Anton og Stennethe Bergli

Transkript

1 1 Anton og Stennethe Bergli

2 Boka er skrevet, redigert, innbundet, finansiert og utgitt av: Rolf Steinar Bergli, Kartheia 65C, 4626 Kristiansand Telefon: Hjemmeside: Opplag: 1. utgave desember 2000 Skrifttype: Garamond, 12 pkt. Print: Wilhelmsen kopi og print, Kristiansand. 2

3 Innhold FORORD...7 OPPLYSNINGER TIL LESEREN...9 ANTONS BARNDOM ANTONS FAMILIE BERTHESTUGGUA...17 STENNETHES BARNDOM STENNETHES FAMILIE ANTON OG STENNETHE ANTON I MILITÆRET VALDRESBANEN...25 ANTON OG STENNETHE GIFTER SEG BERGLI EIENDOMSPAPIRER FAMILIEN FLYTTER TIL BERGLI ØKONOMIEN ANTON JORDBRUK...45 TØMMERHOGGING...47 BLAKKEN...49 VOKKS...51 ØKONOMIEN...53 STENNETHE BAKING OG MATLAGING...56 FØDSLER...58 OVERTRO...58 ANTON OG IDRETT SKI...59 FOTBALL

4 SMÅGLIMT FRA HVERDAGEN KLIPP FRA AVISENE ÅR...69 KJEMPEN FRA SNERTINGDAL FYLLER 70 ÅR...70 EN ARBEIDETS SAGA FRA SNERTINGDAL...71 SKI-GENERAL PÅ 80 FØLGER FORTSATT INTERESSERT MED...74 DA FJERNSYNET KOM TIL DALEN...75 ALDERDOMMEN ETTERKOMMERE KLARA F PETTER F MAGNHILD F OLAUG F SVERRE F ALF F AAGOT F HELENE F IVAR F OTTAR F ESTHER F FORFEDRE PEDER ANDREASSEN PEDERS FORELDRE OG SØSKEN PEDERS ANER ANTONS SØSKENBARN PÅ FARSSIDEN OLINE OLSDATTER OLINES FORELDRE OG SØSKEN OLINES ANER ANTONS SØSKENBARN PÅ MORSSIDEN HANS OLSEN HANS SINE FORELDRE OG SØSKEN HANS SINE ANER STENNETHES SØSKENBARN PÅ FARSSIDEN MARTHE JOHANNESDATTER MARTHES FORELDRE OG SØSKEN MARTHES ANER STENNETHES SØSKENBARN PÅ MORSSIDEN

5 JAKTEN PÅ MARTHES FORELDRE OG PÅ HUSMANNSPLASSEN RÅUMSEIE BURSDAGSLISTE REGISTER KILDER / TAKK TIL NOTATER

6 6

7 Rolf Steinar, farfar Sverre og Tor André på Bergli Foto: Sigbjørn Bergli. Forord Da jeg i 1996 begynte å interessere meg for slektsgranskning gikk tankene først i rekkene langt bakover i tiden. Jeg fikk mye hjelp slik at jeg fort fikk en ganske utfylt slektstavle, men etter hvert fikk jeg større interesse for nålevende slekt. Tenkte først at jeg skulle prøve å finne alle mine 3 og 4-menninger på Snertingdalssida, dvs. alle søsken til Anton og Stennethe og alle etterkommere. Dette arbeidet viste seg etter hvert å bli alt for omfattende, og da antall navn begynte å nærme seg 2500 fant jeg ut at jeg heller skulle begrense meg litt, og gjøre ferdig den nærmeste slekt først. Jeg fikk stadig høre småhistorier fra Bergli - særlig om Anton, men også om Stennethe så jeg fant ut at jeg skulle prøve å notere ned det jeg fikk høre. Var så heldig å få kopier av avisutklipp om Anton som inneholdt mye nytt. Fikk mye informasjon om forfedrene av andre som lenge hadde jobbet med slekt i Snertingdal. Kikket i kirkebøkene, folketellingene og skoleprotokollene for å vite litt mer om hvor folk kom fra og bodde. Så var det å ringe eller besøke folk som kunne fortelle mer, noe som har vært veldig interessant. Hænn Anton var stærk hænn var vel noe av det første jeg fikk vite om min oldefar. Jeg fikk høre om jernbaneskinna og stolpene han løftet på plass. Stennethe fikk jeg så vidt oppleve, men for en liten guttunge på 4-5 år var det en litt skremmende opplevelse å besøke henne. Heldigvis får en si, for kanskje er det derfor jeg husker henne. Etter å ha jobbet med denne boka, har jeg på en måte blitt litt bedre kjent med Anton og Stennethe. Alle historiene jeg nå har fått høre, gjør at jeg nå har et mye klarer bilde av hvem de var. Det var en stor opplevelse å få høre opptaket av Anton som synger. Hadde aldri drømt om at jeg skulle få høre stemmen til min oldefar som døde 12 år før jeg ble født. Jeg hadde vel kanskje aldri fått høre dette opptaket, hvis jeg ikke hadde bestemt meg for å spore opp all mulig informasjon om Anton og Stennethe. For at andre i slekta skal få høre Anton, har jeg fått laget en cd-plate med dette opptaket. Selvfølgelig har det også dukket opp nye mysterier som jeg ikke har klart å finne ut av. Det ble en gang fortalt om en skoleoppgave på Dalheim som ble skrevet om Anton, men det har ikke lyktes meg å finne ut hvem som skrev denne oppgaven. Et annet mysterium er maleriet av Anton, som ble malt av en malerinne mens Anton var på behandling på Lillehammer. Det fantes et fotografi av dette maleriet, men ingen vet noe om verken bildet, maleriet eller malerinnen. Hva Anton gjorde i militæret har også blitt et mysterium, siden dette var noen han snakket lite om. 7

8 Skulle det dukke opp bilder, historier eller opplysninger som ikke er med her, ville jeg satt stor pris på om jeg fikk vite om dette. Jeg har forsøkt å skaffe riktige opplysninger om alle og dobbeltsjekket en del, men feil er det vanskelig å unngå. Håper jeg ikke har begått så mange tabber, men si for all del i fra slik at eventuelle rettelser er med neste gang stoffet skal brukes. Skulle det finnes historier, opplysninger eller gamle bilder som ikke er med her er jeg selvfølgelig veldig interessert i dette også. Håper at boken blir til glede for både gamle og unge. Rolf Steinar Bergli ved Bergli oktober Kristiansand, desember 2000 Rolf Steinar Bergli 8

