Flekkefjord Sangforening

Transkript

1 Flekkefjord Sangforening Stiftet 10. juli STYRETS BERETNING FOR SANGÅRET 2009 / 2010 Klokka e no tre minutt over åtte, og vi skriv 2. september Det har vorre et heilt spesielt år for Flekkefjord Sangforening og sannhetens øyeblikk e no kommen, da vi ska sjå tebake på alt vi har gjort på den lange reisa fra sist vi hadde generalforsamling. Ja det har i alle fall vært en innholdsrik reise, og vi kan enda en gang summere opp et år med svært så positivt fortegn. Året ble i stor grad preget av vår nye Cabary den tredje i rekken, og ikke minst av beslutningen om å forberede oss godt til denne. Kun seks ganger tok vi i løpet av høsten oppstilling foran publikum, men når vi ser året som helhet, er tallet kommet opp i 31. Med andre ord var våren aktiv som aldri før, og på et nivå flere vil hevde alderen ikke skulle tilsi. Øvelsene har vært mange og noen svært lange. Nær 40 i tallet, og syv av disse har vært utvidet som seminarer eller oppkjøring til forestilling. Frammøtet har vært 70%, og 21 sangere har møtt over 80%. Dette er litt i underkant av de siste år, men ser vi antall øvetimer, har de aldri vært flere. Styret håper at dette har gjort sitt til at vi har tilfredsstilt noen av de behov vårt trofaste publikum måtte ha når de kommer - om att og om att att Det hører også med at vi har drevet varetelling på Coop, og vaskeinnsats på Musikkens Hus. Tatt i betraktning den store andel som manglet relevante fagbrev, synes vi resultatet ble godt. Skuffet over en sommer som regnet bort, møtte hele 43 sangere til årsmøte for ett år siden, helt klare for å synge og ha det moro igjen. Stemningen var god som den pleier å være når vi samles etter å ha vært fra hverandre i flere uker. Forrige sangår ble gjennomgått i tekst og tall, formaliteter ivaretatt som våre lover krever og kvelden fylt med reker og øl, prat og spontansang. Alle forstod godt hvorfor de var der. Fra valget kan nevnes at Kjell Martin Eie overtok formannsklubba etter Thor Bjørn Throndsen. Tanken på å sette opp ny Cabary møtte stor entusiasme. Allerede i slutten av september var nesten hele koret til stede for å lufte idéer og tanker og organisere et arbeid som kunne bære frukter. Det står sjelden på viljen i denne gjengen, men skal vi få til noe som holder, må vi også ha et utgangspunkt eller en rød tråd å bygge rundt. Knut Kjøde skal ha mange takk for idéen om å satse på Grønnes. Det er et sted alle har et forhold til. I følge Tor, som har vært mye ute i verden og reist, har han ikke truffet en eneste en som har noe vondt å si om Grønnes. Grønnes er sentralt i Flekkefjords historie. Grønnes har i lang tid vært et godt fritidsområde for byens folk, og bare i korets egne familier skal det visstnok være mange barn som aldri hadde sett dagens lys hvis ikke mor og far hadde vært på dansefester eller utnyttet de gode rekreasjonsmuligheter som nettopp er på Grønnes. Grønnes er også en alle tiders plass å stå når en skal betrakte det som skjer i byen i dag. Mao. et perfekt utgangspunkt for revy. Når vi brakte på det rene at korets grunnlegger, Heidenreich en gang hadde skjøte på Grønnes, var det ikke tvil. Vi vil ha Grønnes tilbake. Ikke sant?

