige ofre for menneskehandel får informasjon om tilbudet om bistand og beskyttelse. Alle som er i kontakt med, eller tror de kan komme i kontakt med målgruppen kan henvende seg til FRI. Prosjekt FRI ble etablert i august 2010 og per august 2013 har FRI fulgt opp totalt 63 kvinner. FRI startet som et prosjekt, og i juni 2012 vedtok styret i SKBB å etablere FRI som et fast tiltak i bymisjonen, forutsatt fortsatt finansiering fra Justis og beredskapsdepartementet. Denne rapporten presenterer arbeidsmetode og de erfaringer som er gjort i perioden august 2010 til august I praksis har kun kvinner benyttet seg av tilbudet så rapporten vil derfor henvise til kvinner. 2. Målsetting Prosjekt FRI har følgende målsetting i arbeidet: FRI skal bidra til å bedre situasjonen for den som er eller kan være utsatt for menneskehandel og utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål. FRI er et tilbud til kvinner og menn over 18 år. 3. Rammer og organisering FRI er lokalisert i Bymisjonssenteret i Bergen nær Bymisjonens øvrige tiltak på prostitusjonsfeltet. Geografisk arbeider FRI innenfor den radius det er mulig å yte god oppfølging. I praksis vil det si Bergen og omegnskommuner. FRI er etablert som et lavterskeltilbud, med åpent kontor hver dag fra klokken ni til tre. FRI har i prosjektperioden vært tilgjengelig på telefon tilnærmet hele døgnet, bortsett fra i ferier. Prosjektet har vært drevet av tiltaksleder i 80% stilling. 4

5 4. Statistikk og kvinnenes bakgrunn FRI fører statistikk over antall personer som er knyttet til tiltaket, hvor lenge de benytter seg av tiltaket, opprinnelsesland, og i hvilken situasjon de befinner seg i når de benytter seg av tiltaket. FRI har per august 2013 bistått i alt 63 enkeltpersoner. Dette er kvinner som er aktive i prostitusjon eller som har vært det, og senere blitt identifisert som mulige ofre for menneskehandel og har mottatt bistand og beskyttelse knyttet til denne statusen. Antall personer i oppfølging pr. år: Jan Aug kvinner 31 kvinner Land/verdensdel Kommentarer til tallene 29 kvinner Brukergruppen fordelt på opphavsland: Antall Nigeria 37 Romania 15 Øst-Europa/Russland/øvrige 7 Spansktalende, sør Europa og Amerika 4 Totalt av totalt 63 kvinner har mottatt oppfølging i form av å bli kjørt en eller flere ganger til helsesjekk ved Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner ved Haukeland Universitetssykehus, bistand ved behov for legetime, følge til legevakt, veiledning vedrørende muligheter og rettigheter i Norge, hjelp til å utarbeide cv/søknader, og annet. 14 av de 63 kvinnene har mottatt bistand og beskyttelse med status som mulige ofre for menneskehandel. De er/var definert som mulige ofre eller de er verifiserte ofre for menneskehandel etter straffesak. Foruten 13 nye kvinner registrert i 2013, har 21 av da totalt 50 kvinner hatt kontakt med FRI over to eller tre år. 16 av disse 21 kvinnene har i august 2013 fremdeles oppfølging i FRI. Av de 21 kvinnene som har hatt langvarig oppfølging er 10 mulige/verifiserte ofre for menneskehandel, mens 11 kvinner var ikke identifisert som mulige ofre, men var i prostitusjon i perioden og mottok annen type bistand fra FRI. Prostitusjonsmiljøene preges av stor mobilitet og de 29 øvrige kvinnene har vært i kontakt med FRI i perioder i løpet av et år. Kvinner fra Nigeria Flertallet av kvinnene med bakgrunn som offer for menneskehandel og som får bistand fra FRI er fra Nigeria. De fleste er fra staten Edo. Noen kommer fra byen, mens andre kommer fra landsbygden. De er ofte bundet av juju 1, et ritual som befester en binding til bakmannsapparatet 2. Av de kvinnene som forteller noe om sin fortid, forteller mange at de kommer fra svært fattige kår. Flere har mistet en forelder, og levd og jobbet hos slektninger siden de var åtte-ti år gamle. De forteller om et liv der de har vokst opp borte fra sine nære omsorgspersoner, og hatt ansvar for husarbeid, passet barn, laget mat og lignende for familien/slektningene. Noen forteller om utnyttelse, vold og overgrep fra disse familienes voksne og store barn. Mange av kvinnene i denne gruppen er ikke gitt mulighet til skolegang. Det synes som noen har levd i en ekstremt vanskelig og traumatiserende livssituasjon mesteparten av livet, noe som kan ha gjort dem mer sårbare for gjentatt utnytting i voksen alder. Man kan anta at disse unge voksne og deres nære familier vil være i risiko for å bli kontaktet og overtalt av bakmannsapparat til å dra til Europa. Få kvinner forteller at de visste de skulle prostituere seg i Europa. De sier de var lovet skolegang, arbeid i hårsalong og annet 5

