Valdres Energiverk AS Spikarmoen 16 N 2900 Fagernes telefon: e-post: veas@veas.no valdresenergi.no. 3 Selskapet og organisasjon

Transkript

1 årsrapport 2009

2 Gråkampen. Foto: Anne Haalien Fra Bitihorn. Foto: Bjørn Hebæk Våre lokaler på Spikarmoen. Foto: Valdres Energiverk AS Innhold Selskapet og organisajon 3 Selskapet og organisasjon 4 Styret i Valdres Energiverk AS 6-10 Styrets årsberetning 11 Samfunnsregnskap og sosialt ansvar Betraktninger om året av Adm. direktør Bjørg Brestad Teknisk årsrapport av Nettsjef Kjell Erik Eggen Kraftåret 2009 av Markedssjef Line Lunde Hovrud 22 Kraftuttrykk 23 Resultatregnskap Strømnettet dekker kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Området er på km 2 og har innbyggere. Administrasjonen er lokalisert i flotte lokaler på Spikarmoen rett utenfor Fagernes sentrum. Selskapet har 56 ansatte som i all hovedsak jobber med nett, anlegg, kraft og utvikling. Valdres Energiverk AS Spikarmoen 16 N 2900 Fagernes telefon: e-post: veas@veas.no valdresenergi.no 24 Eiendeler 25 Egenkapital og gjeld øystre slidre vestre slidre nord-aurdal Noter til årsregnskapet 32 Kontantstrømoppstilling 33 Revisjonsberetning 34 Nøkkeltall 35 Investeringer i linjenettet Forsidefoto: Magne Jarstadmarken, Stein Erik Thorsen og Morten Lihagen. Foto: Trygve Lien valdresenergi.no 3

3 Strø mot Kvitehaugen. Foto: Ole Jørgen Nordli Styret i Valdres Energiverk AS. Foto: Line Lunde Hovrud Heggefjorden. Foto: Konrad Bjoner Styret i Valdres Energiverk AS Øverste myndighet i Valdres Energiverk AS er general forsamlingen. Bjarne Lome Styreleder siden 2008 Født: Stilling: Bonde Bakgrunn: Agronom, handelsskole Styremedlem Hed-Opp Styremedlem Vestre Slidre Kraftlag Formann Samarb. rådet for landbruket i Oppland Styret i NEI til EU Oppland perioder i Kommunestyret Vaset utbyggingsselskap Valdres Media Steinar Haugen Styremedlem siden 2000 Født: Stilling: Energimontør Bakgrunn: Bygnings- og elverksinstallasjon Selskapet har 7 styremedlemmer. Inger Torun Klosbøle Styremedlem siden 2008 Født: Stilling: Avdelingssykepleier på DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet Valdres, selvstendig næringsdrivende skogbruk Bakgrunn: Bedriftsøkonom med mellomfag fra BI, psykiatrisk sykepleier, gruppeterapeut og nettverks møteleder Styreleder for Liaåsen og Liagrenda Grunn eierlag BA i 7 år Kommunestyrerepresentant (Ap) i Nord-Aurdal Kommune Medlem av Plan utvalget i Nord-Aurdal Kommune Gunner Myhren Nestleder siden 2008 Født: Stilling: Eget konsulentselskap GM Consulting Bakgrunn: Siving. fra NTNU 1968 Vitenskaplig assistent NTNU AS Hafslund Oppland Energi AS Adm.dir. Lillehammer og Gausdal Energiverk AS Adm.dir. Eidsiva Nett AS Adm.dir. Eidsiva Vannkraft Bente Oxhovd Styremedlem siden 2008 Født: Stilling: Selvstendig næringsdrivende Bakgrunn: Agronom To perioder i planutvalet En periode i formannskap Leder for levekårsnemda i Øystre slidre kommune Randi Lineikro Styremedlem siden , 2004 Født: Stilling: IT konsulent Bakgrunn: ADB-kandidat fra Høyskolen i Oslo, teknisk tegner Åbjøra Kraftverk, IT ansvarlig fra 1997 ola rogn Styremedlem siden 2008 Født: Stilling: Bilmekaniker og gardbruker Bakgrunn: Bilmekaniker 2 perioder i kommunestyret i Vestre Slidre kommune 4 valdresenergi.no valdresenergi.no 5

4 Strandefjorden mot vestsiden. Foto: Leif Erik Bø Magne Jarstadmarken og Lars Erik Thorsrud. Foto: Trygve Lien Vassfaret, Valdres. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Styrets årsberetning Valdres Energiverk AS ble stiftet 5. september 1989 med kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre som aksjeeiere. Virksomhetens art og tilholdssted Valdres Energiverk AS ble stiftet 5. september 1989 med kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre som aksjeeiere. Aksjekapitalen, TNOK , er fordelt likt på de tre eierkommunene. Valdres Energiverk AS har følgende hovedforretningsområder: Nettdistribusjon Kraftsalg I tillegg er selskapet engasjert i: Bredbåndsutbygging sammen med Eidsiva Bredbånd AS Utbygging av småkraftverk Salg av varmepumper Salg av tjenester fra kjernevirksomheten Forvaltning av kraft Utbygging av gatelys Selskapet har hovedkontor på Spikarmoen, Fagernes, i Nord-Aurdal kommune. Konsesjonsområdet dekker kommunene Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre. Øverste myndighet i selskapet er generalforsamlingen og selskapet har et styre med 7 medlemmer. I 2009 har selskapet avholdt 6 styremøter og behandlet tilsammen 28 saker. Årsregnskapet virksomhetens stilling og resultat Årets driftsinntekter i selskapet er TNOK mot TNOK for Hovedårsaken til lavere driftsinntekter er et lavere prisnivå på omsetning av kraft. Selskapet har også i år hatt en økning i inntekter fra bredbåndsvirksomheten samt arbeid for andre oppdragsgivere. Netto finanskostnader på TNOK inkluderer, som tidligere år, TNOK i renter på ansvarlige lån til eierne. Årets resultat etter skatt er TNOK mot TNOK i Ved utgangen av året er selskapets egenkapital på TNOK Dette gir en egenkapitalandel på 36,6 % og er en oppgang fra 35,4 % ved forrige årsskifte. I tillegg har selskapet et ansvarlig lån på TNOK fra eierkommunene. Årets driftsresultat er TNOK lavere sammenlignet med fjoråret. Hovedårsaken til dette er: Lavere marginer på krafthandel. i årets regnskap er inntektsført en økning av mindreinntektssaldo med TNOK samt renter med TNOK 310. Transaksjonene skyldes vedtak fra NVE om endring av mer-/mindreinntektssaldo pr som følge av tidligere regnskapsmessig behandling av pensjonsforpliktelser. Vi fikk også i 2008 et tilsvarende vedtak. Beløpene som ble inntektsført i 2008 var henholdsvis TNOK og TNOK Likviditeten vurderes kontinuerlig og er gjennomgående tilfredsstillende. Full utbygging av toveiskommunikasjon til alle nettkundene gir selskapet god kontroll på forbruk og fordringer. Selskapet er solid og får tilført likviditet ved behov i form av ekstern kapital. Kontantbeholdningen i selskapet er økt fra TNOK ved årets start til TNOK ved årets slutt. Kontantstrømanalysen viser at selskapet har egenfinansiert totale investeringer på TNOK For å få en jevnere likviditetstilførsel gjennom året har selskapet fra 2009 økt antall avregninger fra 4 til 6 pr. år. Fremtidig utvikling Styret er av den oppfatning at årets resultat og selskapets stilling er tilfredsstillende. Styret ser utfordringer for selskapet når det gjelder kostnadsnivå og rammebetingelser fra NVE. selskapets inntektsramme for 2009 er TNOK Inntektsrammen for 2008 var TNOK NVE har fastsatt nye rammebetingelser for distribusjonsnettet fra 2007 og de neste fem årene. Disse gir selskapet utfordringer i forhold til drift og muligheter for reinvesteringer de nærmeste årene. Årets resultat viser at selskapets inntjening påvirkes i stor grad av evnen til å tjene penger i kraftmarkedet. Selskapet har vært og vil fortsatt være avhengig av gode resultater i kraftmarkedet for å opprettholde tilfredsstillende inntjening totalt i selskapet. Den største utfordringen ligger i å få en bedret avkastning på selskapets nettvirksomhet. Ved mer effektiv drift innenfor selskapets kjernevirksomhet vil vi gjøre oss mindre sårbare for resultatsvingninger i våre øvrige forretningsområder. Samtidig vil vi også få et bedre grunnlag til å utvikle oss innenfor andre og nye forretningsområder. Den største utfordringen ligger i å få en bedret avkastning på selskapets nettvirksomhet. 6 valdresenergi.no valdresenergi.no 7