2 Når tema var satt, og arbeidet innledningsvis organisert, skjedde det som skjer hver gang. Enten det er i stille stunder eller i lystige lag, så dukker idéer opp. Mange idéer. En kreativ tid med elleville påfunn fulgte nå. En tid hvor sangerbrødre møtes, hvor tekster skrives og sketsjer skapes. Og en tid hvor nye toner skulle øves inn. Men arbeid med Cabary pågår lenge, og vi forlater nå dette en stund og mimrer litt over hva vi ellers har fylt høst og vinter med. Sagt innledningsvis var det ikke mange som fikk en bit av oss denne høsten. Men når Simek spør, har vi vanskelig for å si nei. Skipsdåp med shantysang en tidlig ettermiddag, og show til dåpsmiddagen senere på kvelden var godt også for sangsultne kormedlemmer. Ole Z og Bjørn Oddvin som her satt på begge sider av bordet slapp på ingen måte unna. Et lite stikk-innom til Kystkulturuka på en øvekveld var også lett å få til, da dette arrangementet holdt til i Sjøbodene vegg i vegg med Musikkens Hus. De senere år har vi passet på å invitere koret med følge til en mimrefest i november, hvor året som er gått blir repetert i bilder for å sikre at gode opplevelser blir gjenopplevd og husket bedre - eller husket i det hele tatt. Etter at sekretæren tidligere år har stått for skråblikk i bilder, var Ove denne gang utfordret til å vise levende film med lyd. Vi kan vel si at effekten ble klart forsterket, og mange fikk nok noe å tenke på når godbiter fra lystige øyeblikk ble vist om igjen. Om noen måtte forklare seg etter hjemkomst har ikke styret fått informasjon om. Vi har dessuten sjekket om lyd kan bli falsk ved lagring, men vår kasserer og kameraforhandler sier nei. Sorry. Selv om vi alle da må forholde oss til opptakene slik de er, retter vi en stor takk til Ove, og styret vil holde fast ved at det å gjenoppleve gode øyeblikk er viktig når vi skal se framover og bygge lag. På årets mimrefest tok vi opp igjen en gammel tradisjon med torskemiddag. Undertegnede skjønner godt hvorfor dette var tradisjon, og når den er tilberedt på slik måte som Eivind kan få til, er det bare å nyte - og skryte av vår egen kokk. Allerede ved første store fest er det grunn til å hylle Eivind og hele festkomiteen for godt arrangement. Hipp, hipp Hurra, hurra, hurra! Førjulstid er tid for tradisjoner. Uten å sammenligne ble årets adventskonsert i kirka og vår egen knivstikkerfest begge gjennomført som seg hør og bør, uten store overraskelser. Men nissesang i gatene fikk dette året en ny vri. Koret sang blant barn i fakkeltog fra parken til jernbanen, hvor alle ventet på nissen og kom i god førjulsstemning. Og på en rødmalt dresin dukket etter hvert nissen Hans opp, eller Hansi for anledningen, mens koret sang Støveldans. Jau, det va berre lekkert, og vi vil mene at her er en ny tradisjon i emning. Nyåret startet med vellykket mammografiaksjon på Avholdslokalet. Selv om saniteten året før ikke var fornøyd med knutene på våre halstørklær, inviterte de oss sammen med Hollenderbyens Dannede Duer til å underholde og samle inn penger til ny mammograf på sykehuset. Vi var positive. Det skal da gå til en god sak eller to. Og nye gode saker skulle det også bli i februar, i år som tidligere. Først Frelsesarmeen. De passer på å invitere oss til neste år mens vi står på scenen, og der stod vi nå for å holde det vi hadde lovet året før. Denne utgave var ikke den beste med hensyn til lyd, men når vi stråler og alle ser at vi mener det vi synger, ja da er de fornøyde. Det kan også nevnes at Ti tusen tommeltotta ble unngått i siste øyeblikk. Få dager etter var vi for åttende år med på Rwandakonserten i Flekkefjord kirke. Den har utviklet seg til å bli en variert og god konsertopplevelse samtidig som vi støtter Rotarys arbeid for barnehjemsbarn i Rwanda. Sammen med Grønnes Bad og Jazz er vi blitt faste elementer. Til stor overraskelse benyttet Rotary v/sin president Alf Morten Normann anledningen til å utnevne Thor Kristian til Paul Harris Fellow, for sin innsats for kulturlivet i Flekkefjord. Dette er en utmerkelse som henger høyt, men vi i koret vet at den er svært så fortjent. Styret vil benytte anledningen til å takke vår dirigent for årets fantastisk store innsats. Hipp, hipp Hurra, hurra, hurra!