6 lignende arbeid i Europa. Det var først da de kom til Italia eller Spania, som er første destinasjon for mange, at de fikk beskjed om at de skylder store summer penger og at eneste måte å betale tilbake på er å prostituere seg. De rapporterer om en gjeld på Euro. Kvinnene presenteres ikke for andre alternativer enn prostitusjon, og de opplever i varierende grad vold og trusler fra bakmannsapparatet. Det er også ulikt hvor høye kravene til ukentlig betaling til bakmannsapparatet er. Noen er svært strengt bevoktet og lever under regimer med lite eller ingen penger, daglig vold og avstraffelse, og helt uten kontroll over når de skal ut på gaten og tjene penger. Det synes å være mange ledd i utnyttelsen. Noen «kurtiserer» familien og kvinnen i hjemlandet og juju-presten binder dem til bakmannsapparatet. Andre frakter dem til Europa, og noen huser dem for en periode i Sør-Europa før de sendes videre til der de er forventet å prostituere seg. Andre igjen har ansvar for dem i leiligheten hvor de plasseres. Disse forklarer hva som skal skje, viser dem rundt på gaten og forklarer reglene som gjelder. Enkelte kvinner forteller at de også må betale leie for å stå på gaten, og en av kvinnene uttrykte det slik: «The streets of Bergen is owned by the madams in Italy». Blir ikke leien betalt får man heller ikke leie leilighet av andre i nettverket. På denne måten spinnes man raskt inn i et nett av gjeld, krav og forpliktelser selv om en ikke er organisert i utgangspunktet og kan på den måten komme inn i en tvangssituasjon. Noen kvinner har betalt ned gjelden sin mens de har oppholdt seg i andre land og kommer til Norge med håp om å kunne tjene penger på ordinært arbeid. Å skaffe seg ordinært arbeid i Norge er svært vanskelig for denne gruppen. Det er krav til gyldig oppholdstillatelse med adekvate rettigheter, gyldig hjemlandspass, språk og kompetanse som ikke kvinnene har. De oppsøker da prostitusjonsmiljøet de allerede kjenner for å få hjelp til å skaffe leilighet og annet. Slik havner de raskt inn i det samme nettet. jobber via sexannonsemarkedet på internett, og FRI antar at flere av de østeuropeiske kvinnene i denne delen av prostitusjonsmarkedet er involvert i organisert prostitusjon. Det er ofte de samme personene som henvender seg til FRI på vegne av nye unge kvinner. De nye kvinnene får ikke ta imot kontaktinformasjon fra FRI fordi følgepersonen sier de ikke trenger det, at de bor sammen etc. Ved kjøring til Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner, ønsker FRI å kjøre en kvinne om gangen. Likevel blir mange av kvinnene fulgt til avtalen. FRI trekker i disse tilfellene kølapp for begge to, og passer på at følgepersonen går først inn til legen. Slik får FRI noen minutter alene med den nye kvinnen. Disse minuttene brukes til å informere om FRI sitt øvrige tilbud og til å gi kontaktinformasjon. De rumenske kvinnene kommer ofte fra fattige familier, gjerne med bare en forelder. Kvinnene forteller at familien ikke vet hva de gjør på i Norge, og at de jobber hardt for å opprettholde en fasade ovenfor familien. En kvinne fortalte at etter endt arbeidsnatt, hver morgen, ringte hun og snakket med moren, og fortalte om hva hun skulle bruke dagen til. Kvinner fra land i Øst-Europa Flertallet av de østeuropeiske kvinnene er i prostitusjon mens de får oppfølging fra FRI. De fleste 6