9 Opplysninger til leseren Jeg har prøvd å skrive vanlig bokmål stort sett, men forsøkt å skrive dialekt der jeg refererer til hva folk har sagt. Håper dette har gitt litt mer liv til historiene, som det har vært artig å få høre. Jeg har også blandet noen dialekt-ord innimellom, så språket er litt blandet. Boka har jeg stort sett bygd opp kronologisk. Tar først for meg Anton og Stennethes barndom, og noen kapitler om deres liv på Bergli. Midterste del består av etterslekten, der alle barna fra Bergli er omtalt sammen med oversikt over etterkommerne. Helt til slutt har jeg med litt om forfedrene til Anton og Stennethe. Slektsoversiktene er bygd opp slik at foreldrene er listet opp øverst. Barna er listet opp med romertall, barnebarn med store bokstaver, oldebarn med tall og tippoldebarn med små bokstaver. Jeg har prøvd å få fødselsdata riktig på alle, men har ikke lagt vekt på å få med om folk er gift/samboer/skilt. Jeg har heller ikke tatt med noe om hvor folk er fra eller bor, så denne informasjonen får bli med siden. I anelistene er anene nummerert med utgangspunktet som nr 1. Faren får nr. 2, mens moren nr 3. Farfaren får nr 4, farmoren nr. 5 osv. Eks: for å finne faren til en person ganger man med to. For å finne etterkommeren til en person, deler man med to. Jeg har oppgitt hvem som er faddere for de sentrale personene i boka. Jeg har også skrevet litt om hvem de er for at man lettere skal se hvem som var av den nærmeste omgangskretsen til familien. På grunn av at kirkebøkene for Biri/Snertingdal brant i 1890 er alt som skjedde og i beste fall litt ullent. Derfor vet man f. eks ikke akkurat når foreldrene til Stennethe giftet seg, eller hvor det ble av alle onkler og tanter til Anton. Folketellingene i 1801, 1865, 1875 og 1900 har vært viktige for kartlegginga av slekta. I 1865 skulle folketallet 31. desember være grunnlaget, i 1875 ble tellingen holdt 3. januar I 1900 var det 3. desember som skulle brukes som grunnlag. Når jeg henviser til folketellingene har jeg som regel brukt forkortelsen FT. Jeg har ikke oppgitt kilder til alle opplysningene om slekta. Noe er sjekket mot primærkilder (kirkebøker og folketellinger), mens mye er basert på andrehånds informasjon. Skal slektsopplysningene nevnt i denne boka brukes videre, ta kontakt så skal jeg ordne en utskrift der alle kildeopplysninger er tatt med. Jeg har prøvd å få med opphav/fotograf på alle bilder. Der dette ikke er oppgitt er det som regel undertegnede som har tatt bildet. 9

10 10

11 Anton og Stennethe Maleri av Knut Ekse malt i Utlånt av Esther Ekse. 11

12 12

13 Antons dåp i kirkeboka Han er døpt i samme vann som Olaus Olsen født på Ambjørseie (Topsveen). Denne familien var nok av naboene til Stennethes familie før de flyttet til Vardal. Kirkebokkopi utlånt av Bjørn Alund. Antons barndom Anton ble født 27. februar 1880 på Bergseie, dvs. Bergshaugen. Dåpen stod i Nykirke den gang kalt Øvre kirke den 30. mars, og i kirkeboka står foreldrene Peder Andreassen (f. 1847) og hustru Oline Olsdatter (f. 1849) oppført. Anton innskrevet som Anton P. Bergsejet i skoleprotokollen for Hof krets. Fra Eiktunets arkiv. Faddere ved dåpen: Karen Olsdatter Aalsetheie (Olines mor f. 1822, bor på Aalsethsveum) Karen Olsdatter Tomter (Olines søster f. 1851, tjenestejente på Nordre Tomter i FT 1875) Andreas Pedersen Rudshaugeie (Peders far f. 1824, husmann i Engeseth) Ferdinand Nilsen Hoffsbakken (f. 1839, lærer, kirkesanger og selveier på Hoffsbakken) Johannes Andreassen Rudshaugeneie (Peders bror f. 1860) Anton hadde fire eldre søsken, og han skulle senere også få fire yngre søsken til. Han ble nok oppkalt etter sin onkel Anton Andreassen (f. 1857), som dro til Amerika i 1877, tre år før Anton ble født. Anton P. Bergsejet blir innskrevet på skolen i 1888 i Hoff kreds, i skolehuset Snekkerstuggua. Faren Peder dør to år etterpå og om ikke livet var stritt, så ble det vel det nå. Allerede som 10-åring begynner Anton å gjøre gårdsarbeid på Skonnord, og det står mer om dette i avisartiklene om Anton der det er referert til hva han har fortalt selv. I 1892 er Anton skrevet i skoleprotokollen som Anton P. Skonnord. Det er vanskelig å si om han bor på gården, eller sammen med familien på en av plassene som hørte til under Skonnord på denne tiden. Dette året var Anton borte fra skolen kun én dag, av de 51 dagene det var skole det året. Når Antons bror Marthinus konfirmerer seg den 9. oktober 1892, bor han på Nøss og moren Oline skrives som Oline Olsdatter Skonnordseie. Dette tyder på at hele familien bodde på en av plassene under Skonnord. Anton blir konfirmert 30. september 1894 og er også da hjemmehørende til Skonnord, men her er ikke Oline nevnt med stedsnavn. Siden det kun står Skonnord eller Skonnordseie er det vanskelig å si noe mer om akkurat hvor de bodde i denne perioden. Når de flytter på seg igjen vet vi ikke, men siden broren Martin konfirmeres 3. oktober 1897 mens han bor i Klethagen, har dette trolig skjedd før

14 Den hittil siste folketellinga som er frigjort for innsyn er den fra Denne gir et godt bilde på hvordan familien er spredt, og forteller også litt om hva de driver med. Antons familie bor ved denne folketellinga i Berthestuen. Dette var ei lita stue, og sett på som ei slags fattigstue, så de levde nok i fattigslige kår. Anton har nok måttet finne seg arbeid et annet sted, og selv om han er oppført som hjemmehørende til Berthestuen, har han imidlertidig opphold på Tokstad i Brøttum. Av søsknene til Anton er både Otto og Olave tjenestefolk på Brøttum, og mest trolig hos eldstesøster Agnethe og mannen Lars. Folketellinga 1900: Berthestuen - personliste nr.44, tellekrets nr 11, under grd.nr 122 br.nr. 3: Pedersen, Marthinus husfar gift dagarbeider 1877 Pedersen, Kristian (fl) losjerende ugift snedker 1875 Olsdatter, Oline husmor enke tidl. Husmandskone 1849 Pedersen, Marthin sønn ugift husm. Sønn/dagarbeider 1882 Pedersdatter, Emma datter ugift husmorens datter 1889 Pedersen, Anton sønn ugift husmorens søn 1879 Anton innskrevet som Anton P. Skonnord i skoleprotokollen. Fødselsdato, når innskrevet på skolen, lovlig fravær, ulovlig fravær og oppmøtte dager. Fra Eiktunets arkiv. Vi ser på lista at Antons bror Marthinus Pedersen (23 år), som senere kaller seg for Myrheim, er registrert som husfar. Marthinus gifter seg juni samme år med Stennethes søster, Margrethe (21 år), og det er kanskje i forbindelse med dette slektsforholdet Anton blir kjent med Stennethe. Kristian Pedersen (25 år) er oppført som losjerende, men er oppført som snekker og har midlertidig bosted på Steinsli i Østre Toten. Han gifter seg senere med Beathe Sveum (Tømmeråssveum) og tar også selv navnet Tømmeråssveum. Mor Oline har nå vært enke i 10 år, og har nok hatt mange harde år med en stor barneflokk. Hennes foreldre Ole og Karen døde i 1890 og 1895, så hun har mistet mange på få år. De eldste barna har vel tatt seg av familien så godt de har kunnet. Olaus og Agnethe var 21 og 18 år da Peder døde, men for Oline med en ungeflokk på 1, 3, 5, 8 og 10 år var det nok tungt uten noen forsørgende mann. Marthin Pedersen konfirmerte seg som nevnt i 1897, og han var da bosatt i Klæthehagen, sikkert sammen med familien og trolig i Berthestuen. Marthin gifter seg i 1911 med Marie Roland, og de bosetter seg på Tomtsveen, men han kaller seg for Marthin Kletthagen livet ut. Yngstejenta Emma blir konfirmert i 1903, og bor da i Bertestuen. Hun gifter seg i 1908 med Gustav Alund og de bosetter seg på Myrheim før de rundt 1917 flytter til Nereng. 14