3 Midt i mellom de gode gjerninger var siste versjon av Hotell i Særklasse berammet. I et samarbeid med revygruppa Løyeblikk fra Moi var det duket for helaften på Moi Motor Hotell. Selve konseptet er behørig dokumentert i tidligere årsrapporter, men opplegget på Moi var større og kvelden lengre enn tidligere forestillinger. Det ble en festlig seanse for 120 middagsgjester. Revygruppa hadde den lokale humorkoden intakt, og Hans og Håvard har etter hvert opparbeidet seg god rutine i å drive Faulty Tower. For oss som var i serveringen var nok denne utgaven den som til nå har liknet mest på originalen. Men hva hadde Faulty Tower vært uten feil og kaos? En annen som har blitt hedret dette året er vår kjære Bosse. Uvitende møtte han opp blant sangere, følge og venner til årsfest på Flikka, og der ble han tildelt den røde hummer for sin innsats, ikke minst som medlem i festkomiteen gjennom vel 30 år. Frammøtet på årsfesten var dessverre noe lavere enn forventet, og styret vil sammen med festkomiteen vurdere hva vi kan gjøre for å øke oppslutningen om dette årlige arrangement. Etter hvert som vinter nærmet seg vår, kom også vår Cabary tettere på. I flere måneder hadde Hans hatt en stri tørn med å koordinere kreative innspill og komme med stadig nye versjoner av det vi skulle øve inn. Harald hadde laget en flott kanon som skulle hindre enhver tvil om at Grønnes var stedet. Thor Kristian ble mer og mer aktiv i alt som hadde med oppsetningen å gjøre og forberedelser med kostymer og rekvisitter var også godt i gang. Vi vil rette en stor takk til Lillian som i flere måneder stod på for å få alt innen kostyme og sminke til å sitte. Du verden for en innsats. Vi takker og bukker. Men styret har også merket seg en liten sak vi tar med for at den ikke skal bli glemt. I et innslag om dubeditter ville Hans trenge en dildo, noe han etter sigende ikke hadde hjemme. Vi tror han på det. En tidligere kasserer meldte seg frivillig til å skaffe en slik på en reise til hovedstaden. Her ble et kondomeri diskret oppsøkt og vareutvalget var visst rikholdig både i bredde og dybde. For at denne tingesten skulle synes bak i en mørk kinosal, var bestillingen både fargerik og med lys. Nå er det nå sånn at en ikke kan få alt en har lyst på uten å betale for seg, og lyset mangedoblet prisen. Hva er da mer naturlig fra en rutinert kasserer som tenker på korets beste, enn å spørre: Har dere en brukt? Det skjer hver gang med Cabary. Et par uker før forestilling, er mange skeptiske til resultatet. Selv et par dager før er det mye som ikke sitter. Men på premieren, da gikk alt som et skudd. Fire flotte forestillinger ble levert til stor applaus fra til sammen nesten 700 i salen. Kritikken var svært god, og vi har all grunn til å være stolte av det vi leverte. Hele koret skal hylles. For dette var kanskje det beste samspill vi har vist. Så mange som 34 var på scenen i enkeltroller, mer enn 10 tekstforfattere hadde bidratt, sang og musikk fungerte godt og alle var på rett sted til rett tid og i rett kostyme. Det er noe med konsentrasjon og fullt fokus. Til og med koreografien satt. Noen vil hevde at det er naturstridig å satse på mye koreografi for menn over 50. Tekst og tone er vel nok om ikke bevegelser skal komme og forstyrre det hele. Den som også skal ha takk for at dette gikk så bra er vår kjære skuespiller Tor Sigbjørnsen som i ei langhelg i april kom hjem til sin fødeby og hjalp oss. Gode forslag, ærlige tilbakemeldinger og mye øvelse løftet det hele mange hakk. Takk, takk. I forbindelse med Cabaryen Lykk lig på Grønnes inngikk vi samarbeid med Byteltet og fikk etablert servering utenfor kinoen. En ny vri som mange benyttet seg av. Formannen gjorde det klart at serveringen ikke var beregnet for kor i konsentrasjon. En sangerbror luftet umiddelbart og til latter når er det valg på styre? Det hører med at valgkomiteen ringte vedkommende dagen etter, og det ble svært så stille i telefonen. Etter forestillingen kan ikke noen være i tvil om at Grønnes e okka. Her vil vi være og her vil vi bli gamle. Vår egen Napoleon gjorde stor suksess som grunnlegger og beskytter av Grønnes og ikke minst som dressurrytter.