7 5. Hva gjør FRI? Prosjektets første fase I prosjektets første måneder var det viktig å etablere kontakt med målgruppen og gjøre tilbudet kjent blant andre aktører på feltet. Lokalt var det politi, sosialtjeneste, Utekontaktens oppsøkende virksomhet og TOT 3 -koordinator, samt krisesenteret som var viktige aktører. Krisesenteret i Bergen og prosjekt FRI laget en formell samarbeidsavtale som beskrev samarbeidets mål og form. Nasjonalt har ROSA 4 og KOM 5 vært viktige rådgivere og samarbeidspartnere i arbeidet. Via arbeid i enkeltsakene og med felles utfordringer har FRI etablert kontakt med et større nettverk som også involverer bistandsadvokater, andre prostitusjons og menneskehandelstiltak, kommunale tjenester og helsetiltak. Kontaktetablering Identifisering av mulige ofre for menneskehandel gjøres i all hovedsak av politiet i Bergen. Noen blir likevel identifisert via andre aktører. FRI jobber ikke oppsøkende, og enkeltpersoner kommer i kontakt med tiltaket som følge av at politi, krisesenter, ROSA, bistandsadvokater eller andre kontakter FRI eller ved at kvinnene får informasjon fra hverandre om tilbudet. Kirkens Bymisjon i Bergen har i hele perioden drevet en Kvinnekafè for kvinner i prostitusjon, en varmestue med en åpningskveld i uken. De ansatte har drevet oppsøkende virksomhet i forkant og etterkant av åpningstiden. I varmestuen kan en få varm mat, samtale, kondomer/glidemiddel og veiledning. Ved siden av varmestuen og det oppsøkende arbeidet tilbys gudstjeneste en kveld i måneden. Gudstjenesten skaper et rom for ta opp åndelige spørsmål og er et kontaktpunkt til preste-/diakontjeneste. Gudstjenestene er tilpasset at de fleste deltakerne er fra Nigeria. Det er et tett samarbeid mellom Kvinnekafèen og FRI når det gjelder oppfølging på dagtid. Hjelpetilbud FRI tilbyr skyss til Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner ved Haukeland Universitetssykehus for kvinner og menn som er aktive på prostitusjonsarenaen. FRI bistår videre med hjelp til å få legetime, deler ut kondomer og glidemiddel, undersøker den enkeltes rettigheter i Norge, annen praktisk bistand, støtte- og veiledningssamtaler, og annet. Mange av kvinnene som er i prostitusjon ønsker seg inn i det ordinære arbeidslivet, og søker informasjon om dette. Noen vil ha hjelp til å skrive en cv eller søke etter arbeid. FRI gir da adekvat informasjon for den enkelte avhengig av den enkeltes rettigheter og muligheter i Norge. Denne type råd/veiledning og oppfølging er viktige kontaktpunkt for FRI til å kunne etablere en relasjon, møte målgruppen og informere om FRI sitt øvrige arbeid; å bistå personer som kan være utnyttet i tvangsprostitusjon. Relasjonsbygging Sentralt i arbeidet i FRI er relasjonsbygging, å bygge og trygge en realsjon til et menneske i en kaotisk livssituasjon med liten grad av egenkontroll eller oversikt over situasjonen hun befinner seg i. Gjentakende traumatiske opplevelser og mange brutte relasjoner viktiggjør at de relasjonene som etableres har et langsiktig perspektiv preget av tillit og respekt. FRI ønsker å ha en stor grad av fleksibilitet og individuell tilnærming i oppfølgingen av målgruppen. Hver enkelt får hjelp til å definere sine egne behov og målsetting for relasjonen. Relasjonen til kvinnen er det beste verktøyet FRI og kvinnen har sammen når kvinnen skal forholde seg til en mulig straffesak, eventuelt henleggelse, spørsmål om oppholdstillatelse, frykt/ juju, helseutfordringer og andre store og mindre hendelser som kan inntreffe i livet. Kvinnene mangler et nettverk og FRI erfarer at behovet for å ha noen å ringe til i glede og krise er tilstede lenge. En av FRI sine viktigste oppgaver er å koble på de tjenester som kan yte adekvat og nødvendig bistand, og koordinere de ulike tjenestene når det er behov for det. Målet er også at behovet for oppfølging av et menneskehandelstiltak over tid skal avta, samtidig som andre relasjoner etableres utenfor hjelpeapparatet. 7

8 6. Akuttfasen Akuttfasen er den fasen hvor kvinnene kommer ut av den fysiske tvangssituasjonen og inn i hjelpeapparatet. Utover behov for å trygges, er det grunnleggende behov som sikres i denne fasen. Dette gjelder bosted, økonomisk stønad, ivaretakelse av psykisk og somatisk helse, kontakt med bistandsadvokat og eventuelt politi, sikkerhetsvurdering og tilbud på dagtid som skole eller lignende. Dette er en periode preget av følelse av kaos og mangel på kontroll og oversikt over egen situasjon. Ulik bistand I en enkeltsak kan FRI i akuttfasen koble på psykiatrien, skaffe legetime hos kommunal helsetjeneste som tar imot målgruppen, følge til NAV for å søke livsopphold og stønad til norskundervisning, holde kontakt med bistandsadvokat og politiet, og støtte den enkelte i å håndtere frykt for juju og for represalier mot familie og egen person. Noen kvinner ønsker samtaler med en prest og å finne sin kirke, FRI bistår da med dette. Bor vedkommende på Krisesenter vil arbeidet koordineres med dem, og mottar kvinnene bistand fra sosialtjenesten vil det gjerne etableres et samarbeid. Personer som har levd så utsatt som denne gruppen, vil noen ganger oppleve å få påvist smitte av HIV, hepatitt eller andre genetiske sykdommer. Noen kvinner finner ut at de er gravide, mens andre har barn og er i kontakt med barnevernstjenesten. FRI kan da, sammen med andre aktører, bidra til et helhetlig tilbud om oppfølging rundt en enkelt kvinne eller en liten familie. Mødrene har ofte behov for råd og veiledning knyttet til normer og forventninger i det norske samfunnet, i barnehage og skole. For at kvinnene skal oppleve så god oversikt over, og deltakelse i, egen situasjon som mulig, vektlegger FRI at oppfølgingsarbeidet og koordineringen i så stor grad som mulig skjer når kvinnen er fysisk hos FRI, slik at kvinnene kan få forklaring og informasjon i forkant og etterkant av telefonsamtaler med samarbeidende tjeneste. Frykt Kvinnene melder om en sterk frykt for at familien skal bli utsatt for represalier om de tar imot tilbud om bistand og beskyttelse og bryter med prostitusjons-/ bakmannsmiljøet. Erfaringsmessig er kvinnene mer redde for represalier mot sin familie enn mot seg selv. Dette bidrar i seg selv til at noen av kvinnene ikke kommer ut av tvangssituasjonen. Med få unntak har alle de nigerianske kvinnene som FRI har fulgt opp, opplevd at familien deres er utsatt for trusler og vold. Noen familier oppsøkes ofte og over tid, og trues med fysiske represalier og drap om ikke kvinnene kommer til rette eller det på annet vis blir betalt de penger de mener seg skyldig. Flere familier er utsatt for fysisk vold, noen har måttet flykte fra hjemmet sitt i en periode og andre har måtte flykte fra bakmannsapparatet permanent, og har bosatt seg annetsteds i landet. Noen kvinner rapporterer om at de ser seg nødt til å fortsatt betale ned på «gjelden» til bakmannsapparatet etter de er sikret trygt opphold i Norge, for å beskytte familien sin og seg selv. Kvinnene beskriver Nigeria som preget av korrupsjon. Kvinnene kommer ofte fra fattige familier, uten midler til å kjøpe seg sikkerhet eller hjelp fra politiet. De som har trafikkert kvinnene har ofte vært i kontakt med familien i hjemlandet forut for trafikkeringen, og noen ganger overtalt dem til å la kvinnen dra til Europa. De har derfor god kjennskap til familiens tilholdssted og eventuelle sårbarhet. Kvinnene selv har ingen tillit til bistand fra nigerianske myndigheter. En av dem sa det slik: «You don t know my country, Kristin. They will never do anything to protect my family». For de nigerianske kvinnene preges den første fasen av gjentatte og vedvarende mareritt. De opplever å høre stemmer, at de blir kalt på, at de kjenner fysisk smerte, eller andre tegn på at noen skader dem eller vil gjøre dem «gal». Det koster kvinnne mye å bekjempe jujuen. Mange forteller at de kjemper mot jujukraften med bønn, og en kvinne fortalte eksempelvis at hun ved gjentagende bønn klarte å få smerter bak det ene øyet til å forsvinne. 8

