Styret i Fitjar Kraftlag 2006

Transkript

1 Å R S R A P P O R T

2 Styret i Fitjar Kraftlag 2006 Johannes Koløen, styreleiar Ingmund Bjordal, nestleiar Oddbjørg Lillenes Johannes Nesse, varamedlem Frode Fitjar Toralv Røen, varamedlem Tore Sigurd Fitjar

3 Fitjar Sentrum. Årsrapport 2006 Fitjar kraftlag har til formål å syta for elektrisk kraft til abonnentar i Fitjar og andre område Fitjar kraftlag har kraftnett, selja kraft på den opne marknaden og driva nærliggjande næringsverksemd. For å fremje dette føremålet kan laget åleine eller saman med andre byggje ut og drive kraftkjelde, kraftstasjonar, leidningsnett og delta i andre selskap og eiga fast eigedom. Fitjar kraftlag sitt forretningskontor er i Fitjar kommune Driftsår Året med nettfornying, breibandsutbygging og mange værrekorder 2006 Månad for månad Januar Etter måten mildt og tørt ver. Stabil drift. Legging av kabel - anlegg på Eide og i Kråko. Februar Mild vinter, lite nedbør, og med lågt forbruk. Legging og tilkopling av kabelanlegg på Reino og Kvedno Mars Etter måten kald månad. Ny trafo i Vinsjevik. Normalt forbruk ingen driftsuro. April Normalt forbruk. Montering av breiband i Osterneset. Første driftsuro i (Rutle) Tilkobling av nytt kabelanlegg og Kiosk på Kvedno. Mai Kabelanlegg til Sandvikvåg sett i drift. Forsterkning av nett i Engesund. Normalt forbruk, ingen driftsuro. Driftstans i Årskog kraftstasjon grunna lagerhavari. Tilsagn frå NVE om utjamningsstønad for nettariffen i 2006 Juni Oppstart med tilkobling av breiband i Sandvikjo og sørover. Legging av høg og lågspentkabel langs heile søre delen av Strando. Linje mellom Skålevik og Storhaug fjerna. Ny linje på søre del av Ålforo. Juli Feriemånaden. Varm sumar med svært lågt forbruk. Røyrbrot i Rimbareid kraftstasjon. På grunn av tørke var det ikkje produksjonstap. 3

4 August Varmen heldt fram. Rimbareid kraftstasjon vart på ny sett i drift. Stigande kraftprisar august: Årets kraftigaste torevêr. September Ny kiosk for fiskeoppdrett på Skotet. Svært mildt og vått. Lågt forbruk og høge prisar. Oktober Mildt, vått og torevêr. Mange mindre utfall og sikringsskift. Flytting av kabel i Sandvikvåg. God kraftproduksjon. Kraftstasjonane kjem til å produsere for fullt fram til jul. November Rekord nedbør- utan flomskade. Alle vatna i Fitjarelva og Årskogsvassdraget renn over. Fitjar kraftlag fekk prisen for å vera det området med fibernett og distribusjon av «Lysepakken» som hadde best markedsdekning. Over 300 breiband-abonnentar i nettet. Mykje torevêr. Desember Installasjonen av breiband til alle abonnentane som hadde tinga dette på Strando og Osterneset vart ferdig 22. desember. Svært mild månad med lågt forbruk. Prisane byrja jamne seg ut. Generelt Innafor kjerneverksemda til kraftlaget, nettdrift, har fornyinga halde fram med å erstatte luftlinjer med nedgravd kabel, utskifting, og med å betra tryggleiken i nettet. Det har også i 2006 vore utført rydding av skog under og langs linjetrasane. Produksjonen har vore under middels, grunna eit svært tørt 1. halvår. Kraftomsetninga har vore stabil, men med akseptable marginar. Breibandutbygginga har fortsett parallelt med nettfornying, og målsettinga om å kunne tilby tenesta til alle abonnentar på fastlandet ved årsskiftet 2006/2007 vart nådd. Drifta av breibandsnettet har vore stabil og utan andre feil enn dei som var knytte til torever. I november vart det inngått avtale med den andre breibandsleverandøren i Fitjar Fjordnett AS om å overta kundane og utstyret deira og å drive deira nett vidare. Kraftlaget har utført omfattande arbeid i samband med utviklinga av Midtfjellet Vindpark. Dette arbeidet er fakturert Midtfjellet Vindkraft AS. Det har vore lågt sjukefråver og det har ikkje vore registrerte arbeidsuhell i

