MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer og presentasjoner: Presentasjon av Gran ungdomsråd Orientering om Helse i Plan v/ samfunnsplanlegger Anders Paulsen Orientering om Forprosjekt Kulturbasert verdiskapning Granavollen v/ prosjektleder Randi Thorsen SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET Se korrigering - K-sak 44/07: STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN VALG AV RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Saksprotokoll følger vedlagt. 0001/08 REFERATSAKER - KOMMUNESTYREMØTE /08 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETMØTET OFFENTLIGGJØRING AV RESULTATER AV NASJONALE PRØVER FOR GRUNNSKOLENE 0003/08 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYREMØTET RIKSVEI 4 OG FORSLAG TIL NY NASJONAL TRANSPORTPLAN 0004/08 FORPROSJEKT - KULTURBASERT VERDISKAPNING GRANAVOLLEN GODKJENNING AV FORPROSJEKTRAPPORT 0005/08 EFFEKTIVISERINGSPROSJEKT MEDLEMMER TIL STYRINGSGRUPPE 0006/08 STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN VALG AV KLAGEMEMND 0007/08 VALG AV REPRESENTANTER TIL FELLES FORLIKSRÅD - LUNNER OG GRAN

2 Saksnr: 08/ /08 VALG AV OVERFORMYNDER II / KONTROLLERENDE OVERFORMYNDER OG VARAMEDLEMMER 0009/08 NY BARNESKOLE I BRANDBU - UTREDNING OG LOKALISERING - TRE ALTERNATIVER 0010/08 TILSLUTNING TIL INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM ARKIVORDNING I HEDMARK OG OPPLAND 0011/08 EIENDOMSSKATT: FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN /08 ENDRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I GRAN KOMMUNE 0013/08 REGULERINGSPLAN FOR KORTUNGEN, LYGNA - STEINBRUDD/MASSEUTTAK - SLUTTBEHANDLING 0014/08 REGULERINGSPLAN FOR JAREN PARK - SLUTTBEHANDLING 0015/08 SKJENKEBEVILLING - ÅSTJERN AS 0016/08 SKJENKEBEVILLING - TANUM CATERING & KOKKETJENESTER I tillegg vil det i møtet bli lagt fram sak om: VALG AV LAGRETTEMEDELMMER, MEDDOMMERE VED TINGRETTEN, SKJØNNSMENN OG JORDSKIFTEMEDDOMMERE Saken behandles i møte i Valgnemnda , og sakspapirene med innstilling til kommunestyret vil bli distribuert i etterkant av dette møtet. Sekretariatet for rådmann og ordfører, ren for Ordføreren Eli Stigen konsulent

3 Sak 0001/08 REFERATSAKER - KOMMUNESTYREMØTE Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 08/00288 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0001/08 Kommunestyret Innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter: Ungdomsrådet: Innkalling og Protokoll fra møte Ungdomsrådet: Innkalling til møte Regionrådet: Protokoll fra møte Regionrådet: Innkalling til møte KS: Protokoll fra felles fylkesstyremøte Hedmark og Oppland, Møteplan for Lunner kommune 2008 melding om vedtak i K-sak 132/07 Vedlagt: Side 3

4 Sak 0002/08 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETMØTET OFFENTLIGGJØRING AV RESULTATER AV NASJONALE PRØVER FOR GRUNNSKOLENE Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr.: 08/00286 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0002/08 Kommunestyret Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Saksdokumenter: Interpellasjon fra Rune Meier og Kari-Anne Jønnes, Gran Høyre, datert Vedlagt: Saksopplysninger: Til kommunestyremøtet er det mottatt en interpellasjon fra Rune Meier og Kari-Anne Jønnes, Gran Høyre, vedrørende offentliggjøring av resultater av nasjonale prøver for grunnskolene i Gran kommune. Ordførers svar vil bli delt ut i møtet. Side 4

5 Sak 0003/08 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYREMØTET RIKSVEI 4 OG FORSLAG TIL NY NASJONAL TRANSPORTPLAN Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr.: 08/00286 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0002/08 Kommunestyret Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Saksdokumenter: Interpellasjon fra Pål H Eriksen, Gran Arbeiderparti, mottatt Vedlagt: Saksopplysninger: Til kommunestyremøtet er det mottatt en interpellasjon fra Pål H Eriksen, Gran Arbeiderparti, vedrørende forslaget til ny Nasjonal Transportplan, der Riksvei 4 er foreslått tatt ut. Ordførers svar blir delt ut i møtet. Side 5

6 Sak 0004/08 FORPROSJEKT - KULTURBASERT VERDISKAPNING GRANAVOLLEN GODKJENNING AV FORPROSJEKTRAPPORT Saksbehandler: Grete Øverlier Arkiv: 233 C Arkivsaksnr.: 08/00299 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0005/08 Formannskapet PS 0004/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Forprosjektrapporten Kulturutvikling- Verdiskaping Profilering godkjennes. 2. Det oppfølgende gjennomføringsprosjektet iverksettes under forutsetning av at tilstrekkelig medfinanisiering oppnås. Som politiske representanter i styringsgruppa for prosjektet velges: Anne Hagen Grimsrud (H), Roald Braathen (Ap) og Anne Marte Skari (Sp). Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0005/08 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: n Helge Ekeren (GBL) Rune Meier (H) Roald Braathen (Ap) Anne Marte Skari (Sp) Pål H Eriksen (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Ass. rådmann Berit Halvorsen Ordfører Inger Staxrud Einar Ellefsrud (Frp) Følgende forslag til representanter i styringsgruppa for prosjektet ble foreslått: Rune Meier (H) foreslo: Anne Hagen Grimsrud (H) Pål H Eriksen (Ap) foreslo: Roald Braathen (Ap) n Helge Ekeren (GBL) foreslo: Anne Marte Skari (Sp) Ordfører foreslo en kort pause fra kl til Etter pausen la ordfører Inger Staxrud fram et samordnet forslag til representanter i styringsgruppa for prosjektet: Anne Hagen Grimsrud (H), Roald Braathen (Ap) og Anne Marte Skari (Sp). Side 6