9 Kvinnene fra Øst-Europa har også sterk frykt for represalier mot familien og egen person. Disse forteller om et brutalisert bakmannsapparat som utøver alvorlige trusler, og i noen tilfeller grov vold og overgrep mot kvinnen selv eller kvinnens familie. Sikkerhet Det er politiets ansvar å vurdere sikkerhetssituasjonen og eventuelt behov for voldsalarm. For kvinnene er det ofte vanskelig å ivareta sin egen sikkerhet. Mange har så sterke bindinger til, og frykt for bakmannsapparatet at de ikke greier å holde sitt oppholdssted hemmelig. Erfaringen er at noen kvinner er så redde at de nesten ikke tør gå ut eller ferdes der de kan treffe andre kvinner fra samme miljø. Et eksempel er en kvinne som flyttet til et lite sted i nord, men som likevel ikke kunne gå forbi busstasjonen da hun fryktet det kunne sitte kvinner fra prostitusjonsmiljøet på bussen på gjennomreise. Andre igjen føler seg overhodet ikke truet eller redde, og kan være i fare for å overvurdere egen sikkerhet og dermed ta få forhåndsregler. For FRI er det viktig å samtale med kvinnen om egen sikkerhet og hvordan hun selv kan ta praktiske grep, som å bytte til annet og hemmelig telefonnummer, og være påpasselig med ikke å gi fra seg viktig informasjon på sosiale medier eller andre steder. Skole I Bergen er norskundervisning på Nygård Skole eneste reelle aktivitetstilbudet på dagtid for målgruppen da andre mulige adekvate tiltak krever for eksempel mer norskkunnskap enn de fleste vil ha på dette tidspunktet. Reflektanter 6 er sortert under samme sosialkontor i Bergen. Der har man etter søknad vedtatt å dekke norskundervisning for målgruppen. Å gå på skole har stor verdi for den enkelte og gir en mulighet til å anspore tankene annetsteds hen enn på menneskehandelssaken. En får mulighet til å etablere relasjoner med lærere og medelever, og oppleve et felleskap der alle er jevnbyrdige og der en er savnet om en ikke er der. Mange har lite eller ingens skolegang fra hjemlandet, og opplever muligheten til å gå på skole som et gode. En kvinne sa stolt da hun hadde startet skole og kom innom kontoret med permen sin under armen: «I am a student now! I wear a file, and everyone can see I am a student». 7. Arbeidsfasen Ønske om normalitet i hverdagen Denne perioden kjennetegnes ofte av at kvinnene ikke vil forholde seg så mye til sin status som mulig offer for menneskehandel. Ofte har kvinnen et sterkt ønske om å starte et annet liv, og til tross for fortsatt utrygghet for familien i hjemlandet, føler de fleste seg relativt trygge selv. I denne fasen kan oppmerksomheten være på mange andre felt i livet ved siden av menneskehandelssaken. Det kan handle om graviditet, barn, kjæresterelasjoner, organisering av hverdagen, etablering av nye vennskap, ønske om arbeid og normalitet i hverdagen. Likevel er det fremdeles fokus på menneskehandelssaken, i form av avhør og kontakt med bistandsadvokat og fortsatt å skulle ivareta egen sikkerhet. Menneskehandelssaken/ den mulige straffesaken er et stressmoment da kvinnene ofte ikke føler de har oversikt over hva som skjer, eller hvilken vei saken tar, samtidig som de lever med å ha eksponert personer ovenfor politiet. Dette gir dem problemer i forhold til sikkerhet, familiens situasjon i hjemlandet og for kvinnene fra Nigeria, i forhold til juju-eden. Kvinnene kjenner også på et sterkt ansvar for å hjelpe familien i hjemlandet økonomisk. Mange lever svært sparsommelig mens de sender penger hjem til familien. I perioder kan dette ansvaret føles overveldende da det kan være stor avstand mellom faktisk mulighet til å hjelpe og familiens forventninger til hjelp. Over alt som skjer i livet i denne perioden ligger frykten for å få avslag på oppholdstillatelse og det sterke ønsket de fleste kvinnene har om å kunne etablere seg trygt i Norge. I denne perioden, som i akuttfasen, melder de fleste kvinnene om søvnvansker. De sover dårlig gjennom og har mange og gjentagende mareritt. 9

