MOTTATT 2 MAR 2009 A vokat Fey-C. Blaas Wallann (LLM

Transkript

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statssekretær Jan Erik Støvstad Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ADVOKATFIRMAET RIISA Co ARBEIDS- OG OSLO: Advokat Jan M. Haugen (H) Advokat Ole Andresen (H) Advokat Svein Jøsang (H) Advokat Knut Riisa (H) Advokat Ivar Holst (H) vokat Halldis Winje (H) vokat Jarl R. Heastein A vokat Ståle Haugsvær A vokat Harald Holm Glad INKLUDERINGSDEPARTEMENTEÅ MOTTATT 2 MAR 2009 A vokat Fey-C. Blaas Wallann (LLM A vokat Kristin Solevåg A vokat Jørgen Svartebekk (H) A vokat Jørgen Brendryen A vokat Aleidis Løken (Cand.odont) TRONDHEIM: Advokat Jan Terje Bårseth Advokat Ronald Eriksen Brevik Vår ref.: Deres ref.: Oslo, OLA/kih FORSLAG TIL NY FREMTIDIG ARBEIDSSKADEFORSIKRING I. Innledning Jeg viser til tidligere kontakt og oversender mine kommentarer til forslag til fremtidig arbeidsskadeforsikring, jf. høringsbrev av Jeg har gjennomgått departementets forslag og vil gi noen kommentarer til del 1 om organisering (side 7-38). Min bakgrunn for å mene noe om dette er at jeg siden 1986 har arbeidet som advokat med erstatningsrettslig problemstillinger, først innen forsikringsbransjen og senere siden 1988 egen advokatvirksomhet (Advokatfirmaet Riisa & Co). Vi jobber i det vesentlige med forsikringsselskapene som klienter, men har siden ca 1990 hatt Norsk Pasientskadeerstatning som klient og ført en rekke av deres saker for domstolene. Vi arbeider også med trygderett for Regjeringsadvokaten og prosederer saker hvor trygderettens avgjørelse blir brakt inn for domstolen. Jeg er helt enig at det er på tide at reglene om yrkesskader i yrkesskadeforsikringsloven og yrkesskaderettigheter B- A1D v Støstad Adv.flm. Kyrre Osmundsen Adv.flm. Bjørn Egil Ramse Berg BERGEN: Advokat Svein Å. Bergset (H) Advokat David Hilton Advokat Chriss Bjorøy Advokat Børth-Eivind Lid Advokat Marie Sølverud Advokat Bjørge Skjeldestad Advokat Endre Nåmdal (Ph.D) Adv.flm. Line Nilsen (H): Møterett for Høyesterett OSLO: Postboks 3119 Elisenberg 0207 Oslo Besøksadresse: Bygdøy allé 23 Inng. Lambrechtsgt. Telefon: Telefax: riisa.mail@riisa.no TRONDHEIM: Fjordgata Trondheim Telefon: Telefax: riisa.trondheim@riisa.no BERGEN: Postboks 663, Sentrum 5807 Bergen Besøksadresse: C. Sundts gate 15 Telefon: Telefax: riisa.bergen@riisa.no Bankkonti: Driftskonto: Klientkonto: Foretaksnr: NO MVA

2 RIISA A1)VOKATF1RMAET Co folketrygdloven blir samordnet slik at den skadelidte for fremtiden for ett regelsett å forholde seg til. Jeg har imidlertid en del bemerkninger til departementets forslag om hvorledes fremtidig yrkesskadeerstatning kan organiseres. Under punkt 2 nedenfor vil jeg kommentere forslaget til at man tar sikte på å opprette en arbeidsskadeenhet og i punkt 3 nedenfor kommenterer jeg de foreslåtte saksbehandlingsreglene for enheten. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at mine kommentarer står for egen regning og således ikke har vært diskutert/gjennomgått med noen av mine klienter eller advokatfirmaet som sådan Forslaget til å opprette en arbeidsskadeenhet 2.1 Innledning Jeg oppfatter forslaget dit hen at selv om man nå tar sikte på å koble sammen en forsikringsordning (ysfl) med regler om yrkesskade i trygden (fltrl) etableres det nå en "erstatningsordning" i en ny lov om "arbeidsskadeforsikring". Dette betyr således at de ulovfestede grunnvilkår for å kunne få erstatning (ansvarsgrunnlag, adekvat årsakssammenheng og økonomisk tap) må være oppfylt og at innholdet i de tre grunnvilkårene følger de alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Målet med erstatningsordningen er å gi skadelidte en "engangserstatning" som skal dekke, "full erstatning" for mén, påførte og fremtidige utgifter samt påført og fremtidig inntektstap. Slik erstatningsretten fungerer må man på utmålingstidspunktet fastsette en samlet erstatning for alle erstatningsposter (påførte og fremtidige) som er bindende for begge parter og hovedregelen er at denne ikke kan reforhandles eller gjenopptas. I yrkesskadeforsikringen har skadelidte imidlertid fått en begrenset adgang til gjenopptak etter standardforskriften 5-1, men utgangspunktet er altså at erstatningen fastsettes endelig. Dette i motsetning til f. eks. trygderett hvor avgjørelsen har mer preg av å være "øyeblikksvedtak" som kan omgjøres når faktum/jus endrer seg. Den prinsipielle forskjellen mellom erstatningsrett og trygderett kommer jeg nærmere tilbake til nedenfor under punkt 3. Det kan sies mye om det er hensiktsmessig å opprette en ny oppgjørsenhet, men jeg skal i det følgende begrense meg til noe mer prinsipielle/overordnede konsekvenser/problemstillinger. For det første vil arbeidsskadeenheten være uten økonomisk ansvar for erstatningsordningen noe som fratar partene nødvendig kontroll over yrkesskadeordningen. For det andre medfører arbeidsskadeordningen et "trepartssystem" som vil gjøre saksbehandlingen og klageadgangen (herunder domsstolsbehandlingen) uoversiktlig og tidkrevende.