5 Polarflokk. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Bukonfjellet på vei til Gråkampen, juli Foto: Ole Jørgen Nordli Fra venstre: Henrik Meisdalshagen, Magne Jarstadmarken, Lars Erik Thorsrud og Morten Lihagen. Foto: Trygve Lien En ser en klar tendens til utflating i veksten i hyttemarkedet. I tillegg bemerkes at markedet i Valdres og kommunenes reguleringsplaner styrer mye av aktiviteten når det gjelder investeringer i nettet. Ny infrastruktur til hytteutbygging i alle tre kommunene har hatt høy prioritet. Det legges vekt på god nettkvalitet, noe som vises ved størrelsen på reinvesteringer og utvidelser. Dette i sum får konsekvenser når det gjelder finansiering, likviditet og fordeling av kostnader mellom investeringer og drift. En ser en klar tendens til utflating i veksten i hyttemarkedet. Vedvarer dette vil det få konsekvenser for ressursbruken i selskapet over tid. Selskapet står overfor store investeringer i linjenettet de nærmeste 3 5 årene knyttet til bl.a. ny trafostasjon på Beitostølen og i Skrautvål samt investeringer i småkraftverk. Selskapet er avhengig av forutsigbare rammebetingelser og styret har derfor vedtatt selskapets utbyttestrategi for de nærmeste årene. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet. Styret vurderer utsiktene for selskapet fremover som utfordrende men gode. Forvaltning av konsesjons- og andelskraften til to av eierkommunene har gitt gode inntekter for disse i Kommunene beslutter egen risikoprofil (sikringsstrategi). Kraftforvaltningen har tilført kommunene Nord-Aurdal og Vestre Slidre TNOK rente på sine låneengasjement. Dette samsvarer godt med at hoveddelen av selskapets inntekter også er flytende. Renterisiko vurderes dermed som liten. Kredittrisikoen til selskapet er lav. Det er lave historiske tap og kredittrisikoen er liten ved at risiko fordeles på mange små kunder der mange også er nettkunder. Likviditetsrisikoen vurderes å være liten. Selskapet er kredittverdig med akseptabel soliditet. Det vurderes å være liten risiko for at selskapet ikke får tilført likviditet ved behov. Fortsatt drift Forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Det er ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning for bedømmelsen av regnskapet. Resultatdisponering Selskapet har for 2009 et overskudd på TNOK som foreslås anvendt slik (beløp i TNOK): Avsatt utbytte Overført annen egenkapital Sum disponert Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som meget godt. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Selskapet har for tiden ingen pågående forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Styret har vedtatt selskapets utbyttestrategi for de nærmeste årene. Selskapets resultat er disponelt i henhold til denne strategien. Fri egenkapital i selskapet er TNOK Finansiell risiko Et av hovedvirksormhetsområdene til selskapet er handel med kraft. Dette er et marked der pris og produksjonsevne varierer betydelig, noe som kan medføre stor usikkerhet knyttet til kjøp og salg. Selskapet driver derfor aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. Det benyttes i stor grad terminkontrakter til inntektssikring. På denne måten ønsker selskapet å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til gitte risikokriterier. Kraft til selskapets kraftkunder kjøpes på kraftbørsen Nordpool. Selskapet er ikke eksponert for valutakursendringer ved kjøp og salg av kraft eller salg av nettjenester. Alt kjøp og salg i 2009 har skjedd med oppgjør i norske kroner. Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rentemarkedet i tett samarbeid med finansieringsforbindelser. Selskapet har for tiden kun avtaler om flytende Arbeidsmiljø Ved årets slutt hadde selskapet 60 ansatte. Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som meget godt. Selskapet har ikke hatt ulykker eller større skader i Arbeidsmiljøundersøkelser har påvist svært bra arbeidsmiljø, men med utfordringer ved at gjennomsnittsalderen øker og at det er enkelte slitasjeskader. En stor andel av det langsiktige sykefraværet skyldes langvarige sykdommer som ikke er arbeidsrelatert og som bedriften ikke kan påvirke. 8 valdresenergi.no valdresenergi.no 9

6 Morten Lihagen. Foto: Trygve Lien I arbeid. Foto: Trygve Lien «Sol av Isfolket». Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Wold Cup, Beitostølen. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Samfunnsregnskap og sosialt ansvar Styret har også i 2009 lagt selskapets eierstrategi til grunn i sitt arbeid. Likestilling To av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinner og en av de ansattvalgte styremedlemmene er kvinne. 18 % av selskapets ansatte er kvinner. Selskapet har kvinnelig adm. direktør og halvparten av ledergruppen er kvinner. Ellers er kvinner fortrinnsvis representert på kundeservice og salg. Likestilling er etter vår mening godt ivaretatt i selskapet og det iverksettes derfor ikke ytterligere tiltak innen området. Diskriminering og tilgjengelighet Bedriften arbeider for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. Det er etablert rutiner i forbindelse med rekruttering for å sikre at alle søkergrupper får lik behandling. Ytre miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø utover gjeldende lover og forskrifter. Ved planlegging av nyanlegg og reinvesteringer blir natur og miljø hensyntatt i størst mulig utstrekning. Selskapet har ingen foreliggende pålegg knyttet til indre og ytre miljø. Øvrige forhold Styret har også i 2009 lagt selskapets eierstrategi til grunn i sitt arbeid. Før vedtatt utbyttestrategi ble det utbetalt et ekstraordinært utbytte til eierne, stort TNOK 1 500, basert på årsregnskapet for Fagernes den 27. apri I styret for Valdres Energiverk AS Valdres Energiverk bidrar direkte og indirekte til en betydelig samfunnsmessig verdiskapning. Selskapets sosiale ansvar omfatter først og fremst våre medarbeidere. Vi legger stor vekt på at Valdres Energiverk skal være en god arbeidsplass der medarbeiderne kan føle at de utvikler seg og arbeider i et positivt miljø. Dette har også stor betydning for rekruttering til selskapet. For Valdres Energiverk er det viktig å vise sine medarbeidere at selskapet er godt integrert i det samfunnet vi lever i, og at vi er et sosialt ansvarlig selskap som bidrar positivt både i bransjen og i lokalmiljøet i Valdres. Valdres Energiverk bidrar gjennom støtte til idrettsorganisasjoner og større lokale kulturarrangement. Bidraget gis både som arbeidskraft, utstyr og/eller penger. Valdres Energiverk er bevisst i bruken av lokale leverandører ved kjøp av varer og tjenester. Investeringene i 2009 utgjorde MNOK 32,5. Den direkte verdiskapningen er (beløp i MNOK): Skatt på selskapets inntekt 1,4 Skatt på inntekt egne ansatte 7,9 Arbeidsgiveravgift 1,8 Forbruksavgift 27,6 Avgift til Enova 2,7 Merverdiavgift, netto 24,3 Sum direkte verdiskapning i ,7 Valdres Energiverk bidrar gjennom støtte til idrettsorganisasjoner og større lokale kulturarrangement. Bjarne Lome Styreleder Gunner Myhren Nestleder Inger Torun Klosbøle Ola Rogn I tillegg til ovennevnte kommer rente på ansvarlig lån, ordinært og ekstraordinært utbytte til eierkommunene med MNOK 9,1 i Dette utgjorde for årene i MNOK: , , , ,6 Bente Oxhovd Randi Lineikro Steinar Haugen Bjørg Brestad Adm. direktør 10 valdresenergi.no valdresenergi.no 11