10 Hjemlandspass Noen arbeidsoppgaver har dominert i prosjektperioden. Et særlig fokus har vært på fremskaffing av hjemlandspass for nigerianske borgere som er innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter Utlendingsloven 38, med begrensinger i tid og innhold frem til fremlegging av hjemlandspass. Dette gjelder kvinner som er innvilget opphold fordi de har vitnet som fornærmede i en straffesak om menneskehandel, eller de er innvilget opphold av andre grunner etter Utlendingsloven 38. Problemene rundt fremskaffing av hjemlandspass er en kjent problemstilling for dem som arbeider med nigerianske borgere. Det har vært en lang prosess frem mot at flere av kvinnene nå er innvilget oppholdstillatelse uten begrensinger med rett på bosetting i kommuner og deltakelse i Introduksjonsprogram. Før den enkelte oppsøker sin hjemlandsambassade, må kvinnene skaffe underlagsdokumenter fra Nigeria. Alle kvinnene FRI har kontakt med, fremskaffet disse til tross for at det er tid og arbeidskrevende. Dokumentene de får er såkalte re-utstedelser av fødsels- og bostedsattester. Disse dokumentene tar kvinnene med til sin hjemlandsambassade. Kvinnene har gjerne dratt uten et sted å bo med kontanter i lommen. De fleste har ikke gyldige betalingskort som kan nyttes til å bestille hotell eller ta ut penger lokalt. Nå som en kan dra til nærmeste ambassade i Stockholm er dette noe enklere, selv om problemstillinger rundt økonomi og praktisk gjennomføring er en utfordring også der. Avslag på søknad om pass Noen av de nigerianske kvinnene har lykkes med å få utstedt hjemlandspass fra sin ambassade mens andre har det ikke. De som ikke har fått pass utstedt har hatt pass med biometriske data ved trafikkering ut fra Nigeria. Det vil si at det er tatt fingeravtrykk i forbindelse med fremskaffing av reisedokumenter for å frakte kvinnen ut av landet. Disse passene har kvinnen ikke selv hatt kontroll over, heller ikke har de hatt kontroll over informasjonen i disse passene. Noen har uriktig fødselsdato, andre uriktige navn. Beskjeden fra de nigerianske ambassadene i Europa har til nå vært at man må til Nigeria for å få endret personopplysningene i passet. Ved utgangen av 2013 er det en kvinne som forteller hun har vært to turer til ambassaden i Sverige. Første gang fikk hun beskjed om at de kunne endre disse opplysningene for tusen kroner. Noen uker etter dro hun tilbake med tusen kroner, men fikk da beskjed om at det kostet kr 2500,- å endre opplysningene. Hun dro da hjem igjen enda en gang uten pass eller annen dokumentasjon fra ambassaden. Dette eksempelet illustrerer en problematisk og lite forutsigbar kommunikasjon med ambassadene og en kostbar prosess rundt fremskaffing av hjemlandspass. Noen kvinner har sannsynliggjort sin identitet ovenfor UDi i tilstrekkelig grad etter retur fra hjemlandsambassade der de fikk avslag på søknad om pass, og er innvilget oppholdstillatelse uten begrensinger. Disse er nå bosatt. Det samme gjelder de kvinnene som ikke hadde pass ved utreise fra Nigeria, og derfor fikk pass fra sin hjemlandsambassade i perioden. Perioden mellom innvilget oppholdstillatelse med begrensinger og fremlegging av hjemlandspass opplever flere som den vanskeligste av alle. Også for hjelpeapparatet har det vært en lang prosess for å lære rett fremgangsmåte, løfte problemstillingene nasjonalt og finne løsninger. Bosetting Det er viktig i denne fasen å gi god infomajon om bosettingspolitikken i Norge og etter hvert kontakte IMDi 7 og søke bosetting i Bergen. I kontakten med IMDi og senere Introduksjonsprogrammet starter også muligheten til å forme sin egen fremtid og realisere noen av de drømmene kvinnene bærer på. En kvinnes første respons ved innvilgelse av opphold uten begrensinger var: «I want to be a nurse!». Denne drømmen er hun nå i gang med å realisere. 10