4 Innlevelsen var nok slik at vi i framtiden vil komme til å tenke på Håvard hver gang vi leser om Napoleon. Flott levert. Et annet mysterium ble også forsøkt løst. Hvorfor reiser hele gjengen hvert år til Skagen? Der er jo ingen korfestival? Den for alle omflakkende menns store skrekk, Tore på sporet, entret scenen med sin lille Amalie på leit etter faren sin Med skinnvest som signalement var mange i faresonen for å si det sånn, så forestillingen endte med en adoptivdatter mellom sangerfedre. Det koinn i all fall endt billigar. For alle dem som nå savner den innholdsmessige sammenheng kan vi anbefale vår utmerkede to timers DVD. Den skal være egnet til å snu dårlige dager til gode, og bringe oss i framtiden fra en tilværelse som gamle tilbake til yngre år i Vel bekomme! Noe utladet fant koret etter noen dager ut at vi bare så vidt hadde startet på en meget innholdsrik vårsesong. Egersund Mannssangforening hadde invitert til sangerstevne 7. og 8. mai. Første kveld var svært så utendørs. Høy allsangfaktor passet oss bra, og vi var imponert over og takknemlig for det gode samarbeid Egersund har med sine værguder. Stevnet var ellers en herlig blanding av sang og moro, kameratskap, konserter hvor vi gjorde så godt vi kunne og nødvendige besøk for å leske og benytte våre sangerstruper. Festmiddagen stod ikke i vårens tegn. Den var mer en forsmak på oktoberfesten i Egersund, med pølser og tyrolermusikk. Med The Betales som danseband ebbet kvelden ut, og vi kunne reise hjem med nye inntrykk i minnet. Om to år er det vår tur. 17. mai er utenkelig uten Flekkefjord Sangforening. Det utenkelige skjedde ikke i år heller, og den smokingkledde gjeng med gode kamerater var med fra revelje til minnestund, på sykehuset og ved Sundeheimen i år som før. Det som var nytt, kom i borgertoget. Der fikk vi med oss Grønnes beskytter, Napoleon som bevæpnet med Cabaryens kanon vinket til alle menneskene som var møtt fram. Årets etter borgertog-konsert var av det spontane men likevel annonserte slag, holdt på Grand. Mens vinteren stod på som verst, ble planene for Flekkefjords variant av Allsang på grensen lagt. Det måtte jo bli Allsang på Grønnes. Flekkefjord Bytelt stod for en tre retters underholdningsmeny siste helg i Smaabyuka. Vi satte stemningen med allsang og revyinnslag, Kim Larsen og Tjukken holdt konsert av det virkelige gode gamle slag og den lokale Super Trouper avsluttet kvelden med et forrykende Abba Show. Før natten seg på, hadde 1300 personer tatt del i et vellykket arrangement. Nye sanghefter fungerte også godt og er klare til gjenbruk. Det er kanskje fortsatt noen som kjenner på at koret ble snytt for den tradisjonsrike ut i det blå turen i fjor. Vi har lenge vært bestemt på at det ikke skulle gjenta seg, og i år gikk turen med båt til ja nettopp Grønnes, og dirigentens familiested. Da sjøveien ut er særdeles kort, valgte vi alle de omveier vi kunne finne. Vi sang for videregående skole som hadde avslutningsfest for sin rektor på Maritim, vi sang for Soroptimister på tur og for fødeavdelingens hjemmefest i Trellevika. Slike dager synger vi i grunn for alle som krysser vår kurs.