5

6 Driftsuro I 2006 var det i 1. halvår så godt som ingen driftsavbrot i nettet. I samband med svært mykje torever seinhaustes var det gjentatte feil i Dåfjorden, Osteneset og på Strando. Det var ikkje feil i kabelnettet. I samband med torever oppsto det ein del feil på breibandsutstyret. Året sett under ett var det likevel lite driftsavbrot. Vi meiner at mykje av reduksjonen er takka vere dei investeringane som er gjort dei siste åra i nettfornying. Overføring, energiomsetning Bygging og vedlikehald av infrastruktur Kraftlaget har også i 2006 bygd ut infrastruktur i form av fiberoptisk breiband som er av det beste marknaden kan by på. Som første kommune i Norge fekk alle abonnentane på «fastlandet» i Fitjar tilgang til «Lysepakken», med telefon, supersnøgt breiband og TV. Arbeidet med å fornye Øyalinjo starta i 2006 med utskifting av den eldste delen av høgspent - lina på Ålfåro. I 2007 er det planen å skifte og bygge om store deler av høgspentnettet i Brandasundområdet og på Kvednaneset. Energituttak frå (GWh): Årskog kraftstasjon 2,3 3,3 Rimbareid kraftst. 2,9 3,4 SKL samla. 34,9 32,6 Tot. Uttak 41,1 40,6 ILE kwh kwh. Pr hadde kraftlaget nett-abonnentar, som er ei netto auke på 20. I 2006 var det ein auke i straumforbruket i høve til 2005 på 1,6%. På Kråko er det lagt ny høgspentkabel, som vil verta sett i drift 1. halvår Med dette vil heile høgspentlina frå Vestbøstad til Kråko kunne rivast. Dei første nye abonnentane på Kråko vart kopla til. Frå Hageberg til kommunegrensa og i Sandvikvåg er store deler av nettet fornya. Styret Kraftlaget har eit styre på fem medlemmer. Alle er valde av årsmøtet, eit medlem er vald blant dei tilsette i kraftlaget. Det er to varamedlemmer. I styret er: Johannes Koløen, styreleiar. Ingmund Bjordal, nestleiar. Frode Fitjar, styremedlem Tore Sigurd Fitjar styremedlem Oddbjørg Lillenes, styremedlem, tilsett i Kraftlaget Varamedlemmer: 1. Toralf Røen 2. Johannes Nesse Valnemnd: Valnemda har tre medlemmer som vart vald av årsmøtet Valnemda har konstituert seg sjølv og er: Finn Ingvar Havneraas (leiar), Marta Irene Stokken og Arne Vik 6

7 Styret si årsmelding Det har i 2006 vore høg aktivitet i laget, med stor produksjon innanfor alle kraftlaget sine verksemder. Styret har i 2006 hatt i alt 15 møter og handsama 101 saker. Årsmøtet vart halde 29. mars. Det møtte 104 partseigarar med i alt 240 røyster på årsmøtet. Nett, overføring, energiomsetning og produksjon Arbeidet med modernisering og utbygging av nettet har halde fram, og det er ein aukande del av nettet som er ombygd til jordkabel. Nasjonalt har det også blitt fokusert på at dette er arbeid som av ulike årsaker bør forserast. Ved årsskiftet 2006/2007 stod det att å renovere 23 transformator anlegg (plattformarrangement). Dei resterande vil verta ombygd i , i samband med fornying og ombygging i nettet. Ombygginga som er gjort dei siste åra har redusert andelen av nett som ligg utan tilkomst frå veg. Ombygginga på Strando og i Kråko vil saman med ny høgspentkabel til Dåfjorden ytterligare redusere denne andelen. Tariffar Norges vassdrag og energi - direktorat, NVE, fastset den samla inntektsramma som kraftlaget kan ta frå abonnentane. Inntektsramma fastsett av NVE var om lag den same i 2006 som i Kraftlaget fastset ut få dette tariffane for dei ulike abonnentsgruppene. Årsmøtet vedtok å nytta 0,85 mill av kraftlagets midler til å setje ned nettleiga i Samstundes mottok abonnentane eit utjamningstilskot på i alt 0,66 mill til utjamning av nettleiga. 7