11 8. Ettervern Oppfølgingens avslutning Etter å ha invitert seg inn i livet til mennesker slik FRI gjør, kan det være vanskelig å se når det er naturlig å avslutte en sak. Mangelen på et nettverk som kjenner en godt er der fremdeles, og noen av kvinnene har behov for å ha noen å ringe til når det skjer noe i livet og når en trenger råd. Ved utgangen av 2013 er flere av kvinnene FRI har fulgt opp bosatt og i gang med skole. De har ikke lenger behov for oppfølging som ofre for menneskehandel. De søker og finner den hjelpen de trenger på egenhånd. Disse har hatt oppfølging i FRI siden 2010 og 2011, noe som viser behovet for langvarige oppfølgingsrelasjoner. Det er ikke sagt at kvinnene ikke fortsatt har mareritt, traumer og vanskelige dager, men det er ikke det som dominerer livet lenger. Andre kvinner sliter med konsekvensene av begrensinger i opppholdstillatelsen, og siden de ikke lykkes skaffe hjemlandspass må en finne ad-hoc løsninger. For enkelte blir situasjonen forverret med tanke på å bli i Norge på grunn av at politiet henlegger den mulige straffesaken. FRI bistår da den enkelte med å ivareta egen helse, innhente dokumentasjon for å styrke en asylsak, støtte i den sårbare overgangen fra å motta bistand fra sosialtjenesten som reflektant, eller med midlertdig arbeids og oppholdstillatelse 8, til å måtte forholde seg til UDi som asylsøker med tilhørende rettigheter. Oppfølgingen fra FRI påvirkes ikke av om menneskehandelssaken er henlagt. Spørsmål og mulighetene for frivillig retur tas opp tidlig med kvinnene. FRI har så langt ikke møtt kvinner som ønsker å returnere hverken i akuttfasen eller ettervernfasen. Mange har et savn etter hjemlandet sitt, men mener de vil bli drept eller retraffikert ved retur. De sier at de har høy gjeld til bakmannsapparatet, og at disse vet hvor kvinnene og familien hennes bor. De forteller også at bakmannsapparatet kaster nye forbannelser over kvinnen for å knekke dem psykisk. Noen av kvinnene ser ikke andre muligheter enn å dra tilbake i prostitusjonsmiljøet og forsøke å håndtere situasjonen så godt som mulig derifra. 11

12 9. Oppholdstillatelser og rettigheter Henlegger politiet menneskehandlesaken, faller grunnlaget for oppholdstillatelse som mulig offer for menneskehandel bort. Ut av menneskehandelssporet Når oppholdstillatelsen i menneskehandelssporet opphører har man tre alternativer. Disse er frivillig retur til hjemlandet, for eksempel via IOM 9, å søke beskyttelse/asyl eller «å forsvinne». På dette tidspunktet i saken forsvinner noen tilbake til situasjonen de kom fra. FRI har hatt kontakt med kvinner som bryter kontakten med hjelpeapparatet og begrunner dette med at de ikke ser noen annen utvei enn å gå tilbake til prostitusjonsmiljøet. De må forsøke å betale ned gjelden sin til bakmannsapparatet, forsørge familien i hjemlandet og forsøke å håndtere situasjonen på egen hånd. Andre søker beskyttelse/asyl og anfører menneskehandel som grunnlag for behovet for beskyttelse. Det er ingen saker som er like, og i utlendingsforvaltningen skal alle saker behandles individuelt 10. De vedtak FRI leser fra UDi indikerer at menneskehandel i seg selv kun unntaksvis gir grunnlag for å innvilges beskyttelse. En del får oppholdstillatelse på grunn av særlige menneskelige hensyn, Utlendingslovens 38, noen fordi de har vært fornærmet i en menneskehandelssak og derfor kommer under den såkalte «vitneinstruksen». Andre har på ulikt vis en sårbarhet eller tilknytning til riket som gir innvilget opphold. Overgangen fra det såkalte menneskehandelssporet til asylsporet er en sårbar overgang 11. Man går fra å ha rettigheter under sosialtjenesteloven (bolig, livsopphold, skoleplass og arbeidspraksis) til å ha rettigheter som asylsøker underlagt UDI sitt mottaks og stønadssystem. Det oppleves uoversiktlig og er vanskelig å forstå for den enkelte. Kvinnene opplever på ny usikkerhet og tap av kontroll. FRI forsøker å bidra til å skape ny stabilitet i denne situasjonen. 10. Samarbeid Lokalt og nasjonalt FRI er avhengig av et godt samarbeid i nettverket i Bergen. Det lokale samarbeidet preges av felles forståelse for problemstillinger rundt målgruppen og respekt for den enkelte tjenestes rolle. Det har vært svært viktig med et velfungerende Tverretatlig Operativt Team (TOT), som har gjort at rutiner for arbeidet er lagt. Erfaringen fra menneskehandelsarbeidet i Bergen per se er at de ulike tjenestene har en klar forståelse av rolle og ansvar i disse sakene. FRI opplever at flere tjenester strekker seg langt og utviser stor fleksibilitet i sin tilnærming til enkeltperoner i en svært vanskelig livssituasjon. Dette gjelder også de lovpålagte tjenester. Sakene er ikke lenger ekstraordinære, og saker med voksne kvinnelige ofre krever kun unntaksvis involvering av TOT. Det er et relativt lite antall nye ofre hvert år, og erfaringen er at gjennom dialog og skjønnsutøvelse er det høyst mulig å finne gode løsninger i enkeltsakene 12, selv om samarbeidet ikke alltid er konsensuspreget. For FRI som har en spesifikk målgruppe, er det nyttig at aktørene på feltet treffes jevnlig og holder ved like samarbeidsrelasjonene for å sikre tilstrekkelig informasjonsflyt om de ulike hjelpetjenestene. 11. Hva nå? FRI er det hjelpetiltaket, ved siden av Krisesenteret, som har nærmest kontakt med målgruppen i Bergen i dag. Sammen med de andre aktørene finner en stadig nye løsninger på felles utfordringer og nye saker kommer med utfordringer som presser tjenestene til å yte i nye retninger. For å utvikle arbeidet og holde samarbeidet varmt er den stadige kontakten og diskusjonen med de andre aktørene vesentlig. Gjennom samarbeid på feltet og god informasjon håper FRI å kunne bidra videre med oppfølging av mulige ofre, identifisering av mulige ofre for menneskehandel og bistand til ivaretakelse av egen helse for dem som er i prostitusjon. Et viktig mål for arbeidet i FRI et at kvinnene som har oppfølging fra FRI over tid skal oppleve normalitet i hverdagen. Det vil si at de opplever 12