7 Sak 0004/08 Votering Det ble først votert over ordførers forslag. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Ved votering ble deretter innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Forprosjektrapporten Kulturutvikling- Verdiskaping Profilering godkjennes. 2. Det oppfølgende gjennomføringsprosjektet iverksettes under forutsetning av at tilstrekkelig medfinanisiering oppnås. Som politiske representanter i styringsgruppa for prosjektet velges: Anne Hagen Grimsrud (H), Roald Braathen (Ap) og Anne Marte Skari (Sp). Saksdokumenter: Forprosjektrapport, januar 2008 Kulturutvikling Verdiskaping Profilering K-sak 0071/07: Stedsutvikling Granavollen St.Petri/Hadeland folkemuseumavslutning av prosjekt og anbefalinger om videre arbeid (saksframlegg og protokoll) Søknad om prosjektstøtte stilet til Oppland fylkeskommune sendt Invitasjon til samarbeid mellom Gran kommune og Kirken i Gran brev til fellesråd/kirkeverge av Vedlagt: Saksopplysninger: Den foreliggende forprosjektrapporten Kulturutvikling Verdiskapning Profilering, i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Granavollen Tingelstadhøgda, er resultatet av det arbeidet som ble igangsatt i forlengelsen av prosjektet Stedsutvikling Granavollen- St.Petri/Hadeland folkemuseum. I rådmannens sluttkommentar i saksframlegget om avslutningen av- og anbefalinger om videre arbeid av dette stedsutviklingsprosjektet het det bl.a: I løpet av prosjektperioden har Gran kommune utarbeidet og vedtatt en egen Kommunedelplan for Kultur som aktivt løfter fram temaene kultur, næring og kulturprofilering. Prosjektgruppa framholder selv at de ikke har kommet så langt som ønskelig i arbeidet med dette perspektivet. Rådmannen er derfor opptatt av at dette arbeidet videreføres. Innenfor gjeldende budsjettramme er det på bakgrunn av dette allerede tatt initiativ til utvikling av et forprosjekt innenfor dette området. Målet er med utgangspunkt i Stedsutviklingsprosjektet for Granavollen St.Petri/Hadeland folkemuseum, å utarbeide et hovedprosjekt som inviterer til regionalt samarbeid innenfor feltet kultur, næring og kulturprofilering Forprosjektrapporten presenterer konkrete anbefalinger i form av visjon og ambisjoner, strategiske føringer og presenterer også konkrete ideer til utviklingsprosjekter/-tiltak. I tillegg skisseres en mulig organisasjonsmodell for et gjennomføringsprosjekt bygd opp omkring dette prosjektgrunnlaget. I Gran kommunes budsjett er det for 2008 øremerket kr ,- til videreføring av dette prosjektarbeidet, og det forutsettes at prosjektet skal utvikles i samarbeid med Kirken i Gran. Side 7 av 36

8 Sak 0004/08 Vurdering: Forprosjektfasen har vært kort og intensiv og rådmannen opplever at forprosjektrapporten gir et godt og spennende grunnlag for videreutviklingen av et gjennomføringsprosjekt. Den skisserte budsjett- og finansieringsplanen er ambisiøs og betinger ekstern finansiering fra flere samarbeidsparter. Så langt er det fremmet konkret søknad om prosjektstøtte fra Oppland fylkeskommune. I tillegg er det i forslag til Regional handlingsplan for Hadeland avsatt kr til dette prosjektet (regionale partnerskapsmidler). Ambisjonsnivået i prosjektet må selvfølgelig tilpasses tilgjengelige budsjett- og tilskuddsmidler. Det presiseres at den foreslåtte budsjettskissa for 2008 er ment å dekke dekke driften av prosjektet, mens de enkelte utviklingstiltakene må finansieres med eventuelle prosjekt- og tiltaksmidler og samarbeid med ulike aktører og miljøer. Den endelige organisasjonsmodellen for et gjennomføringsprosjekt, bør utvikles som en naturlig første del av neste fase. Endelig sammensetning av styringsgruppe og prosjekt- og arbeidsgrupper, kan være avhengig av hvilke samarbeidspartnere som blir aktører i prosjektet. Rådmannen finner det likevel naturlig å anbefale at det allerede nå oppnevnes 2 politisk medlemmer til styringsgruppa. Side 8 av 36

9 Sak 0005/08 EFFEKTIVISERINGSPROSJEKT MEDLEMMER TIL STYRINGSGRUPPE Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 031 &40 Arkivsaksnr.: 08/00247 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0005/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget til organisering av effektiviseringsprosjektet Fra 2 til 4 slik det framgår av saksframlegget. 2. Som politiske medlemmer i styringsgruppa oppnevnes NN og NN. 3. De politiske medlemmene tilstås møtegodtgjøring etter høy sats i samsvar med reglement for folkevalgtes arbeidskår pkt 1.6. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter pkt 1.9 og skyssog kostgodtgjøring etter pkt 2 i samme reglement. Saksdokumenter: Budsjett og økonomiplan Vedlagt: Saksopplysninger: Grunnlaget for saken ligger i kommunestyrets vedtak Budsjett og økonomiplan (se kommentar til kapittel/virksomhetsområdet 1.1 Fellestjenester, side 28): Rådmannen pålegges forventninger om effektivisering/rasjonalisering på 1 % av driftsrammen i budsjett- og planperioden. Til denne oppgaven trenger rådmannen økt handlefrihet. Det avsettes derfor kr årlig til rådmannens frie disposisjon. Forventet effekt er synliggjort ved å redusere driftsrammen med 2 mill. kr i 2008, 3 mill. kr i 2009, 3,5 mill. kr i 2010 og 4 mill. kr i Rådmannen arbeider nå med å legge til rette for og å planlegge hvordan organisasjonen best arbeider med denne utfordringen. Et foreløpig oppriss av de viktigste rammene: Arbeidet organiseres som et administrativt prosjekt i samsvar med kommunens prosjekthåndbok. Det vil si med styringsgrupper (SG), prosjektgruppe (PG) og eventuelle ressurs (RG)- og arbeidsgrupper (AG). Prosjektansvarlig blir rådmannen sjøl. Kontorsjef Gaute Øvrebotten gis oppgaven som prosjektleder (PL) To faser: Først søke kortsiktige løsninger for å nå 2008-målet; deretter finner mer varige løsninger. Dette for å gjøre det mulig å erstatte mindre gode 2008-løsninger med tiltak som kommunen kan leve med. Oppstart er foreløpig planlagt til medio februar. Oppdraget blir fast tema på rådmannens tertialmøter med virksomhetslederne. Vurdering: Rådmannen ga i forbindelse med behandlinga av budsjett og økonomiplan flere ganger signal om at kommunestyrets forventning ikke kan imøtekommes uten at en risikerer at effektiviserings- eller innsparingstiltakene får konsekvenser for tjenesteleveransene. Behovet for politisk tilknytning for prosjektet har derfor vært innlysende for rådmannen:. En løsning kunne da være en politisk styringsgruppe. Side 9

