Reisebrev nr

Transkript

1 Reisebrev nr Dagene i Los Angeles, Beverly Hill og Hollywood er uforglemmelige. Dette er jo filmstjernenes mekka. Til høyre er hovedgata, hvor over to tusen av de mest kjente har foreviget seg med navnene sine navn nedfelt i stjerner i fortauet. Jeg har alltid trodd at det var en ære man fikk fordi man hadde oppnådd en viss status innen film eller musikk verdenen. Dette er for så vidt riktig, men i følge gaiden må kjendisene betale for stjerna og navnene sine sjøl, og prisen er kr ,- pr stk! Det å se hvordan filmene blir laget gjorde inntrykk, her er sener fra en film hvor et fly kommer styrtende gjennom en vegg, tar fyr i lufta og lander med et voldsomt plask rett foran publikum.

2 Har man penger nok fins det nesten ikke grenser for hva som kan byges. For å forstå litt av dimensjonene på dette bygget må man legge merke til personen som står nede til venstre. Et det noe man snakker om i LA, så er det jordskjelv, tilnærmet daglig er det små skjelv, og i følge ekspertene er man langt på overtid når det gjelder et gigantskjelv. Alle bygg av nyere dato er spesialkonstruert med tanke på dette, ja til og med fortauene og mange av veiene er spesialkonstruerte. Fortauet i denne gata er rutet opp med gummipakninger for hver fem meter slik at det ikke skal sprekke opp.

3 Beverly Hill er jo en flott by på alle måter, men likevel syns jeg det var noe trist med den. Veldig lite folk å se, grunnen er nok at prisene er skyhøye, og at mange av de såkalte butikkene er bare vindusbutikker, med tomme lokaler bakom! Jeg fikk også oppleve å se det som regnes for verdens dyreste butikk. Her slapp jeg ikke inn, grunnen er at man må inviteres. Går mann inn og passerer vaktene i døren uten invitasjon er straffegebyret på ca. kr 8.000,-! At det var folk med lommeboka i orden på besøk vistes på doningen som sto parkert på utsiden. Jeg har ikke særlig greie på biler, og spesielt ikke biler av denne typen. Men i følge en som var med på omvisningen i byen koster denne Bugatti`n mellom millioner kroner! Alt etter hvilket utstyr og hvor mye gull mann ville ha. Dette var ikke av de dyreste, da den ikke hadde gullbelagte felger! Det som forundret meg når jeg vandret rundt blant disse rikeste av de rikeste, hvor butikkene hadde betjeningen med elegante folk som gikk i sort dress og så ut som livvakter, var at her var det ingen som hilste eller slo av en prat med meg. Ingen smilte til meg, ingen lo, ingen sang, opp i alt glitteret var det egentlig et nitrist sted å være! Hva gjør egentlig penger med oss folk?

4 Å komme rett fra Hollywood til Haiti var som å komme fra en planet til en annen

5 Det er nå to år siden jordskjelvet raserte Port au Prince, og fortsatt bor ca mennesker i elendige telt. Vel ser man litt endring, spesielt rundt flyplassen, der er teltleirene som fylte alle parkeringsplasser fjernet, hovedgatene er for det meste ryddet, men generelt har det skjedd veldig lite på to år. Grunnene er nok mange, men den nyvalgte presidenten viser seg har liten makt. En av grunnene er nok at tilnærmet alt land og alt av varer som blir importert eies av klanen de såkalte «21 familier». Disse familiene er rike og har hatt handen om nær sakt all handel i generasjoner. Etter det jeg hører har en familie handen om all import av sement, en familie har hand om all trelast osv. Disse familiene bor for det meste ikke i Haiti, men oppholder seg i USA, og for det meste i Miami. Derfra styrer de mer eller mindre landet seg imellom. En ting er sikkert alle pengene blir plassert i andre land. Om landet er det fattig este landet utenfor Afrika er det noe med det dyreste landet å handle i. Vi var innom en butikk og handlet litt proviant som vi skal ha i reserve, og en handlekurv med importerte varer kostet kr 1.400,-! Nå er det klart at den vanlige mann ikke har råd til å kjøpe hermetikk, melk, ost osv. de som har mat her spiser for det meste ris, og tygger på sukkerrør. Det som imidlertid var kjekt var å komme ut og se området der vi skal bygge de fire skolehusene. Alle tomtene var fint planert og klare til å begynne å forskale og støpe. Egentlig skulle betongplatene være ferdig nå, men siden kontainerne ikke ankommer til Haiti før neste søndag, den 26 februar har vi tid nok til å gjøre betongarbeidene. Etter ankomst må vi sikkert regne en uke til før konteinerne er på plass. Men dette passer egentlig bra, da får vi tid til å klargjøre en hel rekke ting.

6 Skolene kommer til å få en flott beliggenhet i et skrånende terreng. De kommer til å ligge med ca.to meters høydeforskjell, og alle får innkjørsel direkte fra veien til høyre på bildet. Det jeg syns var spesielt kjekt, var å se alt arbeidet som allerede var lagt ned i vanntilførsel. Her ser dere et vannreservoar som skal være som et magasin. Grunnen til at dette er bygd er at det i tørketiden slik som nå er det kun tilsig på rundt liter i døgnet. Dette er rikelig til skolen, men planen er å forsyne hele landsbyen og alle de syv små hotellene som ligger ved sjøen. Det er disse syv hotell eierne som har gått sammen og donert skoletomta til Viva Rio som er organisasjonen som skal drifte skolen vi i BuildAid bygger. Ikke mindre enn to kilometer med fir toms stål vannledningsrør er lagt fra skolene og opp i fjellet!