8 Kraftsal Fitjar kraftlag held fram med å selje kraft på den frie marknaden. I 2006 vart det i alt selt 58,5 GWh, ein reduksjon på 1,9%. Reduksjonen skyldast den milde hausten og redusert forbruk i samband med dei høge kraftprisane. Gjennomgåande oppnådde ein betre margin på kraftsalet enn i Produksjon Året 2006 var prega av kraftig stigande kraftprisar, tørt første halvår og våt haust. Det var stabil produksjon med god utnytting av vass- og produksjonsressursar. I alt vart det produsert 5,1 GWh, ein reduksjon på 26% i høvet til Verdien av lokal kraftproduksjon var 2,5 mill. kr som er ein auke på 39%. I tillegg vart det på grunn av eigen produksjon spart ca. 0,45 mill. kr i overføringskostnader. I kraftstasjonen i Årskog vart det produsert 2,277 GWh. Det har ikkje vore større nedtapping av Kyrkjevatnet og Inntaksdam i I kraftstasjonen på Rimbareid vart det produsert 2,869GWh. Første halvår var nedbørsfattig med låg produksjon. 2. halvår var det samenhengande nedbør i 93 dagar. Året under eit gav lågare produksjon enn normalt. Breiband Kraftlaget har i 2006 haldt fram med å byggje ut breiband til private brukarar, og hadde ved årsskiftet 2006/ breibandsabonnentar. Det var på det tidspunktet samanhengande nett frå kommunegrensa på Strando til kommunegrensa mot Stord i Dåfjorden. 8

9 mellom kraftlaget og Sunnhordland HMS på områda helse og miljø. Det totale sjukefråværet i 2006 var 69 dagsverk som utgjer 2,1% av total arbeidstid. Det har ikkje vore langtidssjukefråver i perioden som skuldast arbeidstilhøve. Det har ikkje vore personskade som har medført fråvær i Arbeidsmiljøet i kraftlaget er godt. Ytre miljø Drifta i 2006 har ikkje medført verken forureining eller utslepp som kan vere til skade for det ytre miljø. ENØK-grønne verdier Vindkraft Utgreiinga av Midtfjells-området til vindkraft har halde fram i selskapet Midtfjellet Vindkraft AS, der Fitjar Kraftlag eig 50%. Fitjar Kraftlag har utført oppgåver for selskapet. Dette arbeidet er viderefakturert på vanleg måte. NVE gav Midtfjellet Vindkraft konsesjon til å byggje vindparken 19. februar strekninga. Der høgspentnettet er lagt om vil også deler av lågspentnettet verta fornya. Pålegg om generell kvalitets - heving i nettet, auka krav til tryggleik og beredskap, samt behov for nettfornying, vil framleis kreve store ressurser. NVE har fastsett nye reglar for fastsetting av inntektsrammer. For Fitjar Kraftlag har dette medført at inntektsramma som er det maksimale som Fitjar Kraftlag samla kan fakturere nettkundane, vert omlag det same som i NVE gav Midtfjellet Vindkraft konsesjon til å byggje vindparken 19. februar Dette gjev utfordringar for Fitjar Kraftlag, såvel som når det gjeld økonomi som organisasjon. DLE Det lokale el. tilsyn I 2006 er det utført kontroller av bustader, mekaniske bedrifter, driftsbygningar samt alders- og sjukeheim. Kontrollen har vore i samband med nyanlegg, bustader med eldre anlegg, og anlegg der forbruksmønsteret er endra. Ved kontroll er det lagt vekt på brannsikring og informasjon om rett bruk av elektrisk utstyr. Helse, miljø og tryggleik Fitjar kraftlag er medlem av Sunnhordland HMS. Avtalen legg opp til eit samarbeid Framtidutsikter Også i 2006 har Fitjar Kraftlag selt kraft på den opne marknaden, og har hatt ein stabil kundemasse, og betre marginer enn i Statistikkar syner at stadig færre kraftkunder skifter leverandør, og utfordringa er å halde ein stabil kundemasse med akseptable marginer frametter. Sjølv om mykje er gjort, er det dei neste åra framleis store utfordringar i å fornye dei eldste delene av nettet. Arbeidet med ny veg på austsida av Stord er mellombels avslutta, men så snart arbeidet startar opp att vert arbeidet med omlegging av nettet teke opp att på denne 9