15 Av de yngre søsknene som ikke bor nær hjemmet i 1900, er Otto som flyttet til Brøttum allerede i 1898, bare 12 år gammel. Muligens til sin eldste søster Agnethe, og til samme sted som Anton. Nå i 1900 er Otto 14 år og lægdslem på Øvre Nøss. Bøndene i bygda pliktet å ta til seg de fattige i bygda på omgang, og når Otto må sendes hjemmefra sier det litt om hvor trange kår familien sitter i. I 1907 utvandrer Otto til Amerika, nærmere bestemt Sioux Pass i Montana. Her kaller han seg Otto Pederson. Olave Pedersdatter, som senere gifter seg med Oluf Sveum, er i 1900 kjøkkenpige i Tømmeråsen. De flytter senere til Nyseth. Av de eldre søsknene som ikke står på lista over er Olaus Pedersen (31 år) som bor som nærmeste nabo til Bertestuen i Klethagen (under Sør Klette). Han gifter seg samme år med Helene Andreasdatter (18 år) fra Torpa. Alle de 8 barna til Olaus og Helene blir født her i Klethagen. Eldstedatter i søskenflokken til Anton, Agnethe har vært gift i to år med Lars Evensen Klette, og etter å ha bodd på Berg i 1898, bor de nå i Syljuaashagen i Ringsaker. Antons farfar Andreas P. Engeseth døde i juli 1899, og farmoren Marit bor nå som føderådskone i Engeseth sammen med datteren Mathea og hennes mann Tollef og familien. Otto Pederson fotografert 1907, da han utvandret til Amerika. Utlånt av Douglas Pederson i Amerika, barnebarn av Otto. 15

16 Antons familie Peder Andreassen født , Korsvegen, gift , Øvre Kirke, Oline Olsdatter, født , Tomter, (datter av Ole Olsen og Karen Olsdatter) død , Kletteeie. Peder døde , Bergshaugen. I. Olaus Kletthagen født , Tomtereie, gift 1900, Helene Andreasdatter Lybeck, født , Torpa, Nordre Land, død Olaus døde , Klethagen. II. Agnete Pedersdatter født , Hoffseie, gift 1898, Lars Evensen Klette, født , (sønn av Even Larsen Klette og Marie Hansdatter) død Agnete døde III. Kristian Kletthagen født , Bergseie, gift 1906, Beathe Olsdatter Sveum Ekerneie, født , Tømmeråssveum, (datter av Ole Amundsen Lundeneie og Randine Olsdatter Sveum) død Kristian døde IV Martinius Myrheim født , Bergseie, gift , Margrethe Øversveen, født , Ambjørseie, (datter av Hans Olsen og Marthe Johannesdatter) død Martinius døde V. Anton Bergli født , Bergseie, gift , Stennethe Øversveen, født , Ambjørseie, (datter av Hans Olsen og Marthe Johannesdatter) død , Gjøvik. Anton døde VI. Marthin Klethagen født , Bergseie, gift , Marie Olsdatter Roland, født , (datter av Ole Jacob Torgersen og Karen Mathea Bratengseie) død Marthin døde VII. Olave Bergshaugen født , Bergseie, gift , Oluf Sveum, født , Tømmeråssveum, (sønn av Ole Amundsen Lundeneie og Randine Olsdatter Sveum) død Olave døde VIII. Otto Pederson født , Bergseie, gift , Ovedia J. Rongholt, født , død , Sidney, Montana. Otto døde 1965, Sidney, Montana. IX. Emma Nereng født , Bergseie, gift , Gustav Alund, født , Oudenstadeie, (sønn av Anton Gulbrandsen Alund og Henrikka Hansdatter) død , Nereng. Emma døde , Nereng. Fem søsken fra Bergshaugen: Emma, Anton, Otto, Martin og Olave fotografert ved Kalbakken i Utlånt av Inger Lise Ottosen. En opptelling i denne slekta viser at av 9 barn så giftet alle seg. Av de jeg har funnet ble det etter hvert 74 barnebarn hvorav 73 giftet seg, og disse fikk 165 oldebarn. Det ble 268 tippoldebarn og 122 tipptippoldebarn. Det er også kommet 4 barn i den neste generasjonen der igjen. Totalt med ektefeller blir flokken på over 950 personer. 16

17 Rolf Myrheim peker på der Berthestuggua lå. 10. juli Berthestuggua Første gang plassen er nevnt er i folketellinga i Da bor Håvel Andersen (f. 1819) der med kona Oline Olsdatter (f. 1825) og fire barn. Rolf Myrheim husker Berthestuggua. Den var dårlig på slutten, så stua falt nesten ned av seg selv, men den stod vel der under krigen. Det var kjøkken og et par rom nede. Kjøkkenet var til venstre og kammerset til høyre. Stua var litt lang og smal døra var i midten med vinduer på begge sider. Det var et lite soverom oppe også, men det var ikke mye å skryte av. Stusselig husrom, så det var ikke rart unga måtte tidlig ut å greie seg sjøl. Olaf Nyseth (f. 1912) husker en gang han var med moren Olave og besøkte bestemor i Berthestuggua. Det var en vinter, for de hadde gått på ski for å komme dit. Han husker det var bare to rom der, og bestemor Oline bodde i det ene. Det var ei gammel kone som bodde i det andre rommet. Olaf husker også at denne konen kom ut da de skulle gå igjen, og lurte på om de hadde en kilo hemsmør å selge. Martinus Pedersen Myrheim og Margrete bodde her i 1902 og 1904 da Halvard og Magda ble født. Gustav og Emma Alund bor her i 1908 da Asbjørn blir født. Så blir både Evinda og Olav, de to første barna til Olave og Oluf Nyseth født her i 1909 og Olav dør bare en uke gammel. Martin og Marie Klethagens (senere Tomtsveen) første barn, Dagny blir født her 13. juli Arnulf Bergli (f. 1938) husker ikke Berthestuggua, selv om han var mye på Hellerudflåa og spilte fotball som smågutt. Jorda der var pløyd opp, så alle spor etter stua var borte da. Berthestuggukara i basketak Aslaug Kalbakken forteller: Det er veldig stause folk hele dætta berthestuggufolket. Bortpå Pinsberget så var det pinsmoro støtt der. Det var før det vart bygd borti der. Der var det moro i hele pinshæljen, og så sløss dom da vei du. Men du veit dæ at det vart opprænske da Berthestuggukara kom har je hørt hit ti. Dom var noen kraftkarer, så det var itte noe å skubbe seg bortått. Da trur je dom gjorde reint bord. Det går flere vandrerhistorier i forskjellige varianter om slosskamper og sprell som Anton og andre hadde, bl.a. om en gang de hadde tatt en etasjeovn ut av et hus for å vise styrken sin. En gang hadde de også enten sparket til eller kastet en fyr i ei dør, så både døra og karmene ble med ut. Martin og Anton hadde også noen basketak seg i mellom, og dette var visstnok etter at de var voksne også. En gang hadde Anton kastet Martin ut gjennom skyttergluggen på skytterhuset ved Røstad. 17