7 Isplanter. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Adm. direktør, Bjørg Brestad. Foto: Trygve Lien Vinterlys. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Betraktninger om året EU s mål om 20% fornybar energi innen 2020 betyr at kraftproduksjon fra fornybare kilder bør dobles fram mot Bransjen Norge har et kostnadseffektivt og miljøvennlig kraftsystem som historisk har ivaretatt forsyningssikkerheten på en god måte. Stat, fylkeskommuner og kommuner eier 85% av norsk kraftbransje. Det jobber mennesker i næringen som igjen genererer rundt arbeidsplasser i samfunnet totalt. EU s mål om 20% fornybar energi innen 2020 betyr at kraftproduksjon fra fornybare kilder bør dobles fram mot Satsning på energikilder som vann, bioenergi, tidevann og bølgekraft, sol og vind har stor fokus. Grunnet bedret renseteknologi på gass ser vi også økt fokus på denne energikilden. Strøm er samfunnets viktigste infrastruktur. Bransjen, gjennom bransjeorganisasjonene EBL, KS og FSN, jobber kontinuerlig inn mot byråkratiet og det politiske systemet i Norge for å synliggjøre konsekvenser av de forskjellige valg som gjøres i henhold til nettrammebestemmelsene. Små og mellomstore nettselskap er spesielt sårbare i forhold til store svingninger i nettinntektene. Valdres Energiverk AS Selskapet omsetter for 140,302 mill.kroner og har 60 ansatte som i hovedsak jobber med nett, anlegg, kraft og utviklingsprosjekter. Aktiviteten i selskapet har vært god på alle områder og investeringene i nettet ligger fortsatt noe over forventet aktivitetsnivå i forhold til størrelsen på selskapet og inntektsrammen fra NVE. Investeringene i nettet har siste året i hovedsak vært knyttet til utbygging av infrastruktur i nye hyttefelt. Dette har vært svært viktig for utvikling av Valdres som region. Om antall større prosjekter har avtatt noe, registrerer vi fortsatt jevn etterspørsel etter nytilknytninger i allerede etablerte hyttefelt. NVE har fastsatt nye rammebetingelser for distribusjonsnettet fra 2007 og for de neste fem årene. Disse gir gode muligheter både for drift og reinvesteringer under forutsetning av at vi holder fokus på langsiktighet og effektivisering. Selskapet er organisert med avdelingene nett og anlegg, kraft og utvikling, og produksjon. For å bedre kapasiteten i nettet er det startet opp forarbeid til nye trafostasjoner på Beitostølen (år 2009/2010) og i Skrautvål (år 2011 og 2012). Eidsiva er regionalnettseier og blir derved eier av anleggene. Vi har ansvar for det lokale og tilpasninger i vårt linjenett. Resultatet vi legger fram i 2009 er et godt resultat innen alle forretningsområder. Nett og anlegg Som nevnt merker vi godt at veksten i de store hytteområdene vi har på Beitostølen, Vaset, Syndin og Aurdalsåsen har avtatt. Det er satt i gang flere tiltak for å tilpasse ressursene på nett og anlegg som følge av dette. Valdreskraft Valdres er og blir vårt hovedsatsningsområde når det gjelder salg av kraft, men vi selger også kraft utenfor Valdres. Våre kjerneverdier gjør oss til et godt alternativ for kundene. Vi forvalter også konsesjons- og andelskraften for to av eierkommunene til selskapet. Nye forretningsområder Som et ledd i å utvikle bedriften og hente inn nye inntekter jobber vi med flere spennende prosjekt som gir oss gode vekstmuligheter. Bredbåndssamarbeidet med Eidsiva fortsetter. Vi bygger og eier fiberen på egen infrastruktur og leier denne tilbake til Eidsiva bredbånd som har det kommersielle ansvaret mot kunden. Et spennende fagområde med infrastruktur som ligner på strømnettet både i oppbygging og langsiktighet. I 2009 hadde vi to spennende prosjekter i kategorien «fiber heimatt», der vi la fiber frem til husvegg og åpnet for at Eidsiva bredbånd kunne tilby både internett, tv og bredbåndstelefoni direkte til huseier. Vi startet også arbeidet med å strekke fiber over til Hallingdal. Utbygging av småkraftverk er et spennende forretningsområde. Vi har startet flere forprosjekter sammen med kommuner og private utbyggere. Det er søkt konsesjon for Kvitvella Electrisitetsverk og Fossbråten Kraftverk. Begge ligger i Nord-Aurdal kommune. Det jobbes med prosjektering av Bjørgo i Nord-Aurdal, Nedrefoss/Sørgefoss og Storefoss/Vinda i Øystre-Slidre og det er planer for forprosjektering av Geispa og Grobakken i Nord-Aurdal og Jomesåne i Vestre Slidre. Det tar mellom fem og åtte år å behandle konsesjonssøknadene i NVE. Dette er en utfordring det blir jobbet med både innen bransjen og politisk. Våre kjerneverdier gjør oss til et godt alternativ for kundene. 12 valdresenergi.no valdresenergi.no 13