5 Etter dette gjensto kun Skagentur vår 8. i rekken. Forventningene var nok noe lavere i år, preget av de tidspunkter vi hadde blitt tildelt å synge på. Styret vil gjøre det helt klart at vi ikke har hatt så mye som en finger med i spillet med valg av tider. Vi vil mene vi normalt har få konsertklare søndag morgen klokken 10, aller minst i Skagen. Var det et hint vi burde forstå? Fin tur skulle vi uansett ha. Og det ble det. Været var med oss, folk var med oss og konsertene gikk som bare det. Til og med Open Stage gikk bra i år. Stemningen i Gågaten var fantastisk når vi underholdt og det er tydelig vi kommer hjem til våre egne når vi reiser til Skagen. Dette år skulle vi lørdag morgen ha oppvarmingskonsert utenfor Hotel Lille Nord hvor dirigenten holdt til. Det samlet seg mange sangglade fra hotellets leiligheter og flere og flere lot seg rive med. Herlig. Etter hvert våknet også han som hadde forsøkt på det samme om natten, men tydeligvis ikke fått tilsvarende respons. Så urettferdig kan verden være. Søndagen skulle vel likevel være det vi husker best. Kvart på ti var Torvescenen fullsatt. Ved konsertstart klokken ti var det trengsel, og etter hvert som vi sang ble veggene tatt bort bak og på ene siden, slik at dobbelt så mange som det var plass til inne kunne få med seg Flekkefjord Sangforening. Så mange A- mennesker finnes da ikke? Nei, her var mange som bare ville høre oss igjen. Hva skal vi si til slikt? En kan nesten bli forlegen, men det passer dårlig i en årsrapport, så vi tar heller applausen og nyter den. Publikumsentusiasmen nådde også arrangøren denne gang. Vi hadde blitt avspist med kun en sang på lørdagens Ceilidh hvor vi høstet applaus allerede da vi entret scenen. Eivind Peersen sørget med sin opptreden for at den ble forsterket etterpå. Arrangøren sa søndag de hadde mottatt det de kalte keft for at vi ikke sang mer. Vi fikk derfor avslutte søndagens Singers Afternoon i havneteltet med de 25 siste minutter før fellesnumre. En tillitserklæring og et tydelig signal på at vår skepsis før vi dro var ubegrunnet. Denne gang lot vi være å synge på selve havnen før avreise. Litt har vi da lært av Oves film. I stedet fikk vår formann en kledelig cowboyhatt av noen forbipasserende, og flere mener den står i stil med sangerstjernen. Skal formann bli til sheriff nå mon tro? Hjemreisen ble uten andre komplikasjoner enn det som har med sene tidspunkter å gjøre, men det var vi i grunnen klar over før vi dro, og så hadde vi jo en hel sommer å sove ut på. Ja det er ikke mange mannskorsangere forunt å få være med på et så rikholdig år. Dette ble slik fordi vi ville, fordi vi evnet og fordi vi gjorde det. Styret takker hver og en for en flott innstilling og en fantastisk innsats. Ta også med en varm hilsen til tålmodige kjære som har ventet når øvelser er blitt lange, som har endret planer når opptredener presser på og som gjerne vil være med når det skjer. En stor takk til alle sammen. Dette er ingen selvfølge, men møter vi forståelse hjemme vil også koret gå godt eller en vinn, vinn situasjon som ordføreren ville sagt, før vi ble Lykk lige på Grønnes! Han har visst sluttet å benytte utrykket blir det sagt. EN SKÅL FOR OSS ALLE, OG LYKKE TIL MED NYTT SANGÅR ET JUBILEUMSÅR! Kjell Martin Eie Alf Morten Dydland Alf Verås Larsen Dag Ivar Staurseth Formann Kasserer Styremedlem Sekretær