18 Asbjørn Hasle (f. 1925) husker et par episoder som Anton selv fortalte han: Det var den gongen de var i Gudbrandsdalen og grov brynn. Det hadde vøri bearfest heme ått noen, og det var Anton, Martin og svogeren Oluf Sveum som var der. Dom var itte bedt, men så hadde dom kømmi på at dom ville prøve å kommå seg inn. Dom hadde vel smakt på litt på førehånd så de var i god stim, men da dom kom seg innafør så vart det visst et basketak med kara der. Dom visste nok itte å dom møtte på dom som prøvde seg. En kar hadde fått skikkelig medfart for Anton fortalte: Fyst tok je ovnslokket og drog tæl n, og så tok n Martin-bror n på direkten så han førte langs himlinga og ned langs veggen slik at han vart liggende over en separatorkrakk. Det var også noen kuler mellom Anton og Nyborgskara. En gang hadde han møtt på to av de, og Anton hadde fortalt: Det kom da et par ta dom Nyborgsglæpom og sku ta meg. Jeg tok og høgg tak i nakken på dom og klinte dom innåt, og etterpå så kaste jeg dom i hårt sitt kjærr. Sigmund Sveen (f. 1926) forteller at Anton selv fortalte om slossinga. Det var om å gjøra å få han til å fortelle historiene om igjen for å se om han la på eller trakk fra i historiene. De var litt utrolige, men det viste seg at han fortalte de helt likt hver gang. Sigmund husker også en gang Anton hadde fortalt om sin ungdom. Ovenfor Snekkerstuggua var det et et-etasjes hus der det holdt til noen tjenestejenter. Anton hadde vært litt etter den ene jenta der og han ville jo gjerne inn, men så hadde de låst han ute. Han skulle vel vise seg litt og da tenkte han vel at han skulle vise litt muskler. Han hadde stilt seg opp utafor og tatt et veddemål før han tok sikte på den midterste fyllinga i trefyllingsdøra og tatt fart. Han hadde visst kommet inn gjennom døra med et brak og med hodet først og hendene langs sida. Men om jenta ble imponert eller mest skremt forteller historien ingenting om. Martin og Anton på fest i Gudbrandsdalen. Tegning av Herbjørn Skogstad. 18

19 Stennethes barndom Stennethe blir i følge kirkeboka født 11. februar 1884 på Ambjørseie i Snertingdal. Datoen må utrolig nok være feil, siden hun alltid feiret bursdagen den 4. februar, og denne datoen står også både i skoleprotokoller og på gravsteinen. Hun må helst ha vært født på plassen Øversveen under Ambjør, siden faren Hans Olsen var husmann her i Stennethe ble døpt den 23. mars i Øvre kirke (Nykirke), med foreldrene Hans Olsen (f. 1842) og Marthe Johannesdatter (f. 1843). Kirkebok Stennette døpt. Kopi utlånt av Bjørn Alund. Faddere: Marthe Olsdatter (Husmannsfrue på Henrikhaugen f. 1816, svigermor til Stennethes søster Olava, og forøvrig tante til Antons mor Oline) Mina Hansdatter (Stennethes eldste søster, f. 1864) Mathias Hansen (Mathias Lyshaugen f Han ble gift med Stennethes søster Olava bare noen uker før, den 10. februar Er for øvrig fetter til Oline, mor til Anton.) Kristian Pedersen Ambjørseie (Trolig Ole Kristian Pedersen f. 1867, bor i Rønningsveen) Martin Olsen Granum (Stennethes onkel f. 1848) Stenette H. Øversven ble innskrevet på skolen den 18. januar 1892 i Ambiørs kredsskole. Også her i skoleprotokollen er hennes fødselsdato oppgitt til å være 4. februar Fra protokollen i skoleåret kan man se at hun var borte kun én dag fra skolen, og var den som hadde minst fravær i 2den afdeling. Denne avdelingen bestod av sju gutter og tre jenter. Kristian, Stennethes bror gikk også her da. Stennethes navn i skoleprotokollen for Ambjør krets. Fra Eiktunets arkiv. 19

20 Pensum 1895 Religion: a) Forklaring: Hele b) Bibelhistori: Fra Jesu sidste dage og ud samt forfra til Davids historie c) Bibellæsning: Markus og Johannes s evangelier samt en del af apostlernes breve. d) Kirkehistori: Kort oversigt over kirkens fremgang og udvikling gjennem tiderne. Norsk: a) mundtligt: Sætningslæren og ordklasserne samt læsning. b) skriftlig: diktat og afskrift Regning: Indøvelse af det metriske system, procentregning, rente og rentesregning samt en del geometri Norgeshistorie: Forfra til Kristian den første Naturfag: Fysikken, kemien og plantelæren efter Reuch Geografi De fire fremmede verdensdele samt al mudelig geografi Sang: Baade salme og sang melodier samt for øverste klasses vedk. lidt nodelæsning. Stennethe blir konfirmert 1898 og bor også nå hjemme på Ambjørseie, mest trolig i Øversveen. Som det vanlige var den gangen måtte også hun ut å få seg arbeid. To år senere er oppført som Stenette Hansdatter som budeie på nedre Nøss, 16 år gammel. Hun holdt til i Drengestuen sammen med tre andre. Man fikk dårlig med lønn i gamle dager, så en måtte kanskje greie seg med kosten. Stennethe fikk kanskje noen sko og litt til, men det var nok trange kår for tjenestefolk. Drengestuggua ved Nøss. 20