10 Breibandutbygginga vil halde fram i 2007 med omlag same tempo som i 2006 til kundar i nettområdet. I samsvar med rekneskapslova 3-3 vert det stadfesta at føresetnaden for fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeiding av rekneskapen. Vedtekter Det er no ti år sidan vedtektene vart revidert. Styret har i 2006 arbeid med vedtektene ut frå ulike innspel og ut frå at det vert vedteke eiga lov for Samvirkeforetak i Framlegget til vedtektsendring vil verta teke opp på eit omframt årsmøte i Informasjon Kraftlaget har aktivt nytta nettstaden til informasjon om alle tilhøve kring drifta av kraftlaget, og til prisinformasjon. Nettstadane og har også i 2006 hatt eit stort besøks tal. Kraftlaget har fått mange presseoppslag i lokale og landsdekkande aviser og fagtidskrift. Organisasjon og personale i kraftlaget hadde ved årsskiftet i alt 12 tilsette som i 2006 utførte 10,6 årsverk. Dei tilsette i Fitjar Kraftlag var: Ole Vidar Lunde, elverksjef Gerd Bekkevold, økonomileiar Edmund Helland, driftsingeniør Oddbjørg Lillenes, marknadskonsulent Elin Anita Espevik Erstad, Sekretær/kundehandsamar 0,5 stilling Lars Helge Landa, inspektør Ole Berge Helland, montør Knut Inge Isdahl, montør Johnny Aase, montør Erlend Dalen, montør Stefan Västerlund, lærling Hanne Jakobsen, reinhaldsass., 5 t pr. veke Likestilling Blant dei 12 tilsette i selskapet er det fire kvinner og åtte menn. I styret med varamedlemmer er det ei kvinne og seks menn. Fitjar kraftlag PL har som mål at det ikkje skal vere forskjellshandsaming mellom kvinner og menn. Disponering av resultat Styret rår til at års-overskotet på vert disponert slik: Kr vert tilført annan eigenkapital. Av årsoverskotet vert kr nytta til rabatt på nettleiga i I tillegg vert det nytta inntil kr til almennyttige føremål i Fitjar, den 16. februar 2007 Johannes Koløen, styreleiar Ingmund Bjordal, nestleiar Frode Fitjar Tore Sigurd Fitjar Oddbjørg Lillenes Ole Vidar Lunde, el.verksjef

11 Resultatregnskap Note Inntekter Netto salg av elektrisk energi Kraftnett inntekt 2,3, Breibandsinntekter Andre inntekter Sum inntekter Kraftkjøp mv. Kraftkjøp Nettap 2, Overføringskostnader Beholdningsendring varelager Andre varekostnader Dekningsbidrag Eigne driftskostnader Lønnskostnader 2, Ordinære avskrivinger 2, Andre driftskostnader 2, Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Utbytte Andre finansinntekter Andre finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Anvendelse av årsresultatet Annen egenkapital Sum anvendelse

12 Balanse Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Kraftproduksjonsanlegg og nett Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Langsiktige fordringer Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Kvalitetsjustert Inntektsramme for ikke Levert Energi (KILE) Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

13 Balanse Note EIGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Partskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Fitjar, den 16. februar 2007 Johannes Koløen, styreleiar Ingmund Bjordal, nestleiar Frode Fitjar Tore Sigurd Fitjar Oddbjørg Lillenes Ole Vidar Lunde, el.verksjef 13

14 Notar til rekneskapen 2006 Årsregnskapet for Fitjar Kraftlag PL består av følgende deler: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Note 1: Regnskapsprinsipper virkning av endring av regnskapsprinsipp Grunnleggende prinsipper vurdering og klassifisering Andre forhold Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømsoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr. 31. desember 2006 Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskaps - prinsippene utdypes nedenfor. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. 14