3 - RIISA Co ADVOKATF1RMALT Jeg skal i det følgende kommentere dette nærmere Økonomisk ansvar på saksbehandlingen Grovt sett kan man si at det er på personskadenes område er 4 store erstatningsordninger: Erstatning under bilansvaret som fullt ut administreres av forsikringsselskapene hvor det ikke oppnås enighet kan saken bringes inn for Forsikringsklagekontoret (noe begrenset kompetanse) og til domsstolene. Pasientskadeordningen som er hjemlet i pasientskadeloven som i utgangspunktet var en erstatningsordning for offentlige eide sykehus/helseinstitusjoner hvor staten har organisert saksbehandlingen gjennom Norsk Pasientskadeerstatning som første instans og Pasientskadenemnda som klageinstans. Pasientskadenenmdas vedtak kan overprøves av domstolene. Pr. årsskiftet 2008/2009 er også private helseforetak/ helsetjenester, herunder tannleger inntatt i ordningen. - Yrkesskadeforsikring som til nå har vært administrert av forsikringsselskapene etter samme system som under bilansvaret, jf. ovenfor. Voldsoffererstatningsordningen som er en statlig ordning med saksbehandling etter samme grunntanke som for pasientskader med et sekretariat og et klageorgan. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne ordningen i utgangspunktet ikke er en "erstatningsordning" fordi staten ikke er skadevolder og at man likevel har valgt en kompensasjonsordning for voldsofrene med likhetstrekk til den vanlige erstatningsordning. Disse ordningene har saksbehandlingsregler basert på at den med det økonomiske ansvaret også administrerer saksbehandlingen. Unntaket er pasientskadeordningen som også behandler det private helsevesen, men de private institusjonene betaler inn en avgift (premie) til staten slik at også den del av ordningen i prinsippet ikke er i noen særstilling. Når man nå i yrkesskadeerstatningen vil innføre en ordning hvor arbeidsskadeenheten skal bestemme prosedyre og erstatningsutmåling uten selv å ha noe økonomisk ansvar er det en prinsipiell nyordning som etter mitt syn er betenkelig. 2.3 Trepartssystemet Etter mitt syn skaper det problemer for gjennomføringen av saksbehandlingen både i en ny arbeidsskadeenhet og i forbindelse med klageadgangen at ordningen har tre parter. Den ene