8 Blåbær. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Gro Dahle Lyseng. Foto: Trygve Lien Roger Trinborg. Foto: Trygve Lien For meg er fornøyde kunder og eiere det aller viktigste. For å kunne levere god avkastning og god service mener jeg mye av suksessfaktoren ligger i selskapets gode og sterke bedriftskultur og rekruttering av gode ledere. Fjernvarmeanlegg på Beitostølen sammen med Miljøvarme har vært et svært spennende prosjekt. Vi jobbet ut fra en energiproduksjon på 8-10 GWh med en varmesentral på 2,5 MW effekt. Dette prosjektet ble avslått av NVE pga for lite kundegrunnlag. Dette er dessverre situasjonen i de fleste områder i Valdres, men vi holder mulighetene åpne hvis det kommer politiske virkemidler som gjør slike prosjekter lønnsomme på sikt. Salg av varmepumper i Valdres har et stort potensiale. Vi har satset på et anerkjent kvalitetsprodukt og sertifisering av montører. Vi greier fortsatt å holde den største markedsandelen i Valdres på luft til luft varmepumper og jobber nå med å utvide produktspekteret til større installasjoner. Toveiskommunikasjon til alle nettkunder har ført til en revolusjon når det gjelder innhenting og bearbeiding av målerdata. Muligheter til hyppigere avlesninger og avregninger med kvalitetssikring av målerdata gir store gevinster. Prosjektet ferdigstilles i Vi har startet jobben med å utvikle andre tjenester på infrastrukturen. NVE har nå kommet med et pålegg til alle nettselskap om innføring av toveiskommunikasjon fra år Samarbeid med VOKKS og de andre energiselskapene i Valdres (Sør-Aurdal energi og Vang energi verk) innebærer utveksling av mannskap, vaktsamarbeid og samarbeid om nye forretningsområder. Vi selger også tjenester inn i dette samarbeidet. Vi ser i tillegg på et samarbeid med Hadeland og Ringerikskraft. Strøm er en samfunnsgode og den viktigste infrastrukturen vi har. All utvikling i Valdres er avhengig av at vi er leveringsdyktige både på infrastruktur og vare. Den største utviklingen i nettet ligger i utbygging av infrastruktur i nye hytteområder og å sørge for nok kapasitet slik at kundene kan bruke den strømmen de ønsker og har behov for. Behovet for kapasitet, spesielt i hyttemarkedet har endret seg voldsomt de siste årene. For meg er fornøyde kunder og eiere det aller viktigste. For å kunne levere god avkastning og god service mener jeg mye av suksessfaktoren ligger i selskapets gode og sterke bedriftskultur og rekruttering av gode ledere. Vi jobber også kontinuerlig med videreutvikling av et godt arbeidsmiljø med riktig kompetanse. De siste årene har vi rekruttert inn mange nye medarbeidere samtidig med naturlig avgang og vekst i nye forretningsområder. Det er viktig og helt avgjørende for oss å satse på nye forretningsområder i tillegg til en kontrollert vekst i de aktiviteter vi allerede driver med i dag. Det fokuseres også på kvalitetsforbedringer i alle ledd. Med mange fagområder i selskapet er respekt og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver grunnleggende og viktige fokusområder. Arbeidet med å bygge en god merkevare blir stadig viktigere. Det legges derfor stor vekt på å etterleve våre kjerneverdier som er god kundeservice, tilgjengelighet og kvalitet. Med nye forretningsområder møter vi kunden på helt andre arenaer enn tidligere. Dette er svært positivt for bedriften både når det gjelder profilering og service. Det merkes at selskapet har en god profil både i Valdres og utenfor når vi rekrutterer medarbeidere. Det samme merkes ved god kontinuitet i selskapet. Det blir viktig å holde denne profilen ved like. I tillegg til å skulle levere gode resultater har vi et samfunnsansvar å ta vare på. Slik jeg ser det ligger det ikke motsetninger i dette, men det er viktig å være klar over rollene og forskjellene. Mye av investeringene våre er langsiktige og nettet vårt ligger i et relativt krevende område ressursmessig. Det er spennende å jobbe med et selskap som både har monopolvirksomhet og forretningsområder som er konkurranseutsatt og kommersielle. Det inspirerer og motiverer å jobbe i et selskap som har evne og vilje til vekst og utvikling i et flott område som Valdres. Finanskrisen merkes godt med stopp i veksten av utbyggingsprosjekter, og dyrere kapital. Jeg tror 2010 blir det tøffeste året for selskapet i så måte, men vi jobber kontinuerlig med å tilpasse ressursene våre og dette skal vi greie på en god måte gjennom effektivisering og vilje til forandring. Jeg er godt fornøyd med jobben vi har gjort i 2009 og jeg mener vi leverer resultater i takt med forretningsideen vår som er: Valdres Energiverk AS skal for kundene og sine eiere fremstå som et nyttig og målrettet verktøy, med kompetanse, kvalitet, effektivitet og inntjening i høysetet. Fagernes, april 2010 Bjørg Brestad Adm. direktør Med mange fagområder i selskapet er respekt og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver grunnleggende og viktige fokusområder. 14 valdresenergi.no valdresenergi.no 15

9 Nettsjef, Kjell Erik Eggen. Foto: Trygve Lien Driftssjef, Eivind Hauglid. Foto: Trygve Lien Rjupatjernet ved Bygdin. Foto: Bjørn Hebæk Teknisk årsrapport Fordelingsnettet i forsyningsområdet som omfatter kommunene Nord Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre består av: m overførings- og fordelingslinjer 22 kv m jordkabel 22kV m luftlinje 220V m jordkabel 220/415V 939 nettstasjoner nettabonnenter Leder for Nett og Anlegg er Kjell Erik Eggen. Driftsleder er Eivind Hauglid. Nyanlegg Med nedgang i hytte- og leilighetsprosjekter har vi i 2009 økt aktiviteten på opprusting av eksisterende nett samt strøm inn til eldre hyttefelt. Det kan nevnes: Ombygging av høgspent i Volbu Ombygging av høgspent ved Øyar Kapel Brattstølen i Tisleidalen Merket Høyset Tyriholt Frigstad Fiskeløyse på Syndin Dette har resultert i: 16,5 km ny 22kV jordkabel 44,8 km 220/415V jordkabel 6 km ny 220V luftlinje 17 nye transformatorer i nettet 155 nye nettkunder ILE / KILE (ikke levert energi/kostnad ved ikke levert energi) Feil og avbrudd i fordelingsnettet medførte i 2009 KILE kostnader på kr I 2008 var dette tallet kr Fjernkontroll 2009 Pr hadde Valdres Energiverk 54 fjernstyrte bryterpunkter, med i alt 105 brytere som kan fjernstyres fra driftsentral og hjemmevakt-pc. Følgende er utført i 2009 Ombygging og i driftsettelse av bryter Reinestøl, tidligere effektbryter med linjevern utskifting/ombygging av fjernstyringssystem og styrespenning fra 24/48V til 48V på effektbryter Klevgård Montering av ny dobbelt Sectosbryter ved Pettersborg, avgreining Aurdalsåsen Montering av fjernstyring på 1 stk lastbryter i kiosk Åstadstøl, Syndin, grense mellom Veas og VE Montering av enkel Sectosbryter ved Neste, Røn vestside Montering av dobbelt Sectosbryter ved Anmarkrud, Slidre sentrum, med mulighet til tosidig forsyning av sentrum Det er utført rutinemessig kontroll av fjernstyrte brytere og batterier/ladere 2 ganger i Nødvendig utskifting av defekte batterier/ladere og antennekabler utføres fortløpende for å holde anleggene operative. Gatelys Vi har i løpet av året inngått 5 års avtale om vedlikehold av Statens Vegvesen sine gatelys i hele Valdres. Dette er en kontrakt vi har overtatt fra Hadeland NettPartner, og vi har bygget ca 7 km med nye gatelys i distriktet. Varmepumper Vår avdeling for varmepumper er nå godt innarbeidet i markedet og har i 2009 solgt og montert 128 nye pumper. Totalt har vi nå passert 1200 pumper. Pr hadde Valdres Energiverk 54 fjernstyrte bryterpunkter, med i alt 105 brytere som kan fjernstyres fra driftsentral og hjemmevakt-pc. 16 valdresenergi.no valdresenergi.no 17