13 respekt og tilhørighet. Videre vil det innebære at kvinnene skal ha et avtagende behov for oppfølging av et menneskehandelstiltak, men heller være trygg i å oppsøke adekvate instanser selv og ha andre relasjoner i livet enn ansatte i hjelpetiltak. I 2014 vil FRI utvide aktiviteten og tilføre personal ressurser i Kvinnekafeèn og slik knytte FRI og det oppsøkende arbeidet tettere sammen. FRI vil også jobbe for å knytte til seg frivillige medarbeidere som vil kunne ha en særlig fokus på å bistå kvinnene i en inkluderingsprosess i det norske samfunnet, eksempelvis gjennom aktivitet på kveld og ettermiddag. Dette er ved siden av det allerede etablerte tilbudet til FRI. En kvinne som har mottatt oppfølging fra FRI siden 2010 reflekterte i en samtale over hvordan hun i dag lever med sine opplevelser som utsatt for menneskehandel. Hun er nå bosatt, går på skole og har en deltidsstilling. Hun sa det slik: «Before - I didn t have a past life. But now I do». 13

14 12. Kilder braimah, tim s. (2103) Sex Trafficking in Edo State: Causes and Solutions (june 1, 2013). Global Journal Of Human Social Science Vol 13, Issue 3. pp Available at SSRN: ssrn.com/abstract= or brunovskis, anette, may-len skilbrei og marianne tveit (2010). Pusterom eller en ny start? Evaluering av refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel. Fafo-rapport 2010:45. brunovskis, anette and rebecca surtees (2012). Out of sight? Approaches and challenges in the identification of trafficked persons. Fafo-report 2012:28. rasmussen, r h (2011). Menneskehandel og juju, Religiøs pression og kulturmøde I relation til nigerianske ofre for menneskehandel, center mod menneskehandel, Servicestyrelsen. sønsterudbråten, silje (2013). Bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Tverretatlig samarbeid i Oslo og Bergen. Fafo-rapport 2013:01. sønsterudbråten, silje (2012). Lovlig med forbehold. Bruk av oppholdstillatelser med begrensninger for å øke andelen asylsøkere som dokumenterer sin identitet. Fafo-report 2012:38. utekontakten i bergen (2013). Tverretatlig Operativt team (tot) i Bergen Andre: IOM.no Politi.no Rosa-help.no/ UDI.regelverk.no Rapporten er utarbeidet av Kristin Nordvik, tiltaksleder i FRI tiltak for ofre for menneskehandel Kontoradresse Kong Oscarsgate 5, 2. etasje 5017 Bergen Kontakt e-post: telefon:

15 13. Fotnoter 1 Braimah, Tim S., Sex Trafficking in Edo State: Causes and Solutions (June 1, 2013). Global Journal Of Human Social Science Vol 13, Issue 3. pp Available at SSRN: or 2 En religiøs edsavleggelse som bekrefter og forsterker en avtale/kontrakt. Benyttes ofte av menneskehandelsnettverk i Nigeria når nye personer skal inn i nettverket for utnyttelse. Formålet med edsavleggelsen er å true personer til taushet og til å oppfylle de krav som stilles til dem angående eksempelvis betjening av stor gjeld. Menneskehandel og Juju s. 9, Center mot menneskehandel, RH Rasmussen Tverretatlig Operativt team (TOT) i Bergen , Utekontakten i Bergen Krisesentersekretariatet administrerer ROSA prosjektet som tilbyr bistand og beskyttelse i hele Norge 24 timer i døgnet for kvinner utsatt for menneskehandel. 5 Politidirektoratets Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) https:// 6 Refleksjonsperiode er en midlertidig oppholdstillatelse som varer i 6 måneder. Formålet med refleksjonsperioden er at personer som er utsatt for menneskehandel skal kunne bryte med miljøet bak menneskehandelen. Det er også et mål at det skal legges til rette for at bakpersoner skal kunne straffeforfølges. 7 Integreringss og mangfoldsdirektoratet Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune IOM implementerer det frivillige returprogrammet VARP (Voluntary Assistance Return Programme). Målet med programmet er å assistere asylsøkere og andre irregulære migranter som ønsker å returnere frivillig fra Norge til sine hjemland UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. 11 Brunovskis, Anette, May-Len Skilbrei og Marianne Tveit (2010): Pusterom eller en ny start? Evaluering av refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel. Fafo-rapport 2010: Bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Tverretatlig samarbeid i Oslo og Bergen. Fafo-rapport 2013:0, Sønsterudbråten, Silje (2013) 15

16 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON I BERGEN Kong Oscars gate Bergen Tlf.: E.post: Org.nr.: Gavekonto:

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Informasjon til utenlandske borgere med få rettigheter i Oslo. Oppdatert mai 2015 UTESEKSJONEN NORSK

Informasjon til utenlandske borgere med få rettigheter i Oslo. Oppdatert mai 2015 UTESEKSJONEN NORSK UTESEKSJONEN NORSK Informasjon til utenlandske borgere med få rettigheter i Oslo Oppdatert mai 2015 VELFERDSETATEN / INFORMASJON TIL UTENLANDSKE BORGERE I OSLO 1 Asyl og oppholdstillatelse Dette er en