21 Folketellinga 1900: Nøss, nedre - personliste nr.15, tellekrets nr 11, grd.nr 119 br.nr. 1 og 2: Hovedbygningen: Olsen Landåsen, Johan Cesar husfar gift gbr./landhandel/lasteh Olsdatter, Oline husmor gift landhandel-gaardbr.kone 1858 Cesarsen, Olaf sønn ugift handelsfullmægtig 1881 Andersen, Mathias tjener gårdsbestyrer 1833 Johansen, Marthinus tjener tjenestegutt 1877 Drengestuen: Andreassen, Helmer tjener gaardsarbeide 1881 Johannesdatter, Lina tjener kjøkkenpigee 1882 Evensdatter, Anna tjener kjøkkenpigee 1884 Hansdatter, Stenette tjener budeie 1884 Ser vi etter resten av Stennethes familie i denne folketellinga finner vi hjemme i Øversveen foreldrene Hans (57 år) og Marthe (57 år) til sammen med Oline (14 år). Kristian (20 år) er også oppført hjemmehørende til Øversveen, men han er for tiden i Fåberg, muligens hos Marthes slekt. Eldste søster til Stennethe, Mina er 36 år og gift med Anton Olsen. De bor på Snartumssveum i Nedre Snertingdal, og nå i 1900 bor de her med fire barn. Olava (34 år), som ble gift i 1884 med Mathias Hansen, bor på Lyshaugen med tre barn. Stennethes eldste bror, Ingvald (32 år) bor i Nord Bratsveen sammen med Karoline Nikolausdatter, og sine fem barn. De to tvillingene Martin og Netta er akkurat kommet til. Ole er 28 år og er gift med Sofie Martinsdatter. De er bosatt på Lovmoen i Nordre Land. Han er jernbanearbeider, og de har to barn. Mathea er 26 år og gift med Nils Tollefsen Skundbergseie. De bor i Rønningen med to barn. Agnethe er 23 år og gift med Johannes Kalbakken. De bor på Øvre Kalbakken med sin datter. Margrethe er 21 år og gifter seg samme år med Martinius Myrheim. Stennethe har også ei halvsøster, Henrikka som nå er 37 år. Hun giftet seg med Anton Gulbrandsen i De har bodd på litt forskjellige husmannsplasser under Lunden, Oudenstad og Rud før de nå i 1900 bor på selve Alund. Den eldste sønnen, Gustav gifter seg i 1908 med Antons søster Emma. 21

22 Stennethes familie Hans Olsen født , Frøsakereie, Torpa, og (1) Helene Hansdatter, født , Haslieie, (datter av Hans Christensen og Marie Hansdatter) død , Alund, gift (2) Marthe Johannesdatter, født , Råumseie, Søndre Land, (datter av Johannes Hansen og Marit Olsdatter) død , Henrikhaugen. Hans døde , Rusten (aldershjem). Hans Olsen og Helene Hansdatter: I. Henrikka Hansdatter født , Lundeneie, gift , Segaard Kirke, Anton Gulbrandsen Alund, født , Rudseie, (sønn av Gulbrand Jensen og Anne Pedersdatter) død , Alund. Henrikka døde , Alund. Hans Olsen og Marthe Johannesdatter: II. Mina Øversveen født , Røstadeie, gift 1893, Anton Olsen Sveum, født , Nøsseie, (sønn av Ole Olsen Øversveløkken og Ingeborg Olsdatter) død Mina døde III. Olava Øversveen født , Lundeneie, gift , Mathias Hansen Lyshaugen, født , (sønn av Hans Torgersen Øverbyeie og Marthe Olsdatter) død Olava døde , Lundgård. IV. Ingvald Henrikhaugen født , Røstadeie, gift , Karoline Nikolausdatter, født , Lillebrenden, Landåsbygda, (datter av Nikolai Andersen Brenden og Karen Mathea Julsdatter) død , Henrikhaugen. Ingvald døde , Henrikhaugen. V. Martinus Øversveen født 1870, død før 1887/1875? VI. Ole Øversveen født , Lundeneie, gift Anne Sofie Øyom, født 1871, (datter av Peder Martin Reiersen Knutslien og Anna Marie Nilsdatter Munkelien). Ole døde 1956, Nordsinni. VII. Mathea Øversveen født , Lundeneie, gift , Nils Tollefsen Skundbergseie, født , (sønn av Tollef Jacobsen Forseth og Karen Mathea Fredricksdatter Løvlien) død Mathea døde VIII. Agnethe Øversveen født , Ambjørseie, gift Johannes Andreassen Kalbakken, født , Lundseie, (sønn av Andreas Nilsen Valhovd og Agnete Kristiansdatter Øversveen) død Agnethe døde , Myrheim. IX. Margrethe Øversveen født , Ambjørseie, gift , Martinius Myrheim, født , Bergseie, (sønn av Peder Andreassen og Oline Olsdatter) død Margrethe døde X. Kristian Øversveen født , Ambjørseie, død XI. Stennethe Øversveen født , Ambjørseie, gift , Anton Bergli, født , Bergseie, (sønn av Peder Andreassen og Oline Olsdatter) død Stennethe døde , Gjøvik. XII. Oline Øversveen født , Ambjørseie, gift , Kasper Sveum, født , (sønn av Kristian Nilsen Ekerneie og Nikoline Johannesdatter Lundeneie) død Oline døde

23 En opptelling av etterkommere etter denne familien: 12 barn der 10 ble gift, 71 barnebarn derav 59 giftet seg, 205 oldebarn, 384 tippoldebarn, 458 tipptippoldebarn, 130 tipptipptippoldebarn, og 5 i den neste generasjonen der igjen. Tar man med ektefeller i tellinga, får en over 1850 personer, som i stor grad har bosatt seg i Snertingdal. Når vi tar med alle etterkommere etter både Anton og Stennethes søsken får vi over 2300 personer. Øversveen på 1950-tallet. Stennethe har fortalt at de hadde låven stående til høyre utenfor bildet. Der hadde de også en brønn. Utlånt av Synnøve Øversveen. 23

24 Anton og Stennethe Anton og Stennethe traff nok hverandre i begynnelsen av århundret, men ingen vet noe om omstendighetene rundt dette. Det fortelles at Stennethe stod i med Olaf Landåsen, og dette var nok mens hun var budeie på Nøss rundt Stennethe er fadder for Sigurd, sønn til broren Ingvald og Karoline Henrikhaugen i november Hun blir her kalt Pige Stenette Hansdatter Nøss, så hun er nok fremdeles tjenestejente på Nøss. Anton var som nevnt på Tokstad i Brøttum i Her jobbet han vel som tjenestegutt, men ingen har kunnet fortelle noe om dette. 13. april 1902 er Halvard Myrheim, sønn til Martinus Pedersen og Margrete Hansdatter, til dåpen. Faddere er: Enke Oline Olsdatter Bertestuen, Pige Stenette Hansdatter Ambjørseie, Dagarbeider Rasmus Haavelsen Frydenberg, Dagarbeider Olaus Pedersen Klættehagen og Dagarbeider Anton Pedersen Klættehagen. Anton og Stennethe kjente hverandre sikkert fra før, men her må de i alle fall ha truffet hverandre. Ingen har fortalt noe mer om dette, men i februar 1903 blir Klara født, uten at Anton og Stennethe rakk å gifte seg. De hadde nok ikke midler til å få seg noe felles bosted for Klara blir født den 5. februar hjemme hos Stennethes foreldre i Øversveen. Stennethe er fadder for flere, og hun er oppført enten som Ambjørseie eller Øversveen i hele perioden fra 1902 til Hun har vel da bodd hjemme og hjulpet sine foreldre. Anton i militæret 1905 Etter at Klara ble født, fikk Stennethe muligens hjelp fra sine foreldre eller søsken, da Anton måtte i militæret i Det er blitt fortalt at han var grensevakt og at han var Anton på Jørstadmoen i Han står helt bakerst som nr. 3 fra høyre. Utlånt av Anna Bergli. 24