4 RIISA Co ADVOKATFIRMAET parten, forsikringsselskapet, skal ha det økonomiske ansvaret, skadelidte det økonomiske kravet, mens arbeidsskadeenheten skal organisere saksbehandlingen og fastsette erstatningen. For den skadelidte vil det åpenbart fremstå som overraskende dersom arbeidsskadeenheten treffer vedtak om en erstatning han eller hun er fornøyd med for deretter å oppleve at ansvarlig forsikringsselskap dukker opp og påklager avgjørelsen. Det fremstår også som uklart hvilken posisjon arbeidsskadeenheten skal ha i forbindelse med eventuell klage over klageorganet (trygderetten) avgjørelser. Jeg kommer nærmere tilbake til disse problemstillinger nedenfor under punkt Oppsummering Det er min oppfatning at etableringen av et sentralt oppgjørskontor ikke er en hensiktsmessig. Fortsatt behandling i forsikringsselskapene kombinert med en utvidet innsynsrett for partene i arbeidslivet vil skape fornøden tillit til ordningen. Kvaliteten på saksbehandlingen i forhold til både tempo og utmålingen i enkeltsaker vil neppe bli bedre ved en sentralisert ordning. 3. Saksbehandlingen i arbeidsskadeenheten 3.1 Innledning Når et erstatningskrav fra en skadelidt skal behandles, kan det tenkes to hovedprinsipper for saksbehandlingen prosessen frem mot avgjørelse/vedtak om erstatning. For det første kan dette gjennomføres i et "avtalebasert" system eller for det andre som en "vedtaksmodell". Når en erstatningssak behandles i et forsikringsselskap baseres prosessen på et "avtalebasert" system. Dette betyr at det forhandles om ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. Skadelidte (og hans advokat) vil i en slik situasjon ha en sentral plass i prosessen både i forhold til å være med på å innhente opplysninger og fremstille sin sak og forhandle om erstatningsoppgjøret. Enhver erstatningsutbetaling vil således være et resultat av et samarbeid mellom skadelidte (eventuelt skadelidtes advokat) og forsikringsselskapet. Dette er den modellen som benyttes i alminnelig erstatningsrett, under bilansvaret og for yrkesskader i dag. Det er også denne modellen som anvendes av Norsk Pasientskadeerstatning under pasientskadeloven hvor det forhandles om en løsning før det eventuelt treffes et vedtak når minnelig ordning ikke oppnås. For det andre kan saksbehandlingen legges opp ut fra en "vedtaksmodell" og jeg oppfatter det slik det er den modell man tar sikte på å benytte dersom det opprettes en arbeidsskadeenhet.

5 RIISA & Co ADMOKATFIRMAET Dette er en modell for saksbehandling som man bl.a. ser i trygden og som til en viss grad også benyttes av voldsoffererstatningsordningen. 5 Denne type vedtaksbasert saksbehandling har ingen forankring i erstatningsretten og etter mitt syn uegnet som basis for saksbehandlingen i en eventuelt ny arbeidsskadeenhet. Hvis staten nå velger å etablere en ny ordning for yrkesskadeerstatning med et sentralt oppgjørskontor krever det etter min oppfatning en klar begrunnelse dersom man velger en annen modell for saksbehandlingen enn det staten allerede har valgt for pasientskadeordningen. Pasientskadeordningen bygger som nevnt på en avtalebasert modell hvor domstolene har full adgang til å prøve hele "saken" uten de begrensninger som ligger i forslaget om yrkesskadeerstatning, jf. nedenfor under punkt 4. Pasientskadeordningen ble etablert i 1989 og har hele tiden fungert ut fra et avtalebasert system hvor man har gitt domstolene full prøvelsesadgang helt siden de første prosessene på begynnelsen av tallet. Undertegnede har prosedert ca 75 saker for pasientskadeordningen uten at avtalebasert erstatningsutmåling koblet til full prøvelsesadgang for domstolene har skapt noe problem. Så vidt jeg vet har man svært gode erfaringer med denne ordningen som også skadelidtesiden er fornøyd med. Hvorfor man nå i en erstatningsordning for yrkesskade velger en annen modell, som så vidt jeg kan se ikke nærmere begrunnet en reell argumentasjon, men knyttet opp til en forvaltningsmessig tankegang om prosessene. Jeg har notert meg at LO er kritisk til den foreslåtte modellen og jeg har full forståelse for at man er redd for at dette begrenser skadelidtes rettigheter. Når det gjelder vedtaksmodellen kan den passe i et system som f. eks. trygden hvor skadelidtes rettigheter er lovbundne slik at problemet med selve utmålingen av trygden nesten aldri oppstår. I erstatningsretten er derimot utmålingen basert på skjønn koblet til at man skal ha en engangserstatning som i utgangspunktet er bindende og endelig fastsatt. Min oppsummering er således at en vedtaksbasert modell for behandling av tradisjonelle erstatningskrav ikke har vært benyttet av staten, som tvert imot nokså konsekvent har gjennomført avtalebaserte modeller, og da krever det etter mitt syn en helt prinsipiell diskusjon hvorfor dette skal innføres for yrkesskadeforsikring og ikke for andre erstatningsordninger som staten har ansvaret for. Etter mitt syn er ikke voldsofferordningen tradisjonell erstatningsrett og det er således mer forståelig at man der har valgt en vedtaksmodell. Etter mitt syn bør den modell/organisering som staten allerede har valgt for pasientskadeordningen også danne mal for de saksbehandlingsprosesser som skal iverksettes innenfor yrkesskadeerstatning.