10 Sak 0005/08 Men rådmannen ser at behovet kan ivaretas med en bredt sammensatt styringsgruppe der det også deltar politikere fra kommunestyret. Da fastholder en at oppdraget er gitt rådmannen, og at rådmannens prosjekt er en administrativ organisasjon; samtidig får prosjektet direkte tilgang til de rent politiske perspektivene på mulige konsekvenser av alternative tiltak. En slik styringsgruppe vil være velegnet til å behandle de kortsiktige løsningene som må til for å nå rammereduksjonen på 2 millioner kroner for 2008; løsninger som kanskje kan tåles for ett år, og som erstattes med langsiktige løsninger i prosjektets andre fase, løsninger med konsekvenser som en kan leve bedre med. Det må understrekes at en styringsgruppe med politiske medlemmer på ingen må skal tenkes å erstatte ordinær politisk behandling i (formannskapet og) kommunestyret av forslag til tiltak som må behandles politisk før det blir tale om gjennomføring. Rådmannen ser for seg at styringsgruppa, i tillegg til to politikere, bør bestå av to hovedtillitsvalgte, to virksomhetsledere samt en rådmannsrepresentant. Men dette diskuteres nå sammen med rigging av prosjektgruppe, arbeidsgrupper med mer. Side 10 av 36

11 Sak 0006/08 STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN VALG AV KLAGEMEMND Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/00052 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0006/08 Kommunestyret Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Saksdokumenter: Politikerrollen i Gran kommune-handbok for folkevalgte m/ reglement for Klagenemnda. Vedlagt: Saksopplysninger: Sak om valg av klagenemnd ble først lagt fram til behandling til kommunestyremøtet i K-sak 18/07, og vedtatt utsatt til møtet I kommunestyremøtet (K-sak 45/07), ble saken vedtattt utsatt til møtet Gran kommunestyre skal oppnevne 5 medlemmer med varamedlemmer til kommunal klagenemnd. I Reglement for Klagenemnda i Gran kommune beskrives i punkt 3 klagenemndas arbeidsoppgaver på følgende måte: Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak som er fattet av kommunalt organ og hvor det ikke ved særlov er fastsatt særskilt klageorgan. Der det er slike spesialordninger, skal klagen ikke gå til det kommunale klageorgan, ment til det klageorgan som følger av vedkommende lov. Side 11

12 Sak 0007/08 VALG AV REPRESENTANTER TIL FELLES FORLIKSRÅD - LUNNER OG GRAN Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: X43 Arkivsaksnr.: 08/00056 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0002/08 Formannskapet PS 0007/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Som medlem/leder velges Anne Berit Kristensen. 2. Som varamedlem velges Erik Nordengen. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0002/08 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Ordfører Inger Staxrud Ordfører la fram følgende forslag på vegne av representantene for gruppene i kommunestyret: Som medlem/leder velges Anne Berit Kristensen. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Ordfører la fram følgende forslag på vegne av representantene for gruppene i kommunestyret: Som vara velges Erik Nordengen. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Som medlem/leder velges Anne Berit Kristensen. 2. Som varamedlem velges Erik Nordengen. Saksdokumenter: K-sak 0047/07: Eventuell sammenslåing av forliksrådene i Lunner og Gran kommuner (saksframlegg og kommunestyrets vedtak av ) K-sak 112/07: Ett forliksråd i Gran og Lunner kommuner Vedlagt: Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet møte forslag om sammenslåing av forliksrådene i Lunner og Gran kommuner og ga sin tilslutning til forslaget. Følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret vedtar at valg av medlemmer og varamedlemmer til forliksrådet utsettes til formannskapets ekstraordinære møte 10. januar Side 12

13 Sak 0007/08 2. Det forutsettes at formannskapets vedtak gjøres med forbehold om kommunestyrets godkjenning, og slik at godkjenningen skjer i kommunestyrets møte 14. februar Til forliksrådet skal det velges tre medlemmer og tre varamedlemmer. Lunner kommune har behandlet tilsvarende sak og har i utgangspunktet oppnevnt tre medlemmer og tre vararepresentanter. Vurdering: Ved behandlingen av spørsmålet om felles forliksråd, ble ordføreren gitt fullmakt til å avtale fordelingen av representanter etter et skissert prinisipp. I saksframlegget i K-sak 0047 var dette uttrykt på følgende måte: Dersom en velger å opprette felles forliksråd, vil rådmannen anta at det vil være mest praktisk at at den ene kommunen velger to medlemmer og ett varamedlem, mens den andre velger ett medlem og to varamedlemmer. For å jevne ut ulikhetene i antall faste medlemmer ved en slik ordning, vil rådmannen videre anbefale at medlemmet fra den kommunen som kun har ett fast medlem, velges til leder av forliksrådet. Ordføreren har som forutsatt hatt dialog med ordføreren i Lunner, og anbefaler at Gran kommune for perioden oppnevner ett fast medlem som velges som leder. I tillegg oppnevnes en vararepresentant. Side 13 av 36

14 Sak 0008/08 VALG AV OVERFORMYNDER II / KONTROLLERENDE OVERFORMYNDER OG VARAMEDLEMMER Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: X47 Arkivsaksnr.: 08/00131 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0008/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Som overformynder II / kontrollerende overformynder for perioden velges.. 2. Som varamedlem for overformynder I velges Som varamedlem for overformynder II velges... Saksdokumenter: Brev fra Justis- og politidepartementet, datert : Overformynderienes oppgaver og kompetanse organiseringen i kommunen. Lov om vergemål for umyndige, 22. april 1927 nr. 3 Vedlagt: Saksopplysninger: Reglene om organiseringen av overformynderiet, og kommunenes valg av overformyndere, fremgår i hovedsak av vergemålsloven kap. 3. Overformynderiet består som utgangspunkt av to overformyndere, som velges en hvert annet år, av kommunen for en periode på fire år, jf. vergemålsloven 20. Varamedlemmer velges hvert annet år for de følgende to år. I kommunestyremøte den , i K-sak 37/03 ble Harald Molstad valgt til overformynder II, for perioden frem til Eugen Granheim ble valgt til overformynder I i kommunestyremøte , i K-sak 106/05, for perioden til Ellen Ellefsrud ble valgt som varamedlem for overformynder I, for perioden til For samme periode ble Wenche Hagen valgt som varamedlem for overformynder II. Gran kommune må derfor velge ny overformynder II for en periode på fire år, og to varamenn for en periode på to år. Vergemålsloven 21 gir følgende regler om hvem som kan velges til overformyndere eller varamenn: Til overformyndere eller varamenn kan bare velges vederheftige og duelige menn eller kvinner, som er valgbare ved kommunale valg og har fylt 30 år. Fylkesmenn, skifteforvaltere og revisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke velges. Den som har fylt 60 år eller som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanske kan være overformynder, kan nekte å ta imot valg. En fratredende overformynder kan nekte å ta imot valg for så lang tid som han har gjort tjeneste. Vurdering: Justis- og politidepartementet arbeider med en revisjon av gjeldende lovgivning på dette området. Dersom det blir vedtatt en ny lov om vergemål, kan det få konsekvenser for overformynderiene i kommende valgperiode. Side 14