25 Utsnitt av bildet fra Jørstadmoen. på Jørstadmoen. Anton snakket heller ikke så mye om dette, så derfor har ingen kunnet fortelle noe om dette. Det eneste er en historie fra moen som Anton hadde fortalt Sigmund Sveen. Anton fortalte gutta stadig at han hadde løpt 100-meter, og i all tid etterpå meinte han bestemt at han hadde klart dette på 10-tallet ett sted. Sigmund husker ikke helt akkurat tida han sa, men han oppgav alltid den samme tida. Sigmund og Asbjørn Hasle hadde prøvd å forklare han at dette var umulig, og at det var opp mot norgesrekord, men Anton var brennsikker og stod på sitt. Det jeg har funnet fram til ut fra bildet og bøker om 1905, er at Anton var i 4. korps. 4-tallet på uniformen viser dette. Soldatene den gangen ble delt opp i tre bataljoner: linje-, landvern- og landstormbataljon. Landstorm dro først til svenskegrensa da Norge måtte vise at vi virkelig ville ha vår selvstendighet. En ansatt ved forsvarsmuseet i Oslo som jeg har snakket med mente at soldatene på bildet trolig var fra linjebatalionen. Anton var dermed blant de som reiste etter inn til svenskegrensa. Mannskapene i 4. korps ble samlet fra Fåberg, Lillehammer, Biri og Nes så personene på bildet stammer fra disse områdene. Halvard H. Sveen sin far Harald Sveen (f. 1881) fra Vestre Sveen i Snertingdal er også med på bildet. Han står som nr. 2 fra venstre. Halvard forteller at faren Harald var på Svenskegrensa som vakt i 1905, så dette tyder på at alle på bildet var ute på grensevakt. 1. oktober 1905 kom troppene som var blitt sendt til grensa, tilbake igjen til Jørstadmoen. Partene inngikk forlik i Karlstad, og faren for krig var over. Dette bildet er trolig tatt denne høsten da Norge igjen var selvstendig. Valdresbanen Som det står i avisartiklene senere, var Anton med på en del fløting, men dette var sesongbetont, så han fikk seg vel jobb der det var mulig å få tjent seg litt penger. Derfor fikk han vel også jobb på Valdresbanen som anleggsarbeider. Her lærte han seg nok de svenske visene han ofte sang på. På internett (valdresbanen.no) står det om historien til jernbanelinja: 23. november 1902: Landsbanen fram til Dokka offisielt åpnet. I oktober 1903 nådde man Tonsåsen, men de siste 30 km voldte adskillige problemer. Arbeidet ble tatt opp igjen etter en lengre stillstand. På det meste hadde det jobbet vel 800 mann på banen - (rallare/slusker; fortjeneste på 4 kr. dagen!!). 29. september 1906 ble banen offisielt åpnet fram til Fagernes av kong Haakon den 7. Det finnes ingen faste holdepunkter fra 1900 og til 1906 om hva Anton kan ha jobbet med, men siden han var i militæret 1905 og det er nevnt at han ble fyrbøter da Valdresbanen ble åpnet tyder dette på at han var med her rundt

26 Anton og Stennethe gifter seg 30. desember 1906 tinglyses bryllupet, og 4. januar 1907 gifter de seg. Ungkarl Anton Pedersen og pige Stenette Hansdatter står det i kirkeboka. Anton er oppført som dagarbeider og bor i Klættehagen. Forlovere er Martinus Pedersen - Antons bror som i 1900 giftet seg med Stennethes søster Margrethe, og Martin Pedersen Klethagen også han bror til Anton. Stennethe flytter til Klæthagen sammen med Anton, og familiens andremann, Petter blir født her i juni samme år. Anton bruker også navnet Anton Pedersen Klæthagen helt til han kjøper Bergli. Stennethes mor Marthe dør samme høst på Henrikhaugen. Anton, Stennethe og barna bor i Klæthagen også de første årene etterpå, og både Magnhild og Olaug blir født der. Fra kirkeboka: Ungkarl Anton Pedersen, dagarbeider i Klættehagen, og pige Stennette Hansdtr. Kopi utlånt av Bjørn Alund. 26

27 Stennethe og Olave, Antons søster, på trappa hos Helene og Johan på Fåvang. Bildet utlånt av Randi Kirkerud. Til venstre for der vegen flater ut litt lå Berthestuggua. Til høyre lå uthuset. Høsten 1909 har Anton og Stennethe flyttet, for kone Stenette H. Stampestuen er fadder 17. oktober dette året. Det er Evinda, datter til Olave Pedersdatter og Oluf Olsen Tømmeraassveen som er til dåpen, og denne Stenette kan ikke være noen andre enn vår Stennethe, for både slektskap og steder stemmer. Olave er søster til Anton og hun bor nå i Bertestuen når Evinda blir født. De andre fadderne er Emma P. Myrheim (også Antons søster), Gustav A. Myrheim (gift året før med Emma), og Oluf M. Hellerud. Det er uvisst hvorfor de har flyttet fra Klethagen og til Stampestuen, og det er også uvisst hvilke av husene i Stampestuen de holdt til i. På den tiden er det to hus der som de kan ha bodd i. Schjold Landåsen (f. 1918) har hørt at Anton muligens jobbet med å lage karder der, så dette stemmer godt overens. De har ikke bodd lenge i Stampestuen, for allerede høsten 1910 bor de i Bertestuen. 4. oktober begynner nemlig Klara i første klasse på Dalheim, og innskrives da som Klara Bertestuen. De kan ha bodd her 27

28 helt fram til sommeren 1911, for den 16. juli er Stennethe igjen fadder. Denne gangen er det Martin Pedersen og Marie Olsdatters datter Dagny som blir døpt, og kirkeboka kan fortelle at Stenette H. Klethagen er blant fadderne. Senere samme år eller tidlig i 1912 flytter familien til Snekkerstuggua på Berg, og familien bor her mens de bygger hus på Bergli. I et intervju på Berg om orgelfabrikken og sagbruket der i 1997 forteller Sverre Bergli (f. 1912): Je er født i Snikkerstuggn, ja. Så je er den siste som er født på Berg. Hænn far og a mor bygde oppafør Berg, og legde hus der. Bernhard Berntsen førtælte at han bar mei ti ei kommodeskuff oppover bakka her. Odd Haugen (f. 1919) skrev en liste over alle som har bodd på Bergshaugen. Anton Bergli m/kone er notert blant de som har bodd der etter Det er vanskelig å si noe om akkurat når, men det kan ha vært en kortere periode rundt eller akkurat før de flyttet inn på Bergli. Bergli Bergli ligger under gården Berg som ligger midt i det man i dag kaller sentrum i Snertingdal. Det har bodd folk her i området i uminnelige tider, sikkert på grunn av de store flate områdene som nok var attraktive i forhold til dalen ellers som består av mye ulendt terreng. Navnet på nabogården Hov, tyder på at det har vært et eldgammelt kirkested her, så området har lenge vært et sentrum i dalen. Gården Berg ble første gang nevnt i skriftlige kilder 13. april 1344 sammen med gårdene Snartum, Klette og Nøss. Flere av de mindre husmannsplassene og småbrukene som ble fraskilt de store gårdene ble etablert på mindre attraktive områder oppe i høyden. Navnet Bergli nevnes første gang i 1911 i eiendomspapirene som skrives når Anton kjøper plassen. Bergli fikk gnr. 123, bruksnummer 6, men etter at Snertingdal ble innlemmet Snekkerstuggua på Berg Utlånt av Hans Berntzen. Bergli våren Foto: Sigbjørn Bergli. 28