10 Nordlys, Valdres. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no En glad arbeidsgjeng. Foto: Trygve Lien Regnbue mot Glitretind. Foto: Gustaf Falk-Svensen Bredband Bredbandsutbyggingen i samarbeid med Eidsiva Bredbånd fortsetter i høyt tempo. I 2009 har vi bygget ut meter fiber. Av prosjektene kan nevnes: Sebu-Skrautvål telesentral FTH Ulnesøya Ulnes telesentral FTH Garlivegen øvre Nodehytte Våningsvegen Omlegging av luftlinje til jordkabel Moane-Nedrefoss Radiosender Danebu Danebu kongsgård leiligheter Skammestein telesenteral Nye FTH kunder Marsteinshøgda Utvikling i energiforbruk Forklaring på nettleiekostnader Husholdning kwh: Sum nettleie kr pr Nettleie kr Statlige avgifter kr Det lokale Eltilsyn Tilsynsaktiviteter Utført 2009 Tilsyn med boliger etc. 543 Tilsyn med elektroentreprenører 47 Tilsyn med gårdsbruk 36 Tilsyn med andre næringsvirksomheter 20 Antall branner DLE har deltatt i granskingen av 4 Antall saker jordfeil 107 DLE (Det lokale Eltilsyn) ved Valdres Energiverk 2009 DSB har i spesifisert rammebrev pålagt Valdres Energiverk AS å utføre tilsyn med elektroentreprenører o.l., detaljhandlere, kundens elektriske anlegg samt utføre informasjonsarbeid ved skolene i forsyningsområdet. Vi gjennomførte den opprinnelige tilsynsplanen for Ved myndighetspålagte kontroller samarbeider vi med Elsikkerhet Norge AS, som utfører den fysiske kontrollen. Utvikling i effektuttak 18 valdresenergi.no valdresenergi.no Kundefordeling i nettområdet Totalt nettkunder pr Hytter: Husholdninger: Gårdsbruk: 682 Næring: 1.344

11 Markedsavdelingen: Mona Sætre, Kjersti Frøberg og Jorunn Rosendal. Foto: Trygve Lien Markedssjef, Line Lunde Hovrud. Foto: Trygve Lien Vårbekk. Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no Kraftåret 2009 i håpets og værprognosenes tegn Etter et år der det nordiske kraftmarkedet nesten utelukkende fulgte utvik lingen i den globale økonomien, var endelig været tilbake som den dominerende prisdriveren. Oppsummering 2009 Den globale resesjonen satte sine spor i kraftmarkedet også i 2009 da den synkende pristrenden som startet august 2008 fortsatte til begynnelsen av mars Etter det kan markedet best beskrives som en langsom berg og dal bane med stadig mindre differanse mellom bunn og topp. Den første bevegelsen kan defineres som en korreksjon. Markedet hadde rett og slett falt for mye og for fort. Den utløsende faktoren til den gryende optimismen som startet mars april, var bedre makrotall fra USA, som i beste fall indikerte at det verste var over. Som vanlig i slike tilfeller var det de finansielle aktørene som dro lasset, og som tok litt for hardt i. Dette resulterte i første omgang til en kraftig oppgang i samtlige finansielle markeder frem mot juli herunder råvaremarkeder som olje og kull. Disse råvaremarkedene (og særlig kull) er viktige for kraftmarkedene i Europa som dermed fulgte trenden opp. I løpet av juli gikk luften ut av makroballongen og samtlige finansielle markeder korrigerte tilbake. Dermed var det åpent for et sceneskifte i kraftmarkedet både med tanke på retning og prisdriver. Etter et år der det nordiske kraftmarkedet nesten utelukkende fulgte utviklingen i den globale økonomien, var endelig været tilbake som den dominerende prisdriveren, og denne tendensen holdt seg ut året. Det betyr i praksis at marginalkostnaden for kull har fungert som likevektspris, og der endringer i energibalansen (været) har vært ansvarlig for svingninger rundt dette nivået. Forward kontraktene på Nord Pool kraftbørsen I det store bildet har forwardkontraktene på Nord Pool blitt omsatt i et sidelengs prisleie i det meste av 4. kvartal der marginalkostnaden for kull (som har vær relativt stabil) har fungert som likevektspris, og der endringer i energibalansen har vært ansvarlig for svingninger rundt dette nivået. I slutten av desember førte kombinasjon av kulde og stigende termiske priser til en sterk avslutning på Nord Pool. Systemprisen har i samme periode styrket seg grunnet kombinasjon av rekordlav kjernekraftproduksjon, svekket energibalanse, stigende vannverdier, stigende forbruk (kaldere vær) og ikke minst høye topplasttimer. Etter at Hasleforbindelsen kom på plass i oktober forsvant områdeprisforskjellene. De dukket derimot opp igjen i midten av desember grunnet kulde kombinert med store problemer i de svenske kjernekraftverkene. Dermed ble det problemer med flaskehalser i overføringsnettet der NO2, NO3, FI, DK2 sammen med Sverige havnet på «feil side» og fikk områdepris på 251 /MWh. Det som trakk opp snittet var prisene for time 17 og 18 på 1400 /MWh. Til sammenligning endte NO1 på 39,75 /MWh som var lavere enn systemprisen. Som trøst kan nevnes at DK2 opplevd høyere timepriser (1804,7 /MWh), men for de andre berørte områdene snakker vi rekord. Systemprisen i 4. kvartal 2009 ble til slutt levert til 36,58 /MWh. Produktet (Q4-09) ble sist omsatt på 31,55 /MWh. Press på privat økonomien, har ført til en endring i hyttebruken. Oftere og lengre opphold med hele familien hele året. Bruksmønsteret på fjellhytta begynner å ligne det vi hadde i Norge på 70-tallet. Systemprisen i 2009 ble til slutt levert til 35 /MWh (306 NOK/MWh). Produktet (YR-09) ble sist omsatt på 38,6 /MWh. Med laveste time på 18,5 /MWh og høyeste på 61,2 /MWh, ble prisutviklingen mindre volatil enn i 2008 (se figur 2). derimot fikk vi rekordhøye områdepriser i hele børsområdet med unntak av Sør-Norge og Vest- danmark for med imponerende 1400 /MWh i time 17 og 1400 time 18 grunnet en anstrengt kraftbalanse. Også utviklingen i forwardmarkedet var mindre volatilt enn i 2008 der frontåret YR-2010 ble omsatt mellom 27,6 /MWh og 41,3 /MWh (se figur 1). Forbruket i det Nordiske området svekket seg med ca 18 TWh fra Utvikling energiforbruk i vårt nettområde Vi registrerer et økt energiforbruk de siste 5 årene, spesielt i fritidsmarkedet. Press på privat økonomien, har ført til en endring i hyttebruken. Oftere og lengre opphold med hele familien hele året. Bruksmønsteret på fjellhytta begynner å ligne det vi hadde i Norge på 70-tallet. For å møte denne økte etterspørselen har vi de siste årene hatt et ekstra fokus på å tilpasse nettet i de aktuelle områdene. Markedsutvikling for Kilde: Alpiq Levert systempris i Kilde: Alpiq 20 valdresenergi.no valdresenergi.no 21