15 Sak 0009/08 NY BARNESKOLE I BRANDBU - UTREDNING OG LOKALISERING - TRE ALTERNATIVER Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 036 A2 Arkivsaksnr.: 08/00318 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0002/08 Gran Ungdomsråd PS 0008/08 Formannskapet PS 0009/08 Kommunestyret Innstilling: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstre og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumsnær tomt i Brandbu. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0008/08 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Anders Paulsen Rune Meier (H) Ordfører Inger Staxrud Arne Hansen n Helge Ekeren (GBL) Einar Ellefsrud (Frp) Anne Marte Skari (Sp) Pål H Eriksen (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Roald Braathen (Ap) Morten Hoff Ass. rådmann Berit Halvorsen Saksbehandler Anders Paulsen innledet med en orientering om saken. Det ble tatt lunsjpause fra kl Roald Braathen (Ap) ba om gruppemøte, og det ble holdt gruppemøter fra til Pål Eriksen (Ap) la fram følgende forslag på vegne av Ap og Frp: Kommunestyret ber om at både alternativ A og B i innstillingen utredes, herunder en utredning om å flytte BUS til HVGB. Side 15

16 Sak 0009/08 n Helge Ekeren (GBL) la fram følgende forslag: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstre og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumsnær tomt i Brandbu. Ordfører foreslo 10 minutters pause fra kl Votering Det ble først votert over Pål H Eriksen (Ap)s forslag på vegne av Ap og Frp. Ved votering falt forslaget med 5 mot 4 stemmer Det ble deretter votert over forslaget fra n Helge Ekeren (GBL). Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstre og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumsnær tomt i Brandbu. Saksdokumenter: Barneskole i Brandbu utredning og lokalisering K-sak 015/07: Ny skolestruktur i Gran kommune, K-styret K-sak 057/06: Hadeland videregående skole Gran kommunes kjøp av skoleanlegget i Brandbu sammen med salg av tomt, K-styret Vedlagt: Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i møte spørsmålet om ny skolestruktur i Gran kommune, etter innstilling fra skolestrukturkomiteen. Det ble i saken, PS 0015/07, fattet slikt vedtak: 1. Bjoneroa, Bjørklund, Moen, Sanne, Trintom og Grymyr skolekretser opprettholdes uendret. 2. Trintom skole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. 3. Solvang og Fagerlund skoler slås sammen til Brandbu barneskole. Aktuell lokalisering av Brandbu barneskole er dagens Solvang, dagens Hadeland videregående skole avd. Brandbu eller ny tomt sentralt i Brandbu. Brandbu barneskole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. 4. Fredheim og ren skole opprettholdes. 5. Grensejusteringer mellom Brandbu barneskole og Fredheim og ren skoler gjøres sammen med de berørte innbyggerne, når fysisk skolested for Brandbu barneskoler er avgjort. 6. Det settes i gang et utviklingsarbeid for ungdomsskolene i Gran med sikte på å utarbeide/videreutvikle et pedagogisk program på hver ungdomsskole. Programmet danner grunnlag for en vurdering av behovet for oppgradering/utbygging av skolene. Arbeidet skal ende opp med konkrete forslag til hvordan ungdomsskolene kan tilrettelegges best mulig for å Side 16 av 36

17 Sak 0009/08 gjennomføre den undervisningen programmet beskriver. Arbeidet gjennomføres i løpet av skoleåret Det ble til møtet i kommunestyret reist en interpellasjon vedrørende forståelsen og oppfølging av vedtaket i skolestruktursaken hva gjaldt spørsmålet om valg av skolested for en ny Brandbu barneskole, altså pkt. 3 i vedtaket. Følgende vedtak ble fattet: Vurderinger/utredning rundt hvilken lokalisering nye Brandbu barneskole skal ha, starter snarest mulig etter sommerferien, og ferdigstilles innen Saken behandles i første kommunestyremøte i Det er ikke aktuelt å legge ned Fagerlund skole eller Solvang skole før denne vurderingen er gjennomført. Det ble videre til møtet i kommunestyret reist en interpellasjon i forhold til skolestrukturvedtakets pkt. 3, og med forslag om at dette punktet i vedtaket skulle oppheves; dvs. at forslagsstilleren ønsket å bevare Fagerlund og Solvang skoler som de består i dag. Interpellasjonen ble avvist av kommunestyret mot 10 stemmer. M.a.o står skolestrukturvedtakets punkt om sammenslåing av Fagerlund og Solvang skoler ved lag. På bakgrunn av disse vedtakene har administrasjonen utarbeidet denne utredningen. Skolekontoret har i samarbeid med eiendomsavdelingen koordinert arbeidet som inneholder bidrag også fra landbrukskontoret, teknisk drift og rådmannen. Formålet med saken er å klargjøre et grunnlag for valget mellom tre konkrete lokaliseringsalternativer for en framtidig Brandbu barneskole og prioritere hvilket alternativ som skal konkretisers og utredes nærmere. I tillegg utgjør også kommunestyrets vedtak i K-sak 057/06: Hadeland videregående skole Gran kommunes kjøp av skoleanlegg i Brandbu sammen med salg av tomt, relevant bakgrunnsinformasjon i saken. Ved behandlingen av denne saken vedtok kommunestyret å kjøpe skoleanlegget som del av pakke sammen med salg av kommunens tomt i Gran sentrum til Oppland fylkeskommune. I denne sammenhengen er det naturlig å framheve vedtakets 3.ledd: Gran kommune står fritt i disponeringen av Brandbu videregående skole. Den kan etter nødvendig planprosess selges videre til næringsvirksomhet og/eller brukes til å dekke kommunale behov som for eksempel skole. Vurdering: Som det har framgått av tidligere saksutredning i prosessen med ny skolestruktur i Gran, er de tre alternativene for plassering av en ny barneskole i Brandbu-området veldig forskjellige på flere måter. To av alternativene dreier seg om eksisterende skoleanlegg som det vil være nødvendig å gjøre noe med, mens det tredje er en ny skole på ny tomt. Også når det gjelder tidsaspektet er de forskjellige. Valg av Solvang vil betinge noe nybygging, men med utnyttelse av deler av det bestående anlegget. Bruk av Hadeland videregående avd. Brandbu (HVSB) er knyttet til ferdigstillelse av den nye Hadeland Videregående skole (HVS) på Gran og frigivelse av bygget i Brandbu. Ny skole på ny tomt forutsetter arealavklaring, regulering, erverv av tomt og nødvendig planlegging og prosjektering før bygging. Dermed kan en si at alle tre alternativene vil ta noe tid å realisere kanskje fra 3-4 til 6-7år. Videre har alternativene noe forskjellige kvaliteter i forhold til samfunnsinteresser og sentrumsutvikling, hensyn som også bør tillegges vekt og tas med i totalvurderingen. I den foreliggende utredningen (notat vedlagt saksframlegget) vurderes de ulike forholdene sett ut i fra flere temaer og perspektiver. Gjennomgående er vurderingene gjort i forhold til tre hovedperspektiver: et samfunnsmessig perspektiv et skolefaglig perpektiv og et økonomisk perspektiv. Side 17 av 36