15 Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmiddelet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert i de respektive noter. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Kostnadsføringstidspunkt/ sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan hen - føres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kroner Ved utskifting av eksisterande linjenett er det lagt vekt på at endringar som medfører heving av kvalitet eller kapasitet vert aktivert som varige driftsmidlar, medan resterande vert sett på som vedlikehald. Ein syner i denne samanheng til note om driftskostnader og note om anleggsmidlar. Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris og antatt salgspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Aksjer og andelar Investering i aksjer eller andeler som ikke er markedsbaserte finansielle omløpsmidler, balanseføres til anskaffelseskost. Dette gjelder både investeringer hvor eierandel utgjør en betydelig inflytelser og mindre eierandeler. Regnskapsføringen følger av unntaksregelen for små foretak. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret korrigert for feil i tidligere års beregninger. 15

16 Note 2 Segmentinformasjon - regnskap fordelt på virksomheter 1000 kr Kraft- Produk- Distri- Breiband Abonn. Interne Totalt omsetn sjon busjon Tilsyn trans. Inntekter Kraftsal , ,4 0,0 0, , ,6 Overføringsinntekter ,4 0, ,4 Tilbakeføring av meir-inntekt , ,0 Renter meir-/mindreinntekt -71,0-71,0 Meir-(-)/mindreinntekt 1 294, ,0 KILE Meir-/mindreinntekt 185,3 185,3 Breibandsinntekter 2 758, ,3 Andre inntekter 0, , , ,8 Sum inntekter , , , ,3 0, , ,4 Kraftkjøp m.v. Kraftkjøp , , ,4 Nettap 1 306,0 0, ,0 Kjøp av overføringstenester 2 961, ,1 Endring varelager -95,0-95,0 Breibandskostnader 1 448, ,7 Andre varekostnader 71,0 71,0 Sum varekjøp ,8 0, , ,7 0, , ,3 Bruttoavanse 3 544, , , ,6 0, , ,1 Driftskostnadar Personalkostnadar 473,3 220, ,5 847,0 559, , ,7 - Aktivert lønn 0,0 0,0-482,9-517, ,2 Andre driftskostnadar 1 089,0 531, ,8 346,3 162, , ,3 Avskrivingar 0,0 903, , ,6 0,0 166, ,3 Tap på krav 46,1 0,0 46,1 0,0 0,0-92,2 0,0 Felleskostnadar 682,9 170, ,1 170,7 170, ,3 0,0 Sum driftskostnadar 2 291, , , ,3 892, , ,2 Driftsresultat 1 253,5 665,0-687,3-970,7-892,5 0,0-632,0 16

17 Note 3 Meir/mindreinntekt Med virkning fra 1997 har Norges Vassdrags og energidirentorat (NVE) innført en inntektsrammeregulering for nettvirsomheten. NVE fastsetter hvert år en maksimal innteksramme for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt effektitetskrav. I tillegg kan netteier bli pålagt inividuelle effektivitetskrav. Hvert år beregnes en mer/mindreinntekt som utgjør differansen mellom faktisk tariffintekter og tillatte inntekter (innteksramme). Akkumulert mer-/mindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på nettkundene. For 2006 utgjorde inntektsramma for eige nett mill kr. Mindre - inntekta for 2005 er tilbakeført med mill kr. Ny bokført verdi på mindreinntekta er på kr mill. Meir-/mindreinntekt [1000 kr] Sum nettleieinntekt Andre inntekter 0 0 Sum faktisk nettleieinntekt Fastsatt initiell inntekt i eige nett (-) Justering tillatt initiell intekt i eige nett 69 0 Nettrabatt i hht årsmøtevedtak ENØK-kostnadar Tbk. mindreinntekt Tbk. renter mindreinttekt 0 0 Kostnader ved overliggjande nett (-) «Godkjente» kostnadar Årets meir-(+)/mindreinntekt (-) Akkumulert meir-/mindreinntekt [1000 kr] Inngående verdi på mindreinntekt Tilbakef. av mindreinntekt i Meir(+)-/mindreinntekt(-) Utg. verdi for mindreinntekt Inng. verdi på renter mindre-inntekt Årets renter meir-/mindreinntekt Utg. verdi renter for meir-/mindreinntekt Note 4 ILE-KILE kostnader Ordningen med Kvalitetsjustert Inntektsramme for ikke Levert Energi (KILE) ble innført fra Ordningen medfører en mulig justering av inntektsrammen ved endringer i leveringskvaliteten og at nettselskapet blir belastet kostnader ved avbrudd i nettet. NVE har laget retningslinjer for hvordan disse kostandene skal behandles; nettselskapene har fått ei ramme som skal gjenspeile gjennomsnittlig årlige KILE-kostnader. Det enkelte år vil virkelig KILE kunne avvike fra denne rammen, men over tid forventer man at virkelig KILE skal tilsvare den forventningsverdien NVE har satt. Differansen mellom virkelig KILE og KILE rammen akkumuleres over år Rammer fra NVE KILE - kostnad Differanse ramme/faktisk Akkumulerte kilekostnader ILE - kwh