12 Kraftuttrykk Økonomisjef, Kim Trondrud. Foto: Trygve Lien A ampere (strøm) W watt (effekt) kw kilowatt (1000 watt) kwh kilowattime (energi 1000 W i en time) MW megawatt (1000 kw) MWh megawattime (1000 kwh) GW gigawatt ( 1 mill. kw) GWh gigawattime (1 mill. kwh) TW terrawatt (1 mrd. kw) TWh terrawattime (1 mrd. kwh) fornybar energi Bioenergi: Energi som har sitt opphav i materiale som er dannet ved pågående biologiske prosesser til forskjell fra fossil energi, som fås fra biologisk materiale dannet på et tidligere stadium i jordas historie. ENØK: Energiøkonomisering. Fjernvarme: Et distribusjonssystem for oppvarmet vann, eventuelt damp. Fjernvarme distribueres til kundene gjennom to parallelle fjern varmerør. I det ene røret transporteres varmt vann ut til kunden, i det andre returneres det vannet som kommer avkjølt vann tilbake fra kunden. Dette vannet går tilbake til energi sentralen for oppvarming og sendes deretter ut igjen. Fornybare energikilder: Energikilder som ikke står overfor utarming innenfor en menneskelig tidsskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, hydrogenbrenselcelle og biobrensel. Fornybar energi inkluderer ikke energikilder som er avhengige av begrensede ressurser, for eksempel fossil energi og atomkraft. Grønn boks: Energibedriftenes Landsforening innbyr samfunnet til en «klima dugnad» for effektiv energibruk og fornybar energi. Kampanjen inkluderer reklamefilm, nettsted, materiell til skoleverket og mye mer. Ny fornybar energi: Brukes i Norge om all fornybar energi utenom vannkraft, dvs. solenergi, vindkraft, bølgekraft og bioenergi. kraft Elterminmarkedet: Finansielt kraftmarked med handel innenfor en tidshorisont på tre år. Konsesjonskraft: Kraft som leveres i henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov som kompensasjon til kommune som berøres av utbygging. Magasin: Naturlig eller kunstig innsjø hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig i lavt forbruk. Magasinkapasitet: Den totale mengde vann som det er plass til i et reguleringsmagasin. Nord Pool: Nordisk kraftbørs. nett AMS: Toveiskommunikasjon (avansert måler system). AUS: Arbeid under spenning. Distribusjonsnett eller fordelingsnett: Nett for fordeling av kraft helt fram til brukerne. Fibernett / bredbåndsnett: Kabelnett med optiske fiber som kan overføre store datamengder. KILE: Kompensasjon for ikke levert energi. NVE: Norges vassdrags og energidirektorat. Resultatregnskap NOTE Driftsinntekter Salgsinntekter 3, Sum driftsinntekter Driftskostnader Energikjøp og kjøp av overføringstjenester Andre varekostnader Lønnskostnader 4, Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad 4, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter 3, Annen finansinntekt Rentekostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital Sum overføringer Ekstraordinært utbytte valdresenergi.no valdresenergi.no 23

13 Eiendeler Egenkapital og gjeld NOTE NOTE ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Bygg Fordelingsnett Tomter Terminaler, biler, inventar, utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Lager av varer og annen beholdning Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer 10, Sum fordringer Bankinskudd, kontanter o.l. Bankinskudd, kontanter o.l Sum bankinskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 14, Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lånekapital Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sertifikatlån Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Fagernes den 27. april I styret for Valdres Energiverk AS Bjarne Lome Styreleder Gunner Myhren Nestleder Inger Torun Klosbøle Styremedlem Ola Rogn Styremedlem Bente Oxhovd Styremedlem Randi Lineikro Styremedlem Steinar Haugen Styremedlem Bjørg Brestad Adm. direktør Kim Tronrud Adm. sjef 24 valdresenergi.no valdresenergi.no 25

14 Bygdin, august Foto: Bjørn Hebæk Flyelva. Foto: Leif Erik Bø Noter til årsregnskapet NOTE 1 // REGNSKAPSPRINSIPPER Arsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Kriterier for innteldsføring og kostnadsføring Leveringstidspunktet er kriteriet for inntektsføring av driftsinntekter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år og alle eiendeler knyttet til kjøp og salg av kraft- og nettjenester klassifiseres som omløpsmidler, det samme prinsippet gjelder for kortsiktig gjeld. Kortsiktig og langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig og langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Varige driftsmidler Varige driftsmidler aktiveres og avskrives over forventet økonomisk levetid dersom de har levetid over 3 år og har en betydelig verdi. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift. Aksjer i datterselskap Aksjer i datterselskap er balanseført til anskaffelseskost. Investeringen vurderes til laveste verdis prinsipp. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Andre anleggsaksjer og investeringer Anleggsaksjer og mindre investeringer hvor Valdres Energiverk AS ikke har betyde lig innflytelse balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Konsernregnskap Valdres Energiverk AS har datterselskapet Storefoss Kraftstasjon AS. Datterselskapet ble stiftet i 2005 og det har ikke vært aktivitet i selskapet siden stiftelsen. I samsvar med regnskapsloven 3-8, er konsernregnskap ikke utarbeidet. Kraftkontrakter Selskapet omsetter konsesjonskraft og andelskraft for to av eierkommunene og selger kraft til sluttbruker. Resultatet av handelen med andelskraft og konsesjonskraft overføres i sin helhet til eierkommunene, med fradrag av kostnader tilknyttet porteføljeforvaltning. Kraftinntekter og kraftkostnader vedrørende omsetning av konsesjonskraft og andelskraft for eierkommunene er nettoført i regnskapet. Ved kjøp av kraft til sluttbruker kjøpes kraftmengde inn i forkant av salg, slik at en har mulighet til å endre pris i forhold til budsjetterte krav om marginer. Porteføljen av inngåtte fastpriskontrakter med kunder og finansielle kraftkontrakter vurderes pr , og det foretas en regnskapsmessig avsetning dersom disse har en negativ verdi. Ved vurderingen sees kontraktene i sammenheng pr. kvartal eller pr. år for fastpriskontrakter med lik pris gjennom året. Mer-/mindre inntekt Mer-/mindre inntekt oppstår i nettvirksomheten (monopolvirksomheten) når faktisk inntekt avviker fra fastsatt maksimal inntektsramme gitt av NVE. Årets mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som en korreksjon av nettinntektene i resultatregnskapet. Akkummulert mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som kortsiktig gjeld eller kortsiktig fordring i balansen. Varer Materiallager er vurdert til anskaffelseskost, hensyntatt rabatter og ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke forventet tap. Pensjoner Selskapets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom Kommunal Landpensjonskasse (KLP). Denne ordningen gir selskapets ansatte rett til definerte fremtidige pensjonsytelser i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i selskapet og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen fra 62 til 64 år. AFP skiller seg fra tjenestepensjonsordningens ytelser ved at den ikke er forsikret og det heller ikke på annen måte er samlet opp fond til dekning av fremtidige pensjoner. En del av selskapets ansatte har rett til ekstra pensjonsutbetaling fra selskapet i 2 år etter pensjonering. Selskapets forpliktelse utgjør 30 % av pensjonen første år og 15 % andre år. Selskapets pensjonsforpliktelser knyttet til både ordinær tjenestepensjonsordning og AFP er aktuarmessig beregnet pr Pensjonsforpliktelser knyttet til ekstra pensjon er beregnet av selskapet. Netto pensjonsforpliktelser er balanseført under avsetning for forpliktelser. Pensjonskostnad inngår i resultat regnskapet under lønnskostnader m.m. Skatter Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinælt resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Beregning foretas på bakgrunn av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier, hensyntatt eventuelle fremførbare skattemessige underskudd. Skattereduserende midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd utlignes mot skatteøkende midlertidige forskjeller som reverserer i samme tidsrom. Det foretas full avsetning etter gjeldsmetoden uten neddiskontering til nåverdi. Netto utsatt skattefordel oppføres som eiendel når det er sannsynlig at skattemessige underskudd og skattereduserende midlertidige forskjeller kan nyttegjøres gjennom fremtidig inntjening. Anleggsbidrag Anleggsbidrag som hel- eller delfinansierer Valdres Energiverk AS sine anlegg er ført til fradrag i kostpris på tilhørende aktiverte driftsmidler. NOTE 2 // finansiell og markedsmessig risiko Valdres Energiverk AS er ikke eksponert for valutakursendringer ved kjøp og salg av kraft eller salg av nettjenester. Alt kjøp og salg i 2009 har skjedd med oppgjør i norske kroner. Et av hovedvirksomhetsområdene til Valdres Energiverk AS er handel med kraft. Dette er et marked der pris og produksjonsevne varierer betydelig, noe som kan medføre stor usikkerhet knyttet til kjøp og salg. Valdres Energiverk AS driver derfor aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. Det be nyttes i stor grad terminkontrakter til inntektssikring. På denne måten ønsker selskapet å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til gitte risikokriterier. Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rentemarkedet i tett samarbeid med finansieringsforbindelser. 26 valdresenergi.no valdresenergi.no 27