18 Sak 0009/08 Vedtaket i skolestruktursaken innebærer at Gran kommunestyre har gjort et strategisk valg. Det peker mot to litt større, sentrumsnære barneskoler i Gran og Brandbu, planlagt for opp til 350 elever i et seinere byggetrinn. Gran er i ferd med å få denne løsningen i og med prosjektering av utbygging av Trintom skole. For øvrig er det vedtatt bevaring av de øvrige kretsskolene. Debatten om kvalitetsutviklingen i skolen sto sentralt i Skolestrukturkomiteens arbeid. Som utgangspunkt for vurderingene av de tre lokaliseringsalternativene for Brandbu barneskole, finner rådmannen det naturlig å forutsette at utviklingen av de to sentrumsnære skolene skal bygge på et felles ambisjonsnivå med hensyn til skolefaglige kvaliteter. Valgene som gjøres må gjennom fysisk tilrettelegging, bidra til å sikre grunnlaget for moderne arbeidsmetoder og parallell skolefaglig utvikling. Tilsvarende må selvfølgelig også gjelde for de øvrige skolene i Gran kommune. Disse ambisjonene er nedfelt i Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran kommune. Grunnskoleleder presiserer som det framgår av utredningen, i utgangspunktet forventningen om at denne endringen i skolestruktur, dette viktige valget for framtidige barn og foreldre i Brandbuområdet, skal resultere i et moderne, nytt eller oppgradert, skolebygg som utfordrer til videre utvikling i tråd med moderne pedagogisk tenkning. Denne saken må søke å klargjøre på hvilket nivå forventningen skal og kan ligge hva gjelder ny skole. Og valget må ses i et langsiktig perspektiv: Resultatet av prosessen skal være et skoleanlegg for barn i Brandbu-området for flere tiår framover. Rådmannens vurdering/anbefaling ut i fra de tre skisserte hovedperspektivene: Et samfunnsmessig perspektiv: Hentet fra Kommuneplanens samfunnsdel, under pkt. 6.1 Oppvekst (s. 38): Det bør være sammenheng mellom bosettingsmønster og skolebeliggenhet. Ved planlegging av nye boligområder må det tas hensyn til skolekapasitet og gjøres nødvendige vurderinger med hensyn til mulige endringsbehov. Og fra pkt Mål og strategier boligområder og stedsutvikling (s. 32): Bidra til utvikling av sterke sentrumsområder som er vitaliserende for hele kommunen. Her er det snakk om å se dette valget av alternativ i forhold til den samfunnemessige utviklinga i Brandbu sentrumsområde og se skolen som et virkemiddel i denne utviklinga. Ut i fra denne tilnærminga er det naturlig å anbefale to av alternativene enten en ny skole på ny sentrumsnær tomt eller en oppgradert/tilpasset Brandbu videregående skole (HVGSB) som framstår som alternativer med god beliggenhet. Sett i dette perspektivet framstår,som det er redegjort for i utredningsnotatet, Solvang skole som et lite hensiktsmessig lokaliseringsalternativ. Ut fra et rent skolefaglig perspektiv er det mest ønskelig å få en nybygd skole på ny tomt. Da kan en få et tidsmessig skolebygg som gir rom for moderne pedagogisk tenkning og handling og som utfordrer elever og lærere til å drive en spennende skole. Det ser ut for at dette alternativet har en viss støtte blant de ansatte. Samtidig vil en kunne få et bygg som er byggteknisk moderne, med god og miljøvennlig materialbruk og gode driftsmessige egenskaper og dermed god totaløkonomi Det økonomiske perspektivet gir et noe mer sammensatt bilde og det er på dette stadieet i planleggingen vanskelig å gi eksakte svar. Utredningsnotatet belyser forholdet mellom kostnadsberegning for et nybygg hvor en har relativt sikre kalkyler og overslag for forventet kostnadsnivå og den mer usikre beregningen av ombygging av ekstisterende bygg. Sistnevnte utgjør en vesentlig usikkerhetsfaktor og det er vanskelig å legge rent økonomiske vurderinger til grunn for de valgene som skal gjøres. På kort sikt vil det kunne være vesentlige forskjeller, f. eks. dersom en velger å bruke ett av de eksisterende anlegg med minst mulig påkostning. Sett i dette bildet vil et nybygg framstå som en vesentlig dyrere løsning. Sett i et langt perspektiv vil forskjellene kunne bli mindre fordi et gammalt bygg vil kreve større innsats til drift og vedlikehold. Målt i forhold til byggets levetid vil utslagene være tydelige. Side 18 av 36