29 i storkommunen Gjøvik i 1964, har Bergli nå fått gardsnr. 229, bnr. 6. Det er uvisst om navnet Bergli hørte til stedet før Anton kjøpte det, eller om det var han som gav navn til plassen. Anton ble født på Bergshaugen og vokste opp der, og det var kanskje derfor han senere ønsket å bosette seg i dette området. Bergli ligger ca 540 moh. og herfra har man god utsikt over midtre delen av Snertingdal. Nå er mye vokst igjen og Berglisletta og utsiktspunktet ute på berget er helt gjengrodd. Bergli oktober

30 Eiendomspapirer Toten, Vardal og Biri pantebok nr. 24 = Y, oppslag 228a, dok. nr. 56, tinglyst Aar 1911 den 11 august indfandt undertegnede arbeidskomité for Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank i Snertingdalen sig paa gaardsnr. 123 brno 1 Berg, skylden for at skyldsætte en fra denne eiendom til arbeiderbruk solgt parsell. Da eiendommen er indgjærdet og grænsene saaledes paa det rene. befandtes saledes unvaarelse unødvendig, hvorfor denne ikke var varslet. Tilstede var sælgeren Hans A. Berg og kjøperen Anton P. Klæthagen. Den frasolgte parsell der har erklert navnet Bergli, bestaer av et jorde der i nord begrænses av pladsen Haugen, i øst av Bergs kreaturvei, i syd av innhavning, alt tilhørende de gaarden Berg, i vest begrænses det av pladsen Sjurstuen, løkke, tilhørende søndre Hoff, og overalt indgjerdet. Kjøperen har ret til have i gaardens sætermark for de kreaturer, der fødes paa bruket likeledes ret til 100- et hundre gjerdestaur i gaardens skog aarlig. Det bemærkes at intet nyt fællesskap er opstaaet ved det nye bruket oprettelse, likesom dette har erholdt sine eiendele for benyttelse og fredning i saa heldig form som de stedlige forhold 30

31 Flyfoto av Bergli og Berg Utlånt av Hans Berntzen. tillater. Efter at have befaret eiendommen enedes man om, at det nye bruk faar en skyld av mark 0.45 øre, hvilket paa stedet vedtakes av sælger og kjøper. At foranstaaende er utført efter bedste skjøn og overbevisning i henhold til tidligere avlagt lagrettesed bekræftes. Snertingdalen 11/8-11. M. H. Lyshaugen, M. P. Tomter, Tollef T. Jostad. Toten, Vardal og Biri pantebok nr. 24 = Y, oppslag 316a-316b, dok. nr. 21, tinglyst Undertegnede Hans A. Berg, som er lovlig eier av gaardsno. 123 brno. 1 Berg i Snertingdalen, erkjender herved at ha solgt, likesom jeg herved sælger, skjøter og overdrar parsellen Bergli av min eiendom til Anton P. Klæthagen for kjøpesum kr to tusen fem hundrede kroner. Da der for kjøpesummen er stillet tilfredsstillende sikkerhet ved garanteret og bevilget laan av den norske Arbeiderbruk og Boligbank, skal nævnte eiendom herefter tilhøre kjøperen med rettigheter og forpliktelser ifølge handels forlig, som hans retmesige eiendom uten anke fra mig og arvinger, og forbliver jeg for overdragelsens kjøpesum hjemmelsmann efter loven. Snertingdalen 14 novmbr. 1911, Hans Berg. Til vitterlighet. M. H. Lyshaugen, Lars Kalbakken. 31

32 Kjøpekontrakt Utlånt av Hans Berntzen Undertegnede Hans A. Berg og Anthon Pedersen Klæthagen, har Dags dato indgaaet saadan handel. Jeg, Hans Berg, sælger til Anthon Pedersen en parsell av min eiendom Berg i Snertingdalen, for omforende kjøpesum kr to tusen fem hundre kroner. Den nevnte parsell; Bakkene kaldet, er et firkantet stykke omgivet av gjærde paa alle kanter og grænser øverst til pladsen Haugen, nederst til en liten havneløkke tilhørende gaarden, paa de andre sider grænser den til pladsen Sjurstuen og gaarden Bergs kreaturvei. I handelen medfølger den øverste av de to paa parsellen staaende Laavebygninger samt laaven og fjøset paa pladsen Haugen. Al den omkring parsellen, til gaarden Berg hørende gjærdeplikt, forplikter kjøperen sig til at overtage, men skal hertil have 100 et hundre gjærdestør årlig efter utvinning i gaardens skog. Kjøperen har ret til Havn i gaardens sæterhavn for de kreaturer der fødes paa parsellen samt ret til at faa dem ind paa gardens Sæterfjøs. Kjøpesummen blir at erlegge kontant saasnart Laan av den Norske Arbeiderbruk og Boligbank erholdes, og forplikter sælgeren sig til at utstede Skjøte saasnart nævnte laan er bevilget, og forbeholder sælgeren sit ret til at erholde dette direkte utbetalt av Kassereren. 32

33 De med ordningen forbundne omkostninger utredes av kjøper og sælger med en halvpart paa hver. Av nærværende Dokument har kjøper og sælger hver sit Eksemplar. Snertingdalen 1 august 1911 Kjøper, Anton P. Klethagen (sign) Som sælger Hans Berg (sign) Til vitterlighet M. H. Lyshaugen, A. Rognstad Bergli oktober

34 Toten, Vardal og Biri pantebok nr. 24 = Y, oppslag 316b, dok. nr. 22, tinglyst Panteobligation for laan av Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank. Rente pst. p.a. A. no Undertegnede Anton P. Klæthagen 2700,- hvilke to tusen syv hundrede kroner. 1ste priortet mit eiendre bruk Bergli i Toten, Vardal og Biri sorenskriveri Snertingdalens tinglag, gaardsno. 123 bruksno. 6 av skyld mark 45 øre med samtlige Snertingdalen den 14 november Anton P. Klæthagen. Til vitt. M. H. Lyshaugen. Anton M. Lien. Bakgrunnen for Den norske Arbeiderbruk og Boligbank Den Norske Stats Arbeiderbruk- og Boligbank (fra 1915 Småbruks- og Boligbank) ble opprettet ved lov av Bankens formål var å låne ut penger mot kommunal garanti til ubemidlede personer som bl.a. ønsket å bygge bolig eller skaffe seg arbeiderbruk samt lån til kommuner som ønsket å skaffe eller bygge boliger for ubemidlede. For å vurdere lånesøknadene ble det oppnevnt kommunale komiteer, de senere småbruksnemnder og bolignemnder - på landet slått sammen til småbruks- og bolignemnda. Betingelsene for å få lån med kommunal garanti var bl.a. at søkeren ikke hadde formue over en viss sum samt at tomten og bygningens størrelse var begrenset. Toten, Vardal og Biri pantebok nr. 40, 1929, fol 227a dok. nr. 76, tinglyst Skjøte /4-29, Lov 23/ Undertegnede Anton Bergli erkjenner herved at ha solgt til, likesom jeg herved i henhold til kjøpekontrakt av 14/ skjøte og hjemler til Petter A. Bergli min eiendom Bergli g.nr 123. br. nr 6 av skyld mn 0.45 i Snertingdal tinglag for en kjøpesum stor kr 6500,- Sekstusenfemhundrekroner som er avgjort paa omforenet måte. Ti skal overta eiendom hvorpaa følge og tilhøre kjøpesum med fuld eiendomsret på samme måte som jeg selv har bruket den, idet jeg for overdragelsen forblir hjemmelsvarlig efter loven. Snertingdal den 4. april 1929 Til vitterlighet Johs. Kirkerud Anton Bergli Skjøtet fra 1929 der Anton selger Bergli til Petter. Kopi fra Statsarkivet på Hamar. 34