18 Note 5 Nettap Nettapet er differansen mellom den samlede energien målt i KWh som mates inn i nettet og den energien som fysisk blir brukt av abonnentene. Ved beregning av tapets verdi i kroner tas det hensyn til kraftpris - variasjoner over året og at nettapet varierer i takt med øket forbruk Kraft seld til abonnentane Tilført energi til eige nett Eigenproduksjon Sum tilført energi til eige nett Nettap i MWh Nettap i kroner ut fra veiet produksjonspris Note 6 Lønskostnader, antal tilsette, godtgjersle, pensjonar m.m Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Aktivering løn knytta til investeringsprosjekter Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte 12 Godtgjersle (i kroner) Daglig leder Styret Lønn Annen godtgjørelse Revisor Revisjon og revisjonsbeslektede tjenester* Honorar for andre tjenester fra vår revisor * Revisjon og revisjonsbesletede tjenester dekker alt arbeide som lov og god revisjonsskikk setter krav om for at revisor skal kunne avgi sin revisjonsberetning ihht. RS 700 til årsregnskapet. Herunder nødvendig ekstraarbeide og veiledning i forhold til å kunne avlegge regnskapet i samsvar med lovgivningens krav. Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelsane for dei tilsette er dekka ved kollektiv pensjonsforsikring som omfattar totalt 12 tilsette. Av selskapets innbetalingar er kr ,- balanseført som eigenkapitalinnskot. I henhold til unntaksreglane i Rekneskapslova 5-10 har selskapet ikkje balanseført forsikra pensjonsforpliktelse. Innbetalt prensjonspremie samsvarer med årets pensjonskostnad. Selskapets pensjonsordning er i samsvar med krav i gjeldande lover vedrørende pensjonsforsikring. 18

19 Note 7 Fordringer Kundefordringer: Selskapets kundefordringar er oppført til pålydande med frådrag for forventa tap. I rekneskapsåret er det kostnadsført totalt kr ,- i tap på krav. Kundefordringer fordeler seg som følger: Kundefordringer Straumkrav Breiband Tap på krav Andre langsiktige fordringer: Fordringer som forfell til betaling mer en ett år frem i tid: Akkumulert mindreinntekt og renter mindreinntekt Ansvarlig lån Fitjar Infrastrukturdugnad AS Langsiktige fordringer i balansen består i tillegg av fordringer med gjenværende forfall mindre en et år. Note 8 Varelager Selskapets varelager er oppført til lågaste verdi av kostpris og netto salgspris Endring Varer til bruk i produksjon Ukurransnedskriving Netto bokført verdi av varelager Note 9 Bankinnskot, bundne midlar Av inneståande i bank er kr ,- bundne skattetrekksmidlar. Note 10 Gjeld og obligasjonar Gjeld som fell til betaling meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner

20 Note 11 Aksjar og andeler i andre selskap Eierandel Anskaffelses-kost Balanseført verdi Anleggsmidler: Sunnhordland Kraftlag AS 3,4% Eigedomsselskapet Gamle Fitjar Tinghus AS 20,0% Eilag AS 0,1% Fitjar Eigedomsselskap AS 25,0% Fitjar Vassverk PL 1,0% 1 1 Fitjar Infrastrukturdugnad 50,0% Elfase Vest 0,0% Midtfjellet Vindkraft AS 50,0% Aksjer og andeler som ikke fremgår av posten ovenfor: Fitjar Kultur og Idrettsbygg AS 6,9% Posten inngår i andre kortsiktige fordringar. Posten er nedskreven med kr , klassifisert som tilskudd til lag og organisasjoner. Note 12 Pantstiller og garantiansvar Balanseført langsiktig gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner Sum Det er ikkje stilt pantsatt sikkerhet for selskapet si gjeld. Garantiforpliktelsar som er regnskapsført: Garanti for handel av kraft gjennom Markedskraft AS Selskapet har innbetalt forskudd til Markedskraft som garanti for mellomværende ved handel av kraft. Posten er klassifisert som del av langsiktige fordringer i balansen. Note 14 Eigenkapital Eigenkapital: Partskapital Verdijustering partar Annan eigenkapital Sum Eigenkapital Årets endring i egenkapital: Verdijustering partar i Netto tilgang nye partar Årsresultat Eigenkapital Partskapitalen vert regulert årleg som sak i årsmøte. Verdiregulering av partane skjer ved overføring frå anna eigenkapital til verdijustering partar. 20