19 Sak 0009/08 En sentral forutsetning må i denne sammenhengen likevel være å etablere et felles ambisjonsnivå med klare sammenhenger mellom kvalitetsmessige målsettinger og økonomisk innsatsvilje. Rådmannen finner det derfor ikke riktig å gi en klar anbefaling ut i fra rene økonomiske vurderinger. Det er vanskelig å angi om en ombygging/tilpasning av Solvang skole eller Brandbu videregående skole vil kunne gi en rimeligere totalløsning enn en ny skole på ny tomt. Dersom en velger å satse på en ombygging av eksisterende anlegg vil det være viktig å definere et økonomisk krysningspunkt som angir et tak for når nybygg blir det beste alternativet sett ut i fra økonomiske kriterer. For nærmere betaktninger rundt forholdet vises det til utredningen. Uansett løsning er det helt avgjørende å få klargjort dette ambisjonsnivået før en den videre prosjekteringen. Å etablere en prosjekteringsprosess med god prosjektledelse som sikrer tilstrekkelig oversikt over byggeprosessen og dermed nødvendig kostnadskontroll, blir en kritisk suksessfaktor for det videre arbeidet med etableringen av Brandbu barneskole. Ut i fra en samlet vurdering basert på alle de tre skisserte hovedperspektivene, velger rådmannen å anbefale en inntilling med to alternativer forslag: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstere og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumnær tomt i Brandbu. Alternativ B: ombygging/tilpasset løsning ved dagens Hadeland videregående skole, Brandbu. Side 19 av 36

20 Sak 0010/08 TILSLUTNING TIL INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM ARKIVORDNING I HEDMARK OG OPPLAND Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 057 Arkivsaksnr.: 08/00220 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0004/08 Formannskapet PS 0010/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at det mellom Oppland fylkeskommune og Gran kommune etableres et interkommunalt samarbeidsorgan, IKA Opplandene, med eget styre i medhold av kommunelovens 27 for å ivareta arkivfaglige oppgaver i samsvar med framlagte forslag til vedtekter. 2. Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for samarbeidet IKA Opplandene. 3. Oppnevning av medlemmer/varamedlemmer til styret skal skje i samsvar med vedtektenes 8. Kommunestyret delegerer til administrasjonen oppnevningen av et styremedlem og et varamedlem til styret i samråd med de øvrige kommunene i regionen. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0004/08 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Rune Meier (H) Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det mellom Oppland fylkeskommune og Gran kommune etableres et interkommunalt samarbeidsorgan, IKA Opplandene, med eget styre i medhold av kommunelovens 27 for å ivareta arkivfaglige oppgaver i samsvar med framlagte forslag til vedtekter. 2. Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for samarbeidet IKA Opplandene. 3. Oppnevning av medlemmer/varamedlemmer til styret skal skje i samsvar med vedtektenes 8. Kommunestyret delegerer til administrasjonen oppnevningen av et styremedlem og et varamedlem til styret i samråd med de øvrige kommunene i regionen. Saksdokumenter: Forslag til vedtekter Brev fra Oppland Fylkeskommune v/fylkesarkivet i Oppland m. vedlegg vedrørende avtalens innhold. Vedlagt: Side 20

21 Sak 0010/08 Rapport utarbeidet i regi av KS Oppland og Hedmark; Forslag til felles arkivløsning for kommunene i Oppland Saksopplysninger: I Stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum fra (ABM-Meldinga) blir kommuner og fylkeskommuner oppfordret av Kulturdepartementet til å etablere interkommunale arkivordninger i de fylkene som ikke har et slikt tilbud. Årsaken ligger bl.a. i klare stordriftsfordeler ved etablering av felles interkommunale depotordninger, både økonomisk og faglig. Særlig er dette viktig ved langtidslagring og formidling av elektroniske arkiver. Elektronisk arkivert informasjon går naturlig til grunne etter få år dersom de ikke håndteres korrekt. Forut for denne saken er det utarbeidet en rapport om "Felles arkivløsning for kommunene i Oppland", utarbeidet på bakgrunn av anmodning fra rådmannsutvalget i Hedmark og Oppland. I rapporten orienteres det om bakgrunnen, aktuelle organisasjonsformer og lovverk, fylkesarkivets oppgaver og tilbud til kommunene. Det er også utarbeidet konkrete prisanslag for alle kommunene. Rapporten bygger på den forutsetning at det tas utgangspunkt i, og bygges videre på, Fylkesarkivet i Oppland med hensyn til lokaliteter, bemanning og kompetanse. Dette også ut i fra at det er av avgjørende betydning at det ikke blir konstruert styringsorganer som vil kunne fremstå som uhensiktsmessige. Ordningen må oppfattes som rasjonell, hensiktsmessig og akseptabel for flest mulig av kommunene. Videre heter det i rapporten at det er forutsatt at kommunene som et minimum inngår avtale om å forplikte seg til å betale et årlig beløp som til sammen dekker kalkulert behov for de historiske arkivene. Avtalen med Oppland Fylke/Fylkesarkivet kan utvides til også å gjelde nyere papirarkiver, foreløpig på samme vilkår som de eldre arkivene. I tillegg til de tjenester som inngår i avtalen om deponering, vil fylkesarkivet bl.a. også tilby deponering av elektroniske arkiver samt bistå kommunene i arkivdanningsspørsmål. Rådmannsutvalget i Hedmark og Oppland har sluttet seg til rapportens konklusjoner, og KS Oppland anbefaler at samtlige kommuner tar stilling til anbefalingen, og aksepterer modell og organisasjonsform. Det vil si at det etableres et interkommunalt samarbeidsorgan, IKA Opplandene, med eget styre i medhold av kommunelovens 27, for å ivareta arkivfaglige oppgaver. Gran kommunes minimumsandel er beregnet til kjøp av 317 hyllemeter til kr 450 per meter, som gir en årlig kostnad på kr Vurdering: Gran kommune inngikk i april 2005 en 5-årig avtale om deponering og betjening av arkivmatriell med Fylkesarkivet i Oppland. Arkivmateriell fra perioden er allerede deponert i Fylkesarkivets lokaler. Gran kommunes historiske arkiv er deponert i Hadeland Folkemuseums lokaler. Ut i fra behov for en forsvarlig oppbevaring og nødvendig faglig oppfølging, har intensjonen så langt vært å utvide samarbeidet med Oppland Fylkesarkiv, i takt med ytterligere behov for deponering. På bakgrunn av dette har Gran kommune allerede gitt positive signaler på et videre samarbeid, men med forbehold om kommunestyrets godkjenning. Det har i løpet av prosessen vært anbefalt flere samarbeidsløsninger, men den endelige konklusjonen falt til slutt på interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. En slik samarbeidsform krever at Side 21 av 36