6 ADVOKATFIRMAET RIISA Co 6 4. Klagebehandlingen Så vidt jeg forstår er det alminnelig enighet om at erstatningsutmålingenlvedtakene, enten de fattes i forsikringsselskapene eller i sentralt oppgjørskontor, skal kunne påklages til en dertil egnet nemnd eventuelt trygderetten. Jeg vil få bemerke at trygderetten nok ikke har spesiell kompetanse til å behandle denne type erstatningssaker. Dette gjelder særlig i forhold til krav om årsakssammenheng hvor det rettslige fundament er annerledes i erstatningsretten enn i trygderetten. Erstatningsretten er basert på betingelseslæren, mens trygderetten som utgangspunkt benytter hovedårsakslæren. Videre vil jeg særlig peke på at trygderetten ikke har kompetanse til å foreta den konkrete erstatningsutmålingen, noe som kanskje er det vanskeligste delen i hvert fall rent teknisk sett, for å kunne vurdere vedtakene. Jeg er imidlertid enig i at trygderetten har kompetanse til å vurdere om det foreligger en yrkesskade i og med at reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven i store trekk er basert på samme grunnlag. Jeg viser i denne forbindelse også til at man i pasientskadeerstatningen har etablert en egen nemnd som behandler disse sakene, en ordning som ser ut til å fungerer tilfredsstillende. Jeg skal imidlertid få bemerke at saksbehandlingstiden der er uakseptabelt lang. I forslaget er det lagt opp til at nemnda/ankeinstansens avgjørelse skal kunne bringes inn for domstolene til avgjørelse. I høringsbrevet på side 22 følgende, er det lagt opp til at domstolsprøvingen skal følge de forvaltningsrettslige regler, og at domstolen har en begrenset kompetanse. Etter mitt syn kan dette neppe være en hensiktsmessig modell. Det kan reises spørsmål om det er korrekt at domstolene ut fra alminnelige forvaltningsrettslige regler har en begrenset prøvelsesadgang i erstatningssaker av yrkesskadekarakter. Jeg viser i den forbindelse til ny Høyesterettsdom fra som gjaldt domstolsprøving av et vedtak fra Voldsoffernemnda. Her kom Høyesterett til at domstolens kompetanse var begrenset, men det poengteres i dommen at dette ikke dreier seg om en erstatningsordning, jf. avsnitt 58 hvor det heter. Jeg bemerker videre at dersom domstolene skal avsi realitetsdom i saker om voldsoffererstatning, vil de ofte måtte ta stilling til vilkår som ikke har vært behandlet av nemnda. Dette er forsåvidt ikke ulikt det som skjer når vanlige erstatningssaker påankes eller hvor vedtak av Pasientskadenemnda bringes inn for domstolene. Men i motsetning til saker etter voldsoffererstatningsloven gjelder slike saker som nevnt krav mellom skadelidte og skadevolder. Ved forvaltningsvirksomhet som innebærer tildeling av goder - slik som etter voldsoffererstatningsloven - gjør andre hensyn seg gjeldende

7 Zennl. hilsen RIISA ADVOKATF1RMAET Co 7 Skadelidte argumenterte med at det i pasientskadeloven 18, er inntatt en bestemmelse som gir domstolen full prøvelsesadgang ikke bare i forhold til vedtaket, men i forhold til saken. Ut fra Høyesteretts drøftelse kan det etter mitt syn reises spørsmål om domstolenes prøvelsesadgang er så begrenset i erstatningssaker som høringsbrevet gir uttrykk for. Under enhver omstendighet fremstår det som klart uhensiktsmessig at man i forhold til yrkesskadeerstatningsordningen velger et annet system for domstolskontroll enn det man har valgt i pasientskadeerstatningen. Jeg viser til hva jeg har uttalt ovenfor under punkt 3 tilknyttet selve saksbehandlingen. Jeg har som nevnt behandlet en rekke saker for domstolen tilknyttet pasientskadeordningen hvor full domstolsprøving ikke har skapt problemer. Tvert imot har dette gitt skadelidte en trygghet for at alle sider av saken kan bli belyst, og at man blir ferdig med saken en gang for alle. Det er ikke min erfaring at dette har virket prosessdrivende. Jeg viser også til at valget av klageregler/klagesystem synliggjør de problemer man har ved et sentralt oppgjørskontor i forbindelse med den trepartskonstellasjonen som jeg har beskrevet overfor under punkt 2. Problemet er at det for skadelidte vil fremstå som nokså uforståelig at man den ene dagen kan bli tilkjent en erstatning i form av et vedtak for så å oppdage at forsikringsselskapet har en selvstendig (og nødvendig) klagerett. 5. Oppsummering Dette er noen tanker jeg har gjort meg om en del hovedpunkter i forslaget og ligger utenfor denne uttalelsen å komme med en detaljert beskrivelse av problemstillingene. Om ønskelig kan jeg gjerne utdype synspunktene nærmere, enten skriftlig eller muntlig. Ole n resen (Dir.tlf.: E-post: ole.andresen@riisa.no)