21 Note 13 Skatt Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt på inntekt 28,0 % 0 0 Betalbar skatt på formue 0,3 % Sum betalbare skatter Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Betalbar skatt på skattemessig formue Avrekning betalbar skatt tidlegare år Brutto endring utsatt skatt Årets totale skattekostnad Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Betalbar skatt på formue Betalbar skatt tidligere år 0 0 Sum betalbar skatt Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Fordringer Pensjon Varelager Andre midlertidige forskjeller Sum forskjeller Underskudd til fremføring Sum Utsatt skatt/skattefordel av midlertidige forskjeller 28%

22 Note 15 Andre driftskostnader Spesifikasjon av posten andre driftskostnader Tap på krav Kostnader administrativ infrastruktur (telefon, strøm, data mv.) Transport og reisekostnader Kjøp av eksterne tjenester Aktivering av eigne investeringarbeider Forbruk av varer og tjenester Andre kostnader Sum Note 16 Anna kortsiktig gjeld Spesifikasjon av posten anna kortsiktig gjeld: Påløpne feriepenger Påløpne renter Påløpne kostnader Sum Note 17 Varige driftsmidler og immaterielle eigendelar Transport- Inventar, Kraft- Distribu- Tariff- Breiband Bygg/ Sum midlar, EDB stasjonar sjonsnett apparat tomter 1000 kr maskinar Anskaffelseskost pr , , , ,0 768, , , ,5 Tilgang i året 85,1 0,0 0, ,0 0, ,4 0, ,5 Avgang i året 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Anskaffelseskost pr , , , ,0 768, , , ,0 Akk. av- og nedskriv. pr , , , ,7 752, , , ,4 Årets ordinære avskrivingar 96,4 129,9 903, ,3 9, ,6 100, ,3 Avgang akk. av- og nedskriv. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. av og nedskriv. pr , , , ,0 762, , , ,6 Bokført verdi pr ,8 244, , ,0 6, , , ,4 Bokført verdi pr ,1 374, , ,3 16, , , ,1 Avskrivingsprosent 8,3-12,5 12,5-33,3 4 2,9-4 6,7 10 6,70 Investeringar og salg av anleggsmidlar siste 5 år Investeringar Transport- Inventar, Kraft- Distribu- Tariff- Breiband Bygg/ Sum midlar, EDB stasjonar sjonsnett apparat tomter 1000 kr maskinar ,3 0,0 286, ,0 0,0 519,4 0, , ,0 224,9 191,7 767,1 0,0 391,5 0, , ,5 0,0 0, ,0 0, ,8 219, , ,0 0,0 0,0 894,0 0, ,6 0, , ,1 0,0 0, ,0 0, ,4 0, ,5 Sum 525,9 224,9 477, ,2 0, ,7 219, ,8

23 Kontantstrømoppstilling Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved investering i varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak Utbetalinger ved økt langsiktige fordringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Inn-/utbetalinger av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Nøkkeltal Nøkkeltall Enhet Salg av elektrisk energi Tkr Salg av nettjenester Tkr Brutto driftsinntekter Tkr Driftsresultat før avskrivinger (EBITDA) Tkr EBITDA margin % 7% -2% 6% 14% 12% Ordinære avskrivinger Tkr Driftsresultat (EBIT) Tkr Driftsmargin % -1% -12% -4% 6% 1% Resultat før skatter Tkr Årsresultat Tkr Årlige investeringer Tkr Totalkapital Tkr Egenkapitalprosent % 79% 77% 79% 74% 72% Produsert energi elektrisk kraft MWh El forbruk i eget konsesjonsområde * MWh Nettkapital (NVE-kapital) Tkr Antall nettkunder Antall Breibandkundar * inkluderer nettap, jf. for øvrig note 5. 23

24 B