22 Sak 0010/08 det opprettes et eget styre. Kommunestyret gir styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Lovteksten regulerer styrets fullmakter gjennom vedtekter. I henhold til 27 kan kommunen si opp avtalen med ett års varsel, og kan derfor forholdsvis enkelt avvikle en ordning som ikke er i tråd med kommunens behov. På bakgrunn av ovennevnte anbefales det at kommunen slutter seg til samarbeidsordningen. Side 22 av 36

23 Sak 0011/08 EIENDOMSSKATT: FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN 7 Saksbehandler: Kjell Erik Rønning Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 08/00207 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0007/08 Formannskapet PS 0001/08 Sakkyndig nemnd, eiendomsskatt PS 0002/08 Sakkyndig nemnd, eiendomsskatt PS 0011/08 Kommunestyret Innstilling: Det gis fritak for eiendomsskatt for eiendommene på vedlagte skatteliste, 7. I tillegg gis det delvis fritak for eiendommer på listen 7, delvis. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0007/08 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Kjell Erik Rønning n Helge Ekeren (GBL) Rune Meier (H) Roald Braathen (Ap) Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Det gis fritak for eiendomsskatt for eiendommene på vedlagte skatteliste, 7. I tillegg gis det delvis fritak for eiendommer på listen 7, delvis. Saksdokumenter: Skatteliste 7 og 7-delvis Skatteliste 5 Vedlagt: Saksopplysninger: Gran kommunestyre vedtok eiendomsskatt i kommunen under budsjettbehandlingen i sak 82/04, men med unntak for bl.a. Eiendommer eller deler av eiendommer der det drives ikke-kommersiell virksomhet som arbeider innen områdene livssyn, helse, idrett og kultur. Slikt unntak kan gis etter 7 i lov om eigedomsskatt til kommunane. Etter vedtak om å innføre eiendomsskatt i hele kommunen er listen over fritakseiendommer utvidet for hele kommunen. Side 23

24 Sak 0011/08 Når det gjelder eiendommer som delvis fritas, er dette eiendommer som har kombinert bruk som bolig og ikke-kommersiell virksomhet, hvor bare den siste delen har fritak. Eiendomsskatteloven gir fritak etter 5. Fri for eigedomsskatt er: Liste over fritatte eiendeommer etter 5 er vedlagt. Vurdering: Etter rådmannens vurdering tilfredstiller eiendommene på vedlagte lister unntaksbestemmelsene for eiendomsskatt. Dette er i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak. Side 24 av 36

25 Sak 0012/08 ENDRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I GRAN KOMMUNE Saksbehandler: Leif G. Nilsen Arkiv: M45 &00 Arkivsaksnr.: 08/00110 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS UTS 0012/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Ny 4.3 Unntak tas inn i forskriften: I helt spesielle tilfeller og/eller ved nye tekniske renseløsninger, kan kommunen etter begrunnet søknad, vurdere å tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4.1 og 4.2. Kapittel 12 i forurensningsforskriften skal legges til grunn ved behandling av søknader om unntak. 2. Utvidet, kommentar til 4 Utslippskrav tas inn som kommentar til forskriften: Kommunen legger vekt på å benytte første prioritets renseløsninger der dette er mulig. Muligheter for infiltrasjon må være vurdert før andre renseløsninger benyttes. Prioritert rekkefølge for renseanlegg, som vist for sone 1, skal følges ved vurdering og valg av renseløsninger. Unntaksbestemmelsen i 4.3 gjelder i helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes med bil. Slamavskillere defineres som bruk av slamavskiller og/eller minirenseanlegg/biofilter. 3. Forskriften legges ut til høring i fire uker så snart det er praktisk mulig. Aktuelle faginstanser tilskrives. Saksdokumenter: Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedlagt: Saksopplysninger: I samsvar med kommunens gjeldene praksis for behandling av politiske saker, fremmes denne saken direkte for Kommunestyret til behandling. I møte , som sak 0006/07, vedtok kommunestyret i Gran ny Lokal forskrift for bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Forskriften trådte i kraft Lunner og Gran kommune har likelydende lokal forskrift. Forskriften ble utarbeidet som et samarbeidsprosjekt og det foregår hele tiden et nært samarbeid kommunene i mellom, slik at forståelsen og praktiseringen av forskriften blir den samme i begge kommunene. Lunner kommune er også i ferd med å endre sin forskrift på samme måte som Gran kommune. Gjeldene lokale forskrift har ikke noen unntaksbestemmelse og kan derfor ikke fravikes. Side 25

26 Sak 0012/08 Vurdering: I gjeldene forskrift er det listet opp de prioriterte avløpsløsningene som Gran kommune ønsker skal benyttes. Dette er løsninger som har vært i bruk over lang tid og som har veldig gode og dokumenterte reneeffekter. Gran kommune har flere sårbare resipienter og derfor er det veldig viktig at de aller beste renseløsningene benyttes. Viggavassdraget kan nevnes spesielt i denne sammenheng. Imidlertid foregår det hele tiden forskning på- og utprøving av nye og enda bedre renseløsninger. For at Gran kommune skal ha en mulighet til å vurdere om slike anlegg kan tillates benyttet, må vi ha en hjemmel i forskriften til å fravike opplistede løsningene. Det vil vi få ved å legge til 4.3 Unntak. I enkelte tilfeller er det også ønskelig at det i hus for dyrehold i landbruk etc., kan monteres en enkel dusj og wc og at dette kan føres til tett oppsamlingstank. Per i dag har vi ikke hjemmel for å kunne godkjenne det. Tilsvarende også med helt spesielle bygg som er sporadisk i bruk, for eksempel brakkerigger i forbindelse med byggeprosjekter der det ikke finnes offentlig avløpsnett i nærheten. Søknader om unntak fra lokal forskrift behandles etter Forurensningsforskriftens kap. 12, noe som sikrer at nødvendige vurderinger blir gjort og nødvendige krav blir stilt. Det vil være viktig at det settes nødvendige vilkår i eventuelle unntakstillatelser. Det er viktig å understreke at forskriftens intensjon om gode og sikre renesløsninger absolutt ikke skal undergraves ved innføring av 4.3 Unntak. Paragrafen er ment benyttet kun i helt spesielle tilfeller. Lunner og Gran kommune samarbeider også om denne endringen, slik at begge kommunene fortsatt kan ha en likelydende forskrift. Det foreslås at unntaksbestemmelsen utformes som følger: 4.3 Unntak I helt spesielle tilfeller og/eller ved nye tekniske renseløsninger, kan kommunen etter begrunnet søknad, vurdere å tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4.1 og 4.2. Kapittel 12 i forurensningsforskriften legges til grunn ved behandling av søknader om unntak. Det foreslås at kommentaren til 4 utformes som følger: Kommentar til 4 Utslippskrav Kommunen legger vekt på å benytte første prioritets renseløsning der dette er mulig. Muligheter for infiltrasjon må være vurdert før andre renseløsninger benyttes. Prioritert rekkefølge for renseanlegg, som vist for sone 1, skal følges ved vurdering og valg av renseløsninger. Unntaksbestemmelsen i 4.3 gjelder helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes av tømmebil. Slamavskilling defineres som bruk av slamavskiller og/eller minirenseanlegg/biofilter. Endringer er skrevet med kursiv. De foreslåtte endringer samsvarer med intensjonene i Forurensningsloven der det i 1 står at lovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning. Side 26 av 36