7 I dag bæres alt vann i lange avstander, og ofte er det mindreårige barn som må ta denne tunge jobben i over tretti graders varme. Det nye vannsystemet kommer til å revolusjonere dette området. Det er tydelig at det ryktes, for her er flere nye hus under bygging allerede. Om få dager skal systemet fylles med rent fint fjellvann og familiene kan hente vann fra flere vannposter som er spredt rundt om i landsbyen. Her ser dere Martin (57), han er prosjektleder for Viva Rio. Vi fant fort «tonen», så dette samarbeidet ser jeg frem til. At Martin er fra Tyskland gjør at vi har mer felles trekk og kultur enn om han hadde vært haitianer, det tror jeg vil gjøre oppdraget enklere.

8 Om ikke det er nok, så er det allerede bygd fire toaletter i landsbyen. Hvert toalett disponeres av seks familier. Disse familiene har ansvar for vedlikehold og renhold. Damene viser stolt frem toalettene, og plantene de har begynt å dyrke med vannet som kommer sigende ut fra septikk tankene. Alle de seks toalettene er tilkoblet samme tank, slik at man etter ca. tre måneder fra nå vil begynne å produsere gass til husholdningene, dermed stopper man mye av nedhuggingen av trær som i dag brukes til koking. Dette er bare et helt fantastisk system, det fins ikke lukt eller fluer. Spylingen av toalettene foregår med bøtte, dette for å spare mest mulig vann.

9 Jeg har over prøvd å tegne en skisse på hvordan dette systemet virker. Fra skolene vi bygger skal kloakken produser nok metan gass til skolekjøkkenet som skal være en del av yrkesskolen + gi gass til de syv hotellene som har gitt oss tomta! Det skal bygges flere fiskeoppdrett på utsiden av skolen som får tilsig av vann fra dette anlegget, + planteskole og griseoppdrett. Grunnen til at man velger griseoppdrett er at 1 kg med avføring fra gris gir ca. 400 liter metan gas, mens 1 kg med avføring fra mennesker gir bare 40l med metan gass. 20 til 25 griser vil i fremtiden gi nok energi til å drifte hele skolen! ( Noe å tenke på for de som skal «frelse» Norge med energi fra vindturbiner!) Vi har denne gangen med oss takrenner til alle byggene, dette tak vannet skal skilles fra drikkevannet i egne tanker, og kun brukes til toalettene, dusjen og vasking av klær osv. og deretter brukes til planteskolen. Dermed går ikke en dråpe vann til spille i dette halvørken aktive området! (I dalen bak oss, over den lyse hatten til Martin er det vi henter drikkevann.) Dette bildet er av ledelsen i Viva Rio som var på inspeksjon på lørdag. Fra venstre er det økonomisjefen, så meg, så Ruben som er sjefen sjøl her i Haiti og helt til høyre Martin som er prosjektleder sammen med meg. Rubin takket meg og sa at dette har lenge vært hans store drøm, og at BuildAid skulle komme og gjøre hans drøm til virkelighet er bare helt fantastisk. Han ba meg hilse til alle sponsorene i Norge! Så må jeg ikke glemme BuildAid sin gode støttespiller Svein-Erik Viken fra Mjøndalen. Svein- Erik var med i fjord og blir her i en måned nå i starten. Det å ha Svein-Erik her er en uvurderlig støtte for meg. Ikke bare arbeidsmessig, men det å ha noen å diskutere med er bare så bra for meg og prosjektet sin helhet. Svein-Erik er et muntrasjonsråd, og personlig syns jeg ikke det er noe stort minus at vi begge en gang i blant liker å ta oss et glass med lokal Rom og Cola!

10 Ellers bor vi denne gangen i veldig fine omgivelser. Kariben er jo et paradis på denne jord. Det er nå vinter med temperaturer på rundt 30grader i lufta og ca. 25 grader i sjøen, men dette vil stige fremover våren. Foruten helgene er her kun tre gjester på hotellet, nemlig Martin, Svein Erik og meg. Bildene på denne siden er tatt fra altanen foran rommet mitt og viser utsikten og plassen der vi spiser alle måltidene. Det er forholdsvis stille og fredelig i landet forteller Martin, men for to uker siden ble en av sjåførene i Viva Rio skutt og drep når han kjørte bil inne i PaP, så Martin har fått begrensninger på bilkjøring. Årsaken til drapet tror Martin var sjalusi.

11 Jeg vil avslutte dette «reisebrevet» med dette bilde som viser fergene som går over til den store øya som ligger utenfor her. Båtene er stappfulle med folk, sikkert flere hundrede i hver båt, de stabler folk så lenge det er ståplass og de har helt sikkert ikke med en eneste redningsvest. Folkene som er om bord er bland de fattigste på denne jord, men desidert de blideste. Bildet fører tankene mine tilbake til LA, og Hollywood og de tomme flotte butikkene, husene og bilene med sotet glass De overfylte skutene som legger ut på det åpent hav er fulle av liv og røre. Jeg hører trommer og folket synger fine rytmiske sanger som et stort kor, det er et herlig syn av mennesker som nyter stunden, livet og tilværelsene der og da. Jeg blir sittende og se på båtene som sakte forsvinner utover det åpne havet, og spør meg selv atter en gang, hva er det egentlig penger, rikdom og overflod gjør med oss mennesker? Hilsen Ole Stenbakk