15 NOTE 3 // SALGSINNTEKTER Salg av kraft Salg av overføringstjenester Andre driftsinntekter Sum Selskapet har konsesjon på nettvirksomhet i kommunene Øystre Slidre, Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Hoveddelen av selskapets inntekter kommer fra kunder i dette området. Valdres Energiverk AS har i 2009 fått innvilget søknad til NVE om endring av mer-/mindreinntektsaldo som følge av regnskapsmessig behandling av pensjonsforpliktelser tidligere år. Dette har medført en økning i saldo for mindreinntekt med TNOK og en økning i saldo for renter av mindreinntekt med TNOK 310. Beløpene er resultatført i TNOK inngår i salgsinntekter og TNOK 310 inngår i renteinntekter. Tilsvarende for 2008 var henholdsvis TNOK og TNOK NOTE 4 // LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE, MED MER Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk 53,1 57,6 Ytelser til ledende personer daglig leder Styret Lønn Pensjonskostnader 150 Andre ytelser 19 Firmabil 112 Det er avsatt TNOK 250 i bonus til ansatte. Som kompensasjon for bortfall av stillingsvern, er adm. direktør ved oppsigelse gitt 12 måneders lønn som inkluderer lønn i oppsigelsestiden. Dersom adm. direktør selv sier opp sin stilling på grunn av at selskapet er blitt overdratt, fusjonert eller det oppstår en tilsvarende endring i selskapets eierforhold, har adm. direktør rett til kompensasjon lik 6 måneders lønn som inkluderer lønn i oppsigelsestiden. Revisor 2009 Lovbestemt revisjon 148 Andre attestasjonstjenester 18 Skatterådgivning 6 Andre tjenester 86 Sum godtgjørelse revisor 258 NOTE 5 // PENSJONSKOSTNADER, MIDLER OG -FORPLIKTELSER Selskapet har en kollektiv pensjonsordning som omfatter 53 aktive, 18 oppsatte og 28 pensjonister. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den kollektive ordningen er finansiert ved fondsoppbygning organisert i et forsikringsselskap. Selskapets ansatte har rett til førtidspensjonering iht. AFP-ordningen. Selskapet har en tilleggspensjonsordning som gjelder 34 ansatte og 9 pensjonister. (Alle tall i 1000) Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Uamortiserte estimatavvik Arbeidsgiveravgift Bokført pensjonsforpliktelse Aktuarberegningene bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente 5,40 % 5,80 % 5,30 % Årlig lønnsvekst 4,50 % 4,00 % 4,50 % Årlig G-regulering 4,25 % 3,75 % 4,25 % Årlig vekst i løpende pensjoner 4,25 % 3,75 % 4,25 % Avkastning av pensjonsmidler 5,70 % 5,80 % 5,50 % Det er lagt til grunn en uttaksrate for AFP på 45 %. NOTE 6 // BUNDNE MIDLER I posten kasse/bank inngår bundne skattetrekksmidler med TNOK NOTE 7 // INVESTERINGER I AKSJER Eierandel Anskaffelseskost Balanseført Storefoss Kraftstasjon 100,00 % Investering i datterselskaper Konsernmellomværende pr er TNOK 23. Tilsvarende pr var TNOK 17. Datterselskapets egenkapital pr var TNOK 501. Årsresultat for 2009 var TNOK 1. Selskapet forretningskontor ligger i Nord-Aurdal kommune. Eierandel Anskaffelseskost Balanseført Ren AS 1,17 % 8 8 Valdres Næringshage AS 2,00 % Eidsiva Bredbånd AS 2,57 % Elsikkerhet Norge AS 8,00 % Egenkapitalinnskudd KLP Investering i andre aksjer Aksjene er vurdert til anskaffelseskost. NOTE 8 // GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner kassekreditt Gjeld til kredittinstitusjoner sertifikatlån Gjeld til kredittinstitusjoner nedbetalingslån Ansvarlig lånekapital Avdragsprofil langsiktig finansiering: Senere år Lånet på TNOK er et sertifikatlån som fornyes hvert kvartal. Lånet føres derfor som kortsiktig gjeld i henhold til regnskapsloven 6-2. Ut fra en realitetsbetraktning er lånet likevel å anse som en del av selskapets langsiktige finansiering. Avdragsprofilen styres av likviditeten til enhver tid. Denne gjelden er ikke sikret med pant. Den ansvarlige lånekapitalen er gitt av aksjonærene Nord-Aurdal kommune, Vestre Slidre kommune og Øystre Slidre kommune med TNOK fra hver kommune. I 2009 var renten på de ansvarlige lån 7,67 %. Det er ikke stilt sikkerhet for dette lånet. Lånet er avdragsfritt og løper fram til , med mindre partene blir enige innen om en forlengelse. Av kassekredittlimit TNOK er TNOK sikret med pant. Som sikkerhet er stilt pantobligasjoner i fast eiendom pålydende TNOK Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet er TNOK Det er ikke stilt sikkerhet for nedbetalingslånet på TNOK Disponibelt beløp på kassekreditt var TNOK pr og 901 pr Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Amortisering på estimatavvik Administrasjonskostnad Arbeidsgiveravgift Sum pensjonskostnad Sum pensjonskostnad viser kostnaden før reduksjon for ansattes andel (som utgjorde TNOK 477 inkl. arbeidsgiveravgift i 2009, og TNOK 445 i 2008). 28 valdresenergi.no valdresenergi.no 29