27 Sak 0013/08 REGULERINGSPLAN FOR KORTUNGEN, LYGNA - STEINBRUDD/MASSEUTTAK - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Øyvind Andreas Sørlie Arkiv: REG Kortungen Arkivsaksnr.: 06/02189 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0071/07 Formannskapet PS 0005/08 Fast utvalg for plansaker PS 0013/08 Kommunestyret Innstilling: 1. I henhold til plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner Gran kommunestyre reguleringsplan for Kortungen steinbrudd / masseuttak, med de tilleggene som er gjengitt i vedtakets pkt. 2. Reguleringsplanen er vist på plankart i målestokk , datert 2. april 2007 og med reguleringsbestemmelser. 2. Før godkjenning foretas følgende endring/tillegg i reguleringsebstemmelsene: - Reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.8 vedr. avslutning av driften og tilbakeføring til landbruksformål (skogbruk) endres slik det er redegjort for i saksframlegget. 3. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Utvalg: Fast utvalg for plansaker Møtedato: Sak: PS 0005/08 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Else Randi Kolby (Ap) Øyvind Andreas Sørlie Terje Aschim (GBL) Hans Bjørge (Sp) Tine Øverlier (Ap) Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. I henhold til plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner Gran kommunestyre reguleringsplan for Kortungen steinbrudd / masseuttak, med de tilleggene som er gjengitt i vedtakets pkt. 2. Reguleringsplanen er vist på plankart i målestokk , datert 2. april 2007 og med reguleringsbestemmelser. 2. Før godkjenning foretas følgende endring/tillegg i reguleringsebstemmelsene: - Reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.8 vedr. avslutning av driften og tilbakeføring til landbruksformål (skogbruk) endres slik det er redegjort for i saksframlegget. 3. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Side 27

28 Sak 0013/08 Saksdokumenter: Formannskapets sak 0071/07 (møte 13. juni 2007) Uttalelser ved offentlig ettersyn: - Fylkesmannen i Oppland, datert 12. juli Statens Vegvesen, datert 29. juni Oppland fylkeskommune, datert 9. juli 2007 Reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser Brev fra land.sk.ark. A. Moger og Brandbu og Tingelstad Almenning, 3.des 07 Plankart m/profiler for avslutning av uttaket Vedlagt: Saksopplysninger: Sakens forhistorie er gjengitt i FSK-sak 0071/07, se vedlagte kopi. Reguleringsplanforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden fra 20. juni til 1. august 2007, og det kom inn 3 uttalelser: Fylkesmannen i Oppland: påpeker at planforslaget innebærer en utvidelse av eksisterende masseuttak utover det som er avklart i gjeldende kommuneplan. Fylkesmannen hadde noen merknader ved varsel om oppstart av planarbeidet, men disse er tilfredstillende kommentert i saken. Det bemerkes at det bør tas inn i bestemmelsene at området skal gå over til landbruk etter endt uttak. Statens Vegvesen: påpeker at tidligere merknader fra vegvesenet er vurdert og at det vil bli sendt søknad om forlengelse av avkjøringstillatelse. Statens Vegvesen har ingen flere merknader til reguleringsplanen. Oppland fylkeskommune, kulturvern: har gjennomført befaring i området, og det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har ikke ytterligere merknader til planen, men påpeker at dersom det blir funnet automatisk fredete kulturminner skal arbeidet straks stanses, jfr. kulturminnelovens 8. Vurdering: Ved formannskapets behandling av reguleringspanforslaget før offentlig ettersyn, ble følgende punkt tatt inn i vedtaket: Før reguleringsplanen kan sluttbehandles må forslagsstiller legge fram en plan m/terrengprofiler for sluttføring og eventuelt tilbakeføring til landbruksformål eller annet arealbruksformål, samt dokumentasjon vedr. eventuell påvirkning av grunnvannsressursene. Ved sluttbehandling innarbeides disse momentene i reguleringsbestemmelsene, slik at dette får juridisk virkning. I brev datert 3 desember 2007 (med vedlagt plantegning og lengdeprofiler), redegjør landskapsarkitekt Arvid Moger og Brandbu og Tingelstad for de forholdene som tas opp i det nevnte vedtaket. På bakgrunn av dette materialet foreslår rådmannen følgende tilføyelser og justeringer i reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.8: Etter endt drift skal området tilbakeføres til landbruksformål (skogbruk), ved at skråningene planeres til angitt skråningsvinkel 1:2, tilføres vekstmasse og tilplantes fortløpende etter at uttak er foretatt. Bunnen i uttaksområdet skal påføres vekstjord og tilplantes etter at uttaket er avsluttet. Vekstmassen skal bestå av en blanding av tilgjengelig morenejord og myrjord blandet med overskudd av knust finmasse med fraksjon 0-8 mm, og vekstmassen skal legges ut med minimum 30 cm lagtykkelse. Området skal tilbakeføres til landbruksformål/skog og beplantningen skal bestå av furu og gran. Støyskjerm øst i området skal fjernes eller planeres ut etter endt uttak, og det må sørges for utdrenering av eventuelt overflatevann fra de flatere delene av uttaksområdet. Side 28 av 36