35 Familien flytter til Bergli Når Anton kjøper Bergli i 1911 består familien av seks personer. Anton er 31 år, Stennethe 27, Klara 8, Petter 4, Magnhild 2 og Olaug 1 år. I en avisartikkel i forbindelse med Antons 70 års dag står det: Ved intenst slit klarte han 27 år gammel og skaffe seg sitt eget bruk. Dette skulle bety at han kjøpte Bergli i Alle eiendomspapirer jeg har kommet over tilsier at handelen fant sted i 1911, men en mulighet er at han begynte å opparbeide jorda på Bergli allerede i Dette blir i grunnen bare spekulasjoner, og avisene skal man heller ikke alltid stole på. Det var nok mye slit som måtte til for å få jorda i området dyrkbar. Det var ikke snakk om å vente på våren, for det var å hogge ned skogen og kvitte seg med røtter og stein uansett vær. Hesten var til uvurderlig hjelp og dro unna røtter og stein på lemmer. Når våren kom skulle mest mulig være klart til å dyrkes opp. Om sommeren var det lettere å opparbeide ny jord, men samtidig mer å gjøre under våronn og slåttonn. Man røyset om sommeren, slik at man kunne utnytte snøen om vinteren og lettere kjøre bort steinen da. Den nye vegen gjennom dalen var kommet fram til Kalbakken i 1910, og dette gjorde nok mye for framkommeligheten gjennom dalen. Men det var ennå 4 år til den første bilen skulle komme til Snertingdal. Anton og Stennethe begynte vel byggingen av huset så fort de fikk kjøpt eiendommen, men med begrensede midler og lange arbeidsdager gikk det kanskje smått. Rundt må familien ha flyttet inn, for Helene blir født på Bergli i 9. februar I kirkeboka er Anton her for første gang oppført som selveier. Helene ble døpt 1. mars og faddere var da: Kone Ellen E. Bergseng (Nabo - f. 1875) Pike Anna J. Myrheim (f Datter til Agnethe, søster til Stennethe) Dagarbeider Even E. Bergseng (Nabo f. 1881) Tj.gut Harald M. Bergengen (Trolig Harald Matiassen f Sønn til Olava, søster til Stennethe) Helene døde av hjernebetennelse i 1918, bare 4 år gammel. Det første Sverre Bergli kunne huske, var saga som stod ved Skonnordstjernet. Denne var drevet av en lokomobil, og var nok et syn for en smågutt på den tida. Derfor husket han vel også dette. De hentet materialer med hest til Bergli, og dette skulle visst brukes til huset, så det var nok ikke helt ferdig. Dette kunne vel kanskje ha vært rundt , da Sverre var 4-5 år gammel. 35

36 Bergli 1966 og

37 Økonomien I skatteprotokollene kan vi kikke litt på hvordan det stod til økonomisk med Anton de første åra etter at han bygde Bergli. De to kolonnene til venstre viser Antons formue og inntekt, mens til høyre er tilsvarende tall for gårdbrukeren på Berg: De grå tallene betyr at jeg ikke har de eksakte tallene, og har derfor valgt et gjennomsnittlig/sannsynlig beløp. Antons formue og inntekt - nominelle verdier. 37

38 Disse tallene syntes kanskje klare nok, men for å få et realistisk forhold må man også regne med kroneindeksen på den tida. For å forklare litt bakgrunnen for denne tøffe tiden må jeg ta med litt økonomisk historie: I hele perioden før første verdenskrig var kronekursen knyttet til en gullstandard. Det betyr at omfanget av sedler og mynt var bundet til sentralbankens gullbeholdning. Pengeverdien var stabil, det var verken inflasjon eller deflasjon. Ved utbruddet av første verdenskrig ble gullstandarden midlertidig opphevet. I mange land ble en vesentlig del av statens utgifter til krigen finansiert ved å trykke penger i stedet for å øke skattene. Resultatet ble en kraftig økning i prisnivået og "dyrtid". Spekulanter tok raske gevinster mens småsparere og vanlige lønnsmottakere fikk sine verdier spist opp av inflasjon. I 1920 var kronens verdi i forhold til gull redusert til omtrent en 1/3 av verdien i Etter krigen tok Norges Bank sikte på å føre kronen tilbake til omtrent halvparten av gammel verdi i forhold til gull. Myndighetene tok sikte på å bringe pengeverdien tilbake til "pålydende". Perioden var preget av nedgangstid, deflasjon og høy arbeidsledighet. Vegen opp til Bergli. 38

39 Antons inntekt følger utviklingen for de fleste i 20 og 30-åra. Mange gikk konkurs og måtte selge gården. Antons formue og inntekt - reelle verdier omregnet i forhold til kroneindeks. Ser at 1920 er toppåret, før en rask nedgang i løpet av Får igjen en liten oppsving i før det går ned til en bunn i Det er også nå at Anton selger Bergli til Petter. Vi ser akkurat den samme utviklingen på Berg som hos Anton, men nedgang fram til 1935, da Bernhard går konkurs. Hadde vi sett på andre gårdbrukeres økonomi, hadde vi vel funnet den samme utviklingen for de aller fleste. Dette må ha vært en urolig tid, og langt fra dagens økonomi som bare går jevnt og trutt oppover og med forholdsvis små endringer fra år til år. Fra 1921 og til 1931 reduseres Antons inntekt nesten til en femtedel fra 1519 til 323 kroner i året. Det hele virker ganske utenkelig i dag. Hans/Bernhard og Antons formue og inntekt - reelle verdier omregnet i forhold til kroneindeks. Den øverste graf er Hans/ Bernhards formue delt på 10 (for å få frem nyansene), den nest øverste viser viser Hans/Bernhards inntekt. Antons formue og inntekt nederst. 39

40 De dårlige tidene gjorde at Anton måtte selge bruket, men ingen hadde penger til å kjøpe. Derfor ble bruket solgt til Petter for å komme seg over kneika. Jeg valgte å sammenlikne med Hans Berg som Anton kjøpte bruket av, og vi ser at utviklingen for han er akkurat den samme. På slutten av 20-tallet synker både formuen og inntekten kraftig. Hans dør i 1928, og Bernhard Berntsen overtar. Anton selger Bergli i 1929, mens Bernhard unngår konkursen fram til Jeg har ikke funnet tall lengre fram enn til 1936, men de harde 30-åra kommer tydelig fram. Bergli tidlig på 70-tallet. Utlånt av Esther Ekse. 40