16 NOTE 9 // AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Aksjekapitalen pålydende TNOK er fordelt på aksjer, hver pålydende NOK 50. Selskapets aksjonærer er: A-aksjer Sum Eierandel Nord-Aurdal Kommune ,33 % Øystre Slidre Kommune ,33 % Vestre Slidre Kommune ,33 % NOTE 10 // MER-/MINDREINNTEKT (Alle tall i 1000) (Mer-)/mindreinntekst per Korrigeringer fra tidligere år * Årets beregnede mer(-)-/mindreinntekt (+) Overført renter av mindreinntekt (Mer-)/mindreinntekt per Til gode/(skyldig) renter av mindreinntekt per Totale nettinntekter Kostnader overliggende nett Eiendomsskatt Netto nettinntekter Tildelt inntektsramme Justering av inntektsrammen med årets KILE-kostnader Årets (mer-)/mindreinntekt * Vedtak fra NVE om endring av mer-/mindreinntektssaldo som følge av tidligere regnskapsmessig behandling av pensjonsforpliktelser Driftsresultat nett Avkastningsgrunnlag Avkastning i % 4,8 5,3 Tallene kan avvike noe fra den endelige NVE-rapporteringen. NOTE 11 // SKATT Årets skattekostnad fremkommer slik (alle tall i 1000) Betalbar skatt på årets resultat For lite avsatt forrige år 0 11 Endring utsatt skatt Årets skattekostnad Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt Betalbar skatt årets resultat, 28,0 % Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Endring Driftsmidler Kunder Pensjonsforpliktelse Gevinst- og tapskonto Regnskapsmessig avsetning forpliktelser Regnskapsmessig avsetning tap på kontrakter Merinntekt nettvirksomhet Avbrutt rentesikring Grunnlag for beregning av utsatt skattefordel Utsatt skatt/skattefordel Bokført utsatt skatt/skattefordel Avstemming av skattekostnaden Årsresultat * gj. nominell skattesats Regskapsført skattekostnad Differanse Forklaring Endring ikke balanseført utsatt skatt For lite avsatt forrige år 0 11 Permanente forskjeller Sum NOTE 12 // EGENKAPITAL (Alle tall i 1000) Aksjekapital Overkursfond Annen egenkap. Sum Egenkapital Årsresultat Utbytte Egenkapital NOTE 13 // LEASING Selskapet har 3 leasingavtaler på transportmidler. Det er i årets regnskap kostnadsført leasingleie med TNOK 218. Nedskrevet på forskuddsbetalt leasing er kostnads ført med TNOK 14. Rest forskuddsbetalt leasing er bokført i balansen med TNOK 2. NOTE 14 // AVSETNING FOR FREMTIDIGE FORPLIKTELSER Selskapet mottok i 2008 TNOK fra leverandøren av to-veis terminaler til dekning av kostnader ved utrangering av terminaler med feil. Beløpet er avsatt i balansen. Avsetningen justeres årlig slik at den samsvarer med beste estimat for gjenværende utrangeringskostnad. I årets regnskap er tilbakeført TNOK 809 og kostnad ved utrangering utgjør TNOK 189. Rest bokført i balansen er TNOK NOTE 15 // VARIGE DRIFTSMIDLER Terminaler/biler/ Fordelingsnett Bygg inventar/utstyr Tomt Sum Anskaffelseskost Tilgang i år Avgang i år Akkumulert ord. avskrivning Bokført verdi pr Årets ord. avskrivning Avskrivningstid 35 år 50 år 3 20 år I posten fordelingsnett inngår anlegg under utførelse med TNOK 225. Posten blir ikke avskrevet. NOTE 16 // renteswapper Selskapet hadde pr to renteswapper (hvor selskapet betalte fast rente og fikk flytende rente). Disse renteswappene er i 2009 blitt terminert, med et tap på termineringstidspunktet på TNOK Dette tapet er regnskapsmessig behandlet som «avbrutt sikring», ved at tapet periodiseres regnskapsmessig over gjenværende opprinnelig løpetid på swappene. Gjenværende bokført verdi pr utgjør TNOK og inngår i posten andre langsiktige fordringer. Ved terminering av swappene nevnt over ble den negative verdien gjort opp overfor banken ved at selskapet inngikk to «OTC arrear swapper» med en tilsvarende negativ verdi på transaksjonstidspunktet. I disse swappene får selskapet flytende rente, og betaler flytende rente tillagt en margin. Disse swappene er i regn skapet pr vurdert til laveste verdis prinsipp og det er foretatt en regnskapsmessig avsetning på TNOK Posten inngår i andre avsetninger for forpliktelser. 30 valdresenergi.no valdresenergi.no 31

17 Kontantstrømoppstilling Revisjonsberetning Tall i TNOK Operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Betalte skatter Gevinst ved avgang driftsmidler Tap ved avgang driftsmidler Urealisert resultat avbrutt rentesikring Ordinære avskrivninger Endring balanseført pensjonsforpliktelse Endring mer-/mindreinntekt Endring kundefordringer Endringer lager Endring leverandørgjeld Endring andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Mottatt anleggsbidrag Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler Endringer i langsiktige utlån Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Endring trekk på kassekreditt Reduksjon av sertifikatlån Ny langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter ved periodens begynnelse Kontanter ved periodens slutt valdresenergi.no

18 Nøkkeltall Investeringer i linjenettet Alle tall i % Totalkapitalrentabilitet Vises for å kunne sammenligne kapitalens avkastning om den ikke var bundet i bedriften, men plassert f. eks. i bank eller aksjer. Bør minst være lik gjeldsrenten. Totalkapitalrentabiliteten vurderes å være tilfredsstillende. 5,6 4,8 6,8 7,5 4,9 Egenkapitalrentabilitet Viser avkastning på egenkapitalen og benyttes for å sammenligne med alternativ avkastning f. eks. i bank eller aksjer. Bør minst være lik innskuddsrente i bank med tillegg av et risikopåslag. Egenkapitalrentabiliteten vurderes å være tilfredsstillende. 8,8 7,0 10,1 11,1 6,0 Soliditet Viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalandel, desto mer solid er selskapet. Selskapet vurderes å ha en god fordeling mellom egenfinansiering og fremmedfinansiering. 37,9 33,6 36,1 35,4 36,6 Rentedekningsgrad Viser bedriftens overskudd i forhold til renteforpliktelsen. Forteller i hvilken grad selskapet er i stand til å betale sin rentekostnader samt evnen til å påta seg økte rentekostnader. Rentedekningsgraden vurderes å være tilfredsstillende. 2,0 1,7 2,1 2,1 1,6 Totale investeringer Anleggsbidrag investeringer i linjenett i linjenettet Sum Brutto kapitalbehov Johnny Fjeld i masten og Lars Erik Thorsrud. Foto: Trygve Lien Totale investeringer Investeringer i linjenett Anleggsbidrag 34 valdresenergi.no valdresenergi.no 35

19 valdresenergi.no Spikarmoen 16, N-2900Fagernes telefon: e-post: internett: valdresenergi.no