Detaljer

Ti år med forskning på menneskehandel Fire nye rapporter. Anette Brunovskis, Fafo, 22. mai 2012

Ti år med forskning på menneskehandel Fire nye rapporter. Anette Brunovskis, Fafo, 22. mai 2012 Ti år med forskning på menneskehandel Fire nye rapporter Anette Brunovskis, Fafo, 22. mai 2012 Forståelser av menneskehandel i hvilke forbindelser blir begrepet brukt? 2002 Sexslaver 2 Forståelser av menneskehandel

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Det gis også reintegreringsstønad for tvangsreturnerte til Afghanistan, jf. pkt. 9.

Det gis også reintegreringsstønad for tvangsreturnerte til Afghanistan, jf. pkt. 9. Vedlegg 1: Regelverk for individuell stønad til reise til og reintegrering i hjemlandet ved assistert retur - Statsbudsjettet for 2016, kapittel 490, post 72. Regelverket er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel

Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel Faglig veileder En faglig veileder redegjør for relevante rettskilder knyttet til et avgrenset rettslig tema der hovedfokus er hvordan disse rettskildene blir anvendt i UNEs praksis. En faglig veileder

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

FORORD. Olav Lægdene Virksomhetsleder

FORORD. Olav Lægdene Virksomhetsleder ÅRSMELDING 2012 1 2 INNHOLD Forord s. 5 Nadheims visjon og målområder s. 7 Statistikk og utvikling s. 9 Oppsøkende arbeid s.14 Individuell oppfølging s.17 Individuell oppfølging av personer utsatt for

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (1?) Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 MAI 2009 ato 24.04.2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015 Krisesentersekretariatet Karl Johansgt 16b 0154 Oslo Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015 Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Høring Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Utsatte migrantgrupper

Utsatte migrantgrupper Utsatte migrantgrupper Innføringskurs i migrasjon og helse Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer utsatte

Detaljer

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift.

Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift. Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift. Røde Kors er den største frivillige humanitoere organisasjonen i Norge. I Norge har Røde Kors

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok Bostedsløse i Tønsberg 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt bostedsløs»

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

FORORD. Markedet. Menns holdninger til det å kjøpe sex

FORORD. Markedet. Menns holdninger til det å kjøpe sex ÅRSMELDING 2009 INNHOLD Forord s. 2-4 Nadheims visjon og målområder s. 5 Statistikk og utvikling s. 6-10 Oppsøkende arbeid s. 11-13 Individuell oppfølging s. 14 Individuell oppfølging av personer utsatt

Detaljer

For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien.

For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien. F O K R J Æ R E E L D R E K J Æ R E F O R E L D R E For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien. Vi er

Detaljer

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Prosjekt 24SJU Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Hjalmar Söderberg Man vil bli älskad I brist derpå beundrad I brist derpå fruktad I brist derpå avskydd och föraktad Man vil inge människor

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Colourbox.no TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Januar 2013 Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen og Berit Berg FoU-prosjektet i regi av KS Formålet

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. Juli 2013

Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. Juli 2013 Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel 1 Juli 13 1 Innhold 1. Innledning... 5 1.1 KOMs mandat og arbeidsoppgaver... 5 1. KOMs organisering... 6 1.3 Tilstandsrapport 1...7. KOMs aktiviteter

Detaljer

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Kontaktinformasjon Samtale mellom representanter og beboere Flytting Rutine ved forsvinninger Samtykkeerklæring Aldersvurderinger

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Årsmelding 2011 2 INNHOLD Forord s. 5 Nadheims visjon og målområder s. 7 Statistikk og utvikling s. 8 Oppsøkende arbeid s. 14 Individuell oppfølging s. 17 Individuell oppfølging av personer utsatt for

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid Oslo, 08.11.10 BARN OG UNGE UTEN TILKNYTNING TIL NORGE, SOM OPPHOLDER SEG I OSLO SENTRUM (LOSU) 1 er interesseorganisasjonen til de kommunale oppsøkende ungdomstjenestene i Norge. Disse benevnes ofte som

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

ROSA ÅRSRAPPORT 2014

ROSA ÅRSRAPPORT 2014 ROSA ÅRSRAPPORT 2014 (Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet, Assistanse Bistand og trygge oppholdssteder til kvinner utsatt for menneskehandel www.rosa-help.no INNLEDNING... 5 SAMMENDRAG... 7 NETTVERKSARBEID

Detaljer

Fordypning i temaene:

Fordypning i temaene: Lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning Hjelp i en nødssituasjon: livsopphold og midlertidig botilbud Utlendingers rett Helhetlig opplæring delt i to trinn 1)

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

INNHOLD Innledning s. 2 Administrative/driftsmessige/økonomiske forhold s. 3-4 Beboere og oppfølging

INNHOLD Innledning s. 2 Administrative/driftsmessige/økonomiske forhold s. 3-4 Beboere og oppfølging ÅRSMELDING 2009 INNHOLD Innledning s. 2 Administrative/driftsmessige/økonomiske forhold s. 3-4 Beboere og oppfølging s. 5-9 Samarbeid med hjelpeapparat/offentlige myndigheter s. 9-10 Utfordringer og veien

Detaljer